MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE 55/15 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN

Transkript

1 TYNSET KOMMUNE Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE Saksnr. Tittel 55/15 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN /15 HØGESTE KONSESJONSPRIS TVANGSSALG GNR /BNR 71/6 M.FL. 57/15 DELING AV EIENDOM - JORDLOVSBEHANDLING 58/15 SØKNAD OM FRADELING AV BOLIGTOMT, GNR. 91 BNR. 1 I TYNSET 59/15 KOMMUNALE MÅL OG RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I TYNSET KOMMUNE 60/15 REGULERINGSPLAN FOR KAMSTEINEN HYTTEFELT 2. GANGS BEHANDLING 61/15 VEG- OG GATENAVN TYNSET KOMMUNE - OMADRESSERING, NYE BOLIGFELT OG INNSPILL TIL SUPPLERENDE NAVN ETTER TIDLIGERE VEDTAK TYNSET, den Bersvend Salbu (s) ordfører TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 1 av 34

2 Eventuelt forfall meldes snarest til Servicetorget, på tlf eller e-post: kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Møtet er åpent for publikum. Dokumentene er lagt ut til gjennomsyn på Servicetorget og Tynset bibliotek. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 2 av 34

3 TYNSET KOMMUNE Sak 55/15 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/494 Saksbehandler: Tone Bergfall Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 55/15 Formannskapet MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl Til stede på møtet: Medlemmer: Bersvend Salbu Merete Myhre Moen Stein Tronsmoen Morten Sandbakken Inger Lise Stubsjøen Martinsen Signe Marit Lium Berit Nordseth Moen Forfall: Merknad: Varamedlemmer: Andre: Rådmann Arild Einar Trøen TYNSET, den TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 34

4 BEHANDLEDE SAKER Saksnr. 44/15 45/15 46/15 47/15 48/15 49/15 50/15 51/15 52/15 53/15 54/15 Tittel GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN SØKNAD I HENHOLD TIL JORDLOVENS 12 OM DELING AV LANDBRUKSEIENDOM SØKNAD OM FRADELING AV JORDSTYKKE FRA LANDBRUKSEIENDOM LEET GNR 118/1 KONSESJON PÅ ERVERV AV TILLEGGSAREAL - GNR. 91 BNR. 45, 47 OG 168 I TYNSET KLAGEBEHANDLING VEDRØRENDE TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV ELEKTRONISK VEIBOM 124/53 PRINSIPPIELL DISPENSASJONSSØKNAD OPPFØRING AV HYTTE GID 80/35 DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLAN GRUSUTTAK LANGS TUNNDALSVEIEN, KVIKNE TELDALEN GRUSTAK 2. GANGSBEHANDLING REGULERINGSPLAN FOR JØRGENSMOEN BOLIGOMRÅDE, 2.GANGSBEHANDLING REGULERINGSPLAN MEIERIGATA - TYNSET SENTRUM: INNSIGELSE FRA JBV TYLLDALEN BYGDEUTVALG - SØKNAD OM STØTTE TIL PROSJEKTERING AV VANN OG AVLØP I RØESGRENDA BOLIGOMRÅDE TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 4 av 34

5 Sak 55/15 44/15 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte i formannskapet Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte i formannskapet /15 SØKNAD I HENHOLD TIL JORDLOVENS 12 OM DELING AV LANDBRUKSEIENDOM 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Kristin Marie Rødningsby samtykke til deling og fullstendig rasjonalisering av eiendommen Kindøl søndre på Fåset i Tynset kommune, gnr./bnr. 117/3 m.fl. 2. Det er et vilkår for delingen at eiendommens jord, skog og utmarksteiger, samt eventuelle rettigheter, selges som tillegg til gardsbruk i aktiv drift i området. 3. Det er videre et vilkår at landbruksressursene, jfr. pkt. 2 i vedtaket, innen 1.april 2016 selges til en pris som landbruksmyndighetene kan godkjenne. 4. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 9 og 12, og begrunnes med at delingen vil styrke eksisterende gardsbruk i drift og dermed sikre grunnlaget for fortsatt bosetting i området. Delingen anses å ivareta hensynet til vern av arealressursene. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Kristin Marie Rødningsby samtykke til deling og fullstendig rasjonalisering av eiendommen Kindøl søndre på Fåset i Tynset kommune, gnr./bnr. 117/3 m.fl. 2. Det er et vilkår for delingen at eiendommens jord, skog og utmarksteiger, samt eventuelle rettigheter, selges som tillegg til gardsbruk i aktiv drift i området. 3. Det er videre et vilkår at landbruksressursene, jfr. pkt. 2 i vedtaket, innen 1.april 2016 selges til en pris som landbruksmyndighetene kan godkjenne. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 5 av 34

6 Sak 55/15 4. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 9 og 12, og begrunnes med at delingen vil styrke eksisterende gardsbruk i drift og dermed sikre grunnlaget for fortsatt bosetting i området. Delingen anses å ivareta hensynet til vern av arealressursene. 46/15 SØKNAD OM FRADELING AV JORDSTYKKE FRA LANDBRUKSEIENDOM LEET GNR 118/1 1. Tynset kommune, formannskapet, gir samtykke til en fradeling av ca. 8 dekar fulldyrket areal fra driftsenheten Leet øvre gnr./bnr. 118/1 i Tynset for salg til Dalvangen gnr./bnr. 116/1 2. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 9 og 12 og begrunnes med at delingen vil styrke eksisterende gardsbruk i drift og dermed gi grunnlag for fortsatt bosetting. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir samtykke til en fradeling av ca. 8 dekar fulldyrket areal fra driftsenheten Leet øvre gnr./bnr. 118/1 i Tynset for salg til Dalvangen gnr./bnr. 116/1 2. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 9 og 12 og begrunnes med at delingen vil styrke eksisterende gardsbruk i drift og dermed gi grunnlag for fortsatt bosetting. 47/15 KONSESJON PÅ ERVERV AV TILLEGGSAREAL - GNR. 91 BNR. 45, 47 OG 168 I TYNSET 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Elin og Bjørn Jordet konsesjon på erverv av hver sin ideelle halvdel av gnr. 91 bnr. 45, 47 og 168, samt 1/100 andel i gnr. 215 bnr. 2, samt andel i Kvannrøsta sameie og Fjellenglia sameie i Tynset. 2. Konsesjonen omfatter alle eventuelle rettigheter til de nevnte gnr/bnr og uregistrerte sameiene nevnt i punkt Det er et vilkår for konsesjon at konsesjonseiendommen legges til og drives sammen med landbrukseiendommen Jordet vestre, gnr. 91 bnr. 60 m.fl. i Tynset. 4. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonslovens 9 og 11 og begrunnes med at ervervet vil legge til rette for drifts- og arronderingsmessige gode løsninger, samt en styrking av arealgrunnlaget på søkernes eiendom. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 6 av 34

7 Sak 55/15 Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Elin og Bjørn Jordet konsesjon på erverv av hver sin ideelle halvdel av gnr. 91 bnr. 45, 47 og 168, samt 1/100 andel i gnr. 215 bnr. 2, samt andel i Kvannrøsta sameie og Fjellenglia sameie i Tynset. 2. Konsesjonen omfatter alle eventuelle rettigheter til de nevnte gnr/bnr og uregistrerte sameiene nevnt i punkt Det er et vilkår for konsesjon at konsesjonseiendommen legges til og drives sammen med landbrukseiendommen Jordet vestre, gnr. 91 bnr. 60 m.fl. i Tynset. 4. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonslovens 9 og 11 og begrunnes med at ervervet vil legge til rette for drifts- og arronderingsmessige gode løsninger, samt en styrking av arealgrunnlaget på søkernes eiendom. 48/15 KLAGEBEHANDLING VEDRØRENDE TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV ELEKTRONISK VEIBOM 124/53 1. Formannskapet opprettholder kommunens vedtak om oppsetting av elektronisk bom, dokument 14/ datert , delegert behandling 61/15. Vedtaket er fattet etter plan- og bygningslovens 20-2 d. Begrunnelsen for vedtaket er at det ikke foreligger nye opplysninger som er av betydning for saken 2. Saken oversendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Behandling: Forslag fra Sosialistisk Venstreparti v/ordfører Bersvend Salbu: Saken utsettes. Forslaget fra Salbu enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes. 49/15 PRINSIPPIELL DISPENSASJONSSØKNAD OPPFØRING AV HYTTE GID 80/35 1. Tynset formannskap avslår søknad fra Asbjørn Sverre Hol, datert , om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser for eiendom gnr. 80 bnr. 35 i Tynset. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 7 av 34

8 Sak 55/15 Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2, andre ledd, og begrunnes med at dispensasjon vil sette bestemmelsen bak kommuneplanen vesentlig til side og at ny kommuneplan er under utarbeidelse slik at innspillet som Hol allerede har levert tas med i planarbeidet. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tynset formannskap avslår søknad fra Asbjørn Sverre Hol, datert , om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser for eiendom gnr. 80 bnr. 35 i Tynset. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2, andre ledd, og begrunnes med at dispensasjon vil sette bestemmelsen bak kommuneplanen vesentlig til side og at ny kommuneplan er under utarbeidelse slik at innspillet som Hol allerede har levert tas med i planarbeidet. 50/15 DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLAN GRUSUTTAK LANGS TUNNDALSVEIEN, KVIKNE I henhold til 19-2 gir formannskapet dispensasjon for å ta ut 2500m 3 oppknust masse på eiendommen 156/1 langs Tunndalsveien. Vilkår for dispensasjonen er at området istandsettes når massene er ferdig uttatt. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: I henhold til 19-2 gir formannskapet dispensasjon for å ta ut 2500m 3 oppknust masse på eiendommen 156/1 langs Tunndalsveien. Vilkår for dispensasjonen er at området istandsettes når massene er ferdig uttatt. 51/15 TELDALEN GRUSTAK 2. GANGSBEHANDLING Formannskapet anbefaler Kommunestyret å gjøre følgende vedtak: Kommunestyret vedtar i henhold til plan og bygningslovens reguleringsplan for Teldalen grustak (plan id )med plankart datert , planbeskrivelse revidert og planbestemmelser revidert Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 8 av 34

9 Sak 55/15 Vedtak: Formannskapet anbefaler Kommunestyret å gjøre følgende vedtak: Kommunestyret vedtar i henhold til plan og bygningslovens reguleringsplan for Teldalen grustak (plan id )med plankart datert , planbeskrivelse revidert og planbestemmelser revidert /15 REGULERINGSPLAN FOR JØRGENSMOEN BOLIGOMRÅDE, 2.GANGSBEHANDLING Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: Kommunestyret vedtar, i henhold til plan og bygningslovens 12 12, detaljregulering for Jørgensmoen boligområde, plan-id R99 Tynset kommune med følgende dokumenter: 1. Planbeskrivelse revidert Plankart revidert Reguleringsbestemmelser revidert ROS-analyse datert Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: Kommunestyret vedtar, i henhold til plan og bygningslovens 12 12, detaljregulering for Jørgensmoen boligområde, plan-id R99 Tynset kommune med følgende dokumenter: 1. Planbeskrivelse revidert Plankart revidert Reguleringsbestemmelser revidert ROS-analyse datert /15 REGULERINGSPLAN MEIERIGATA - TYNSET SENTRUM: INNSIGELSE FRA JBV Tynset formannskap ønsker på denne bakgrunn å opprettholde forslag til reguleringsplan for Meierikvartalet i Tynset sentrum, med utfyllende bestemmelser for områdene i forhold til minsteavstand på 5,5 m fra spormidte til fortau, tiltak som sikkerhetsgjerde langs fortau samt levegg ved utearealer. Tynset formannskap anmoder Jernbaneverket om å gjøre en ny vurdering av høringsforslaget til Reguleringsplan for Meierikvartalet. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 9 av 34

10 Sak 55/15 Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Tynset formannskap ønsker på denne bakgrunn å opprettholde forslag til reguleringsplan for Meierikvartalet i Tynset sentrum, med utfyllende bestemmelser for områdene i forhold til minsteavstand på 5,5 m fra spormidte til fortau, tiltak som sikkerhetsgjerde langs fortau samt levegg ved utearealer. Tynset formannskap anmoder Jernbaneverket om å gjøre en ny vurdering av høringsforslaget til Reguleringsplan for Meierikvartalet. 54/15 TYLLDALEN BYGDEUTVALG - SØKNAD OM STØTTE TIL PROSJEKTERING AV VANN OG AVLØP I RØESGRENDA BOLIGOMRÅDE Tylldalen bygdeutvalgs søknad om tilskudd til detaljprosjektering av vann- og avløp i Røesgrenda boligområde i Tylldalen innvilges. Det bevilges inntil kr Beløpet kan utbetales når dokumentasjon på de faktiske utgifter foreligger. Beløpet dekkes av næringsfondet. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Tylldalen bygdeutvalgs søknad om tilskudd til detaljprosjektering av vann- og avløp i Røesgrenda boligområde i Tylldalen innvilges. Det bevilges inntil kr Beløpet kan utbetales når dokumentasjon på de faktiske utgifter foreligger. Beløpet dekkes av næringsfondet. Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte i formannskapet TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 10 av 34

11 Sak 56/15 HØGESTE KONSESJONSPRIS TVANGSSALG GNR /BNR 71/6 M.FL. Arkiv: GAR 71/6 Arkivsaksnr.: 14/943 Saksbehandler: Ole Sylte Heggset Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 56/15 Formannskapet Vedlegg Kart som viser landbrukseiendommens teiger og fordelingen mellom jord, skog, beite, m.m. Andre dokumenter i saken 1. Avklaring av konsesjon (høgeste konsesjonspris) gnr /bnr 71/6 m.fl., skriv fra advokatfirmaet Consensus, datert Kopi av skylddelingsforretning i forbindelse med utskilt fritidseiendom i teig 75/48, matrikulert som teig 75/ Forskrift i forhold til fredningsbestemmelser i Gammeldalen naturreservat. Melding om vedtak sendes til: Advokatfirmaet Consensus, Postboks 44, 2401 ELVERUM Saksopplysninger Advokatfirmaet Consensus har i skriv til kommunen datert bedt om bistand til fastsettelse av høgeste konsesjonspris vedrørende landbrukseiendommen Sørheim, gnr. 71 bnr. 6 m.fl. i Tynset kommune. Grunnlaget for henvendelsen er tingrettens kjennelse vedrørende tvangssalg datert Vedlagt fulgte også takst over eiendommen utført av Alvdal Takst AS, datert Det har tatt lang tid fra saken ble fremmet fra Advokatfirmaet Consensus, i forhold til den bistand som er forespurt om fastsettelse av høgeste konsesjonspris på eiendommen. Dette skyldes en dialog mellom partene i saken, der det har vært forsøkt å finne andre løsninger enn tvangssalg. Dette har imidlertid ikke ført fram, og i dialog med oppnevnt medhjelper hos Consensus er det gitt beskjed om at tvangssalg nå ønskes gjennomført. Grunnet teigenes geografiske spredning, er det naturlig å anta at flere interessenter vil melde seg for kjøp av adskilte teiger. Consensus i samråd med kreditoren ønsker derfor en oversikt med høyeste konsesjonspris på hver av teigene tilhørende eiendommen. Om eiendommen Landbrukseiendommen Sørheim i Tynset består av gnr./bnr. 50/22, 62/22, 71/6, 75/48, 75/155, 75/245, alle i Tynset kommune. I følge databasen Gårdskart hos Skog og landskap ( har eiendommen et arealgrunnlag på 400,5 dekar, fordelt på 6 teiger. Drøyt 54 dekar er fulldyrka jord, og skog av ulik bonitet utgjør ca. 315 dekar, ca. 22 dekar myr og øvrig jorddekt fastmark, samt noe øvrig areal. Driftsformen på eiendommen er TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 11 av 34

12 Sak 56/15 kombinert mjølk- og kjøttproduksjon på storfe. Det er de siste årene leid til noe fulldyrka jord for å sikre nok grovfôrareal til drifta. Brukets mjølkekvote er oppgitt til liter. Saksvurdering Høyeste konsesjonspris er den øvre grensen for hvor høy kjøpesum en kjøper vil kunne få konsesjon på ved kjøp av eiendom ved tvangssalg. Landbruksdepartementets rundskriv M-3/2002 gir følgende bestemmelser om verdsettingsprinsipper i forbindelse med konsesjon på erverv av landbrukseiendommer. Utgangspunktet for prisvurderingen er konsesjonsloven 1 nr. 4 hvoretter ett av lovens formål er å tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på fast eiendom. En anser avkastningsverdi (bruksverdi) som det naturlige utgangspunkt for verdsetting av landbrukseiendommer etter konsesjonsloven. En legger likevel til grunn at formålet i konsesjonsloven 1 om å tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling gir rom for å nytte også andre verdsettingsprinsipper enn den tradisjonelle avkastningsverdi, f.eks. kostnadsverdi. Ved praktisk verdsetting, vil de forskjellige verdsettingsprinsipper ha sin begrensning. Det vil derfor ofte være hensiktsmessig å dele verdsettingen av en landbrukseiendom opp i de enkelte deler eiendommen består av (jord, skog, bygninger m.m.), og så nytte den verdsettingsmåten som passer best på de enkelte eiendomsdeler. For jordbruksarealer og skog er det viktig at verdsettingsmåten avspeiler produksjonsegenskapene. Dette kommer over tid til uttrykk gjennom årlig avling for jordbruksarealer og påregnelig avvirkningskvantum for skog. For bygninger er avkastningsverdiberegninger vanskelige og arbeidskrevende å utføre. Som erstatning for dette er valgt å ta utgangspunkt i bygningenes kostnadsverdi. Kostnadsverdi er enklere og sikrere å beregne, og verdsettingsmåten gir gode muligheter for å ta hensyn til bygningstilstanden. Det kan skje ved å korrigere verdien av bygningene for bl.a. alder, vedlikehold og egnethet. Rettigheter og andre ressurser som ligger til landbrukseiendommer er av noe forskjellig art. Det er derfor vanskelig å angi noen bestemt verdsettingsmåte. Etter dette, bør følgende verdsettingsprinsipper nyttes ved verdivurdering av landbrukseiendommer i forbindelse med konsesjon: o For jord og skog nyttes avkastningsverdi (bruksverdi). o For bygninger (driftsbygninger, våningshus, kårhus) nyttes kostnadsverdi (nedskrevet gjenanskaffelsesverdi). o For enkelte bolighus kan det være aktuelt å nytte årlig netto utleieverdi som verdsettingsgrunnlag. For rettigheter og andre ressurser som hører til eiendommen nyttes enten avkastningsverdi eller kostnadsverdi alt etter rettighetens eller ressursens art. I noen tilfelle må en falle tilbake på en rent skjønnsmessig verdivurdering. Landbruksdepartementet sier avslutningsvis i sitt rundskriv M-3/2002 blant annet at «for å kunne frarå eller nekte konsesjon, er det ikke noe krav at avtalt kjøpesum skal være urimelig eller vesentlig høyere enn det en kommer fram til i den sluttlige helhetsvurdering med grunnlag i bl.a. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 12 av 34

13 Sak 56/15 verdiberegninger og erfaringstall. Noe skjønnsmessig prosentisk tillegg ut over den sluttlige vurdering er det følgelig ikke rom for. Dersom en på denne måten kommer fram til at prisen er for høy, kan avtalt kjøpesum ikke aksepteres.» Det er blant annet dette som er grunnlaget for å kreve en fastsetting av høyeste konsesjonspris ved tvangssalg, før salg gjennomføres. Verdiberegning Enhet for landbruk og miljø har beregnet følgende avkastnings- og kostnadsverdi/nedskrevet nyverdi på eiendommen Sørheims teiger. Beregningene er satt opp teigvis nedenfor ut fra en befaring på eiendommen 14.april På befaringen deltok Ylva Sneltvedt og Ole Sylte Heggset fra landbruksenheten. I forhold til tunbebyggelsen på 50/22 er det ikke tillagt vekt at eiendommen må kunne betraktes som sentrumsnær. Tunteigen er i dag inneklemt med bolig-bebyggelse i begge ender, samt Rørosbanen og på motsatt side av fv. 681 finnes både industri og etablerte boligområder. 1. Gnr. 50, bnr. 22 to teiger: Teig 1: Tunet med bygningsmasse og noe dyrka jord, samt skog. - Våningshus fra byggeår 1942 med BTA 311 m 2, fordelt på 40 m 2 kjeller, 168 m 2 i 1.etasje, samt 103 m 2 i 2.etasje. Bygget har blitt påbygd i bl.a og Deler av våningshuset må karakteriseres som slitt ,- - Driftsbygning med låve, byggeår Framstår umoderne og slitt, med stort vedlikeholdsbehov om fortsatt drift. Grunnflate 412 m 2. Begrenset gjødsellagerkapasitet. Mjølkekvoten på liter kommer til uttrykk gjennom verdien av driftsbygningen ,- - Redskapshus/garasje oppført ca. 1980, 155 m 2. Delvis ombygd i 2004 til gruppestall for hester i en del av bygningen ,- - Redskapsskur for traktor og jordredskap, åpent i front u/porter ,- - Stabbur 1 fra 1985, benyttet som lager, klargjort for torvtekking ,- - Stabbur 2 fra 1953, benyttet som lager, stålplater på tak ,- - Fulldyrka jord/beite tilhørende tunbebyggelsen. Totalt 8,9 dekar, verdsatt til kr 4000,-/dekar ,- - Skog av middels bonitet ved tunet, 3,8 dekar á kr 1000,-/dekar 3 800,- - Total verdi tunet med bygningsmasse, jord og skog ,- Teig 2: Fulldyrka jord på motsatt side av fv. 681 i forhold til tunparsellen - Jorda tilhørende teigen, totalt 45,5 dekar á kr 4 500,-/dekar ,- - Skog langs parsellens yttergrense, 1,8 dekar á kr 1000,-/dekar 1 800,- - Total verdi på teigen med jord og skog ,- 2. Gnr. 75, bnr. 48 Seter med bebyggelse og arealer - Seterhusbebyggelse i laftet tømmer forholdsvis ny, og rehabilitert i perioden Grunnflate på 81 m 2. Flott beliggenhet på Volsvangen med avkjøring fra fv. 665 i retning Brydalen ,- - Teigen for øvrig består av 6,3 dekar jorddekt fastmark/uproduktiv skog, verdsatt til 1000,-/dekar ,- - Total verdi tunet med bygningsmasse, jord/skog ,- 3. Gnr. 75, bnr. 155 matrikulert, men ikke oppmålt teig, beliggende inne i 75/48 - Ut fra en eldre skylddelingsforretning fra 2.august 1946 ble det opprettet og matrikulert en fritidseiendom med navn Grønnlund, som kan virke til å være en fradeling av setertunet tilhørende Sørheim. 0,- TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 13 av 34

14 Sak 56/15 Teigen finnes ikke i kartbaser, men er altså en oppdeling av 75/48. Teigen kan ikke gis verdi, ettersom den i praksis er en del av seterteigen i dag. En oppmåling og fullbyrdet deling vil imidlertid kunne fristille resterende part av 75/48, som i neste omgang sammen med tilleggende areal i teig 75/245 vil øke dennes størrelse noe 4. Gnr. 75, bnr. 245 Dyrkingsteig ved setra på Volsvangen - Denne teigen er tillagt Sørheim så sent som i 2010, og brorparten av teigens totale areal på 38,7 dekar er godkjent til dyrking. Denne er påbegynt, men ikke fullbyrdet. Dyrkingsarealet forringes noe i verdi på grunn av dette, men samlet verdi på teigen er kr 1000,-/dekar ,- 5. Gnr. 71, bnr. 6 Skogteig i Grønnfjellia - Teigen er lang og smal og ligger i Grønnfjellia sørvest for fv. 665 i retning Brydalen. Den består av blandingsskog av middels til lav bonitet, samt drøyt 23 dekar uproduktiv skog/myr. Totalt er teigen på 95,1 dekar, og verdi er beregnet til kr 600,-/dekar ,- 6. Gnr. 62, bnr. 22 Skog og utmark i Gammeldalen - Teigen er på totalt 193,8 dekar, med en blanding av skog med middels til lav bonitet, henholdsvis 68,3 og 49 dekar. Det øvrige er uproduktiv skog og myr med til sammen 76,5 dekar. Teigen har vesentlige begrensninger i bruk gjennom at den ligger innenfor det fredede Gammeldalen naturreservat. Videre vil eventuell tømmerdrift være kostnadskrevende grunnet adkomst til godkjent vei. Verdi av teigen er beregnet til kr 355,-/dekar ,- I verdisettingen ovenfor er jakt- og fiskeretter tillagt verdi til hver enkelt teig. Beiteretter er oppgitt å være 11 stk tilliggende setra. Verdien av disse er estimert til kr 1 500,- pr. rett. Dette er kun et estimat da beiterettens verdi er problematisk å anslå, og vil avhenge av både beitets kvalitet, eventuelt rovdyrpress, m.m. Verdi av 11 beiteretter blir kr ,-. Totalverdi av eiendommen Sørheim, inkl. bebyggelse, jord, skog og utmark = kr ,- Rådmannens konklusjon I utgangspunktet vil salg av deler av driftsenhet rammes av delingsforbudet i jordloven ledd, men i forbindelse med tvangssalg kommer ledd til anvendelse: «Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal.». Det er beregnet verdi for arealer og bygningsmasse tilhørende eiendommen Sørheim. Beregningen er gjort teigvis ut fra forespørsel fra tingrettens oppnevnte medhjelper for tvangssalget, Advokatfirmaet Consensus ANS. Begrunnelsen for dette er en antakelse hos kreditorene om at det vil forenkle salget, da de ulike teigene vil kunne ha ulike interessenter. Teigenes totale verdi er estimert ovenfor til drøyt 3,07 millioner. Tunparsellen er den klart dyreste, men manglende vedlikehold reduserer verdien betydelig. Den aktive mjølkekvoten er bakt inn i driftsbygningens totale verdi. Ut fra den forfatning driftsbygningen er i vil det måtte TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 14 av 34

15 Sak 56/15 gjøres betydelige investeringer dersom mjølkeproduksjon skal videreføres på bruket. For de øvrige teigene tilhørende Sørheim, vises det til argumentasjonen ført ovenfor. Høyeste konsesjonspris for Sørheim som samlet objekt burde trolig ligget noe under den oppsatte, grunnet den manglende muligheten for inntjening uten betydelige investeringer i eiendommen. Solgt enkeltvis som tillegg til andre aktive bruk i drift, anser imidlertid rådmannen de beregnede teigverdiene som forsvarlige. 1. Tynset kommune, formannskapet, fastsetter høgeste konsesjonspris for landbrukseiendommen Sørheims enkeltvise teiger slik: a. Gnr. 50, bnr. 22 teig 1, tunparsellen med bygningsmasse jord og litt skog settes til kr ,- b. Gnr. 50, bnr. 22 teig 2, fulldyrket areal på motsatt side av fv. 681 i forhold til tunparsellen settes til kr ,- c. Gnr. 75, bnr. 48 seter med bebyggelse og areal settes til totalt kr ,- d. Gnr. 75, bnr. 155 matrikulert ikke oppmålt teig kr 0,- e. Gnr. 75, bnr. 245 dyrkingsteig ved setereiendommen 75/48 settes til kr ,- f. Gnr. 71, bnr. 6 skogteig i Grønnfjellia settes til kr ,- g. Gnr. 62, bnr. 22 skog- og utmarksteig i Gammeldalen settes til kr ,- h. 11 stk beiteretter tilliggende eiendommen er estimert til kr ,- 2. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9, og i henhold til de gjeldende verdisettingsprinsipper i forbindelse med konsesjon på erverv av landbrukseiendom. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 15 av 34

16 Sak 57/15 DELING AV EIENDOM - JORDLOVSBEHANDLING Arkiv: GAR 127/3 Arkivsaksnr.: 15/204 Saksbehandler: Ylva Sneltvedt Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 57/15 Formannskapet Vedlegg 1. Kart over parsellene tilhørende eiendommen Strømsås gård, gnr. 124, bnr. 65 m.fl. 2. Kart over parsellene tilhørende eiendommen Strømsengbakken, gnr. 127, bnr. 3 m.fl. 3. Særutskrift fra vedtak i sak 11/1066 Søknad om deling av landbrukseiendommen Strømsås gård Andre dokumenter i saken 1. DELING AV EIENDOM ETTER JORDLOVSBEHANDLING, datert FORELØPIG SVAR - DELING AV EIENDOM ETTER JORDLOVSBEHANDLING, datert Melding om vedtak sendes til: Christian Fr. Steenland, Strømsås gård, 2500 TYNSET Marianne Steenland, Strømsås gård, 2500 TYNSET Saksopplysninger Christian Fredrik Steenland har i søknad, mottatt i Tynset kommune den , søkt om endring av konsesjonsvilkår / fradeling av eiendommen Strømsengbakken gnr. 127 bnr. 3 fra driftsenheten Strømsås gård gnr. 124 bnr. 65 m.fl. Formålet med søknaden er at søker ønsker å overføre sin ideelle halvpart av eiendommen Strømsås gård til Marianne Steenland, og sjøl beholde Strømsengbakken som en egen driftsenhet. Søknaden blir i denne omgang behandlet som en fradelingssøknad etter jordlovens 12. Søkeren har sammen med sin kone Marianne Ø. Steenland eid Strømsås gård, med hver sin ideelle halvpart, siden I 2011 kjøpte søkeren landbrukseiendommen Strømsengbakken som tilleggsareal til Strømsås gård. Han kjøpte Strømsengbakken alene. Konsesjon ble innvilget av formannskapet i Tynset kommune i møte med følgende vedtak: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Christian Fredrik Steenland konsesjon på erverv av landbrukseiendommen Strømsengbakken, gnr 124/57, 124/69, 127/3 og 127/5 i Tynset. 2. Det settes som vilkår at konsesjonseiendommen legges til Strømsås, gnr 124 bnr 247 mfl. og at denne drives på en landbruksmessig forsvarlig måte. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9 og 11, og begrunnes med at ervervet vil gi en god driftsmessig løsning, og er i tråd med jord- og konsesjonslovens formål. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 16 av 34

17 Sak 57/15 Dersom søknad om deling imøtekommes, faller forutsetningene for dette konsesjonsvedtaket bort. Dette innebærer at konsesjonsspørsmålet må avklares på nytt i en egen etterfølgende sak som behandler søknad om endring av konsesjonsvilkåret knyttet til om eiendommen Strømsengbakken skal legges til den andre eiendommen Strømsås gård, jf. vedtakets pkt. 2. Tunet på Strømsengbakken ble senere søkt og godkjent fradelt med om lag 5 dekar tomt og akseptert som boligeiendom, siste gang behandlet i formannskapets møte Begrunnelsen for å tillate fradeling etter jordloven var at det var forsvarlig med fradeling av tun nr. 2 på driftsenheten, ut fra den avkastning eiendommen kunne gi. Det etterfølgende delingssamtykket etter plan- og bygningsloven er for øvrig ikke fulgt opp av søkeren, og utløper slik sett i gyldighet, jfr. plan- og bygningslovens 21-9, i løpet av mai måned I søknaden framgår det at bolighuset på Strømsengbakken i dag leies ut, mens jordparsellene drives ved bortleie til et nabobruk hvor det drives med kjøttfe. Tidligere planer om oppstart med sauehold er fortsatt aktuelt ifølge søkeren, som også muntlig har opplyst at det er aktuelt å tilflytte eiendommen dersom dette blir et vilkår. Han har da planer om å restaurere bygningsmassen på Strømsengbakken, samt reise nye bygninger på setra tilhørende bruket hvor opprinnelig bygningsmasse var falt ned. Saksvurdering Om lovbestemmelsene Jordloven har blant annet til formål å legge forholdene til rette slik at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til (arealressursene) kan bli nyttet på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og dem som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. En samfunnsgagnlig bruk innebærer at en tar hensyn til at ressursene skal disponeres ut fra framtidige generasjoner sine behov. Forvaltinga av arealressursene skal være miljøforsvarlig og blant annet ta hensyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for mennesker, dyr og planter. I følge jordloven 12 må deling av eiendom som er nytta eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk godkjennes av departementet. Dersom dyrka jord skal tas i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller dyrkbar jord skal tas i bruk slik at den ikke blir egna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikke gis uten at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. I vurderingen etter jordloven er det eiendommen som sådan vurdert i et langsiktig perspektiv som er det sentrale. Ved avgjørelse av om samtykke til deling skal gis, skal det legges vekt på om delinga legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår blant annet hensynet til vern av arealressursene, om delinga fører til ei driftsmessig god løsning, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan legges vekt på andre hensyn dersom de faller inn under formålet i jordlova. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 17 av 34

18 Sak 57/15 Sjøl om det etter 12 tredje ledd ikke ligger til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke gis dersom deling vil ivareta hensynet til bosettinga i området. Samtykke til deling kan gis på slike vilkår som er nødvendige av hensyn til de formål som lova skal fremme. Ved avgjørelsen av søknad om omdisponering og deling skal det blant annet tas hensyn til om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også legges vekt på hensynet til kulturlandskapet og godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven. Bestemmelsen må tolkes i lys av jordlovens formål, jf. 1. Bestemmelsen om deling i jordloven har nær sammenheng med lovens formål som er å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. Dette er omtalt i rundskriv M-35/95 om jordlovens formål og M-1/2013 om deling. Formålet med delingsbestemmelsen er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og fremtidige eiere. Dette er viktige nasjonale mål som gjenspeiles i lovbestemmelsen. Ressursgrunnlaget i forhold til jordloven 12 er eiendommens ressurser i form av areal, bygninger, sameiedeler og rettigheter som er benyttet eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk. Bestemmelsene i jordloven 12 gjelder uten hensyn til om en eiendom har flere registernummer (gnr./bnr) når eiendommen eller ideell del av den er på samme eierhånd og, etter departementet sitt skjønn, må regnes som en driftsenhet. Om delingssøknaden Landbrukseiendommene Strømsås gård og Strømsengbakken samlet er arealmessig å anse som en middels stor driftsenhet i Tynset kommune. Hovedvekten av arealressursene ligger til Strømsås gård, og eiendommen Strømsengbakken framstår derfor slik sett mer som en småbrukslignende eiendom. Ekteparet Steenland har drevet med hvert sitt atskilte driftsopplegg på driftsenheten Strømsås gård/strømsengbakken. Marianne Steenland har hatt sitt hovedfokus på driften av Strømsås hundepensjonat, samt utøvelse av veterinærpraksis med hovedvekt på smådyr og hest, inkludert tilbud innen inseminering/avlstjeneste. Christian Steenland har hatt sin hovedvirksomhet knyttet til oppstalling og trening av travhester. Eiendommen Strømsås gård består isolert sett av tre parseller, mens Strømsengbakken tilsvarende består av fire parseller (se kart). Størrelsen i dekar og fordeling på ulike typer jord og skog er i følge Gårdskart slik for de to eiendommene: TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 18 av 34

19 Sak 57/15 Type areal Strømsås gård Strømsengbakken Fulldyrka jord 128,7 43,7 Innmarksbeite og annen jord 8,5 0 Skog, middels/lav bonitet 540,6 140,6 Uproduktiv skog, myr og 40,7 74,1 jorddekt fastmark Sum areal 718,5 258,4 Formålet med omsøkte deling er i realiteten å rydde opp i eiendomsforhold mellom ektefellene slik at deres respektive og sjølstendige driftsopplegg blir enklere å forholde seg til. Dette er «personlige forhold» som normalt faller utenfor de momenter som er relevante for vurdering i jordlovssaker, og kan derfor ikke tillegges avgjørende vekt i behandlingen av søknaden. Ved å tillate en fradeling som omsøkt vil det gjenopprettes to mindre landbrukseiendommer, og en oppdeling av driftsenheten Strømsås gård/strømsengbakken er i utgangspunktet vanskelig å imøtekomme ut fra jordlovens bestemmelser Tunet på eiendommen Strømsengbakken ble, som tidligere nevnt, tillatt fradelt i Begrunnelsen for å imøtekomme denne delingen var at det ikke var behov for to driftstun på den samlede driftsenheten Strømsås gård/strømsengbakken, og forutsetningen for delingsvedtaket etter jordloven i denne saken faller bort dersom søknaden om deling imøtekommes nå. Etter rådmannens vurdering er det ikke aktuelt å tillate fradeling av landbruksarealer på Strømsengbakken uten driftstun. Den tillatte fradelingen av tunet på Strømsengbakken er imidlertid ikke gjennomført, og eiendommen Strømsengbakken består derfor fortsatt som en landbruksenhet med eget tun, et forhold som muliggjør vilkår om fortsatt bosetting og drift på eiendommen. Strømsengbakkens beliggenhet nær den sterkt trafikkerte RV 3, tilsier at eiendommen som en enhet i landbruket framstår som en bedre løsning enn en fradelt boligtomt på 5 dekar tomt midt i et jordbrukslandskap. Fradelte boligtomter beliggende midt inne i et aktivt drevet jordbruksområde vil erfaringsmessig lett føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det har for øvrig vist seg å være svært vanskelig å selge tunet på Strømsengbakken som boligeiendom. Søkerens formål med kjøp av Strømsengbakken var å styrke Strømsås gård med økte arealressurser. Ervervet har i realiteten ikke betydd noen reell styrking av driftsenheten Strømsås gård/strømsengbakken, siden dyrkamarka tilhørende Strømsengbakken i dag drives ved bortleie. Drifta av den samlede driftsenheten Strømsås gård/strømsengbakken vil ut fra dette i realiteten ikke svekkes vesentlig dersom eiendommen Strømsengbakken tillates fradelt. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 19 av 34

20 Sak 57/15 Avstanden og de arronderingsmessige forholdene Strømsås gård og Strømsengbakken er heller ikke de beste. Det er forholdsvis stor avstand mellom jordvegen på Strømsås gård og Strømsengbakken, langs veg er avstanden 3,5 km, derav 1 km langs RV3. En felles drift av eiendommenes jordveger tilsier derfor forholdsvis mye kjøring med traktor langs RV 3, en ikke ufarlig driftsveg grunnet stor trafikk med tyngre kjøretøy. Lange avstander medfører dessuten generelt sett forholdsvis høye driftsutgifter, et forhold det legges stadig større vekt på i landbruket. Skogarealet på Strømsengbakken er forholdsvis beskjedent, og vil heller ikke ha avgjørende betydning for fortsatt drift av Strømsås gård Det kan forøvrig stilles spørsmål ved om driftsenheten Strømsås gård/strømsengbakken i realiteten representerer en mer rasjonell enhet i landbruket enn de to eiendommene hver for seg. Avkastningspotensialet for eiendommene, så vel samlet som hver for seg, må ses på som beskjedent og delvis krevende. Begge de involverte ektefellene i saken driver hver sine sjølstendige og litt utradisjonelle driftsopplegg knyttet til dyrehold, hvor arealene på ulike måter har tilstrekkelig verdi til aktiviteten som bedrives. For så vel Strømsås gård som Strømsengbakken, vil det slik sett bli opprettholdt aktiv drift av arealene ved en deling. For begge parter virker det å være omforent forståelse for de endrede forutsetninger som oppstår ved en eventuell deling og etterfølgende behandling av søknad om endring av konsesjonsvilkår. Til tross for en eventuell deling vil altså både landbruksproduksjonen og bosettingen på eiendommene kunne opprettholdes i framtida. Styrking av bosettingen kan forsvare en deling. Delingens konsekvenser for klima og miljø. Arealene tilhørende Strømsås gård og Strømsengbakken vil etter eventuell deling forbli brukt til landbruksformål, og en eventuell deling vil ikke medføre ny aktivitet eller omdisponering av arealene. På bakgrunn av dette ser ikke rådmannen at delingen med gjenopprettingen av Strømsengbakken som selvstendig enhet i landbruket får konsekvenser for klima og miljø. Rådmannens konklusjon I utgangspunktet er det vanskelig å imøtekomme søknaden om oppdeling av driftsenheten Strømsås gård/strømsengbakken. En oppsplitting av en driftsenhet til to mindre og mer ressurssvake landbrukseiendommer er i utgangspunktet ikke i tråd med jordlovens bestemmelser. Det foreligger imidlertid flere momenter i denne saken som tilsier at de to eiendommene i realiteten ikke fungerer som en samlet og styrket driftsenhet pr i dag. Det er også drifts- og arronderingsmessige forhold som taler for å kunne imøtekomme omsøkte deling. Rådmannen har for øvrig merket seg at søker muntlig har sagt seg villig til å tilflytte tunet på Strømsengbakken. Fast bosetting på eiendommen vil ha en positiv bosettingsmessig effekt i området, og kan vektlegges etter jordloven 12, tredje ledd. Etter en samlet vurdering av alle momentene i saken vil rådmannen anbefale at søknad om deling imøtekommes. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 20 av 34

21 Sak 57/15 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Christian Fredrik Steenland samtykke til å skille ut den tidligere ervervede Strømsengbakken, gnr. 127 bnr. 3, fra driftsenheten Strømsås gård, gnr. 124 bnr. 65 m.fl., og gjenskape Strømsengbakken som en selvstendig enhet i landbruket i Tynset kommune. 2. Det er et vilkår for delingstillatelsen at det fradelte arealet (Strømsengbakken) igjen inngår i en driftsenhet sammen med tunet på Strømsengbakken, jf. jordloven Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 12. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 21 av 34

22 Sak 58/15 SØKNAD OM FRADELING AV BOLIGTOMT, GNR. 91 BNR. 1 I TYNSET Arkiv: GAR 91/1 Arkivsaksnr.: 15/461 Saksbehandler: Ylva Sneltvedt Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 58/15 Formannskapet Vedlegg 1. Begrunnelse fra søker, datert Særutskrift av sak 94/09 og 95/09 i formannskapet den Kartutsnitt som viser omsøkt parsell Andre dokumenter i saken 1. SØKNAD OM FRADELING AV BOLIGTOMT, GNR. 91 BNR. 1 I TYNSET, datert FORELØPIG SVAR - OPPRETTING ELLER ENDRING AV MATRIKKELENHET- DELING GID91/1, datert OPPRETTING ELLER ENDRING AV MATRIKKELENHET- DELING GID91/1, datert FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM FRADELING AV BOLIGTOMT, GNR. 91 BNR. 1, I TYNSET GID91/1, datert Melding om vedtak sendes til Ludolf Berg, Fløtten, 2500 Tynset Kristian Berg, Fløtten, 2500 Tynset Saksopplysninger Ludolf Berg søkte den om fradeling av en parsell på 2,5 dekar fulldyrka jord fra sin landbrukseiendom Fløtten, gnr. 91. bnr. 1, i Tynset. Formålet med fradelingen er etablering av boligtomt. Omsøkte parsell grenser inntil FV 715, mellom en eksisterende boligeiendom og en fritidseiendom øverst i Tynsetbygda (vedlegg 3) Parsellen ligger i et LNF-område, og fradeling til bolig er ikke i tråd med kommuneplanens arealdel. Søknad om deling må også behandles i henhold til plan- og bygningsloven etter et eventuelt positivt jordlovsvedtak. Behandlingen etter plan- og bygningsloven innebærer også eventuell vurdering av dispensasjon fra eksisterende planbestemmelser. Søkeren skriver at parsellen ønskes fradelt på grunn av generasjonsskifte på gården, og at den fradelte tomta skal ses på som en del av oppgjøret ved generasjonsskiftet. På denne måten kan gjeldsnivået på gården holdes så lavt som mulig, og slik sikre bedre driftsmuligheter etter generasjonsskiftet. (for ytterligere opplysninger se vedlegg 1) TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 22 av 34

23 Sak 58/15 Vedlagt søknaden ligger det også en avtale fra , som omtaler en eventuell felles avkjøring med naboeiendommen Ursten fra fylkesvei 715. Landbrukseiendommen Fløtten, gnr. 91 bnr. 1 i Tynset består i følge Gårdskart på nett av 213 dekar fulldyrka jord, 18 dekar innmarksbeite, 690 dekar produktiv skog og 995 dekar uproduktiv skog og annet areal, derav 12 dekar bebygd areal. I følge søknad om produksjonstilskudd pr. august 2014 leies det i tillegg 94 dekar fulldyrka mark. Eiendommen har seter på Langsetra i Tynset vestre, og driftsformen på bruket er kombinert mjølk- og kjøttproduksjon på storfe. På eiendommens driftssenter er det 2 boliger, samt en mindre utleieenhet. Driftsbygningen er fra 1967, og det er behov for ny driftsbygning på gården. Det foreligger planer om bygging av ny driftsbygning, noe som sannsynligvis blir gjennomført av neste generasjon. Det ble forøvrig søkt om fradeling av samme parsell, til samme formål, i Den gangen avslo Tynset formannskap enstemmig søknaden, sak 94/09 (jordlovsbehandling) og sak 95/09 (behandling etter plan- og bygningsloven)den (se vedlegg 2a og 2 b) Saksvurdering Om lovbestemmelsene Jordloven har blant annet til formål å legge forholdene til rette slik at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til (arealressursene) kan bli nyttet på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og dem som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. En samfunnsgagnlig bruk innebærer at en tar hensyn til at ressursene skal disponeres ut fra framtidige generasjoner sine behov. Forvaltinga av arealressursene skal være miljøforsvarlig og blant annet ta hensyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for mennesker, dyr og planter. Jordloven 9 sier at dyrka jord ikke må nyttes til annet enn jordbruksproduksjon og at dyrkbar jord ikke må disponeres slik at den ikke blir egnet til jordbruksproduksjon i framtida. Ved en dispensasjon fra bestemmelsen skal det tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og den samfunnsnytten en omdisponering vil medføre. I følge jordloven 12 må deling av eiendom som er nytta eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk godkjennes av departementet, dvs. kommunen. Dersom dyrka jord skal tas i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller dyrkbar jord skal tas i bruk slik at den ikke blir egna til jordbruks-produksjon i framtida, kan samtykke til deling ikke gis uten at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. I vurderingen etter jordloven er det eiendommen som sådan vurdert i et langsiktig perspektiv som er det sentrale. Ved avgjørelse av om samtykke til deling skal gis, skal det legges vekt på om delinga legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår blant annet hensynet til vern av arealressursene, om delinga fører til ei driftsmessig TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 23 av 34

24 Sak 58/15 god løsning, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan legges vekt på andre hensyn dersom de faller inn under formålet i jordlova. Sjøl om det etter 12 tredje ledd ikke ligger til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke gis dersom deling vil ivareta hensynet til bosettinga i området. Samtykke til deling kan gis på slike vilkår som er nødvendige av hensyn til de formål som lova skal fremme. Ved avgjørelsen av søknad om omdisponering og deling skal det blant annet tas hensyn til om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også legges vekt på hensynet til kulturlandskapet og godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven. Bestemmelsen må tolkes i lys av jordlovens formål, jf. 1. Bestemmelsen om deling i jordloven har nær sammenheng med lovens formål som er å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. (Se rundskriv M-35/95 om jordlovens formål og M-1/2013 om deling.) Formålet med delingsbestemmelsen er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og fremtidige eiere. Dette er viktige nasjonale mål som gjenspeiles i lovbestemmelsen. Ressursgrunnlaget i forhold til jordloven 12 er eiendommens ressurser i form av areal, bygninger, sameiedeler og rettigheter som er benyttet eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk. Bestemmelsene i jordloven 12 gjelder uten hensyn til om en eiendom har flere registernummer (gnr./bnr) når eiendommen eller ideell del av den, er på samme eierhånd, og må regnes som en driftsenhet. Om søknaden Søkerens landbrukseiendom ligger like ved Tynset kirke, og er å betrakte som en middels stor landbrukseiendom i det aktuelle området. Den omsøkte parsellen er på 2,5 dekar, og utgjør slik sett en forholdsvis liten del av landbrukseiendommen. Arealet består imidlertid av fulldyrka jord og ligger nær driftssenteret på gården. Parsellen utgjør derfor et verdifullt produksjonsareal, enten det nyttes til slått eller beite, og er slik sett en viktig ressurs for den videre drifta av eiendommen. I tillegg til eget jordareal, leies det dessuten inn 94 dekar fulldyrka mark, dvs. leiearealet på eiendommen utgjør i overkant av 30 % av totalt driftsareal. Behovet for leiejord er slik sett forholdvis stort. Neste generasjon har dessuten utbyggingsplaner, og det vurderes også ut fra dette som lite framtidsretta å omdisponere og fradele fulldyrka areal, som ligger tett opp til eiendommens driftssenter, fra omsøkte eiendom. I den forbindelse viser rådmannen til at formålet med delingsbestemmelsen er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og framtidige eiere. Disse momentene taler i mot å tillate omsøkte fradeling. Hovedbegrunnelsen for delingssøknaden er videre økonomisk betinget, og boligtomta er tenkt lagt inn som en del av oppgjøret i forbindelse med generasjonsskiftet på gården. Dette er personlige forhold som normalt faller utenfor de momenter som er relevante for vurdering i TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 24 av 34

25 Sak 58/15 jordlovssaker, og kan ikke tillegges avgjørende vekt i forbindelse med fradelinger etter jordlovens 12. Dette tale mot å tillate omsøkte fradeling. I Tynset kommune er det stor aktivitet med nydyrking, og kommunen yter tilskudd pr dekar som blir oppdyrket. Den store aktiviteten tilsier at det er et stort behov for mer dyrka mark, og at det dermed er av avgjørende betydning også å beholde mest mulig at den dyrkede marka som er. I vurderingen må en også legge vekt på eventuelle drifts- og miljømessige ulemper ved en opprettelse av en ny boligeiendom i dette området. Etter en eventuell fradeling vil parsellen være fritt omsettelig, og erfaringsvis oppstår det ofte ulemper med innblanding av bolighus i et intensivt landbruksmiljø. Det drives grovforproduksjon på det aktuelle arealet i dag, og det anses derfor som påregnelig at den omsøkte parsellen i perioder vil bli utsatt for støv, støy og lukt gjennom alminnelig jordbruksdrift fra omkringliggende arealer. Dette kan føre til konflikter som i neste omgang kan utløse restriksjoner på landbruksdrifta. Ulempenes omfang vil generelt sett være større på boligeiendommer enn på fritidseiendommer. Tynset kommunestyre vedtok den retningslinjer for praktisering av omdisponering og av dyrka og dyrkbar jord, jordlovens 9, og deling av landbrukseiendom, jordloven 12. I retningslinjene for praktisering av omdisponering av dyrka og dyrkbar jord står følgende: «Jordvernet skal stå sterkt, og det skal være en streng praksis i slike saker. En skal likevel vurdere samfunnsnytten av arealet som landbruksjord i henhold til dagens rasjonelle driftsopplegg.» I retningslinjene for praktisering av jordlovens 12 ved fradeling av tomt til boligformål står følgende : «I områder med god dyrket eller dyrkbar jord skal det føres en streng jordvern- og fradelingspraksis. Dette gjelder også for tomter som ligger på marginal jord når atkomsten går gjennom tunet på landbrukseiendommen eller over dyrket jord. Størrelsen på tomter er normalt 1-2 dekar. På uproduktiv skogsmark kan det godkjennes tomter på omlag 5 dekar.» Retningslinjene er klare på at jordvernet står sterkt i denne saken. Sjøl om kommunen også skal ta hensyn til bosettingen ved behandling av saker etter jordloven, ligger omsøkte parsell i et område relativt nært Tynset tettsted, og vurderes derfor ikke å ligge i et område som er sårbart for fraflytting. Omsøkte parsell ligger i et viktig sammenhengende kulturlandskapsområde i Tynsetbygda, hvor ny bebyggelse i utgangspunktet ikke er tillatt. I følge kommuneplanen er området primært forbeholdt landbruksdrift og ikke boligbygging. Delingens konsekvens for klima og miljø I følge Miljødirektoratets data i Naturbase er det ikke registrert sårbare eller truede arter på det arealet som søkes omdisponert og fradelt. Den omsøkte fradelingen innebærer en ny bruk av arealene, men vil ikke nødvendigvis medføre negative konsekvenser for klima eller miljø. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 25 av 34