Undervisning ARA 12., 13. -og 26. januar 2016 Om diverse helserettslige emner etter innspill fra ARA. Inge Valentin Bakken foretaksjurist

Transkript

1 Undervisning ARA 12., 13. -og 26. januar 2016 Om diverse helserettslige emner etter innspill fra ARA. Inge Valentin Bakken foretaksjurist

2 Forsvarlighetskravet i helsetjenesten Individuelt krav i helsepersonelloven (hpl 4) Systemkrav til arbeidsgiver (spesialisthelsetjenesteloven 2-2)

3 Helsepersonelloven 4.Plikt til forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell 1 skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven Ved samarbeid med annet helsepersonell, 1 skal legen og tannlegen ta beslutninger i henholdsvis medisinske og odontologiske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient.

4 Spesialisthelsetjenesteloven 2-2.Plikt til forsvarlighet Helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til denne loven skal være forsvarlige. Spesialisthelsetjenesten skal tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud.

5 Nærmere om forsvarlighetskravet En rettslig standard. Endrer seg med tiden basert på hva som til enhver tid er faglig god praksis. Medisinsk utvikling. Formålet er å beskytte mot unødvendig skaderisiko. Omfatter også omsorgsfull hjelp. Dvs at hlp skal ha pasientens beste som en styrende verdi. Private relasjoner.profesjonalitet-rolleforståelse Faglige kvalifikasjoner: Forventes at hlp innretter seg etter sine faglige kvalifikasjoner. Være i stand til å se når man beveger seg mot grensene for egen kompetanse. Disse grensene skal ikke utfordres, innhente bistand. Klarhet om hvilke metoder som skal brukes og hvem som kan utøve disse. Krav til utdanning og øvelse. Situasjonsavhengig.

6 forts. Krav til forsvarlighet i alle deler av pasientforløpet. Krav til samhandling både internt og eksternt. Klarhet i funksjonsfordeling mellom enheter. Krav til fysisk utforming, utstyr, hygiene mm. Forsvarlig organisering (ledelse, bemanning, vaktordninger, utstyr, lokaler, instrukser, prosedyrer med mer) Plikt til internkontroll Tilrettelegging for varsling av kritikkverdige forhold, aml 2-4 til 2-6. Krav til konsekvensanalyser / ROS analyser ved betydelige endringer Inge V Bakken, jurist SSHF 6

7 Vi tilstreber kunnskapsbasert praksis. God praksis = Kunnskapsbasert praksis Forskningsbasert kunnskap Erfaringsbasert kunnskap Kunnskapsbasert praksis Brukermedvirkning og brukerkunnskap Inge V Bakken, jurist SSHF 7

8 God praksis og forsvarlig virksomhet Kvalitet God praksis Ikke ethvert avvik fra god praksis vil være faglig uforsvarlig. Hvor skal lista ligge? Når kreves prosedyrer? Hvordan bedømmes en uønsket hendelse? Forsvarlig praksis Uforsvarlig virksomhet Inge V Bakken, jurist SSHF 8

9 Taushetsplikten innebærer: Forbud mot kommunikasjon (taleforbud) (Personvern Tillitsforholdet Sikre helsehjelp) En pasientrettighet/krav på konfidensialitet Brudd på plikten resulterer ofte i krav på innsyn i logg og i noen tilfeller også erstatningskrav Inge V Bakken, foretaksjurist 9

10 Et lovsystem av regler der man må skille mellom når man: 1. SKAL gi opplysninger (taleplikt) 2. KAN gi opplysninger (kan tale) 3. IKKE SKAL gi opplysninger (taleforbud) Inge V Bakken, foretaksjurist 10

11 Hjemler som stenger for kommunikasjon 21. Hovedregel om taushetsplikt Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. 21a. Forbud mot urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger Det er forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte opplysninger som nevnt i 21 uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift. Stikkord er tjenstlig behov Inge V Bakken, foretaksjurist 11

12 Hvem kan vi dele opplysninger med? Politi (hpl 31, 23 nr 4 og strl 196 Pårørende (samtykke) NAV (ftrl 21-4, samtykke) Fylkesmann (hpl 17, 30) Barneverntjenesten (hpl 33) Kommunal omsorgstjeneste (hpl 32) Andre enheter i SSHF eller andre som bidrar til helsehjelpen (hpl 25)

13 Hjemler som åpner for kommunikasjon ved å gi opplysningsrett/talerett Hpl 22: Samtykke Hpl 23: Taushetsplikten er ikke til hinder for kommunikasjon når: 1. opplysningene er kjent fra før 2. ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold, 3. anonymisering, 4. tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre, 5. helsepersonell gjennom sin yrkesutøvelse har grunn til å tro at det foregår alvorlig dyremishandling 6. det i lov eller i medhold av lov er uttrykkelig fastsatt eller klart forutsatt at taushetsplikt ikke skal gjelde Inge V Bakken, foretaksjurist 13

14 Vurderingstema etter 23 nr 4 Hensynet som taler for å tilsidesette taushetsplikten må tale vesentlig tyngre enn hensyn som taler for å bevare taushet. Streng norm for anvendelse av bestemmelsen. Må være tilfeller hvor videreformidling av informasjon er egnet til å motvirke skader av et visst omfang. Kun ved fare for framtidige lovbrudd. Helsepersonell har som hovedregel ingen rolle i å oppklare allerede begåtte forbrytelser.

15 Hjemler som åpner for kommunikasjon Hpl 25: Opplysninger til samarbeidende personell. Hpl 26: Opplysninger til virksomhetens ledelse når dette er nødvendig for å kunne gi helsehjelp, eller for internkontroll og kvalitetssikring av tjenesten. Hpl 27: Opplysning som sakkyndig. Hpl 28: Opplysninger til arbeidsgiver. Hpl 29: Opplysninger ved forskning. Hpl 29b: Opplysninger ved viktige samfunnsbehov (kvalitetssikring, planlegging, styring og lignende). Hpl 29 c: Opplysninger i læringsøyemed. Avvergingsplikten i straffeloven Inge V Bakken, foretaksjurist 15

16

17 Samtykkekompetanse Krav til et samtykke: Frivillig, uttrykkelig og informert.

18 6 grunnvilkår for anvendelse av tvang etter prl kap 4A: 1. Mangler samtykkekompetanse 2. Åpenbart nytteløst å prøve tillitsskapende tiltak. 3. Unnlatelse av helsehjelp vil kunne føre til vesentlig skade. 4. Helsehjelpen må være nødvendig. 5. Tiltaket / frihetsberøvelsen må stå i forhold til behovet for helsehjelp 6. Ut fra en helhetsvurdering må helsehjelpen være den klart beste løsningen for pasienten.

19 Kontrolltiltak, med mer. En uryddig situasjon: Da helse- og omsorgstjenesteloven trådte i kraft 1. januar 2012, erstattet den lov om helsetjenesten i kommunene og lov om sosiale tjenester. Gjeldende gjennomføringsregler for rusfeltet følger av forskrift 4. desember 1992 nr. 915 til lov om sosiale tjenester m.v. Denne forskriften er hjemlet i den opphevede loven. Kap 5 i forskriften omhandler bruk av tvang Foreslår nå en felles forskrift for alle døgninst. som behandler personer med rusmiddelproblem, (ikke laget)

20 Forskrift til lost 5-7 Postsensur, 5-4 Rusmidler og farlige gjenstander, 5-5 Kroppsvisitasjon og ransaking av rom og eiendeler, 5-7 Beslaglegging og tilintetgjørelse, 5-7 Urinprøver, 5-8 Tilbakeføring, 5-9 Besøk, 5-10 Korte fravær fra institusjonen, 5-11 Tvang, 5-14, 5-15, 5-16

21 Endringer: Psykisk helsevernlov: Blir adgang til å rusmiddelteste pasienter innlagt med hjemmel i annen lov (hol 10-2 og 10-3) i tråd med endret lphv 4-7a (blir teknologinøytral). Før nødvendig med FN-vedtak Spesialisthelsetjenesteloven: Får forskriftshjemmel i (2) Helse-og oms tj lov: FN sin kompetanse til å vedta rusmiddeltesting etter 10-2 og 10-3 oppheves. Kompetansen gis til den aktuelle institusjon. Forskriftshjemmelen i 12-4 harmoniseres med sp htjl 3-14.

22 I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. gjøres følgende endringer: 3-14 andre ledd skal lyde: IKKE IKRAFT Kongen kan gi forskrift om gjennomføringen av opphold ved institusjoner som tilbyr behandling for rusmiddelavhengighet. Det kan herunder gis regler om fastsettelse av husordensregler, rusmiddeltesting av pasientens biologiske materiale, forvaltning av pasientens midler, pasientens rettigheter og plikter, saksbehandling og klage og vern om pasientens personlige integritet. Det kan dessuten gis regler om følgende tvangstiltak: a) kontroll av pasientens post b) forbud mot rusmidler, legemidler, skadelige stoffer og farlige gjenstander i institusjonen c) beslaglegging og tilintetgjøring av rusmidler, legemidler, skadelige stoffer og farlige gjenstander d) kroppsvisitasjon, undersøkelse av munnhulen og undersøkelse av pasientens rom og eiendeler når dette er nødvendig for å oppnå formålet med oppholdet, herunder rutinekontroll ved innleggelse eller etter opphold utenfor institusjonen e) adgang til å nekte besøk f) adgang til å nekte permisjoner og annet fravær g) beslag av pasientens egne elektroniske kommunikasjonsmidler dersom kamera- eller lydopptaksfunksjon gjør beslag nødvendig av hensyn til andre pasienters eller ansattes personvern h) adgang til å kreve biologisk materiale av pasient innlagt i medhold av helse- og omsorgstjenesteloven 10-2 og 10-3 når rusmiddeltesting er nødvendig for å oppnå formålet med oppholdet i) bruk av tvang i nødssituasjoner i tråd med alminnelige nødretts- og nødvergebetraktninger.

23 Forskriftsutkast:

24 Terminologi Rusmiddelavhengig, rusmiddelmisbruker Dep. anbefaler; Pasient/bruker evnt person med rusmiddelproblem.

25 Pasientavbrutt behandling: Møter ikke opp. Avbryter pågående behandling Info til andre om dette? Rettighetene til pasienten i slike situasjoner Reinntak? Andre behandlingstilbud?

26 Fritt behandlingsvalg, pbrl 2-4 Pasientene kan velge hvor henvisningen skal vurderes, men kun blant virksomheter som har rett til å tildele pasient og brukerrettigheter. Pasient som har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, kan velge ved hvilken offentlig eller privat virksomhet helsehjelpen skal ytes. Pasienten kan bare velge privat virksomhet som enten har avtale med et regionalt helseforetak eller er godkjent etter reglene om fritt behandlingsvalg. Pasienten kan uansett ikke velge behandlingsnivå.

27 Pr.forskr 4.Vurdering av og fastsettelse av frist for nødvendig helsehjelp Den som er forpliktet til å foreta en vurdering av en pasient etter pasient- og brukerrettighetsloven 2-2, skal vurdere om pasienter som henvises oppfyller vilkårene i 2 og eventuelt i 3. Dersom en pasient har rett til nødvendig helsehjelp, skal det fastsettes en frist, for når faglig forsvarlighet krever at spesialisthelsetjenesten senest må yte helsehjelp til vedkommende pasient for å oppfylle pasientens rettighet. Ved fristfastsettelsen skal prioritering gjøres etter 2 a.

28 Prioriteringsforskriften 2.Rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten Pasienten rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter pasient- og brukerrettighetsloven 2-1b andre ledd, når: a)pasienten, med det unntaket som er nevnt i 3 andre ledd, kan ha forventet nytte av helsehjelpen og b)de forventede kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt. Med forventet nytte av helsehjelpen menes at kunnskapsbasert praksis tilsier at aktiv medisinsk eller tverrfaglig spesialisert helsehjelp kan bedre pasientens livslengde eller livskvalitet med en viss varighet, at tilstanden kan forverres uten helsehjelp eller at behandlingsmuligheter forspilles ved utsettelse av helsehjelpen. Alvorlighetskriteriet er tatt ut av 2 da det ikke lenger er relevant ved rettighetsvurderingen. Flyttet til ny 2 a:

29 2a.Prioritering av pasienter med rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten Skal prioritere pasienter med rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten ut fra alvorlighets- og hastegrad. I prioriteringen av pasienter skal det legges vekt på prognosetap med hensyn til livslengde og livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes.

30 Gaver, hpl 9 Helsepersonell 1 må verken på egne eller andres vegne motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som er egnet til å påvirke helsepersonells tjenestlige handlinger på en utilbørlig måte. Helsepersonell 1 må heller ikke motta fra pasient 2 eller bruker gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som har mer enn en ubetydelig verdi.

31 Helsepersonell må vurdere lovligheten av å motta ytelsen dersom de på egne eller andres vegne gis eller tilbys for eksempel: a)penger, gavekort, b)aksjer, eierandeler, andre verdipapirer, patentrettigheter c)fast eiendom, løsøre eller andre gjenstander d)hel eller delvis dekning av utgifter for å delta på kurs og konferanser, e)hel eller delvis dekning av utgifter forbundet med etter- og videreutdanning f)hel eller delvis dekning av reise-, kost- og oppholdsutgifter blant annet i tilknytning til kurs, konferanse, etter- og videreutdanning g)godtgjørelse for deltakelse i forskningsprosjekter, herunder dekning av utgifter som påløper i forbindelse med oppdraget h)godtgjørelse for deltakelse i utprøving av legemidler, medisinsk utstyr mv., herunder dekning av utgifter som påløper i forbindelse med oppdraget i)godtgjørelse for oppdrag utført for andre enn hovedarbeidsgiver

32 j)godtgjørelse for rekruttering av pasienter eller brukere til forskningsprosjekt eller henvisning av pasienter eller brukere k)godtgjørelse for eller annen fordel ved bruk av bestemte legemidler eller bestemt medisinsk utstyr mv. l)provisjon eller lignende av salg av bestemte produkter eller produktgrupper m)deltakelse i konkurranser der premie i form av pengegaver, reiser mv. kan oppnås ved å fremme salget av bestemte produkter eller produktgruppe n)vareprøver eller reklameartikler o)faglige gaver i form av faglitteratur eller faglige hjelpemidler som står i forbindelse med helsepersonellets virksomhet p)fordeler av karrierefremmende art, for eksempel medforfatterskap til vitenskapelige artikler, forskningsrapporter mv. q)hel eller delvis dekning av private utgifter eller utgifter knyttet til virksomheten som helsepersonell elle r)personlig rabatt ved kjøp av varer eller tjenester.