Del 2 Tingsrett og beslektede emner. Rettsøkonomiens tre hovedspørsmål:

Transkript

1 Del 2 Tingsrett og beslektede emner Rettsøkonomiens tre hovedspørsmål: Hvordan virker rettsreglene? Hvordan bør de være (for eksempel for å oppnå effektivitet)? Hvorfor er reglene blitt som de er blitt? Oversikt Avsn. 5: Eierretter og deres virkninger Avsn. 6 Overføring av rådigheter ved regulering og eskpropriasjon Avsn. 7. Eierbeskyttelse og erstatningsansvar

2 Del 2 Tingsrett og beslektede emner 5 Eierretter og deres virkninger 5.1 Innledning 5.2 Eierretter 5.3 Eiertyper Allmenningens tragedie Privat eie Sameiets tragedie 5.4 Oppsplitting av eierretter servitutter

3 5 Eierretter og deres virkninger 5.1 Innledning Hovedspørsmål: Bidrar eiertyper og reguleringer til effektiv utnyttelse av fast eiendom? Samfunnsøkonomiske inntekter og kostnader: - Inntekter og kostnader ved å utnytte fast eiendom - Transaksjonskostnader (TK): Kostnader forbundet med å definere, etablere, håndheve og overføre fast eiendom

4 5.2 Eierretter Definisjon: Eierrett er en håndhevbar rett til å foreta visse handlinger relatert til ting eller immaterielle goder Hovedkategorier: Bruksretter Retten til å skaffe seg inntekt av tingen (inkl. avtaler med andre) Overføringsrett Spesifikke retter Knipper av retter

5 5.2 Typer av eierretter, spesielt naturressurser (forts.) Utestengning Bestemme adgang og uttapping, overføring Uttapping Bestemme strømmen av goder fra beholdning Omsetning Adgang Ferdselsrett, allemannsrett Bestyrelse

6 5.3 Eiertyper Eiertyper etter form for eksklusjon Grad av eksklusjon Åpen allmen- ning Lukket allmen- ning Lukket sameie Åpent sameie Begrenset privat eiendomsrett (restrett) Komplett privat eiendomsrett Foretakssameie (bygdeallemenning)

7 5.3.2 Allmenningens tragedie Konkurranse om grunnrenten Naturens gave Virkninger av fri adgang (Warning 1911, 1932; Gordon 1954) Overfiske Ingen investering Negative eksterne virkninger Eks: Torskebestander, reinbeite, skogens ro Løsning veldefinerte eierretter (private eller offentlige) reguleringer (spesifikke, for eksempel tidsbestemte, eierretter)

8 5.3.3 Fordeler og ulemper ved private eierretter Ulemper: Eksterne virkninger Kortsiktig utnyttelse Fordelingshensyn? Fordeler: Effektivitetshensyn Internalisering av kostnader (av overfiske etc.) Løsning på allmenningens tragedie (avgifter) Investering og arbeidsinnsats Smidige overdragelser Konfliktreduksjon Vern av den svake Letter forsikring Letter beskatning

9 5.3.4 Eiertyper basert på private eierretter Komplett privat eiendomsrett ( The Blackstonian Model) Begrenset privat eiendomsrett Restrett, knipper av eierretter Kløyvd eiendomsrett Uklart hvem som har restrett Bruk av utmark til ny virksomhet Private og offentlige eierretter

10 5.3.6 Sameiet og dets tragedie Utnyttelse krever enighet Alle har ekskluderingsrett Samfunnsøkonomisk ineffektiv utnyttelse Sameieres sære preferanser Sameieres gale oppfatninger Høye TK forhindrer interne avtaler Mindretallsdispoti og flertallsdiktatur Eksempler Butikker i Russland Utnyttelse av medisinsk kunnskap

11 5.4 Oppsplitting av eierretter servitutter Fordeler ved oppsplitting Mulige eiere har forskjellige preferanser (og forskjellig betalingsvillighet/verdsettelse) Ulemper ved oppsplitting TK ved oppsplittingen Konflikter om utøvelse av forskjellige retter TK ved sammenføyning av eierretter TK ved salg av eiendom

12 Kap 6 Overføring av rådigheter ved regulering og ekspropriasjon Hovedtema 1: Høye TK som grunn for reguleringer Hovedspørsmål Skal en regulering gjennomføres? Pareto-kriteriet: lite velegnet Kaldor-Hicks-kriteriet (med NKA) Hvor høy skal erstatningen være? Ingen; reduksjon i salgsverdi, bruksverdi, gjenanskaffelsesverdi; full Hovedtema 2: Michelman-effektivitet som kriterium for regulering og erstatning Kostnader ved reguleringer Demoraliseringskostnader Kompensasjonskostnader

13 6 Overføring av rådigheter ved regulering og ekspropriasjon 6.1 Reguleringer og deres kostnader Høye TK motiverer reguleringer Reguleringskostnader lavere enn TK? Blir grunnrenten oppspist Tidsprioritet, ressurssløsende kappløp og Homestead Act Letevirksomhet 6.2 Offentlige reguleringer av åpne allmenninger Begrensning av adgang Statlige eierretter Konsesjoner (informasjonsbehov) Salg av naturressurser Auksjoner

14 6. Overføring av rådigheter ved regulering og ekspropriasjon (forts.) 6.3 Arealplanlegging mv. - Inkonsistens 6.4 Eksempler på reguleringer Radiofrekvenser Hellefisk Elefanter Reker Østers

15 6.5 Nærmere om ekspropriasjon Hovedspørsmål: Når er rådighetsinnskrenkningen så omfattende at eieren skal få erstatning? Hvor høy skal erstatningen være? Begrunnelser for ekspropriasjon Uakseptable selgerkrav Utnyttelse av høyt offentlig behov Høy verdsettelse av egen eiendom Ekspropriasjon eliminerer forhandlingskostnader Beregning av erstatningsbeløpet Full erstatning: Reservasjonspris? Bruksverdi, salgsverdi, gjenanskaffelsesverdi Salgsverdi + 25 %? (svensk forslag) 6.6 Dispensasjon fra reguleringer: Proporsjonalitet og EMK

16 6.7 Michaelman-effektivitet Kostnader ved reguleringer (forts.) Demoraliseringskostnader: kostnader som oppstår hvis reguleringen gjennomføres uten at de som blir belastet, taperne, får noen erstatning: - det beløp som er nødvendig for å oppveie den ulempe som oppleves hos taperne og deres sympatisører av det forhold at reguleringen ikke kompenseres; og - nåverdien av tapt fremtidig produksjon hos taperne og deres sympatisører, og hos andre, som p.g.a. reguleringen, regner med at de selv senere kan bli rammet på tilsvarende måte. Årsaker til DK - en enkel sak for myndighetene å gi erstatning - taperne oppfatter belastningen som urimelig - resultatet av nytte-kostnadsanalysen tvilsomt - belastningen for taperne ikke oppveiet av tapernes fordel av reguleringen - taperne antar at de aldri blir vinnere - taperne har liten politisk innflytelse

17 6.7 Michaelman-effektivitet (forts.) Kompensasjonskostnader: Verdien av ressurser til beregning og kompensasjon for å unngå demoraliseringskostnader: Årsaker til KK: - forhandlinger med berørte parter - administrasjon forbundet med reguleringen - dødvektstapet ved skattefinansiert betaling av erstatninger

18 6.7.2 Michelman-kriteriet Trinn 1: En regulering skal gjennomføres hvis: (i) N>K (ii) N-K>DK og/eller N-K>KK der N = Nytten av reguleringen K = Kostnader ved reguleringen DK = Demoraliseringskostnader ved reguleringen KK = Kompensasjonskostnader for reguleringen Trinn 2: Kriterium for kompensasjon Hvis DK>KK skal det gis kompensasjon Hvis DK<KK skal det ikke gis kompensasjon.

19 6.7 Michaelman-effektivitet (forts.) Michelman-kriteriet stiller svakere krav enn Pareto-kriteriet Michelman-kriteriet stiller strengere krav enn Kaldor-Hickskriteriet Pareto-kriteriet blir oppfylt hvis DK>KK. Da vil taperne bli kompensert, og ingen ville ha foretrukket at reguleringen ikke ble satt i verk. Michelman-kriteriet blir oppfylt også hvis DK<KK, d.v.s. når kompensasjon ikke gis. Oppfyllelse av Kaldor-Hicks-kriteriet, d.v.s. N>K, er ikke nok for Michelman Nettogevinsten, N-K, må altså kunne oppveie enten demoraliseringskostnadene eller kompensasjonskostnadene. Kilden til demoraliseringskostnadene: "majoritetsutbytting"

20 Kap 7 Eierbeskyttelse og erstatningsansvar 7.1 Valg av rådighetsbeskyttelse Eierbeskyttelse: hindre (fortsatt) krenkelse (fremoverskuende) Uavkortet rett hos eier Stansing, naturaloppfyllelse, restitusjon Erstatningsansvar: ved tap pga krenkelse (bakoverskuende) Rådighetsinnehaverens beskyttelse begrenset til erstatning Inkompetanse: rådighet kan ikke overføres til andre Calabresi og Melamend (1972): Property Rules, Liability Rules an Inalianability: One View of the Cathedral Analyse av virkninger av forskjellig rådighetsbeskyttelse med betingede råd om valg av beskyttelse på forskjellige områder

21 7.2 Transaksjonskostnader og effektivitet Coase-teoremet - talleksempel: Skadekostnader for kornprodusenten: 100 Gjerdekostnader for kjøttprodusenten: 65 Gjerdekostnader for kornprodusenten: 50 Fire former -for regulering av interessekonflikt: Dyrene kan gå fritt Avlingstap p.g.a. oksene skal erstattes Kjøttprodusenten plikter å holde dyrene ute fra kornåkeren Tap i kjøttproduksjon hvis det reises et gjerde skal erstattes Eierrettighet hos kjøttprodusenten Erstatningsansvar for kjøttprodusenten Eierrettighet hos kornprodusenten Erstatningsansvar for kornbonden

22 7.2.2 TKs betydning (i) Ingen TK Uansett regel: Frivillig avtale: kornprodusenten setter opp gjerde Ad fordeling: Eierrettighet best for den som har rettighet (ii) Høye TK Kan forhindre Pareto-effektiv avtale Betinget anbefalt regel: erstatningsansvar (unngår TK) Domstolkostnader Antall saker for begge rådighetsbeskyttelser Gjennomsnittkostnader for begge rådighetsbeskyttelser Usikkerhet Om erstatningsbeløp Om eierbeskyttelse Samlet vurdering (effektive løsninger) Eierrettigheter best innen tingsrett Erstatningsansvar best innen erstatningsrett Erstatningsansvar best ved offentlig regulering og ekspropriasjon (?)