Imam Al-Khadim (fvmh) ifølge sunnimuslimene

Transkript

1 Imam Al-Khadim (fvmh) ifølge sunnimuslimene Skrevet av Sheikh Faris Riza Hason Innhold Forord..3 Abu Jaffar Muhammed ibn Jarir al-tabaris utsagn.4 Abu Muhammed al-tamimi al-handali al-razis utsagn 4 Abu al-faraj al-asbhanis utsagn 5 Ahmad ibn Abi Yakubs utsagn 9 Abu al-hassan al-masoudis utsagn 10 Al-Hafiz Abu Bakr al-khatib al-bagdadis utsagn 11 Iz al-din Al-Shaybani ibn Athirs utsagn 16 Muhammed ibn Omar al-shamksharis utsagn.17 Jamal al-din Ibn al-jawzis utsagn 18 Ahmad ibn Muhammed ibn Kalkans utsagn 20

2 Sibt ibn al-jawzis utsagn..22 Safi al-din al-kasarajis utsagn..26 Shams al-din al-dhabis utsagn.26 Imad al-din al-quraishi al-dimaskis utsagn.31 Muhammed ibn Shakir al-kutubis utsagn.32 Abu Muhammed al-yafi al-yamani al-mekkis utsagn.33 Shihab al-din al-taouris utsagn.34 Shihab al-din al-askalanis utsagn 34 Jamal al-din al-atbakis utsagn 35 Al-Dai Idris Imad al-dins utsagn.36 Abu al-falah al-hanbalis utsagn 36 Al-Sheikh Sayyed al-shabalanjis utsagn 37 Al-Sheikh Muhammed al-sabans utsagn 43 Sulayman al-qondozi al-hanafis utsagn

3 ..44 Khar al-din Al-Sarkalis utsagn...46 Foad Seskins utsagn 46 Abu Jaffar al-akeli al-mekkis utsagn.47 Forord I navnet til Allah, Den Barmhjertige, Den Nåderike Priset være Allah, Herren over hele verden. Velsignelse og fred være over den elskede profeten, og hans gode og feilfrie familie. Måtte Allahs forbannelse være over alle deres fiender. En kalif eller en imam må være renset fra all slags synd, feil og mangel. Han må være den mest kunnskapsrike blant mennesker, den mest modige og den mest gudfryktige osv. Alle disse kvalitetene skal en imam besitte, som det står skrevet i bøker, slik at ingen andre blant mennesker er mer høytstående enn ham innenfor et felt. Når vi forsker og ser på historiske bøker og biografier finner vi disse kvalitetene hos imamene til Ahlulbayt (fvmd). Vi finner dem ikke hos andre. Den som leser om deres liv (fvmd) kommer fram til denne sannheten. Vi ser både historiebøker og troverdige biografibøker* skrevet av både sunni og sjia nevner imamene av Ahlulbayt (fvmd) med heder og ære uten å kritisere dem for noe. Sunnimuslimenes kilder som omtaler Ahlulbayt er delt i to deler: A: Noen av dem omtaler dem ikke engang, på grunn av misunnelse og hat. B: Noen omtaler dem og hedrer dem, for det finnes ingen feil med dem, men de nevner dem ikke slik det sømmer seg. Hvor mye enn de kan, forsøker de å skjule deres utmerkelse og forblinde seg når de kommer over dem. Allikevel finner vi ingen kritikk fra noen sunnikilder mot dem. Imamene til Ahlulbayt (fvmd) er ikke lik de andre kandidatene til kalifatet. Vi finner ikke noen uten at det er mye kritikk og uenighet om ham fra mange synsvinkler. Alle disse synsvinkler kritiserer ham for mange saker hvor han har gjort gale ting og vært i strid med religionen osv.

4 Denne korte epistelen som jeg fremstiller for deg, kjære leser som heter Imam al-kadhim ifølge sunnimuslimer er ikke noe annet enn en konklusjon som jeg har satt fram for forskere som ønsker å fordype seg om retten til imamene av Ahlulbayt til lederskapet og at kvalitetene til lederskapet er i dem fremfor alle andre. Alt dette er fra sunnibøker, slik at det vil være et bevis sunni må holde seg til i tilfelle de ble konfrontert med dette. Allah er hjelperen Faris Riza Hason Abu Jaffar Muhammed ibn Jarir al-tabaris utsagn 1. Abu Jaffar Muhamme ibn Jarir al-tabari, død 310 EH, har skrevet i sin bok Tarikh al- Umam wa al-muluk, utgitt av al-istikama i Kairo, Egypt, år 1358 EH, kp 6, side 472: I dette året (dvs. år 183 EH) døde Mousa ibn Jaffar i Bagdad. Abu Jaffar Muhammed ibn Jarir al-tabari har også fortalt i samme bok, utgitt av Dar al-marif, kp 6, side 177: Abu al-ashath al-kindi fortalte: Sulayman ibn Abdullah fortalte meg: Al-Rabi fortalte meg: Jeg så al-mehdi (en Abbasitt kalif) be i sitt gjestehus i en natt da månen skinte. Jeg visste ikke helt, er det han som ser bra ut, eller er det hans gjestehus, eller er det månen eller hans klær? Så la han til: Han ble ferdig med bønenn og sa til meg: Rabi! Jeg sa: Jeg står til tjeneste, Amir al-mominin! Han sa til meg: Bring meg Musa. Så gikk han for å be igjen. Jeg var litt usikker. Mente han Musa hans sønn eller mente han Musa ibn Jaffar? Musa ibn Jaffar var i fangehullet hos meg. Jeg begynte å tenke, og så kom jeg fram til følgende: Han må sikkert ha ment Musa ibn Jaffar. Derfor brakte jeg ham. Da Musa kom inn, brøt han sin bønn, og sa: Mousa, jeg leste dette verset: Kanskje om dere tok autoriteten vil dere stifte ufred og bryte blodbåndet med deres slektninger? Koranen: 47:22. Derfor fryktet jeg at jeg har brutt blodbåndet mellom oss. Derfor hold en avtale med meg om at du ikke vil gjøre et opprør mot meg, og jeg vil frigjøre deg. Mousa ibn Jaffar gjorde en avtale med ham og al-mehdi satt ham fri. Abu Muhammed al-tamimi al-handali al-razis utsagn 2. Abu Muhammed Abdul Rahman ibn Abi Hatim Muhammed ibn Idris ibn Mundir al- Tamimi al-handali al-razi, død 327 EH, har skrevet i boken Al-Jarh wa al-tadil,

5 utgitt av Dar Ihya al-turath al-arabi, Beirut, Libanon, basert på manuskriptet utgitt av Dar al-marif al-osmania i Hayderabad, året 1372 EH, kp 8, side 139: Mousa sønn av Jaffar sønn av Muhammed sønn av Ali sønn av Hussein sønn av Ali sønn av Abu Talib. Han fortalte hadither fra sin far, og hans sønn Ali bin Musa og hans bror har også fortalt hadither fra ham. Jeg har hørt min far si det. Abdul Rahman fortalte oss: Min far ble spurt om ham: Han sa: Han er en troverdig person, han er en imam av imamene til muslimene. Abu al-faraj al-asfhanis utsagn 3. Abu al-faraj al-safhani Ali ibn al-hussain, død år 356 EH, har skrevet i boken Maqtil al-talabiyin, utgitt av Dar al-marif i Beirut, side 499 og 505: Musa sønn av Jaffar sønn av Muhammed: Musa sønn av Jaffar sønn av Muhammed sønn av Ali sønn av Hussein sønn av Ali sønn av Abu Talib (fred være med dem) ble kalt for Abu al-hassan og Abu Ibrahim. Hans mor Um Walad het Hamida. Ahmad ibn Muhammed ibn Said fortalte meg: Yahya ibn al-hassan fortalte oss: Hver gang Mousa ibn Jaffar fikk høre fra en person noe han ikke likte, sendte han en sekk med dinarer til denne personen. Sekken inneholdte mellom 300 og 200 dinarer. Etter hvert ble Mousas pengesekker et uttrykk blant folk. Ahmad ibn Said fortalte meg: Yahya fortalte oss: En mann av barna til Umar ibn al- Khattab pleide å snakke nedlatende om Ali sønn av Abu Talib når han ser Mousa ibn Jaffar komme. Han pleide å plage ham da han møtte ham. Engang sa noen av Mousa ibn Jaffars elskere og tilhengere: La oss drepe ham. Han sa til dem: Nei, ikke gjør det. Så ridde han på et fremkomstmiddel og gikk til hans åker. Hans esel tråkket på innhøstingene. Mannen begynte å skrike: Ikke tråkk på våre innhøstinger, på det vi har plantet, sådd og dyrket. Han hørte ikke på ham. Han kom helt fram, satt med ham og lo med ham. Så sa han til ham: Hvor mye må jeg betale som bot for deg fordi jeg ødela det du hadde sådd og dyrket? Han svarte: Hundre dirhemer! Mousa ibn Jaffar sa: Hvor mye ønsket du å tjene på innhøstingen? Han sa: Jeg vet ikke? Mousa ibn Jaffar sa: Jeg spurte deg bare hvor mye du ønsket å tjene? Han svarte: To hundre dirhemer. Mousa ibn Jaffar tok ut tre hundre dirhemer og ga den til ham. Mannen stod opp og kysset hans hode. Da han kom inn i moskeen, kom Omars etterkommer og hilste på ham, og sa: Allah vet bedre hvem han skal betro sitt budskap (Al-Anam, vers 124). Hans følgesvenner kom til ham og sa: Hva er i veien med deg? Hva er det du sier? Han begynte å snakke nedlatende til dem. Etter denne episoden pleide han hver gang Mousa kom, stå opp og hilse på ham.

6 Mousa sa til sine tilhengere og sine elskede som ønsket å drepe mannen i begynnelsen av: Nå fortell meg, hva var best? Det dere ønsket eller det jeg ønsket? Ahmad ibn Abdullah ibn Ammar fortalte: Muhammed ibn Abdullah al-madani sa: Min far fortalte meg: Noen av våre følgesvenner fortalte meg: Da Rashid utførte pilegrimsritualet, møtte han Mousa ibn Jaffar, som satt på et muldyr. Al-Fadil ibn al-rabi sa: Hva er dette for et slags fremkomstmiddel du møter Amir al- Mominin med? Hvis du ønsker å sitte på det, vil du ikke greie det, og hvis den ønsker at du skal sitte på den, vil det heller ikke gå an. Mousa ibn Jaffar svarte: Dette fremkomstmiddelet bøyde seg bort fra arrogansen til hestene, hevet seg over skammens ydmykelse og den beste saken er den som kommer midt i mellom. Det er nevnt årsaken til at Mousa ibn Jaffar ble arrestert og satt i fengslet: Ahmad ibn Ubaydullah ibn Ammar fortalte meg: Ali ibn Muhammed al-nofali fortalte at hans far fortalte: Ahmad ibn Said fortalte meg: Yahya ibn a-hassan al-alawi fortalte meg: Noen andre har fortalt meg noe om hans historie. Jeg samlet alle delene til sammen. De sa: Grunnen til at Musa ibn Jaffar ble arrestert: Rashid lot sin sønn Muhammed være i rommet til Jaffar ibn Muhammed ibn al-ashath. Yahya ibn Khalid ibn Barmak misunte ham på grunn av dette, og sa: Hvis du ga ham kalifatet, vil mitt rike og riket til mine barn forsvinne. Han lurte Jaffar ibn Muhammed og den sistenevnte trodde på imamah (ledersakpet til Ahlulbayt). Han snakket med ham og latet som om han er glad i ham. Han overnattet mange ganger i hans hus. Han pleide å reportere det han så i hans hus til al-rashid, og han overdrev, slik at hjertet til al-rashid blir fylt med bekymring. En gang sa han til noen av sine trofaste: Kjenner dere en mann av Abu Talibs familie som ikke har så god økonomi som kan gi meg all informasjon jeg trenger om Mousa ibn Jaffar? De veiledet ham til Ali ibn Ismail ibn Jaffar ibn Muhammed. Yahya ibn Khalid al-barmaki ga ham penger. Mousa likte ham veldig mye, han holdt gode forbindelser med ham og kanskje noen ganger hvisket bort sine hemmeligheter til ham. Ali ibn Ismail ble gitt dette oppdraget og ble bedt om å ikke avsløre sitt oppdrag for Mousa. En gang kalte Mousa ham til seg og sa: Hvor skal du hen, sønn av min bror? Han sa: Jeg har lån og jeg er fattig. Mousa sa til ham: Jeg kan betale ditt lån og gi deg det du trenger. Han brydde seg ikke om ham. Han ville gå ut. Abu al-hassan Mousa kalte ham igjen, og sa til ham: Du skal reise? Han sa: Ja, jeg må vel gjøre det! Abu al-hassan Mousa sa til ham: Se her, min nevø, frykt Allah og ikke gjør mine barn foreldreløse. Abu al-hassan Mousa beordret at det skulle gis til ham fire tusen tre hundre dirhemer. Men allikevel valgte Ali ibn Ismail å reise. Han gikk til Yahya ibn Khalid al-barmaki. Yahya ibn Khalid fikk informasjon om Mousa ibn Jaffar igjennom ham. Han reporterte det han hørte fra ham til al-rashid og la til noe i tillegg. Så tok al-barmaki Ali ibn Ismail til Al-Rashid og han oppga for ham informasjon om Abu al-hassan Mousa. Yahya fikk vite alt om ham fra Ali ibn Ismail og Ali ibn Ismail pleide å komme med tilleggsinformasjon for å gjøre noe stort av saken. Han sa til Yahya: Pengene blir brakt til

7 ham fra øst og vest, han har pengehus, han har kjøpt en gård på 30 tusen dinarer, og kalte den for al-yasira. Han brakte eiermannen til gården penger, men eiermannen sa at han ikke tar imot disse pengene. Han ville ha et bestemt beløp, og Mousa ibn Jaffar ga ham dette bestemte beløpet, 30 tusen dinarer. Al-Rashid fikk høre dette, og beordret at det skulle bli gitt til Ali ibn Ismail 200 tusen dirhemer i et av hans hjemsteder. Ali ibn Ismail valgte å motta pengene i Koro al-mashrik. En av hans sendemenn gikk for å ta imot pengene, mens Ali ibn Ismail gikk en tur til toalettet. Han skrek veldig høyt og mistet alle sine innvoller. Folk forsøkte å hjelpe ham, men det var forgjeves. Pengene kom til ham, mens han holdt på å dø, og han sa: Hva skal jeg gjøre med disse pengene, mens jeg holder på å dø? Kalifen al-rashid dro på pilegrimsferd samme år. Han begynte med å besøke Profetens (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) grav. Han stod der og sa: Allahs sendebud, jeg ber om unnskyldning fra deg, for noe jeg har tenkt å gjøre: Jeg vil fengsle Mousa ibn Jaffar, for han vil splitte din ummah og utøse blodet til din ummah. (Ankomsten til Harun ved Profetens grav og hans bønn om unnskyldning fra profeten til å fengsle Imam al-khadim (fvmh) er ikke noe annet enn lureri og bedrageri for Harun utnøt folkets følelser). Så beordret Harun al-rashid at Mousa ibn Jaffar skal bli arrestert. Deretter brakte han ham den avdøde av hans familie, og så tok han ut muldyr ut av hans hus, som var tilslørt, han var i en av dem. Han lot hester være med begge muldyrene. Den ene ble ført videre i veien mot Basra, mens den andre ble ført videre i veien mot Kufa, slik at mennesker ikke blir klare over hvor Mousa ble tatt hen. Mousa ønsket å dra til Basra i virkeligheten. Harun al-rashid beordret sendemannen om å levere Mousa til Isa ibn Jaffar ibn al-mansur, og han var en guvernør i Basra ved denne tiden. Han tok imot Mousa ibn Jaffar og fengslet ham der for et år. Så skrev han til al-rashid: Ta han bort fra meg og gi ham til hvem du vil, ellers så vil jeg sette ham fri. Jeg har forsøkt å finne noe bevis mot ham, uten at jeg har greid å gjøre det. Jeg har satt spioner for å overvåke ham, kanskje han ber mot meg eller deg? Men jeg hører ikke han ber annet enn for seg selv, han ber Allah om nåde og tilgivelse. Derfor valgte Harun al- Rashid å fengsle hos al-fadl ibn Rabi i Bagdad. Der var han for en lang periode. Al-Rashid ønsket at al-fadl skulle ta hans liv, men han nektet. Derfor ba han al-fadl ibn Rabi om å levere ham videre til al-fadl ibn Yahya. Al-Fadl ibn Yahya tok imot Mousa og al-rashid ønsket at han skulle drepe Mousa, men han gjorde ikke det. Det ble fortalt at Mousa opplevde en stor glede der. Han hadde det kjempe fint. Derfor sendte al-rashid sin tjener Masror til Bagdad, og han ba ham om å dra for å se Mousa og hvordan han har det med en gang. Hvis det var slik det ble fortalt til ham, skulle han ta videre et brev til Abbas ibn Muhammed, og be han om å overholde ordrene i det, og å sende videre et brev til al-sindi ibn Shahak, med ordre om å adlyde Abbas ibn Muhammed. Masror kom og oppholdt seg i huset til al-fadl ibn Yahya, uten at han var klar over det han ville. Han gikk til Mousa og fant ham slik al-rashid hadde blitt fortalt. Derfor gikk han videre til al-abbas ibn Muhammed og al-sindi ibn al-shahak og ga dem brevene.

8 Det tok ikke lang tid før sendemannen løp til Fadl ibn Yahya, han satt på fremkomstmiddelet med ham og ble forbauset skikkelig. Han gikk til al-abbas. Abbas ba om en piskeslange, ga den til al-sidi og beordret at al-fadl skulle bli fratatt sine klær. Så slo han ham hundre piskeslag. Al-Fadl gikk ut, mens hans ansikt så annerledes ut enn da han først gikk inn. Han så svekket ut, han hilste på folk fra venstre og høyre. Masror skrev om dette til al-rashid, og al-rashid beordret at Mousa skulle bli gitt til al-sindi ibn Shahak. Rashid satt i en stor forsamling og sa: Dere mennesker, al-fadl ibn Yahya har vært ulydig overfor meg og vært i strid med mine befalinger. Jeg synes at jeg skal nedkalle Allahs forbannelse over ham, så gjør det dere også. Alle mennesker nedkalte Allahs forbannelse over ham, fra alle sider og kanter så høyt at hele huset ble rystet. Yahya ibn Khalid fikk vite om dette, han dro til al-rashid og han gikk inn i huset til Al-Rashid fra en annen vei enn det mennesker pleier å komme inn igjennom. Han kom bakenfra uten at han la merke til det, og sa til ham: Se på meg, Amir al-mominin! Han hørte på ham forskrekket. Han sa til ham: Fadl var ulydig, og jeg vil gi deg det du ønsker. Han ble veldig glad. Yahya sa til ham: Amir al-mominin, jeg ble rørt av din nedkallelse av forbannelse over Al- Fadl, så hedr ham ved å se bort ifra dette. Harun al-rashid henvendte seg til mennesker, og sa: Fadl var ulydig mot meg i noe, derfor nedkalte jeg Allahs forbannelse over ham, og han har vendt seg botferdig og holdt seg til mine ordre igjen. Derfor hold dere til ham. De andre i forsamlingen sa: Vi er vennene til dine venner og fiendene til dine fiender. Fordi du er i vennskap med ham, er vi i vennskap med ham. Så gikk Yahya ibn Khalid en stund til han nådde Bagdad. Menneskene ble spente og de ble rystet. Yahya ibn Khalid latet som om han hadde kommet for å rette på en del ting og se på om en del offentlige ansatte gjennomførte sin jobb. Så dro han til al-sindi og ba ham om å drepe Mousa ibn Jaffar. Al-Sindi rullet ham i et teppe og lot de kristne vaskepersonelle sitte på hans ansikt. Så beordret al-sindi at en slave som ikke ennå var i huset til Abbas ibn Muhammed i al-kasab skulle komme for å vaske ham. Al-Sindi sa: Jeg hadde bedt Mousa ibn Jaffar om å gi meg tillatelse for å kle ham med likklær, men han nektet og sa: Vi er Ahlulbayt, ekteskapsgavene til våre kvinner, vår obligatoriske pilegrimsferd og likklærne til våre døde er av rene penger, og jeg selv har likklær. Da han døde, tok han inn de lærde og de høytstående personlighetene i Bagdad. Blant annet al-haytham ibn Uday og andre. De så på ham, mens det ikke var noe pust i ham lenger. De vitnet om dette. De tok Mousa ibn Jaffar og plasserte ham ved broen i Bagdad. Det ble ropt der: Dette er Mousa ibn Jaffar! Han har død. Menneskene så på ham og observerte hans ansikt nøye, mens han var død. En mann av våre følgesvenner fortalte meg at en av Talibittene sa: Det ble ropt: Dette er Mousa ibn Jaffar som al-rafidia* hevder ikke dør. Se på ham, se på ham. *De som hevdet at Mousa ibn Jaffar er al-mehdi, finnes ikke lenger blant sjia, og de fantes bare for en kort tid

9 Det er blitt sagt at han ble begravd i Quraish gravene, måtte Allahs nåde være over ham. Hans grav er nær graven til en Nawafili mann, som het Isa ibn Abdullah. Ahmad ibn Abi Yakubs utsagn 4. Ahmad ibn Abi Yakub ibn Jaffar ibn Wahab ibn Wadih har skrevet i den kjente Abbasitt boken al-yakubi, Tarikh al-yakubi, Beirut, side : Musa sønn av Jaffar sønn av Muhammed sønn av Ali sønn av Hussein sønn av Ali sønn av Abu Talib, hans mor var Um Walad og hun het Hamida, han døde år 183, han var 58 år gammel da han døde. Han var i Bagdad i fengslet til al-rashid før han ble plassert i fengslet til al-sindi ibn Shahak. Al-Rashidis tjener, Masror, hærelederne, forfatterne, Hashimittene, dommerne og de tilstedeværende av Talibittene i Bagdad kom til Harun al-rashidi. Harun al-rashidi fjernet bort sløret fra ansiktet til Mousa ibn Jaffar, og sa: Kjenner dere ham? De sa: Ja, vi kjenner ham veldig godt. Dette er Mousa ibn Jaffar. Harun sa: Ser dere noe tegn på at han er blitt myrdet? De sa: Nei! Så ble han vasket og kledd med likklær. Han ble begravd i Quraish gravene i den vestlige siden. Mousa ibn Jaffar tilba Allah mest blant mennesker. Han hadde fortalt en hadith fra sin far. Al- Hassan ibn Asad sa: Jeg hørte Mousa ibn Jaffar si: Et folk som fornærmer verden, vil Allah gratulere og velsigne, og et folk som hedrer verden, vil Allah belaste med bekymrkinger. Mousa ibn Jaffar sa også: Et folk som bruker herskeren for å beskytte de troende, vil være i sikkerhet på dommedagen. Jeg synes at fulan* er en av dem. *Han mener sannsynligvis med fulan Ali ibn Yaktin Undertrykkende herskere ble nevnt for Mousa ibn Jaffar en gang, og han sa: Jeg sverger ved Allah, hvis jeg blir undertrykket i denne verden er det bedre for meg og grunnen til dette er at jeg vil være i stand til å motta en rettferdig behandling i det neste livet. Det ble sagt til Mousa ibn Jaffar da han var i fengslet: Hvis du sender Fulan (en bestemt person) et brev slik at han kan gå i forbønn for deg hos al-rashid. Han sa: Min far fortalte meg at hans forfedre fortalte: Allah, Den Majestetiske, Den Praktfulle, åpenbarte til Dawoud følgende: Dawoud, ingen av mine tjenere som holder seg til mine skapninger andre enn meg, og jeg har kjennskap til dette, uten at jeg bryter nådegavene fra himmelen som kommer til denne tjeneren, og lar jorden som er under ham gå under. Mousa ibn Jaffar sa: Min far fortalte meg: Mousa ibn Imran sa: Min Herre, hvilken av dine tjenere er den verste? Allah svarte: Den som kommer med anklager mot meg.

10 Mousa ibn Imran spurte: Herre, er det noen som kommer med beskyldninger mot deg? Allah svarte: Ja, den som søker etter tilflukt hos meg og aksepterer ikke min dom. Han hadde til sammen 41 barn, 18 gutter og 23 jenter. Når det gjelder guttene, så var de som følgende: Ali al-ridah, Ibrahim, Abbas, Qasim, Ismail, Jaffar, Harun, Hassan, Ahmad, Muhammed, Ubaydullah, Hamza, Zayd, Abdullah, Ishak, Hussain, Fadl, Sulayman. Mousa ibn Jaffar beordret at hans jentebarn* ikke skulle gifte seg. Ingen av dem giftet seg, bortsett fra Um Salamah. Hun giftet seg i Egypt. Al-Qasim ibn Muhammed ibn Jaffar ibn Muhammed giftet seg med henne, og det ble en stor krangel mellom ham og familien i forbindelse med denne saken. Han sverget at han ikke hadde sett en eneste del av henne, og at han bare ønsket å ta henne med på pilegrimsferd. *Denne beordringen er bare nevnt av Ahmad ibn Yakub, og dette er ikke nok som bevis, for det er i strid med de andre biografiene og historiekildene. Så vær på vakt fra dette utsagnet. Abu al-hassan al-masoudis utsagn 5. Abu al-hassan Ali ibn al-hussain ibn Ali al-masoudi, død 346 EH, har skrevet i sin bok Muruj al-dahab, utgitt av Dar al-hijra 1409 EH, basert på utgaven til Dar al- Kutob al-lubnaniya, kp 3, side 355: Mousa ibn Jaffar al-talbis død: Mousa sønn av Jaffar sønn av Muhammed sønn av Ali sønn av Hussain sønn av Ali sønn av Abu Talib ble arrestert i Bagdad og forgiftet i det femtende året av Rashids regjeringstid, i år 186 EH, og Mousa sønn av Jaffar var 54 år ved denne tiden. Vi har også nevnt en epistel for ham spesielt i forbindelse med omtalen av navnene til sjia imamer, navnet til deres mødre, deres graver, omtalen av deres navn, hvor mange enhver av dem levde med sine fedre og hvor mange av dem levde med sine besteforeldre (fvmd). Abu al-hassan al-masoudi har også skrevet i Moroj al-dahab, kp 3, side 346: Al-Rashid beordret at Mousa ibn Jaffar skulle settes fri: Abdullah ibn Malik al-khusai fortalte han jobbet ved huset til al-rashid og hans agenter: En sendemann kom til meg ved en tid med noe han ikke hadde tidligere kommet til meg med. Han tok meg fra mitt sted, han lot meg ikke forandre mine klær, han plaget meg. Da jeg var på veien til al-rashids hus, kom tjeneren i forveien. Al-Rashidi fikk vite om min ankomst. Han tillott meg å komme inn hos ham. Jeg kom inn, jeg så ham sitte på sin seng, jeg hilste på ham, han var stille for en time. Jeg ble skikkelig skremt. Han sa til meg: Allahs tjener, vet du hvorfor jeg innkalte deg på denne tiden? Jeg svarte: Nei, jeg sverger ved Allah, Amir al-mominin, at jeg ikke vet om dette. Harun al-rashid sa: Nå kom til meg i min drøm en

11 hær med en bajonett. Denne hæren sa til meg: Hvis du ikke ser og setter fri Mousa ibn Jaffar øyeblikkelig, så vil vi hogge av ditt hode med denne bajonetten. Gå og sett ham fri! Jeg sa tre ganger: Amir al-mominin, skal jeg slippe løs Mousa ibn Jaffar? Han sa: Ja, gå nå med en gang og sett fri Mousa ibn Jaffar, gi ham tretti tusen dirhemer og si til ham: Hvis du ønsker å være hos oss, så får du det du vil, og hvis du ønsker å dra til Medina, er det opp til deg. Jeg gikk til fangehullet for å sette ham fri. Da Mousa så meg, sto han opp og gikk til meg, han trodde at jeg ønsket å gjøre ham noe vondt. Jeg sa til ham: Frykt intet! Amir al-mominin har beordret meg om å sette deg fri og gi deg tretti tusen dirhemer og han sier til deg: Hvis du ønsker å være hos oss, så er det opp til deg, men hvis du ønsker å dra til Medina, så er det også opp til deg. Jeg ga ham de tretti tusen dirhemene og satt ham fri. Jeg sa til ham: Jeg har lagt merke til noe spesielt ved deg. Mousa ibn Jaffar sa til meg: Jeg skal fortelle deg hva som skjedde med deg. Da jeg sov, kom profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) til meg og sa: Mousa, du ble fengslet på urettferdig vis. Si disse ordene og du vil ikke være igjen i fengslet. Jeg sa til ham: Måtte jeg, min far og min mor være ofre for deg, hva skal jeg si? Han sa: Si: Du som hører enhver stemme, du som kommer ting i første rekke i forkjøpet, du som dekker skjelettene med kjøtt, du som lar mennesker stå opp etter døden, jeg bønnfaller deg ved dine vakre navn, ved ditt store navn, den store, den bevarte, den gjemte, som ingen har oversikt over blant skapningene, du som er mild, du som gir frist før du straffer, og din frist kan ingen overgå, du hvis godhet som ikke opphører og som ikke kan telles opp, redd meg (fra denne situasjonen). Etter at jeg sa disse ordene så skjedde det du ser med meg. Al-Hafiz Abu Bakr al-khatib al-bagdadi 6. Al-Hafiz Abu Bakr Ahmad ibn Ali al-khatib al-bagdadi, død 463 EH, har skrevet i sin bok Tarikh Bagdad eller Medinat al-islam, første utgave, 1349 EH, dvs. 1931, utgitt av Maktab al-kanaji i Kairo og utgitt av al-maktba al-arabiya i Bagdad, kp 13, side 27 og 32: Mousa ibn Jaffar al-hashimi: Mousa sønn av Jaffar sønn av Muhammed sønn av Ali sønn av Hussein sønn av Ali sønn av Abu Talib, Abu al-hassan al-hashimi. Det er blitt sagt han er blitt født i Medina i år 128 EH, og det er også blitt sagt at han ble født år 129 EH. Al-Mehdi tok han med seg til Bagdad, så lot han ham dra tilbake til Medina. Han oppholdte seg der til Rashids dager. Harun kom tilbake fra Umra i måneden Ramadan, år 179, han tok Mousa med seg til Bagdad, fengslet han der til han døde i sitt fangehull. Al-Hassan ibn Abi Bakr fortalte oss: Al-Hassan ibn Muhammed ibn Yahya ibn al-hassan ibn al-hassan al-alawi fortalte meg: Min bestefar fortalte meg: Mousa ibn Jaffar ble kalt for den rettferdige tjeneren på grunn av sin dyrkelse av Allah og sin enorme kunnskap.

12 Våre følgesvenner har fortalt at han kom inn i moskeen til Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie). Han bøyde seg i begynnelsen av natten, og ble hørt, mens han sier i det han har bøyd seg: Den store synden kommer fra meg, så la den gode unnskyldningen komme fra Din side. Deg tilligger gudsfrykten, og Deg tilligger tilgivelsen. Han fortsettet å gjenta disse ordene til morgenen dukket opp. Han var en veldig gavmild person. Det ble fortalt til ham at en mann drev og fornærmet ham, men allikevel sendte han til denne personen en pengesekk på tusen dinarer. Pengesekkene pleide å inneholde tre hundre dinarer, fire hundre dinarer, to hundre dinarer, han pleide å dele dem ut i Medina, til det ble et ordtak der som lød som følgende: Pengesekkene som kommer til et menneske fra Mousa ibn Jaffar gjør et menneske rikt. Al-Hassan fortalte oss: Min bestefar fortalte meg: Ismail ibn Yakub fortalte oss: Muhammed ibn Abdullah al-bakri fortalte meg: Jeg kom til Medina. Jeg trengte lån. Jeg tenkte: Hvis jeg går til Abu al-hassan Mousa ibn Jaffar og klager til ham? Jeg kom til ham i et sted i Medina, i hans gård. Han kom til meg med en slave som hadde med seg et brødstykke og ikke noe annet. Jeg spiste fra brødstykket og han spiste med meg. Så spurte Mousa ibn Jaffar meg om det jeg var ute etter. Jeg nevnte for ham min historie. Han gikk inn i sitt hus. Han var ikke der for en lang stund. Han kom til meg og sa til sin slave: Gå, så strakte han ut en pengesekk på 300 dinarer til meg, så sto han opp og gikk. Jeg sto også opp, satt på mitt fremkomstmiddel og stakk. Min bestefar Yahya ibn al-hassan fortalte: Han nevnte for meg mer enn en av våre følgesvenner som har berettet følgende: En mann av Omar ibn al-khattabs barn var i Medina, han såret Mousa ibn Jaffar og sa stygge ting om Ali. Tilhengerne til Mousa ibn Jaffar sa til Mousa ibn Jaffar: La oss drepe ham. Han nektet dem sterkt å gjøre det og aksepterte ikke dette overhodet. Han spurte om Omaritten. Han ble fortalt at han drev og sådde sin åker i et sted i Medina. Mousa ibn Jaffar satt på sitt fremkomstmiddel og dro til hans åker. Han fant ham der. Han ridde fram til hans åker på sitt esel. Omaritten skrek: Ikke tråkk på det vi har sådd. Allikevel tråkket han på det Omaritten hadde sådd med sitt esel og kom fram til ham. Han satt ned hos ham og lo med ham. Han sa til ham: Hvor mye ønsker du at jeg skal betale for deg i erstatning for å ha ødelagt din innhøsting? Han sa til Mousa ibn Jaffar: Hundre dinarer! Mousa ibn Jaffar spurte: Hvor mye ønsket du at du skulle tjene på denne innhøstingen din? Han sa: Jeg har ikke kunnskap om det usette (Ghayb). Jeg kan ikke fortelle deg det. Mousa ibn Jaffar sa til ham: Jeg ønsket bare å vite hvor mye du ønsket å tjene fra denne innhøstingen din? Omaritten svarte: Jeg ønsket å tjene to hundre dinarer. Mousa ibn Jaffar ga ham tre hundre dinarer og sa til ham: Dette er din åker, den er i god stand igjen. Omaritten sto opp, kysset hodet til Mousa ibn Jaffar og gikk. En gang gikk Mousa ibn Jaffar inn i moskeen og fant Omaritten sittende der. Da Omaritten så på ham, leste han følgende vers fra Koranen: Allah vet best hvem Han skal betro sitt budskap! (Koranen: Al-Anam, kapittel 6, vers 124). Hans følgesvenner kom til ham og sa: Hva er i veien med deg? Før pleide du ikke å si sånne ting. Han kranglet med sine tidligere følgesvenner og sa stygge ting til dem. Hver gang han gikk ut eller inn til moskeen, ba han for Abu al-hassan Mousa ibn Jaffar. Senere spurte Abol Hassan Mousa sine tilhengere, som

13 ønsket å drepe Omaritten: Hva var best, det dere ønsket, eller det jeg ønsket å gjøre ved å rette på hans tro til denne graden? Salma ibn al-hussain al-mukri og Umar ibn Muhammad ibn Ubaydullah al-muadab fortalte oss: Ali ibn Omar al-hafiz fortalte oss: Al-Qadi Hussain ibn Ismail fortalte oss: Abdullah ibn Abi Said fortalte oss: Muhammed ibn al-hussein ibn Muhammed ibn Abdul Majid al- Kinani al-latihi fortalte meg: Isa ibn Muhammed Mugith al-quruti, som ble nitti år, fortalte meg: Jeg dyrket vannmelon, slangeagurker og gresskar i et sted i Jawaniya ved en brønn som kalles for Um Idam. Da de gode tidene nærmet seg og innhøstingen holdt på å vokse opp, kom gresshoppene over hele min innhøsting og jeg tapte prisen til to kameler, tilsammen 120 dinarer. Mens jeg satt, så jeg Mousa ibn Jaffar komme. Han hilste og sa: Hvordan går det? Jeg sa: Jeg har våknet opp som en stubbmark. Gresshoppene har spist opp det jeg har dyrket opp. Mousa ibn Jaffar spurte: Hvor mye tapte du? Jeg svarte: Jeg tapte til sammen 120 dinarer. Mousa ibn Jaffar sa: Urfa (hans slave), gi Abu al-mugith 150 dinarer. Da har du vunnet 30 dinarer og de to kamelene. Jeg sa: Din velsignede, kom inn her (til min åker) og be for meg. Han kom inn og ba for meg. Han fortalte meg at Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa: Hold dere til det som er igjen av ulykkene. Deretter vannet jeg kamelene og Allah lot velsignelse være i min åker. Jeg fikk ti tusen penger igjennom min innhøsting. Al-Hussain Abi Bakr fortalte oss: Al-Hassan ibn Muhammad al-alawi fortalte oss: Min bestefar fortalte oss: Idris ibn Abi Rafi har fortalt at Muhammed ibn Mousa sa: Jeg gikk med min far til en gård i Sariya (et sted i Hidjaz med mange åkre). Vi kom nær stedet og det var kaldt. Vi gikk nær en vannkilde av vannkildene til Sariya. Fra disse gårdene dukket opp en Sanji slave (sannsynligvis et sted i Afrika), han skrek, han hadde på seg et slør på hodet, han sto ved slavene, og sa: Hvor er deres mester? De tilstedeværende sa: Det er han Mousa ibn Jaffar. Han spurte: Hva er hans patronymikon/kunaya? De svarte ham: Abu al-hassan! Slaven sto ved siden av ham og sa: Min mester, Abu al-hassan, her har du en Asida som gave fra meg. Mousa ibn Jaffar sa til ham: La det være hos slavene. De spiste fra det. Vi trodde at han hadde gått bort, men han kom raskt tilbake med et belte av vedkubber på sitt hode, til han stod ved siden av Mousa ibn Jaffar og sa til ham: Dette er vedkubber, en gave fra meg til deg. Mousa ibn Jaffar sa til ham: La det være hos slavene. En ild vokste opp og forsvant. Han kom og tente den på nytt for oss. Abu al-hassan skrev hans navn og navnet til hans mester på et ark, ga den til ham og sa: Min sønn, behold dette arket til jeg ber deg om den. Vi gikk inn i gårdene og oppholdte oss der for en stund. Så gikk vi for å besøke Huset (Mekka). Vi dro til vi kom over Mekka. Da Abu al-hassan fullførte sin Umra, ba han Sa ad og sa: Gå og bring meg denne mannen. Hvis du får vite hvor han er, så fortell meg om dette, så jeg kan gå til ham, for jeg misliker å be ham om å komme, mens det er jeg som trenger ham og ikke han.

14 Sa ad fortalte at han gikk til mannen. Da han så ham, kjente han ham igjen, og han fortalte at han var en lojal person. Sa ad fortalte: Da han så meg, hilste han på meg, og sa: Har Abo al-hassan kommet? Jeg sa: Nei! Han spurte: Hvorfor har du kommet da? Jeg sa: Det er en del ønsker som ønskes oppfylt. Han ønsket å vite hvor Mousa ibn Jaffar var. Han fulgte meg, og jeg prøvde å bli kvitt ham. Jeg gikk andre steder, men jeg kunne ikke unnslippe ham. Han kom med meg til min mester. Mousa ibn Jaffar sa til meg: Sa jeg ikke til deg at du ikke skulle fortelle han noe? Jeg sa: Måtte mitt liv være offer for deg, jeg fortalte ham ingenting. Han hilste. Abu al-hassan sa: Du har en fulan slave. Selger du ham? Han sa til ham: Måtte mitt liv være offer for deg! Min slave, min gård og alt det jeg eier er for deg. Mousa ibn Jaffar sa: Når det gjelder gården, så ønsker jeg ikke å frata deg den. Min far fortalte meg at hans bestefar fortalte: Den som selger bort en gård vil være uten velsignelse, men den som kjøper en gård, vil bli forsørget av Allah. Mannen insisterte på å gi ham gården. Abu al-hassan kjøpte gården og slavene for tusen dinarer. Abo al-hassan Mousa ibn Jaffar befridde denne Sanji slaven og ga ham gården. Adra ibn Rafi sa: Han og hans barn er nå blant penge utvekslerne i Mekka. Al-Hassan ibn Muhammed al-khalali fortalte meg: Muhammed ibn Imran fortalte oss: Muhammed ibn Yahya al-saoli fortalte oss: Awn ibn Muhamed fortalte oss: Vi hørte Ishaq al-saouli si flere ganger: Fadl ibn al-rabi fortalte meg at hans far fortalte: Da abbasitt kalifen al-mehdi fengslet Mousa ibn Jaffar så al-mehdi i sin drøm Ali ibn Abi Talib, mens han resiterte: Tror dere kanskje om dere tar over makten, kan dere begå bedervelse på jorda og bryte gode forbindelser med deres slektninger? (Koranen: surah Muhammed, kapittel 47, vers 22). Al-Rabi fortalte: Al-Mehdi sendte et bud etter meg om natten. Jeg ble skikkelig forskrekket. Jeg kom til ham, mens han leste dette verset og han hadde en veldig fin stemme i forholdet til andre mennesker. Han sa til meg: Bring meg Mousa ibn Jaffar! Jeg brakte ham, han omfavnet ham, satt han ved siden av seg og sa: Abu al-hassan, jeg så Amir al-mominin Ali sønn av Abu Talib i drømmen, mens han leste dette verset for meg (Koranen: 47:22). Kan du gi meg en forsikring om at du ikke skal gjøre et opprør mot meg eller mine barn senere? Han sa: Jeg sverger ved Allah at jeg ikke gjør det, og dette angår ikke meg en gang. Kalifen al-mehdi sa: Ja, vi får vel tro på det. Så henvendte han seg til al-rabi og sa: Rabi, gi ham tre tusen dinarer og ta ham tilbake til hans familie i Medina. Al-Rabi sa: Jeg sikret ham om natten, men om morgen var veien usikker for ham. Al-Qadi Abu al-ala Muhammed ibn Ali al-wasiti fortalte oss: Umar ibn Ahmad al-waid fortalte oss: Al-Hussain ibn Qasim fortalte oss: Ahmad ibn Wahab fortalte meg: Abdu al- Rahman ibn Salih al-asa adi fortalte oss: Han sa: Harun al-rashid var på pilegrimsferd en gang, og han besøkte Profetens (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) grav. Rundt ham var Quraish og høytstående personligheter fra andre stammer. Mousa ibn Jaffar var med ham. Da Harun al-rashid kom ved graven, sa han: Fred være over deg, Allahs sendebud, min fetter som tegn på stolthet for seg selv. Mousa ibn Jaffar nærmet seg graven og sa: Fred være over deg, min far! Haruns ansikt forandret seg og han sa: Dette er den virkelige stoltheten, Abu al-hassan!

15 Hassan ibn Abi Bakr fortalte oss: Al-Hassan ibn Muhammed al-alawi fortalte oss: Min bestefar fortalte meg: Ammar ibn Aban fortalte meg: Abu al-hassan Mousa ibn Jaffar ble fengslet hos al-sindi. Søsteren til al-sindi ba al-sindi om å gi henne lov til å ta over fangehullet som Mousa ibn Jaffar var i. Søsteren til al-sindi var lojal overfor kalifene. Hun tjente ham og hun fortalte: Da Mousa ibn Jaffar ba, tok han på seg en turban, priset Allah, takket Ham og påkalte Ham, han fortsettet å være i denne tilstanden til natten var over. Når natten forsvinner, sto han opp for å forrette bønn, han ba morgenbønnen, så kom han Allah i hu for en stund til solen dukket opp, og så satt han til formiddagens glød. Så forbereder han seg og pusser tennene med Sawak, han spiser så legger seg før solnedgangen. Deretter gjør han wodu og ber til Dhor-tiden. Så blir han igjen i samme tilstand, kommer Allah i hu til Magrib-bønnen. Deretter ber han mellom Magrib og nattens mørke. Dette var hans vane. Derfor pleide Sindis søster å si når hun ser på Mousa ibn Jaffar: Ulykkelig være et folk som våget seg på å stå mot denne mannen. Han var en rettferdig tjener. Al-Jawhari fortalte oss: Muhammad ibn Imran al-mirsabani fortalte oss: Abdul Wahid ibn Muhammed al-kasbi fortalte oss: Muhammad ibn Ismail fortalte meg: Mousa ibn Jaffar sendte fra fangehullet et brev til al-rashid med følgende innhold: Jeg vil ikke oppleve en ulykkelig dag uten at du opplever en frydefull dag, til vi dør alle sammen og kommer fram til en dag som ikke ender opp. På denne dagen vil falskhetens folk tape. Al-Hassan ibn Abi Bakr fortalte oss: Al-Hassan ibn Muhammad ibn al-alawi fortalte oss: Min bestefar fortalte meg: Abu Mousa al-abbasi sa: Ibrahim ibn Abdul al-salam ibn al- Sindi ibn Shahak fortalte at hans far fortalte: Mousa ibn Jaffar var fengslet hos oss. Da han døde, sendte vi til en rettferdig gruppe i Karkh (et sted i Bagdad) et bud om å komme og å vitne om hans død. Han ble begravd i Al-Sawanjiya-gravene. Abu al-said Hassan ibn Muhammad ibn Abdullah al-asbhani fortalte oss: Al-Qadi Aub Bakr Muhammed ibn Umar ibn Muslim al-hafiz fortalte oss: Abdullah ibn Ahmad ibn Ammar fortalte meg: Ali ibn Muhammed al-sanai fortalte oss: Muhammed ibn Sadaka al- Anbari fortalte: Mousa sønn av Jaffar sønn av Muhammed sønn av Ali døde 183 EH. Noen har sagt at han døde 25. Rajab. Al-Khatib al-bagdad har også nevnt i Tarikh Bagdad, kp 1, side 120: Et kapittel om det som er omtalt om gravene i Bagdad som gjelder spesielt lærde og beskjedne mennesker: I den vestlige siden, i den høyeste siden av byen, er Quraish-gravene. Her ble Mousa sønn av Jaffar sønn av Muhammed sønn av Ali sønn av Hussein sønn av Ali sønn av Abu Talib begravd sammen med andre høytstående personligheter. Al-Qadi Abu Muhammed al-hassan ibn al-hussain ibn Muhammed ibn Ramin al-istarabadi fortalte: Ahmad ibn Jaffar ibn Hamdan al-qati fortalte oss: Jeg hørte Hassan ibn Ibrahim Abi Ali al-khalal si: Jeg ble ikke bekymret på grunn av en sak og dro til Mousa ibn Jaffars grav, bønnfalte Allah igjennom den, uten at Allah, Den Opphøyde, gjorde lett for meg det jeg ønsket.

16 Den samme personen har skrevet i boken Modhi Awham al-jam wa al-tafrik, utgitt av Majlis Dariat al-marif, Haiderabad, år 1379 EH, kp 2, side 403: Han har nevnt Mousa sønn av Jaffar sønn av Muhammed sønn av Ali sønn av Hussain sønn av Ali sønn av Abu Talib, måtte Allah være fornøyd med dem. Vi har nevnt hans historie tidligere. Han er kjent som Mousa ibn Abu Abdullah (Imam Mousa ibn Jaffar al-kazim). Muhammed ibn Ismail ibn Abi Kadada har basert seg på hans beretninger. Abu Bkar Muhammad ibn Umar ibn Muhammed ibn Ismail al-dawari fortalte oss: Umar ibn Ahmad ibn Uthman al-wadi fortalte oss: Abdullah ibn Muhammed al-bakawi fortalte oss: Ali ibn Muslim fortalte oss: Ibn Abi Qadada fortalte oss: Mousa ibn Abu Abdillah (Imam al-kazim) fortalte oss at Awan ibn Muhammed ibn Ali ibn Abi Talib (måtte Allah være tilfreds med ham) fortalte at hans mor, datteren av Muhammed sønn av Jaffar sønn av Abu Talib (måtte Allah være fornøyd med ham) fortalte at Asma ibnt Umays sa: Da Fatima, måtte Allah være fornøyd med henne, datteren av Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) holdt på å dø, sa hun: Jeg er ikke flau over det som blir gjort med kvinner. Hun (Asma bint Umays) sa til henne: Jeg har sett i Habsa folk som gjøre noe spesielt med kvinner. Fatima ba henne om å gjøre dette mot henne og at ingen, bortsett fra henne og Ali ibn Abi Talib, måtte Allah være fornøyd med ham, skulle sørge for å vaske henne etter døden. Asma sa at hun lagde en gravkiste for henne, hun og Ali vasket henne. Ibn Abi Fadik sa: Den første personen som ble laget gravkiste for, var Fatima. Iz a-din Al-Shaybani (ibn Athir) 7. Iz al-din Abu al-hassan Ali ibn Abi al-karm Muhammed ibn Muhammed ibn Abdu al-karim ibn Abdu al-wahid al-shaybani, også kjent som ibn Athir, skriver i sin bok al-kamal fi al-tarikh, utgitt av Dar Sadir, Beirut, Libanon, år 1399 EH, kp 6, side 164: I dette året (dvs. År 183 EH) døde Mousa sønn av Jaffar sønn av Muhammed sønn av Ali sønn av Hussain sønn av Ali sønn av Ab Talib i Bagdad i fangehullet til al-rashid. Grunnen til at han ble fengslet er som følgende: Da AlRashid gjennomførte Umra i ramadan år 179 EH, kom han tilbake til Medina og besøkte graven til Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie). Folk var også med ham. Da han sto ved graven, sa han: Fred være over deg, Allahs sendebud, min fetter som et tegn på stolthet. Mousa ibn Jaffar nærmet seg graven og sa: Fred være over deg, min far. Al-Rashids ansikt forandret seg og han sa: Dette er vel en stor stolthet. Så tok han Mousa med seg til Bagdad. Han fengslet ham hos al-sindi ibn Shahak. Søsteren til al-sindi ibn Shahak tok over bevoktningen ved fengslet, og hun var veldig lojal overfor kalifene. Hun fortalte at han ba om nattens mørke, priset Allah, takket Ham og påkalte ham til natten var over, så sto han opp og

17 forrettet bønn, til Subh-bønnens tid. Så kom han Allah, Den Opphøyde, i hu til solen dukket opp. Deretter satt han ned til formiddagens glød dukket opp. Deretter hvilte han og sto opp igjen før solnedgangen. Han gjorde wodu og ba til Dohr-bønnen. Så kom han Allah i hu til Magrib-bønnen. Deretter mellom Magrib og nattens mørke ba han også. Dette var hans vane til han døde. Hun pleide å si da hun så ham: Ulykkelig er et folk som har motsatt seg denne rettferdige mannen. Han ble kalt for al-khadim den som setter sitt sinne i tømme, for han pleide å være god overfor den som var ondskapsfull overfor ham. Dette var hans vane helt til de siste dagene av hans liv. Da han var fengslet, sendte han et brev til al-rashid om at han ikke vil oppleve en ulykkelig dag uten at han (al-rashid) opplever en fin dag, men at de begge vil dø og våkne opp i en dag som ikke ender opp. På denne dagen vil falskhetens folk tape. Muhammed ibn Umar al-simaksharis utsagn 8. Muhammed ibn Umar al-simakshari, død 538 EH, har skrevet i sin bok Rabi al-abrar wa Nuzuz al-akhbar, utgitt av Manshurat al-shari al-rida, 1410 EH, basert på utgivelsen av Bagdad, kp 1, side 315 og 316: Rashid pleide å si til Mousa Al-Khadim sønn av Jaffar: Abu al-hassan! Ta imot Fadak! Han nektet, men al-rashid pleide å insistere. Mousa ibn Jaffar sa: Jeg tar ikke imot Fadak, med mindre du gir meg alle grensene til Fadak. Al-Rashid spurte: Hvor langt går grensene til Fadak? Mousa ibn Jaffar sa: Amir al-mominin, hvis jeg forteller deg grensene vil du ikke gi meg tilbake Fadak. Rashid sa: Nei, ved din bestefar, jeg vil gjøre det. Mousa ibn Jaffar sa: Den første grensen er Adan. Al-Rashids ansikt forandret seg og al-rashid sa: Jasså! Den andre grensen er Samarkand. Al-Rashids ansikt forandret seg igjen. Mousa ibn Jaffar sa: Den tredje grensen er Afrika. Rashid ble skikkelig sur, og sa: Jasså! Mousa ibn Jaffar fortsettet og la til: Den fjerde grensen er Saif al-bahr, det som kommer etter al-kazr og Arminia. Al-Rashid sa: Da vil jo ingenting være igjen for oss. Mousa ibn Jaffar sa: Jeg fortalte deg at hvis jeg oppgir grensene for deg vil du ikke gi tilbake Fadak. Ved dette øyeblikket ønsket al-rashid å drepe ham. Han ga Yahya ibn Khalid i oppdrag om å ta seg av ham. Et sår dukket opp i hans hånd*, og han sa: Dette er tegn for oss, Ahlulbayt,

18 som har dukket opp for meg. Jeg vil dø snart, derfor trenger du ikke å drepe meg lenger. Av denne grunnen lot Yahya ham være i fred og hand døde etter noen dager. *Denne påstanden om at Imam al-kadhim døde som følge av et sår i hånden har ingen berettet, bortsett fra al-samkshari, og denne påstanden er i strid med andre historiske bøker som vitner at imam al-kadhim døde som følge av forgiftning, og ikke som følge av et sår som dukket opp i hans hånd. Al-Samkshari har også nevnt i boken Rabi al-abrar, kp 2, side 211: Det ble hørt at Mousa ibn Jaffar sa, mens han bøyde seg i slutten av natten: Herre, den store synden kommer fra din tjener, så la den gode unnskyldningen kom fra Deg. Al-Shamkshari har også nevnt i sin bok Rabi al-abrar, kp 3, side 553: Al-Rashid sa til Mousa ibn Jaffar: Jeg skal drepe deg. Mousa ibn Jaffar sa til ham: Ikke gjør det, for jeg har hørt min far si: Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa: En tjener som opprettholder gode forbindelser med sin familie, men har bare tre år igjen å leve, vil Allah forlenge livet til med tretti år, og en tjener som bryter de gode forbindelsene med sin slektsbånd, som har igjen tretti år å leve, vil Allah forminke disse tretti årene han har å leve igjen til tre år. Jamal al-din ibn al-jawzis utsagn: 9. Jamal al-din Abi al-farj ibn al-jawzi, død 597 EH, har skrevet i boken Sifat al-safwa, den andre utgivelsen, 1399 EH, utgitt av Dar al-marifa, Beirut, Libanon, kp 2, side 184 og 187, nr. 191: Mousa sønn av Jaffar sønn av Muhammed sønn av Ali sønn av Hussein sønn av Ali, Abu al- Hassan al-hashimi (fred være med dem): Han ble kalt for den rettferdige tjeneren, på grunn av sin tilbedelse, sin gudfryktighet og sin tjeneste av Allah om natten. Han var veldig gavmild og mild. Hvis han fikk høre at en person sa noe som plaget ham, sendte han ham en pengesekk. Al-Fadl ibn Rabi fortalte at hans far sa: Da kalifen al-mehdi fengslet Mousa ibn Jaffar så kalifen al-mehdi i drømmen Ali sønn av Abu Talib (fvmh), mens han leste følgende vers: Muhammed Kanskje om dere tar over makten, vil dere begå bedervelse på jorden og bryte gode forbindelser med deres slektninger? (Koranen, surah Mohammed, kp 47, vers 22). Al- Rabi sa: Han sendte et bud etter meg om natten og jeg ble forskrekket. Jeg kom til ham, mens han leste dette verset, og han hadde en veldig fin stemme i forholdet til andre mennesker. Han sa til meg: Bring meg Mousa ibn Jaffar! Jeg brakte Mousa ibn Jaffar for ham. Al-Mehdi omfavnet Mousa ibn Jaffar, satt han ved siden av seg og sa. Abu al-hassan, jeg så Amir al-mominin Ali ibn Abi Talib i min drøm, han leste dette verset for meg. Jeg vil sett deg fri, hvis du forsikrer meg at du ikke vil gjøre et opprør mot meg eller mine barn? Mousa ibn Jaffar sa: Jeg sverger ved Allah at jeg ikke gjør det og det angår ikke meg en

19 gang. Al-Mehdi sa til ham: Ja, du har rett. Rabi, gi ham tre tusen dinarer og la ham dra tilbake til sin familie i Medina. Rabi sa: Jeg sikret ham om natten, men om morgen var veien usikker. Shakik ibn Ibrahim al-balki fortalte: Jeg dro for å gjennomføre Hajj i år 249 (sannsynligvis menes det 149 EH og ikke 249), jeg ankom al-qadsia, mens jeg så på folket og deres pryd der, jeg så en ung mann med et fint ansikt, han var veldig brun, han hadde på seg et klesstykke over sitt eget klesstykke av ull, som var av bestemt størrelse og i hans bein var det to sandaler. Han satt alene. Jeg tenkte: Denne ungemannen var en Sufi som ønsket å være en belastning for folk på veien. Jeg sverger ved Allah at jeg skal gå til ham og bebreide ham. Jeg kom nær ham. Da han fikk øye på meg mens jeg kom nærmere, sa han: Shakik Unngå å gjøre for mange formodninger. Noen formodninger er synd. (Koranen: 49:12). Så forlot han meg og gikk. Jeg tenkte med meg selv at denne personen ikke kan være noen andre enn en stedfortreder og han avslørte det jeg hadde gjemt inn i meg selv to ganger. Da vi ankom Ramal så jeg den ungemannen sto ved brønnen, i hans hånd var det en vannsekk og han ønsket å fylle den. Vannsekken falt fra hans hånd i brønnen, mens jeg så på ham. Jeg så at han så mot himmelen og jeg hørte ham si: Du er min Herre, hvis jeg ikke har tilgang på vann, og du er min styrke hvis jeg ønsket mat. Allah, min Herre, jeg har ikke noe annet enn den (vannsekken), så gi meg den tilbake. Shakik fortalte: Jeg sverger ved Allah at jeg så vannet i brønnen heve seg opp. Den ungemannen strakte ut sin hånd, tok imot vannsekken, fylte den med vann, gjorde wodu og forrettet bønn fire ruka. Så vendte han seg mot en mengde av sand. Han lot denne mengden av sanden være i vannsekken, han beveget vannsekken og drakk fra den. Jeg kom til ham og hilste på ham. Han svarte tilbake min hilsen. Jeg sa til ham: Jeg har ønske om å få det Allah har benådet deg med. Han svarte meg: Shakik, Allahs nåde er fremdeles vist oss både skjult og åpenlyst, så tro godt om din Herre. Så ga han meg vannsekken og jeg drakk fra den. Den smakte Savik (en form for matrett laget av mel) og sukker. Jeg sverger ved Allah at jeg ikke har drukket noe søtere enn den noensinne og heller ikke har jeg luktet noe med bedre lukt enn den. Jeg ble mett. Jeg spiste ikke for dager og netter etter å ha drukket fra denne vannsekken. Jeg så ikke denne ungemannen igjen til vi kom fram til Mekka. Jeg så ham om natten, ved siden ved kuppen til al-sharab, i midten av natten, han ba med frykt og gråt. Han fortsatte å være i denne tilstanden til natten over. Deretter satt han i sitt bønnsted og priset Allah. Så stod han opp og ba middagsbønnen. Han gikk rundt huset en uke. Han dro deretter og jeg fulgte etter ham. Han hadde tilhengere og penger. Han var i en helt annen tilstand enn det jeg antok om ham første gang jeg så på ham på veien. Mennesker gikk rundt ham og hilste på ham. Jeg sa til de som var nær ham: Hvem er denne ungemannen? De svarte: Han er Mousa sønn av Jaffar sønn av Muhammed sønn av Ali sønn av Hussein sønn av Ali sønn av Abu Talib (fvmh)?

20 Jeg hadde blitt forundret hvis disse merkelige tingene jeg så hadde kommet fra en annen person enn denne mesteren. Ahmad ibn Ismail sa: Mousa ibn Jaffar sendte et brev med følgende innhold fra fangehullet til al-rashid: Jeg vil ikke oppleve en dag av ulykke uten at du opplever en dag av glede, til vi samles igjen til en dag som ikke ender opp. På denne dagen vil falskhetens folk tape. Mousa ibn Jaffar (fvmh) ble født i Medina i året 128 EH, og det blir sagt at han ble født år 129 EH. Kalifen al-mehdi brakte ham til Bagdad, så lot han dra tilbake til Medina. Han oppholdte seg der til sin død 25. Rajab år 183 EH. Ahmad ibn Muhammed ibn Kalkans utsagn 10. Abu Al-Abbas Ahmad ibn Muhammed ibn Kalkan, død 608 EH, har nevnt i sin bok Wafiyat al-ayan, utgitt av Dar Sadir, Beirut, kp 5, side , nr. 746: Mousa al-kazim: Abu al-hassan Mousa al-kazim sønn av Jaffar al-sadik sønn av Muhammed al-bakir sønn av Ali Zaynul Abidin sønn av Hussein sønn av Ali sønn av Abu Talib, måtte Allah være fornøyd med dem. Han var en av de tolv imamene, måtte Allah være fornøyd med dem. Al-Khatib al-bagdadi har skrevet i sin bok Tarikh Bagdad: Mousa ble kalt for den rettferdige tjeneren på grunn av sin dyrkelse og sin kunnskap. Det fortelles at han gikk inn til mosken av Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie), bøyde seg der fra begynnelsen av natten, mens han ble hørt si: Den store synden kommer fra min side, så la den gode unnskyldningen komme fra Din Side. Deg tilligger gudsfrykt og Deg tilligger tilgivelse, han fortsatt å gjenta disse ordene, mens han bøyde seg, til morgen dukket opp. Han var en veldig gavmild person. Han pleide å høre at en mann sa stygge ting om ham, som irriterte ham, men allikevel sendte han en pengesekk til denne personen med tusen dinarer. Hans pengesekker pleide å være mellom 300 dinarer og 400 dinarer og 200 dinarer. Han pleide å dele dem ut i Medina. Han bodde i Medina. Kalifen al-mehdi brakte ham til Bagdad og fengslet ham der. Kalifen al- Mehdi så i sin drøm Ali ibn Abi Talib (måtte Allah være fornøyd med ham), mens han sa: Muhammed Kanskje om dere tar makten, vil dere begå bedervelse på jorden og bryte blodsbåndet? (Koranen: Surah Mohammed, kp 47, vers 22). Al-Rabi fortalte: Kalifen al-mehdi sendte et bud etter meg om natten. Jeg ble forskrekket. Jeg kom til kalifen al-mehdi, mens han leste dette verset (Koranen: 47:22). Han hadde en veldig fin stemme i forholdet til andre mennesker. Han sa til meg: Bring meg Mousa ibn Jaffar. Jeg brakte han Mousa ibn Jaffar. Han omfavnet Mousa ibn Jaffar, satt han ved siden av seg og sa: Abu al-hassan, jeg har sett Amir al-mominin Ali ibn Abi Talib (måtte Allah være fornøyd med ham) i drømmen, mens han leste dette verset (han mener vers 47:22). Kan