Professor Erling Eide Rettsøkonomi, JUS Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema

Transkript

1 Professor Erling Eide Rettsøkonomi, JUS Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema (a) Forklaring av rettsregler Samfunnets påvirkning på retten (b) Virkninger av rettsregler Rettens påvirkning på samfunnet (c) Ønskelige rettsregler Samfunnets ønsker mht rettens påvirkning Rettsvitenskapelige men ikke rettsdogmatiske emner Rettslige spørsmål analysert med analyseverktøy fra samfunnsøkonomi (og bedriftsøkonomi)

2 Ad 1b Virkninger av rettsregler Teori: (i) Adferdsteori Rasjonelle aktørers tilpasning til skatteregler, prosessregler, naborettslige regler, sanksjoner Mindre rasjonelle aktørers tilpasning («Behavioral economics»: Daniel Khaneman: Thinking Fast and Slow) Rask, umiddelbar tilpasning (evolusjonsbasert?) Langsom, analyserende, rasjonell tilpasning (ii) Markedsteori Fullkommen konkurranse, monopol, oligopol mv Endringer i rettigheter og plikter gir skift i tilbuds- og etterspørselskurver med konsekvenser for effektivitet og fordeling (iii) Spillteori (gjerne få aktører)

3 Ad 1a Forklaring av rettsregler Ambisjoner om forklaringer i flere disipliner Rettssosiologi Rettshistorie Statsvitenskap Psykologi Historie OG i Rettsøkonomi Effektivitetshypotesen Interessegruppeteorien, «tilraningsteorien» («Public Choice theory»)

4 Ad 1c Ønskelige rettsregler Teori: Velferdsteori Hvilke rettsregler bidrar til effektiv ressursbruk, dvs ikkesløsing, og ønsket fordeling? Kriterier for ønskelige resultater» Pareto-effektivitet» Kaldor-Hicks-effektivitet (med nytte-kostnadsanalyse)

5 2. Markedsteori (mikroteori) Teori om hva som påvirker etterspørsel og tilbud i et marked og derved hvor mye som omsettes til hvilken pris (med bl.a. fordelingsirkninger) 2.1 Etterspørsel, tilbud og marked 2.2 Betalingsvillighet og etterspørsel Spørsmål: Hvor mye vil et rasjonelt individ ønske seg, og dermed etterspørre? - Betalingsvillighet: Det (maksimale) beløp et individ er villig til å betale for et gode. - Marginal betalingsvillighet (MBV): Det beløp et individ er villig til å betale for en ekstra enhet av et gode. - Etterspørselskurve for et individ: Viser hvor mye individet ønsker av et gode til alternative priser.

6 Individuell marginal betalingsvillighet og etterspørsel for et gode Marginal betalings- villighet (kr) pris P2 MBV1 er den marginale betalingsvillighet for enheten etter m1 M2 er den ønskede mengde for prisen P2 MBV1 m2 * m1 Mengde Markedets etterspørsel: summen av de individuelle etterspurte mengder

7 «Skift» i etterspørselskurven Forskyvninger av etterspørselskurven pga endringer i individets behov, individets inntekt, pris på andre goder OG endringer i rettsregler som påvirker individets betalingsvillighet (jfr. Støvletthældommen, endringer i garantitid osv.)

8 2.3. Produksjon og tilbud Produsentens kostnader Avhenger av Produksjonsteknikk Priser på produksjonsfaktorer Produsert mengde Faste kostnader: kostnader som ikke variere i den periode som analyseres Variable kostnader: øvrige kostnader Grensekostnader: Økning i variable kostnader ved å øke produksjonen med én enhet

9 2.4 Produksjon og tilbud (forts) Produsentens inntekt og fortjeneste Bruttoinntekt (=salgsinntekt) Grenseinntekt: Økning i bruttoinntekt ved salg av én enhet til (=pris under fullkommen konk.) Fortjeneste (= profitt) = bruttoinntekt totale kostnader Produsentens tilbud ved gitte priser og gitt teknikk Forutsetninger: Målsetning: størst mulig fortjeneste Produktpris: konstant Kostnadskurve: gitt og typisk

10 Bestemmelse av optimal mengde (som gir maksimal fortjeneste) GRK Pris Pris GRK Optimal mengde Mengde

11 Produsentens tilbudskurve GRK Pris Tilbudskurve GRK Pris GVK Optimal mengde Mengde

12 Produksjon med positiv fortjeneste GRK, GTK, GVK, Pris GTK Tilbudskurve P1 P2 A B GVK GRK Optimal mengde Mengde Prisen må være høyere enn P2 for at fortjenesten skal bli positiv Markedets tilbud er lik summen av produsentenes tilbud

13 2.5 Modell for et fullkomment marked: kort sikt Forutsetninger (for analyseperioden) Om etterspørselskurven Etterspørrerne har en stabil behovsstrukur Etterspørrerne har konstante inntekter Etterspørrerne oppfatter prisene på andre goder som gitte Bestanden av etterspørrere er konstant Om tilbudskurven Produksjonsteknikken hos produsentene er konstant Prisene på produksjonsfaktorene er konstant Bestanden av bedrifter er konstant Bedriftenes produksjonsutstyr er konstant

14 2.5 Modell for et fullkomment marked: kort sikt (forts.) Forutsetninger (forts.) Om markedet Atomistisk marked Homogent marked Kontraktsfrihet Bonafide-transaksjoner Full informasjon Ingen transaksjonskostnader Momentan tilpasning Indifferensens lov: Alle handler til samme pris

15 2.5 Modell for et fullkomment marked: kort sikt (forts.) Bestemmelse av likevektspris og omsatt mengde Pris, GRK, GVK GRK GVK Pris E T P1 Produsent m1 M1 Marked Mengde

16 2.5.3 Modell for et fullkomment marked: lang sikt Nye forutsetninger Potensielle produsenter har full og kostnadsfri tilgang til kunnskaper om relevante produksjonsprosesser Potensielle produsenter har kostnadsfri adgang til å produsere ethvert gode Konsekvens 1: Nye produsenter vil gi et positivt skift i tilbudskurven slik at fortjenesten elimineres Konsekvens 2: Prosessen leder til produksjonseffektivitet: Produksjonen skjer til de lavest mulige kostnader

17 2.5.3 Modell for et fullkomment marked: lang sikt Pris, GRK, GVK GTK P1 GRK GVK Pris E L1 T1 T2 P2 L2 Produsent m2 m1 M1 Marked M2 Mengde

18 2.5.4 Ressursoverføring under frikonkurranse Begrepsbruk her: Fullkommen konkurranse: for ett marked Frikonkurranse: fullkommen konkurranse på alle markeder Ressurser overføres til sektorer der produksjonen gir positiv fortjeneste Konkurransen eliminerer fortjenesten Konsekvens: Allokeringseffektivitet: Ressursoverføringen mellom sektorer har gitt en sammensetning av produksjonen som er i overensstemmelse med etterspørrernes samlede ønsker

19 2.5.5 Prisene som informasjonssystem Prisregulering forstyrrer prissignalene Mulige begrunnelser for inngrep i prisdannelsen Manglende mulighet eller evne til å organisere markeder i overensstemmelse med modellen Høye transaksjonskostnader (som kan føre til bl.a. eksterne virkninger) Misnøye med frikonkurransens inntektsfordeling Gjøre ressurser tilgjengelig for produksjon av kollektive goder

20 2.6 Markedsøkonomi eller kvantumsrasjonering To rasjoneringsmetoder: Markedssvikt (sviktende forutsetninger) Markeder kan skape eksterne virkninger (pga TK) Ønskelige kollektive goder blir ikke produsert (pga TK) Monopoldannelser med for lav produksjon og for høye priser Styringssvikt Manglende incentiver Ineffektiv produksjon Ikke produksjon i overensstemmelse med folks ønsker

21 3 Velferdsteori 3.1 Effektiv ressursbruk og fordeling av goder Paretoeffektivitet En situasjon er Pareto-effektiv hvis det ikke er mulig å gjøre nytten for ett individ bedre uten at det går ut over noen Velferdsteoriens 1. fundamentalteorem Frikonkurransemodellens likevektsløsning er Pareto-effektiv Velferdsteoriens 2. fundamentalteorem Hvis inntekt kan omfordeles kostnadsfritt, kan en hvilken som helst Pareto-effektiv løsning oppnås ved frikonkurranse (d.v.s fullkommen konkurranse på alle markeder)

22 Definisjon av Pareto-effektivitet Pareto-effektive situasjoner

23 3.1 Effektiv ressursbruk og fordeling av goder (forts.) Hovedproblem med 2. fundamentalteorem: Bygger på den forutsetning at overføringene ikke skal føre til vridning av prisforholdene slik at det blir sendt gale signaler mellom etterspørrere og tilbydere Økonomisk-politiske (rettspolitiske) problemstilinger Kan virkeligheten organiseres som en frikonkurranseøkonomi? Nei, ikke fullt ut Kan den fordeling som realiseres aksepteres? Nei Kan inntektsoverføringer gi en akseptabel fordeling? Diskutabelt

24 3.1 Effektiv ressursbruk og fordeling av goder (forts.) Hvorfor frikonkurransemodellen? Gir kanskje et tilnærmet riktig bilde av virkeligheten Gir en oppskrift på hvordan Pareto-effektivitet kan oppnås (I beste fall tilnærmet i praksis) Så vidt enkel at konklusjoner kan utledes Alternative modeller har også svakheter Uten modeller, ingen holdbare konklusjoner

25 3.2 Hindringer for SE, og mulige løsninger Eksterne virkninger Definisjon: Fordeler og ulemper ved økonomisk virksomhet (produksjon og konsum) som de enkelte aktører ikke har noe incentiv til å ta hensyn til i sin adferd eller når de inngår avtaler. Eks: - Bilbrukere neglisjerer støy og forurensning. - Utslipp i elver og vann. Regler for begrensning av negative eksterne virkninger: Grannelova av 16. juni 1961 nr. 15 Forurensningsloven av 13. mars 1981 nr. 6 Årsaker til eksterne virkninger: fravær av veldefinert, privat råderett høye transaksjonskostnader

26 3.2. Andre hindringer for SE (forts.) Informasjonsproblemer Monopol Konkurransehindringer Kollektive goder. Karakterisert ved at de er tilgjengelige for alle umulig å utstykke og fordele til enkeltindivider den enes bruk reduserer ikke andres nytte av godet Eksempler: fyrtårn, radio, TV, forsvar, gatelys, fortau,. Problemet: Høye TK medfører at frivillige avtaler ikke blir inngått Alternativ: staten tilbyr godet, og kostnadene dekkes ved skatter.

27 3.3 Samfunnsøkonomisk overskudd Det samfunnsøkonomiske overskudd er lik differansen mellom betalingsvillighet og samfunnsøkonomiske kostnader summert over alle omsatte enheter Konsumentoverskuddet er lik differansen mellom betalingsvillighet og pris, summert over alle omsatte enheter Produsentoverskuddet er lik differansen mellom pris og grensekostnader, summert over alle omsatte enheter.

28 3.4 Samfunnsøkonomisk overskudd (forts.) Fullkommen konkurranse: likevektsløsningen gir den produksjon som gjør det samfunnsøkonomiske overskudd størst mulig. Sammenfall mellom privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk effektivitet. Dødvektstap: ABC

29 3.5 Kaldor-Hicks-kriteriet og potensielle Pareto-forbedringer Kaldor-Hicks-kriteriet: Tiltak som skaper store nok verdier på vinnernes hender til at taperne kan bli kompensert, skal gjennomføres Potensielle Pareto-forbedringer: Kaldor-Hicks-tiltak uten kompensasjon til taperne. Begrunnelser for å anvende KH-kriteriet: (i) Utjevning av fordeler og ulemper i løpet av livet (ii) Kompensasjonsordninger for ressurskrevende (iii) Generelle utjevningstiltak bøter på ulikhet.

30 3.6 Nytte-kostnadsanalyse (NKA) NKA er praktisk anvendelse av Kaldor-Hicks-kriteriet Omfattende konsekvensanalyse Nytte-kostnadsanalyse består i: (i) en systematisk oppstilling av virkninger av en beslutning eller et vedtak, og (ii) en vurdering av virkningene av vedtaket, der penger så langt som mulig benyttes som felles måleenhet. Trinn 1. Definisjon av prosjektet Trinn 2. Opplisting av virkninger Trinn 3. Hvilke virkninger er økonomisk relevante Trinn 4. Fysisk kvantifisering av virkninger Trinn 5. Evaluering av virkninger i penger (betalingsvillighet) Trinn 6. Diskontering av årlige resultater Trinn 7. Benytte nåverdikriteriet Trinn 8. Sensitivitetsanalyser

31 Utredningsinstruksen 3.6 NKA (forts.) (Kgl. res , rev. Kgl. res ) Formål: Sikre god forståelse av og styring med offentlige reformer, regelendringer og andre tiltak Pålegg: Utredning av de økonomiske, administrative samt andre vesentlige konsekvenser for det offentlige og for private Virkeområde: Offentlige utredninger, forskrifter, reformer og tiltak samt St.meld. og St.prp. Gjelder: Utredningsarbeid som utføres i eller på oppdrag fra statlige forvaltningsorganer

32 3.6 NKA (forts.) Konsekvensanalysene skal så langt som mulig tallfeste konsekvensene omtale den samlede effekt av tiltak m.v. inneholde i nødvendig utstrekning grundige og realistiske samfunnsøkonomiske analyser ved vesentlig usikkerhet inneholde maksimumsog minimumsalternativer for nytte/kostnader omfatte vurderinger av hvordan virkningene antas å avhenge av de usikre faktorene omfatte utredning av andre vesentlige konsekvenser (miljø, distrikter, helse, likestilling, menneskerettigheter)

33 3.6 NKA (forts.) Eksempler på rudimentær NKA i rettsanvendelsen Proporsjonalitetsprinsippet EMK, Vedlegg 1 Culpa Skjønnsmomenter og avveining i overensstemmelse med NKA? (Eide/Stavang: Rettsøkonomi (2008), avsnitt 12.4 Grannelova 2 og 3 Peker i retning av bruk av NKA

34 4. Transaksjonskostnader og Coaseteoremet 4.1 Transaksjonskostnader (TK) Søkekostnader Forhandlingskostnader Kontrollkostnader Ronald H. Coase: The Problem of Social Cost (1960): Frikonkurransemodellen (FKM) er ufullstendig TK er viktig! Hvis TK = 0, vil FKM gi Pareto-effektivitet uansett rådighetsfordeling Hvis TK > 0 (jfr. eksterne virkninger),vil en del i og for seg ønskelige avtaler ikke bli inngått

35 TK i modell for fullkommen konkurranse Pris E TK (tilbydere) P1 T P0 TK (etterspørrere) M1 M0 Mengde

36 4.1 Det positive Coase-teorem Talleksempel (forenklet versjon av Coase 1960) Kornbonde og kjøttprodusent på prærien I mangel av gjerde påføres kornåkrene skade ($100) av oksene Eventuelle gjerdekostnader For kornbonden: $50 For kjøttprodusenten: $65 Tradisjonell jus Ikke-ansvar for kjøttprodusent (kjøttprodusentrett) Kornbonden vil sette opp gjerde (sparer =50) Absolutt ansvar for kjøttprodusent (kornbonderett) Kjøttprodusenten vil sette opp gjerde (sparer =35)

37 4.1 Det positive Coase-teorem (forts.) Coase Hvis TK=0, vil kornbonden sette opp gjerde under begge ansvarsregler (ansvarsregelen irrelevant mht effektivitet) Resultatet er Kaldor-Hicks-effektivt (størst felles fordel) Under kornbonderett vil rasjonelle parter finne frem til en fordeling av samarbeidsoverskuddet: 65-50=15 Resultatet er Pareto-effektivt: frivillig avtale Høyere gjerdekostnader enn skade Kjøttprodusentrett: Kornbonden vil ikke sette opp gjerde Kornbonderett: Hvis TK=0, vil kjøttprodusenten betale erstatning Gjerde vil ikke bli satt opp uansett ansvarsregel

38 4.1 Det positive Coase-teorem (forts.) Coase-teoremet (sterk versjon, ikke forfatterens formulering): Hvis rettigheter er veldefinerte og TK er null, vil partene, uansett rettslig fordeling av rådigheter, gjennom samarbeid frembringe et Pareto-effektivt resultat *** Rettsøkonomi versus rettsdogmatikk: Det rettsøkonomiske problem: Hvilken ansvarsregel er best, d.v.s. effektiv? (Ex ante perspektiv) Det tradisjonelle juridiske (dogmatiske problem): Hvordan skal en konflikt løses? (Ex post perspektiv)

39 4.1 Det positive Coase-teoremet (forts.) TKs betydning - TK forhindrer avtaler Coase-teoremet (svak versjon): Hvis TK er så høye at de forhindrer forhandlinger, vil ressursutnyttelsen bli Pareto-effektiv kun hvis den initiale rettslige allokeringen av rådigheter er lik den som forhandlinger uten TK ville ha ledet til.

40 4.2 Coase-teoremets (ir)relevans TK>0 TK=0 er et urealistisk spesialtilfelle (Coase enig!) Strategisk adferd (forhaling av forhandl.) Forskusling av samarbeidsoverskudd, men samme ressursbruk for øvrig (det Kaldor-Hicks-effektive resultat) Trusler Kan påvirke fordelingen av samarbeidsoverskuddet, men ikke ressursbruken Lang sikt (Som for kort sikt) Rettighetshavervirkningen Initial rådighetsfordeling kan påvirke verdsettelsen av rådighetene og dermed utgangspunktet for forhandlinger

41 4.3 De normative Coase-teoremene Det betingede, normative Coase-teorem: Hvis man ønsker effektivitet, bør rettsreglene utformes slik at de reduserer eller helst fjerner hindringer for private avtaler. - Kontraktsrettsregler, standardkontrakter, bevillinger, Betinget normativt utsagn: Hvis man ønsker effektivitet, bør rettsreglene fordele rettigheter til den/dem som verdsetter dem høyest. ***

42 4.3 Tre lovgivningsstrategier for effektiv ressursbruk (i) Innføre rettsregler som bidrar til lavere TK slik at (flere) ønskede avtaler blir inngått Jfr. det betingede, normative Coase-teorem (ii) Innføre reguleringer (f. eks. utslippskvoter) *** (Begrepsbruk: Effektivitet I vid forstand: med TK I snever forstand: uten TK) (iii) La problemet ligge (aktuelt alternativ iflg. Coase) Effektivt i VID FORSTAND

43 4.4 Konsekvenser (?) av høye TK Offentlig virksomhet (politi i stedet for borgervern) Foretak (arbeidsordre i stedet for en serie med kostbare avtaleinngåelser) Deler av lovgivningen (miljøvern, fangstkvoter) Arbeidsløshet (manglende informasjon om ledige jobber og ledig arbeidskraft) Etc.

44 Oppsummering kap.2-4 Frikonkurranseteorien er med alle sine svakheter med hensyn til relevans et fruktbart verktøy for analyse av virkninger av endringer i rettigheter og plikter Velferdsteorien gir et ankerfeste for vurdering av rettsreglers godhet Coase-teoremene viser betydningen av transaksjonskostnader for forståelse av rettsregler og for studier av deres virkninger