Værnes 16. og 17. februar 2011

Transkript

1 LUK LANDSDELSSAMLING nr Værnes 16. g 17. februar 2011 Lars Ueland Kbr - Telemarksfrsking telemarksfrsking.n Telemarksfrsking 1

2 TID + arbeidsrmmet TID

3 LUK rådgivning verktøy kunnskapsdannelse g -deling 18 fylkeskmmuner KOMMUNER OG KOMMUNEREGIONER 3

4 LUK et system fr å dele kunnskap g lære sammen Se eget dkument: Flket på åsen telemarksfrsking.n Telemarksfrsking

5 Tematisk str spredning! Utvikling av fjelldestinasjner i Buskerud, bygningsvern i Flekkefjrd, Liv g lyst i Hrdaland g sentrumsutvikling i Mysen Har alt dette ne sm helst til felles? Er det mulig å gjøre LUK til en nasjnal satsing, eller er det i realiteten 18 satsinger? telemarksfrsking.n Telemarksfrsking 5

6 Fellesnevner: KUNNSKAP! Utviklingskunnskap Det er ne annet enn infrmasjn En kunnskap sm fører deg, sammen med andre, fra ett sted til et annet telemarksfrsking.n Telemarksfrsking 6

7 Tematisk str spredning! Utvikling av fjelldestinasjner i Buskerud, bygningsvern i Flekkefjrd, Liv g lyst i Hrdaland g sentrumsutvikling i Mysen Har alt dette ne sm helst til felles? Er det mulig å gjøre LUK til en nasjnal satsing, eller er det i realiteten 18 satsinger? telemarksfrsking.n Telemarksfrsking 7

8 UTVIKLINGSKUNNSKAP Utviklingskunnskap er kunnskap m ssiale utviklingsprsesser Ssiale utviklingsprsesser består av nen fellesnevnere, enten man jbber med kulturminnevern, industriutvikling, turisme, blyst eller arbeidslyst Mtstand mt endring i tidlige tider telemarksfrsking.n Telemarksfrsking 8

9 UTVIKLINGS-VILJE Utviklingskunnskap er kunnskap m ssiale utviklingsprsesser Ssiale utviklingsprsesser består av nen fellesnevnere, enten man jbber med kulturminnevern, industriutvikling, turisme, blyst eller arbeidslyst Mtstand mt endring i tidlige tider telemarksfrsking.n Telemarksfrsking 9

10 UTVIKLINGS-verktøy Utviklingskunnskap er kunnskap m ssiale utviklingsprsesser Ssiale utviklingsprsesser består av nen fellesnevnere, enten man jbber med kulturminnevern, industriutvikling, turisme, blyst eller arbeidslyst Mtstand mt endring i tidlige tider telemarksfrsking.n Telemarksfrsking 10

11 Kunnskap br i mennesker Kmmunikasjn mellm mennesker er derfr avgjørende viktig Fr kmmunikasjn er språk nødvendig Ikke et hvilket sm helst språk et nenlunde felles språk Vi trenger derfr arenaer, aktiviteter g anledninger fr å felles språk, Det fører i sin tur til kmmunikasjn g læring en læringskultur Sm i neste runde frambringer nye anledninger, arenaer g aktiviteter telemarksfrsking.n Telemarksfrsking 11

12 Kunnskap br i mennesker telemarksfrsking.n Telemarksfrsking 12

13 Kunnskap vkser i mennesker sm jbber sammen Da kan LUK bli gøy! telemarksfrsking.n Telemarksfrsking 13

14 En guidet tur gjennm fem lper KRD.n/LUK 14

15 LOOP 1 Mbilisere aktører LOOP 2 Utvikle framtidsbilder LOOP 3 Utvikle målbilder LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING I KOMMUNENE LOOP 4 Ansvarliggjøre LOOP 5 Gjennmføre telemarksfrsking.n Telemarksfrsking 15

16 Mbilisering Innrullering av deltakere Det er frskjell på innkalle g invitere Engasjere nedenfra uten å miste legitimitet venfra - empwerment Mtvirke gruppetenkning Mtvirke knfrmitet - km sm du er g bli sm ss Lærende nettverk er hetergene nettverk - Men med felles språk telemarksfrsking.n Telemarksfrsking 16

17 Mbilisering frtsatt Interessent-kartlegging Institusjnalisere deltakelsen er ingen endelig løsning, rganisasjnsplanen er på plass Representativitet representerer frtiden Kntinuerlig prsess g ppmerksmhet Velge rette arenaer anledninger g aktiviteter. Tre A-nøkler telemarksfrsking.n Telemarksfrsking 17

18 Framtidsbilder Vi lever framlengs, men vi frsår baklengs Vi må anstrenge ss fr ikke å alltid repetere gårsdagens løsninger Prinsipielt sett mentalt sett, kan vi gå i fire ulike retninger. Bare en av dem går mt utvikling telemarksfrsking.n Telemarksfrsking 18

19 MULIGHETER Minner Kreativitet Sutrermmet Drømmermmet FORTID Frebyggingsrmmet Mimrermmet FRAMTID Skyld PROBLEMER Bekymring telemarksfrsking.n Telemarksfrsking 19

20 Viktighet Status 2011 Status 2012 telemarksfrsking.n Telemarksfrsking 20

21 telemarksfrsking.n Telemarksfrsking 21

22 Ansvarliggjøre Rller g ppgaver telemarksfrsking.n Telemarksfrsking 22

23 Casting Rller g ppgaver Rekrutterte vi smart i Lp 1? Kmpetanseknfigurasjn Høna sm ville bake brød Litt gdftfilsfi Ledelse av team arbeid i team Kreative teknikker fr å stimulere handling Levende nettverk fra pratekultur til jbbekultur Hvrdan gjør vi det? Diverse verktøy telemarksfrsking.n Telemarksfrsking 23

24 Gjennmføre LUK lp er en mdell sm halter uten gjennmføringsfase En gjennmføringsfase sm henter kvalitet fra turen gjennm de fire frutgående lpene Gjennmføringshjelp: PLP-mdell, plansmier, pluss mange andre ulike gjennmføringsmdeller Er det nye aktører, nye utfrdringer der ute? peker mt (ny) lp 1. pusse på framtidsbildene, følge pp målene, sv. telemarksfrsking.n Telemarksfrsking 24

25 Hva er mål? Tilbake til lp 3 Målsettinger Må vi ha mål eller hlder det med en vilje? Hvis vi må ha mål hvilke krav skal vi stille til målene? telemarksfrsking.n Telemarksfrsking 25

26 Begynne med å beskrive hinder Hva er begrunnelsen fr aktiviteten sm vi lager mål fr? telemarksfrsking.n Telemarksfrsking 26

27 Eksempler på knkrete utfrdringer Det er en skjev alderssammensetning i beflkningen. Næringslivet har fr svak frnyelse, vi må ha ny næringsaktivitet Levekårene i sentrum er svake Plankapasiteten er lav ppgaver g frventninger er økende Landbrukseiendmmer fraflyttes g frfaller, kulturlandskapet grr ned telemarksfrsking.n Telemarksfrsking 27

28 REFLEKSJON utfrdringer Fare å fkusere fr tidlig her! telemarksfrsking.n Telemarksfrsking 28

29 Refleksjnsspørsmål Hva består utfrdringene av? Hva er bakgrunnen fr utfrdringene? Hvrdan er de ppstått? Hvem har interesser i at utfrdringene verkmmes? Hvrfr ønsker vi g andre interessenter å gjøre ne med det? Hvilke ideer har vi til å kmme ver eller rundt utfrdringene? Hva har skjedd fr at vi skal kunne si at utfrdringen er vervunnet? telemarksfrsking.n 29 Telemarksfrsking

30 Gde målfrmuleringer Knyttes til et bestemt tidspunkt g måltall: - Om 5 år er vi flere innbyggere i Trangvik, er en gd målfrmulering kan etterprøves, er knkret uten at den frskutterer strategiske valg. - Vi skal arbeide fr økt beflkning i Trangvik gjennm tilflytning av barnefamilier, er ikke en gd, men likevel en typisk målfrmulering, frdi den er upresis i målet men samtidig knkret i strategisk valg. telemarksfrsking.n Telemarksfrsking 30

31 S M A R T E - mål Spesifisert veldefinerte, entydige g ikke til å misfrstå Målbare - kvantitativt dersm mulig, eventuelt etterprøvbare på andre måter Akseptert av alle berørte parter i prsjektet, hs prsjekteier g hs brukere Realistiske str sannsynlighet fr at de kan realiseres Tidssatte det skal angis når effektene eller resultatene skal være ppnådd Enkle - målene må frmuleres enkeltvis g ikke i sammensatte, uklare uttrykk. telemarksfrsking.n Telemarksfrsking 31

32 LUK-utfrdring: Sammensatte mål! Hierarkiske mål hører til i hierarkiske strukturer med én klar vilje g ett klart frmål. I sammensatte situasjner hvr flere siderdnede interessenter jbber med både kryssende g delvis verlappende interesser, må vi bygge en målstruktur sm ivaretar nettverk g siderdning telemarksfrsking.n Telemarksfrsking 32

33 telemarksfrsking.n Telemarksfrsking 33

34 LUK metdikk: Fange inn ulike maktg målsystemer på stedsnivå telemarksfrsking.n Telemarksfrsking 34

35 Lkalsamfunnsutvikling kan ha sammensatte mål Eksempler på sammensatte mål Kulturvernmål Miljømål Kmmersielle mål Omdømmemål Ssiale mål telemarksfrsking.n Telemarksfrsking 35

36 Sammensatte mål Demkratiets verdier frutsetter at én interessegruppes mål ikke kan være så viktige at alle andres mål må vike. Hierarkiske målstrukturer står i fare fr enten å tåkelegge eller frenkle virkelig- heten til det ugjenkjennelige. Hvedmålet kan være så ullent at det ikke gir mening, annet enn symblsk. Vi skal bli et mer attraktivt lkalsamfunn. Hvis vi blir mer presise, så ppstår uenigheten: Vi skal redusere biltrafikken i sentrum med 20%. derfr lar vi det fte være.. telemarksfrsking.n Telemarksfrsking 36

37 Kulturvernmål Hyptese: Mange lkale g reginale samfunnsutviklingsprsjekter har lav innvasjnsverdi frdi Miljømål Kmmersielle de består av aktører med altfr like mål g interesser mål - Eller: Prsjektene er fr lenge preget av skinn-enighet Omdømmemål Ssiale mål telemarksfrsking.n Telemarksfrsking 37