Tre artikler i Samfunnsøkonomen:

Transkript

1 Tre artikler i Samfunnsøkonomen: BJART HOLTSMARK Forsker, Statistisk sentralbyrå Skog, bioenergi og klima Samfunsøkonomen nr 4 Asbjørn Aaheims kommentar til denne artikkelen: ASBJØRN AAHEIM Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning Trær, brensel og klima Samfunsøkonomen nr 6 og Holtsmarks svar til denne: BJART HOLTSMARK Seniorforsker, SSB Bioenergi fra skog gjør trolig mer skade enn fossil olje et tilsvar Samfunsøkonomen nr 6

2 AKTUELL KOMMENTAR Bjart Holtsmark 1 Forsker, Statistisk sentralbyrå Skog, bioenergi og klima Det pågår en debatt om økt uttak av biomasse fra norsk skog for energiformål vil være et klimatiltak eller ikke. Hvor står denne debatten i dag? Innledning Uttaket av trevirke fra norsk skog er på rundt 8 10 millioner m 3 (Mm 3 ) per år. Samtidig er tilveksten nå trolig på mer enn det dobbelte. Følgelig er det altså mulig å øke hogsten vesentlig, noe som kunne gi grunnlag for mer fornybar energi. Å få til en slik økning i hogsten har vært et mål for Regjeringen. 2 Flere støttetiltak og subsidier er innført for at dette skal skje. Følgelig har vi nå flere statsstøttede bioenergianlegg. Men kanskje viktigere er hva som skjer i EU. Trevirke betraktes også i EU som karbonnøytralt og CO 2 -utslipp fra forbrenning av trevirke må derfor ikke dekkes opp med utslippsrettigheter i EUs kvotemarked. Samtidig kan økt bruk av trevirke som energikilde komme til å spille en vesentlig rolle for å nå målet om 20 prosent fornybar energi i EU i Etter hvert som 2020 nærmer seg kan vi oppleve en økende etterspørsel etter norsk trevirke med økning i prisen på norsk tømmer og en økning av hogsten i Norge. Spørsmålet er om en slik økning i hogsten er et miljøtiltak. Det er lite tvil om at det er en konflikt mellom økt hogst og 1 Takk til Taran Fæhn, Henrik Lindhjem, Hans Henrik Ramm og Jørgen Randers for merknader. Arbeidet har vært finansiert av Norges Forskningsråd (Sustainable biofuels) 2 St. meld. nr. 39 ( ) Klimautfordringen landbruket en del av løsningen biologisk mangfold. Men det har derimot inntil nylig vært relativt bred enighet i forskningsmiljøer om at økt uttak av trevirke for energiformål er et klimatiltak, se for eksempel Bright og Strømman (2009), Sjølie m. fl. (2010) og Sjølie og Solberg (2009). Problemet er at i regnestykkene i nevnte arbeider har forfatterne betraktet trevirke som en CO 2 - nøytral energikilde og derfor fullstendig sett bort fra CO 2 - utslippene som oppstår når man forbrenner trevirke, til tross for at trevirke gir opphav til like mye CO 2 per energienhet som kull. Forutsetningen om trevirke som en karbonnøytral energikilde bygger på at trær som hugges og utnyttes som energikilde vokser opp igjen og fanger tilbake den samme CO 2 -mengden som oppsto under forbrenningen. Problemet er at norsk skog normalt er hogstmoden etter år. Tar man hensyn til denne tregheten og skogens dynamikk mer generelt viser det seg at det å øke avvirkningen av skog for å fremskaffe bioenergi som kan erstatte olje og gass vil gi økt konsentrasjon av CO 2 i atmosfæren i lang tid fremover. Etter at undertegnede og andre i flere rapporter og artikler (Goksøyr, Norem, Holtsmark, Refsdal, 2010, Holtsmark 2010a,b,c) pekte på dette våren 2010 oppstod det en debatt med innspill fra både forskere, politikere og næringsinteresser (se for eksempel Sjølie m. fl., 2010, Rørstad 2010 blant mange andre, eller se Risan, 2012, for noen andre perspektiver på denne debatten). 10 // SAMFUNNSØKONOMEN NR Bjart Holtsmark

3 Figur 1. Karbon lagret i en skog i to tilfeller. Hvis skogen drives etter normale lønnsomhetsbetraktninger vil karbonlageret over bakken utgjøres av summen av de skraverte og de sortprikkede feltene. Hvis skogen fredes utvides karbonlageret med det blå feltet også. Skogens karbonlager AKTUELL KOMMENTAR Levende biomasse Hogstavfall Økning i biomasse dersom skogen ikke drives Tiden I denne kommentaren vil jeg først kort si litt om hvor debatten står i dag. Dernest vil jeg gå litt nærmere inn på et moment som har kommet i fokus i den senere tid. Bright m. fl. (2011) trekker nemlig inn at hogstflater vil kunne gi snøflater som i større grad reflekterer solstrålene og dermed virker avkjølende (økt albedo). Jeg kompletterer mine tidligere beregninger med denne typen effekter. Status for debatten Figur 1 illustrerer på en enkel måte hvorfor det blir feil å betrakte trevirke som karbonnøytralt. I en nordisk (boreal) skog tar det som nevnt år før et tre er hogstmodent. 3 Helt siden 1800-tallet, og endog før det, har det vært kjent at i kommersiell skogsdrift hogger man trærne lenge før de har sluttet å vokse, jfr. Faustmann (1849) og Scorgie og Kennedy (1996). En skogeier vil nemlig ta hensyn til at hvis han hogger treet vil han kunne sette inntektene i banken og få en avkastning tilsvarende rentenivået. Men dessuten vil han ta hensyn til at hvis han utsetter hogsten, vil han også måtte utsette hogsten i alle fremtidige rotasjonsperioder. Det taler for at han vil hogge før treets vekst har kommet ned til rentenivået. Det innebærer at dersom hogstmodne trær ikke hogges vil 3 Enkelte vil kanskje stusse på at figuren indikerer at skogens karbonlager ikke reduseres når skogen blir gammel. Faktum er imidlertid at det er mer sannsynlig at gammel skog fortsetter å akkumulere skog, jfr. Luyssaert m. fl. (2008). Bjart Holtsmark de fortsette å vokse og fange karbon i mange år. Og i gammel skog akkumuleres det dessuten store mengder dødt trevirke. Som figur 1 viser, er det derfor feil å betrakte trevirke som karbonnøytralt da en skog som drives etter normale skogbruksmessige prinsipper vil utgjøre et mindre karbonlager enn en skog som ikke drives. Det merkelige er at dette enkle resonnementet i stor grad har blitt oversett av skogforskere, og at flere har trengt lang tid for å akseptere resonnementet da det ble presentert. Men tankegangen begynner nå å vinne aksept, se for eksempel den oppsummerende lederartikkelen i tidsskriftet DCG Bioenergy av Schulze m. fl. (2012). Økt bruk av bioenergi fra skogen forsterker CO 2 -problemet Men selv om trevirke ikke er klimanøytralt, kan det tenkes at økt hogst likevel kan være et klimatiltak dersom det fører til en nedgang i CO 2 -utslipp fra fossil energi som mer enn kompenserer for nedgangen i skogens karbonlager. Poenget er at et varig høyere hogstnivå vil gi grunnlag for varig lavere bruk av fossil energi. Da blir det spørsmål om hvor lang tid det vil ta før den akkumulerte reduksjonen i fossile CO 2 -utslipp er høyere enn nedgangen i skogens karbonlager. Mitt poeng har vært at denne tidsforskjellen ikke er tilnærmet null slik man tidligere har lagt til grunn, men fort kan komme opp i år, og endog mer. SAMFUNNSØKONOMEN NR // 11

4 Litt om innvendingene Hva var det så kritikerne innvendte mot disse beregningene? En innvending var at jeg brukte en skogmodell bestående av identiske teiger, alle med en veksthastighet som granskog av bonitet Det ble etterlyst flere treslag og boniteter. Det er ikke særlig krevende å utvide modellen i en slik retning. Ulempen med det er at man vil stå overfor en mindre transparent modell, men som ikke vil gi vesentlig ny informasjon i forhold til det som har vært mitt formål med beregningene. Det er opplagt at i mer hurtigvoksende skog vil tilbakebetalingstiden bli kortere, og omvendt. Men for meg har det vært vesentlig å få frem størrelsesorden på tilbakebetalingstiden å vise at den ikke er null, slik man har lagt til grunn i Bright og Strømman (2009), Sjølie m. fl. (2010) og Sjølie og Solberg (2009). Så får skogforskningsmiljøene å ta opp ballen og utvikle mer detaljerte modeller i den grad det er behov for mer differensierte anslag på tilbakebetalingstiden avhengig av hva slags skog man høster. Dernest har det blitt innvendt at ny skog kan plantes tettere og dermed bli mer produktiv enn den skogen som hugges. Dette er imidlertid studert i Holtsmark (2012) uten at det endrer bildet vesentlig. Videre har det blitt hevdet at mine beregninger bygger på en idealisert skog og ikke tar hensyn til at det er stor usikkerhet knyttet til gammel skogs evne til å lagre karbon. Faktum er imidlertid at Holtsmark (2010a,b,c) tar hensyn til nettopp denne usikkerheten ved å gjøre en antakelse om at gammel skog i sterk grad avgir karbon til atmosfæren. I stedet for å modellere en idealskog representerer altså disse beregningene noe i retning av et verst mulig scenario. Det ble også innvendt at jeg i mine første beregninger ikke la til grunn at man kunne ta ut hogstavfall sammen med stammevirket for å få mer energiuttak fra hogsten. Dette har jeg imidlertid inkludert i senere beregninger (Holtsmark, 2010b,c, 2012) uten at det endrer bildet vesentlig. Og endelig ble det innvendt at en andel av hogsten normalt går til varig lagring i bygninger og møbler og dermed utgjør et karbonlager samtidig som man unngår bruk av sement og stål. Min problemstilling var imidlertid at jeg ville se på konsekvensene av å øke hogsten for å fremskaffe mer bioenergi. Jeg diskuterte ikke klimaeffektene av norsk skogbruk i sin alminnelighet. Oppsummert tror jeg man kan si at mye av kritikken som ble rettet mot mine arbeider ikke helt fanget opp hva som var min problemstilling og hva jeg forsøkte å vise. Formålet mitt var å få frem at vi må slutte å betrakte trevirke som karbonnøytralt og revurdere bioenergipolitikken i lys av dette. 4 Bonitet er et mål for skogens vekstegenskaper. Bonitet 14 er middels bonitet. Om lag 70 prosent av hogsten i Norge er gran og om lag 20 prosent er furu. Refleksjon av sol fra hogstflater albedo I Bright m. fl. (2011) studeres imidlertid et vesentlig aspekt som jeg ikke hadde med i mine regnestykker. Hogstflater med snødekke reflekterer sollys (har høy albedo), mens en mørk barskog (med eventuell snø liggende i skjul på bakken mye av tiden) vil absorbere mye av solenergien og dermed gi en oppvarmende effekt (liten albedo). Følgelig vil det være to motstridende effekter av hogst. På den ene siden får man økt tilførsel av CO 2 til atmosfæren som gir oppvarming. På den andre siden får man snøflater som reflekterer solenergien og dermed virker avkjølende. Bright m. fl. (2011) sitt bidrag er å forsøke å kvantifisere albedoeffekten. Metodisk representerer dessuten Bright m. fl. (2011) en stor forbedring i forhold til Bright og Strømman (2009) ved at forfatterne nå ikke lenger betrakter trevirke som CO 2 -nøytralt, men tar hensyn til hvordan hogst påvirker skogens karbonlager. Hovedresultatet i Bright m. fl. (2011) er at forsterket albedo av økt hogst er i en størrelsesorden som gjør at den må regnes med når vi skal se på den totale klimaeffekten av hogst. I en modellsimulering som går 100 år frem i tid kommer de frem til at økt hogst og anvendelse av trevirket som biodiesel kan gi en netto avkjøling de første årene etter at man øker hogsten, men at man deretter vil oppleve at tiltakets nettoeffekt er en oppvarming av atmosfæren. I det følgende presenteres tilsvarende simuleringer med skogmodellen benyttet i Holtsmark (2012) som også gir detaljert modelldokumentasjon. Beregningene bygger direkte på Bright m. fl. (2011) som sier at en hogstflate øker den gjennomsnittlige årlige utstrålingen med 14,9 Watt/m 2 i forhold til eldre skog. Videre antas at etter hogsten avtar albedo lineært mens skogen vokser til og er tilbake til normal albedo etter 38 år. For å gjøre resultatene mest mulig sammenlignbare med Bright m. fl. (2011) er det lagt til grunn at hogstnivået økes med 6,8 millioner kubikkmeter per år (Mm 3 /år). I tillegg antas at det årlig tas ut 1,4 Mm 3 grener og topper sammen med stammevirket. 5 Bright m. fl. (2011) legger til grunn at snøsesongens lengde ikke vil endres i løpet av århundret. Dette er usannsynlig, 5 Det er lagt til grunn at en økning i avvirkningen på 6,8 Mm3/år vil kreve et årlig hogstareal på om lag 320 km2, noe som er i godt samsvar med beregninger med modellen AVVIRK. Det vil si at etter 38 år vil den økte hogsten gi et samlet areal med nedsatt albedo på rundt km2. I og med at albedo avtar lineært vil gjennomsnittlig nedsatt albedo på dette arealet være 7,5 W/m2. Etter hogstøkningen vil altså albedoeffekten gradvis øke og etter 38 år vil den gi en økt albedo på 91 GW. Samtidig er jordens overflate på 0, m2. Det betyr at vi etter 38 år får en økt albedo av hogstøkningen på W/m2. Men denne justeres ned som følge av antagelsen om gradvis kortere vintersesong. 12 // SAMFUNNSØKONOMEN NR Bjart Holtsmark

5 Figur 5. Økt strålingspådriv som følge av at deler av skogens karbonlager flyttes til atmosfæren på grunn av hogst (grå kurve) og redusert strålingspådriv som følge av økt albedo (rød kurve). Den svarte kurven viser nettoeffekten. De stiplede kurvene viser tilsvarende resultater i Bright m. fl. (2011). 6 5 Økt strålingspådriv følge av nedgang i skogens karbonlag AKTUELL KOMMENTAR 4 Bright m fl (2011) Strålingspådriv 10-4 W/M Økt strålingspådriv følge av nedgang i skogens karbonlag fratrukket albedo Bright m fl (2011) Endret strålingspåd som følge av albed Bright m fl (2011) hvis vi skal tro på konklusjonene om en fremtidig global oppvarming, jfr. IPCC (2007). Vikhamar m. fl. (2006) gir anslag på hvor mye snøsesongen vil kortes ned i løpet av århundret. På grunnlag av det bildet de tegner har jeg anslått at for hver grad oppvarming i global temperatur vil den forsterkede albedoeffekten av hogst i Norge reduseres med 20 prosent. Sammen med antakelsen om at temperaturen i løpet av århundret øker med 2,5 C, betyr dette at albedoeffekten av hogst i mine beregninger antas å bli svekket med 50 prosent i løpet av århundret. For å kunne relatere oppvarmingseffekten av CO 2 til avkjølingseffekten av albedo, må man ta hensyn til levetiden til CO 2 i atmosfæren og hvordan dette vil påvirke strålingspådrivet. Strålingspådriv er et mål på oppvarmingseffekten av en endring i ulike atmosfæriske forhold og er definert som endring i differansen mellom inngående solstråling og utgående varmestråling fra jorda, og måles i W/m². Når det gjelder den atmosfæriske levetiden til CO 2, benyttes karbonsyklusmodellen Bern 2.5CC (IPCC 2007). Hogst er fremdeles ikke klimanøytralt Resultatene er presentert i Figur 5, 6 og 7. Figur 5 viser to effekter. Den øverste grå kurven viser hvordan den økte tilførselen av CO 2 til atmosfæren som følge av økt hogst forsterker strålingspådrivet, altså oppvarmingen av atmosfæren. Den nederste røde kurven viser hvordan økt hogst forsterker albedo og dermed gir en avkjøling. Netto av disse to effektene er vist med den svarte kurven. De stiplede kurvene representerer de tilsvarende resultatene i Bright m. fl. (2011). Man ser for det første at Bright m. fl. (2011) får en noe annen dynamikk i utviklingen i skogens karbonlager etter hogst, og for det andre at jeg får en noe lavere virkning på albedo. Det siste skyldes blant annet at jeg som nevnt har antatt at snøsesongen blir kortere gjennom århundret. Men noe av forskjellen i resultatene skyldes også at Bright m. fl. (2011) opererer med en skogmodell med en noe annen kabondynamikk enn det jeg gjør. Jeg finner det imidlertid betryggende at kabondynamikken i modellen jeg benytter viser godt samsvar med modellen som brukes ved Institutt for skog og landskap (AVVIRK) Bjart Holtsmark SAMFUNNSØKONOMEN NR // 13

6 Figur 6. Den stiplede svarte kurven viser nettoeffekten av økt strålingspådriv som følge av økt tilførsel av CO 2 fra skog til atmosfære og redusert strålingspådriv som følge av albedo. Den røde kurven viser redusert strålingspådriv som følge av redusert bruk av fossilt drivstoff dersom 1 kwh biodrivstoff erstatter 1 kwh fossilt drivstoff. Den grønne kurven viser nettoeffekten. Strålingspådriv 10-4 W/M Økt strålingspådriv som følge av nedgang i skogens karbonlager fratrukket albedo Endret strålingspådriv pga nedgang i skogens karbonlager, endret albedo og redusert bruk av fossilt drivstoff (1 kwh bioenergi erstatter 1 kwh fossilt drivstoff) Endret strålingspådriv som følge av og redusert bruk av fossilt drivstoff (1 kwh bioenergi erstatter 1 kwh drivstoff) og som Klimadirektoratet bruker i sitt arbeid. Forskjellene i resultater her reflekterer den usikkerheten man står overfor, og videre forskning vil kanskje føre til mer omforente resultater. Den svarte kurven i figur 5 representerer nettoeffekten av økt CO 2 -tilførsel fra skogen og økt albedo fra hogstflatene. Vi kan merke oss at den svarte kurven ligger godt over den horisontale aksen i hele tidsperioden vi ser på, som er på nærmere 200 år. I et slikt tidsperspektiv er følgelig ikke hogst en klimanøytral aktivitet, heller ikke når man trekker inn albedo. Dette følger også av Bright m. fl. (2011). Hva hvis biodrivstoff erstatter fossilt drivstoff? Neste spørsmål er hva som er netto klimaeffekt av hogst dersom man antar at økt tilgang på bioenergi erstatter bruk av fossil energi. Jeg antar i første omgang at trevirket foredles til biodrivstoff. Det legges til grunn at 1 m 3 trevirke foredlet til biodrivstoff kan erstatte 100 liter bensin. Hver liter bensin gir 2,3 kg CO 2. Inkluderer vi CO 2 -utslipp i forbindelse med utvinning, raffinering og distribusjon, kan vi anta at hver liter bensin gir opphav til om lag 3,0 kg CO 2. Følgelig kan vi legge til grunn at 1 m 3 trevirke på denne måten kan eliminere 300 kg fossile CO 2 -utslipp. Den røde kurven i figur 6 viser reduksjonen i strålingspådriv som følger dersom den økte tilgangen på bioenergi gir er så sterk nedgang i bruken av fossilt drivstoff som anslått over. Den svarte stiplede kurven i figur 6 er identisk med den svarte stiplede kurven i figur 5, og viser som nevnt nettoeffekten av økt strålingspådriv som følge av økt tilførsel av CO 2 fra skog til atmosfære og redusert strålingspådriv som følge av albedo. Samtidig viser den grønne kurven i figur 6 nettoeffekten på strålingspådrivet av alle de tre effektene. Resultatet er at økt hogst for å produsere biodrivstoff i første omgang vil være nøytralt i forhold til klima fordi man får en avkjølende effekt av flere hogstflater som i snøsesongen som reflekterer sollys. Men etter omkring 10 år dominerer CO 2 -effekten og man får en oppvarmingseffekt som vedvarer i hele beregningsperioden. 14 // SAMFUNNSØKONOMEN NR Bjart Holtsmark

7 Figur 7. Den svarte stiplede kurven viser nettoeffekten av økt strålingspådriv som følge av økt tilførsel av CO 2 fra skog til atmosfæren og redusert strålingspådriv som følge av albedo. Den røde kurven viser redusert strålingspådriv dersom biomassen foredles til pellets og dersom hver kwh pellets erstatter 1 kwh fyringsolje. Den grønne kurven viser nettoeffekten. Strålingspådriv 10-4 W/M RADIATIVE FORCING -4 W/M Økt strålingspådriv som følge av nedgang i skogens karbonlager fratrukket albedo Endret strålingspådriv pga nedgang i skogens karbonlager, endret albedo og redusert bruk av olje (1 kwh bioenergi erstatter 1 kwh fyringsolje) Endret strålingspådriv som følge av og redusert bruk av fyringsolje (1 kwh bioenergi erstatter 1 kwh fyringsolje) AKTUELL KOMMENTAR Her må det minnes om at den grå kurven legger til grunn at 1 kwh bioenergi vil erstatte 1 kwh fossil energi. Dette er nok en for optimistisk forutsetning. Spørsmålet er hva som skjer med oljeforbruket når man øker tilbudet av bioenergi. Det kommer jeg tilbake til. Og hvis pellets erstatter fyringsolje? I Norge har det en stund pågått en kampanje for å erstatte oljefyringsanlegg med pelletsovner. Dette er vel og bra dersom pellets er produsert av restprodukter fra skogindustrien som ellers ikke ville blitt brukt som energikilde. Dersom økt bruk av pellets gir en tilsvarende økning i hogsten, skal vi se at det er mer uklart hva som blir slutteffekten for klimaet. Anta nå at 1 m 3 trevirke har en effektiv brennverdi på 2090 kwh. Videre antas at om lag 10 prosent av den opprinnelige tømmermengden blir brukt til tørking for å få restfuktigheten i sluttproduktet ned i 10 prosent. Det betyr at 1 m 3 råstoff kan gi 1900 kwh. Videre kan 1 liter fyringsolje gi 9,5 kwh. Det betyr at 1 m 3 trevirke kan erstatte 200 liter fyringsolje, forutsatt at pelletsovnen og oljefyringsanlegget har samme virkningsgrad. Hver liter fyringsolje gir opphav til 2,66 kg CO 2. Altså kan hver m 3 trevirke eliminere 532 kg fossile CO 2 -utslipp. Det er da antatt at fossile utslipp knyttet til utvinning og raffinering av oljen er like store som utslipp knyttet til produksjon av pellets. I henhold til Sjølie og Solberg (2009) er energiforbruket knyttet til produksjon av pellets såpass høyt at dette kan virke som en rimelig antakelse. Resultatet vises i figur 7. Fordi pelletsproduksjon er en mindre energikrevende prosess enn produksjon av biodrivstoff, får man nå erstattet mer fossil olje. Dermed vil man få en netto avkjølingseffekt i om lag 25 år etter at hogsten økes. Deretter får man en oppvarmende effekt som vedvarer til omkring 2135, hvoretter man får en avkjøling, men da forutsatt at 1 kwh bioenergi erstatter 1 kwh fossil olje. Neste avsnitt diskuterer realismen i denne forutsetningen. Bjart Holtsmark SAMFUNNSØKONOMEN NR // 15

8 Vil 1 kwh bioenergi redusere bruken av fossil olje med 1 kwh? Regnestykkene bak kurvene i figur 6 og 7 over legger til grunn at en økning i tilbudet av 1 kwh bioenergi vil føre til en like stor reduksjon i bruken av fossil energi (1 kwh). Dette er en typisk forutsetning i den typen livssyklusanalyser som Bright m. fl. (2011) representerer. I virkeligheten er nok dette for optimistisk. Spørsmålet er hva som skjer med oljeforbruket når man stimulerer til økt bioenergiproduksjon, og for eksempel en norsk husholdning erstatter et oljefyringsanlegg med en pelletsovn, eller erstatter bruk av fossilt drivstoff med biodrivstoff fra norsk trevirke. Dette vil redusere bruken av olje. Dermed får man en ubalanse i oljemarkedet som gir prisfall (hvis da ikke oljetilbudet er uendelig elastisk vannrett tilbudskurve for olje). Et slikt prisfall vil føre til økt etterspørsel etter fossil olje. Den norske husholdningens reduserte oljeforbruk vil altså bli motvirket av at andre vil øke sitt forbruk av fossil olje. Dermed kan vi med relativt stor grad av sikkerhet si at den grønne kurven ikke representerer sluttresultatet av mer bioenergi. Hva som blir slutteffekten vil avhenge av hvordan verdens mange oljeprodusenter reagerer på lavere etterspørsel på olje. På litt sikt vil redusert etterspørsel etter olje trolig gi lavere produksjon. Dersom tilbudet av olje også på lengre sikt ikke er særlig følsomt for pris- og etterspørselsendringer, vil slutteffekten av økt bruk av bioenergi ligger nærmere den stiplede kurven enn den grønne i figur 6 og 7. Dersom man antar at oljeproduksjonen i verden ikke påvirkes av økt tilbud av bioenergi, vil redusert forbruk av fossil olje i Norge bli motsvart av en like stor økning i forbruket av fossil olje et annet sted. Nettoeffekten av økt hogst og bruk av bioenergi vil da være beskrevet med den svarte stiplede kurven (som er identisk i de to figurene), og man vil følgelig ikke på noe tidspunkt få noen klimagevinst av økt bruk av bioenergi. Sannheten ligger mest trolig et sted mellom den svarte stiplede og den grønne kurven, altså et sted i det skraverte feltet. Det betyr at man ikke nødvendigvis vil oppnå en klimagevinst av hogsten på noe tidspunkt de nærmeste århundrene, heller ikke de første par tiårene. Men her er det ikke noen klare svar, utover at man kan si at det er usannsynlig at den grønne kurven gir et riktig bilde av slutteffekten. Endelig må det pekes på at det vi kan si med stor grad av sikkerhet, er at økt hogst vil øke tilførselen av CO 2 til atmosfæren. Albedoeffekten vil derimot variere sterkt fra område til område. På mange snøfattige områder på vestlandet er denne effekten av liten betydning, mens den kan være av stor betydning i visse strøk på Østlandet. Men med et gradvis varmere klima kan albedoeffekten også på Østlandet bli svekket vesentlig raskere enn det her er lagt til grunn. Men endelig må vi også huske på at oppvarmingseffekten av CO 2 bare er et av de antatte problemene med CO 2. Mange er også bekymret for at økende CO 2 -konsentrasjon gir forsuring av havet, noe som er til skade for havets økosystem. Selv om altså økt albedo ved hogst delvis kan veie opp for oppvarmingseffekten av at hogst svekker skogens karbonlager, står man tilbake med at det er et problem i seg selv at mer karbon i atomsfæren gir et surere hav. Sluttmerknader Frem til ganske nylig har forskere trukket bygget politikkanbefalinger på at trevirke er en karbonnøytral energikilde. Problemet var at disse anbefalingene bygget på analyser som så bort ifra CO 2 -utslippene som oppstår ved forbrenning av trevirke (se for eksempel Bright og Strømman, 2009, og Sjølie m. fl., 2010). Mitt hovedpoeng har vært at dette ikke er tilfredsstillende rent metodemessig og jeg har presentert beregninger som har vist at selv om biomassen erstatter fossile kilder får man ikke nødvendigvis redusert tilførsel av CO 2 til atmosfæren i overskuelig fremtid. Samtidig har jeg presisert at man ikke kan trekke endelige konklusjoner om netto effekt på klimaet ettersom blant annet albedoeffekter av hogst ikke tidligere har vært tatt hensyn til i mine modellberegninger. I denne kommentaren har jeg benyttet anslagene på albedoeffekten av hogstflater fra Bright m. fl. (2011) for å se på klimaeffekten av hogst når dette inkluderes i beregningene. Dette kan snu fortegnet på klimaeffekten i de første tiårene etter at man øker hogsten. Men det forutsetter at det økte tilbudet av bioenergi går til erstatning for fossil energi med høy substitusjonseffekt. I slike tilfeller tilsier beregningene at man får en avkjøling i opptil noen tiår før man får en lang periode med netto oppvarming, for så på veldig lang sikt igjen å få en avkjølende effekt. I beregningene i Bright m. fl. (2011) er perioden med avkjølende effekt lenger enn det jeg kommer frem til. Forskjellene i resultater her understreker igjen usikkerheten man står overfor. Når jeg inkluderer albedo i mine beregninger er ikke resultatene like krystallklare som tidligere, og da blir spørsmålet om treslag og boniteter viktigere. Kombinasjon av hogst på snørike områder med hurtigvoksende treslag på gode boniteter vil kunne endre bildet. 16 // SAMFUNNSØKONOMEN NR Bjart Holtsmark

9 Det er viktig å peke på at mine beregninger her fortsatt ikke gir et komplett bilde av klimaeffektene av å øke hogsten for bioenergiformål. En viktig utvidelse av beregningene vil være å ta hensyn til at man normalt antar at hogst vil gi noe avgang av jordkarbon til atmosfæren i en periode etter hogst. Størrelsen på denne effekten må undersøkes nærmere i forhold til den midlertidige avkjølingseffekten ved å ta hensyn til albedoeffekten jeg nå finner. Dessuten er det kjent at hogst vil kunne øke fordampningen av vann lagret i skogbunnen. Om dette virker oppvarmende eller avkjølende, og hvor sterk denne effekten er, bør også være gjenstand for videre forskning. Og endelig er det ting som tyder på at skog påvirker dannelsen av avkjølende aerosoler i atmosfæren. Kort sagt er det mange kompliserende faktorer. Det illustrerer at man må være forsiktig med å ha bastante oppfatninger om klimaeffektene av skogbruk. Men endelig må vi ikke glemme at skogen har en rolle utover å være en kilde til trevirke, bioenergi og fungere som karbonlager. Skogen er et viktig økosystem med et rikt biologisk mangfold og gir også naturopplevelser for mange. Dette aspektet har kanskje kommet for mye i skyggen av spørsmålet om hva som er skogens rolle i klimasammenheng. REFERANSER Bright, R.M., og A.H.Strømman (2009) Life cycle assessment of second generation bioethanol produced from Scandinavian boreal forest resources. Journal of Industrial Ecology 13, Bright, R.M., A.H. Strømman, G. Peters (2011a) Radiative Forcing Impacts of Boreal Forest Biofuels: A Scenario Study for Norway in Light of Albedo. Environmental Science & Technology 45, Holtsmark B (2010a) Use of wood fuels from boreal forests will create a biofuel carbon debt with along payback time. Discussion Paper 637. Statistics Norway Holtsmark, B. (2010b) Hogst og avfall i en skog som legger på seg. Kronikk på forskning.no 25. august Holtsmark, B. (2010c) Tømmerhogst og klimanøytralitet Økonomiske analyser 3/2010, Holtsmark, B. (2012) Harvesting in boreal forests and the biofuel carbon debt. Climatic Change 112: Luyssaert, S., E. D. Schulze, A. Börner, A. Knohl, D. Hessenmöller, B. E. Law, P. Ciais, and J. Grace (2008) Oldgrowth forests as global carbon sinks. Nature 455, Risan, L. (2012) Slag og slagsider i klimaforskningen. Nytt norsk tidsskrift 112: Rørstad, P. K. (2010) På bærtur i eventyrskogen? Innlegg på forskning.no Schulze, E-D, C. Körner, B.E. Law, H. Haberl, S. Luyssaert (2012) Large-scale bioenergy from additional harvest of forest biomass is neither sustainable nor greenhouse gas neutral. Editorial i GCB Bioenergy (forthcoming). Scorgie, M. og J. Kennedy (1996) Who discovered the Faustmann Condition? History of Political Economy 28, Sjølie, H. K., and B. Solberg (2009) Greenhouse Gas Implications by Production of Wood Pellets at the BioWood Norway plant at Averøy, Norway. Report drawn up for BioWood Norway. Department of Ecology and Natural Resource Management, Norwegian University of Life Sciences. AKTUELL KOMMENTAR Faustmann, M. (1849) Berechnung des Werthes, weichen Waldboden sowie nach nicht haubare Holzbestande für de Weltwirtschaft besitzen, Allgemeine Forst und Jagd Zeitung 25, 441. IPCC (2007) Changes in atmospheric constituents and in radiative forcing. In: Climate Change 2007: The Physical Science Basis. Contribution of Working Group I to the Fourth Assessment Report of the Intergovernmental Panel of Climate Change, Cambridge, UK. Goksøyr, H., O. Norem, B. Holtsmark, T. Refsdal (2010) Skogen som karbonlager. Kronikk i Klassekampen og på forskning.no Bjart Holtsmark Sjølie, H. K., E. Bergseng, B. Solberg og K. Hobbelstad (2010) Hvis vi skal gå fra fossil energi til skogbasert bioenergi må tømmerhogsten økes. Innlegg på forskning.no Sjølie, H. K., E. Trømborg, B. Solberg, and T. F. Bolkesjø (2010) Effects and costs of policies to increase bioenergy use and reduce GHG emissions from heating in Norway, Forest Policy and Economics 12, Vikhamar, Schuler D., m.fl. (2006) Snow cover and snow water equivalent in Norway. Rapport 01/2006 Meteorologisk Institutt. SAMFUNNSØKONOMEN NR // 17

10 DEBATT ASBJØRN AAHEIM Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning Trær, brensel og klima Bjart Holtsmark oppsummerer i mainummeret av Samfunnsøkonomen en debatt om hvorvidt bioenergi vil være et klimatiltak eller ikke. Han har gjennom mange artikler og innlegg gått i rette med dem som mener at bruk av biobrensel er karbonnøytralt. I artikkelen i Samfunnsøkonomen tilbakeviser han de fleste av de innvendingene som er kommet fra disse «skogforskerne». Han tar imidlertid et forbehold om den såkalte albedo-effekten. Den gjør at refleksen av solstråler øker når skogen hogges og arealet blir liggende åpent. Det fører til redusert oppvarming av atmosfæren. Dette har altså ikke har noe med karbonsyklusen å gjøre, som diskusjonen handlet om i utgangspunktet. Jeg har lenge slitt med å forstå denne debatten, og har tenkt at det må være noe grunnleggende jeg ikke får med meg. Derfor er Holtsmarks kortfattede og enkle presentasjon av sitt eget poeng klargjørende. Det er resonnementet bak den første figuren han viser til, som er gjengitt i Figur 1, som han mener blir oversett av «skogforskere». Slik jeg forstår denne figuren, viser den karbonlageret i et tre som vokser fra en liten spire, og over noen år blir et stort tre: Ved hogstmoden alder kan man hogge det, og produsere for eksempel energi, eller la det gro videre slik at det lagres enda mer karbon i treet. Hvis man derimot hogger det og brenner biomassen, så frigjøres karbonet. Når man sammenlikner karbonlageret ved å hogge eller å la treet fortsette å gro, så lagres det selvsagt mest karbon dersom man lar være å hogge. Holtsmark mener at dette kan kompensere utslipp fra fossilt brensel, slik at konsentrasjonene av karbon i atmosfæren blir omtrent de samme om man gjør det ene eller det andre. Men han er åpen for bedre og mer nøyaktige beregninger. Den forklaringen på figuren jeg har gitt her står ikke i artikkelen, men hvis den er riktig, så er det med god grunn fordi den er så intuitiv. Det som gjør meg usikker er at det langs den vertikale aksen står «Skogens karbonlager», og ikke «Karbonlageret i et tre». Figuren i artikkelen gir mening hvis man snakker om et tre, men det er vanskelig å få den til å passe hvis det er en skog man snakker om. Karbonlageret i skogen er jo ikke 0 i «periode 0», og det er ikke slik at man hogger all skog etter år, brenner opp alt og venter år til neste gang skogen høstes. Skogen består av mange årsklasser, og man hogger stort sett en årsklasse ad gangen, slik at karbonlageret omtrent blir konstant over tid. Det er dette som ligger til grunn for den økonomiske teorien som Holtsmark viser til, og som vi kjenner fra lærebøkene. Dersom vi ser på en skog som forvaltes etter disse velkjente økonomiske prinsippene, så blir kurvene hans ganske mye kjedeligere. Da står vi tilbake med tre vannrette linjer: Nederst, en SAMFUNNSØKONOMEN NR // 9

11 Figur 1 Karbon lagret i en skog i to tilfeller. Hvis skogen drives etter normale lønnsomhetsbetraktninger vil karbonlageret over bakken utgjøres av summen av de skraverte og de grønne feltene. Hvis skogen fredes utvides karbonlageret med det blå feltet også. Skogens karbonlager Levende biomasse Hogstavfall Økning i biomasse dersom skogen ikke drives Tiden som viser et konstant karbonlager i en skog som hugges, en litt over som viser karbonlagret i hogstavfall i denne skogen, og en øverst som viser karbonmengden i en skog som ikke hogges. Da koker argumentet ned til at karbonlageret er større dersom man lar være å hogge skog, enn om man hogger den og brenner veden. Holtsmark har altså et poeng: Å hogge skog fører til at skogen lagrer mindre karbon enn om man ikke hogger den. Jeg jobber nært med mange «skogforskere», inkludert en av dem Holtsmark viser til som sin mot-debattant, men ingen av dem er uenige i dette. Men jeg forstår at det blir uenighet når dette poenget brukes til å påstå at mengden karbon i atmosfæren blir det samme om man brenner fossile brensler eller om man brenner biomasse. Da må man være forblindet av sitt fokus på et enkelt tre. Det forutsetter jo både at vi utelukkende måler utslipp fra og opptak i det treet som det tar det år før det kan hogges, og at det som skjer etter at disse årene er gått er uten interesse. Ved et slikt kunstgrep blir jo treet å betrakte som en ikke-fornybar ressurs, på linje med fossile energikilder. Med et slikt utgangspunkt sier det seg selv at det blir litt hipp som happ om man brenner biobrensel eller fossile brensler. Men når man snakker om skog må man altså stille spørsmålstegn ved utgangspunktet. Man kan ikke se bort fra at den er en fornybar ressurs som fornyes hvert år dersom den drives noenlunde forsvarlig. Dersom det finnes noen som mener at bruk av biobrensel er fullstendig karbonnøytralt, så er jeg enig med Holtsmark i at de tar vel hardt i. Men jeg trenger en langt bedre forklaring enn det han gir for å forstå at biobrensel ikke er mer klimavennlig enn fossilt brensel. 10 // SAMFUNNSØKONOMEN NR

12 DEBATT BJART HOLTSMARK Seniorforsker, SSB Bioenergi fra skog gjør trolig mer skade enn fossil olje et tilsvar Asbjørn Aaheim hevder i dette nummeret av Samfunnsøkonomen at mine funn knyttet til sammenhengen mellom CO 2 -utslipp og hogst bygger på et «kunstgrep» og etterlyser en bedre begrunnelse for mine konklusjoner. I dette innlegget presenteres derfor en mer pedagogisk forklaring på hvorfor hogst for bioenergiformål vil føre til mer CO 2 i atmosfæren i all overskuelig fremtid, ikke mindre. Jeg viser til innlegg om skog og klima av forskningsleder Asbjørn Aaheim, CICERO. Aaheims innledende setninger om en figur, som han også gjengir, er greie nok. Jeg er enig i at det ikke burde stått «skogens karbonlager» på aksen på nevnte figur i min artikkel i mainummeret av Samfunnsøkonomen. Figuren kan representere et tre, som Aaheim ser for seg, eller et skogsområde som er såpass begrenset at man kan tenke seg at man foretar flatehogst på hele området ad gangen. Men etter Aaheims innledende omtale av nevnte figur følger en tekst preget av uklare tanker og flere grunnleggende misforståelser. Noe av problemet er at Aaheim ikke har oppfattet hva som var min konklusjon. Jeg har ikke konkludert med at «mengden karbon i atmosfæren blir det (sic) samme om man brenner fossile brensler eller biomasse». Jeg har derimot vist at bioenergi fra skog vanligvis vil gi mer karbon i atmosfæren i et tidsperspektiv på i størrelsesorden minst 150 år enn om man holder seg til olje eller naturgass. Samtidig har jeg vist at etter denne lange perioden med mer karbon i atmosfæren, vil man kanskje kunne høste resultater av satsingen på bioenergi ved å få stadig mindre karbon i atomsfæren. Men denne gevinsten av bioenergisatsingen vil vi altså neppe oppleve i det nærmeste århundret. Og kanskje heller aldri. Dette vil jeg komme tilbake til mot slutten av dette innlegget. Aaheim påstår at min konklusjon, som han altså ikke har oppfattet riktig, bygger på et eller annet «kunstgrep» og at jeg ser bort fra at trevirke er en fornybar ressurs. Mine konklusjoner bygger imidlertid ikke på noen kunstgrep, men på dokumenterte og publiserte beregninger, se Holtsmark (2012). Og selvsagt tar jeg hensyn til at trevirke er en fornybar ressurs ved å ta med i beregningen at trær vokser opp igjen etter at de har blitt hogd. For å vende tilbake til figuren Aaheim fokuserer på, så viser den at når et skogsområde eller en teig drives etter normale skogbruksøkonomiske prinsipper vil det til enhver tid utgjøre et mindre karbonlager enn om denne teigen forblir urørt. Aaheim gir imidlertid uttrykk for at dette er ukontroversielt ved at skogforskere han kjenner (som han ikke navngir) er enige med meg her. Det er vel og bra. Problemet er at de forskerne jeg nevnte i min artikkel har publisert SAMFUNNSØKONOMEN NR // 11

13 arbeider der de ser bort fra nettopp dette poenget. Både i Bright og Strømman (2009), i Sjølie og Solberg (2009) og i Sjølie m. fl. (2010) er problemstillingen hvorvidt økt hogst og bruk av trevirket til energiformål er et klimatiltak. Og svaret på spørsmålet er i alle disse tre artiklene et entydig ja. Samtidig valgte de å se bort fra at det skjer en forflytning av karbon fra skog til atmosfære når man hogger og brenner trær. Poenget med figuren var å vise på en lettfattelig måte at politikkanbefalingene i disse artiklene dermed bygger på sviktende grunnlag. EN MER EKSPLISITT FORKLARING Aaheim skriver avslutningsvis at han trenger en «langt bedre forklaring» for å forstå at biobrensel ikke er mer klimavennlig enn fossilt brensel. La meg derfor forsøke å gi en mer eksplisitt forklaring med utgangspunkt i en kvantifisert utgave av figuren Aaheim fokuserer på, se figur 1. Denne figuren viser karbonlageret på en skogsteig, i tilfellet med hogst (heltrukken kurve) og uten hogst (prikket kurve). Anta så at vi ser på en skogeiendom bestående av 19 like store teiger. Teig 1 antas hogstmoden i år 0, teig 2 i år 5, osv., slik at teig 19 er hogstmoden i år 90, og teig 1 igjen er blitt hogstmoden i år 95 når vi antar en rotasjonstid på 95 år. Og vi antar at karbonlageret på hver teig utvikler seg som beskrevet i figur 1, enten man hogger eller ikke, men da med ulike startår. Figur 1 Karbon lagret på teig 1 med og uten hogst. Den heltrukne kurven viser teigens karbonlager i hogstscenariet. Den prikkede kurven viser teigens karbonlager dersom teigen ikke hogges. Den stiplede kurven viser endring i karbonlager dersom man velger hogstbanen i stedet for å la teigen stå. Tonn karbon Figur 2 Virkning på skogens karbonlager. Den stiplede og den prikkede kurven viser endringen i karbonlageret i henholdsvis teig 1 og 2 dersom de hogges (venstre akse). De heltrukne, tynne kurvene viser tilsvarende for de andre 17 teigene. Den doble kurven viser samlet effekt på hele skogens karbonlager (høyre akse) av at alle de 19 teigene hogges. Tonn karbon År År Endring i teigens karbonlager ved å velge hogst Karbonlager i tilfellet med hogst Karbonlager uten hogst Tonn karbon Med utgangspunkt i figur 1 kan vi beregne hvor mye lavere karbonlageret vil være i teig 1 dersom den hogges, sammenlignet med om den ikke hogges. Den stiplede kurven i figur 1 viser nettopp forskjellen i karbonlageret i teig 1 mellom hogstscenariet og referansescenariet. Og den stiplede kurven gjenfinner vi i figur Den prikkede kurven i figur 2 viser tilsvarende resultat for teig 2, mens de påfølgende tynne kurvene viser tilsvarende resultater for alle de øvrige 17 teigene Hvis vi ønsker å finne samlet effekt på denne skogeiendommens karbonlager av hogst vs å la skogen stå urørt, må vi summere alle de 19 kurvene vertikalt. En slik summering gir den doble 12 // SAMFUNNSØKONOMEN NR

14 Figur 3 Virkning på akkumulert tilførsel av karbon til atmosfæren. Den doble kurven tilsvarer den doble kurven i figur 2 og viser nedgangen i skogens karbonlager i hogstscenariet, og følgelig akkumulert økning i tilførselen av karbon til atmosfæren som følge av hogst. Den prikkede linjen viser akkumulert tilførsel av karbon til atmosfæren dersom det ikke er hogst og energien derfor kommer fra fossil olje, og under den forutsetning at 1 kwh bioenergi tilført markedet fører til 1 kwh mindre produksjon og forbruk av fossil olje. Det skraverte området viser mulige utfall dersom man antar at 1 kwh bioenergi gir mindre enn 1 kwh reduksjon i oljeforbruket. Tonn karbon Den stiplede kurven i figur 3 representerer nivåforskjellen mellom den doble og den prikkede kurven i figur 3 og viser følgelig nettoeffekten på akkumulert tilførsel av karbon til atmosfæren av hogst på den omtalte skogeiendommen, dersom vi antar at 1 kwh bioenergi tilført markedet vil redusere produksjon og forbruk av olje med 1 kwh. Fra figur 3 ser vi at hogst og bruk av pellets gir høyere akkumulert tilførsel av karbon til atmosfæren i om lag 250 år, sammenlignet med bruk av fyringsolje, jfr at den doble og den prikkede linjen krysser hverandre litt før år 250 og at den stiplede kurven samtidig skjærer x-aksen. Det er denne typen regnestykker som ligger til grunn for mine konklusjoner. DEBATT kurven i figur 2 (måles langs høyre akse). Som det fremgår, vil forskjellen i skogens karbonlager mellom de to banene være økende i nærmere 200 år før man får en stabilisering på et lavere nivå enn om man hadde latt skogen stå urørt. Anta så at det uttatte trevirket i sin helhet brukes til bioenergi. Det betyr at det karbonet som nå ikke befinner seg i skogen har blitt overført til atmosfæren. Den doble kurven i figur 3, som speiler den doble kurven i figur 2, viser økningen i karbon tilført atmosfæren som følge av at skogseiendommen drives. Når man tradisjonelt har sett på trevirke som karbonnøytralt, har man ganske enkelt sett bort fra hele denne effekten. Spørsmålet er om hogst likevel kan gi redusert mengde CO 2 i atmosfæren dersom den økte tilgangen på bioenergi reduserer bruken av fossile År brensler. Jeg vil her ta utgangspunkt i at det uttatte trevirket foredles til pellets og brukes til å erstatte olje brukt i oljefyringsanlegg. Det er lagt til grunn at hogst av en teig gir 27 m 3 trevirke. Som begrunnet i min artikkel i mainummeret er det rimelig å anta at denne mengden trevirke kan gi pellets i en mengde som kan erstatte om lag 5400 liter fyringsolje, en mengde olje som inneholder om lag 3,9 tonn karbon. Dersom man ikke hogger skogen og dermed ikke får tilgang på pellets, må man fortsette med olje. Det vil gi utslipp av 3,9 tonn karbon hvert femte år. Den prikkede linjen i figur 3 viser de akkumulerte utslippene som dette innebærer. VIL MER BRUK AV BIOENERGI GI MINDRE FOSSIL ENERGIBRUK? Den typen resonnement jeg her har benyttet, der 1 kwh bioenergi tilført markedet fører til at 1 kwh mindre olje blir konsumert, er vanlig i livssyklusanalyser og gjøres for eksempel uten diskusjon i Bright og Strømman (2009), i Sjølie og Solberg (2009) og i Sjølie m fl (2010). Det er imidlertid trolig en altfor optimistisk forutsetning, jfr diskusjonen i min artikkel i mainummeret. Når man subsidierer hogst og gir støtte til husholdninger som skifter ut et oljefyringsanlegg med en pelletsovn, er det usikkert hvordan dette påvirker tilbudet og forbruket av olje. 1 Til syvende og sist er forbruket av olje like stort som produksjonen. Om, og eventuelt i 1 Her er det berøringspunkter til diskusjonen om det såkalte grønne paradokset som handler om hvordan tilbudssiden i markedet for ikkefornybar energi vil reagere på politiske tiltak for å redusere bruken av fossil energi. Sinn (2008) pekte på at det kan få eiere av reserver til å frykte at produsentprisene vil bli lave i fremtiden og dermed får dem til å produsere mer nå, slik at politikken faktisk virker mot sin hensikt. SAMFUNNSØKONOMEN NR // 13

15 hvilken grad subsidier rettet mot bioenergi medfører redusert oljeproduksjon er et spørsmål uten klare svar. Hvis tilbudskurven for olje er loddrett, vil ikke økt tilbud av bioenergi endre tilbudet av olje. I så fall får vi ikke noen substitusjon overhode og nettoeffekten på atmosfærisk karbon er som beskrevet med den doble kurven i figur 3. Dersom tilbudskurven for olje er horisontal har vi full substitusjon ved at 1 kwh bioenergi erstatter 1 kwh bioenergi, og vi er på den stiplede kurven i figur 3. Virkeligheten ligger trolig et sted midt i mellom, det vil si langs en kurve som går gjennom det skraverte feltet i figur 3. Det er altså trolig for optimistisk å anta at hogstbanen vil gi «bare» om lag 250 år med økt tilførsel av karbon til atmosfæren. I verste fall kan tiltaket føre til at man vil få en varig økning i CO 2 -konsentrasjonen i atmosfæren, jfr den doble kurven i figur 3. Konklusjonen er altså klar. Det ser ikke ut til å være «hipp som happ» om vi fremskaffer energi gjennom hogst eller fossil olje. Det fossile alternativet vil mest trolig gi langt mindre tilførsel av karbon til atmosfæren innenfor temmelig lange tidsperspektiver. REFERANSER Bright RM, Strømman AH (2009) Life cycle assessment of second generation bioethanol produced from Scandinavian boreal forest resources. Journal of Industrial Ecology 13, Holtsmark B (2012) Harvesting in boreal forests and the biofuel carbon debt. Climatic Change 112, Sinn HW (2008) Public policies against global warming, International Tax and Public Finance 15, Sjølie HK, Trømborg E, Solberg B, Bolkesjø TF (2010) Effects and costs of policies to increase bioenergy use and reduce GHG emissions from heating in Norway. Forest Policy and Economics 12, Sjølie HK, Solberg B (2009) Greenhouse Gas Implications by Production of Wood Pellets at the BioWood Norway plant at Averøy, Norway. Report drawn up for BioWood Norway. Department of Ecology and Natural Resource Management, Norwegian University of Life Sciences. For raske oppdateringer og nyheter, følg oss på facebook og twitter! twitter.com/samfunnsokonom facebook.com/samfunnsokonomene 14 // SAMFUNNSØKONOMEN NR