Virksomhetsrapport 2003

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Virksomhetsrapport 2003"

Transkript

1 Virksomhetsrapport 2003 Eilen Moen, Lone Smelror, Steinar Pedersen, Sture Pettersen, Ethel Seljevold, Deede Gammon, Ernst Kloosterman, Bjørn Erik Jansen, Turid Kirkhaug, Kjersti H Engeseth

2 2

3 Tittel: Virksomhetsrapport 2003 NST-rapport: Prosjektleder: Forfattere: Eilen Moen, Lone Smelror Eilen Moen, Lone Smelror, Steinar Pedersen, Sture Pettersen, Ethel Seljevold, Deede Gammon, Ernst Kloosterman, Bjørn Erik Jansen, Turid Kirkhaug, Kjersti H Engeseth ISBN: Dato: Antall sider: 53 Emneord: Oppsummering: Utgiver: Nasjonalt senter for telemedisin Universitetssykehuset Nord-Norge Postboks Tromsø Telefon: E-post: Internett: 3

4 Det kan fritt kopieres fra denne rapporten hvis kilden oppgis. Brukeren oppfordres til å oppgi rapportens navn, nummer, samt at den er utgitt av Nasjonalt senter for telemedisin og at rapporten i sin helhet er tilgjengelig på Nasjonalt senter for telemedisin 4

5 Året som gikk År 2003 har vært preget av stor optimisme og tro på framtiden. Aktiviteten har vært høy med mange spennende prosjekter. Ved utgangen av 2003 var det 88 heltidsansatte og 28 deltidsansatte medarbeidere ved NST. Til alle utlyste stillinger har det vært mange, godt kvalifiserte søkere. Etter råd fra en oppnevnt arbeidsgruppe har Helsedepartementet konkludert med at NST bør skille klarere mellom oppgavene knyttet til kompetansesenterfunksjonen og telemedisinsk forskning. Som en følge av dette styres nå våre økonomiske midler til kompetansesenterfunksjonen gjennom Helse Nord RHF, og midlene til forskning gjennom Universitetssamarbeidet. Ved utgangen av 2003 har 90 legekontor i region Helse Nord fått telemedisinsk utstyr. 11 av 12 sykehus mottar nå elektronisk henvisninger fra til sammen cirka 50 primærlegekontorer. Samtlige sykehus og primærleger kan nå benytte IP-basert videokonferansetilknytning via Nordnorsk Helsenett. PasientLink løsningen for sikker kommunikasjon på e-post mellom pasienter og helsevesen er utviklet og tilgjengeliggjort som open source, noe som flere kommersielle aktør har grepet fatt i. Betydelig utbredelse av e-postbruk mellom pasienter og helsepersonell er dokumentert, hvilket også dokumenterer behovet for sikre løsninger. Som ledd i sitt mål om å spre kunnskap om telemedisin har NST i 2003 opprettet kontorer for Regionkontakter i Oslo, Bergen og Trondheim. Videre er det holdt 176 foredrag, og sideoppslagene på NSTs web økte fra cirka i 2002 til cirka 1,1 mill i Konferansen Tromsø Telemedicine Conference hadde mer enn 400 deltagere fra 22 land. Den første doktorgradsavhandling med utgangspunkt i NST-miljøet ble avlagt i I tråd med styringssignaler fra sentrale myndigheter er aktiviteter som ikke er knyttet til spesialisthelsetjenesten, og som ikke har ekstern finansiering, begynt avviklet. Dette gjelder telemedisin til sjøs, telemedisin i forsvaret og telemedisin mot Nordvest-Russland. Internt arbeidsmiljø er et satsningsområde for NST. Dette ivaretas først og fremst ved at de ansatte har spennende arbeidsoppgaver. Miljøturer og planmessig gjennomføring for utdannelse i prosjektstyring er viktig. Ordningene videreføres. I tråd med regionenes satsing på lederutvikling er alle lederne ved NST tilbudt coaching. NST var i 2003 i Tromsø lokalisert på tre forskjellige steder. Utsiktene til innflytting i nye, felles lokaler synes gode for Steinar Pedersen Senterleder 5

6

7 Innholdsfortegnelse Året som gikk... 5 Innholdsfortegnelse NSTs virksomhetsidé, visjon, mål og strategi Virksomhetsidé Visjon Verdigrunnlag Mål Strategier Tematiske områder Kompetansesenterfunksjonen Organisering Organisasjonskart NST pr Referansegruppe og kontaktmøter Arbeidsmetoder Prosjektbasert arbeidsform Forskning og utvikling Rådgivning Samarbeid med utdanningsinstitusjoner Næringsaktiviteten Finansiering og regnskap Finansiering NST finansiering Regnskap og budsjett Personellutvikling Faglig bakgrunn hos personalet Utvikling antall ansatte Beskrivelse av virksomheten i WHO Collaborating Centre for Telemedicine Helsetjenesteprogrammet De viktigste resultatene for Helsetjenesteprogrammet Pasientprogrammet De viktigste resultatene ved Pasientprogrammet Globus De viktigste resultatene fra Globus Administrasjonen Nøkkeltall Dr.grader Pågående dr.grader Avsluttede dr.grader Prosjekter Pågående prosjekter Avsluttede prosjekter Formidlingsaktiviteter Omtale i media Publiseringer og foredrag

8 1 NSTs virksomhetsidé, visjon, mål og strategi 1.1 Virksomhetsidé NST er et ledende internasjonalt forsknings- og utviklingssenter som samler, produserer og formidler kunnskap om telemedisin og ehelse. Dette innebærer: Nasjonalt kompetansesenter for telemedisin i spesialisthelsetjenesten Samarbeidssenter for Verdens helseorganisasjon (WHO collaborating center) Forskning og utvikling knyttet opp mot Helse Nords forskningsstrategi Oppdragsfinansiert forskning og utvikling 1.2 Visjon Gode helsetilbud til alle, uavhengig av tid og sted. 1.3 Verdigrunnlag Åpen NSTs kunnskap er tilgjengelig for alle. Vi inviterer inn andres perspektiver, meninger og faglige kunnskaper. Pålitelig Vi leverer som avtalt, og vi er til å stole på. Modig Vi tør å utfordre det bestående og egne grenser. Vi tør å gjøre feil og tør å si fra. 1.4 Mål NST skal gjennom tverrfaglig forskning, utvikling og formidling sørge for at telemedisin og ehelse bidrar i realiseringen av helse- og sosialpolitiske mål. 1.5 Strategier Målene skal oppnås gjennom forskning, kompetanseoppbygging og formidling. Forskning NSTs tverrfaglige forskning er på et høyt internasjonalt nivå. Vi skal videreutvikle og ytterligere styrke kvaliteten på senterets kompetansesenterfunksjon og formidlingsaktiviteter. Forskningen vil foregå med utgangspunkt i Helse Nords forskningsstrategi, Norges Forskningsråd og EU sine programmer, samt gjennom oppdrag fra andre oppdragsgivere. NSTs forskningsinnsats skal synliggjøres gjennom dr. gradsstudier, vitenskapelige publikasjoner og ved å delta på fagkonferanser. NST har følgende forskningsfokus: Helse- og medisinskfaglig forskning rettet mot helsemessige og økonomiske effekter av telemedisin og ehelse, samt konsekvenser for videreutvikling av helsetjenester. Samfunnsvitenskapelig tilnærming til helsetjenesteforskning. Fokuset skal være på organisatoriske betingelser for, og konsekvenser av, kommunikasjon og samhandling mellom helsepersonell, mellom pasienter og helsepersonell og mellom pasienter. Informasjonsteknologi orientert mot utvikling, utprøving og avklaring av medisinsk anvendbarhet og ved aktuelle teknologier. 8

9 NST vil fortsatt generere nyskapende utviklings- og utprøvingsprosjekter. Samtidig vil vi i større grad søke storskala implementeringer i samarbeid med de regionale helseforetakene (RHF), noe som vil gi et bedre grunnlag for generalisering av resultater. Kompetanseoppbygging NST har en særskilt rolle som kompetansesenter. Videreutvikling av senterets kunnskapsplattform er helt sentral, både gjennom egen forskning og ved å samle andres kunnskap. Internasjonalt samarbeid på områder som styrker senterets kompetanse skal forsterkes. Forskning tilknyttet NSTs rolle som nasjonalt kompetansesenter skal primært møte helsesektorens og pasienters behov for kunnskap om telemedisin og ehelse. Fra 2004 overføres ansvaret og økonomien for syketransport til helseforetakene. NST skal derfor bygge opp kompetanse og fokusere på telemedisin som mulighet innenfor nye organisatoriske og økonomiske modeller som alternativ til syketransport. Aktiviteten skal være orientert mot telemedisin og ehelse med fokus på: Helsesektorens behov Utfordringer knyttet til implementering Effekter og betydning ved bruk Kompetanse om anvendbare teknologier Formidling og forankring I tråd med kompetansesenterfunksjonen og i realisering av målet om storskalaspredning av telemedisinske tjenester vil følgende aktiviteter være sentrale: Regionkontaktene Informasjonspakker Publikasjoner Telemedisinske kurs og utdanninger Workshops og konferanser NSTs eksterne web Alt NST produserer skal være elektronisk tilgjengelig og i størst mulig grad være på engelsk. Forankringen vil være avhengig av at vi får beslutningstakere som bestillere og eiere av våre resultater. Samarbeid med næringslivet er en forutsetning for storskala bruk. 1.6 Tematiske områder Satsningsområdene er valgt i tråd med de styringssignaler vi har fått. Effektstudier av telemedisin i bruk i stor skala Telemedisinske tjenester er foreløpig i liten grad tatt i bruk som rutinetjenester samtidig som gevinstpotensialet er stort. Målet er å etablere telemedisin som virkemiddel for strukturelle endringer og organisasjonsutvikling i helseregionene. Vi skal dokumentere alternative organisatoriske og økonomiske modeller og finne effekter og gevinster av storskala bruk, og utvikle kunnskap knyttet til utfordringer omkring implementering av telemedisinske tjenester. Videre skal vi gjennom fremtidsstudier, evalueringer og gevinststudier bidra til å sikre et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for helsemyndigheter i ulike nivå i Helse-Norge. Utvikle nye telemedisinske tjenester Pasientene opplever dagens helsetjeneste som fragmentert og lite samordnet. Ny teknologi gir andre muligheter til å levere helsetjenester nærmere der pasienten befinner seg. Målet er å fremskaffe og 9

10 kvalitetssikre nye telemedisinske løsninger som er nyttige både for helsearbeider og pasient. Løsningene skal også bidra til effektiv, sømløs 1 og sikker samhandling innad og mellom nivåer i helsevesenet. Pilotprosjekter skal i hovedsak rettes inn mot prioriteringene i nasjonale satsningsområder og regionale planer. Vise vei for fremtidens pleie- og omsorgstjeneste Økningen i antall eldre vil kreve en best mulig ressursbruk dersom framtidige behov skal dekkes. Målet er å utvikle modeller for bruk av telemedisin i pleie- og omsorgstjenesten som omfatter mer effektive tekniske og organisatoriske løsninger, nødvendig opplæring samt systemer for vedlikehold og drift. Dette skal vi oppnå ved å utvikle fyrtårnsprosjekt for telemedisin i pleie og omsorgstjenesten. Nasjonal koordinering og forankring Kompetanse, erfaringer og systematisert kunnskap innen telemedisin utnyttes ikke i stor nok grad. Målet er å sikre bedre koordinering, kompetansespredning, rådgivning og bistand til utviklingsprosjekter og løsninger. I tillegg vil senteret bidra til utforming og oppfølging av nasjonale planer. NST skal fange opp behov i helsevesenet for telemedisinske løsninger, og være den naturlige samarbeidspart på dette området. Senteret vil ha et tett samarbeid med helseforetak, primærhelsetjenesten og beslutningstakere i alle regioner. Dette vil vi oppnå gjennom oppsøkende virksomhet og tilstedeværelse. Pasient og publikum Pasienters og publikums bruk av IT til egne helseformål vil i økende grad få betydning for utforming av helsetjenester og fremtidens telemedisinske løsninger. Dette avspeiles blant annet i planen, EUs 6. rammeprogram og Helse Nords IT-handlingsprogram. NSTs forskning skal bidra til ehelse-løsninger som støtter mennesker i mestring av egne helseutfordringer. Dette gjøres ved økt kunnskap om helsebehov, holdninger og adferd hos de som bruker IT til egne helseformål, samt betydningen denne bruken har på deres helse. NST samarbeider med brukerne i utvikling av IT-baserte helsetilbud som kan fremme helse hos flest mulig på en sikker, brukervennlig og effektiv måte. World Health Organisation (WHO) Utnevnelsen av NST som WHO collaborating center varer ut 2006 og gjennomføres i tråd med terms of referanse og i nær dialog med WHO. Vårt oppdrag omfatter samarbeid med andre WHO medlemsland, forskning og formidling, fjernundervisning og kompetanseutvikling, telemedisinsk kunnskapsbase, rådgivning og finansiering. Satsingen angår hele NST og gir våre løpende resultater en betydelig verdiøkning gjennom videreføring til WHO, samtidig som dette samarbeidet tilfører NST kompetanse av nasjonal verdi. Målet er at både WHO og våre nasjonale oppdragsgivere ser seg tjent med en videreføring etter Internasjonale prosjekter Organisering av og deltagelse i internasjonale prosjekter utenom WHO-samarbeidet må passe i NSTs strategi mht forskning, kompetanseoppbygging, formidling og forankring. Prosjektdeltakelse må øke NSTs kompetanse innen kjerneområdene, øke NSTs internasjonale anerkjennelse, gagne det norske helsevesenet, eller være del i bistandsprogrammer støttet av norske myndigheter. Internasjonale prosjekter skal være eksternt finansiert. Tilrettelegge for næringsutvikling NST skal tilrettelegge for samarbeid med næringslivet og bidra til utvikling av nye produkter og løsninger. Hensikten skal være å få volum og sterk utbredelse av telemedisinske tjenester. Utvikling 1 Med sømløs mener vi at systemene er integrert på en slik måte at de for brukeren fremstår som et enhetlig system. 10

11 av nye tjenester eller produkter i samarbeid med næringsliv skal gjøres innenfor rammene NST som nøytral aktør må forholde seg til. Aktiviteter innen dette temaet skal ha ekstern finansiering. Samle Helsenorge til ett kompetanserike Helsevesenet stilles i dag overfor store krav til rask omstilling og kontinuerlig faglig oppdatering. Teknologi kan bidra til å koble sammen læring med praksis og tilrettelegge for mulighet til livslang læring. Målet er å etablere en webbasert nasjonal læringsarena til helserelatert utdanning og kurs. Strategien er å være en formidlingsagent mellom kompetansemiljøer, kursutviklere og helsearbeidere. I tillegg skal vi tilby pedagogisk rådgivning og tilrettelegging av teknisk infrastruktur. Det skal skaffes ekstern finansiering til etablering og drift av læringsportalen. 1.7 Kompetansesenterfunksjonen NST er et nasjonalt kompetansesenter, og har fått tildelt spesifikke oppgaver knyttet til denne funksjonen. Viktige oppgaver er: Bidra til samt drive forskning og fagutvikling innen fagfeltet. Dette innebærer både å drive forskning i egen regi, samt bidra til forskning- og fagutvikling i andre fagmiljøer for å bygge opp nasjonal kompetanse. Kompetansesenteret forutsettes å følge internasjonal fagutvikling, samt ved behov bidra til etablering og kvalitetssikring av nasjonale faglige retningslinjer og nasjonale medisinske kvalitetsregistre innenfor fagområdet. Undervisning innenfor eget fagområde i grunn-, videre- og etterutdanninger Veiledning og rådgivning på nasjonalt nivå innenfor eget fagområde, dvs. sikre spredning av kompetanse til landet for øvrig. Bidra til å gjøre informasjon tilgjengelig på eget fagområde. 11

12 2 Organisering NST er en avdeling ved helseforetaket Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). NST er organisert i programmer; Helsetjenesteprogrammet, Pasientprogrammet og Globus. I tillegg har NST egen administrasjon. 2.1 Organisasjonskart NST pr NST WHO Collaborating Centre Administrasjonen Pasient - programmet Helsetjeneste - programmet Globus Prosjekt Prosjekt Pleie - og omsorg Nettbasert Kompetanse - utvkling Prosj. Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosj. Prosj. Prosj. Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt Figur 1: Organisasjonskart Senterleder: Steinar Pedersen Administrasjonssjef: Ethel Seljevold Leder Pasientprogrammet: Deede Gammon Leder Helsetjenesteprogrammet: Sture Pettersen Leder Pleie og omsorg: Gunn Hilde Rotvold Leder Nettbasert Kompetanseutvikling: Kirsten Eriksen Leder Globus: Liv Karen Johannessen (Ernst Kloosterman stedfortrender fra oktober -03) 12

13 2.2 Referansegruppe og kontaktmøter Følgende personer utgjorde NSTs referansegruppe i 2003: Jan Eirik Thoresen, Helseregion Midt-Norge Torunn Skancke, Helseregion Sør Torstein Pålsrud, Helseregion Øst Helge E. Bryne, Helseregion Vest Marit Eskeland, Helseregion Nord Det ble avholdt ett møte mellom referansegruppen og NST i Det ble avholdt ett kontaktmøte mellom Sosial- og Helsedirektoratet og NST i Arbeidsmetoder Prosjektbasert arbeidsform NST har en tverrfaglig prosjektbasert arbeidsform og har som målsetting at brukerne skal være aktive samarbeidspartnere i alle prosjekter. Alle prosjekter skal inneholde en drifts- og spredningsfase. Ettersom NSTs arbeidsform i så stor grad er prosjektbasert, gjennomfører alle NSTs medarbeidere kurs i prosjektledelse ved Handelshøyskolen BI. Dette gir NST et solid og felles ståsted i forhold til bruk av prosjektarbeidsformen Forskning og utvikling NST driver forskning og utvikling i tråd med kravene til kompetansesenterfunksjonen. NST driver anvendt forskning, det vil si virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser. NST etterstreber en tverrfaglig tilnærming i vår forskningsprofil. Kompetansen består derfor i tillegg til teknologi og helsefag også av samfunnsvitenskap, økonomi, jus og pedagogikk. Det tilrettelegges for samarbeid gjennom Universitetssamarbeidet om dr. grader Rådgivning Alle ansatte ved NST har ansvar for å drive nasjonal rådgivning, noe som gjøres gjennom utstrakt informasjons- og foredragsvirksomheten. Men i tillegg til dette og for å styrke vårt nasjonale engasjement etablerte vi i 2003 Regionkontaktene. Disse var plassert i hver region med unntak av Helse Midt der kontakten hadde tilholdssted i Tromsø. Hovedfokuset til disse har vært å kartlegge telemedisinsk aktivitet/initiativ i Norge, samt bistå med kompetanse ved behov i regionene. Egen kartleggingsrapport på bakgrunn av deres arbeid er utarbeidet. Spesielle rådgivningsområder Jus Juristene er ansatt i henholdsvis helsetjenesteprogrammet og pasientprogrammet, men har rådgivningsaktiviteter tilknyttet alle programmene. I 2003 har juristene kontinuerlig utført rådgivningsoppgaver for NST internt, eksternt, for helsevesenet i Norge og i internasjonale sammenhenger. Juristene har vært direkte involvert i en rekke prosjekter ved NST. Det er i løpet av året skrevet utredninger/betenkninger om flere sentrale juridiske problemstillinger knyttet til bruk av telemedisinske løsninger 13

14 Teknologi NST driver primært med rådgivning innen IKT, men har også gitt råd innen medisinsk teknologi. NST har i prosjektene bidratt med rådgivning til blant annet: å velge medisinsk utstyr å plassere ut/installere medisinsk utstyr å gi brukerne opplæring i bruk av utstyret og tjenesten NST gir råd om valg av medisinsk utstyr og generelt om bruk av medisinsk utstyr i telemedisinske løsninger og tjenester. NST bidrar med beskrivelser/dokumentasjon om hvordan medisinsk utstyr og telemedisin fungerer sammen. Dette er beskrevet som akseptansetester i de forskjellige prosjektene. Dokumentasjonen brukes videre til å lage brukerveiledninger. I tillegg skal NST gi råd i spørsmål knyttet til hva slags medisinsk utstyr som finnes og hvilke NST bruker i sine telemedisinske løsninger. Helseøkonomi NST bistår ulike aktører og organisasjoner i helseøkonomiske spørsmål. Videre består rådgivningen innen helseøkonomi av deltakelse i ulike prosjekter både i planleggings- og gjennomføringsfasen. Funn og resultater formidles både internt og eksternt gjennom foredrag, rapporter og artikler Samarbeid med utdanningsinstitusjoner NST leverer undervisning i telemedisin til flere høgskolekurs. Kursveiledning innbefatter delvis også veiledning på studentoppgaver. NST bidrar aktivt i arbeidet med å opprette en telemedisinsk avdeling ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Tromsø. Sentralt i dette arbeidet er å etablere et mastergradsstudium i telemedisin fra høsten Det ble i 2002 etablert et interimsstyre for Telemedisinsk avdeling, hvor NST har to representanter. NST bidrar også til finansieringen av engasjement av prosjektleder for ovennevnte satsning. Det har vært avlagt flere oppgaver fra studenter ved Universitetet i Tromsø i samarbeid med NST Næringsaktiviteten Hovedmålet for næringsaktiviteten ved NST er å tilrettelegge for samarbeid med næringslivet og bidra til utvikling av nye produkter og løsninger som virkemiddel for å få volum og stor utbredelse på telemedisinske tjenester. Som et resultat av den forskning og utvikling som foregår på NST, vil det også utvikles produkter og tjenester som er egnet for kommersialisering. Hovedaktiviteten for industrikoordinator og næringsaktiviteten har i 2003 vært en videreutvikling av tidligere års arbeid. Internt ved å tilrettelegge for samarbeid, få avtaler på plass og skape samhandlingsarenaer. Eksternt ved å jobbe videre med informasjonsvirksomhet, skape møteplasser og nettverking. I praksis har aktiviteten for 2003 bestått i: Å arbeide for å bedre kontakten mellom NST og næringslivet. Å hjelpe næringslivet med å få tilført riktig kompetanse i prosjekter. Markedsføring av Helseregion Nord som testbed for nye løsninger. Tilrettelegging for finansiering gjennom offentlige virkemidler. Intern og ekstern rådgivning og saksbehandling. Å få avtaleverk på plass. For å legge forholdene til rette for at slik aktivitet og virksomhet skal få godt fotfeste og forankres både i og utenfor organisasjonen, er det viktig å ha fokus på minst to nivåer. Pleie relasjoner til miljøer utenfor NST (eksterne relasjoner). Dette samarbeidet vil inkludere følgende miljøer: 14

15 Næringsliv og industri, lokalt, regionalt og nasjonalt videreutvikle eksisterende kontakt og etablere nye relasjoner. Virkemiddelapparatet med SND, Innomed, NT-programmet, Landsdelsutvalget, Forskningsrådet pleie samarbeid, drøfte strategier og samarbeide om prosjekter og finansieringsordninger. Offentlig sektor og brukere i helsevesenet. Andre forskningsmiljøer. Interne aktiviteter som rådgiver for ansatte og prosjektledere i kommersialiseringsprosesser, samarbeidsprosjekter, avtaleverk og nye kontrakter, nettverk, FORNY arbeid, rådgivning mht offentlige virkemidler og kontaktnett (intern rådgivning). Utforming av strategier og et sterkere fokus på hvordan senteret profileres utad har stått sentralt. 15

16 3 Finansiering og regnskap 3.1 Finansiering Finansiering mill. NOK År Prosjekter eksterne SHD UNN Rammetilskudd Figur 2: Finansiering i mill NOK 3.2 NST finansiering 2003 NSTs virksomhet har hovedsakelig vært basert på offentlig finansiering fra norske helsemyndigheter. En del av våre prosjekter har i tillegg fått delfinansiering gjennom ulike andre offentlige instanser og organisasjoner. RHF Sosial- og helsedep Annet SND Troms f. EU NFR UNN / Helse Nord Figur 3: Finansieringskilder Forklaring: RHF: SND: Troms f: EU: NFR: Sosial- og helsedep: UNN/ Helse Nord: Annet: Regionale Helseforetak Statens Nærings og distriktsutviklingsfond Troms fylkeskommune Europa Unionen Norges forskningsråd Sosial og helsedepartementet Universitetssykehuset i Nord Norge /Helse Nord Andre finansieringskilder 16

17 3.3 Regnskap og budsjett 2003 Tabell 1: NSTs budsjett Nasjonalt senter for telemedisin REGNSKAP 2003 Post TALL I HELE TUSEN INNTEKTER Regnskap 2003 Budsjett 2003 Avvik SHD bevilgning Driftstilskudd UNN Prosjekttilskudd UNN Overskudd fra fjoråret HP 9 Interne overføringer HP 3 Inntekter avdelinga HP 3 Prosjektinntekter SUM inntekter/bevilgninger Post UTGIFTER Regnskap 2003 Budsjett 2003 Avvik HP 5 Lønn (årsverk 97,3) HP 5 Prosjektlønn HP 4,6,7 Strategiske midler HP 4,6,9 Prosjektutgifter HP 4 Forbruksvarer HP 6 Andre driftskostnader / utstyr HP 7 Andre driftskostnader HP 9 Finansutgtifter Sum utgifter Resultat Kommentarer til regnskapet Regnskapet for 2003 er avsluttet og regnskapsresultatet for NST er et overskudd på kroner ,-. Dette overskuddet overføres til år 2004 til anvendelse. NSTs eksterne samarbeidsprosjekter utgjorde 32,5 % av avdelingens totalregnskap i

18 4 Personellutvikling 4.1 Faglig bakgrunn hos personalet NST har stor tverrfaglig kompetanse i organisasjonen, med teknologer, samfunnsvitere og helse- og medisinere som den største gruppen. Teknologi Design Administrasjon Samfunnsvitenskap Jus Økonomi Helse/med. Figur 4: Faglig bakgrunn 4.2 Utvikling antall ansatte Hel - og deltidsstillinger NST har i 2003 hatt en økning av heltidsansatte med 5 personer og en økning av deltidsansatte med 12 personer. Totalt sett er det pr ansatte 116 ved NST. Personellutvikling 140 Ansatte Deltidsansatte Heltidsansatte År Figur 5: Personellutvikling 18

19 5 Beskrivelse av virksomheten i WHO Collaborating Centre for Telemedicine NST ble sommeren 2002 utnevnt som det første samarbeidssenteret for telemedisin for Verdens Helseorganisasjon. Samarbeidet er definert gjennom følgende arbeidsområder (Terms of Reference): NST skal bistå WHO og WHOs medlemsland i etablering, utvikling, oppfølging og evaluering av telemedisinske prosjekt og tjenester samt evaluere effekten av telemedisin på det enkelte lands helsesystem. NST skal bistå WHO i arbeid med forskning og formidling om telemedisinsk kunnskap, praksis og muligheter i forhold til bedre og mer tilgjengelige helsetjenester og mer kompetente helsearbeidere. NST skal bistå WHOs globale innsats for best mulig bruk av ressursene i helsevesenet gjennom fjernundervisning og IKT-basert kompetanseutvikling. NST skal gi råd og svare på konkrete telemedisinske spørsmål gjennom en hot line for WHO og WHOs medlemsland. WHO-senteret er organisert som et stort, tverrfaglig, programoverskridende og langvarig (fire år) prosjekt med WHO-koordinatoren som prosjektleder og ledelsen ved NST som styringsgruppe. I tillegg vil vi knytte til oss nasjonale og internasjonale ressursmiljø som kan bistå arbeidet. I 2003 har aktiviteten vært konsentrert rundt følgende områder: Ekstern kommunikasjon: Oppbygging av egne sider for WHO-CC aktiviteten, oppdatering av NSTs engelske websider og kvalitetssikring av informasjon. I første halvdel av 2003 ble søknad til EUs 6. rammeprogram om å etablere et europeisk Network of Excellence gitt høy prioritet. Fokus på metoder og anbefalinger for evaluering av telemedisin. I forbindelse med TTC arrangerte NST en internasjonal workshop med deltakere. Dette ble rapportert på TTC. I den forbindelse ble det laget et kompendium med artikler om evaluering og evaluering av telemedisin. Forundersøkelse og workshop i Tibilisi, Georgia i september, for å vurdere muligheten for en WHO-pilot i dette landet. Grunnlagsarbeidet for å etablere et Global Telemedicine Fund ble lagt. Organisasjonsform er bestemt og fondet skal legges til Norut MH. NST har mottatt henvendelser fra land som ønsker bistand fra NST som WHO CC; Botswana, Tunis, Djibouti, Kambodsja, Sri Lanka, m.fl. Intern informasjon og kommunikasjon: WHO-leder deltar på alle programmenes møter og strategiturer. Ledelsen ved NST møtes om lag hver femte uke som styringsgruppe for WHO-aktiviteten. Intranettet til NST brukes som hovedkanal for formidling av WHO-aktiviteter. Deler av WHO-gruppen brukte WHO-aktiviteten som utgangspunkt i BI-oppgave om prosjektledelse. 19

20 5.2 Helsetjenesteprogrammet Helsetjenesteprogrammets målgrupper er helsepersonell og institusjoner tilknyttet det offentlig norske helsevesen. Programmet ønsker å bidra til at helsepersonell og pasienter skal få gode diagnose-, behandlings- og kommunikasjonsverktøy samt et bedre helsetilbud gjennom bruk av telemedisinske tjenester. I 2003 avsluttet vi et 4-årig spredningsprosjekt der 90 legekontor har fått telemedisinsk utstyr. Bruken av dette utstyret har vært begrenset, derfor har et viktig forskningsfokus vært på hva som hemmer og fremmer god og effektiv bruk av telemedisin. Denne kunnskapen har vi anvendt i omstillingsprosesser med særlig vekt på å fremskaffe beslutningsunderlag for reorganisering av tjenester der telemedisin er ett av flere virkemidler. I 2003 har vi avsluttet en serie av telemedisinske tjenesteforsøk og vi har forsøkt å dreie fokuset mot mer fremtidsrettede prosjekter med anvendelse av ny teknologi. Programmet har en egen satsning som arbeider spesielt med å tilrettelegge for nettbasert læring for helsepersonell, pasienter og pårørende. Hovedfokus i 2003 har vært på utvikling av en nasjonal portal for å forenkle publisering og tilgang til nettbaserte ressurser. En annen satsning innenfor helsetjenesteprogrammet er knyttet til pleie - og omsorgstjenesten. Hovedaktiviteten har her vært rettet mot å etablere et fyrtårnsprosjekt for elektronisk samhandling med resten av helsetjenesten De viktigste resultatene for Helsetjenesteprogrammet I 2003 hadde vi disse satsningsområdene: Etablere telemedisin som virkemiddel for strukturelle endringer og organisasjonsutvikling Etablere en sterk nasjonal forankring og gi helsevesenet gode råd om bruk av telemedisin Øke bruken av telemedisin Forenklet tilgang til nettbasert kompetanse. Vise mulighetene for pleie- og omsorgssektoren Fremskaffe effektive, gode og fremtidsrettede telemedisinske tjenester Etablere telemedisin som virkemiddel for strukturelle endringer og organisasjonsutvikling NST har i 2003 etablert prosjekter der telemedisinske tjenester brukes som virkemiddel for strukturelle endringer og organisasjonsutvikling i helseregionene. I disse prosjektene utreder vi alternative organisatoriske og økonomiske modeller, finner effekter og gevinster av storskala bruk og videreutvikler kunnskap knyttet til utfordringer omkring implementering av telemedisinske tjenester. Vi har i tillegg i 2003 utredet forutsetninger for bruk av telemedisin i Distriktsmedisinske sentra. Telemedisinske tjenester er foreløpig i liten grad tatt i bruk som rutinetjenester. Det er behov for ytterligere å legge til rette for utstrakt bruk. Bruk av telemedisinske tjenester som strategisk virkemiddel knyttet til funksjonsfordeling og organisasjonsutvikling i regionene er nytt, og det knyttes store forventninger til dette arbeidet. Etablere en sterk nasjonal forankring og gi helsevesenet gode råd om bruk av telemedisin I 2003 ble prosjektet "Regionkontaktene" startet. Prosjektet kom i stand for at NST skulle få spredd sin kunnskap og viten, men også skaffe oversikt og kunnskap om hva som har skjedd og skjer i landets regioner knyttet til telemedisinske prosjekter og tjenester. For NST er det viktig å komme ut av egen region, og de lokale kontor som ble etablert i hver region skulle være spydspissen til NST i så måte og være bindeledd mellom helseregionene og NST. Regionkontaktene utarbeidet på oppdrag fra SHD en nasjonal oversikt over telemedisinske prosjekter og tjenester. Til engasjementene ble det valgt personer fra egne rekker, med lang erfaring fra NST. 20

21 Øke bruken av telemedisin Kunnskap om rammebetingelser for bruk av telemedisinske tjenester er av stor betydning for mulighetene vi har for å øke bruken av telemedisinske tjenester. NST fikk i 2003 sin første avlagte doktorgrad innen sosiologi. Dr. graden er en studie av betingelser og forutsetninger for implementering og bruk av telemedisinske tjenester, med fokus på utviklingen, implementeringen og daglig bruk av Det Norske Patologinett. I tillegg ferdigstilte vi en første studie av hemmende og fremmende faktorer knyttet til bruk av telemedisinske tjenester ved 17 primærlegekontor i Helse Nord, og utførte flere mindre evalueringer av tjenester med fokus på rammebetingelser for bruk. NST har i 2003 gitt råd og veiledning til helse- og IKT-personell vedrørende eksisterende utplasserte telemedisinske løsninger, og problemstillinger av mer generell karakter. I tillegg har NST avsluttet prosjektet Nordavinduet som var en forlengelse av Utstillingsvinduet. Flere års satsning med utplassering av telemedisinske løsninger på legekontor i Helse Nord er avsluttet og har resultert i 90 legekontor som har stillbilder hud / plastikkirurgi / 41 legekontor med hjertelyd for barn og 7 legekontor med ØNH løsning. Prosjektet ble initiert, og sykehusavdelinger i alle tre fylkene er koblet opp som mottakere. Det ble utarbeidet forslag til belønningsordninger, i mangel av takster, for legekontorene som bruker telemedisinske løsninger. Forenklet tilgang til nettbasert kompetanse Nettbasert kompetanseutvikling (NKU) er en egen aktivitet under Helsetjenesteprogrammet. Målet med satsningen er å bidra til nasjonal kompetansespredning til helsepersonell, pasienter og pårørende. Tjenester som NKU har utviklet i 2003 er: Nasjonal koordinering og rådgivning i forhold til nettbaserte læringstilbud innen helse Nasjonal koordinering og rådgivning innen videokonferanseteknologi Utvikling av en Internettbasert nasjonal læringsportal for helsetjenesten Etablert Videokonferanse over IP i samarbeid med Nordnorsk Helsenett Vise mulighetene for pleie- og omsorgssektoren Pleie- og omsorgssatsningen ved NST hadde mye av sitt fokus rettet mot "Krokenprosjektet" i Dette innebar kommunikasjon mellom sykehjem, primærlegene og sykehus. Meldinger for spørsmål/svar, labsvar, epikrise mellom enhetene og nivåene var hovedessensen. I tillegg ble det etablert en sårpoliklinikk på Universitetssykehuset i Nord Norge (UNN) i regi av prosjektet. Her veiledes sykehjemmet fra spesialister på UNN på området ved hjelp av e-post med bildevedlegg. Pleie-og omsorgssatsningen ledet også prosjektet som ble kjørt sammen med Globus Scenariolab. Fokuset her var å utarbeide scenarioer for eldreomsorgen frem mot år Det ble avholdt flere store seminarer med bred oppslutning fra hele landet, der virkemiddelapparatet, offentlige aktører og andre deltok. Dette prosjektet ble avsluttet med et seminar med fokus på smarthusteknologi som det også ble satset noe ressurser på i Dette resulterte i en rapport sammen med Deltasenteret, Sosial- og Helsedirektoratet. Forøvrig var det en utstrakt kontakt med ulike kommuner om satsningen på telemedisin. Det ble utarbeidet prosjektbeskrivelse med søknad for et Fyrtårnsprosjekt i Tromsø kommune, som resulterte i et tilsagn på 8 millioner fra Sosial - og Helse Departementet over 2 1/2 år. Dette prosjektet i gangsettes i 2004 og vil ha hovedfokuset i tiden fremover. Fremskaffe effektive, gode og fremtidsrettede telemedisinske tjenester NST har fokus på å fremskaffe effektive, gode og fremtidsrettede telemedisinske tjenester gjennom forskning og utvikling, samt dokumentere forskningsresultater. De nye løsningene baseres både på brukerbehov og de muligheter som moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi kan gi for 21

22 helsevesenet. Vi har fullført og dokumentert allerede igangsatte telemedisinske prosjekt, og har i tillegg hatt fokus på sikkerhet, volumtjenester innen elektronisk samhandling og desentralisert spesialistutdanninger for tannleger. Nye etablerte aktiviteter er samhandling mellom primærleger og spesialister basert på meldingsutveksling, akuttmedisin, psykiatri, virtuelt sykehus, sanntidsmeldinger og Grid-teknologi. 22

23 5.3 Pasientprogrammet Programmet har fokus på pasienter og publikum, og hvordan telemedisinske og ehelse løsninger kan støtte disse i mestring av egne helseutfordringer. Vi søker kunnskaper om helsebehov, holdninger og adferd hos de som bruker IKT til egne helseformål, samt betydningen bruken har for deres helse. Denne kunnskapen brukes i samarbeid med andre i utvikling av IKT-baserte helsetilbud som kan fremme helse hos flest mulig på en sikker, brukervennlig og effektiv måte. Programmets prosjekter kan deles inn i tre satsningsområder med tilhørende prosjekter som er komplementære, men med ulik fokus. Ressursmobilisering hos brukergrupper Pasientsamhandling med helsevesenet Kunnskap, metoder og kvalitetssikring. Disse faglige aktiviteter er gjennomgripende i de fleste overnevnte prosjekter og utgjør et viktig fundament i vår forskning, utvikling, rådgivning og spredning: Sikkerhet, risikovurderinger Juridiske og etiske problemstillinger Evalueringsmetoder Befolkningsmonitorering Brukergrensesnitt og mobilitet Internasjonalisering De viktigste resultatene ved Pasientprogrammet I nært samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet, og i tråd med planen, var programmet medvirkende til realisering av nasjonale mål knyttet til pasient- og publikumstjenester. Blant de viktigste konkrete leveranser er PasientLink, som tilrettelegger for sikker elektronisk samhandling mellom pasient og helsepersonell. Løsningen, som er godkjent av Datatilsynet, ble lagt ut som open source og flere kommersielle aktører er i ferd med å utvikle nye tjenester basert på denne arkitekturen. Datagenerering for kvalitetssikring av pasient- og publikumstjenester 2003 kan betegnes som et data-genererende år. Det har i 2003 vært stor fokus på forskning innen programmet, og det har resultert i samarbeid med 16 forskjellige eksterne institusjoner og foreninger har resultert i oppbygging av et kompetansemiljø og samarbeidsnettverk som vil ha økende betydning for kvalitetssikring av pasient- og publikumstjenester etter hvert som disse får større utbredelse i helsevesenet. Pasientprogrammet har samarbeid med følgende eksterne institusjoner og foreninger: Den norske kreftforening Universitetssykehuset i Nord Norge Sentrum Legekontor, Tromsø Diabetes foreningen Rikshospitalet Norges Diabetesforbund Abelia AS Memscap AS Norsk regnesentral IBM Norge SINTEF Telenor Anonyme Alkoholikere Funksjonshemmedes Felles Forbund 23

24 Universitetet i Tromsø Resonans Klinikken, Tromsø Prosjektene har hatt forskjellige finansieringskilder, blant annet fra Norges forskningsråd, Sosial- og Helsedirektoratet, Stiftelsen Helse og Rehabilitering og Nord Norsk Psykiatrisk Forskningsfond (NNPF). 24

25 5.4 Globus Globus initierer, vurderer, koordinerer og deltar i aktiviteter og prosjekter i forhold til nye brukergrupper og brukergrupper som ligger utenfor eller i ytterkant av rammen i det offentlige norske helsetjenestetilbudet. Videre koordinerer Globus aktiviteter som går på tvers av programmene i NST. Følgende aktiviteter ble utført i 2003 innenfor programmet; WHO (ut av Globus høst 2003) Russland / Øst-Europa Forsvarsaktiviteter (ut av Globus sommer 2003) Utarbeidelse av informasjonspakker Scenariolab Systematisering av kunnskap Næringslivsutvikling og -kontakt Maritim EU-samarbeid Globus ønsker å være en portal for samarbeid og nye bruksområder for telemedisin. En slik portal har en inngående og en utgående funksjon. Den inngående funksjonen innebærer å håndtere og koordinere henvendelser utenfra om prosjekt-/forskningssamarbeid, næringslivssamarbeid og konsulentoppdrag, og vurdere, initiere og koordinere nye nedslagsfelt for NST. Den utgående funksjonen innebærer å koordinere blant annet informasjonspakker og kontrakter De viktigste resultatene fra Globus WHO-aktiviteten som tidligere lå under Globus er nå plassert uavhengig av programmene i organisasjonen. Innsatsen i det nordvestlige Russland ble i 2003 bestemt redusert fra NSTs side. Ettersom det har vært gode resultater, kjører Arkhangelsk prosjektene/tjenestene selv. Fra og med 2004 blir Nord Vest - Russland nedlagt som aktivitet ved NST, men det innebærer imidlertid ikke at all aktivitet i Russland stoppes ved senteret. Resultatene fra blant annet tuberkuloseprosjektet utarbeides videre. I Afghanistan ble det i løpet av 2003 gjennomført en kartlegging med hensyn til infrastruktur og mulighetene for å opprette telemedisinske tjenester i Afghanistan. Av andre internasjonale aktiviteter kan det rapporteres om et fortsatt godt samarbeid med ESA (European Space Agency), som er synlig i to ESA finansierte prosjekter til slutten av 2004, begynnelsen av Globus koordinerte en søknad om å etablere et Network of Excellence under EUs 6. Rammeprogram. Temaområdet var Information Society Technologies. Totalt var 15 europeiske ehelse organisasjoner med i denne nettverkssøknaden. Søknaden nådde dessverre ikke opp i konkurransen. Scenariolaben har i samarbeid med Pleie og Omsorgsaktiviteten gjennomført prosjektet Prosjektet ble avsluttet med et suksessfullt seminar hvor representanter fra pleie og omsorgtjenesten, næringsliv og departement var deltagere. Seminaret ble avholdt i desember Aktiviteten Systematisering av kunnskap har sammen med NSTs Regionkontakter kartlagt telemedisinsk aktivitet i Norge. Informasjon om denne aktiviteten finnes blant annet på NSTs websider under Telemedisinsk aktivitet i Norge. Her er informasjon om hva slags telemedisinsk aktivitet det gjelder, hvem som er involvert og hvor aktiviteten foregår. 25

26 Aktiviteten Informasjonspakker har fokus på telemedisin i svangerskapsomsorgen. Gjennom konsensusprosess høsten 2003 har det blitt generert kunnskap om telemedisin i svangerskapsomsorgen. Prosessen videreføres i Næringslivsaktiviteten har utviklet seg videre og har hatt en jevn økning siden den ble opprettet i Innovasjon Norge (tidligere SND) har vært fornøyd med resultatet og økt basisfinansieringen fra 50 % til nærmere 100 %. I tillegg har de vært viktige bidragsytere i forbindelse med ulike møteplasser. Næringsaktiviteten har vært viktig for NST fordi det har medført flere forsknings- og utviklingsaktiviteter og kompetanseheving. Viktige synergieffekter er kunnskapsformidling og evnen til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap, både internt blant forskerne, i helsevesenet for øvrig og blant leverandørbedriftene vi har samarbeid med. Våre strategier og tiltak for effektiv kunnskapsformidling og spredning av telemedisinske tjenester bidrar til at resultatene blir gjort kjent og utnyttet av mange aktører nasjonalt og internasjonalt. Resultater konferanser 22 prosjekter i samarbeid med næringsliv og industri 15 nye avtaler inngått mellom NST og næringslivsaktører Flere nye telemedisinske produkter er utviklet i samarbeid med NST Flere prototyper til utprøving Stadig nye henvendelser om potensielt samarbeid 26

27 5.5 Administrasjonen Administrasjonen har i 2003 arbeidet aktivt med drift og videreutvikling av det totale administrative konseptet. Endring og omstilling, fortsatt vekst, krav til fleksibilitet, høy service, ivaretakelse av fellesskapet og utvikling har stått i fokus. Administrasjon er inndelt i følgende funksjoner: IT gruppen Personaltjenesten Økonomitjenesten Sekretærtjenesten Organisasjonsutvikling Informasjonstjenesten Funksjonsinndelingen har som mål å utnytte kompetanse og ressurser, og synliggjøre de ansvarsområder administrasjonen har. Administrasjonen har hatt ansvar for følgende interne utviklingsprosjekter /-oppgaver i 2003: VPN hjemmenett Sikkerhet IKT Proffnett Timeregistrering TTC 2003 Ekstern kommunikasjonsstrategi Foredragspool Bildearkiv (forprosjekt) Ny struktur på eksternweb Personalpolitisk Plan Kurs- og utdanningsstrategi Formidlingsstrategi Administrasjonens medarbeidere har også deltatt i andre NST / UNN prosjekter med teknologisk, kommunikasjonsfaglig eller administrativ kompetanse. Administrasjonen har hatt ansvaret for å planlegge, koordinere og rapportere fra NSTs lederteam. I alt ble 71 saker behandlet i lederteamet i TTC 2003 NSTs årlige internasjonale konferanse, TTC 2003, ble arrangert september i Tromsø. Konferansen var svært vellykket både faglig og organisatorisk. Cirka 400 personer fra 22 nasjoner deltok. Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) Administrasjonen har ansvaret for å koordinere, initiere og rapportere på HMS-området. Det er utarbeidet en egen HMS-rapport for NST har ei miljøgruppe som skal planlegge - og organisere miljømessige tiltak i organisasjonen. Kompetanseutviklingstiltak NSTs fagdager Prosjektledelse Engelsk språktrening Øvrige resultater: Høy oppetid på nettet nær 100 % (99,85 %) 27

28 Ny helpdesktelefon i drift Økonomistyring årsregnskap og oppfølging av 50 prosjektregnskap Omlegging til nytt økonomisystem - Agresso Virksomhetsplanlegging og rapportering Mottak av nytilsatte medarbeidere Stor økning i oppslag på NSTs nettsider Innføring av NST som Inkluderende Arbeidslivs-bedrift 28

29 6 Nøkkeltall Aktivitetstabell for 2003 nøkkeltall: Tabell 2: Aktivitetstabell Resultat 2001 Resultat 2002 Resultat 2003 Referanser / kommentarer Aktivitet FoU-prosjekter Pågående prosjekter Telemed.no Prosjekter som ble avsluttet Telemed.no Prosjekter som startet Telemed.no Ant prosjektsøknader sendt Dr. grader Pågående dr. grader Søknader dr. grader Avsluttede dr.grader 1 Undervisningsaktivitet Grunn- og videreutdanning Timer ekskl. forog etterarbeid Etterutdanning 9 10 Timer ekskl. forog etterarbeid Veiledede studenter Samarbeidsavtaler Nye samarbeidsavtaler med industri/fou/andre Internasjonale avtaler 4 1 Formidlingsaktiviteter Vitenskapelige publikasjoner Populærvitenskapelige artikler Rapporter Konferanser i NST-regi TTC 2003 Workshops i NST-regi Present. konferanser (abstracts) Nyheter på Telemed.no Foredrag Medieoppslag aviser/tv/radio på TTC 2003 Deltakelse i nasjonale og internasjonale styrer og komiteer Nasjonale styrer og komiteer Internasjonale styrer og komiteer Antall treff nett / Telemed.no / Totalt / hjem. Konferanseweb / Totalt/hjem. 2003: TTC 2003 Helse-vett.no Hjem PasientLink Undervisningskatalogen.no Fremskaffe anvendbare telemedisinske løsninger Kravspesifikasjon Prototyp Pilotdrift

30 Aktivitet Resultat 2001 Resultat 2002 Resultat 2003 Referanser / kommentarer Ordinær drift Ant testede utstyr /pakker Veiledningsmateriell Antall lokalisasjoner av telemedisinske tjenester (utplasseringer) Øre/nese/hals Hjertelyd Øye Hud Fjernundervisning for helsepersonell Antall fjernundervisnings kurs Helsepersonell i Arkhangelsk Ingen statistikk i 2003 Flerpartskonferanser Opplæring i bruk av videokonferanse Nettbaserte kurs 6 13 Kurs ferdige 2003: 7 Antall konferanser Informasjonsmateriell / -pakker Håndbøker Brosjyrer Publikasjoner i vitenskapelige tidsskrifter, bøker eller liknende, som hovedforfatter eller medforfatter, konferanser med referee. 2 Artikler i aviser magasiner, nettsider (ikke Intranettet eller Web-sidene) og så videre (inklusive kronikker). 3 NST-rapporter eller rapporter til eksterne oppdragsgivere. 4 Presentasjon av faglig stoff på nasjonale eller internasjonale konferanser. 5 Presentasjon i andre sammenhenger. 30

31 7 Dr.grader 7.1 Pågående dr.grader DiPato DiPato er et doktorgradsprosjekt med fokus på å integrere data fra distribuerte elektroniske pasientjournaler (EPJ) gjennom det nasjonale helsenettet. Det overordnede målet er å forbedre kvaliteten på pasientopplysningene som gjøres tilgjengelige for helsepersonell og gjøre statistiske data tilgjengelige for lokale og nasjonale helsemyndigheter. Prosjektet vil ta i bruk avansert informasjons- og kommunikasjonsteknologi og mobil agent baserte løsninger. Software som utvikles i prosjektet vil integreres med det som i framtiden vil bli den globale standard for EPJ systemer gjennom samarbeid med Titanium prosjektet vet DSTC (Distribueted Systems Technology Centre ved University of Queensland, Australia (www.dstc.edu.au) og OpenEHR foudation (www.openehr.org ) Prosjektperiode: Kontaktperson: Gustav Bellika Teleradiologi revolusjonerende nettsamvirke som løser røntgentjenestens utfordringer? I 1996 ble hovedutfordringer for Nord Norsk røntgentjenesten beskrevet som økt etterspørsel etter røntgentjenester fra publikum, allmennpraktikere og andre aktører, samtidig med økt mangel på røntgen-leger. Sub-spesialisering, sofistikert og dyrt utstyr og desentraliserte, autonome tjenester, selve symbolene på framskritt i røntgentjenesten, gjør det vanskelig å oppnå målsettinger om gode tilbud til alle i dagens økonomiske klima. I dette komplekse bildet, ble digital røntgen og teleradiologi lansert som et virkemiddel for effektiv produksjon og distribusjon av gode tjenester uavhengig av hvor pasient og spesialist befant seg. Slike forventninger kan oppfattes som forventninger om en IKTrevolusjon som skulle bringe med seg nye oppfatninger av fornuftige framskritt for tjenesten. Et sosiologisk doktorgradsprosjekt har undersøkt utformingen av teleradiologi i Nord Norge i perioden 1996 til Det søkes svar på om brudd med de etablerte oppfatningene og manifestasjonene av framskritt er nødvendig for å skape nye tjenester som møter utfordringene. Det er et mål å begrepsfeste eventuelle nye oppfatninger av fornuftige framskritt. Prosjektet avsluttes i Kontaktperson: Anne Granstrøm Ekeland. Evaluering av Nordnorsk helsenett Prosjektet har undersøkt hemmende og fremmende forhold som har betydning for samhandling mellom allmennleger og sykehusleger ved overgang fra papirbasert til elektronisk dokumentasjonsløsninger. Prosjektet beskriver hvordan henvisninger og epikriser inngår i en dokumentasjonskjede knyttet til behandlingsforløp, med tanke på integrering i en framtidig, elektronisk pasientjournal. Målet med prosjektet har vært å beskrive elektroniske journalsystemers potensial som medium for kompetanseoverføring mellom de to legegruppene, og mellom leger og pasienter. Prosjektperiode: Kontaktperson: Robert Myrvang Kreftnett Internettbasert selvhjelp for brystopererte. Formålet med denne studien er å drøfte Internettbasert selvhjelpsarbeid som strategi for å møte kreftpasienters behov for sosial støtte. Målgruppen for tilbudet er brystkreftopererte kvinner. Vi stiller spørsmål om muligheten til å samtale med andre kvinner på Internett medfører økt empowerment og bedret livskvalitet blant brystkreftopererte. Pr hadde forumet 33 registrerte deltakere. Deltakerne er i hovedsak rekruttert via omtale av prosjektet på Den Norske Kreftforenings hjemmesider på Internett. Selvhjelpstilbudet hadde oppstart høsten 2003 og vil være i drift ut juni Studien er finansiert av Stiftelsen Helse og Rehabilitering og er del av et samarbeid mellom Den Norske Kreftforening (DNK) og Nasjonalt Senter for Telemedisin (NST). Studien skal resultere i en doktorgrad Kontaktperson: Anne-Grete Sandaune. Prosjektperiode: juni

Helse, Innovasjon, Teknologi

Helse, Innovasjon, Teknologi Helse, Innovasjon, Teknologi -erfaringer med næringsutvikling knyttet til IKT i helse og omsorg gunn-hilde.rotvold@telemed.no Nasjonalt Senter for Telemedisin Kompetansesenter for telemedisin i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten.

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet har med bakgrunn i teksten til gjeldende rundskriv, lagt inn forslag til ny tekst basert på denne

Detaljer

NST-rapport ISBN. Antall sider: Dato:

NST-rapport ISBN. Antall sider: Dato: Tittel Virksomhetsrapport 2002 Forfattere: Eilen Moen (koordinator) Steinar Pedersen Sture Pettersen Deede Gammon Liv-Karen Johannessen Ethel Seljevold Anne Marit Bjørnflaten Kjersti Halvorsen Engeseth

Detaljer

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l Forskningsstrategi Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2013-2017 Dokumentansvarlig: Svein Ivar Bekkelund Dokumentnummer: MS0180 Godkjent av: Marit Lind Gyldig for: UNN HF Det er resultatene for pasienten

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI 2007

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI 2007 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI 2007 Nasjonalt senter for telemedisin, NST Visjon; Gode helsetilbud til alle, uavhengig av tid og sted Verdier; Åpen Pålitelig Modig Virksomhetsidé: NST skal drive med fremtidsrettet

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2017-2025 Om forskningsstrategien Helse Stavanger HF, Stavanger universitetssjukehus (SUS), gir i dag spesialisthelsetjenester til en befolkning på 360 000, og har cirka 7500 medarbeidere.

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste for kompleks epilepsi med behov for høyspesialisert behandling Oslo universitetssykehus

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Frambu Frittstående privat stiftelse beliggende på Siggerud i Akershus fylke Tjenestens innhold: I rapporten henvises under

Detaljer

Fosen distriktsmedisinske senter IKS - Felles arena for utvikling av helsetjenester

Fosen distriktsmedisinske senter IKS - Felles arena for utvikling av helsetjenester Felles arena for utvikling av helsetjenester 7 Fosenkommuner Fosen DMS IKS St. Olavs Hospital Bedre tjenester for store pasientgrupper Bedre utnytting av helseressurser/ samfunnsressurser Bedre samlet

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2015-2020 Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er disse identifisert som: 1. Befolkningens

Detaljer

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 2 Retningslinjer regionale kompetansetjeneste, Helse Sør-Øst Innhold 1 Bakgrunn...

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS) Oslo universitetssykehus HF Tjenestens innhold: Det er

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte tilstander Oslo Universitetssykehus HF Tjenestens innhold: Tjenesten

Detaljer

Samarbeidsavtale. for NMK-samarbeidet. -en del av. : Nasjonal kompetansetjeneste for SJELDNE DIAGNOSER

Samarbeidsavtale. for NMK-samarbeidet. -en del av. : Nasjonal kompetansetjeneste for SJELDNE DIAGNOSER Samarbeidsavtale for NMK-samarbeidet -en del av : Nasjonal kompetansetjeneste for SJELDNE DIAGNOSER Hovedformålet med samarbeidsavtalen er å sikre et bærekraftig, likeverdig og effektivt landsdekkende

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Sak 12/2017 Etablering av Regionalt fagråd digital samhandling i Midt- Norge. Møtedato

Sak 12/2017 Etablering av Regionalt fagråd digital samhandling i Midt- Norge. Møtedato Sak 12/2017 Etablering av Regionalt fagråd digital samhandling i Midt- Norge Saken behandles i: Administrativt samarbeidsutvalg Møtedato 15.06.2017 Møtesaksnummer 12/2017 Saksbehandler: Aslaug Skarsaune

Detaljer

Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler

Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring Oslo universitetssykehus HF Tjenestens innhold: Det er utarbeidet en

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for hjemmerespiratorbehandling Helse Bergen HF Tjenestens innhold: Tjenestens innhold er klart

Detaljer

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet 2010-2012 Vedtatt av fondsstyret 10.08.10 1. Sentrale føringer Kommunikasjonsplanen bygger på sentrale føringer og Oslofjordfondets handlingsplan. Oslofjordfondet

Detaljer

Del 1 er en kort introduksjon til de som skal kartlegge mulighetene for telemedisin i en region, foretak eller institusjon.

Del 1 er en kort introduksjon til de som skal kartlegge mulighetene for telemedisin i en region, foretak eller institusjon. 1 Innledning Denne veiledningen er en oversatt og bearbeidet versjon av Guidelines for a country feasasibility study utarbeidet av Nasjonalt sentre for telemedisin (NST) 1 på oppdrag fra Verdens Helseorganisasjon

Detaljer

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Nasjonal kompetansetjeneste for porfyritilstander Lokalisering: Helse Bergen HF Tjenestens innhold: I rapporteringen gis det en kort,

Detaljer

Helse for en bedre verden. Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU

Helse for en bedre verden. Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU Helse for en bedre verden Strategi 2011-2020 for Det medisinske fakultet, NTNU SAMFUNNSOPPDRAG Det medisinske fakultet skal utdanne gode helsearbeidere som kan møte utfordringene i framtidens helsetjeneste,

Detaljer

Skjervøy kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten

Skjervøy kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten Skjervøy kommune Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten 01.04.09 Godkjent av: Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering (NK- ARR)

Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering (NK- ARR) Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge InnoMed - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed Helsedirektoratet og Innovasjon Norge Kort om InnoMed Nasjonalt kompetansenettverk InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste for avansert bekkeneksentrasjon ved gynekologisk kreft Oslo universitetssykehus

Detaljer

Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre

Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre St.meld. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter, mening Framtidas omsorgsutfordringer 9.4.1 Elektronisk handling og samhandling Regjeringen

Detaljer

Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen

Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen FOREDRAG 15.02.2015 DAGLIG LEDER VED SENTER FOR OMSORGSFORSKNING, MIDT-NORGE- KIRSTEN LANGE Senter for Omsorgsforskning, Midt-Norge - hvem

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2012

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2012 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2012 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle magetarmsykdommer. Helse Bergen HF

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle magetarmsykdommer. Helse Bergen HF Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2016 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Direktør May-Britt Nordli, KS

Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Direktør May-Britt Nordli, KS Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene Direktør May-Britt Nordli, KS Framtidsbilde Elektronisk informasjonsutveksling over høyhastighetsnett (Timebestilling, epikriser, henvisninger, laboratoriesvar,

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for Multippel sklerose Helse Bergen HF Tjenestens innhold: Tjenestens innhold er beskrevet.

Detaljer

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper.  fb.com/trondelagfylke Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige

Detaljer

Personalplan for NST 2007-2009

Personalplan for NST 2007-2009 Personalplan for NST 2007-2009 1 Innholdsfortegnelse: Innholdsfortegnelse: 2 Forord 3 1. Formål 5 2. Sammenheng mellom NSTs overordnede mål og Personalplan 4 3. Satsningsområder 5 3.1 Kompetanse 5 3.2

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nevromuskulært kompetansesenter Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Tjenestens innhold: Tjenesten bør utarbeide en ny

Detaljer

Demensfyrtårn 2011 USH Troms

Demensfyrtårn 2011 USH Troms Demensfyrtårn 2011 USH Troms Ressursavdelinger for pasienter med endret adferd og demenssykdom. Bakgrunn Demensfyrtårn i Tromsø Prosjektperioden 2007-2010 skulle tre utviklingssentre ha et særskilt ansvar

Detaljer

Tjenesteavtale 6. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Tjenesteavtale 6. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV, NORCGA UNIVERSITEHTABUOHCCD.U, ESS BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 6 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF retningslinjer for gjensidig

Detaljer

Telemedisin.e-helse. Gerd Ersdal medisinsk rådgiver NST RESO Salten 1.04.11

Telemedisin.e-helse. Gerd Ersdal medisinsk rådgiver NST RESO Salten 1.04.11 Telemedisin.e-helse Gerd Ersdal medisinsk rådgiver NST RESO Salten 1.04.11 Telemedisin, e-helse. Velferdsteknologi Selvhjelpsverktøy Bruk av informasjon og kommunikasjons teknologi (IKT) i helsetjenesten

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2016

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2016 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2016 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Flerregional behandlingstjeneste for leppe-kjeveganespalte Helse Bergen HF + Oslo universitetssykehus

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Kommu nikasjo nsplan

Kommu nikasjo nsplan Kommu nikasjo nsplan 2013-2015 Innhold 1. Sentrale føringer... 3 2. Kommunikasjonsmål... 3 3. Målgrupper... 3 Søkere til fondet... 3 Virkemiddelaktører... 4 Myndigheter... 4 Presse og offentlighet... 4

Detaljer

Norsk Helsenett SF Firmapresentasjon

Norsk Helsenett SF Firmapresentasjon Norsk Helsenett SF Firmapresentasjon Konferanse for medisinsk kontorfaglig helsepersonell København, 11. Mars 2011 Håkon Grimstad Kort om Norsk Helsenett Selskapet opprettet som statsforetak den 1. juli,

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2014

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2014 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Flerregional behandlingstjeneste for episkleral brachyterapi Helse Bergen HF og Oslo universitetssykehus

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste i strålekniv Helse Bergen HF Tjenestens innhold: Tjenestens innhold og avgrensning

Detaljer

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 1/7 Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 2012 1 Innledning Diakonhjemmet Sykehus (DS) har ansvar for å oppfylle Helselovenes intensjon om forskning i helseforetak. Forskning er vesentlig i medisin

Detaljer

De viktige trendene. Direktør Knut E. Schrøder Universitetsykehuset Nord-Norge. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

De viktige trendene. Direktør Knut E. Schrøder Universitetsykehuset Nord-Norge. Universitetssykehuset Nord-Norge HF De viktige trendene Direktør Knut E. Schrøder Universitetsykehuset Nord-Norge UNN Verdens nordligste universitetssykehus 450 senger - somatikk 125 senger - psykiatri 72 tekniske senger 80 senger i eget

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste for screening av nyfødte og avansert laboratoriediagnostikk ved medfødte

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Flerregional behandlingstjeneste for allogen stamcelletransplantasjon Helse Bergen HF og Oslo universitetssykehus

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Senter for sjeldne diagnoser Oslo Universitetssykehus HF Tjenestens innhold: Tjenesten bør utarbeide en ny beskrivelse

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste for embolisering av intrakranielle og spinale (arteriovenøse) AV-malformasjoner

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

STRATEGIPLAN UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I TROMSØ

STRATEGIPLAN UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I TROMSØ STRATEGIPLAN UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I TROMSØ 2006-2008 Vår visjon Universitetsbiblioteket i Tromsø skal være en aktiv partner i videreutviklingen av forskning og læring ved Universitetet, og bidra til

Detaljer

Kunnskapsutvikling og -deling i prosjekter støttet av Norgesuniversitetet

Kunnskapsutvikling og -deling i prosjekter støttet av Norgesuniversitetet Kunnskapsutvikling og -deling i prosjekter støttet av Norgesuniversitetet Februar 2009 Innhold 1.0 Kunnskapsutvikling og - deling i prosjektene... 3 1.1 Formål... 3 2.0 Kontaktperson og prosjektoppfølging...

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd Helse Bergen HF Tjenestens innhold: Tjenestens innhold er klart

Detaljer

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012.

1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Aust-Agder Årsrapport 2011 Pilotfylket Aust-Agder 1. Innledning Aust-Agder fylke er som ett av 7 fylker pekt ut til å være pilotfylke for universell utforming i perioden 2010-2012. Som pilotfylke skal

Detaljer

Samspillet fortsetter

Samspillet fortsetter Samspillet fortsetter HelsIT 25.09.08 Asbjørn Seim, fung avdelingsdirektør Avdeling IT-strategi Visjon: Helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk samhandling 25.09.2008 HelsIT 2008, Asbjørn

Detaljer

Samhandling i praksis

Samhandling i praksis Samhandling i praksis Inspirasjon mot 2015 Utviklingssentrene roller, organisering og oppgaver Kathrine Cappelen University of Agder Telemark University College Aftenposten 04.11.2010 «Før lå pasientene

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste for kirurgi, intervensjon og avansert diagnostikk ved bløderkirurgi Oslo

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2012

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2012 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2012 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Om sykehusenes rolle for utvikling av life science

Om sykehusenes rolle for utvikling av life science Om sykehusenes rolle for utvikling av life science Bjørn Erikstein Ekspedisjonssjef 27.09.2010 217 mrd kr Store utfordringer i sektoren Stort potensial for innovasjon 2 Helse- og omsorgsdepartementet Utfordring:

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse Oslo universitetssykehus HF Tjenestens innhold:

Detaljer

Prosjektplan Elektronisk samhandling

Prosjektplan Elektronisk samhandling Prosjektplan Elektronisk samhandling Heidi Jacobsen 1 BAKGRUNN OG BEHOV...3 2 FORANKRING AV PROSJEKTET...3 3 FORMÅL OG MÅL...3 4 GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET...4 4.1 ALLE LEGEKONTOR I REGIONEN SKAL KUNNE

Detaljer

Regionale e-helseseminarer 2009. Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst

Regionale e-helseseminarer 2009. Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst Regionale e-helseseminarer 2009 Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst TEMA NST hva er det? ehelse/telemedisin? Tjenester Videokonferanse Elektroniske løsninger Tjenester hjem Eksempel

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Regionalt kompetansesenter odontologi MN. Etatsmøte tannhelse. Presentasjon 26.04.07 Rica Hell Stjørdal

Regionalt kompetansesenter odontologi MN. Etatsmøte tannhelse. Presentasjon 26.04.07 Rica Hell Stjørdal Etatsmøte tannhelse Presentasjon 26.04.07 Rica Hell Stjørdal Prosjektleder Helge Mjøen Bakgrunn/ erfaring: - Senior rådgiver strategi og ledelse - Arbeidet med utvikling av kommuner og helseforetak - Master

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

30.01. 2014. Strategiplan

30.01. 2014. Strategiplan Kristiansand kommune Songdalen kommune 30.01. 2014 Strategiplan Historikk I 2000 søkte Songdalen kommune, og ble utnevnt til å delta i det nasjonale Undervisningssykehjemsprosjektet via Universitetet i

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

OVERORDNET FORETAKSPLAN - FORETAKSIDE/OPPDRAG VISJON, VERDIGRUNNLAG OG STRATEGISKE SATSNINGSOMRÅDER

OVERORDNET FORETAKSPLAN - FORETAKSIDE/OPPDRAG VISJON, VERDIGRUNNLAG OG STRATEGISKE SATSNINGSOMRÅDER HELSE VEST RHF OVERORDNET FORETAKSPLAN - FORETAKSIDE/OPPDRAG VISJON, VERDIGRUNNLAG OG STRATEGISKE SATSNINGSOMRÅDER Foretakside/oppdrag: Helse Vest skal sørge for effektive og fremtidsrettede helsetjenester

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for amming Oslo universitetssykehus HF Tjenestens innhold: Tjenestens innhold og avgrensing

Detaljer

Det medisinske fakultet Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU

Det medisinske fakultet Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU Det medisinske fakultet Strategi 2011-2020 for Det medisinske fakultet, NTNU Helse for en bedre verden Samfunnsoppdrag: Det medisinske fakultet skal utdanne gode helsearbeidere som kan møte utfordringene

Detaljer