AGENDA ET MAGASIN FRA WIERSHOLM NUMMER 2, Tvister og tvisteløsning

Transkript

1 AGENDA ET MAGASIN FRA WIERSHOLM NUMMER 2, 2010 GUIDE ENTREPRISE: FØR DET SMELLER Q&A: HVA ER VOLDGIFT? TEMA GRANSKING: NÅR SANNHETEN SKAL FREM INNSIKT: FOKUS PÅ SKIPSFARTSNÆRINGEN EKSPERTEN: HVA ER GOD TVISTELØSNING? NYE ANSIKTER I WIERSHOLM Tvister og tvisteløsning Ingen tvister er like. Tvisteløsning krever analyse og kløkt i alle sakens faser. 1

2 NYHETER LEDER Domstolene registrerte inn sivile tvistesaker i en økning med 11 % fra Veksten skyldtes blant annet at antall arbeidsrettssaker økte med hele 62 %. GJENNOMTENKTE LØSNINGER Prosedyre i voldgift og for de alminnelige domstolene er klassisk advokatarbeid og utgjør et av Wiersholms viktigste virksomhetsområder. Når en tvist kommer på spissen, går Wiersholm i krigen sammen med klienten. Vårt arbeid med tvister og tvisteløsning omfatter langt mer enn prosedyre. For det første tilstreber vi gjennom bistand med avtaleutforming å unngå at tvister i det hele tatt oppstår. Oppmerksomhet og bevissthet rundt valg av tvisteløsningsmekanisme er også viktig på avtaletidspunktet. Eksempelvis er ikke alle rettsforhold egnet for voldgift. Dersom det oppstår uenighet bistår vi med å analysere klientens interesser og posisjon for dermed å finne den best mulige strategi for å løse tvisten. Forhandlingsløsninger og alternative tvisteløsningsmekanismer kan være bedre for klienten enn at saken bringes inn for en domstol. Ingen saker er like, men det finnes likevel felles trekk som tilsier at bevissthet omkring tvister og tvisteløsning kan spare våre klienter både for økonomiske tap og for betydelige administrative belastninger. I dette nummeret av Wiersholm Agenda ser vi nærmere på hvordan man kan redusere de økonomiske og administrative belastningene av en tvist og ikke minst bedre forutsetningene for å oppnå gode resultater dersom en tvist kommer på spissen. God lesing! EKSPERTEN HVA KJENNETEGNER GOD TVISTLØSNING? WILHELM MATHESON Høyesterettsdommer, tidligere partner i Wiersholm Spørsmålet har mange fasetter. Svaret kan avhenge av øynene som ser parten, advokaten, rettsmegleren eller dommeren. Skal en forene alle interessene til disse prosessdeltakerne i en slags objektiv norm for hva som kjennetegner god tvisteløsning, må fellesnevneren på overskriftsnivå handle om en styrt prosess med god fremdrift etter kjente spilleregler der de berørte føler at de har fått presentere sitt syn overfor en som har villet lytte med et åpent sinn. Man kan spørre om god tvisteløsning bare er den tvisteløsning som legger opp til å finne et riktig resultat, eventuelt en god minnelig ordning. Strategiene for å vinne en dårlig sak altså sak som ikke burde kunne vinnes kan nemlig være mange. Slike prosesstrategier kan være god indremedisin i forholdet mellom advokat og klient, men det stopper vel også der. Den som beveger seg på tynn is, vinner sjelden noen seier i hovedspørsmålet ved å obstruere eller opptre underfundig. Det blir som oftest bare flaut på et eller annet tidspunkt i prosessen. Odd-Harald Wasenden, partner Redaktør Ikke så rent sjelden starter en ordinær prosess ut med at partene gir alt de har; både av faktum og jus. Gjennom et bredt anlagt faktum håper man på å vekke dommerens interesse og forståelse, og ved tallrike anførsler håper man i et hvert fall å nå frem med én av dem. Det hele toppes gjerne med litt løskrutt for å gi plass for fallhøyde uten å tape noe. En slik tilnærming er ikke nødvendigvis det samme som å gi et bidrag til god tvisteløsning. Sakens problemstillinger løper da risiko for å fragmentere. Kjernepunktet i tvisten et punkt de fleste tvister har blir ikke sett, eller får ikke den plass i tvisteløsningen det burde ha, med fare for at resultatet blir deretter. Fra dommerens ståsted ser jeg det derfor slik at god tvisteløsning best kjennetegnes av de prosesser der advokatene er i stand til å trimme saksfremstillingen ned til det som er nødvendig for å løse det sentrale tvistespørsmålet, og la det meste av det andre fare. Når en sak går gjennom instansene, skalles det normalt av likevel. Jeg tror nok advokater med hell ofte kunne anvende noe av Høyesterettstankegangen også for de lavere instanser ved å konsentrere det sentrale faktum og ved å tørre å spisse problemstillingene. Som tidligere advokat vet jeg hvor vanskelig dette kan være som et strategisk valg og ikke minst hvor vanskelig for ikke å si umulig det kan være i forhold til klienten. I første instans kan hende saken heller ikke er moden for slike grep. Men jeg tror det er god plass for å være litt modigere. Som dommer har jeg lært hvor viktig det er at det synet som bærer resultatet det bærende syn fremgår helt klart av premissene. Når dette synet er etablert, er det til begrunnelse for utfallet ikke nødvendig å ta stilling til eller kommentere enhver anførsel som har vært fremme i saken. Jeg tror man også på den andre siden av skranken kunne ha noe å lære her som et bidrag til en god tvisteløsning. UTGIVER: Wiersholm, Mellbye & Bech, advokatfirma AS MANAGING PARTNER: Erik Thyness REDAKTØR: Odd-Harald Wasenden REDAKSJON: Mrk.avd. Wiersholm DESIGN & UTVIKLING: Dinamo RED FOTO: Ole W. Jacobsen, IStock TRYKK: Vestfjorden Grafiske AS OPPLAG: WIERSHOLM AGENDA 3

3 NYHETER MIKS ÅRETS ADVOKATFIRMA Wiersholm er tildelt Chambers' Award for Excellence - Norway for Prisen ble gitt av Chambers and Partners; et velrennomert rangeringsselskap med base i London. Prisen tildeles med følgende begrunnelse: NYE ANSIKTER HVORFOR WIERSHOLM? DOKTORGRAD PhD. Wiersholms advokat Andreas Bullen, disputerte 13. august med sin avhandling innenfor skatterett. Avhandlingen "Arm's length transaction structures: Recognising and restructuring controlled transactions in transfer pricing" analyserer nasjonale skattemyndigheters adgang til å justere strukturelle avtalevilkår. For avhandlingen har Bullen fått tildelt den prestisjetunge prisen Mitchell B. Carroll Prize som deles ut av International Fiscal Association (IFA) til doktorander under 35 år. Bullen har arbeidet i Wiersholm med skatterettslige spørsmål siden MEDARBEIDERE NY PARTNER MORO PÅ SYKKEL Wiersholm arrangerte 19. august sykkelrittet "Wiersholm Open" for fjerde gang. Med over 90 påmeldte fikk vi igjen bekreftet at det er stor sykkelinteresse blant våre klienter og samarbeidspartnere. Med imponerende styrke forserte deltagerne løypen som gikk fra Bogstad opp til Tryvann. Vel fremme på Toppsenteret var det godt å komme inn i varmen og få litt mat og drikke i kroppen. Vinnerne i henholdsvis dame- og herreklassen fikk tildelt hver sin gavesjekk pålydende kr som de kunne donere til et valgfritt formål. Guri Stoknes valgte å støtte SOS-barnebyer i deres arbeid for de flomrammede i Pakistan. Sigurd Gimre donerte sin premie til den nystiftede Noela-stiftelsen som i første omgang skal bygge og drifte et barnehjem/ senter i Goma i Øst Kongo. Harald Hellebust ble tatt opp som partner i Wiersholm med virkning fra 15. august. Hellebust bidrar til å ytterligere styrke Wiersholms stilling innenfor selskapsrett, kontraktsrett og transaksjoner. Han fikk advokatbevilling i 2002 og møterett for Høyesterett i Hellebust kommer fra DLA Piper, der han har arbeidet siden 2000, fra 2005 som partner. Hellebust har møterett for Høyesterett og er rangert som en av Norges fremste eksperter innen området Corporate M&A i Chambers Global, Legal500 og PLC Which Lawyer. "The awards honour outstanding law firms, reflecting both pre-eminence and notable achievements over the past 12 months, including outstanding work, impressive strategic growth and excellence in client service." - Vi setter stor pris på å ha vunnet Chambers' "Award for Excellence" for Norge Ingen priser eller rangeringer representerer noen fasit, men Chambers er kjent for seriøse og grundige undersøkelser. Vi anser derfor denne prisen som et verdifullt uttrykk for anerkjennelse av vårt kontinuerlige arbeid med sikte på å opprettholde førsteklasses kvalitet og servicegrad i alt vi gjør, sier Wiersholms Managing Partner Erik Thyness. Erik Thyness tok i mot prisen på vegne av firmaet under en tilstelning i London i mai. LUNSJSEMINARER Wiersholm arrangerer faste lunsjseminarer for bedriftsadvokater. Det arrangeres 6-8 seminarer pr. år fordelt på vår- og høstsemesteret. Temaene er tilpasset bedriftsadvokaters hverdag og holdes av Wiersholms advokater og eksterne ressurspersoner. Vi har lagt vekt på at seminarene skal være effektive med en varighet på 90 minutter inkludert lunsjservering. Seminarene avholdes første onsdag i måneden fra til i Wiersholms lokaler. Seminarrekken fortsetter neste år med oppstart i februar. Årets seminarer har hatt følgene temaer: Hvordan vinne rettssaker - Moderne prosesstrategi med sideblikk til forliksoptimalisering. Foredragsholder: Dr. juris Anders Ryssdal (H) Statsbudsjettet Konsekvenser for næringslivet. Foredragsholdere: Erik Bruce, Sjefsanalytiker i Nordea Bank og Harald Willumsen (H), Wiersholm Hva er god selskapsstyring? Foredragsholdere: Andreas Mellbye (H), Wiersholm og Sverre Sandvik, Wiersholm Finanskrisens rettslige etterspill - spredte juridiske bemerkninger Foredragsholder: Dr. juris Knut Bergo, Wiersholm Børsmarkedet - trender Foredragsholdere: Børsdirektør Bente A. Landsnes, Erik Thyness (H) og Sverre Sandvik, Wiersholm Granskninger som instrument ved krise håndtering Foredragsholder: Dr. juris Jan Fougner (H), Wiersholm MOHSIN VEYSEL RAMANI Advokatfullmektig Jeg var trainee, stipendiat og deltaker på Wiersholm Summer School under studietiden. Under oppholdene ble jeg kjent med et internasjonalt orientert firma med sterk faglig profil som har gleden av å kunne bistå markedets mest spennende klienter. I tillegg synes jeg Wiersholm hadde et svært godt arbeidsmiljø med innslag av en rekke uforglemmelige sosiale arrangementer. Opplevelsene hos Wiersholm ga mersmak og jeg bestemte meg ganske snart for at jeg etter endt studietid ønsket å påbegynne arbeidslivet som advokatfullmektig i et større forretningsadvokatfirma. Gleden var følgelig stor da jeg ble forespurt om å arbeide i landets kanskje mest anerkjente advokatfirma sammen med noen av landets dyktigste advokater. Jeg er virkelig henrykt over å få være en del av et så solid team som Wiersholm. CHRISTINE LYNG Advokatfullmektig Da jeg var student ønsket og håpet jeg at etter endt studietid, ville jeg befinne meg i et firma hvor jeg kunne utvikle meg sterkt faglig og bli stadig utfordret i et hyggelig miljø. Jeg ble godt kjent med Wiersholm i studietiden i forbindelse med ulike traineeopphold og Wiersholm Summer School. I løpet av denne perioden oppdaget jeg fort at dette ikke bare er et firma som holder et meget høyt faglig nivå, men også et meget høyt nivå i forhold til deres ansattes menneskelige kvaliteter. Denne kvaliteten i samspill med det høye faglige nivået gjør Wiersholm unikt etter min mening. Det var derfor ikke vanskelig å takke ja da jeg fikk tilbud om å bli en del av Wiersholm-teamet. Jeg føler meg heldig som får være med å bistå spennende klienter og samtidig lære av de beste. VÉRONIQUE JAQUESSON Sekretær Jeg har de siste atten årene arbeidet for flere av de større advokatfirmaene. Underveis har jeg gjennomført Advokatsekretærskolen og har hatt gleden av å få stadig mer ansvar og nye utfordringer. I min forrige jobb, hadde jeg rollen som administrasjonssjef med en rekke oppgaver å dekke. Etter at firmaet jeg arbeidet i ble avviklet, måtte jeg ut på jobbmarkedet. Jeg takket ja til stilling i Wiersholm fordi Wiersholm fremsto som et solid og veldrevet firma. En kollega som kjente Wiersholm fra tidligere, bekreftet dette og fortalte at firmaet tar godt vare på sine ansatte. I tillegg fortalte han om et svært godt arbeidsmiljø. Med den sterke anbefalingen var valget enkelt. Jeg søkte, og hit kom jeg. Her er det hyggelig å være! FLERE NYANSETTELSER PÅ SIDE 27 4 WIERSHOLM AGENDA 5

4 TEMA TVISTESAKER OG TVISTELØSNING Mange tvistesaker etter finanskrisen Kollapsen i de internasjonale finansmarkedene høsten 2008 har hatt ringvirkninger innenfor de fleste næringer. Wiersholm har blant annet merket effektene i form av et stort antall tvistesaker. TEKST OLAV PERLAND FOTO ISTOCK 6 WIERSHOLM AGENDA 7

5 TEMA TVISTESAKER OG TVISTELØSNING WIERSHOLMS PROSE DYREAVDELING HAR ARBEIDET MYE MED SAKER SOM PÅ ULIKE MÅTER HAR SIN BAK GRUNN I DEN DRAMA TISKE UTVIKLINGEN FRA HØSTEN Den 15. september 2008 kollapset investeringsbanken Lehman Brothers i New York etter at det var klart at amerikanske myndigheter ikke ville redde finanshuset. Like etter kollapset også forsikringsselskapet American International Group (AIG). Dette utgjorde klimaks i en krise som ingen har opplevd tidligere. På sitt mest intense truet krisen med å kullkaste hele vårt finansielle system; også her i Norge. Ingen visste hvilke finansinstitusjoner som ville gå over ende neste gang, og alle større næringsdrivende forberedte seg på det verste. Langtidsvirkningene av krisen er fortsatt uvisse. De siste par års ettervirkninger av finanskrisen har medført en rekke rettslige utfordringer og konflikter. Wiersholms prosedyreavdeling har arbeidet mye med saker som på ulike måter har sin bakgrunn i den dramatiske utviklingen fra høsten Konflikter i krisetider Det er intet nytt fenomen at antallet og omfanget av konflikter i næringslivet tiltar i økonomiske nedgangstider. Dette har vi erfart også i tidligere sykluser. Det er særlig i nedgangstider aktørene taper penger. Økonomiske tap og knapphet på kapital kan også medføre at avtaler brytes og samarbeid avbrytes. Flere kan i slike situasjoner oppleve at de på en urettmessig måte påføres økonomiske tap fra andre aktører. Fremsettelse av ulike rettslig krav, og eventuelt med etterfølgende rettssaker, er ofte det eneste gjenværende virkemiddel for å plassere den økonomiske risiko for utviklingen der den hører hjemme. Den som blir møtt med slike krav, kan på sin side oppleve det som et urettmessig forsøk på å velte den økonomiske risikoen for utviklingen over på dem. Det ligger ofte kompliserte faktiske og juridiske problemstillinger til grunn for slike konflikter. Dette er hverdagen for mange advokater og dommere i Norge. Denne hverdagen har etter finanskrisen i 2008 blitt ekstra travel for prosedyreadvokater i de store forretningsadvokatfirmaene. Vi arbeider med saker som på ulike måter har tilknytning til 2008-krisen. Grovt sagt kan sakstypene inndeles i tre hovedtyper. Type 1: Ansvarssaker i finans næringen Den første gruppen av saker gjelder finansnæringen selv. Finansnæringen har opplevd en flom av krav om erstatning fra kunder og andre som har lidt tap fra høsten Sjelden har vi sett finansinstitusjoner og verdipapirforetak så hyppig på kundelisten i prosedyreavdelingen. For Wiersholms prosedyreavdeling har den dominerende del av denne gruppen vært saker knyttet til strukturerte produkter. I sakene krever kundene erstatning for tap de led i finanskrisen for investering i strukturerte produkter forut for krisen. Disse sakene har også fått betydelig omtale i media, særlig etter at Bankklagenemda ga en kunde medhold i sitt krav på erstatning overfor banken i den såkalte Røeggen-saken. Nemdas vedtak er ikke bindende, men oppfattes av mange som en generell dom over ethvert salg av strukturerte produkter. Den konkrete kundens sak har blitt aktivt støttet av tidsskriftet Dine Penger og Forbrukerrådet. Disse har også generelt og aktivt promotert og oppfordret til krav mot bankene. Bare i løpet av 2009 mottok Bankklagenemda i alt ca klager fra kunder i strukturerte produkter. I media har det blitt antydet samlede potensielle krav mot finansinstitusjonene på titalls milliarder kroner for denne produktgruppen. Forsøk på gruppesøksmål mot finansinstitusjoner I et par tilfeller ble det forsøkt anlagt gruppesøksmål mot bankene for salg og finansiering av finansielle spareprodukter. Etter bankenes syn er det viktig å vurdere sakene konkret. Det må tas stilling til om det enkelte produkt har vært egnet for den konkrete kunde, og om banken i det enkelte rådgivningstilfelle har gitt kunden tilstrekkelig informasjon til selv å kunne fatte en veloverveid investeringsbeslutning. Bankene motsatte seg derfor at sakene skulle føres som gruppesøksmål, hvor sakene i hovedsak vil skjæres over én kam. I de to sakene vant Wiersholm på vegne av de saksøkte bankene frem med at sakene ikke var egnet for gruppesøksmål, og sakene ble avvist av retten. Individuelle saker om strukturerte produkter Flere saker om strukturerte produkter blir for tiden ført i rettssystemet som individuelle krav, noen som samling av mange saksøkere i samme sak. En betydelig utfordring i sakene er at man må sette seg inn i situasjonen i fortiden før finanskrisen. De rettslige kravene til investeringsrådgivning har blitt vesentlig strammet inn etter salget av de strukturerte produktene. Ved vurderingen av faktum og særlig om påregneligheten av ulike risikofaktorer er det også forholdene forut for høsten 2008 som må legges til grunn. Fristelsen til etterpåklokskap er dessverre stor etter at de voldsomme tapene har blitt konstatert. BARE I LØPET AV 2009 MOTTOK BANKKLAGE NEMDA I ALT CA KLAGER FRA KUNDER I STRUKTURERTE PRODUKTER. Wiersholm representerer i denne forbindelse flere større finansinstitusjoner mot krav fra et hundretalls kunder. Flere av disse sakene har blitt vunnet for bankene i første instans, men et par saker har også gått i kundenes favør. De fleste av sakene er anket til lagmannsretten, og er således fortsatt til behandling i rettssystemet. Saker for et betydelig antall saksøkere er stanset i påvente av utfallet i de sakene som er under behandling. Andre ansvarssaker mot finansnæringen I tillegg til sakene om strukturerte produkter, har vi også hatt flere andre saker om ansvar for finansinstitusjoner. Én mye omtalt sak er en sak reist av en utenlandsk oppkjøper mot et norsk meglerhus for dets rådgivning overfor det børsnoterte målselskapet. Wiersholm representerte meglerhuset som vant saken. En annen sak gjaldt hvorvidt kunden var bundet VI HAR FÅTT ERFARE AT DET ER MYE SANN HET I DET GAMLE UT TRYKKET OM AT NÅR KRYBBEN ER TOM, BITES HESTENE. av en rekke handler foretatt av et meglerhus på vegne av kunden. Vi håndterer også en rekke andre saker om ansvarsspørsmål for aktører i finansnæringen. Type 2: Aksjonærkonflikter og andre konflikter i selskapsforhold Den andre hovedgruppen av saker gjelder aksjonærkonflikter og andre tvister i selskapsforhold. Vi har fått erfare at det er mye sannhet i det gamle uttrykket om at når krybben er tom, bites hestene. Aksjonærkonflikter er ikke særegent for finanskrisen, men konfliktnivået i næringslivet har åpenbart blitt påvirket av de vanskelige økonomiske tider. Blant annet behovet for avklaring av fastlåste eierkonflikter, ulike former for kapitalnedsettelser og prekært behov for tilgang til ny kapital gjennom kriseemisjoner har gitt grobunn for tunge konflikter for flere av våre klienter. Konflikten står i mange tilfeller mellom en kontrollerende hovedaksjonær og minoritetsaksjonærer som mener hovedaksjonæren har misbrukt sin eierposisjon på deres eller selskapets bekostning. Type 3: Andre saker om økonomiske tap etter finanskrisen Den siste hovedgruppen er andre saker om økonomiske tap eller konflikter i tilknytning til finanskrisen. Dette er en uensartet gruppe. Vår erfaring er blant annet at det er en stadig økende trend med saker om styreansvar og profesjonsansvar, derunder særlig revisoransvar. Vi har også arbeidet mye med kontraktstvister som følge av at ulike avtaler har fått en ekstraordinær utvikling etter krisetidene. Særlig fremtredende er tilfeller av kunder eller investorer som ønsker å trekke seg ut av kapitalkrevende prosjekter. Gjennom vårt arbeid har vi i denne perioden fått stor respekt for de problemer finanskrisen har påført mange av våre klienter. Vår målsetning er å gi viktige bidrag til å kunne løse noen av disse problemene på en mest mulig effektiv måte. AKTUELLE TVISTESAKER 3 STORE PROSEDYRESAKER OPPGJØR FOR AKSJE HANDLER Wiersholm ved Trond Erik Solheim og Christel Søreide bisto våren 2010 SEB Enskilda i sak for Oslo tingrett om oppgjør for aksjehandler. Saken har sin bakgrunn i at SEB Enskilda vinteren/våren 2008 avdekket uregelmessigheter i meglers Trond Erik Solheim håndtering av et kundeforhold. Undersøkelsene viste at det var foretatt en rekke handler uten dokumenterbare ordre fra kunden, som var en nær venn og tidligere kollega av megleren. Sakens hovedspørsmål var om kunden kunne holdes ansvarlig for fem handler som var gått med tap og om kunden kunne gjøre gjeldende erstatningskrav mot SEB Enskilda som følge av meglers regelbrudd. Retten kom til at kundens erstatningskrav var grunnløst og at han var avtalemessig bundet av alle handlene. Retten la vekt på at megler og kunde hadde opptrådt i forståelse med hverandre, og at begge hadde ført SEB Enskilda bak lyset om de reelle faktiske forhold. Dommen slår fast at verdipapirhandellovens regler om registrering og dokumentasjon av kundeordre ikke er avgjørende for om kunden er bundet av handlene. Den ansvarlige megleren har ikke lenger et ansettelsesforhold i SEB Enskilda. MISBRUK AV FORRETNINGS HEMMELIGHETER Wiersholm ved Anders Ryssdal, Kari Lunde og Carl E. Roberts har siden 2005 bistått Norwegian Air Shuttle ASA (Norwegian) i erstatningssak mot SAS. Bakgrunnen for tvisten var at SAS på urettmessig vis hadde benyttet Norwegians bedriftshemmeligheter nærmere bestemt Anders Ryssdal såkalte PNR-data fra bookingsystemet Amadeus til SAS urettmessige fordel i konkurransen med Norwegian. Både tingretten og lagmannsretten mente SAS på erstatningsbetingende måte hadde påført Norwegian et stort økonomisk tap. Borgarting lagmannsrett fastsatte i mars erstatningen skjønnsmessig til kr. 160 millioner, og tilkjente Norwegian fulle sakskostnader. Denne dommen er nå rettskraftig, da SAS anke til Høyesterett ble avvist i september TVIST MELLOM NETTSAMFUNN Wiersholm ved Jan Fougner, Kyrre Eggen og Aud K. Gravås representerte Fredrik Kristiansen, VG Multimedia og Nettby Community i den såkalte Nettbysaken. Bakgrunnen for tvisten var konkurransen mellom nettsamfunnene Blink og Nettby. Jan Fougner DB Medialab krevde erstatning på hele NOK 609 millioner. Saken ble forlikt ved at Nettby Community betalte DB Medialab kr. 24 millioner. 8 WIERSHOLM AGENDA 9

6 TEMA TVISTESAKER OG TVISTELØSNING Du har i løpet av årene benyttet ulike advokater. Hva er en optimal advokat for deg? - Det er resultatet av rettssaken eller tvisten som er og blir det vesentlige. Advokatene er oppe til eksamen og får karakteren i det dommen blir avgitt. I tillegg er det for oss avgjørende hvordan man kommer frem til resultatet. I den aktuelle saken skyldtes resultatet et grundig forarbeid som førte til at vi ikke bare vant, men vant fullstendig. Leser man gjennom hele dommen ser man at alle våre poeng har blitt hensyntatt. Da kan man være trygg på at det er gjort et godt fagarbeid. Velger du advokat ut fra person eller firma? - Vi tar hensyn til begge deler når vi velger advokatbistand. Når vi velger person får vi jo ikke bare hans kunnskaper og ferdigheter, men også det miljøet han jobber i. Miljøet gjør advokaten bedre fordi han kan teste en del av sine refleksjoner på sine nærmeste kolleger. Dersom kollegene tilhører de dyktigste i faget, gagner dette også den enkelte advokat. For å nå et slikt miljø må vi ha advokater fra firmaer av en viss størrelse. Svaret på spørsmålet er derfor at vi alltid vil velge en kombinasjon av firma og person. Dere ble saksøkt med et krav på 390 millioner kroner i erstatning. Hvordan opplevde dere dette? - Det var overraskende å bli saksøkt med et slikt beløp fra en så seriøs aktør. Vi følte ikke at vi hadde gjort noe galt i denne prosessen, men et søksmål må selvfølgelig tas alvorlig. Det er en ekstra påkjenning bare det. Hvordan vil du karakterisere belastningen psykisk og administrativt ved en slik sak? - Den ekstra arbeidsbelastningen, på toppen av en ellers hektisk hverdag, var den største utfordringen. Vi hadde i utgangspunktet en SETT FRA KLIENTENS SIDE I RETTEN Jan Petter Collier forteller om hvordan ABG Sundal Collier opplevde det å være i sentrum av en større rettssak. TEKST CHRISTINE LIÆKER LINDBERG OG VIBEKE ORETORP FOTO OLE WALTER JACOBSEN OG GUNNAR BLØNDAL voldgiftsdom som ikke ga oss medhold på alle områder, men etter å ha gått gjennom saken med Wiersholm, så vi at vi hadde en sterk sak. Vi hadde stor tro på at vi kom til å vinne i rettsapparatet, og det viste det seg jo at vi gjorde. Hva vil du anse som den aller største utfordringen i denne saken? - Utover merarbeidet saken medførte, var det ikke så mange utfordringer langs veien. Som part er det vårt ansvar å belyse faktum så godt vi kan, deretter er det opp til advokaten å legge strategien i rettssalen. Det er jo nettopp kombinasjonen av det å få riktig fakta og fremfor alt finne ut hvorledes fakta best lar seg presentere som er advokatens profesjon. Advokaten styrer prosessen ved å stille de riktige spørsmålene, gir råd om hvordan saken skal føres i retten og legger strategien som gjør at vår side av saken blir fremstilt dommeren på en god måte. Miljøet gjør advokaten bedre fordi han kan teste en del av sine refleksjoner på sine nærmeste kolleger. Dersom kollegene tilhører de dyktigste i faget, gagner dette også den enkelte advokat, mener Jan Petter Collier. Denne saken har vært gjenstand for både voldgift og rettssak. Hvordan vurderer du disse opp mot hverandre? - Vi ønsker alltid at tvister skal løses i rettsapparatet og ikke i voldgift. Vi inngår vanligvis ikke avtaler med voldgiftsklausul som forutsetning for løsning av tvister mellom avtalepartene. Vi mener sjansen for at det oppstår feil i en voldgift er større enn i tre instanser i rettsapparatet. Det tar selvfølgelig lengre tid i rettsapparatet, men sannsynligvis får du en riktigere avgjørelse. Dette til tross av at man ved voldgift i større grad kan håndplukke personer med særlig kompetanse. Siden begge parter har anledning til å plukke ut disse personene, blir det ofte slik at du får en person som gagner din sak, en som er i mot og en som er mellommann. Resultatet blir da mer vilkårlig enn hva som blir utfall av første, annen og tredje laget av rettsapparatet. Hva anså du som advokatens viktigste rolle i denne prosessen? - Advokaten må stille både de små og store spørsmålene for å tilegne seg et oversiktsbilde. Advokaten skal utfordre klienten på faktum for å få frem saken så korrekt som mulig. Advokaten og klienten går i krigen i felleskap og man arbeider tett sammen i forberedelsestiden. Lærdommen av en slik sak som vi var oppe i, er at du ikke får et godt utfall hvis det ikke er gjort en skikkelig jobb i forkant. Grunnen til at vi nådde frem tror jeg er at vi som oppdragsgiver tok oss den nødvendige tid, og at dere gjorde en svært grundig og god jobb. Hva var avgjørende for utfallet i saken? - Tid er et nøkkelord her. Det at vi avsatte nok tid i forberedelsesfasen var viktig, men jeg vil også trekke frem betydningen av at vi hadde nok tid i hovedforhandlingen. Voldgiften i forkant av rettsaken var mye mer komprimert. Man møtte her dommere som var på bortebane i forhold til det aktuelle fagområdet og vi måtte bruke dyrebar tid på opplæring om oppkjøpsverdenen. Hva kjennetegner en god prosedyreadvokat? - Det å kunne formidle vanskelig stoff innen et fremmed fagområde til utenforstående uten forhåndskunnskap, er etter mitt syn noe av det viktigste for en prosedyreadvokat. For meg er det viktig å ha en medspiller som jeg anser å være svært grundig, som tenker på alt, stiller alle de enkle og vanskelige spørsmålene og til og med går innom en del felt som jeg selv ikke har tenkt på. BAKGRUNN Høsten 2007 gjennomførte oljeservicekonsernet Schlumberger et oppkjøp av det børsnoterte seismikkselskapet Eastern Echo. Samlet kjøpesum var ca. 4,5 milliarder kroner. Målselskapet Eastern Echo var i de kritiske dagene bistått av ABG Sundal Collier som finansiell rådgiver. Etter oppkjøpet hevdet Schlumberger at Eastern Echo-kursen ble presset opp som følge av markedsmanipulasjon fra meglerselskapets side, og dette ble også lagt til grunn i en voldgiftsdom om ABG Sundal Colliers honorarkrav. Schlumberger brukte voldgiftsdommen som plattform for et søksmål mot ABG Sundal Collier med krav på 390 millioner kroner i erstatning. Erstatningskravet skulle kompensere for merprisen forårsaket av den angivelige markedsmanipulasjonen. Saken ble prosedert over tre uker i januar og februar Tingretten kom til at det ikke var grunnlag for anklagene om markedsmanipulasjon eller brudd på andre verdipapirrettslige regler. ABG Sundal Collier fikk medhold på alle punkter, og ble tilkjent mer enn 5 millioner kroner i saksomkostninger. Rettssaken ble fra Wiersholms side prosedert av Magnus Hellesylt og Christian Hauge. Ved voldgiftssaken bisto et annet advokatfirma. 10 WIERSHOLM AGENDA 11

7 TEMA TVISTESAKER OG TVISTELØSNING Wiersholm i storkammer Med 20 partnere med møterett for Høyesterett er Wiersholm det advokatfirmaet i Norge som i de siste årene har vært mest synlig i landets øverste domstol. TEKST ANDERS RYSSDAL FOTO ISTOCK OG OLE WALTER JACOBSEN Saker for Høyesterett i storkammer der prinsipielle saker av særlig viktighet behandles er intet unntak: Wiersholm har som eneste advokatfirma i Norge prosedert i samtlige av de sivile sakene som har vært behandlet i storkammer. Wiersholms klienter har vunnet fram i alle sakene. Behandlingen av anker i Høyesterett i storkammer var en av nyvinningene med den nye tvisteloven som trådte i kraft i At Høyesterett settes i storkammer innebærer at retten settes med elleve dommere i stedet for fem. Årsaken til nyvinningen var at lovgiver ønsket å styrke Høyesteretts sammensetning i viktige saker og gi større tyngde til Høyesteretts avgjørelser. Det er kun saker av særlig viktighet som behandles i storkammer. Slike saker vil typisk være der Høyesterett må ta stilling til mulige konflikter mellom lovgivningen og Grunnloven eller menneskerettighetene. Høsten 2008 prosederte advokater fra Wiersholm de to første sakene for Høyesterett i storkammer. Først ute var Terje Hoffmann, i en sak om kravene som stilles til bevisets styrke ved ileggelse av tilleggsskatt. Hoffmann anførte på vegne av skattyteren at det følger både av ligningsloven og uskyldspresumsjonen i den europeiske menneskerettskonvensjon, at det kreves mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt for å ilegge tilleggsskatt. Høyesterett i storkammer var enig og slo fast at skattemyndighetene må bevise med klar sannsynlighetsovervekt at det er grunnlag for å ilegge tilleggsskatt. Dermed har skattemyndighetene fulgt feil praksis i over 50 år. Hoffmann kommenterer: Høyesterett har fastslått at hensynet til skattyternes rettssikkerhet må veie tyngre enn effektiv skatteinnkreving for myndighetene. Dommen har allerede fått stor betydning for en rekke skattytere, som har fått tilleggsskattekrav mot seg slettet fordi bevisene har vært for svake. Etter denne første avgjørelsen har sakene for Høyesterett i storkammer vært preget av spørsmålet om lagmannsrettene (de norske ankedomstolene) kan nekte å behandle anker som retten finner sjanseløse, uten å gi begrunnelse for hvorfor ankene ikke vil føre frem. For strafferettens del ble spørsmålet avgjort ved tre saker for Høyesterett i storkammer i desember Wiersholm var denne gangen representert ved Anders Ryssdal, som anførte at ordningen var i strid med menneskerettighetene. En enstemmig Høyesterett i storkammer gav Wiersholms klient medhold, og fastslo at lagmannsrettens ankenektelser må begrunnes. Ryssdal kommenterer: Det er simpelthen ikke en forsvarlig ordning at lagmannsretten kan legge bort ankesaker uten å si hvorfor anker ikke fører frem. Høyesteretts avgjørelse innebærer en reell styrking av tiltaltes rettssikkerhet i straffesaker. Det var tidligere en uheldig tendens til at lagmannsretten, spesielt i kompliserte økonomiske straffesaker, silte bort anker uten at tiltalte fikk en begrunnelse for hvorfor anken ikke ble fremmet. Etter at spørsmålet om lagmannsrettens plikt til å begrunne ankenektelser i straffesaker var avgjort, gjenstod det samme spørsmålet for de sivile sakene. Med den nye tvisteloven ble det nemlig innført en tilsvarende ordning som i straffesakene. Da spørsmålet kom opp i to saker i september 2009, anførte Anders Ryssdal på vegne av Wiersholms klienter at ankenektelse uten begrunnelse var i strid med Grunnloven 88 om at Høyesterett dømmer i siste instans og menneskerettighetene. Wiersholms klienter vant fram, og dermed opprettholdt Wiersholm på vegne av firmaets klienter seierstatistikken i storkammer. Ryssdal kommenterer: Vi er selvsagt svært fornøyd med at Høyeste rett underkjenner både ankenektelsen i denne saken og ankenektelser uten begrunnelse generelt. Det hadde vært svært lite betryggende om lagmannsretten kunne sette endelig punktum for en rettssak uten å gi partene noen begrunnelse for hvorfor deres anke har vært ansett sjanseløs. Saken har derfor vært meget prinsipiell og viktig for hele rettsvesenet, og får stor betydning for alle bedrifter og privatpersoner som i en sivil sak lider nederlag i første Prinsipielle avgjørelser i vederlagsnemnd Hans Erik Johnsen Hans Erik Johnsen arbeider innenfor immaterialrett, kringkastings-/ medierett, IT/telekomrett, varemerke/ markedsføringsrett. Han har lang erfaring fra omfattende kontraktsforhandlinger innen disse områdene, blant annet fra en lang rekke transaksjoner. Johnsen er rangert som en av Norges fremste eksperter innen immaterialrett og IT- og telekommunikasjon. På opphavsrettsområdet kan opphavsmenn og rettighetsbrukere i en del tilfeller få avgjort uenigheter av såkalte vederlagsnemnder. Fremgangsmåten er en effektiv og praktisk måte å få avgjort tvister på. I de aller fleste tilfellene går ikke sakene videre til domstolene. Prosessen gjennomføres i store trekk som for domstolene, men det er i det vesentlige forvaltningslovens regler som gjelder. Nemndene mangler en del av domstolens virkemidler, som muligheten til å pålegge bevisfremleggelse og pålegge vitner å avgi forklaring. Avgjørelsen har likhetstrekk med en dom, men vil formelt sett være et enkeltvedtak. Vedtaket vil ikke kunne påklages, men kan i teorien bringes inn for domstolene. Nemnda oppnevnes av Kulturdepartementet og består av tre personer. Lederen må oppfylle de krav som stilles til å være dommer. Åndsverkloven gir grunnlag for nemndsavgjørelser i tvister om vederlag/ vilkår mellom rettighetshavere i kringkastingssendinger og videresendere av slike sendinger. Rettighetshaverne er typisk kringkasterne eller avtalelisensorganisasjonen Norwaco (som representerer opphavsmennene). Motparten til rettighetshaverne i slike saker er kabel-tv selskaper som Canal Digital og Get. Vederlagsnemnda (som kalles kabeltvistnemnda på dette området) avgjør ikke om det er rettslig grunnlag for å kreve vederlag. Åndsverklovens hovedprinsipp er at opphavsmennene har krav på et rimelig vederlag og dette vil være førende for nemndas avgjørelse. I 2009 avsa kabeltvistnemnda to prinsipielle avgjørelser. I den første saken hadde Norwaco klaget bl.a. Canal Digital og Get inn for nemnda med påstand om at man var berettiget til en betydelig prisøkning for årene for distribusjon av TV2. Partenes siste avtale var fra Prisøkningen Norwaco krevet innebar prisøkning opp til 83 % i løpet av perioden. Nemnda vedtok at prinsippene i avtalen fra 2005 var rimelige og at det ikke var grunn til å endre disse. Norwacos runde. Retten til anke har 200 års hevd i norsk rettspleie, og Høyesterett har nå satt ned foten for forsøkene på å uthule dette grunnprinsippet. De sakene Wiersholm har prosedert for våre klienter i storkammer har ført til viktige endringer i rettstilstanden. Vi vil fortsette å gjøre vårt ytterste for at de prinsipielle spørsmålene som opptar våre klienter får gjennomslag i domstolene. krav ble kjent urimelig og ulovlig og prisen ble bare justert i samsvar med konsumprisindeksen. I den andre saken hadde TV2 klaget inn Get og Canal Digital mfl. TV2 krevet en prisøkning opp til 1500 % for årene fordi de hadde oppnådd slike priser fra andre distributører. Kabel-tv-selskapene påpekte at når Norwaco, ref. over, sin prisøkning på 22% var ulovlig så måtte dette åpenbart også gjelde TV2s krav på 1500 % økning. En slik prisøkning ville starte en ekstrem prisspiral for kommende år. Det var således et potensielt tap for distributørene på godt over 500 millioner kroner som skulle avgjøres. Også denne saken ble avgjort i kabel-tv-selskapenes favør. TV2 tapte helt og fikk kun rett til å kreve en vederlagsøkning i samsvar med konsumprisindeksen idet nemnda mente at dette var en rimelig markedspris. Kabeltvistnemnda slo fast at TV2's krav var ulovlig og uttalte at det ikke var "etablert noe slikt vederlagsnivå i kabeluniverset" og at "det samme gjelder for sammenliknbare kanaler i andre nordiske land, for eksempel svensk TV 4 og de snittpriser for norske, norskspråklige og nordiske kanaler som er fremlagt for nemnda". TV2 har etter vedtaket forhandlet med Kulturdepartementet om en slags allmennkringkasteravtale. I den sammenheng har TV2 reelt sett krevet at departementet skal sikre at de likevel får prisøkningen som ble kjent ulovlig av nemnda. Kulturdepartementet har p.t. ikke overprøvd nemndas avgjørelse. Forbrukerne kan derfor fortsatt få noenlunde rimelige priser. De priser norske kabel-tv selskaper betaler kringkasterne, som TV2 mener er for lave, er blant de høyeste prisene i Europa for denne typen reklamefinansierte kanaler. I det lyset er det heller ikke grunnlag for at Kulturdepartementet trenger å gripe inn med en TV2-lisens. 12 WIERSHOLM AGENDA 13

8 GUIDE TVISTELØSNINGSMEKANISMER ENTREPRISERETTEN HAR KOMMET LANGT NÅR DET GJELDER UTVIKLING AV ULIKE MEKANISMER BÅDE FOR FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV TVISTER. ENTREPRISE FØR DET SMELLER Entrepriseretten er et område hvor det oppstår mange tvister. Prosjektenes kompleksitet gir grobunn for uenighet og konflikt. Det finnes likevel mekanismer for å hindre at saken eskalerer. TEKST RONNY LUND FOTO ISTOCK OG MOMENT STUDIO RONNY LUND Ronny Lund, partner i Wiersholm, arbeider særlig med entreprise- og leveransekontrakter med særlig vekt på tvistesiden. Han arbeider også med andre rettsområder som er viktige innen dette forretningsområdet, herunder offentlige anskaffelser, forvaltningsrett og prosedyre generelt. LANGVARIGE TVISTER Rettssaker i denne typen tvister er normalt preget av komplekse årsaksbilder og omfattende mengder dokumentasjon, noe som medfører at forberedelse og gjennomføringen ofte er svært tid- og ressurskrevende. Et eksempel på dette er Balder-saken mellom Esso og Smedvig hvor hovedforhandlingen i Stavanger tingrett varte i ca. 20 måneder. Samtidig gjør tvistenes karakter at det ofte er behov for raske avklaringer. Dette medfører at domstolsbehandling eller voldgift kan være lite egnede arenaer for tvisteløsning. Dette er noe av bakgrunnen for at entrepriseretten, mye inspirert av utenlandske tankestrømmer, har kommet langt når det gjelder utvikling av ulike mekanismer både for forebygging og håndtering av tvister. FOREBYGGING AV KONFLIKTER GJENNOM VALG AV KONTRAKTSMODELL I entrepriseretten finnes enkelte kontraktsmodeller hvor et av formålene er å dempe motsetningsforholdet mellom partene. Innen offshore-entrepriser er man fra mange år tilbake kjent med såkalte Prosjektallianser. For landentrepriser har man i de senere år gjort erfaringer med Samspillskontrakter eller Partnering. Tanken er at man ved å etablere ulike typer incentivordninger gir partene en felles interesse i at prosjektet gjennomføres på en smidig måte. Offentlig Privat Samarbeid (OPS) er en særvariant som ofte innebærer at entreprenøren blir sittende med eierskapet til det produserte for så å leie det ut til det offentlige i en periode med en (tilbake)kjøpsopsjon for det offentlige ved periodens slutt. Som utleier vil entreprenøren ha en egeninteresse i byggets/anleggets livstidskostnader, og dermed også kvaliteten på det nyoppførte. TVISTER SOM OPPSTÅR I GJENNOMFØRINGSFASEN Et særtrekk ved entreprisesaker er at tvistene ofte oppstår under gjennomføringen av prosjektet. For å unngå stillstand i prosjektet, er det viktig med tvisteløsningsmodeller som bidrar til en hurtig avklaring av konflikter. Innenfor entreprise er det særlig to modeller som er sentrale: Én tvisteløsningsmodell som nok er særegen for entreprisesaker er såkalt prosjektintegrert mekling (PRIME). Standardkontrakten NTK 07, som regelmessig anvendes i tilknytning til store og komplekse offshore-prosjekter, inneholder en ordning hvor det oppnevnes en oppmann som skal følge prosjektet fra start til slutt. Gjennom månedlige møter med partene skal oppmannen bidra til at både aktuelle og potensielle tvister fanges opp og løses så tidlig som mulig. Tilsvarende bestemmelser er foreløpig ikke å finne i de sentrale landbaserte standardene. Vi har imidlertid eksempler på anvendelse av tilsvarende meklingsordninger også her. Mest kjent er Vegvesenets prosjekt i Bjørvika, hvor partene har oppnevnt et konfliktløsningsråd som har bidratt til løpende konflikthåndtering. En annen modell, som man både finner i offshore og landbaserte standarder, innebærer at en av partene ber en tredjeperson gi anvisning på en løsning av løpende konflikter. Tredjepersonen skal normalt avsi en avgjørelse innen to måneder. Avgjørelsen er ikke endelig bindende for partene, men vil bli stående dersom den ikke bringes inn for voldgift eller domstolene innen seks måneder. En svakhet ved mange av standardkontraktene er at det oppstilles absolutte søksmålsfrister som starter sitt løp under prosjektets utvikling. Hvor partene ikke inngår annen avtale, vil dette kunne medføre at det reises premature søksmål. Regelen har blitt endret i den nye NS Det er grunn til å tro at også de øvrige standardene vil bli gjenstand for revisjon på dette punkt. TVISTELØSNING I FORBINDELSE MED SLUTTOPPGJØRET De tvistene partene ikke klarer å løse underveis i prosjektet vil inngå i sluttoppgjørsdiskusjonen. Både for offshore- og landentrepriser legger standardkontraktene opp til at tvister skal søkes løst utenfor rettsapparatet. I praksis gjennomføres ofte en meklingsprosess ledet av en eller flere uavhengige meklere. Eventuelle løsningsforslag fra mekleren vil ikke være bindende for partene. Mekleren vil heller ikke kunne bli innkalt som vitne i en eventuell etterfølgende rettssak. Dette er viktig for at partene skal kunne føle seg trygge på at det som blir formidlet i en åpen dialog med mekleren ikke vil kunne skade dem i en rettslig prosess. Denne typen mekling benyttes også etter at en av partene har tatt ut stevning for domstolen eller en voldgiftsrett. I tilfeller hvor stevning blir tatt ut for domstolene har vi sett flere vellykkede eksempler på tvisteløsning gjennom rettsmekling etter reglene i tvisteloven. TILSVARENDE UTVIKLING I ANDRE TYPER KONTRAKTSFORHOLD? Det blir interessant å se om mekanismene for forebygging og håndtering av tvister innenfor entreprise får gjennomslag også på andre kontraktsområder. Dette vil i så fall være i tråd med den nye tvistelovens grunntanke om at rettergang skal være en subsidiær tvisteløsningsmekanisme. 14 WIERSHOLM AGENDA 15

9 Q&A TVISTELØSNING 01 VOLDGIFT Når en vil løse en tvist bak lukkede dører, kan voldgift være en god løsning. Dessuten kan saken bli avgjort på kortere tid, fordi dommen normalt ikke kan ankes. Hva er egentlig voldgift? Voldgift er en avtale hvor man er enige om at en aktuell eller eventuelle fremtidige tvister skal løses ved en privat rettergang fremfor å bruke de offentlige domstolene. Voldgift er derfor en bindende avtale om hvordan en aktuell eller fremtidige tvister mellom to parter skal behandles. 02 Hva er de viktigste særpregene ved voldgift? Voldgift er en privat fremfor en offentlig tvisteløsningsmekanisme. De viktigste særpregene ved voldgift er at partene har mye større kontroll over prosessen enn ved en ordinær domstolsbehandling. Dette innebærer bl.a. at partene selv velger hvem som skal være dommer/dommere og man kan i stor grad unngå at tvisten blir offentlig kjent. Videre innebærer voldgift at man normalt får en endelig dom raskere enn i domstolene fordi en voldgiftsdom ikke kan ankes. 03 Kan hvem som helst utnevnes som voldgiftsdommer? Hvem som kan utnevnes beror på partenes avtale om dette. Normalt sier ikke avtalen noe særlig om dette og da kan enhver upartisk og uavhengig person oppnevnes. Videre krever voldgiftsloven at man er kvalifisert for vervet som voldgiftsdommer. Det normale er at man oppnevner advokater, dommere eller jussprofessorer. I en del saker oppnevner man også en eller flere dommere som ikke er jurister, men som har en teknisk eller kommersiell bakgrunn som passer for saken. TEKST STEPHAN L. JERVELL FOTO MARIANNE OTTERDAHL-JENSEN 04 Er det begrensinger på hvor lenge en voldgift kan vare? Nei. Normalt sett blir partene samt voldgiftsretten enige om en tidsplan som er tilpasset det saken trenger. Sammenlignet med ordinær domstolsbehandling, som kan gå over flere instanser, er det vår erfaring at voldgift er mindre tidkrevende. 05 Kan en voldgift gjennomføres hvor som helst? Dette beror på partenes avtale. Normalt sett har man avtalt sted. I voldgifter der partene hører hjemme i ulike land velger man gjerne et nøytralt tredjeland som voldgiftssted. Typisk er Sveits og Sverige populære land å gjennomføre voldgift i. 06 Hvorfor bør man bruke voldgift? Det er mange gode argumenter for at voldgift kan være et godt alternativ til vanlig domstolsbehandling. For det første kan partene velge hvem de vil ha som voldgiftsdommere. Dette gir mulighet til å velge dommere man vet er flinke og som har erfaring innenfor det aktuelle området. Videre vil tvister som hovedregel løses raskere ved voldgift enn ellers ettersom det bare er en instans. Ettersom tvister normalt sett ikke skaper verdier, kan det være fordelaktig at de løses så raskt som mulig. En annen fordel er at man i stor grad kan sørge for at voldgiftssaker ikke blir offentlig kjent. 07 Er voldgiftsdommer like bindende som ordinære dommer? Ja, voldgift som tvisteløsning er akseptert av norsk lovgivning og er regulert i en egen voldgiftslov. Av denne loven følger at voldgiftsdommer skal anerkjennes og kan fullbyrdes. Dette gjelder også i all hovedsak for internasjonale forhold. I mange internasjonale forhold kan det faktisk være lettere å få gjennomført en voldgiftsdom enn ordinære dommer. 08 Kan voldgift brukes mellom to parter av ulik nasjonalitet? Ja, voldgift er ofte særskilt egnet der partene har ulik nasjonalitet. Dette fordi partene i slike tilfeller ofte ikke vil enes om en tvist skal løses for den ene eller annen nasjonale domstol. Voldgift kan derfor være en mulig løsning. Såkalt internasjonal voldgift er en meget utbredt form for tvisteløsning. 09 Brukes voldgift mye? Ja, innenfor næringslivet i Norge og internasjonalt brukes voldgift i stor grad. I de siste ti årene har man sett en sterk vekst i bruken av voldgift. Vi for vår del anbefaler svært mange av våre klienter å bruke voldgift fremfor ordinære domstoler. 10 Kan du gi et eksempel på en større kjent voldgiftssak? Nå er jo nettopp voldgifter som hovedregel ikke offentlige og derfor blir de ofte ikke kjent utad. Dette er nettopp et av formålene med å ha voldgift. Dog er det ingen hemmelighet at både i shipping, olje- og gass industrien samt ved tvister i forbindelse med transaksjoner så benyttes ofte voldgift. Man ser også fra tid til annen at børsnoterte selskap melder om utfallet av voldgiftssaker fordi resultatet kan anses kurssensitivt. VOLDGIFT INNEBÆRER NORMALT AT MAN FÅR EN ENDELIG DOM RASKERE ENN I DOMSTOLENE. Stephan L. Jervell, har prosedyreerfaring fra EFTA-domstolen og erfaring som voldgiftsdommer i nasjonale voldgifter. Han har de senere år i stor grad arbeidet med internasjonal voldgift innen shipping, gruvevirksomhet og olje- og gass og har prosedert en rekke større saker innenfor ICC-systemet samt ad hoc voldgift. 16 WIERSHOLM AGENDA 17

10 GUIDE GRANSKINGER DET ER VIKTIG AT INVOLVERTE ANSATTES RETTSSIKKERHET OG PERSONVERN BLIR IVARETATT. NÅR SANNHETEN SKAL FREM Avdekking av kritikkverdige forhold innebærer fare for betydelige tap for en virksomhet. Vår erfaring viser at ekstern gransking av forholdene vil kunne redusere skadeomfanget, ha positiv innvirkning i forhold til reaksjoner fra myndigheter og bidra til å gjenopprette virksomhetens omdømme. TEKST KYRRE EGGEN FOTO ISTOCK OG MOMENT STUDIO Wiersholm ved Jan Fougner og Kyrre Eggen har hatt ansvaret for en rekke større granskingsoppdrag for norske virksomheter. JAN FOUGNER Jan Fougner er spesialist på prosedyre og arbeidsrett og har omfattende erfaring fra en rekke høyprofilerte saker som involverer rettslige, politiske og omdømmemessige risiki der han har bistått styre og ledelse i private og offentlige virksomheter. KYRRE EGGEN Kyrre Eggen arbeider med medierett, bl.a. ytringsfrihet, ærekrenkelser, privatliv og annen personvernlovgivning (personopplysningsloven), rasediskriminering, andre former for ulovlige ytringer, opphavsrett, kringkastingsrett, regulering av internett og e-handel. Kritikkverdige forhold som avdekkes, for eksempel mulig korrupsjon, kan eksponere en virksomhet for strafferettslig og omdømmemessig skade. Uavhengig av om forholdene er offentlig kjent eller ikke, vil virksomheten ha behov for avklaring, vise ansvar og evne til å rydde opp i forholdet, gjenopprette tillit og begrense den potensielle omdømmemessige skade. Virksomheten har tre alternativer: Forholdet kan avklares internt, forholdet kan overlates til relevante myndighetsorganer for etterforskning eller forholdet kan avklares gjennom ekstern gransking. Interne granskinger vil ofte ikke ha den tillit som er nødvendig for at allmennheten og/eller involverte myndighetsorganer anser forholdet som avklart. Interne undersøkelser som frifinner virksomheten vil kunne oppfattes som forsøk på bagatellisering av forholdene. Interne undersøkelser som feller dom, vil være selvinnkriminerende og kunne skape en mistanke om at forholdet egentlig er enda mer kritikkverdig. Intern gransking vil derfor ofte forsterke oppmerksomheten omkring de kritikkverdige forhold og øke den potensielle skade for virksomheten - uavhengig av utfallet av granskingen. Relevante myndighetsorganer vil avklare forholdet med den nødvendige tillit, men ofte på et vis som innebærer økt omdømmemessig skade. Forholdet blir lett offentlig kjent og gjennomføring av ransaking og beslag i offentligheten vil innebære tilleggsbelastning. Virksomheten vil bare ha begrenset informasjon om etterforskningsprosessen, noe som begrenser muligheten til å håndtere de omdømmemessige belastninger. Iverksettelse av ekstern gransking kombinert med at forholdet rapporteres til relevante myndighetsorganer, vil ofte være det minst byrdefulle alternativ for virksomheten. Nyter de eksterne granskerne tillit, vil myndighetene lettere avvente egen etterforskning i påvente av utfallet av den eksterne granskingen. Dersom forholdet ikke er offentlig kjent, vil granskingen kunne gjennomføres uten det press offentliggjøring av forholdet innebærer. Virksomheten vil ha informasjon om granskingens forløp og bedre kontroll over sakens omdømmemessige implikasjoner. Selv om ekstern gransking vil kunne oppleves som en belastning for virksomheten, vil belastningen være mindre enn for eksempel etterforskning fra Økokrim. I tillegg vil iverksettelse av ekstern gransking vise at virksomheten har vilje og evne til å rydde opp i forholdet. Dette vil igjen kunne ha positiv innvirkning på myndighetenes eventuelle sanksjoner mot virksomheten. Vår erfaring viser at virksomheter som tar ansvar og gjennomfører en grundig og forsvarlig ekstern gransking, kan få mildere sanksjoner fra myndighetenes side. Tillit er den helt sentrale faktor for om en ekstern gransking er vellykket eller ikke. Granskingen må gjennomføres på et vis som sikrer at myndighetene og allmennheten har tillit til granskingen. Tillit opparbeides over tid. Vår erfaring og myndighetskontakt ved større granskingsoppdrag har bygget tillit til våre granskinger. Mer konkret sikres tillit ved bevissikring og gjennomgang i samsvar med en metodikk som myndighetene er fortrolig med, samt løpende orientering til myndighetene om granskingens forløp. Granskernes mandat bør forankres i styret for å sikre granskerne uavhengighet i forhold til selskapets administrasjon. Videre bør granskernes mandat være bredt nok til at det ikke oppstår mistanke om at kritikkverdige forhold blir holdt skjult. Det er viktig at involverte ansattes rettssikkerhet og personvern blir ivaretatt. Erfaring er nødvendig ved den vanskelige avveiningen mellom å sikre tillit og ivaretakelse av ansattes interesser. Vår erfaring tilsier at granskinger blir mer vellykket ved to enkle grep. For det første bør granskingen utelukkende avklare faktum, mens det overlates til myndighetene å ta stilling til strafferettslige skyldspørsmål eller andre rettslige implikasjoner av faktum. For det andre bør det ikke utarbeides noen stor og omfattende skriftlig granskingsrapport. Slike rapporter blir lett selvinnkriminerende og deres eksistens innebærer en potensielt stor omdømmemessig skade. Isteden bør granskerne presentere granskingsresultatene mer detaljert i møter med myndighetene, kombinert med overlevering av sakens relevante dokumenter, intervjureferater og øvrige bevis. I den grad det utarbeides en granskingsrapport, bør denne være kort og omtale granskingsresultatene på et mer overordnet nivå. 18 WIERSHOLM AGENDA 19

11 INNSIKT SHIPPING Med vind i seilene Etter olje og gass utgjør den maritime næringen Norges viktigste næring målt i verdi med en verdiskapning på over 100 milliarder kroner og rundt arbeidsplasser. Skipsfarten er også Norges nest største eksportnæring etter olje og gass. Wiersholms shippingavdeling arbeider opp mot alle sider av denne næringen og følger den industrielle utviklingen tett. TEKST CHRISTINE LIÆKER LINDBERG OG VIBEKE ORETORP FOTO ISTOCK Eystein Eriksrud og Christian Hauge, begge advokater i Wiersholm, har arbeidet med store saker i shippingnæringen de siste årene. Vi ba om deres innspill på næringens fremtid. Skipsfart er preget av sterk internasjonal konkurranse. Hvordan bedømmer dere Norges konkurransemessige posisjon i dette markedet? - Når man ser skip under norsk og utenlandsk flagg samlet er Norge verdens femte største skipsfartsnasjon. I det perspektivet har Norge en sterk posisjon. Aktørene i bransjen forholder seg til konkurransesituasjonen, og det er et løpende behov for oppmerksomhet, og til dels tiltak, fra myndighetene for å opprettholde og forbedre næringens konkurranseevne og utviklingsmuligheter i Norge. Evner myndighetene å oppnå denne målsettingen? - Regjeringen la frem sin maritime strategi Stø Kurs i 2007 med en rekke konkrete tiltak. Mange av disse tiltakene er blitt gjennomført med relativt god effekt. Det viktigste blant tiltakene var kanskje vedtagelsen av en ny beskatningsordning som grovt sett medførte at Norge nå har et regime for skipsfartsbeskatning som er konkurransedyktig internasjonalt. Selv om overgangsordningen var uheldig utformet og nå er kjent grunnlovstridig av Høyesterett har det nye regimet medført at flere redere har flyttet sine skip fra utenlandsk eierskap inn til norsk eierskap og beskatning. Samlet sett har dette utvilsomt hatt positiv betydning for norsk skipsfart. Et annet tiltak har vært myndighetenes styrkning av norske ordninger for eksportfinansiering gjennom bevilgning av ekstraordinære midler. Finanskrisen slo inn i en periode der norske verft var svært travle, med et stort antall nybygg som næringen hadde behov for 20 WIERSHOLM AGENDA 21

12 INNSIKT SHIPPING FORETAKSSTRAFF Maritime tvistesaker har ofte en actionfylt historie, med kollisjoner og havarier som faktisk bakteppe. En av de mer eksotiske sakene i den senere tid er den såkalte iskalvingssaken fra Svalbard, der en turoperatør ble ilagt foretaksstraff. Saken skal om kort tid opp for Høyesterett. TEKST ERIK BLAKER OG HANS KENNETH VIGA FOTO STUDIO MOMENT - Norske rammevilkår for de maritime næringer er til å leve med, sier Eystein Eriksrud (t.v.) og Christian Hauge. FOKUSET PÅ FLAGG KAN NEPPE FORKLA RES PÅ ANNEN MÅTE ENN AT FLAGGET FORTSATT HAR STOR SYMBOLEFFEKT. å finansiere. Myndighetenes tiltak har vært avgjørende for at verftene kunne ferdigstille sine byggeprogrammer og for at redere kunne ta levering av nye og moderne bygg. Disse viktige tiltakene kommer likevel litt i skyggen i den offentlige debatten om hvordan man skal få rederiene til å flagge sine skip inn til norsk skipsregister? - Ja, regjeringen og særlig næringsminister Trond Giskes har gjort store poeng i media ut av at man arbeider for å få rederier med tilknytning til Norge til også å seile under norsk flagg. For de som arbeider i bransjen er det til å undres over hvorfor politikere, byråkrati og media fokuserer i så stor grad på skipenes nasjonalitetskjennetegn. Det viktigste i forhold til å skape aktivitet og ringvirkninger for norsk næringsliv er utvilsomt hvorvidt skipet drives helt eller delvis fra Norge, dernest hvorvidt det eies fra Norge. Hvorvidt skipet har norsk flagg eller ikke har neppe i særlig grad noen målbar økonomisk betydning. Fokuset på flagg kan neppe forklares på annen måte enn at flagget fortsatt har stor symboleffekt. Men også rederiene har vel et aktivt forhold til valg av flaggstat? For de fleste redere er spørsmålet om hvilket flagg et skip skal ha et rent praktisk økonomisk spørsmål, hvor registreringskostnader, servicenivå og fleksibilitet hos registreringsog sjøfartsmyndigheter og lignende er det viktige. Spørsmålet om flagget er anerkjent som et kvalitetsflagg internasjonalt og dermed ikke utsettes for forhøyede kontrolltiltak fra havnestater har også betydning. Norge ligger ikke dårlig an i forhold til disse kriteriene, men det er en kjensgjerning at mange av de såkalte bekvemmelighetsflaggene her hevder seg minst like godt i konkurransen. Rederibeskatningen er endret. Det er likevel stor oppmerksomhet knyttet til formuesskatt? Norske maritime næringer preges av sterke enkeltpersoner som har demonstrert at det er mulig å bygge opp personlige formuer i verdensklasse med utgangspunkt i norske maritime klustere. Det finnes ikke andre næringer i Norge med så mange eksempler på enkeltpersoner som har lykkes med dette enn nettopp skipsfarten. Dette forteller i seg selv noe om at norske rammevilkår for de maritime næringer er til å leve med. Samtidig er det klart at spesielt den norske formuesskatten skiller seg ut internasjonalt og rammer disse enkeltindividene i betydelig grad. Det er derfor ikke urimelig å anta at en omlegging av formuesbeskatningen kan medføre at disse enkeltpersonene vil utøve sin skaperevne og virketrang ut fra Norge i større grad enn i dag. Wiersholm representerte en nederlandsk turoperatør som arrangerer reiser til arktiske farvann for turister hvert år. Til turene ble det leid inn fartøyer fra forskjellige redereier. Ett av disse var det russiske MV Aleksey Maryshev. Den 8. august 2007 var fartøyet på sin 10. rundtur det året og seilte inn Hornsundet syd på Svalbard. Fartøyet gikk inn til Storbreen. Breen har en høyde i fronten på underkant av 40 meter. Det var hele tiden småkalvinger av is. Flere passasjerer befant seg fremme på baugen. Dramatikken oppsto da det løsnet et isstykke på størrelse 30 x 40 meter som falt i vannet like ved fartøyet. Det oppsto en tsunami effekt som medførte at skipet fikk store bevegelser samtidig som vann og is skyllet over dekket. 23 passasjerer ble påført skader av varierende alvorlighetsgrad. Påtalemyndighetene utferdiget forelegg såkalt foretaksstraff - mot den nederlandske turoperatøren. Forelegget ble ikke akseptert og saken ble brakt inn for domstolene. Reiseoperatøren ble frikjent i tingretten men ble i dømt lagmannsretten til å betale en bot. Saken er anket inn for Høyesterett og skal behandles 16. desember FORUTSETNINGENE FOR FORETAKSSTRAFF Hjemmelen for foretaksstraff finnes i straffeloven 48a. Det fremkommer av bestemmelsen at foretaket kan straffes når et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på vegne av foretaket. Både tingrett og lagmannsrett fant at skipssikkerhetslovens bestemmelser om at et skip skal navigeres slik at det ikke oppstår fare for liv og helse gir en klar nok handlingsnorm til å danne grunnlag for straff, og begge domstolene mente at kapteinen på en straffebetingende måte hadde overtrådt bestemmelsene. Det neste spørsmålet var om kapteinen kan sies å ha handlet på vegne av foretaket, altså i dette tilfellet reiseoperatøren. Hvem foretaket er ansvarlig for må avgjøres konkret. Forskjellige momenter vil da tillegges vekt som hvor omfattende virksomhet oppdragsgiveren har i forhold til oppdragstakeren, og også om foretaket har noen reell mulighet til innvirkning på hvordan oppdraget blir utført. Både tingrett og lagmannsrett mente at reiseoperatøren i dette tilfellet kunne ha instruert rederiet og den russiske kapteinen om tillatte avstander til brefronter og mente at forutsetningen for identifikasjon med kapteinen derfor var til stede. Foretaksstraff er likevel ikke obligatorisk, selv i et tilfelle hvor en straffebestemmelse er overtrådt og det er grunnlag for identifikasjon. Det følger av lovens 48b at domstolen skjønnsmessig skal vurdere om straff bør ilegges. Bestemmelsen angir forskjellige momenter som skal tillegges vekt, herunder straffens preventive virkning, overtredelsens grovhet, om foretaket kunne ha forebygget overtredelsen etc. I denne saken mente tingretten at det ut fra disse momentene ikke var grunnlag for å ilegge straff. Det ble blant annet vist til at reiseoperatøren hadde drevet cruisevirksomhet i en årrekke rundt Svalbard med flere tusen passasjerer uten å ha vært involvert i ulykker, og at det ble gjort tiltak straks etter ulykken for å etablere minsteavstander for cruiseskip til brefronter. Lagmannsretten så annerledes på dette og mente at en straff uansett ville ha preventiv virkning i forhold til å ta risiki i denne type farvann og at også den alvorlige skadefølgen som seilas nær en kalvende bre kan medføre tilsa foretaksstraff. Saken viser at redere og befraktere kan blir holdt strafferettslig ansvarlig for feil kapteinen gjør i navigeringen av et fartøy. Tilsvarende ansvar kan oppstå også innenfor andre næringer. Det blir spennende å se hva Høyesterett kommer frem til. ERIK BLAKER Erik Blaker arbeider med sjørett, transportrett, forsikringsrett, erstatningsrett, samt prosedyre. Blaker har møterett for Høyesterett og er rangert som en av Norges fremste eksperter innen sine spesialområder. HANS KENNETH VIGA Hans Kenneth Viga arbeider hovedsakelig med forsikringsrett, reassuranse, sjørett og transportrett. 22 WIERSHOLM AGENDA 23

13 TEMA KULTURELT SAMARBEID Et bidrag til kunsten Wiersholm startet i sommer et samarbeid med Henie Onstad Kunstsenter for å støtte deres arbeid for å ivareta norsk og internasjonal samtidskunst. Etter å ha vurdert flere aktuelle kandidater har Wiersholm valgt å innlede et samarbeid med Henie Onstad Kunstsenter - et senter som representerer noe av det fremste innen norsk og internasjonal samtidskunst. Wiersholm støtter kulturinstitusjonen både gjennom økonomiske midler og juridisk veiledning og har tro på at samarbei- TEKST VIBEKE ORETORP FOTO ØYSTEIN THORVALDSEN det vil være til gjensidig glede. - Vi håper at vårt samarbeid med kunstsenteret også skal komme våre klienter til gode. Med sine flotte fasiliteter kan kunstsenteret bli en attraktiv møteplass både for eksterne og interne arrangementer. Wiersholms lokaler vil i fremtiden bære preg av at vi samarbeider med en kulturinstitusjon. Gjennom lån av verker vil Wiersholms klienter og egne ansatte få glede av samtidskunst på høyt nivå, forteller Wiersholms markedssjef Christine Liæker Lindberg. Omfattende samling Henie Onstad Kunstsenter ligger vakkert til ved Høvikodden utenfor Oslo. Senteret er omgitt av et stort parkareal med skulpturer fra Henie Onstad-samlingen. I tillegg til flere utstillingssaler, fordelt på over 3000 kvm, rommer kunstsentret auditorium, barneverksted, kafé og restaurant, samt en museumsbutikk. Senteret har vært i virksomhet siden 1968 og var en donasjon fra den norske isdanspioneren Sonja Henie og hennes mann, skipsreder Niels Onstad. De bygget sammen opp en felles kunstsamling av moderne kunst med over 300 arbeider av blant annet Picasso, Matisse, Léger, Villon, Bazaine, Manessier og andre kunstnere fra Pariserskolen, av COBRA-kunstnere bl.a. Corneille og Jorn, og av norske kunstnere som Weidemann, Bergman og Gundersen. Senteret arrangerer også hvert år en rekke utstillinger. Årets store attraksjon var utstillingen med en av verdens mest kjente surrealister; Joan Miró - en utstilling senteret har arbeidet med i tre år. Gevinst for begge parter Direktør ved Henie Onstad Kunstsenter, Karin Hellandsjø, er glad for at næringslivet også ser nytten i å støtte kulturinstitusjoner. Hun tror at dette ikke bare handler om idealisme, men også at bedriftene ser at et slikt samarbeid kan gi noe tilbake. - Hovedgrunnen for næringslivet til å sponse kulturinstitusjoner er vel at de derigjennom viser et samfunnsansvar det står respekt av. Dette er viktig for enhver bedrift. Samtidig vil samarbeidet Karin Hellandsjø, direktør ved Henie Onstad Kunstsenter. med en kulturinstitusjon gi nye og positive opplevelser for de ansatte. Markedsføringsmessig vil det oppfattes positivt og i tillegg bidra til at bedriften når ut til nye og interessante grupper i samfunnet. Avhengig av næringslivet Kunstsenteret har som andre gallerier levd under harde økonomiske kår. Midler fra næringslivet er derfor en kjærkommen inntektskilde. Hvor mye betyr egentlig slike samarbeidsavtaler med kommersielle aktører for driften av Henie Onstad Kunstsenter? - Med krav til egeninntjening på 25 % av de årlige driftsbudsjetter er samarbeidet med kommersielle aktører av stor betydning for Henie Onstad Kunstsenter. Det er dette som avgjør om vi kan opprettholde et aktivt utstillings- og aktivitetsprogram Hellandsjø trekker frem at det likevel ikke bare er den økonomiske gevinsten som er viktig i et slikt samarbeid. - For Henie Onstad Kunstsenter er det alltid spennende å nå ut til nye publikumsgrupper. Samarbeidet med næringslivet er inspirerende og lærer oss mye, samtidig som det ofte resulterer i nye, spennende samarbeidsprosjekter. Med bredest mulig kontaktflate mot samfunnet kan vi stadig utvikle og forbedre vår egen virksomhet og våre ulike publikumstilbud, avslutter Hellandsjø. FAKTA Henie Onstad Kunstsenter er en privat stiftelse som ble åpnet i 1968 Henie Onstad kunstsenter ble etablert som resultat av en unik donasjon gitt av Sonja Henie ( ) og Niels Onstad ( ). Donasjonen besto i deres kunstsamling, et bygg til å huse både den og andre aktiviteter, og et fond til å drive virksomheten. Mottar offentlig tilskudd fra Bærum Kommune, Kulturdepartementet, Akershus fylkeskommune De norske arkitektene Jon Eikvar og Sven Erik Engebretsen har tegnet HOK og senere tilbygget som kom i HOK har en Venneforening som bidrar med kunst og annet. HOK har 3257 tilhengere på Facebook TRANSAKSJONER 10 UTVALGTE TRANSAKSJONER JANUAR - NOVEMBER 2010 Her er et utvalg av transak sjoner Wiersholm bisto med siden forrige utgave av Wiersholm Agenda. KOHLBERG KRAVIS ROBERTS & CO. Kohlberg Kravis Roberts & Co s acquisition of a 76.9% ownership in Visma Holding SEAWELL LIMITED Merger agreement between Seawell Limited and Allis Chalmers Energy Inc. ROWAN COMPANIES, INC. Rowan's acquisition of Skeie Drilling & Production SUBSEA 7 INC. Merger between Acergy SA and Subsea 7 Inc. GOVERNMENT OF NORWAY /MI- NISTRY OF TRADE AND INDUSTRY Hydro takes over Vale's aluminium business STATOIL ASA Statoil s separation of Fuel & Retail business with subsequent IPO and listing on OSE SEADRILL LTD. SeaDrill Ltd. - Convertible Bond Issue SEAWELL LTD. Seawell Ltd. Private Placement HERKULES PRIVATE EQUITY FUND III Herkules Private Equity Fund III's acquisition of 100% of the shares in Intelecom Holding II AS SEADRILL LTD. Seadrill Ltd s acquisition of Scorpion Offshore Limited Se flere transaksjoner på wiersholm.no 24 WIERSHOLM AGENDA 25

14 KRONIKK IMMATERIALRETT AV RUNE OPDAHL SIDEN SIST WIERSHOLM NYANSETTELSER SLAGET OM OPPHAVS- RETT OG NETTSENSUR Musikk- og filmbransjen har i de senere år kjempet mot nettbasert piratvirksomhet. I tillegg til anmeldelser og søksmål direkte mot piratene, har rettighetshaverne også søkt domstolenes bistand for å blokkere tilgang til nettsider med ulovlig innhold. Kravet om at Telenor skulle blokkere The Pirate Bay førte ikke frem. Lagmannsrettens kjennelse behandler skjæringspunktet mellom opphavsrett og ytringsfrihet på internett. (27. mai 2010) internettleverandøren Sonofon en blokkeringsplikt. Dommen illustrerer at den danske rettstilstanden på dette området er ulik den norske, noe som særlig skyldes ulik implementering av EUs opphavsrettsdirektiv. I den svenske saken, som ble anlagt direkte mot The Pirate Bays bakmenn, ila Stockholm tingrett (17. april 2009) fengselsstraff og erstatningsansvar. Denne avgjørelsen er anket. Også i Irland, Italia, Belgia og Australia har det versert lignende saker. I den norske saken var lagmannsrettens hovedresonnement at Telenor kun er en passiv tilrettelegger av infrastruktur som ikke har og ikke skal ha kunnskap om den kommunikasjonen som formidles. Kjennelsen er den første i Norge, og kanskje den første i Europa, som statuerer at internettleverandører lovlig kan tilby sine kunder tilgang til internett selv om noen av kundene bruker denne tilgangen til ulovlige formål. En motsatt konklusjon kunne fått vidtrekkende konsekvenser. Hvis Telenor pliktet å stenge tilgangen til thepiratebay.org, er en logisk følge at blokkeringsplikten også vil kunne gjelde andre nettsteder som benyttes til ulike ulovlige formål. Dette kan utfordre ytrings- og informasjonsfriheten. Et eksempel kan trekkes frem: På sjen har møtt utfordringer når det gjelder å håndheve rettighetskrenkelser på internett. Muligheten til å gå til sak direkte mot tyven har vært begrenset. Lagmannsretten lot likevel ikke dette rokke utgangspunktet om at impliserte tredjeparter ikke er ansvarlige for andres lovbrudd. Kjennelsen tilsidesetter ikke opphavsmannens rettsvern, men illustrerer at opphavsrettens rekkevidde må begrenses av kolliderende interesser. Opphavsretten seiler likevel ikke et synkende skip. Mens dommer og kjennelser ofte representerer endelige løsninger på konflikter, er denne kjennelsen snarere en foreløpig avklaring. Med bølgen av oppmerksomhet og stormen av debatt som fulgte i kjølvannet av rettssaken, gir den vind i seilene til både politisk og teknologisk utvikling. Saken illustrerer således hvordan rettsprosesser kan brukes som virkemiddel i en større politisk agenda. Etter at kjennelsen falt, nedsatte Kulturdepartementet en arbeidsgruppe med mandat å utrede mulige tiltak mot ulovlig fildeling. Gruppen skal fungere som referanse for arbeidet med revisjonen av åndsverkloven, som ventes endret i løpet av Det er fortsatt uklart om, og i så fall hvordan, loven vil regulere ulovlig fildeling. 18 NYE NAVN Wiersholm styrker stallen ytterligere med følgende nye medarbeidere: Halvor Aurmo ble ansatt som adv.fullmektig i februar 2010 etter å ha hatt tilsvarende stilling i Schjødt. Han er utdannet ved universitetet i Oslo og arbeider innenfor området energi og offshore. Carina O. Borchgrevink Næss ble ansatt som adv. fullmektig i februar Hun kommer fra tilsvarende stilling i Grette. Næss arbeider med fast eiendom og generell kontraktsrett. Ragnhild J. Nakling ble ansatt som adv.fullmektig i mars Hun jobbet tidligere i Utenriksdepartementet og arbeider nå hovedsakelig med arbeidsrett og prosedyre. Christian M. Bang ble ansatt som adv.fullmektig i mai Han er utdannet ved UiO og arbeider med fusjoner og oppkjøp, børsog verdipapirrett, samt selskapsrett. Harald Blaauw ble ansatt som adv.fullmektig i august Blaauw arbeider med børs- og selskapsrettslige forhold med fokus på bedriftsovertakelse og, grenseoverskridende virksomhet. Jill Haugstvedt ble ansatt som adv.fullmektig i august Hun er utdannet ved UiT og arbeider med fusjoner og oppkjøp, børsog verdipapirrett samt selskapsrett. Mohsin Ramani ble ansatt som adv.fullmektig i august Han er utdannet ved UiB og arbeider med selskapsrett, kontraktsrett, forsikring- og erstatningsrett, sjørett og transportrett. Anne M. Kristoffersen ble ansatt som adv. fullmektig i august Hun er utdannet ved UiO og arbeider hovedsakelig med fast eiendom og generell kontraktsrett. Veronique Jaquesson ble ansatt som advokatsekretær i august Jaquesson kommer fra stilling som administrasjonssjef i Vodal, Zimmermann & Co. For en internettleverandør er det et grunnleggende prinsipp at man ikke har plikt til å kontrollere og sensurere kommunikasjonen på internett. For musikkog filmbransjen er det et grunnleggende prinsipp at man har rett til å håndheve sine rettigheter. Da musikk- og filmbransjen begjærte midlertidig forføyning mot Telenor, med krav om at Telenor pliktet å blokkere sine kunders tilgang til nettstedet thepiratebay.org, ble disse prinsippene satt mot hverandre. Wiersholm representerte Telenor i saken. Det var ikke omstridt at The Pirate Bay benyttes til opphavsrettskrenkelser. Tvisten gjaldt ikke spørsmålet om nettstedets lovlighet. Spørsmålet var om Telenor medvirker til opphavsrettskrenkelser ved å tilby internett uten å blokkere tilgangen til The Pirate Bay. Både tingretten (6. november 2009) og lagmannsretten (9. februar 2010) ga Telenor medhold i at det ikke finnes rettslig grunnlag for noen blokkeringsplikt. Den norske saken var ledd i en internasjonal strategi fra rettighetshavernes side. I den parallelle danske saken påla dansk Høyesterett SAKEN ILLUSTRERER HVORDAN RETTS PROSESSER KAN BRUKES SOM VIRKEMIDDEL I EN STØRRE POLITISK AGENDA. wikileaks.org publiseres stadig hemmeligstemplet informasjon. Blant annet ble dokumenter om krigen i Afghanistan lekket i juli i år. Er slik publikasjon lovlig? Hvis ikke, ville en plikt til å blokkere The Pirate Bay i prinsippet også innebære en plikt til å blokkere WikiLeaks. Hvem skal i så fall ta beslutningen om hvilke nettsider som skal blokkeres? Ved en eventuell blokkeringsplikt er det sannsynlig at mange internettleverandører vil velge en restriktiv linje hvor man, for å unngå rettstvist, uten nærmere undersøkelser blokkerer nettsteder som rettighetshavere påstår krenker deres rettigheter. En slik situasjon kan utgjøre et betydelig rettssikkerhetsproblem i den forstand at det kunne føre til begrensede muligheter for kontroversielle ytringer på internett. Lagmannsrettens kjennelse er derfor av generell betydning for spørsmålet om sensur av internett. Det er ingen tvil om at musikk- og filmbran- Bare uker etter at kjennelsen falt lanserte Telenor, i samarbeid med musikkbransjen, streamingtjenesten Wimp. Lovlige tjenester som tilbyr streaming av mengder av musikk og film kan overflødiggjøre ulovlig fildeling. I en kjennelse av Høyesterett 1. juni 2010 ble internettleverandøren Altibox pålagt å utlevere identiteten til en abonnent som var mistenkt for ulovlig fildeling av blant annet filmen Max Manus. Personen har senere tilstått. Dette gir musikk- og filmbransjen et virkemiddel for rettighetshåndheving direkte mot nettpiratene. Dette er langt mindre betenkelig i et ytringsfrihetsperspektiv. Verken lydkassetten, CD-en eller DVD-en tok knekken på opphavsretten. Det vil heller ikke fildeling gjøre. I retrospekt kan det fastslås at lagmannsrettens kjennelse verken utvider eller innskrenker opphavsrettens rekkevidde, men at den isteden representerer et viktig premiss for et fortsatt åpent og fritt internett. Mari Borge Rosvold ble ansatt som adv.fullmektig i mars Hun er utdannet ved UiO og arbeider med fusjoner og oppkjøp, børsog verdipapirrett samt selskapsrett. Line M. Lileng ble ansatt som adv.fullmektig i april Hun kommer fra tilsvarende stilling ved Forsikringsklagekontoret og arbeider nå med bank og finansiering. Ståle O. Meleng ble ansatt som senioradvokat i april Han arbeidet tidligere som advokat i BA-HR. Meleng arbeider hovedsakelig med næringseiendom. Fredrik Paaske Anfinsen ble ansatt som adv. fullmektig i august Han er utdannet ved UiO og arbeider hovedsakelig med skatte- og avgiftsrett. Siv Myrvold ble ansatt som adv.fullmektig i august Hun er utdannet ved UiO og arbeider hovedsakelig med EU/EØS- og konkurranserett. Marianne Rørvik ble ansatt som adv.fullmektig i august Hun er utdannet ved UiO og arbeider med immaterialrett og markedsføringsrett samt EU- og konkurranserett. Linn Kvade Rannekleiv ble ansatt som adv.fullmektig i september Hun har sin utdannelse fra UiO og arbeider hovedsakelig med prosedyre, entreprise og arbeidsrett.. Christina Tømmerdal ble ansatt som adv.fullmektig i oktober Hun har sin utdannelse fra UiO og King s College i London og arbeider hovedsakelig med prosedyre og arbeidsrett. June Snemyr ble ansatt som adv.fullmektig i oktober Hun har sin utdannelse fra UiB og King s College i London og arbeider hovedsakelig med voldgift, markeds- og immaterialrett. HOLD DEG OPPDATERT! Wiersholm utarbeider jevnlig nyhetsbrev for å holde våre klienter og forbindelser oppdatert. Send en e-post til aks@wiersholm.no så setter vi deg på listen. 26 WIERSHOLM AGENDA 27

15 WIERSHOLM, MELLBYE & BECH, ADVOKATFIRMA AS - M.N.A. RUSELØKKVEIEN 26. P.O. BOX 1400 VIKA, NO-0115 OSLO. T: F: