Menneskeverd i sentrum side 12-13

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Menneskeverd i sentrum side 12-13"

Transkript

1 #01 NOVEMBER 2014 i denne utgaven q KOMMUNESTYRET I HORTEN KOMMUNE SIDE 2 q BUDSJETT og BUDSJETTSAMARBEID SIDE 3 en borgerlig avis 2014 utgitt av Høyre, FrP og Krf i Horten kommune q PLANLEGGER FREMTIDENS HORTEN SIDE 10 q VI JOBBER FORTSATT MED SAKENE SIDE 11 Fakta om jernbanen i Horten side 6 Menneskeverd i sentrum side hvorfor Bakkenteigen? Intervju med Høyres gruppeleder Finn-Øyvind Langfjell - side 7 budsjett samarbeid Børre Jacobsen og Nils- Henning Hontvedt med historisk budsjettsamarbeid... Mer på side 4 Intervju med ordfører Børre Jacobsen - Side 8 En samarbeidsavis utgitt av de borgerlige partiene Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti FORSIDE_Test_avis_A3_V3.indd :53:37

2 2 BORGERLIG AVIS # Kommunestyret i Horten kommune Vi starter med å forklare hvordan kommunestyret er satt sammen og hva som skal til for å få et flertall. Dette var valgresultatet i september Høyre, KrF, FrP og Venstre inngikk en avtale og sammen utgjorde dette 22 av kommunestyrets 41 representanter. Tidlig i perioden skiftet en av Høyres representanter parti og ble en av Venstres nå tre representanter. I utgangspunktet skulle dette ikke endre styrkeforholdet i kommunestyret, men etter vår mening har dette medført at Venstre brøt inngått avtale og har blitt et vippeparti som like gjerne har gitt sin støtte til den ikke-borgerlige siden. Dette er ingen unnskyldning for at vi ikke har klart å få gjennom alle våre saker men det forklarer, slik vi ser det, enkelt hva som må til for at vi skal kunne lykkes. I store deler av perioden har vi borgerlige partier jobbet sammen med vårt utgangspunkt før vi har søkt støtte der hvor vi har ment at vi kan få den. Lenge var vi opptatt av at vi faktisk hadde en avtale med Venstre, men etter som vi stadig oppfattet at Venstre var mindre opptatt av denne avtalen forhandlet vi også med andre partier. Målet er selvsagt å oppnå kompromiss om de løsningene vi mener er riktige for Horten. Kommunestyret H - 16 FrP - 3 KrF - 1 AP - 15 Rødt - 2 SV - 1 SP - 1 V - 2 Borgerlige Venstre Ikke borgerlige Test_avis_A3_V4.indd :44:40

3 BORGERLIG AVIS # Budsjett Det aller viktigste som virkemidlet for politikere er å sikre et budsjett som er i samsvar med den politikken man er valgt inn på. I en situasjon hvor ingen partier har rent flertall, altså minst 21 representanter, betyr det at man må samarbeide for best mulige løsninger. Det er sagt av mange, kompromiss er et undervurdert ord. Det er i budsjettene vi politikere kan vise velgerne at vi gjør som vi lovte. Høyre, KrF og FrP er opptatt av at vi, som nevnt, skal være ærlige også på hva vi IKKE har fått til. Vi minner om at vi sammen har 19 av 41 representanter (etter partibyttet.) Innholdet i budsjettene kommer vi tilbake til i neste avis, men det er på sin plass allerede nå å nevne at vi lykkes godt med et fellesbudsjett for Selvsagt er det mindre handlingsrom i det første budsjettet for et nytt flertall. Administrasjonens utgangspunkt har tatt inn over seg det forrige styrets vedtatte budsjetter. I tillegg er det slik at det aller meste av de 1,2 milliarder kronene som er disponible allerede er disponert. Faste poster som lønn, renter og avdrag må uansett settes av. Totalt sett er det bare en mindre del av budsjettet det er mulig å flytte på og historisk er det enda mindre som blir flyttet på. Budsjettsamarbeid FOTO: JAN BROMS Dessverre valgte Venstre å støtte de andre partienes budsjettforslag for budsjettet Høyre, KrF og FrP hadde fellesforslag men tapte voteringen i kommunestyret desember Dette medførte at vi strakk ut en hånd også til Arbeiderpartiet i desember Grunnlaget som Høyre, KrF og FrP hadde jobbet ut var mer eller mindre spiselig med noen endringer. Arbeiderpartiet opptrådte meget ryddig og pragmatisk. Sammen tok vi ansvar for den økonomiske utviklingen i Horten og et historisk samarbeid var et faktum. Daværende gruppeleder for Arbeiderpartiet, Nils Henning Hontvedt, sa at dette kunne han ikke huske at hadde skjedd på hans 30 år i kommunestyret. Gjennom driftsåret 2014 har det, så langt, vært større politisk lojalitet mot vedtatte budsjett og det oppleves som mer ro. HISTORISK: Børre Jacobsen med blå penn og Nils-Henning Hontvedt med rød penn, skriver her under på det historiske budsjettdokumentet. Test_avis_A3_V4.indd :44:41

4 4 BORGERLIG AVIS # Høyres saker Det handler om å se MULIGHETENE - de saker vi IKKE har fått flertall for! Her skal vi ta for oss hva vi har lovet velgerne, og ikke har fått til. Vi skal være så ærlige å si også hvorfor vi ikke har fått dette til. Hortens innbyggere skal kunne gå oss i sømmene og vite hvorfor det vi lovte ikke skjer. Forsøksordning med karakterer fra femte klasse forslaget ble nedstemt i kommunestyret Utvikle helhetlig oppvekstsenter på Kirkebakken forslaget nedstemt (flertallet valgte å satse på større skole på Granly) Forslag om at arbeidsføre mennesker blir fulgt opp og gitt bistand til å komme i arbeid eller opplæring nedstemt i kommunestyret Forslag om å stille vilkår for utbetaling av sosialhjelp - nedstemt i kommunestyret Foreslått flere OPS (offentlig privat samarbeid) prosjekter nedstemt i kommunestyret Foreslått å øke busstilbudet til Skoppum Ikke nedstemt i kommunestyret men avvist av VKT Togstopp på Bakkenteigen (dersom det er realistisk og mulig) nedstemt i kommunestyret (i en sak som IKKE dreier seg om jernbanen. Det var heller ingen utredning før et flertall av AP, SV, Rødt, SP og Venstre la frem et forslag om at Skoppum Vest skulle prioriteres av Horten kommune.) Saken er ikke endelig avgjort. Kommunalt eiendomsforetak (profesjonalisere driften av eiendomsmassen) nedstemt i kommunestyret Det er fortsatt mange av de sakene Høyre gikk til valg på som ikke er foreslått. I mange saker er det fordi vi VET at vi ikke vil få flertall og at det kan være riktig å vente til neste periode og håpe på et klarere mandat fra Hortens velgere. Det er også enkeltsaker som venter av andre grunner, bl.a. fordi de ligger inne i saker som Horten kommune nå utarbeider helhetlige planer på. Dette gjelder for eksempel på helse og omsorg, skole og barnehage. KUNNSKAP I SKOLEN Den 12. september kan du være med på å bestemme Hortens utvikling de neste fire årene. Jeg håper at svært mange bruker muligheten til å stemme på den politiske kursen de ønsker fremover. Aller helst ønsker jeg selvsagt at du stemmer Høyre. Husk også at det er mulig å forhåndsstemme allerede fra 1. juli i Horten Rådhus. Godt valg! Vennlig hilsen, Ordførerkandidat for Høyre i Horten Børre Jacobsen Har du spørsmål? Ta kontakt med Børre Jacobsen; E-post: Telefon: Høyres ABC for mer kunnskap i skolen BLI MEDLEM Info & alt om Horten og Borre Høyre: Satsing på lærerne Rett og plikt til etter- og videreutdanning for lærere. Videreutdanning innen matematikk prioriteres først. Nye karriereveier for lærerne. Krav om utdanning i fag det undervises i for alle lærere. 5-årig lærerutdannelse og heve opptakskrav til karakteren 4 i norsk, matematikk og engelsk. Løft for yrkesfagene Mer yrkesretting av felles teorifag. Flere lærlinger i det offentlige. Flere alternative opplæringsløp. Muligheter for alle Tidlig innsats for elever som blir hengende etter. Fjerne aldersgrensen for rett til videregående opplæring. FOTO: JAN BROMS Gi lærere og skoleledere, i samarbeid PPT, myndighet til å ta beslutning om spesialpedagogiske tiltak. Krav til kunnskap Prioritere elevenes lese- og regneferdighetergjennom hele skoleløpet. Innføre læringsmål for alle trinn. Innføre skriftlig avgangseksamen i norsk, matematikk og engelsk for alle elever på 10. trinn. Ro og orden Gjeninnføre maksgrense for ureglementert fravær. Bekjempe mobbing i skolen. Redusere byråkrati og rapportering.! FAKTA HORTEN HAVN Horten bys nye ansikt mot fjorden side 6 Kunnskap i Kvalitet i SKOLEN side 7 OMSORGEN side 8-9 BLI BEDRE KJENT med Høyres ordførerkandidat i Horten! Side 2-5 Forsiden av programmet : 3 av 10 stryker på avsluttende matteeksamen på videregående skole. Snittkarakter: 2, : Flere læresteder melder om rekordhøy stryk i mattematikkeksamen for lærerstudenter. 2013: Noe bedring, men fortsatt stryker 1 av 3 studenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus. 2013: 63 prosent av grunnskoleelevene fikk karakteren 3 eller lavere i matematikk på eksamen. Norsk matematikkråds forkunnskapstest har vært gjennomført blant begynnerstudenter til høyere utdanning siden En av prosentoppgavene er uendret. 1984: 84 prosent løste oppgaven riktig. 2011: 40 prosent løste oppgaven riktig. Blant studentene som skulle bli grunnskolelærere på trinn 1 7, svarte 20 prosent riktig. Test_avis_A3_V4.indd :44:42

5 BORGERLIG AVIS # Intervju med ordfører Vel 3 år inn i denne perioden som ordfører Børre, hva har vært bra og hva skulle du ønske at ikke hadde skjedd? Det har vært veldig spennende år i posisjon. Slik jeg ser det, et det beste som har skjedd i perioden at optimismen tar seg opp. Jeg tror at Hortensere ser at Horten er full av muligheter og at de kjenner en økende grad av stolthet over det. En litt ny politisk kurs bidrar til dette. Jeg er også veldig fornøyd med at vi har opparbeidet oss mer tillit i næringslivet og ikke minst på Høgskolen. I posisjon har vi jobbet mye med det. Det gjør vi rett og slett fordi vi er opptatt av at vårt næringsliv skal lykkes og gjerne ha en sunn vekst. Slik får vi flere arbeidsplasser, flere skattekroner og mer velferd. På den positive siden vil jeg også si at Høyre, KrF og FrP har strukket ut en hånd og at særlig Arbeiderpartiet har vært konstruktive. Vi fikk til og med til noe som ikke har vært mulig de siste 30 årene, et felles budsjett. Det har skapt mer ro og det har bidratt til større fokus på disiplin. Det er rett og slett bra for kommunen at vi jobber i fellesskap om de store og langsiktige målene. Jeg skulle selvsagt ønsket at vi ikke fikk utmeldingen og partibyttet litt inn i perioden. Etter min mening var det unødvendig og jeg skulle gjerne sett at kampen ble fortsatt internt i partiet fremfor å bytte parti. Jeg er ikke i tvil om at nettopp dette skapte den største negative dynamikken hittil i perioden, to partier ble satt i en vanskelig situasjon. Samarbeidet fikk seg en real knekk. Etter min mening er det aller viktigste vi har gjort ikke bare å fokusere på skole, barn og unge men også vise dette når vi prioriterer i budsjettene. Hittil har vi klart dette i de to budsjettene vi har fått flertall for og har et stort håp om at også budsjettet for 2015 viser en tydelig prioritering. Vi må sikre at flest mulig får et best mulig utgangspunkt i livet og kan nå sine mål. Det vil bety mye for andre deler av fremtidige budsjett. God økonomisk styring har hatt stort fokus, slik vi lovte i valgkampen Det gir resultater. Jeg vil gi alle ansatte ros for en kjempejobb. Ledelsens styring blir bare bedre og, slik det ser ut så er graden av kontroll økt betydelig. Så har vi hatt et mer bevisst forhold til å satse på markedsføring av kommunen, noe jeg mener gir gode resultater. Jeg lar meg imponere over området Helse- og omsorg. Der har de ansatte virkelig gjort en kjempejobb under en økonomisk utfordrende hverdag. Det leveres et utrolig stort antall enkelttjenester og kvaliteten er gjennomgående god. Innenfor Bygg- og regulering er det vel verdt å peke på stor utbygging inne på Horten industripark og Kopstad godsterminal. Det er veldig mye positivt i Horten, faktisk så mye at kommunene rundt oss stadig oftere interesserer seg for det vi får til. Har dere lykkes med sakene dere gikk til valg på? Denne avisen viser vel at vi ønsker å være åpne på at vi ikke får til alt. Høyres gruppe jobber hardt for å nå de målene vi satt oss og på mange områder mener jeg vi lykkes. Dette selv om vi må inngå viktige kompromiss i mange saker. Test_avis_A3_V4.indd :44:43

6 6 BORGERLIG AVIS # Fakta om jernbanen i Horten! FAKTA Denne strekningen er den neste strekningen som må løses på Vestfoldbanen, det haster! Kommunestyret i Horten har vedtatt å utrede tre alternativer, Skoppum Vest, Skoppum Øst og Bakkenteigen. Kommunestyret i Horten har vedtatt at vi ønsker en statlig planprosess (en prosess hvor Horten kommune blir høringsinnstans). Jernbaneverket skal utrede ferdig alternativene. Det antas at utredningene ferdigstilles i Foreløpig ser det ut til at strekningen kan være ferdigbygget i Jerbaneutbyggingen gjennom Horten er en del av Inter City utbyggingen. Jernbaneløsningen gjennom Horten involverer tre kommuner. Horten, Tønsberg og RE. Aller først er det viktig for meg og oss i Høyre å få frem at Høyre har stemt for og UTREDE tre alternativer i de sakene hvor jernbanesaken har kommet opp. Det er jo faktisk slik at Hortens administrasjon IKKE har utredet noen jernbaneløsning. Partiene AP, Venstre, Sv, Rødt og SP mente, uten forutgående utredninger, at å prioritere Skoppum Vest var riktig. Det er et oppsiktsvekkende lite tillitsvekkende politisk håndtverk, særlig når vi ser at dette er en av de aller viktigste sakene for Horten i denne perioden. Høyre har lagt til grunn at å legge et togstopp til Bakkenteigen gir de beste mulighetene for våre innbyggere i Horten. Det er det alternativet som ligger nærmest passasjerenes boliger og arbeidsplasser. Samtidig er det slik at vi har en forpliktelse til å sikre at flest mulig reiser kollektivt når vi planlegger utviklingen av Horten. Vi mener at Bakkenteigenløsningen derfor også er den beste når vi tenker klima. Den får flest over fra bil til bane. Vi ser også de selvsagte fordelene i at de store busslinjene gjennom Vestfold allerede har hyppige avganger rett forbi Høgskolen, de går hvert 15. minutt i kjernetiden. Til slutt vil jeg peke på at utviklingen rundt Høgskolen er en av de virkelig viktige motorene i samfunnsutviklingen ikke bare i Horten men i hele Vestfold. Alle grep vi kan gjøre for å forsterke dette er, etter Høyres mening, riktig. Det er her en del av vår fremtidige velferd trygges, da må vi spille på lag og jernbanestasjon på Bakkenteigen er helt riktig sett i dette perspektivet. Høyres kjøreplan for en raskere utbygging av veier og kollektivtransport: Større ambisjoner Utarbeide en nasjonal motorveiplan. Øke investeringene i vei og jernbane. Raskere utbygging av kollektivtrafikk i storbyene byene skal ikke måtte konkurrere om nødvendige utbygginger. Mer vedlikehold gjennom et eget vedlikeholdsfond. Nye løsninger Raskere utbygging gjennom OPS og prosjektfinansiering. Åpne for konkurranse på togsporene. Omdanne Jernbaneverket til to statlige selskaper og åpne for konkurranse på utbygging og vedlikehold. Kutt i byråkrati innen veiadministrasjon. Økt sikkerhet Bygge flere veier med fysisk atskilte kjøreretninger. Prioritere trafikksikkerhet høyere. Opprette en belønningsordning for utbygging av gangog sykkelveier. Test_avis_A3_V4.indd :44:43

7 BORGERLIG AVIS # Hvorfor Bakkenteigen? Intervju med Høyres gruppeleder Finn-Øyvind Langfjell Hvorfor står Høyre fast på programformuleringen om Bakkenteigen som togstopp? Aller først er det viktig for meg og oss i Høyre å få frem at Høyre har stemt for å UTREDE tre alternativer i de sakene hvor jernbanesaken har kommet opp. Det er jo faktisk slik at Hortens administrasjon IKKE har utredet noen jernbaneløsning. Partiene AP, Venstre, Sv, Rødt og SP mente, uten forutgående utredninger, at å prioritere Skoppum Vest var riktig. Det er et oppsiktsvekkende lite tillitsvekkende politisk håndtverk, særlig når vi ser at dette er en av de aller viktigste sakene for Horten i denne perioden. Høyre har lagt til grunn at å legge et togstopp til Bakkenteigen gir de beste mulighetene for våre innbyggere i Horten. Det er det alternativet som ligger nærmest passasjerenes boliger og arbeidsplasser. Samtidig er det slik at vi har en forpliktelse til å sikre at flest mulig reiser kollektivt når vi planlegger utviklingen av Horten. Vi mener at Bakkenteigenløsningen derfor også er den beste når vi tenker klima. Den får flest over fra bil til bane. Vi ser også de selvsagte fordelene i at de store busslinjene gjennom Vestfold allerede har hyppige avganger rett forbi Høyskolen, de går hvert 15. minutt i kjernetiden. Til slutt vil jeg peke på at utviklingen rundt Høyskolen er en av de virkelig viktige motorene i samfunnsutviklingen ikke bare i Horten men i hele Vestfold. Alle grep vi kan gjøre for å forsterke dette er, etter Høyres mening, riktig. Det er her en del av vår fremtidige velferd trygges, da må vi spille på lag og jernbanestasjon på Bakkenteigen er helt riktig sett i dette perspektivet. Det er jo til dels stor motstand mot en slik løsning i Horten, hvorfor er det ikke mulig å bli enige om en så viktig sak? Det er riktig at det er motstandere av Bakkenteigenløsningen. 21 av 41 representanter i kommunestyret har pekt på Skoppum Vest. I tillegg er det en aksjonsgruppe som står hardt på og Naturvernforbundet har tydelig flagget standpunkt. Fortsatt uten at endelige løsninger er utredet. Når det er sagt så er Høyre temmelig trygge på hva som gagner Horten best. Høyre er jo ikke aleine om å mene at det, dersom realistisk og mulig, er Bakkenteigen som er det beste alternativet. Det mener LO, det mener NHO, mange i næringslivet i Horten og et klart flertall når Hortens innbyggere spørres. Det både når lokalavisen Gjengangeren spør, og når Høyre spør. Vi tror at det blir enighet, eller i det minste bred oppslutning, når saken er ferdig utredet. Vi tror at det blir så mange gode argumenter for at noen snur. Husk også at det er vedtatt at folket skal høres om denne saken, kommunestyret (med bredt flertall,) vedtok å avholde folkeavstemming om saken. RASKERE UTBYGGING AV VEIER OG KOLLEKTIV- TRANSPORT Høyre har jo måttet ta i mot mye juling i denne saken og partiet opplevde å miste en representant. Var det verdt det? Det var et litt underlig spørsmål, men jeg skal forsøke å svare. Vi hadde en omfattende prosess på denne saken, det vil si vi hadde en omfattende prosess på om programmet vårt bandt opp representantene til å støtte en utredning av tre alternativer. En representant sto hardt på at vedkommende hadde reservert seg mot Bakkenteigenalternativet. Selv om, og jeg minner om at saken IKKE var utredet, det i debatten kun var et spørsmål om å få til en utredning av alle alternativer, var representanten urokkelig. I avstemmingen var det kun denne ene representanten som mente dette - og tapte saken, mot 15 stemmer. Etter min mening er det flere måter å håndtere en slik situasjon på. Jeg ville, dersom det var meg, fortsatt kampen innenfra i det partiet jeg var valgt inn for. Vedkommende valgte selv en annen løsning og meldte seg ut. Når alt kommer til alt er det vel lett å oppsummere at denne saken ble kostbar for oss i Høyre, men vi kunne altså ikke bøye av for en representant når resten av gruppen (15) stemte for at vi faktisk skulle skaffe oss kunnskap nok FØR vi tok beslutningen. Jeg har lyst til å sitere ett av gruppens medlemmer: Jeg respekterer at DU mener at DU har kunnskap nok, men hvorfor kan du ikke stemme for utreding slik at også vi andre som ikke har vært med like lenge, kan få samme kunnskapen før vi tar noen beslutning. Avslutningsvis mener jeg at Høyre gjorde det eneste rette og står fast på at alle alternativene, Bakkenteigen, Skoppum Øst og Skoppum Vest skal utredes. Jeg støtter meg også på Fylkesmannens uttalelser om at det er helt i tråd med plan- og byggningslovens intensjoner. Test_avis_A3_V4.indd :44:43

8 8 BORGERLIG AVIS # Tekst Freddy Martinsen, gruppeleder FrP Dine penger, vårt ansvar! Den største utfordringen vi alle har som politikere er å huske på at det ikke er våre men dine penger vi forvalter. Som politikere kan vi ha forskjellige områder vi vil prioritere, basert på våre egne programmer som vi har gått til valg på. Vi blir i tillegg utfordret av mange «pressgrupper» som forteller oss hvor viktig det er at nettopp deres ønsker og behov må få prioritet. Da kan det være lett å la seg rive med. Men, samme hvor mange gode ønsker og forslag vi får, så må vi huske på at den potten vi har til rådighet av skattebetalernes penger, den vokser ikke fordi om noen kommer med gode ønsker. Som lokalpolitikere så har vi en mye større nærhet til behovene og ønskene enn det rikspolitikerne har. Men, vi har svært liten påvirkningsmulighet i forhold til hvor mye penger som stilles til kommunens disposisjon. Grovt regnet så får vi omtrent dekket halvparten av budsjettet med lokale skattepenger mens resten kommer fra overføringer fra staten. Mange av disse overføringene er øremerkede penger, som vi kun kan bruke til av staten forhåndsbestemte områder. Som politikere kan vi bidra til å legge press på staten slik at fordelingsnøkkelen mellom kommunene endrer seg. Det er en kjent sak at kommunene i Vestfold alle får så lite overføringer at vi ligger under landsgjennomsnittet på hva vi har til disposisjon. En annen mulighet vi har er å få gode skattebetalere til å flytte til vår kommune. Skal vi lykkes med det så må vi fremstå som mer attraktive enn andre kommuner i vår nærhet. Det er i seg selv en utfordring for det som er attraktivt for en gruppe mennesker er ikke nødvendigvis like attraktivt for en annen gruppe. Men vi har tro på at gode og varierte botilbud er viktig, gode barnehager og skoler er viktig for de som har barn, urbant sentrum, restauranter og kulturtilbud, fritidsaktiviteter for barn og voksne osv, osv er alle vesentlige momenter som vektlegges når vi blir vurdert. Da står vi igjen med muligheten for å søke mest mulig rasjonelle løsninger på de oppgavene som kommunen skal løse for sine innbyggere. Ingen løsning er perfekt, det finnes alltid rom for forbedringer. Den dagen vi ikke lengre tror det er mulig å bli bedre, har vi gitt opp og da blir vi ikke gode nok. Vi må våge å spørre om andre kan løse oppgavene bedre enn de som gjør dem i dag eller om de som utfører dem i dag kan se bedre måter å løse oppgavene på. Vi må se om vi kan ta i bruk nye verktøy eller hjelpemidler som forenkler jobbene eller forbedrer arbeidsforholdene slik at fraværet går ned. Vi må rett og slett være konstant oppmerksom på at vi skal ha mest mulig igjen for hver eneste krone vi bruker av innbyggernes penger. Helst skal vi klare å bruke krona på begge sider. En tredje mulighet vi har er å pålegge våre innbyggere mer i skatt, da først og fremst i form av eiendomsskatt. Vi i Fremskrittspartiet er imot eiendomsskatten fordi den er en urettferdig skatt som rammer både de med lave og de med gode inntekter ute å ta hensyn til folks mulighet til å betale. En pensjonist som sitter med et hus som er så gjeldfritt at man har råd til å bo der også i alderdommen, skal ikke måtte oppta lån for å betale skatt på sin egen bolig. Fremskrittspartiet vil ikke stemme for innføring av eiendomsskatt i Horten kommune. Test_avis_A3_V4.indd :44:44

9 BORGERLIG AVIS # En «historisk» dag i oktober 2014 Et sentralt punkt i Fremskrittspartiets politikk er menneskers rett til å ta egne avgjørelser og ha størst mulig innflytelse både på egen økonomi og egen eiendom. Den private eiendomsretten er viktig. Derfor sier vi at «Min frihet slutter der din begynner». Med et mener vi at du bør ha stor frihet til å bestemme mest mulig over egen eiendom så lenge dette ikke er til ren ulempe for naboen. I forbindelse med valgkampen til forrige kommunevalg hadde vi, som symbol, fått laget Norges største JA-stempel. Det symboliserte vår vilje til å søke etter positive løsninger på de utfordringer som mange innbyggere støter på i møtet med offentlig byråkrati i sin hverdag. Da vi sammen med H, KrF og V fikk det nødvendige flertallet for politisk skifte i Horten, var vi meget klare på at vi ville ha ledelsen av hovedutvalget for bygg, regulering og næring. Byggesaker er det området hvor de fleste av oss kommer i kontakt med byråkratiet. Vår JA- signal var registrert på byggesaksavdelingen i kommunen og de lurte nok på hva dette ville bety for deres egen hverdag. De erfarte snart at vi mente hva vi hadde signalisert. Vi tillot oss å utfordre og stille spørsmål hver eneste gang vi kom over saker med avslag eller negativ innstilling. Over tid har de ansatte tatt signalene om at vi ønsket en endring og det gleder oss veldig at vi kan konstatere at et godt samarbeide med administrasjonen, har resultert i stadig mer og mer positive innstillinger. Den 14. oktober i år ble en «historisk dag» for vårt utvalg. For første gang, så langt tilbake som noen kan huske, så hadde samtlige saker en positiv innstilling for tiltakshaver. Det var 36 delegasjonssaker og 8 politiske saker, totalt 44 saker! Dette er positivt på mange måter, ikke minst for byggesaksavdelingen selv, som tydeligvis har fått en god og effektiv dialog med de som sender innsøknader. Derved får vi en raskere saksbehandlingstid og prosjekter kan komme tidligere i gang. For oss som politikere er det hyggelig når vi får tilbakemeldinger om at vi har fått en effektiv avdeling som det er blitt lettere å samarbeide med. Vi blir bedt om å hilse tilbake til avdelingen og takke for godt og effektivt samarbeide og ikke minst, vi får tilbakemeldinger på at det nå er mye bedre å ha med vår kommune å gjøre enn med Tønsberg. Det varmer jo alltid litt ekstra. Plan- og bygningsloven skal være en ja-lov, det er utgangspunktet. Men på toppen får man ofte en lang rekke forskrifter og lokale bestemmelser. Regjeringen har tatt arbeidet med en ny og forenklet plan- og bygningslov som skal gjelde fra nyttår. Vi har i samarbeidet med KrF og H satt oss ned og sett på en lang rekke av våre lokale bestemmelser i forbindelse med at vår arealplan nå skal rulleres. Vi vil fremme mange forslag til både forenkling og forbedring og håper at vi skal få lykkes med å skape nødvendig flertall for disse når de kommer til behandling i kommunestyret i første halvdel av Varaordfører Freddy Martinsen med Norges største JA-stempel under valgkampen i Test_avis_A3_V4.indd :44:45

10 10 BORGERLIG AVIS # Planlegger fremtidens Horten I løpet av høsten har representanter for de tre samarbeidende partiene sittet sammen og sett på hvilke grep som bør gjøres i forbindelse med rulleringen av arealplanen og sentrumsplanen. Her er det mange forslag for endringer og forenklinger, noe også regjeringens nye Plan- og bygningslov legger opp til. Helt sentralt står at vi ønsker at flest mulig av våre lokale bestemmelser fjernes, slik at det er Plan- og bygningsloven som skal gjelde i størst mulig utstrekning og uten begrensinger av lokal art. Så utfordrer vi fylkeskommunen ved å kreve at vi skal bestemme selv i egen kommune så lenge det ikke er vesentlige statlige bestemmelser som forhindrer dette. Den type innsigelser skal komme fra fylkesmannen og ikke fylkeskommunen. Bl.a. så krever vi at områder som kommunestyret har vedtatt skal være boligområder, slik som Eikestrand og et område på Ra, blir tatt med i arealplanen som dette selv om fylket ikke ville ha de med i RPBA. Vi vil at inneklemte jordlapper av dårlig bonitet eller som er uhensiktsmessig å drifte, skal kunne omklassifiseres fra LNF til annet bruk s.s. bolig, næring, park etc. I tråd med de nasjonale føringene vil vi at det skal kunne fortettes i sentrum. Dermed kan det bli aktuelt å øke byggehøydene i sentrum og f.eks. langs Storgata, vi mener at mye av overflateparkeringen etter hvert bør fjernes og plassene bebygges, slik at parkering må foregå mer i parkeringskjellere eller parkeringshus. Vi vil endre på gjeldene regler for utnyttelsesgrader og tomtestørrelser, lekeplasskrav og parkeringsplasskrav på en slik måte at våre bestemmelser harmonerer mere med våre omkringliggende bykommuner. Vi må ha bestemmelser som ikke er vanskeligere å forholde seg til enn det man har i Drammen, Holmestrand, Tønsberg, Sandefjord og Moss for å nevne noen aktuelle. Videre så vil vi jobbe for at det lages en langsiktig utviklingsplan for hele området fra Fyllinga til Linden Park. Hvordan skal området brukes i fremtiden, hvordan bør det bebygges/opparbeides, skal vi ha bare boliger eller boliger kombinert med næring. Hvor mye skal være friområder og rekreasjonsområder. Hva blir det til med det etterlengtede hotellet og skal vi som mange andre etablere en bystrand Dette er spennende og langsiktige planer for kommunen. De må lages nå med et perspektiv på fremtiden. Vi ser det som viktig at de planer vi lager i dag også skal kunne fungere mange år frem i tiden. Skal vi få til det så må vi bruke en del generelle formuleringer, for en ting er sikkert, vi kjenner ikke idag morgendagens utfordringer, muligheter og løsninger. Test_avis_A3_V4.indd :44:47

11 BORGERLIG AVIS # Vi jobber fortsatt med sakene Fremskrittspartiet har tre veiforslag i vårt valgprogram. Fullføring av nordoverveien Strandpromenaden fra Kongsberg Simrad til F310. Omkjøringsvei syd for Åsgårdstrand. Omkjøringsvei rundt Kirkebakken. Alle tre er viktige veiprosjekter som berører vår kommunes innbyggere. Som veiprosjekter flest så tar de tid, tanker skal modnes, flertall skal skapes, prosjekter skal utredes og finansieres. Nordoverveien løser fremtidige trafikkproblemer i Horten Vi har i mange år vært alene om ønsket om å fullføre nordoverveien. Ikke minst fikk dette prosjektet et skudd for baugen da sydoverveien med bomvei forbi Skoppum kom. Da var man redd for å gjøre noe som kunne komme til å svekke inntektsgrunnlaget for bomveien. Nå begynner endelig flere å innse at nordoverveien er nødvendig for og løse fremtidens trafikkutfordringer og miljøutfordringer i Horten. Etter hvert som det etableres mange boliger i Indre havneby og Ytre havn så må trafikken finne nye løsninger. Omkjøringsvei syd for Åsgårdstrand er nødvendig for å løse trafikkutfordringene for vår minste by. Her er saken den at en omjøringsvei må legges til Tønsberg kommune og Tønsberg vil ikke åpne for enkle muligheter for trafikken slik at den kan kjøre utenom bomringen. Derfor er alle veier i Slagendalen utstyrt med en rekke fartsdumper. Dersom vi gjennom kommunereformen kan lykkes å få til en grensejustering med Tønsberg, slik at Åsgårdstrand utvides til Saltkopp, så kan også veisaken bli enklere å løse. Kirkebakken har fortsatt alt for stor trafikk Trafikken over Kirkebakken i Borre er fortsatt stor og belastende for de som bor der. Vegvesenet har gjort noen mindre tiltak, men disse er ikke gode nok i lengden. Vi må fortsatt tro på at det skal være mulig å få en omkjøringsvei fra Glenne til Bakkenteigen. Her er foreløpig tommelen ned så lenge det ikke er fattet vedtak om hvor den fremtidige jernbanetraseen skal være. Først når den er klar kan vi igjen begynne å påvirke de bestemmende myndighetene igjen. For tiden har vi i hvert fall gode kontakter inn i Samferdselsdepartementet. Omkjøringsvei syd for Åsgårdstrand. Test_avis_A3_V4.indd :44:50

12 12 BORGERLIG AVIS # Menneskeverd i sentrum KrF har lang tradisjon i Horten og Borre, og har gjennom mange år deltatt aktivt i den politiske liv i vår kommune. Noen kan si at KrF er liten parti, men KrF har viktige politiske og samfunns mesig standpunkter i sitt parti program, som defineres med KrF slogan «Menneskeverd i sentrum». KrF har inngått 2011 samarbeidet med H, FrP og V etter kommune valg, med mange felles visjoner, mange felles mål og alt med hovedtanke for at Horten kommune og deres innbyggere skal få bedre tjenester, bedre livs kvalitet og en tryggere og forutsigbart kommune økonomi. I felles avtalen som ble underskrevet fikk KrF på lik linje med H, FrP, og V også lov og rett til å bli uenig med samarbeidspartnere, og søke samarbeid med andre partier. Dette ga frihet og mulighet for KrF å kjempe for sine saker. KrF har søkt løsninger siden 2011 først og fremst med sine samarbeidspartnere, men i flere saker har vi hatt bredere samarbeid med andre partiene. Vi er fornøyde med samarbeidet og med den posisjon KrF har hatt i denne perioden. KrF i Kommunestyre sammensetning & løfter Gjennom budsjett kan vi som politikerne vise våre velgere at vi gjør slik vi har lovet dem. For å illustrere hva dette betyr i praksis, kan dere se notat fra hvor vi jobbet med budsjett for kommende år. Det er kjent sak at alle partiene lover at arbeid med barn i skolen, i barnehagen osv. er deres prioritet. Her er sitat fra oppvekst, sitat fra V,AP og SP «Barn og unge Økt satsning på barn og unge er sentralt i dette budsjettforslaget som sikrer opptrappingen av områdene for skole og oppvekst. I tillegg er det viktig å beskytte de sårbare gruppene og opprettholde og styrke tilbudet til dem som trenger det mest.» Samtidig kan dere se på tabellen under hvordan ser «ord og løfter» i virkeligheten fra V, AP og SP. KrF sitt notat for budsjett møte ang oppvekst, og verbale punkter som ble lest på kommunestyre: Assistenter og vikarer: FrP, H og KrF har valgt å føre tilbake til assistent og vikar bruk i barnehage. Barnehager skal drives med fullverdig pedagogisk virksomhet. Hvorfor anser vi dette så viktig: Barnehagen vil etter V, AP og SP, budsjettet ha preg av en oppbevaringsplass for barn. Dette vil med stor sannsynlighet SITERER UTDANNINGS FORBUNDET føre til økte utgifter på et senere tidspunkt. Hvis vi ikke klarer å fange opp og gi barn med spesielle behov hjelp på et tidlig stadium, vil behovene bare øke, slik at vi må sette inn massive hjelpetiltak på et senere tidspunkt. Vi valgte å høre på fagfolket. Ser vi på grafen for antall elever i skolen som trenger spesialpedagogiske tiltak, øker andelen etter hvert som elevene blir eldre. Sammenlignet med f.eks. Finland, er dette helt motsatt. Der blir de massive hjelpetiltakene satt inn tidlig (50 % av 1. klassingene i Finland har spesialpedagogisk hjelp), mens andelen elever som trenger slike tiltak, går ned etter som elevene blir eldre. Og finsk skole er den beste i verden. Hva har KrF fått til Horten kommune var i Robek registeret når H, FrP, V og KrF overtok styring i Horten kommune. Dette var en av de viktigste økonomiske løfter som vi har innfridd. Effektivisering var et felles forslag fra samarbeids partiene, og ga veldig gode resultater i Tekniskavdeling; besparelsen og bedre utnytelse av både resurser og material ga besparelsen. Økt budsjett til barnehager. Økt budsjett til barnehager er et av de viktige saker som KrF fikk til. Med dette økte budsjett har barnehager fått bedre vilkår i sitt arbeid. De kunne sette inn vikarer v sykdom og trengte ikke å kutte på grunnbemanning. De fikk økt rammer, og unngikk kut i grunnbemanning. Med dette kunne de videre fortsette i det viktige arbeid. Test_avis_A3_V4.indd :44:50

13 BORGERLIG AVIS # Vårt ønske var i utgangspunkt å øke budsjett til barnehager, men pga kommune økonomi fikk vi «den nest beste løsning» Bassengbakken barnehagen legges ned og flytter de i en ny funksjonelt barnehage, hvor bygningsmessig, faglig og leke områder inne og ute, til rette lagt til alle aldere og behov. Pedagog tetthet er på god vei mot målet. Intervju ordning, Vi har i lang tid merket oss at mange innvandrere i Horten kommune var arbeidsledige og at de hadde store problemer for å kunne konkurrere på lik linje med andre arbeidssøkere. Derfor tok KrF i Horten initiativ og fikk samarbeidsavtale mellom Horten kommune og Integrerings- og mangfolds direktorat (IMDi) region øst om innføring av intervjuordning. Veien videre Det er mange viktige avgjørelser og saker som kommer til behandling i utvalg, kommunestyre, formannskap osv. I KrF har vi alltid lytet til våre medlemmer, til folket i byen, søkt råd hos fagfolk, følg Krf politikk, og på dette grunnlag videreført vårt politikk i byen. Arealplan, kommunesammenslåing, samferdsel, miljø osv. er store saker hvor vi kommer gjennom åpne medlems møter å be våre velgere til å delta i debatt med råd, informasjon, ønsker, osv. Vi håper at dere har fått noe innblikk i den politiske arbeid KrF aktiv deltar i Horten og Borre. I neste utgave, kommer vi enda tettere på aktuelle saker i lokal politikk. Dette innebærer at der hvor det finnes kvalifiserte søkere med innvandrerbakgrunn, skal minst én innkalles til intervju, til også å omfatte kommunale og fylkeskommunale stillinger. Intervjuordningen vil rettes mot personer som snakker norsk og som er kvalifiserte for stillingene det søkes på. Randi Kleven Regiondirektør i IMD bekreftet at Horten kommune er faktisk den første kommune i Norge som har gjort dette på eget initiativ og dette måtte tatt på alvor denne viktige utfordringen. Ikke fått til : Bedre økonomiske rammer for barnehager / Åsgårdstrand barnehage som har forfalt og foreldrene måtte gjøre vedlikehold som kommune selv burde bekostet/ Ønsket å løfte opp den pedagogiske kvalitet / store pedagog tetthet og økt grunn bemanning flere voksne per barn,/ enda mer./som vil gi mindre sykefravær, mer trygghet for barna og foreldre og ansatte / Test_avis_A3_V4.indd :44:51

14 14 BORGERLIG AVIS # Kommunereform Det er 50 år siden forrige kommunereform og kommunene har fått betydelig større ansvar for velferdsoppgaver siden den gang. Samtidig har den statlige detaljstyringen økt, og kommunene har de senere år flyttet flere oppgaver inn i interkommunale samarbeid. Regjeringen ønsker kommuner som er bedre rustet til å håndtere oppgavene de har, og som kan møte de utfordringer og nye oppgaver som kommer i årene fremover. Regjeringen vil vise mer tillit til lokalpolitikerne, og gi kommunene mer handlingsrom. Alternativet er fortsatt sentralisering.! FAKTA Regjeringens mål for en ny kommunereform: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhetog beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. FAKTA OM NORSKE KOMMUNER 428 kommuner Over halvparten (228) under innbyggere 75 % av befolkningen bor i de 100 største Størst (Oslo) og minst 211 (Utsira) Test_avis_A3_V4.indd :44:52

15 BORGERLIG AVIS # Hva vil dette kunne bety for Horten? En kommunereform er ikke en ordre om at noen må flytte, hver og en av oss blir boende der vi er uansett hvordan Horten kommune stiller seg til en kommunereform. Du som bor på Skoppum, i Åsgårdstrand, på Borre, på Nykirke, på Falkensten eller i Horten adressen blir den samme også etter kommunereformen. En kommunereform handler i aller høyeste grad om økonomiske forutsetninger og muligheten for å tjene innbyggerne best mulig med de pengene som vil være til rådighet. Arealutnyttelse er enda et viktig moment. I dag er det ikke slik at vi nødvendigvis treffer de fornuftigste beslutninger når vi bygger infrastruktur i kommunene. Et lokalt eksempel er skolen i Åsgårdstrand, en flott ny og veldig god skole. Den ligger noen få hundre meter fra kommunegrensen i sør, likevel er det ikke slik at den er nærskolen for de som bor sør for denne grensen. Det samme kan sies å gjelde på langt flere områder enn skole. Vestfoldkommunene opplever konkurranse på næringsetableringer og vi ligger, samlet sett, ikke så godt an når det gjelder verdiskaping. Hver for oss, alle 14 kommuner, bruker vi ressurser på å tiltrekke oss nye gründere og nye etablerere. Vi ønsker virkelig å legge til rette for at nye arbeidsplasser og verdier skapes. En kommunereform er ment å løse disse utfordringene og bidra til at vi har effektive folkevalgte organer som er i stand til å sikre innbyggerne best mulige tjenester også fremmover og at beslutningene tas nærmest mulig den de gjelder. En kommunereform skal ta vare på menneskene på en bedre måte og løse utfordringene inn i framtiden. Hortens valgmuligheter Horten har tre muligheter. Vi har det som på fagspråket kalles nullalternativet. Vi kan velge å stå aleine, være som vi er. Horten kan velge å se mot sør, gå sammen med kommunene Tjøme, Nøtterøy og Tønsberg, eller vi kan rette blikket mot vest og nord, Re, Holmestrand og Hof. Horten kommune utreder nå disse alternativene, et klart flertall i kommunestyret har bedt om en slik utredning. Kun SV og Rødt har vært motstander av utredning. I kommunestyret er det ellers slik at Venstre har bestemt seg, de ønsker en sammenslåing med Re og Holmestrand. FrP har sett samme vei men inkluderer Hof. Høyre vil, som KrF, avvente utredningen. Arbeiderpartiet har stemt for utredning men snakker stadig varmere om at Horten må være som vi er. Det vil, i så tilfelle bety at vi må inngå nye interkommunale avtaler, nye interkommunale selskaper vil bli opprettet og makt føres ut av folkevalgte organer. Tettest befolkede innbygger pr km2 (Stavanger) Mest spredte befolkede 0,3 innbygger pr. km2 (Kautokeino) Datakilde: Statistisk sentralbyrå Høyre har utfordret de andre partiene i debatter og innlegg. Det var Høyre som tok saken opp i kommunestyret etter at alle de andre kommunene i Vestfold hadde jobbet aktivt med det nye kommunekartet i Vestfold lenge. Høyre mener at alle de andre kommunene IKKE tar feil, de tilpasser seg til fremtiden. Når innbyggerne spørres er de positive eller svært positive til å skape nye kommuner. Det er det dette handler om, ikke å slå sammen kommuner men å skape nye og robuste kommuner som skal levere tjenester til befolkningen. Test_avis_A3_V4.indd :44:52

16 Aktivitetskalender Horten og Borre Høyre Dato: Aktivitet: Sted: Klokkeslett: 04.november Hør når jeg snakker Kantina, Rådhuset kl november Nom.møte VH Melsom v.g. skole kl november Åpent møte kommunereform, Gjest: Fylkesmann Erling Lae Høgskolen kl november Styremøte Kontoret (Storgt. 20) kl november Gruppemøte Kontoret (Storgt. 20) kl november Gruppemøte Kontoret (Storgt. 20) kl november Årsmøte m/skolering Gamlehorten Gård kl desember Nom.møte HOBH Café Breda kl desember Gruppemøte Kontoret (Storgt. 20) kl Kontakt Høyre Jan Nærsnes, leder Finn-Øyvind Langfjell, gruppeleder Kontakt FrP Arnt Egeland, leder Freddy Martinsen, gruppeleder Kontakt KrF Zvonimir Vojtulek, leder og gruppeleder En samarbeidsavis utgitt av de borgerlige partiene Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti Test_avis_A3_V4.indd :44:52

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog

Detaljer

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy Kommunereformen Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.»

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN i Vestfold. Fylkesmann Erling Lae

KOMMUNEREFORMEN i Vestfold. Fylkesmann Erling Lae KOMMUNEREFORMEN i Vestfold Fylkesmann Erling Lae Vestfold i dag Dagens kommuner i Vestfold Lardal Hof Larvik Andebu Svelvik Sande Holmestrand Re Stokke Sandefjord Horten Tønsberg Nøtterøy Tjøme Ca. 85

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Prosjektplan for kommunereformen

Prosjektplan for kommunereformen Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det 1 Ordfører Det er alltid spesielt når et nytt kommunestyre skal debattere årsbudsjett og økonomi og handlingsplan for første gang. Mange av føringene er lagt fra forrige kommunestyre og den representant

Detaljer

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. 1 Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. Senterpartiet vil være en pådriver for reformer i kommunesektoren som bidrar til å forbedre tjenestetilbudet og til å fremme folkestyret.

Detaljer

Utgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik og Granvin (40% koordinator Joakim Øren, rådmann i Ulvik)

Utgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik og Granvin (40% koordinator Joakim Øren, rådmann i Ulvik) Bjørnar Dagstad, rådgiver Kvam herad. 40% avsatt til utgreiing av alternativ sør (2 alternativ) Alt 1: Ullensvang, Odda og Jondal Alt 2: Odda, Jondal og Kvam Utgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015 Advisory Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 1 Nye oppgaver til kommunene 1 2 Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger og 4 foreløpige funn 3 Hva nå? Veien videre..

Detaljer

Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen

Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen Kommunereform - Valg av høringsmetode ved høring av innbyggerne før endelig vedtak i kommunen Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen Forvaltningsorgan:

Detaljer

Utgangspunktet for det jeg skal si er at selvsagt er det sånn at næringslivet selv skaper næringene.

Utgangspunktet for det jeg skal si er at selvsagt er det sånn at næringslivet selv skaper næringene. 1 Innlegg fv156 Kjære alle sammen, i oktober var jeg så heldig å få den tilliten å bli gjenvalgt som ordfører. Jeg er veldig klar over det ansvaret som ligger i denne posisjonen og næringsutvikling er

Detaljer

Skånland kommune. Hvorfor en ETS kommune er riktig for å møte framtiden.

Skånland kommune. Hvorfor en ETS kommune er riktig for å møte framtiden. Skånland kommune Hvorfor en ETS kommune er riktig for å møte framtiden. Kommunereformen i Skånland Skånland som storebror eller storesøster Intensjonsavtalen Befolkning ETS Befolkningsmessig tyngdepunkt

Detaljer

Å bygge en kommune Erfaringer fra Re

Å bygge en kommune Erfaringer fra Re Å bygge en kommune Erfaringer fra Re Arkivlederseminar IKA Kongsberg 22.04.15 ordfører Thorvald Hillestad 1 Disposisjon Bakgrunn Sentrale prinsipper Evaluering - effekter Ny sammenslåing hvorfor tidsplan

Detaljer

Yrkestrafikkforbundet, Fagforbundet, Norsk Transportarbeiderforbund, Norsk Jernbaneforbund, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom

Yrkestrafikkforbundet, Fagforbundet, Norsk Transportarbeiderforbund, Norsk Jernbaneforbund, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom Yrkestrafikkforbundet, Fagforbundet, Norsk Transportarbeiderforbund, Norsk Jernbaneforbund, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom Kollektivkampanjens grunnsyn 1. Kollektivtrafikken må prioriteres i budsjettene.

Detaljer

REFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015

REFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015 I dette dokumentet ligger fem referater etter folkemøtet som ble holdt i Kulturhuset 26. mai 2015. De oppmøtte møtedeltakerne ble delt inn i 5 grupper, hvor hver av gruppene hadde en sekretær og en møteleder

Detaljer

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Mange av oss har nettopp møttes på nok et vellykka

Detaljer

Vekst og bosettingsmønster 2

Vekst og bosettingsmønster 2 Fakta om 9-kommunesamarbeidet Grunnlaget for 9-kommunesamarbeidet ble lagt i 1997. Intensjonen med samarbeidet ligger i å møte både dagens og morgendagens krav i en tid hvor kommuneøkonomien er presset,

Detaljer

VI HAR VILJE TIL Å GJENNOMFØRE

VI HAR VILJE TIL Å GJENNOMFØRE DIN KOMMUNE DITT VALG VI HAR VILJE TIL Å GJENNOMFØRE Ordførerkandidat, Ingolf Paller PROGRAM FOR ASKIM 2015-2019 INNHOLD PROGRAM FOR ASKIM FRP 2011 2015...S 3 SKOLE...S 3 OMSORGSTJENESTER...S 4 NÆRING

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror?

Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror? Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror? Introduksjon til folkevalgtopplæring 2011-2012 Mandag 31. oktober 2011 ved Rådgiver Marit Pettersen, kursansvarlig Gratulerer og takk Stort ansvar,

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Stortingets spørretime 15.4.2015

Stortingets spørretime 15.4.2015 Stortingets spørretime 15.4.2015 Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:40:34]: Regjeringen har hatt ett svar på alle utfordringer i offentlig sektor. Det er sammenslåinger og sentralisering. Jan Tore Sanner

Detaljer

EN ENKLERE HVERDAG FOR FOLK FLEST. Vi fornyer Gjesdal!

EN ENKLERE HVERDAG FOR FOLK FLEST. Vi fornyer Gjesdal! EN ENKLERE HVERDAG FOR FOLK FLEST Vi fornyer Gjesdal! Program 2015 2019 Hvorfor skal du stemme på Fremskrittspartiet har troen på enkelt menneske og dens tenking uavhengig av stat og kommune. Vår oppgave

Detaljer

Selbu kommune. Prosessplan. for. Kommunereform i Selbu kommune. Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20

Selbu kommune. Prosessplan. for. Kommunereform i Selbu kommune. Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20 Selbu kommune Prosessplan for Kommunereform i Selbu kommune Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20 INNHOLD Selbu kommune...1 BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING...3 SELBU KOMMUNES DELTAKELSE

Detaljer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer Storbyundersøkelse 2011 Næringslivets utfordringer Næringsforeningene i storbyene i Norge 6.800 bedrifter 378.000 arbeidstakere Medlemsbedrifter Ansatte Tromsø 750 15.000 Trondheim 1000 40.000 Bergen (Nær.alliansen)

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

Gruppeoppgave 5 dag 2

Gruppeoppgave 5 dag 2 Gruppeoppgave 5 dag 2 Fra forhandlingsutvalget 4. des ble følgende setninger notert ( ikke bearbeidet): Betre nærings- og samfunnsutvikling. Betre soliditet/større øk handlingsrom. Betre og likeverdige

Detaljer

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak

Detaljer

IVELAND Fremskrittsparti

IVELAND Fremskrittsparti EN ENKLERE HVERDAG FOR FOLK FLEST IVELAND Fremskrittsparti Ditt valg 2015 FRIHET Fremskrittspartiet ønsker å skape en kommune hvor den enkelte innbygger føler en stor grad av frihet. Frihet under ansvar,

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge

Detaljer

Kommunesammenslåing og konsekvenser

Kommunesammenslåing og konsekvenser Kommunesammenslåing og konsekvenser Foredrag Kommunekonferansen - Politikk og Plan 31.1.2014 B Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk Framtidas kommunestruktur Nasjonalt prosjekt i regi av KRD og KS fra 2003

Detaljer

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no Barnevernsløftet - til det beste for barn og unge Barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt er en av samfunnets mest sårbare grupper. Regjeringens jobb er å sikre at

Detaljer

Kommunestruktur i Lister

Kommunestruktur i Lister Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».

Detaljer

Fagforum beredskap 2015

Fagforum beredskap 2015 Fagforum beredskap 2015 Hensikten med fagforum beredskap Videreutvikling av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap Tema som involverer alle/de fleste. Eksempel: Sivilbeskyttelsesloven kommunal beredskapsplikt.

Detaljer

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt

Detaljer

Gruppe 4: Demokratisk arena

Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppeleder: Sverre Siljan Referent: Stian Stiansen Grupperom: Ælvespeilet, sal 3 Ant. Fornavn Etternavn Virksomhet/ representant for 1. Janette Brendmo Ungdomsutvalget 2. Endre

Detaljer

LINDESNES KOMMUNE Rådmannen. Kommunereformen - invitasjon til deltakelse i utredning fra Lyngdal og Farsund kommuner

LINDESNES KOMMUNE Rådmannen. Kommunereformen - invitasjon til deltakelse i utredning fra Lyngdal og Farsund kommuner LINDESNES KOMMUNE Rådmannen SAKSMAPPE: 2014/801 ARKIVKODE: LØPENR.: SAKSBEHANDLER: Sign. 7377/2014 Rune Stokke UTVALG: DATO: SAKSNR: Formannskapet 19.06.2014 43/14 Kommunestyret 19.06.2014 32/14 Kommunestyret

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Overhalla kommune 27. mars 2015

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Overhalla kommune 27. mars 2015 Rapport Involvering av ungdom i kommunereformen Overhalla kommune 27. mars 2015 Bakgrunn: I den pågående kommunereformprosessen vil det være viktig å involvere innbyggerne, og lytte til deres innspill

Detaljer

Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland

Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland Felles saksframlegg: Oppstart av Regjeringens kommunereform i Grenland Rådmannens innstilling: 1... kommune starter opp arbeidet med Regjeringens kommunereform. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i

1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i Prosent Næringsliv i Verdal og Levanger, holdning til kommunereformen 1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i 100% 100,0% 90% 80% 70% 66,7% 62,2% 60% 56,3% 55,6% 50% 43,8% 44,4% 51,0% 49,0%

Detaljer

Fylkestingets møte 14. september 2011 3. gangs utsending

Fylkestingets møte 14. september 2011 3. gangs utsending 201100001-29 Fylkestingets møte 14. september 2011 3. gangs utsending Det vises til innkalling/saksliste datert 23. august 2011 og 2. gangs utsending datert 30. august 2011. Vedlagt oversendes: Nye forsider

Detaljer

Kommunenavn og symboler

Kommunenavn og symboler Historien Begynte som ordfører høsten 2011 Så fort behov for mer samarbeid på tvers av kommunegrenser. Henvendte oss sammen med Stokke nordover (5K-6K) viljeserklæring om samarbeid. Regjeringsskifte og

Detaljer

Prinsipper for sammenslåingen

Prinsipper for sammenslåingen Historien Begynte som ordfører høsten 2011 Så fort behov for mer samarbeid på tvers av kommunegrenser. Henvendte oss sammen med Stokke nordover (5K-6K) viljeserklæring om samarbeid. Regjeringsskifte og

Detaljer

Rennesøy 2020 Fortsatt liten selvstendig kommune eller Grønn bydel i ny storkommune på Nord Jæren eller????

Rennesøy 2020 Fortsatt liten selvstendig kommune eller Grønn bydel i ny storkommune på Nord Jæren eller???? Rennesøy 2020 Fortsatt liten selvstendig kommune eller Grønn bydel i ny storkommune på Nord Jæren eller???? OPPDRAGET LOKAL PROSESS Behandling i to kommunestyremøter høst 2014 Lokal styringsgruppe ledet

Detaljer

Felles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer

Felles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Felles formannskapsmøte Lardal Larvik 28.08.14 Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform,

Detaljer

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. I tillegg til denne informasjonen legges også spørreundersøkelsen som firmaet Sentio har gjennomført for kommunene Vefsn, Herøy,

Detaljer

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer?

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Camilla Hansen Steinum, President i Bakgrunn: Kommunereformen Et betydelig flertall på Stortinget har samlet seg om behovet for en reform av kommunestrukturen.

Detaljer

Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15

Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15 Agenda, Informasjonsmøte 11.3.15 Formål: Gi ansatte informasjon om hva som ligger i kommunereformprosessen, og hvordan det arbeides med dette lokalt. Regjeringens føringer i kommunereformprosessen og forventninger

Detaljer

Orientering v/rådmann Knut Haugestad

Orientering v/rådmann Knut Haugestad Status for arbeidet med kommunereformen i Eidsvoll pr 3.6.2015. Orientering v/rådmann Knut Haugestad Bakgrunn for nasjonal reform Historikk og utfordringer Regjeringens mål Nasjonal prosess - fremdrift

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2014/5107 15/2494-20 18.12.2015

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2014/5107 15/2494-20 18.12.2015 Statsråden Fylkesmannen i Vestfold Postboks 2076 3103 TØNSBERG Deres ref Vår ref Dato 2014/5107 15/2494-20 18.12.2015 Vedtak om grensejustering mellom Stokke og Tønsberg kommuner Jeg viser til brev fra

Detaljer

Politisk plattform for samarbeidet mellom Ap, KrF, Sp og SV i Sørum kommune for perioden 2007-2011.

Politisk plattform for samarbeidet mellom Ap, KrF, Sp og SV i Sørum kommune for perioden 2007-2011. Politisk plattform for samarbeidet mellom Ap, KrF, Sp og SV i Sørum kommune for perioden 2007-2011. Det politiske arbeidet skal bygge på visjonen Sørum den gode kommunen Sørum dialog Politisk plattform

Detaljer

AVVIKLING AV LARDAL KOMMUNE- GIR DET BEDRE UTVIKLING OG TJENESTER FOR LARDALS INNBYGGERE?

AVVIKLING AV LARDAL KOMMUNE- GIR DET BEDRE UTVIKLING OG TJENESTER FOR LARDALS INNBYGGERE? 30.05 2015 Professor Bjarne Jensen AVVIKLING AV LARDAL KOMMUNE- GIR DET BEDRE UTVIKLING OG TJENESTER FOR LARDALS INNBYGGERE? Kommentarer til rapporten Mulig sammenslåing av Lardal og Larvik kommune Utredning

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN Nasjonale føringer og status på Agder

KOMMUNEREFORMEN Nasjonale føringer og status på Agder Felles formannskapsmøte i K5, 12. november 2015 KOMMUNEREFORMEN Nasjonale føringer og status på Agder ass. fylkesmann Tom Egerhei Fylkesmannen i Vest-Agder Disposisjon 1. Selve reformen roller og rammer

Detaljer

Initiativ fra Meløy Næringsutvikling Visjon: Bidra til å synliggjøre muligheter for kvinner i Meløy En arena for erfaringsutveksling,

Initiativ fra Meløy Næringsutvikling Visjon: Bidra til å synliggjøre muligheter for kvinner i Meløy En arena for erfaringsutveksling, Meløy en likestillingsvennlig kommune? Kvinnenettverket i Meløy Kvinnenettverket i Meløy Initiativ fra Meløy Næringsutvikling Visjon: Bidra til å synliggjøre muligheter for kvinner i Meløy En arena for

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Kommunereformen - retningsvalg for Sunndal

Kommunereformen - retningsvalg for Sunndal r 408#257 l 6046c7C9-7cb8-45b5-81C14-1e2fd0572a66 3 I Sunndal Rådmannen kommune Til: Oppdal kommune Tingvoll kommune Surnadal kommune Nesset kommune Fylkesmannen i Møre og Romsdal Deres ref: Vår ref 2014/1369-50

Detaljer

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre.

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre. Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold Er ditt parti fornøyd med standarden på biblioteket i deres kommune? Ønsker ditt parti å satse

Detaljer

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet Kommunereform, utredningens fase 1 Orientering om status i arbeidet 26/2-15 Opplegg for kvelden 18.00 Presentasjon av oppdrag, funn og status i arbeidet (v Rådmann Dag W. Eriksen) 18.45 Dette er vi opptatt

Detaljer

Kommunereformprosessen i Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord. Forslag om videre utredning av Lister3

Kommunereformprosessen i Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord. Forslag om videre utredning av Lister3 Kommunereformprosessen i Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord Forslag om videre utredning av Lister3 1 Sammendrag Rådmennene i Farsund, Flekkefjord og Kvinesdal kommune legger i fellesskap fram et forslag

Detaljer

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten

Detaljer

Kommunereform utvikling av Oppland

Kommunereform utvikling av Oppland Kommunereform utvikling av Oppland Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk

Detaljer

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015 Kommunereform i Folloregionen Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015 13.05.2015 2 Agenda Mandat og organisering av prosjektet Mål med kommunereformen Hvordan fremskaffe et godt kunnskapsgrunnlag? Hvilke

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Lokaldemokratiundersøkelsen, Rogaland 2014. Rune Kloster Tvedt

Lokaldemokratiundersøkelsen, Rogaland 2014. Rune Kloster Tvedt Lokaldemokratiundersøkelsen, Rogaland 2014 Rune Kloster Tvedt Kommuner som fikk utmerkelsen i 2014 * Eidsberg kommune * Oppegård kommune * Ullensaker kommune * Songdalen kommune * Sandnes kommune * Hå

Detaljer

FROGN OG KOMMUNEREFORMEN

FROGN OG KOMMUNEREFORMEN FROGN OG KOMMUNEREFORMEN Notat Til: Kommunestyret Fra: Arbeidsgruppen Oppsummering/referat fra møtet den 11. mai 2015 Til stede: Medlemmer/varamedlemmer: Thore Vestby, ordfører Fra Høyre: Sigbjørn Odden,

Detaljer

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Agenda Velkommen v/jan Kristensen Gjennomgang av dokumentet «Lyngdal 4» Presentasjon av hovedkonklusjoner fra fylkesmannens rapport om økonomisk soliditet

Detaljer

VENSTRES BUDSJETT 2015 Budsjett og økonomiplan 2015-2018 for Horten kommune

VENSTRES BUDSJETT 2015 Budsjett og økonomiplan 2015-2018 for Horten kommune VENSTRES BUDSJETT 2015 Budsjett og økonomiplan 2015-2018 for Horten kommune side 1 Innledning Vi vil rose administrasjonen for et godt forslag til budsjett og handlingsplan for 2015-2018. Det gjennomgående

Detaljer

Virksomhetsbesøk HVS. 11.desember 2012

Virksomhetsbesøk HVS. 11.desember 2012 Virksomhetsbesøk HVS 11.desember 2012 Velkommen Velkommen og presentasjon Gjennomgang av resultater og diskusjoner Lunsj Oppsummering Elevrådsstyret 2012/2013 Utgangspunkt for gjennomgang (bestilling)

Detaljer

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer. Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune

Detaljer

INNKOMNE POLITISKE FORSLAG TIL ÅRSMØTET I STAVANGER ARBEIDERPARTI 2013

INNKOMNE POLITISKE FORSLAG TIL ÅRSMØTET I STAVANGER ARBEIDERPARTI 2013 INNKOMNE POLITISKE FORSLAG TIL ÅRSMØTET I STAVANGER ARBEIDERPARTI 2013 Forslag nr. 1 STUDENTBOLIGER Det må bygges flere studentboliger og som et minimum må takten øke fra dagens 1000 årlig til 2000. I

Detaljer

Christine Sagen Helgø: Budsjettalen 2014 Mandag 16. desember kl.9. Kjære bystyre,

Christine Sagen Helgø: Budsjettalen 2014 Mandag 16. desember kl.9. Kjære bystyre, Christine Sagen Helgø: Budsjettalen 2014 Mandag 16. desember kl.9 Kjære bystyre, Vi lever i en god tid i vår del av verden og i vår del av landet. Vi skal anerkjenne at vi har naturgitte ressurser som

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

være med å bidra til at fylkeskommunen

være med å bidra til at fylkeskommunen Politisk paneldebatt 22. mars 2013 - Nordlys Hotell Alta Finnmárkku Finnmark Invitasjon til media Utdanningsforbundet er Norges nest største fagforening og har over 156.000 medlemmer. Vi har medlemmer

Detaljer

Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida?

Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida? Spørsmål 1: Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida? Sterkt lokaldemokrati Bestemme selv Sterkere involvering

Detaljer

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015 FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN Leinesfjord 12. Mai 2015 AGENDA 1) Innledning om reformen 2) Alternativer for Steigen 3) Salten Regionråd, Mulighetsstudier for Salten (BDO) 4) Viktige temaer for Steigen

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Leikanger 23. April 2015. Ole Sverre Lund

Leikanger 23. April 2015. Ole Sverre Lund Leikanger 23. April 2015 Ole Sverre Lund Utdannelse: Siviløkonom, Handelshøyskolen BI, 1978 Erfaring: Daglig leder O.S. Lund Konsulenttjenester, 2015 Rådmann, Andebu kommune, 2002-2014 Stabssjef, Stokke

Detaljer

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum.

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Notat Fra rådmann Til kommunestyret og planutvalg Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Rådmannen har fått flere spørsmål om utvikling i kommunens befolkning, boligbygging og samferdselstilbud.

Detaljer

Saksframlegg. Grunnlagsdokumenter: - HOL sak 42/2012. Interkommunalt barnevernsamarbeid - Utredning fra arbeidsgruppen av

Saksframlegg. Grunnlagsdokumenter: - HOL sak 42/2012. Interkommunalt barnevernsamarbeid - Utredning fra arbeidsgruppen av Saksframlegg Arkivsak: 12/1461-3 Sakstittel: INTERKOMMUNALT BARNEVERNSAMARBEID K-kode: 026 F47 &10 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Kommunestyret Rådmannens tilråding til vedtak:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Evaluering av forsøket Innherred Samkommune

Evaluering av forsøket Innherred Samkommune Evaluering av forsøket Innherred Samkommune Resultater fra evalueringen i perioden 2003-2007 og refleksjoner i ettertid Roald Sand (ros@tforsk.no) Trøndelag Forskning og Utvikling Levanger og Verdal: Store

Detaljer

Referat (26.09.2013) www.hortenvelsamarbeid.org

Referat (26.09.2013) www.hortenvelsamarbeid.org Vår ref: Deres ref: - Dato: tirsdag, 1. oktober 2013 Åsgårdstrand Vel Strandparken Vel Arne Hessen Apenes Vel Til stede Dag Karlsen Falkensten Vel Borre Vel Helge Etnestad Seniorrådgiver, Kommuneutvikling,

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget

Detaljer

Skrive drøftingstekst

Skrive drøftingstekst Skrive drøftingstekst Et forsøk med modelltekst Skriveseminar Blindern 19.09.13 Tonje Krogdahl Asker vgs Utgangspunktet O Fag: norsk i samarbeid med samfunnsfag O Læringsmål: å lage struktur i tekst og

Detaljer

Spørsmål som stilles i Lokaldemokratiundersøkelsen

Spørsmål som stilles i Lokaldemokratiundersøkelsen Spørsmål som stilles i Lokaldemokratiundersøkelsen Spørsmål til de folkevalgte politikerne Svaralternativer: 1. Passer svært dårlig 2. Passer ganske dårlig 3. Passer ganske godt 4. Passer svært godt 0.

Detaljer

Nye politiske føringer

Nye politiske føringer Nye politiske føringer Elementer fra: 1. Samarbeidsavtale mellom Venstre, Krf, Frp og Høyre 2. Regjeringserklæringen (politisk plattform) for Solberg-regjeringen 3. Regjeringen Solberg 4. Statsbudsjettet

Detaljer

Kommunereform. Møte med kommunestyrene i Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron. 18. februar 2016. Petter Schou, ordfører i Spydeberg

Kommunereform. Møte med kommunestyrene i Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron. 18. februar 2016. Petter Schou, ordfører i Spydeberg Kommunereform Møte med kommunestyrene i Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 18. februar 2016 Petter Schou, ordfører i Spydeberg Vi bygger en ny kommune Vi er ulike, men likeverdige Vi vil gi innbyggerne våre

Detaljer