møt kandidatane Side > Skaper ro med enkle grep > SceneSkifte > gutten Som lærte å lese >

Transkript

1 september Leiarvalet Møt kandidatane > Skaper ro med enkle grep > sceneskifte > gutten som lærte å lese > side 12 17

2 Utdanning > nr 17 / 25. september 2009 leder. Stoltenberg har ingen tid å miste > Valgnatten ble akkurat så spennende som mange hadde ventet på forhånd, det lå en stund og vippet på bare mandater i favør av de rød-grønne partiene. Til slutt endte det med 86-83, og dermed blir det fortsatt en regjering ledet av Jens Stoltenberg. For første gang på 40 år, siden Per Borten var statsminister på slutten av 1960-tallet, har en flertallsregjering fått fornyet tillit. Flere partier gjorde et dårlig valg, og aller verst var det for det gamle lærerpartiet Venstre som nå sitter igjen med bare to representanter på Stortinget. Avtroppende partileder Lars Sponheim fikk ikke det resultatet han drømte om, tidligere i år ble det til og med spekulert i om han kunne bli statsminister i en ny borgerlig regjering. Nå blir det i stedet Jens Stoltenberg som skal lede landet i fire år til, og mange ser på Arbeiderpartiets klare framgang som en personlig seier for statsministeren. Ved stortingsvalget i 2001 ble han skjøvet ut av det øverste kontoret i regjeringsbygget etter å ha fått under 25 prosent av stemmene. Denne gangen ble det drøye 35 prosent, og Arbeiderpartiet er igjen det klart største partiet her i landet. For SV var valget en gedigen nedtur, mens Senterpartiet holdt stillingen fra forrige valg. Nå er spekulasjonene i full gang om hvordan den nye Stoltenberg-regjeringen vil bli sammensatt, og de heteste spekulasjonene går om hvem som skal ha det politiske ansvaret i Kunnskapsdepartementet. Der kan det hende at både Bård Vegar Solhjell og Tora Aasland må ut Anniken Huitfeldt og Kristin Halvorsen er blitt nevnt blant dem som eventuelt kan komme inn. De spekulasjonene lar vi ligge, det viktigste er hvilken politikk den nye rød-grønne regjeringen vil føre. Vi har tidligere konkludert med at den regjeringen som nå er i ferd med å avslutte sin jobb ikke har levert det mange hadde håpet, nå blir det spennende å se hva den tredje Stoltenberg-regjeringen vil få til i tiden som kommer. I en meningsmåling like før valget kom det fram at skolepolitikk er det enkeltområdet folk flest bryr seg aller mest om. Det regner vi med regjeringspartiene merket seg, og samtlige tre partier hadde også gode skolepolitiske utspill i løpet av valgkampen. Det beste og mest konkrete var SVs forslag om å fastsette en nasjonal minstenorm for lærertetthet, en norm som vil sikre at det vil være maks 15 elever per lærer de fire første trinnene i grunnskolen og maks 20 elever per lærer på de neste trinnene. Alle som har fulgt med på serien «Lærerne» på NRK vet hvor travel, sammensatt og krevende skolehverdagen er. Norsk skole trenger flere tusen nye lærere for at den hverdagen skal bli bedre for både lærere og elever. Om fire år kan ikke Jens Stoltenberg stole på at det fortsatt er kaos på borgerlig side, han er nødt til å innfri når det gjelder de store forventningene som er skapt. Norge har kommet noenlunde trygt gjennom finanskrisen takket være aktiv innsats fra regjeringen, nå bør den snart vise seg like handlekraftig på andre områder. Knut Hovland > Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Ansvarlig redaktør: Knut Hovland Nettredaktør: Paal M. Svendsen Desk: Kirsten Ropeid, Ylva Törngren, Journalister: William Gunnesdal, Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, Marianne Ruud, Liv Skjelbred, Harald F. Wollebæk Formgivere: Inger Stenvoll, Tore Magne Gundersen Redaksjonskonsulenter: Hege Neuberth, Berit Kristiansen Markedssjef: Synnøve Maaø Markedskonsulent: Helga Kristin Johnsen Salgskonsulenter: Nina Mietle, nm@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud, rs@utdanningsnytt.no Fax: Design: Gazette Besøksadresse: Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Fax: Postadresse: Postboks 9191 Grønland, 0134 OSLO e-postadresse: redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall: Per 1. halvår 2008: issn: Trykk: Aktietrykkeriet Abonnementsservice: Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Forsidebildet: Kandidatane til toppverva i Utdanningsforbundet er samde om det meste, både når det gjeld utdanningspolitikken og organisasjonen sitt indre liv. Frå venstre Ragnhild Lied, Terje Vilno, Mimi Bjerkestrand, Haldis Holst og Elisabet Dahle. Foto: Tom-Egil Jensen Leder: Helga Hjetland Nestleder: Per Aahlin Sekretariatssjef: Cathrin Sætre 2

3 innhold. Utdanning > nr 17 / 25. september 2009 Tema: Leiarvalet Tende på toppen Mimi Bjerkestrand og Elisabet Dahle Haldis Holst Ragnhild Lie og Terje Vilno Tilhengjarane SIDE 17 SIDE Nyheter/Aktuelt: 4... Syltynn kritikk av skriveferdigheitene 5... Hemmeligholder spesialundervisningen 6... Lover kompetanseløft i barnehagen 8... Jobber mye og tjener mindre 9... Lærerne er viktige Virke og viten: Jagland uten «plan B» Vokter franskundervisningen SIDE 20 Rett fram: SIDE 24 SIDE Aktuell profil: Hadia Tajik Innspill: «Att skriva sig til läsning» kva skjer i Finland? Innspill: P.A.Jensens lesebok Innspill: Elleveåringer på teknologifestival i Atlanta Innspill: Skole i barnehagen Innspill: Osloskolen den beste i landet? Innspill: Kartlegging av barn i barnehagen Debatt Rett på sak: Stine Christensen Holtet Kronikk: «Lærerne skal få et klart ansvar for hva elevene lærer i skolen.» Er det mulig? Faste spalter: Litt av hvert Mitt tips: Skaper ro med enkle grep Fotoreportasje: Elever bygger halmborg Portrettet: Sceneskifte «Langskudd» Kort om bøker Aktuell bok Lett Gylne øyeblikk Minneord Høstkryssord Stilling ledig/kunngjøringer: Forbundssider: 63 67

4 Utdanning > nr 17 / 25. september 2009 aktuelt. > Utdanningspolitikk Syltynn kritikk av skriveferdigheitene Det fins korkje nasjonale eller internasjonale undersøkingar som tar for seg skriveferdigheitene til norske elevar i si fulle breidde, meiner Skrivesenteret. Skrivesenteret seier ein av dei mest seigliva vandrehistoriene i norsk utdanningspolitikk er at ein av fem går ut av ungdomsskolen utan å kunne skrive. Ill.foto: Erik Sundt Styrker kulturskolene Kunnskapsdepartementet øker den direkte støtten til kulturskolen og setter i gang forsøk mellom kulturskolen og skolefritidsordningen (SFO) for bedre samarbeid. > Det blir starten på kulturskoleløftet som skal gi alle barn som ønsker det et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris, heter det i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet. Et utvalg under ledelse av førsteamanuensis ved Høyskolen i Oslo, Theo Koritzinsky, skal utrede «Et mer omfattende kulturskoletilbud i tilknytning til SFO/skole». Mandat og øvrige utvalgsmedlemmer vil komme kort tid etter valget og utvalget vil levere sin innstilling våren Over barn og unge går i kulturskole i Norge. Fra fikk om lag 4000 flere plass, men mange står fortsatt på venteliste. Opplæringsloven slår fast at alle kommuner skal ha tilbud om kulturskole, men det er store forskjeller mellom kommunene både når det gjelder tilbud og pris. Theo Koritzinsky skal utrede kulturskoletilbudet. Foto: Bo Mathisen Dysleksivennlig skole > Den Norske Skolen på Gran Canaria er godkjent som dysleksivennlig skole. Skolen Colegio Noruego sier i en pressemelding at den nå er den fjerde dysleksivennlige skolen i og utenfor Norge. En dysleksivennlig skole skal ha nulltoleranse for mangelfullt læringsutbytte for elever med lese- og skrivevansker. Dersom en elev med lese- og skrivevansker ikke oppnår resultater må lærerne finne nye metoder for å hjelpe og tilrettelegge for eleven. Disse elevene skal oppleve en trygg læringssituasjon i klasserommet, der deres vansker blir tatt hensyn til. > I haustens valkamp har faktagrunnlaget for å seie noko om skriveferdigheitene til norske elevar vore eit omdiskutert tema. Men det fins korkje nasjonale eller internasjonale undersøkingar som tar for seg skriveferdigheitene til norske elevar i si fulle breidde. Grunnlaget for å seie noko om korleis det står til med norske barn og unge sine skriveferdigheiter, er såleis tynt, heiter det i ei pressemelding frå Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking (Skrivesenteret). Skrivesenteret viser vidare til undersøkinga «Kvalitetssikring av læringsutbyttet i norsk skriftlig», ei omfattande undersøking av eksamenstekstane til 10.-klasseelevar i norskfaget i perioden Denne studien fortel at i underkant av ein prosent av elevane har hatt svakt læringsutbyte, det vil seie fått karakteren 1, medan om lag 12 prosent fekk karakteren 2. Om lag 13 prosent av elevane vert altså vurderte som «dårlege skrivarar» i norsk hovudmål. Elevar med karakteren 2 kan skrive, og fell ikkje i gruppa dårlege skrivarar, men dei kan og bør bli betre. Vandrehistorie Kort samanfatta viser studien at skriveferdigheitene til norske 15- og 16-åringar gjennomgåande er bra. To av forskarane skriv i sluttrapporten: «Det vil ikke lenger være mulig ukritisk å videreformidle en av norsk utdanningspolitikks mest seiglivede vandrehistorier: At én av fem norske elever ikke kan skrive når de forlater ungdomsskolen. Denne forestillingen savner ethvert grunnlag i virkeligheten.», heiter det i pressemeldinga. Vidare blir det understreka at vi veit lite om skriveferdigheitene til norske elevar samanlikna med elevar frå andre land. Grunnen til det er at slike samanlikningar har vist seg å vere svært vanskelege å gjennomføre. Ein freistnad vart gjort av IEA (The International Association for the Evaluation of Educational Achievement) på 1980-talet. Dei fann at det ikkje var mulig å utvikle komparative mål sidan skriving er ein kompleks og kultursensitiv ferdigheit. > Fleire nyheter: 4

5 > offentlighet Hemmeligholder spesialundervisningen Tekst: Liv Skjelbred Utdanningsdirektoratet unntar fra offentlighet alle data om ressursbruk til spesialundervisning. > I Grunnskolens informasjonsdatabase (GSI) har det inntil i år vært mulig å hente informasjon om hvor mange elever i kommunene som mottar spesialundervisning på ulike trinn, og om hvordan den er organisert. For har Utdanningsdirektoratet unntatt alle data om spesialundervisning fra offentlighet. Utdanning har spurt Utdanningsdirektoratet hvorfor. Det har å gjøre med hvordan databasen er konstruert. Mange kommuner er så små og har så få elever at hvis resultatene blir offentlige, vil det komme i konflikt med personopplysningsloven. Men det vil bli endret ved at vi innfører et «prikksystem», der data fra de kommunene som har få elever, erstattes med prikker. Data er tilgjengelig bare for kommuner med mange elever, sier avdelingsdirektør Anne Berit Kavli i Utdanningsdirektoratet. Hun kan ikke si når prikksystemet vil bli innført. Ingen vil nå kunne sammenligne ressursbruk til spesialundervisning i egen kommune med andre kommuner. Er ikke dette en ulempe, blant annet for kommunepolitikere? Politikerne får opplysningene fra egne kommuner, men ikke fra andre kommuner. Personopplysningsloven går over alle andre lover. Hvor går grensen for antall elever som får spesialundervisning i en kommune for å kunne offentliggjøre ressursbruk? Grensen som brukes for nasjonale prøver på Skoleporten er 10 elever. For elevtall som er lavere, blir resultatene prikket. Mange kommuner har færre enn 10 elever på trinnet, sier Kavli. ls@utdanningsnytt.no Utdanningsdirektoratet mener ressursbruk til spesialundervisning er sensitive opplysninger som kommer i konflikt med personopplysningsloven. Illustrasjonsfoto: Erik Sundt Feil lovforståelse Advokat Ina Lindahl i Norsk Journalistlag sier det ikke er riktig at personopplysningsloven begrenser offentlighetsloven. > Tvert imot går offentlighetsloven foran personopplysningsloven, sier advokaten og viser til paragraf 6 i personopplysningsloven av 2000 nr 31 der det heter at «Loven her begrenser ikke innsynsrett etter offentleglova, forvaltningsloven eller annen lovbestemt rett til innsyn i personopplysninger». Lindahl viser til den nye offentlighetsloven, paragraf 9, der det heter: «Alle kan krevje innsyn i ei samanstilling av opplysningar som er elektronisk lagra i databasane til organet dersom samanstillinga kan gjerast med enkle framgangsmåtar». Hun mener det er enkelt å gjøre dataene tilgjengelig ved å ta bort tallene fra de minste kommunene. Seniorrådgiver Gunnel Helmers i Datatilsynet sier at hvis det er opplysninger som gjelder fire eller færre personer, regnes det som personopplysning som til vanlig ikke bør publiseres, men at det skal brukes skjønn. Det er vanskelig å si at direktoratet har plikt til å publisere, men offentligheten har likevel rett til innsyn, sier Helmers. Avdelingsdirektør Anne Berit Kavli i Utdanningsdirektoratet er ikke enig med Norsk Journalistlags advokat og mener offentlighetsloven ikke går over personopplysningsloven. Vi kan aldri gå ut med slike opplysninger hvis et lite antall elever gjør indirekte gjenkjenning mulig, sier Kavli. Jeg er forbauset over direktoratets feilaktige lovforståelse på området, sier Lindahl og fortsetter: Sjelden har vi lovbestemmelser som så absolutt uttømmende regulerer forholdet mellom to lover, og hvor offentlighetsloven klart går foran personopplysningsloven. Direktoratet må gjerne være uenig med NJ og lovgiverne, men de kan ikke praktisere en lovbestemmelse slik de ønsker den skulle ha vært. Det som gjør dette ekstra ille, er at den ukorrekte rettsanvendelsen forhindrer journalistikk på et viktig samfunnsfelt. Vi er ikke for offentlighet for den enkelte elev på den enkelte skole, men den alvorlige konsekvensen av hemmelighold av generelle og anonymiserte opplysninger om spesialelevene, er mindre kontroll og innsyn på området. Nominert > I «Klare til innsats» i Utdanning 16/2009, der kandidater som har sagt ja til å stille til ulike verv i Utdanningsforbundet ble presentert, var dessverre et navn uteblitt blant de nominerte til sentralstyret: Gunnar Opstad (56), Rogaland. 5

6 Utdanning > nr 17 / 25. september 2009 aktuelt. > barnehage Lover kompetanseløft i barn Tekst: Birgit Røe Mathisen Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell vil satse på innhold og kvalitet i barnehagen de neste fem åra, og lover et kompetanseløft for de ansatte. > Hovedtema under Private Barnehagers Landsforbunds årlige lederkonferanse i Bodø 9. september var kvalitet og innhold i barnehagen. Nå har vi satset på utbygging og lavere pris i fem år. De neste fem årene skal vi satse på innhold og kvalitet. Og det viktigste for kvaliteten i barnehagen er menneskene som jobber der. En styrking av kompetansen i barnehagen er avgjørende. Det er også et mål å øke pedagogandelen, slik at vi kan fylle de normene vi har, sa Solhjell. Ministeren vil også styrke den barnehagefaglige kompetansen i kommunene. Ikke alle kommuner har nok barnehagefaglig kompetanse i administrasjonen. Den må styrkes dersom vi skal kunne gjennomføre kvalitetsmeldinga. Men det er ingen fasit. For noen kommuner kan det være aktuelt å opprette barnehagesjef, andre mindre kommuner kan samarbeide om barnehagefaglig kompetanse, sa Solhjell. Likebehandling og lønnsvilkår Lik økonomisk støtte fra det offentlige til offentlige og private barnehager var også tema under konferansen. PBL-leder Arild Olsen og kunnskapsministeren er ikke enige om virkelighetsbeskrivelsen. Olsen syns likebehandlingen tar for lang tid, mens Solhjell holder fast ved at det var riktig å prioritere utbygging og pris først. Nå skal likebehandlinga innfases over fem år. Prosessen fram mot stortingsvedtaket om likebehandling var broket. I regjeringa mener vi at det var viktigst å prioritere prisnedsetting og utbygging først. Ingen sektorer i samfunnet har hatt en slik vekst de siste årene som barnehagesektoren, sa Solhjell. Han pekte også på lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte som en viktig del av innfasinga, og viste til rapporten fra Telemarskforskning. Den viser at lønns- og arbeidsvilkår er systematisk dårligere i private barnehager enn offentlige. I opptrappingen av likebehandlingen blir det også viktig å finne et system for å sikre at pengene blir i barnehagen, slik at de ansatte får bedre lønns- og arbeidsvilkår, sa han. For lang tid Arild Olsen mener det tar for lang tid å få innfaset likebehandling av offentlige og private barnehager. I 2003 vedtok Stortinget likebehandling av barnehagene i løpet av fem år. Barnehagesektoren har vokst, sektoren har et budsjett som er større enn forsvarsbudsjettet. Likevel har vi ennå ikke fått til likebehandling, sa Olsen. Resultatet når dere tvinger gjennom tariffavtaler, er flere unger per ansatte. Det andre Rogaland vil mangle førskolelærarar lenge Ein ny rapport viser at Rogaland manglar om lag 500 førskolelærarar. Førskolelærarmangelen vil kunne vare til > Kommunane i Rogaland har bygd mange nye barnehagar og har nå ein full dekning. Men tilgang på kvalifiserte førskolelærarar har ikkje følgt utviklinga. Fylkesmannen i Rogaland leier ei lokal arbeidsgruppe som skal sjå på tiltak for å rekruttere fleire førskolelærarar. Difor har Fylkesmannen støtta IRIS (International Research Institute of Stavanger) si forsking for å sjå på behovet for førskolelærarar nå og framover, heiter det i ei melding frå Fylkesmannen. For å finne løysingar på problemet peikar forskarane ved IRIS på kommunen si rolle som ansvarlege for barnehagesektoren og for at det er nok førskolelærarar til eigne barnehagar. Utdanningsinstitusjonane si rolle som tilbydar av studietilbod inngår også som eit viktig element. Samstundes melder nettsidene til Sandnes kommune at kommunen har vedteke ei ny lønnsstige for høgskoleutdanna med treårig utdanning, som førskolelærarar, sjukepleiarar og barnevernspedagogar. Kommunen vil lønne desse likt med undervisningspersonell med treårig utdanning. Dei skal og få lik lønn for vidareutdanning. Det er viktig å få redusert mengden av rapportskriving og administrative oppgaver for førskolelærerne, viser en undersøkelse. Illustrasjonsfoto: Allan Klo 6

7 ehagen Vil diskutere utbyttebegrensning alternativet er underskudd. Skal vi vente i fem år før vi får likeverdige lønns- og arbeidsforhold? spurte han. Arild Olsen, leder i PBL, mener økonomisk likebehandling av offentlige og private barnehager tar for lang tid. Bård Vegar Solhjell mener det var riktig å prioritere utbygging av sektoren. Foto: Birgit Røe Mathisen SVs stortingsrepresentant fra Nordland, Geir Ketil Hansen, vil diskutere utbyttebegrensning når offentlige og private barnehager skal likebehandles. > Utbyttedebatten har nok vært overvurdert i mediedebatten. De fleste private barnehagene tar ut lite eller veldig begrenset utbytte. Men noen få tar ut mye. Her vil jeg rose PBL for å ha hatt en fornuftig rolle i den saken, sa Solhjell. Men partifelle Hansen gikk lenger: Vi må vurdere å begrense mulighetene til å ta ut utbytte av barnehagedrift som en del av kriteriene for likebehandling. Det er betimelig å knytte likebehandling opp mot utbytteproblematikken. Selv om dette ikke er ei aktuell problemstilling for de fleste barnehagene, er det likevel noen aktører som tar ut store utbytter, sa han i sitt innlegg i politikerdebatten under PBL-konferansen. Mer papirarbeid for førskolelærerne Ansatte i barnehagene sier at de bruker mer tid enn tidligere på administrative oppgaver delegert fra leder, og på rapporter. Tekst: Paal A. Svendsen > Ifølge en undersøkelse gjort av Utdanningsforbundet blant om lag 1500 barnehageansatte, svarer cirka 60 prosent at de synes de bruker for liten tid til veiledning av medarbeidere, faglig ajourføring, arbeid direkte mot enkeltbarn og utviklingsarbeid. Seniorrådgiver Lasse Kolstad har jobbet med undersøkelsen. Han sier til Utdanning at de gjennom den ville se på arbeidstidsavtalen i barnehagene og hvordan medlemmene opplever arbeidstiden. Ajourføring, planarbeid, uformell kontakt med foreldre og veiledning av ansatte er faktorer som skal heve kvaliteten i arbeidet. Dette er arbeid som er av stor betydning, men som de ansatte sier at de ikke har nok tid til, sier Kolstad. Av de fire timene i uka som er ubunden, bruker førskolelærerne tre til arbeid utenfor arbeidsgruppa. Undersøkelsen viser at det er manglende kunnskap om bestemmelsene om bruken av bunden og ubunden tid i en del barnehager. Det er for lite involvering av ansatte og tillitsvalgte. De ansatte lurer på hvordan arbeidstiden skal organiseres og hvordan den er regulert i tariffavtalen, forteller Kolstad. Økt pedagogtetthet Undersøkelsen foreslår tiltak som kan settes i verk for at ansatte i barnehagene skal få en arbeidsdag med mer tid til kjernearbeidet. Økt pedagogtetthet er veldig viktig. Det er også avgjørende å redusere antall barn i barnegruppene og å ha mer tid til samarbeid. Bedre vikarordning er også essensielt, sier Kolstad. I tillegg er det vesentlig å få redusert mengden av rapportskriving og administrative oppgaver, eventuelt styrke tilgangen til administrative ressurser. Kolstad sier at de ikke foreslår noen endringer i avtaleverket personer er spurt om å delta i undersøkelsen, og svarprosenten var på 54 prosent. Kolstad understreker at den dreier seg om praktisering av arbeidstidsordningen i lys av kvalitet, og at undersøkelsen ikke sier noen ting om hvordan de ansatte har det i sitt daglige arbeid, altså om arbeidsmiljøet. Skal man analysere hele situasjonen må man se på hele bildet, sier Kolstad. Da rapporten fra undersøkelsen ble lagt fram for styret i seksjon barnehage 10. september slutter styret seg til tilrådingene om fokus på faglige oppgaver, færre barn, økt pedagogtetthet og bruken av bunden og ubunden tid. Saken skal tas videre opp i fylkesledermøte og den skal til sentralstyret som orienteringssak. > Fortell oss om din arbeidsdag: debatt@utdanningsnytt.no pas@utdanningsnytt.no Barnehagesatser øker mest i private > På landsbasis økte foreldrebetalingen i kommunale barnehager i gjennomsnitt med 0,4 prosent fra januar til august Betalingssatsene for barn i private barnehager steg i samme periode med 0,8 prosent, melder Statistisk sentralbyrå. Størst oppgang viste betalingssatsene i Trøndelag, Hedmark og Oppland samt på Sør- Østlandet. I disse områdene økte satsene med 0,7 prosent, mens Vestlandet ble registrert med minst oppgang i satsene, med 0,1 prosent. Flere nyheter: 7

8 Utdanning > nr 17/ 25. september 2009 aktuelt. > arbeidsliv Jobber mye og tjener mindre www. utdanningsnytt.no Tekst: Paal A. Svendsen Sammenlignet med kolleger i andre OECD-land har norske lærere lengre avtalt arbeidstid, men mindre av den går til undervisning. Erfarne lærere tjener dessuten mindre. > Rapporten Education at a Glance slår fast at norske lærere som har vært i jobben i 15 år, tjener mindre enn gjennomsnittet i OECD. Unntaket er nyutdannede. De tjener mer enn sine ferske kolleger i OECD. Rapporten viser at norske lærere har færre undervisningstimer, høyere tilstedeværelsesplikt og en høyere totalarbeidstid på årsbasis enn gjennomsnittet i OECD. Dette bekrefter bildet man har hatt noen år, at begynnerlønna er over snittet, men at lærerne etter 15 år ligger betydelig under OECD-nivået, sier Harald Skulberg, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet, til Utdanning. Det er viktig å se disse tallene i en større sammenheng. I Norge underviser lærerne få timer sammenlignet med andre land. Men man må ikke trekke det fram isolert uten å se det i sammenheng med det totale årstimeverket, fortsetter han. Han minner om at politikere ofte tar noen få indikatorer i en slik undersøkelse og bruker dem rått. OECD sier at man må vurdere dette i en kontekst. Det er det ikke ofte politikerne gjør, sier han. Årets rapport har også målt ikke-økonomiske effekter av utdanning, som helsemessige effekter, politiske interesser og mellommenneskelig tillit. 10 prosent flere av de med høyere utdanning, rapporterer at de er ved god helse, enn de som kun har videregående opplæring. Rapporten viser også at Norge er blant de landene i OECD der effekten av høyere utdanning på politisk interesse er sterkest. Dessuten at elever som gjennomfører videregående opplæring, er bedre beskyttet mot arbeidsledighet og får høyere arbeidsinntekt enn elever som avslutter utdanningen etter grunnskolen. Hvorfor er dette viktig? Utdanning har en del ikke-økonomiske effekter som er viktige for samfunnet. Utdanning er enda viktigere enn man tidligere har trodd, og man bør forske mer på effektene av utdanning, sier Harald Skulberg. Det er også viktig å merke seg at andelen av et norsk årskull som begynner i høyere utdanning, har gått ned. Studentutviklingen i Norge har stagnert i forhold til land det er naturlig å sammenligne seg med. Kandidatproduksjonen har holdt seg stabil siden Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell trekker fram at tallene fra «Education at a Glance 2009» viser at utdanning ut over grunnskolen gir stor gevinst både for den enkelte og for fellesskapet. Det viser hvor viktig det er å sørge for at flere fullfører videregående opplæring. Skal vi lykkes med arbeidslinja, må vi lykkes bedre med utdanningslinja, sier han. pas@utdanningsnytt.no Mer om OECD-undersøkelsen her: Norske lærere er lenger på skolen men mindre i klasserommet enn gjennomsnittet av lærere i OECD. Ill.foto: Anne Lise Flavik Education at a Glance > Education at a Glance (EAG) er en årlig publikasjon fra OECD med indikatorer på utdanningsområdet fra landene i OECD og en del andre land. Lærer tiltalt for flere overgrep En lærer fra Østfold er tiltalt for flere seksuelle overgrep mot en 14 år gammel gutt. [18.09.] Ap vil overta KD Ap vil ha SV ut av Kunnskapsdepartementet, og Anniken Huitfeldt er en het kandidat til å overta Bård Vegar Solhjells jobb, sier sentrale kilder i Arbeiderpartiet til NRK. [17.09.] Vurderer handlingsrommet En arbeidsgruppe skal vurdere hvordan universitetene og høyskolenes selvstendighet fungerer og blir forvaltet. [17.09.] Kastet brannbombe mot skole En mann er arrestert etter at han kastet minst én brannbombe mot en skole i Tyskland. [17.09.] Forskerforbundet vil beholde Aasland De mener det vil være galt å slå sammen de to statsrådpostene i Kunnskapsdepartementet. [17.09.] Sett penger på Solhjell Nå kan du sette penger på om Bård Vegar Solhjell fortsetter i jobben, eller om han blir skiftet ut. [17.09.] Vinn heftige premier til skolen din Dersom din skole bruker teknologi i utdanningen kan dere vinne premier. [17.09.] Ny språkteneste Den skal ta initiativ til og samordne utvikling av terminologi og fagspråk på norsk. [17.09.] Bård Vegar Solhjell ut av regjeringen SV-politikeren ryker ut av ministerposten, sier Arne Strand, som er politisk redaktør i Dagsavisen til NRK. [16.09.] 8

9 > TV-aksjonen Lærerne er viktige Tekst: Ingunn Blauenfeldt Christiansen Vi håper lærere og elever får noen aha-opplevelser av vårt undervisningsopplegg i forbindelse med tv-aksjonen, sier generalsekretær i Care Norge, Marte Gerhardsen. > Organisasjonen Care får inntektene av årets aksjon på NRK 18. oktober. Før sommeren sendte de ut et undervisningsopplegg til alle barneskoler. Lærerne er utrolig viktige i TV aksjonssammenheng, uansett hvilket formål det samles inn til, er lærerne den mest aktive yrkesgruppen, sier Marte Gerhardsen. Vi har samarbeidet med skoleavdelingen i Cappelen Damm for å få stoffet tilrettelagt på en profesjonell måte. Innholdet er knyttet til kompetansemål i læreplanen for Kunnskapsløftet, og kan benyttes i samfunnsfag, matematikk, norsk og kroppsøving, sier Gerhardsen. En dag er nok 6B på Lilleborg skole i Oslo har prøvd undervisningsopplegget. Ifølge Aftenposten fikk de seg noen aha-opplevelser. > Det er helt forferdelig å tenke på at mange har det sånn Materiellet retter seg mot trinn. For trinn bruker vi utdrag og illustrasjoner fra barneboka «Ujiji en historie om å oppdage verden», skrevet av barnebokforfatteren Arne Svingen og illustrert av Bjørn Ousland. Handlingen utspiller seg i Tanzania. Oppgavene handler om forskjeller og likheter mellom Norge og Tanzania. For trinn er hver dag. En dag er nok, sier Emma Dina Risan, til avisa. Jentene i klassen ble ignorert av læreren en hel dag, de måtte sitte bakerst i klassen, bære guttenes bøker og sekker, og ingen grep inn mot erting TV aksjonen: 18. oktober på NRK1. I år går pengene til Cares arbeid for å gi verdens fattigste kvinner mulighet til å klare seg selv via låne- og sparegrupper; mikrofinans. Pengene går til prosjekter i Burundi, Niger, Mali, Uganda, Rwanda, Tanzania, Bangladesh, Sri Lanka, Burma og på Balkan. Care: Hjepeorganisasjonen Cooperative for Aid and Relief Everywhere (Care) har 12 medlemsland som driver langsiktig bistand og nødhjelp i 71 land. Care mener kvinnerettet bistand er mest effektivt: Gir du en fattig kvinne 100 kroner, går 90 av dem til mat, helse og utdanning for familien. Generalsekretær Marte Gerhardsen håper på oppslutning om Cares skoleopplegg. Foto Nina Ruud oppgavene knyttet til Rwanda. Det er naturlig for oss å legge et likestillingsperspektiv til grunn i undervisningsmateriellet ved å fokusere på den grunnleggende urettferdigheten som mange jenter utsettes for i fattige land, men også hvilket potensial som ligger i det å hjelpe kvinner til å hjelpe seg selv, sier Gerhardsen. og plaging. Dagen etter var det guttenes tur. Lærer Espen Mejlo sier til avisa at ikke å stille opp og hjelpe jentene når de tydelig ønsket å spørre om noe, var svært spesielt. Marte Gerhardsen, generalsekretær i Care Norge, sier at for millioner av jenter og kvinner i fattige land er mangel på skolegang og innflytelse over eget liv det normale. Derfor jobber vi for fattige kvinners mulighet til å klare seg selv. Vi klarer ikke å bekjempe fattigdom hvis halve befolkningen holdes utenfor, sier Gerhardsen. kort fra kloden > Tyskland På høgskole utan studiekompetanse > Berre 2,3 prosent av tyskarar mellom 33 og 39 år tar etterutdanning. Christian Ebner frå forskningsinstituttet Wissenschaftszentrum i Berlin meiner høgskolane må legge til rette for at også folk med utdanning som ikkje krev studiekompetanse, må få etterutdanning ved høgskolane. Til avisa Die Tageszeitung seier han at halvparten av dei som har tatt ein utdanning som ikkje krev studiekompetanse, vil få bruk for etterutdanning frå ein høgskole. > USA Kuttar språk > Utbygginga av framandspråkundervisinga er sett i revers og framandspråklærarar sagt opp over heile New York, melder The New York Times. Avisa fortel at i Egdemond hadde ein satsa på spanskundervisning frå sju års alder. Men barna lærte berre fargenamn eller vekedagar, ikkje å samtale. Skolane spør seg om dei har råd til å tilby stadig fleire framandspråk når dei er under press for å kutte budsjett og styrke undervisninga i engelsk. > Verda Bremsa seksuallære > Konservative religiøse grupper, dei fleste frå USA, har klart å få Unesco til å utsetje eit undervisningsopplegg for å hindre seksuelt misbruk og seksuelt overførte sjukdommar. Ekspertar ved Unesco har arbeidd i to år og brukt dollar på å utarbeide 80 ulike rettleiingar for seksualundervisning til skolar verda rundt. Rettleiingane tilrår mellom anna at lærarar snakkar med barn ned til fem år om onani. Dette, saman med det kritikarane kallar oppmuntring til homofili og legalisering av abort, er blant det som konservative religiøse har reagert på, melder The New York Times. 9

10 Utdanning > nr 17/ 25. september 2009 aktuell profil!! Hvem: Hadia Tajik (26) > Nyvalgt stortingsrepresentant Aktuell med: Eneste representant med innvandrerbakgrunn i det nye Stortinget. Fargeklatt i kritthvitt storting Hun blir eneste svale med innvandrerbakgrunn på Stortinget, Hadia Tajik, født i Norge av pakistanske foreldre som kom til Norge for over 30 år siden. Tekst: Lena Opseth foto: Jan Tomas Espedal/Scanpix > Dermed blir det tredje stortingsperiode på rad med skandaløs innvandrermanko på Stortinget sett i forhold til andelen innvandrere i befolkningen. Om det har Hadia Tajik uttalt at det er et demokratisk problem hvis ikke Stortinget speiler befolkningen. Grovt regnet har om lag ti prosent av Norges befolkning i dag innvandrerbakgrunn, og ut fra det burde om lag 15 representanter hatt innvandrerbakgrunn. Hadia Tajik omtales som en perfekt rollemodell for innvandrerne: Hun er ung, velutdannet, med moderne, liberale holdninger. Hun er feminist, for enhetsskolen, for flere lærere, for en stram asylpolitikk, for flere politifolk og mer politi i gatene. Aftenposten omtaler henne som Arbeiderpartiets kanskje største politikertalent; et politikerstjerneskudd. Tajik er fra Bjørheimsbygd i Ryfylke, men har bodd i Oslo siden Hun har gått på Bjørheimsbygd barneskole, Tau ungdomsskole, Strand videregående skole, og har en bachelor i journalistikk fra daværende Høgskolen i Stavanger, i dag universitet. Hun har en mastergrad i menneskerettigheter fra Kingston University i England og har også tatt 3. avdeling jus ved Universitetet i Oslo. Tajik har hatt en svært bratt politisk karrière. Hun var med å stifte Strand AUF da hun gikk i videregående skole og fikk blod på tann. Seinere ble hun nestleder i AUF i Rogaland, men meldte seg ut av Arbeiderpartiet og politikken da hun tok journalistutdanning og ikke ville blande roller. Men så ble jeg spurt i 2006 om jeg ville være politisk rådgiver i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, sier Hadia Tajik. 23-åringen sa ja, og har vært tilknyttet regjeringsapparatet siden. I 2007 fikk hun et lengre vikariat som rådgiver for statsminister Jens Stoltenberg, som den yngste ved statsministerens kontor noensinne. Hun har også vært rådgiver for justisminister Knut Storberget, men er nå tilbake som politisk rådgiver i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. De siste to årene har hun sittet i Aps programkomité og vært med å utforme programmet som partiet gikk til valg på. Det var da hun var rådgiver for justisministeren at folk flest fikk øynene opp for Hadia Tajik. I en pressemelding 4. februar i år åpnet justisdepartementet for bruk av hijab som del av en embetsmannsuniform i politiet. Dette skjedde uten at justisminister Storberget skulle være informert. Meldingen resulterte i mediestorm. Det ble insinuert at statssekretær Astri Aas-Hansen og rådgiver Tajik sto bak pressemeldingen. I etterkant har Tajik svart at hun ikke har noen mening om hvorvidt inntrykket av henne som ble skapt i pressen var sant eller ikke. I det store og hele har mitt møte med norsk presse vært fint. Det skal være et spenningsforhold. Vi skal alltid bli stilt kritiske spørsmål, uttalte hun til Aftenbladet.no i høst. Hadia Tajik vet bedre enn de fleste politikere hvordan pressen bør håndteres. Hun har arbeidet som journalist blant annet i Aftenposten, VG og Dagbladet. Jeg er veldig glad i å skrive og får abstinenser hvis jeg ikke får gjort det på en stund, sier Tajik til Utdanning. Hun regner med at det blir både artikkel- og taleskriving som stortingsrepresentant. Selv om hun blir eneste med innvandrerbakgrunn på tinget, vil hun ikke være «innvandrerpolitiker» og har heller ikke profilert seg i integreringspolitikk i valgkampen. Det vil være helt søkt kun å representere én gruppe. Jeg er valgt inn for å gjennomføre Aps politikk. Men selvsagt er jeg som alle andre et produkt av mine erfaringer som jeg vil dra veksler på i det politiske liv, sier Tajik. Hun tilføyer at hun synes det sier mye om journaliststanden at de ofte bare har ett perspektiv når de intervjuer henne. Tajik har flagget at hennes politiske hjerte banker mest for kriminalitets- og utdanningspolitikk.. Til Utdanning sier hun at hun «er forelska i læreren». Hvis hun får jobbe med skolespørsmål, vil hun jobbe for en avbyråkratisering av lærerrollen slik at læreren får tid til sin hovedoppgave, å undervise. Det er et politisk ansvar å legge til rette for at læreren får gjort jobben sin, sier hun. «Tajik har hatt en svært bratt politisk karrière.» 10

11

12 Tende på toppen Elisabet Dahle (til venstre), Mimi Bjerkestrand, Haldis Holst og Ragnhild Lied stiller til val både som leiar og nestleiar i Utdanningsforbundet, medan Terje Vilno har takka ja til å stille til nestleiarvervet.

13 Utdanning > nr 17 / tema. Fire kvinner kjempar om å bli vald til Utdanningsforbundet sin nye leiar på landsmøtet på Lillehammer i november. I kampen om nestleiarvervet får dei selskap av ein mann. Dei politiske skilnadene kan vere vanskelege å få auge på. Her gjev kandidatane Utdanning sine lesarar ein smakebit på kva dei står for. Side >

14 Utdanning > nr 17 / 25. september 2009 tema.leiarval Mimi Bjerkestrand Takka ja til alvoret Elisabet Dahle Vil heve takhøgda Alvoret i å leie den tredje største fagforeininga i landet gjorde at Mimi Bjerkestrand sat lenge i tenkjeboksen. Så kom ho smilande ut. Mimi Bjerkestrand (44), Hordaland > sentralstyremedlem og leiar i seksjon barnehage i Utdanningsforbundet > leiar for seksjon barnehage i Utdanningsforbundet Hordaland > leiar for førskuleavdelinga i Norsk Lærarlag Hordaland > hovudtillitsvald i Bergen 1996 > tillitsvald i Norsk Lærerlag Hammerfest Fritidsinteresser: fjellturar, fotball (Brannsupporter), god mat og drikke i lag med gode vener Vi må skape brei forståing om at det er ein samanheng mellom eit betre utdanningssystem og betre løns- og arbeidsvilkår for medlemene våre, seier Mimi Bjerkestrand. > I august gav ho beskjed til valkomiteen om at ho stiller etter ei grundig vurdering. Det er spennande å kunne leie ein så mangfaldig og stor organisasjon, som representerer dei viktigaste yrka vi har her i landet: Dei som skal lære opp barn og unge, seier Mimi Bjerkestrand. Ho meiner Utdanningsforbundet har vorte ein mykje meir sameint organisasjon i åra som er gått etter fusjonen i Samstundes må vi kunne ta opp utfordringar som er spesifikke for einskilde medlemsgrupper, som til dømes rektorar og styrarar. For Mimi Bjerkestrand er det viktig at Utdanningsforbundet klarer å få gjennomslag for at utdanningspolitikk og tariffspørsmål heng saman. I dag er det meir lønsamt å ta utdanning for å pumpe opp olje i Nordsjøen enn å utdanne framtidige ingeniørar. Alle er samde i at vi må ha eit godt utdanningssystem. No står det att å få alle til å forstå at for å få til det, er det naudsynt å gje dei tilsette betre løns- og arbeidsvilkår, seier Bjerkestrand. Ho trur ikkje det er mogleg å føre forhandlingsansvaret frå lærarar attende frå KS til staten. Slik staten og kommunane har utvikla seg dei seinare åra, er det naturleg at KS har forhandlingsansvaret, men eg er ikkje nøgd med korleis ansvaret er ivareteke. Eg meiner det er en fordel at forhandlingsansvaret for lærarar og førskolelærarar i kommunal sektor er samla. Somme har reist spørsmålet om ein førskulelærar er den rette til å kjempe for til dømes lektorane sine interesser. Kva meiner du om det? I denne samanhengen er det min kompetanse og kunnskap som tillitsvald i Utdanningsforbundet som er relevant. Vi vil aldri kunne velje ein leiar med like mykje kompetanse om alle medlemsgruppene. Eg har ikkje detaljinnsikt i alle skuleslaga. Men eg har god oversikt, og samla sett har forbundet svært gode kunnskapar om dei ulike gruppene. Vel meg Kvifor bør landsmøtet velje deg? Eg er ein samlande og samarbeidsorientert person. Dessutan er eg ein dyktig politikar med god kjennskap til prosessar og strukturar. I samarbeid og forhandlingar er eg open og inviterer til tillit. Men samstundes er eg svært tydeleg på kva for krav eg vil ha gjennomslag for. Elisabet Dahle vil styrke meiningsmangfaldet i Utdanningsforbundet dersom ho vert leiar. > Med sine 41 år er Elisabet Dahle den yngste som siktar seg inn på leiarvervet i organisasjonen. Alternativt stiller ho til val som nestleiar eller leiar for seksjon grunnskule. Dahle meiner Utdanningsforbundet må få endå større rom for intern usemje. I dag er forbundet i for stor grad prega av at noko er lov å meine, medan andre synspunkt er meir farlege. Meiningsbrytingar er viktige både med tanke på intern politikkutvikling og for å styrke vår eigen argumentasjon overfor omverda. Har du døme på dette? Debatten om lokale forhandlingar har til tider vore krevjande for mange i vår organisasjon. Uavhengig av kva ein meiner sjølv i ulike saker, så meiner eg det må vera stor takhøgd og ein styrke at fleire synspunkt kjem fram. Ei viktig sak for Elisabet Dahle er å gje medlemene betre høve til å legge opp arbeidet slik dei meiner det er best. Avgrensa økonomiske rammer og dagens styringssystem har gjort handlingsrommet til kvar einskild lærar og førskulelærar mindre. Dersom dei får meir profesjonell autonomi, får dei betre høve til å skape eit utdanningstilbod som er godt og inkluderande, seier ho. I kampen for betre løns- og arbeidsvilkår vil Elisabet Dahle halde fram strategien med å synleggjere kompetansen til Utdanningsforbundet sine medlemer og kva for verdi profesjonen har for kvaliteten på opplæringa. Eg vil vidareutvikle samarbeidet innanfor Elisabet Dahle (41), Oslo > medlem av sentralstyret i Utdanningsforbundet > leiar for seksjon grunnskule i Utdanningsforbundet Oslo > hovudtillitsvald i Oslo > medlem i forhandlingsdelegasjonen i Unio Oslo Fritidsinteresser: familie, vener, reiser og søndagsskule 14

15 Haldis Holst Har lysta til å leie Forbundet må få større takhøgd, slik at det vert lettare å få fram ulike synspunkt, tykkjer Elisabet Dahle. Unio, men òg samarbeide med andre arbeidstakarsamanslutnader og med arbeidsgjevarsida, seier ho. Ho er i prinsippet samd med dei som vil at forhandlingsansvaret skal overførast frå KS til staten. Utdanning er eit nasjonalt ansvar, og lønsog arbeidsvilkår har mykje å seie for kvaliteten. Då bør det vere likeverdige vilkår over heile landet. Men på kort sikt er dette urealistisk å få til, og eg har difor mest tru på å utvikle eit godt samarbeid med dagens motpartar. Resolusjonane frå fylkesårsmøta om tilbakeføring av skuleverket til staten kjem etter fleire år med svakare lønsutvikling enn andre grupper tilsette i sektoren og er eit viktig signal til KS om at dei ikkje har tatt vare på lærarane på ein god nok måte, meiner Elisabet Dahle. Vel meg Kvifor bør landsmøtet velje deg? Eg har mellom anna fordelen av å ha ferskast erfaring frå grasrota. I dei siste tre åra har eg undervist i skulen samstundes som eg har vore medlem av sentralstyret. Eg er lydhøyr for kva medlemmene våre ønskjer, eg toler kritikk, torer å stå for det eg meiner er til beste for medlemene, har evne til politisk analyse, er løysingsorientert og tykkjer det er kjekt å takle media. Allereie rett etter jul gjorde Haldis Holst det klart at ho kan tenkje seg vervet som leiar eller nestleiar i Utdanningsforbundet. > I og med at det lenge har vore klart at det blir ny leiing etter det kommande landsmøtet, har eg hatt god tid til å tenkje etter om dette er noko eg vil. Eg fann ut at eg framleis har den sterke drivkrafta som må til, seier Holst. Haldis Holst meiner Utdanningsforbundet endå meir bør definere seg som samfunnet sitt ombod for utdanning. Vi skal vere den naturlege staden å kontakte for dei som er opptekne av korleis ein kan skape gode barnehagar og skular. Samstundes er det viktig å få fram at ingenting vert bra i utdanningssystemet utan gode løns- og arbeidsvilkår. Haldis Holst ser på ønska om å tilbakeføre forhandlingsansvaret for lærarar attende frå kommunane til staten dels som eit uttrykk for misnøye med korleis KS forvaltar dette ansvaret. Det var eit stort nederlag då forhandlingsansvaret for lærarane vart overført frå staten til kommunane. Det var ei politisk avgjerd som det framleis er fleirtal for. Difor er det beste no å jobbe for at KS og Oslo kommune vert betre arbeidsgjevarar. Ønsket om tilbakeføring er eit klart signal om misnøye som både vi og arbeidsgjevarane må ta på alvor. For å kunne sjå heilskapen i utdanningssystemet trur eg det er ei føremon at tilsette i barnehage og skule har same arbeidsgjevar. 1. juli tok Haldis Holst over som ein av dei fem visepresidentane i paraplyorganisasjonen Haldis Holst (48), Akershus > leiar for seksjon grunnskule i Utdanningsforbundet > nestleiar i Norsk Lærarlag 2001 > fylkesleiar for Norsk Lærarlag i Akershus > styremedlem i Education International 2004-, visepresident Fritidsinteresser: lesing og trening Utdanningsforbundet bør i endå større grad verte samfunnet sitt ombod for utdanning, seier Haldis Holst. for lærarorganisasjonane, Education International. Det har vore stilt spørsmål ved om det er praktisk mogleg å kombinere dette vervet med leiarvervet i Utdanningsforbundet. Dei andre visepresidentane er leiarar for store, nasjonale lærarorganisasjonar, så det let seg kombinere. Å vere visepresident i Education International inneber først og fremst å møte på styremøta kvar niande månad. For meg vil viktige ting som skjer i Noreg alltid ha førsteprioritet. Dette vervet gjev Utdanningsforbundet mellom anna tilgjenge på viktig informasjon om korleis dei tenkjer i FN og OECD. Ein fagforeiningsleiar må vere oppdatert på det som skjer i internasjonalt arbeidsliv. Vel meg Kvifor bør landsmøtet velje deg? Eg har lyst, eg har brei røynsle og eit godt kontaktnett. Eg kan byggje relasjonar og formidle bodskap. Eg var med på å utforme grunnlaget for fusjonen og kjenner historia vår. Eg har tru på Utdanningsforbundet og ønskjer å vere med på å føre stolte tradisjonar inn i framtida. 15

16 Utdanning > nr 17 / 25. september 2009 tema.leiarval Ragnhild Lied Drivkrafta er på plass Frå den første tida som lærar har eg hatt eit sterkt engasjement for utdanningspolitikk. Og drivkrafta er særleg sterk når eg opplever politikarar som er på villspor, seier Ragnhild Lied. > Kva vil du gjere for at lærarar og førskulelærarar kan få eit monaleg lønsløft? Noko må gjerast med sjølve løns- og forhandlingssystemet. Utdanning blir for dårleg løna. Når politikarane snakkar om kor viktig det er med rekruttering, og alle veit kor viktig tiltak løn er, så burde det vere politisk vilje til å gjere eit større grep. I tillegg til løn vil arbeidstid bli eit viktig utfordring i tida framover, meiner Ragnhild Lied. Korleis ser du på framtida for Unio-samarbeidet? Diskusjon vil det alltid vere, med det er òg ei styrke. Men medlemmene i Unio-forbunda har det til sams at dei er sterke aktørar i velferdssamfunnet og at vår kompetanse er naudsynt for å byggje det vidare. Og i det siste oppgjeret, som i hovudsak handla om pensjon, viste Unio si styrke. Hadde ikkje Unio vore så sterkt, samla og pågåande, ville resultatet ha vorte eit anna, seier Ragnhild Lied. Korleis ser du på krava om å føre forhandlingsansvaret for lærarar attende frå KS til staten, slik det var før 2004? I første omgang er det ein freistande idé, Ragnhild Lied (50), Møre og Romsdal > leiar for seksjon vidaregåande opplæring i Utdanningsforbundet > medlem i fylkesstyret i Lærarforbundet Møre og Romsdal > hovudtillitsvald i Møre og Romsdal > organisasjonssekretær i Lærarforbundet Møre og Romsdal > fylkesstyremedlem i Norsk Undervisningsforbund Møre og Romsdal Fritidsinteresser: friluftsliv, til fots, på ski, i kajakk og i færing Eg vil kjempe for betre løns- og arbeidsvilkår for lærarar og førskulelærarar, seier Ragnhild Lied. men når det ikkje ein gong fekk fleirtal på SV sitt landsmøte, viser det at i komande periode må energien brukast på noko anna. Energien og kampkrafta må brukast der vi er, men samtidig må vi sørgje for at nasjonale politikarar ikkje slepp så lett unna i «pingpong-spelet» mellom stat og kommune. Du er sjølv frå vidaregåande skule. Korleis kan du gjere førskulelærarane visse på at du òg er oppteken av denne delen av utdanningssektoren? Det er viktig å sjå heile utdanningsløpet frå barnehage til vidaregåande skule og høgare utdanning i samanheng. Vi ser at det som skjer tidleg i dette løpet er heilt avgjerande for moglegheitene seinare. Difor er det òg naudsynt at dei som til dømes arbeider i vidaregåande opplæring, kjenner til korleis ein arbeider i andre delar av utdanningssystemet, seier ho. Vel meg Kvifor bør landsmøtet velje deg? Eg har evne til å lytte og reflektere over andre sine standpunkt. Samstundes er eg uthaldande når det gjeld å få gjennom saker som eg brenn for. Eg klarer òg å byggje alliansar og nettverk med andre aktørar, men òg leie og ta vanskelege val og stå i stormen når det trengst. Terje Vilno Slepp til lærarane sin kompetanse Pedagogane må få meir tid og høve til å styre jobben sjølv. Det er den utdanningspolitiske hovudsaka for Terje Vilno dersom han vert vald til nestleiar i Utdanningsforbundet. > For meg er det viktig å rydde rom for at medlemene våre får gjort dei viktigaste oppgåvene i jobben sin. No får lærarane i skule og barnehage stadig fleire oppgåver utan at tid og ressursar følgjer med. Med tanke på kva for kompetanse dei har, er det eit overgrep at kvardagen deira vert så detaljstyrt. Dersom pedagogane i større grad får bruke fagkunnskapen sin, vil det heve kvaliteten. Ingen politikarar detaljstyrer korleis legar skal behandle pasientane sine. Det same må gjelde for våre medlemsgrupper, seier Vilno. Han har forståing for ønsket om å attendeføre forhandlingsansvaret for lærarar frå KS til staten, men konstaterer at det for tida ikkje er politisk vilje til dette. Det vi treng, er ein forhandlingsmotpart som tør å inngå avtalar som kan binde kommunar og fylke til å følgje opp resultata. Uansett kven vi forhandlar med, vil det vere krevjande, påpeikar han. Utdanningsforbundet er ein vidfemnande Terje Vilno (41), Oslo > leiar i Utdanningsforbundet Oslo sidan desember 2005, nestleiar frå leiar for seksjon vidaregåande i Utdanningsforbundet Oslo Fritidsinteresser: Fotball, teikneseriar, bøker, musikk og familien 16

17 Tilhengjarane Kandidatane er samde om det meste, både når det gjeld utdanningspolitikken og organisasjonen sitt indre liv. Kvifor er ein betre enn dei andre? Eg vil bidra til å gje lærarane større fridom til å bruke kompetansen sin, seier Terje Vilno. organisasjon. Kva vil du gjere for å sveise forbundet endå betre saman? Eg ser svært positivt på framtida til Utdanningsforbundet. Om det ikkje hadde vore gnissingar mellom ulike grupper i ein så stor organisasjon, hadde det vore alarmerande. Det er viktig å finne fram til sams løysingar samstundes som enkeltgruppene vert godt tekne vare på. Leiarane er ei gruppe der ein del er usikre på organisasjonstilhøyrsla si. Difor er det viktig at vi får gode arenaer der leiarane og andre tilsette kan finne fram til sams løysingar. Det dummaste ein kan gjere er å starte krig på kvar einskild arbeidsstad. Du stiller berre til val som nestleiar. Men ein kvar nestleiar må vere budd på at det kan oppstå ein situasjon der ein må ta over som leiar. Er du klar for det? Heldigvis er ein ikkje åleine i denne organisasjonen. Her er mange støttespelarar, både i form av tillitsvalde og dei tilsette i sekretariatet. Men dersom det skulle bli aktuelt, er eg budd på det. Vel meg Kvifor bør landsmøtet velje deg? Eg meiner eg er god til å tenkje på heilskapen og sjå ting i samanheng. Samstundes har eg evne til å lytte og lære. Eg er oppteken av å ha ein nær dialog med dei som opplever arbeidskvardagen. Difor støttar eg Mimi: Sigrund Haaland, leiar i Utdanningsforbundet Rogaland Mimi har veldig mange gode eigenskapar som menneske. Med henne vil Utdanningsforbundet kunne få ein sterk, klar og inkluderande leiar. Mimi er politisk dyktig, og ho er flink til å løfte opp saker og gjere klart kva ho meiner. Difor støttar eg Haldis: Tine Stendal, leiar i Utdanningsforbundet Vestfold Mitt inntrykk er at Haldis Holst har høg legitimitet hos alle medlemene. Ho har solid erfaring både frå ulike verv i forbundet og i Education International. Det er òg ei føremon at ho er godt kjent i direktoratet, departementet og i KS. Dessutan har ho alltid vore villig til å stille opp her i Vestfold, og vi får alltid gode tilbakemeldingar frå medlemene etterpå. Difor støttar eg Elisabet: Magne Rydland, nestleiar i seksjon høgskule, universitet og kompetansesentra I sentralstyret har Elisabet Dahle synt evne til å sjå alle medlemsgruppene i forbundet. Ho har ein truverdig måte å framstille saker på og er dyktig i media. Ho representerer ein mellomgenerasjon i forbundet som det ikkje vil vere noka ulempe å hente ein ny leiar frå. Difor støttar eg Ragnhild: Borghild Moe, nestleiar i Utdanningsforbundet Møre og Romsdal Alle dei aktuelle er gode kandidatar, men eit samla fylkesstyre går inn for Ragnhild Lied som leiar. Ho er ein røynd tillitsvald som har gjort ein god jobb. Ho har sete i mange sentrale posisjonar, mellom anna i kvalitetsutvalet for grunnopplæringa. Difor støttar eg Terje: Lise Beate Hov, leiar i seksjon barnehage i Utdanningsforbundet Hedmark Eg kjenner Terje Vilno frå tida mi som tillitsvald i Oslo som ein dyktig, ryddig og tydeleg person. Han er ikkje redd for å markere klare standpunkt. Tekst: Harald F. Wollebæk, hw@utdanningsnytt.no Foto: Tom-Egil Jensen Foto: Harald F. Wollebæk Foto: Bernt Bigton Foto: Lena Opseth Foto: Marianne Ruud Foto: Lise-Marte Vikse Kallåk 17

18 Utdanning > nr 17 / 25. september 2009 litt av hvert. Korleis oppmuntre til fysisk aktivitet > Tal frå HEVAS (Helsevaner blant skoleungdom) viser at norske ungdomar er på verdstoppen i bruk av tid framfor ein data- eller tv-skjerm. Norske tenåringsgutar sit 44 timar i veka framfor skjermen etter skuletid. Samstundes ser ein at berre 50 prosent av 15 år gamle jenter og gutar er aktive i tråd med tilrådinga om minst 1 time dagleg aktivitet. Det er viktig at foreldre snakkar med borna og vurderer kor mykje tid det er greitt å bruke på tv og pc. Foreldre har ei nøkkelrolle og kan påverke aktivitetsvanane både på kort og lang sikt, seier avdelingsdirektør Marit Gjærum i Bufdir. Eit nytt temahefte for foreldre frå Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Helsedirektoratet gir gode råd og tips om korleis ein kan stimulere born til Fysisk aktivitet er svært positivt for born og unge si sjølvkjensle, tru på eiga meistring og forhold til eigen kropp. Foto: John Roar Pettersen å vere meir fysisk aktive. Å legge til rette for gode opplevingar kring aktivitet i barndomen er viktig, men kan opplevast som ei utfordring i eit stadig meir passivt samfunn. Tilrettelegging for aktivitet er eit samfunnsansvar der fleire sektorar må vere med og styre utviklinga i rett retning, seier divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp i Helsedirektoratet. Han understrekar at det må leggast til rette for sykkel- og gangvegar, samt gode leikeområde og grøntareal slik at det vert attraktivt å vere ute. Samstundes spelar skulen ei viktig rolle. Ved å bruke meir tid på fysisk aktivitet i skulen vil mange oppleve betre konsentrasjon, betre miljø og betre faglege prestasjonar, seier Marit Gjærum. Tilrettelegging av skulane sitt uteareal og ein time fysisk aktivitet i skulen kvar dag, er gode eksempel på aktivitetsfremmande tiltak. Skolestart Fra ukjente badestrender har pliktens lasso fanget dem inn. Solbrente, sterke hender støtter de unge kinn. Nå skal de atter temmes med pensumpisk og autoritet. Fra fjerne kontorer bestemmes sånt som de voksne vet. Men la oss endelig ikkje kvele og knuse de unge sinn. La drømmen om frihet få leve Slipp forstatt solen inn! Tore Hestbråten Kirkenær Takler ikke mediesjonglering > De som liker å følge med på flere arenaer samtidig, som datanett og tavleundervisning, er påfallende dårlige til å skifte oppmerksomhet. Bruker kroniske flermediabrukere informasjon på en annen måte enn de som konsentrerer seg om få kilder? undret Clifford Nass og kollegaene ved Stanford University i USA. Forskerne huket inn 262 studenter, forteller forskning.no. De ble delt inn i to grupper etter hvor mye de drev med flermediabruk, og testet i evnen til Å dele oppmerksomheten mellom flere medier er ikke særlig lurt for dem som liker det best. Arkivfoto: Marianne Ruud å skifte oppmerksomhet fra en oppgave til en annen. Gruppa som ofte brukte flere medier samtidig, klarte oppgaven vesentlig dårligere enn den andre gruppa. Og de ble verre og verre, jo mer kompleks testen ble. Det ironiske er at når du spør de som unngår flermediabruk så tror de alle at de er mye dårligere i fleroppgavekjøring enn de er, mens de tunge flermediabrukerne, som tror de har talent for å skifte oppmerksomhet, er dårlige, sier Nass til BBC. 18

19 Færre voksne Unicef vil at norske skolebarn skal løpe for afrikanske barns skolegang. Her fra Unicef-runden ved Svarttjern skole i Oslo et tidligere år. Foto: Unicef Norge Unicef-runden > I Sverige blir det stadig færre voksne i barnehagegruppene for seksåringene. Svenske seksåringer går i egne førskoleklasser før de formelt blir skolebarn sju år gamle. Forrige skoleår var det i gjennomsnitt 6,5 årsverk for voksne per 100 barn i førskoleklassene. I 2004 var tallet 7,4 per 100 barn. Det er det laveste tallet siden den store skole- og barnehagereformen i I gjennomsnitt har 83 prosent av de ansatte pedagogisk høgskoleutdanning. Men her er forskjellene store. I enkelte kommuner har bare mellom 30 og 40 prosent utdanning. Av pedagogene er 61 prosent førskolelærere, 13 prosent lærere og 7 prosent fritidspedagoger. Barnegruppene er ikke blitt større, men vi er blitt færre som arbeider i gruppene, sier Ulrika Bäckström til bladet Förskolan. «Selv synes jeg at jeg går første småskoleklasse om igjen og om igjen i Guds skole.» Ebba Haslund Antallet arbeidsårsverk per 100 barn i de svenske førskoleklassene var i fjor det laveste noensinne. Arkivfoto: John Roar Pettersen > Gjennom Unicef-runden lærer elevene om barns rettigheter samtidig som de får gi afrikanske barn mulighet til en grunnleggende rettighet; skolegang, hevder Unicef Norge. Organisasjonen har utviklet et undervisningsopplegg de kaller fleksibelt og aktiviserende, godt forankret i læreplanen. Elevenes konkurranseinstinkt vekkes på aktivitetsdagen når de skal gjennomføre flest mulig runder og samle klistremerker. Ved å bidra til å gi afrikanske barn skolegang, opplever de at deres innsats nytter. En femteklassing sa det slik: «Då eg sprang, vart eg veldig sliten, men då tenkte eg på dei andre barna.» I høst er FNs barnekonvensjon 20 år. Unicef-runden er en gyllen anledning til å bruke en av høstens utedager til feiring av barnekonvensjonen. Kontakt Unicef Norge for å få tilsendt materiale. Enebakk-elever vil høre om Ragnhild Jølsen > Jeg har vært i flere ungdomsskoleklasser i Enebakk og fortalt om Ragnhild Jølsen, fortalte Arnhild Skre Utdanning da Aschehoug forlag presenterte sin høstliste. Skre har skrevet biografi om den kontroversielle forfatteren, som var fra Enebakk i Akershus, der Skre bor. Har du inntrykk av at elevene kjenner til forfatteren og er interessert i å høre om henne? Ja, så absolutt. Kanskje en grunn til det er at norsk-lærerne hadde satt Jølsen på pensumlista, sier Skre. Skre sa i sin korte presentasjonen av boka at Jølsen lyktes i de prosjekter hun hadde satt seg fore, men hun betalte en høy pris for det, der rusen var nærværende i hennes liv. Biografiens tittel er «La meg bli som leoparden». Alt er klart for ungdomskonkurransen The Fight høstens begivenhet for elever i den videregående skolen. The Fight setter søkelyset på kampen mot de fossile energikildene og kampen for den fornybare fremtiden. The Fight er tilpasset læreplanen, og alle mellom 16 og 19 år kan delta. Fine premier. All informasjon finner du på thefight.no Tekst: William Gunnesdal 19

20 Utdanning > nr 17/ 25. september 2009 mitt tips. > I denne spalten formidler Utdanning tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan være tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gang handler det om atferdshåndtering for å skape et bedre læringsmiljø. Skaper ro med enkle Freden har senket seg på beryktede Hersleb ungdomsskole i Oslo. Rektor har innført enkle regler for ro i undervisningen og ordner selv opp når regler brytes. 20