SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/2120 K54 Morten Eken VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL FOR VANNREGION VEST- VIKEN

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/2120 K54 Morten Eken VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL FOR VANNREGION VEST- VIKEN RÅDMANNENS FORSLAG: Vesentlige vanforvaltningsspørsmål for vannregion Vest-Viken tas til orientering. Vannregionmyndigheten må bringe videre til nasjonalt nivå at det er udekte behov i vannområdene mht. oppnåelse av vannforskriftens mål og frister. Dette gjelder i første rekke: Godt veiledningsmateriell for det videre arbeidet, bl.a. med tiltaksplaner Ressurser til å styrke kunnskapsgrunnlaget for å kunne lage realistiske tiltaksplaner. Ressurser til videre prosjektstyring og gjennomføring av tiltak iht. tiltaksplanene. Politiske avklaringer av mål- og interessekonflikter iht. ulike direktiver/nasjonal politikk. Vannregionmyndigheten må videre gi klar tilbakemelding til nasjonale myndigheter at det for mange vannforekomster er urealistisk å nå vannforskriftens miljømål innen 2021, og at det som følge av oppdateringer av kunnskapsgrunnlaget kan bli aktuelt med fristforlengelse eller mindre strenge miljømål iht. vannforskriftens Vedlegg i saken: Elektronisk og i saksmappe: - Oversendelsesbrev i forbindelse med høring av dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Vest-Viken vannregion og for vannområdene Simoa, Tyrifjorden, Drammenselva og Lierevla Saksopplysninger: Bakgrunn For utdypende informasjon om vannmiljøarbeidet vises til følgende, tidligere saker: F-sak 59/10 om oppstart av vannmiljøarbeidet i Simoa vannområde F-sak 40/11 om oppstart av vannmiljøarbeidet i Tyrifjorden og Drammenselva vannområder K-sak 35/12 om forslag til vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Simoa vannområde

2 Som en oppføging av EUs vanndirektiv ble Forskrift om rammer for vannforvaltningen vedtatt og gjort gjeldende i Norge i Formålet med vannforskriften er å sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Forskriften legger opp til en prosess etter plan- og bygningsloven, der sluttdokumentet er en regional vannforvaltningsplan som skal godkjennes i regjeringen i Forskriften skal sikre at miljømålene skal nås innen 2021, og sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet. Norge er inndelt i 11 vannregioner, og Buskerud Fylkeskommune er utpekt som vannregionmyndighet i vårt område (Vest-Viken vannregion). Innenfor denne regionen er det 18 vannområder, som omfatter nedbørfelt til hele eller deler av et vassdrag. Modum ligger geografisk slik til at vi er involvert i vannmiljøarbeidet i fire vannområder, Simoa, Drammenselva, Tyrifjorden og Lierelva. Den minste enheten i vannmiljøarbeidet kalles vannforekomst. En vannforekomst kan for eksempel være ei elv eller delstrekninger av ei elv, en bekk eller flere like bekker i et bekkefelt. De største innsjøene er skilt ut som egne vannforekomster, de mindre tjerna inngår i bekkefeltene. I Modum har vi iht. denne inndelingen i alt 66 vannforekomsterm hvorav 5 er reine innsjøvannforekomster. Dokumentet Vesentlige spørsmål er et midtveis dokument som nå er lagt ut på høring (oversendelsebrev vedlegges). De vesentlige vannforvaltningsspørsmålene består av et overordnet dokumentet som omfatter hele vannregionen, samt 18 underliggende dokumenter for hvert av vannområdene. All relevant informasjon og dokumenter vedr. vannmiljøarbeidet i regionen og vannområdene er tilgjengelig på nettstedet Om vannmiljøarbeidet prosess og framdrift Vannmiljøarbeidet er inndelt i faser, der første fase var det som i forskriften kalles karakterisering. Gjennom karakteriseringsarbeidet er det framskaffet en oversikt over miljøtilstand og påvirkninger av vannmiljøet i de enkelte vannforekomstene. Dette er et reint faglig arbeid, der det ikke legges opp til noen politisk prosess. I karakteriseringsarbeidet har eksterne fagetater (NVE, Vegvesenet m.fl.) bidratt. Lokalt er dette arbeidet forankret gjennom deltakelse fra lokale fagmiljøer (kommuner, organisasjoner og enkeltpersoner), som har vært viktige bidragytere med sin lokalkunnskap. Karakteriseringene beskriver dagens tilstand i vannforekomstene om de er påvirket av for eksempel avløp fra husholdninger eller avrenning fra jordbruk, forurenset med miljøgifter eller forsuret. De beskriver også vannforekomstenes økologiske status om de har de fiskearter, bunnlevende organismer og planter som man kan forvente å finne, eller om evt. andre, uønskede arter er kommet inn i stedet. Karakteriseringene er basert på data fra overvåking, målinger og kartlegginger der slike finnes. For mange vannforekomster er datagrunnlaget mangelfullt. Her har vannområdene etter beste evne brukt faglig skjønn for å beskrive tilstanden. Fylkesmannen har vært fagmyndigheten som så langt det har latt seg gjøre har kvalitetssikret dette arbeidet. Karakteriseringsarbeidet ble imidlertid en mer omfattende jobb enn de fleste hadde forestilt seg, og først sommeren 2012 var det mulig å kunne nyttiggjøre seg dette arbeidet i prosjektets neste fase.

3 Neste fase i vannmiljøarbeidet har vært å utrede hva som er de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene i vannområdene. Dette arbeidet er oppsummert i vannområdevise rapporter som søker å gi svar på følgende problemstillinger: Hva er de viktigste utfordringene i vannområdet? Hva er de største påvirkningene på vannmiljøet i vannforekomster og vannområde? Hvilke vannforekomster er i risiko for å ikke oppnå eller opprettholde god/svært god miljøtilstand i 2021? Hvilke mål og tiltak bør vi prioritere å jobbe med fram mot 2021? Hvilke påvirkninger er ikke vesentlige nok, eller mangler aktuelle tiltak/virkemidler slik at de utsettes til etter 2015? Hva er de vesentlige brukerinteressene? Fristen for utarbeidelse av vesentlige spørsmål var Det ble for de fleste vannområder knapt med tid for å kjøre en medvirkningsprosess i dette arbeidet. For Simoa vannområde ble det imidlertid holdt et åpent møte der utkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål ble lagt fram for kommentarer. Videre ble forslaget behandlet i vannområdeutvalget (styringsgruppe for prosjektet) og i politiske fora i de respektive kommuner (ref. K-sak 35/12). For de øvrige vannområdene innenfor Modum ble det ikke gjennomført en tilsvarende prosess. De vesentlige spørsmålene er i stor grad utledet av resultatene fra karakteriseringsarbeidet, men omhandler også brukerinteressene knyttet til vannforekomstene. Dette gjør at det også kan være politisk interesse for arbeidet på dette stadiet. Vannforskriften legger derfor opp til en bred medvirkningsprosess med offisiell høring av de vesentlige spørsmålene. Neste fase i vannmiljøarbeidet blir å utarbeide tiltaksplaner som skal omfatte alle vannforekomster som i dag ikke tilfredsstiller, eller som står i fare for ikke å oppnå vannforskriftens miljømål innen Forskriften åpner dog for unntak eller fristforlengelse for å oppnå miljømålene, men da må det foreligger nærmere angitte, tungtveiende grunner for dette. Tiltaksplanene skal utarbeides vannområdevis og inngå som en del av den regionale forvaltningsplanen. Tiltaksplanene skal angi hvilke tiltak som er aktuelle å gjennomføre for å oppnå miljømålene. Tiltakene som foreslås skal kostnadsberegnes og prioriteres ut i fra en kost/nytteberegning. Videre skal tiltaksplanene angi rettsgrunnlag for- og hvem som er ansvarlig for gjennomføring av tiltak, samt for gjennomføring. Tiltaksplanene skal utarbeides i løpet av Tiltaksplanene vil på mange områder forplikte vannområdene, det vil i stor grad si kommunene. Siden kommunene er myndighetutøver innenfor mange tiltaksområder (eks. avløpsvann, landbruk, drikkevannsforsyning) vil kommunene få mye av oppfølgingsansvaret for at tiltak faktisk blir gjennomført iht. planene. På samme måte vil andre sektormyndigheter (NVE, Vegvesen, Mattilsynet, KLIF, Kystverket m.fl.) måtte ta ansvar for gjennomføring av tiltak innenfor sine myndighetsområder. Vesentlige vanforvaltningsspørsmål Vannregion Vest-Viken

4 I oversendelsen (vedlagte brev) understrekes det at dette er en midtveishøring i arbeidet med utarbeidelse av forvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram for perioden i vannregionen, og beskriver utfordringene for forvaltningen av vannressursene basert på kunnskap som er fremkommet så langt i planprosessen. Hensikten er å skape medvirkning og felles forståelse av utfordringene før tiltaksplaner og endelig forvaltningsplan skal utarbeides. Høringsdokumentene er bygd opp i to nivåer der det øverste omfatter hele vannregionen og neste nivå det enkelte vannområde. De skal gi et så riktig bilde som mulig av utfordringene for forvaltningen av vannressursene i regionen. Dokumentet for hele vannregionen oppsummerer de viktigste utfordringene og påvirkningene i regionen. Det generelle bildet er at vannforekomstene i lavlandet i større eller mindre grad er påvirket av menneskelig aktivitet. De viktigste påvirkningsfaktorene er avrenning fra jordbruk, avløp fra spredt bebyggelse, gamle synder fra deponier, industri og skipsfart og fysiske inngrep i forbindelse med tettsteder, infrastruktur og trafikkanlegg. Høyere opp i vassdragene er tilstanden i hovedsak bra, men mange vassdrag er påvirket av sur nedbør og vassdragsregulering. Forekomst av uønskede, fremmede arter som ørekyte, vasspest og Gyrodactylus salaris representerer også en vesentlig påvirkning på vannmiljøet i våre vannområder. Vannregionmyndigheten peker i sitt dokument på noen vesentlige forhold som vil ha betydning for graden av måloppnåelse iht. vannforskriftens krav. Dette gjelder for eksempel svakhetene i karakterisering pga. manglende data for mange vannforekomster. Videre påpekes det at vannmiljøarbeidet i for stor grad har vært preget av til dels fravær av- eller for seint tilgjengelig veiledningsmateriell i forhold til de tidsfrister som vannforskriften har satt. Og ikke minst påpeker vannregionmyndigheten at de økonomiske og personellmessige ressursene som stilles til rådighet er for knappe, både til selve prosjektarbeidet så langt og videre til utarbeidelse av viktig bakgrunnsmateriale for tiltaksplanarbeidet, for eksempel forurensningsregnskap og overvåkingsprogram. Vannregionmyndigheten påpeker videre viktigheten av at staten tar et større ansvar for finansiering av tiltaksgjennomføring, og særlig på områder der det er uavklarte årsaksforhold til at en vannforekomst ikke tilfredsstiller miljømålene. Vannområdene Simoa, Drammenselva, Tyrifjorden og Lierelva Dokumentene for alle vannområdene er tilgjengelige som elektronisk vedlegg til saken, og er ellers tilgjengelige på nettsiden eller skriftlig ved henvendelse til politisk sekretariat i Modum kommune. Situasjon i Modum De 66 registrerte vannforekomstene i Modum fordeler seg slik mht. risiko for ikke å nå miljømålene i vannforskriften uten at det gjennomføres tiltak.

5 For alle vannområdene er de klassiske forurensningstilførslene fra landbruk, bebyggelse og næringsliv/industri årsaken til at en del vannforekomster ikke oppnår miljømålene i vannforskriften. Dette er områder som i hovedak ligger innenfor kommunens myndighsetområde, og det finnes etablerte virkemidler som kan benyttes for å oppnå vannforskriftens krav. Såfremt samfunnet prioriterer og avsetter tilstrekkelige ressurser til dette vil vannforskriftens miljømål kunne oppnås for denne type vannforekomster. I en del høytliggende vannforekomster (hovedsakelig i Finnemarka) er sur nedbør en årsak som medfører at en del vannforekomster blir nedklassifisert. Et annet forhold som medfører nedklassifisering er forekomst av uønskede arter, for eksempel ørekyte, vasspest og Gyrodactylus salaris. På disse områdene finnes det ikke lokale virkemidler som kan gjøre noe med årsakene til problemene. Modum har hatt mye gruve- og industriaktivitet gjennom flere århundrer. Videre har vi en forhistorie med en del avfallsfyllinger for blandet avfall som ligger i tilknytning til bekker i bygda. Dette er forhold som medfører at noen vannforekomster har blitt så vidt hardt belastet med utslipp av miljøgifter at de havner i risikogruppen. Ingenting er uopprettelig, men det vil utvilsomt være svært kostnadskrevende å gjennomføre tiltak for å oppnå vannforskriftens miljømål for en del av disse lokalitetene. Pga. at vi har mange kraftverk i Modum er det en del vannforekomster som havner i risikokategoreiene pga. at de økologiske forholdene er forringet som følge av reguleringstiltak. Dette kan for eksempel være vandringshindre forbi kraftanlegg, reduserte livsbetingelser som følge av oppdemming, tørrlegging el.l. Dette er forhold som det til en viss grad er mulig å gjøre noe med, men det vil lett bli en interessekonfikt mellom vannkraftproduksjon og biologi, der EUs vanndirektiv og vannforskriften trekker i en retning og EUs fornybardirektiv for energi trekker i annen retning. Ellers er det noen få vannforekomster som er påvirket av andre fysiske tiltak, for eksempel bekkelukkinger, kulverter som medfører vandringshinder, kanalisering el.l. Noen av disse forholdene går det an å rette opp, mens det for andre forhold vil medføre både tekniske og økonomiske utfordringer.

6 Karakteriseringen av vannforekomstrene i Modum har for en stor del vært gjort uten at det foreligger god dokumentasjon av så vel vannkjemi som økologisk tilstand. Mange av vannforekomstene veit vi ikke veldig mye om, men det er gjort vurderinger ut i fra geologi, aktivitet i nedbørfelt m.m. Dette er imidlertid noe tynt grunnlag for å kunne lage tiltaksplaner som kanskje har kostnadsrammer i millionklassen. Det er derfor et stort behov for å kunne dokumentere tilstand gjennom overvåking. Dette vil derfor bli prioritert for de vannforekomstene der usikkerheten er størst, forut for utarbeidelse av tiltaksplaner. Vurdering: Vannregionmyndigheten har gjort et grundig arbeid med å sammenstille og oppsummere vannområdenes arbeid. Rådmannen er tilfreds med at vannregionmyndigheten adresserer en del uavklarte forhold til statlige myndigheter. Vannregionmyndigheten påpeker bl.a. viktigheten av å styrke kunnskapsgrunnlaget gjennom problemkartlegging, og at det er et gap mellom hva det finnes ressurser til i vannområdene i forhold til behovene. Videre påpeker vannregionmyndigheten at det er flere mål- og interessekonflikter som krever politisk avklaring på nasjonalt nivå, f.eks. vannforskriftens miljømål kontra mål om økt matproduksjon, økt produksjon av fornybar energi og flom- og erosjonssikring. Med erfaring fra vannområder som var med i første fase av vannmiljøarbeidet påpeker vannregionmyndigheten at det er manglende økonomiske virkemidler til å følge opp de tiltakene som foreskrives for å oppnå miljømålene. Dette gjelder spesielt for tiltak som ikke kan dekkes inn vha. gebyrfinansiering. Samtidig viser tiltaksanalysene ofte at de tiltakene som faktisk kan gebyrfinansieres ikke er de mest kostnadseffektive mht. forbedring av vannmiljøet. Rådmannen mener det er helt nødvendig med en omlegging av gebyrpolitikken for å kunne oppnå intensjonen om at det er den som faktisk påvirker vannmiljøet som skal betale. Alternativt må staten bidra med friske midler til tiltak på de områdene der det ikke er anledning til å benytte gebyr med dagens regelverk. De vannområdevise rapportene for våre vannområder peker på lokal utfordringer og årsaker til at vannmiljøet ikke tilfredsstiller vannforskriftens miljøkrav, og er et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med lokale tiltaksplaner. Det er imidlertid viktig at problemstillingene spisses ytterligere til det overskriften på rapportene sier og at kun de mest vesentlige problemstillingene blir ført videre i tiltaksplanarbeidet. Dette innebærer for eksempel at vannforskriftens anledning til unntak eller utsatt first for oppnåelse av miljømålene må søkes benyttet for vannforekomstene der dålig miljøtilstand skyldes forhold uten lokale virkemidler, eller der det er teknisk og/eller økonomisk urealistisk å makte å gjennomføre tiltakene.