HOL KIRKELIGE FELLESRÅD ÅRSMELDING 2013

Transkript

1 HOL KIRKELIGE FELLESRÅD ÅRSMELDING 2013 Hovedmål for Den norske kirke Den norske kirke skal være en landsdekkende, lokalt forankret kirke, som inviterer mennesker i alle aldre og livssituasjoner til tro og fellesskap. Kirken skal bidra til å styrke lokalsamfunn, målbære menneskeverdet og utfordre til solidaritet. Kirkemøtets mål for Den norske kirke: - en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke. Hovedmål for kirken i Hol Kirken i Hol skal fremstå som åpen og inkluderende for alle som har behov for omsorg på det personlige plan og skal være en god møteplass der folk i alle livets faser kan søke trygghet og fellesskap med andre. Kirken skal yte best mulig service overfor kommunens innbyggere, turister og hyttefolk. Kirker, bygg og kirkegårder skal ha høy standard på drift og vedlikehold. Fellesrådets drift og disposisjoner bygger på virksomhetsplan, handlingsprogram, lover, forskrifter og sentrale føringer. Regnskapet er delt opp i funksjonsområdene: 041 kirkelig administrasjon, 042 kirker, 043 kirkegårder, 044 kirkelig virksomhet. (041) Kirkens organisering og administrasjon Hol kommune har 3 sokn/menighetsråd. Soknet er den grunnleggende enhet i Den norske kirke. Sokna hører til i Hallingdal prosti som igjen hører til i Tunsberg bispedømme. Fellesrådet opptrer på vegne av sokna. De kirkelige organ skal være i stand til å utøve sitt styringsansvar ved at de blir gitt en effektiv og kvalifisert kirkelig administrasjon. Fellesrådet vil sørge for at menighetene gis anledning til å organisere arbeidet sitt på en slik måte at ressurser frigjøres til menighetsbyggende arbeid som er selve oppdraget for kirken Hol kirkelige fellesråd sammensetning Kirkelig fellesråd består av medlemmer fra hvert menighetsråd i kommunen, valgt av det enkelte menighetsråd, en representant valgt av kommunen og en prest oppnevnt av biskopen. Representantene velges sammen med et tilsvarende antall vararepresentanter normalt for 4 år, jfr. Kl 12. Etter valget i 2011 er valgperioden 4 år og følger kommune-/fylkestingsvalget ( ). Sokn/menighetsråd Fast medlem Varamedlem Hol/Hovet Knud Knudsen Bente Karin Medhus Åshild Lerberg Arvid Røneid Geilo Sverre Sataøen Siw-Anita K. Tragethon Reidar Aasheim, leder Inger Arnesen Dagali/Skurdalen Berit Håvardsrud Simensen Randi Herleiksplass Knut Eide Karin Kåseth Kommunen Hallvard Lilleslett, nestleder Sissel Hovland Valgt av biskopen An-Magritt Granli Sveinung Hansen 1

2 Fellesrådets oppgaver og ansvarsområder 14 i Kirkeloven lister opp fellesrådets oppgaver på denne måten: Kirkelig fellesråd skal ivareta administrative og økonomiske oppgaver på vegne av soknene, utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomhet i kommunen, fremme samarbeid mellom menighetsrådene og ivareta soknenes interesser i forhold til kommunen. I praksis betyr dette oppgaver på disse områdene: mål og planer, økonomi, personalansvar og personalforvaltning, drift og vedlikehold kirker og kirkegårder. 15 i Kirkeloven omhandler kommunens økonomiske ansvar for kirken. Fellesrådet har hatt 7 møter og behandlet 45 saker. Økonomi Kirkelig fellesråd får sine inntekter i hovedsak fra kommunen. Kommunens finansieringsplikt fremgår av Kirkelovens 15 og Gravferdslovens 3. Økonomisk likebehandles Den norske kirke med øvrige tros- og livssynssamfunn i Norge. På landsbasis får Den norske kirke ca kr 1000,- pr medlem hvis man legger sammen statstilskuddet og det kommunale tilskuddet. Størstedelen av inntekter fra staten er kompensasjon for merverdiavgift, samt øremerket tilskudd til trosopplæring. Egne inntekter er leieinntekter knyttet til utleie til konserter og andre arrangement, egenandeler og avgifter knyttet til kirkegårdsforvaltningen og kirkelige tjenester for utenbygds. Tjenesteytingsavtale, samarbeidsavtale med kommunen Tjenesteytingsavtalen fra 2005 er revidert og godkjent i kommunen, gjelder fra Noe mindre tjenester og økt med kr Samarbeidsavtale med kommunen er inngått. Forutsetter et samarbeid med kommunen og fellesrådet om budsjett for kirken. Både tjenesteytingsavtalen og samarbeidsavtalen skal bidra til et godt samspill mellom fellesrådet og kommunen. Driftsregnskap Driftsresultatet for 2013 viser et mindreforbruk på kr ,65. Driftsinntekter R 2013 R 2012 Budsjett Merknader Brukerbetalinger Salgs- og leieinntekter Kultursalg Refusjoner, overføringer Moms, sykelønnsref Tilskudd kommune, stat Komm ramme og trosopplæringstilskudd Gaver, innsamlet Kulturstillingmider MR Tjenesteyting kommunen Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Vakante stillinger tilsv. 1,1 årsverk Sosiale utgifter, arb.gavgift Kjøp av varer og tjenester Innkjøp kulturdrift inkl Overføringer, refusjoner Moms Tjenesteyting kommunen Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter Renteutgifter KLP, utlån Egenandel KLP Netto driftsresultat Avsetninger Dekning av tidligere års underskudd; Mindreforbruk

3 * Merk: Det er ikke satt opp/vedtatt budsjett for kulturkirkedriften, men går i 0. Inntekter/utgifter ført på disse fremkommer i totalen, derfor vil det på flere poster være avvik som må sees mot nevnte prosjekter, samt inntektsposter og refusjoner fra /til menighetsråd. Se side10. Bemanning Prestene er ansatt som sokneprester i Hallingdal prosti med hovedansvar for ett eller flere sokn. Tilsettingsmyndighet er Tunsberg bispedømmeråd. An-Magritt Granli ansatt med hovedansvar for Geilo sokn. Sveinung Hansen ansatt som sokneprest med hovedansvar for Hol, Hovet, Dagali og Skurdalen. Prosten er nærmeste overordnede. Fellesrådet har arbeidsgiveransvar for øvrige ansatte, til sammen 13 faste ansatte 8,69 årsverk. De fleste av kirkens ansatte har ikke en 9-4 jobb. Mye arbeid kommer ikke frem i statistikkene og skjer på andre tider av døgnet. Det er ikke innført vaktordning, men ansatte er tilgjengelig for båremottak og planlegging av gravferd til enhver tid. Frister er ofte knappe og beslutninger må stadfestes og annonseres. Likeledes kalles kirketjenere og andre ofte ut for å bistå folk som skal se kirkene, pynte til vielse og øve både en og flere ganger, gjerne fredag kveld og lørdag formiddag. Og ikke minst er det mange alarmutrykninger. Stor takk til ansatte som gjør en stor og viktig jobb som ikke alltid synes. Vakanse i stillinger Også dette året har vært krevende, med vakanse i stillinger. Kateket/trosopplærer og barne- /ungdomsarbeider sluttet og fellesrådet vedtok ut fra budsjettsituasjonen at det ikke skulle tilsettes i stillingene som en midlertidig ordning ut året Ut fra budsjettsituasjonen var tilsetting av trosopplærer prioritert, men helt avhengig av at det kommunale tilskuddet ble økt i Hol formannskap la i november frem for kommunestyret to alternative forslag til tilskudd til fellesrådet for 2013, sak 148, : Alternativ 1: Årlig driftstilskudd til HKF er inkl. tjenesteyting med kr Alternativ 2: Årlig driftstilskudd til HKF er inkl. vedlikeholdskostnader på kr og tjenesteytingsavtale med kr Kommunestyret vedtok i sak 98 den alternativ 2, dvs. at fellesrådet fikk økt tilskuddet med kr som var nødvendig for å kunne igangsette arbeidet med å få på plass trosopplærer. Med bakgrunn i dette ble stillingen lyst ut på nyåret, med søknadsfrist Erfaringsmessig er dette et ugunstig tidspunkt for utlysning av slike stillinger og den ble derfor utlyst med fleksibel tilsetting. Ingrid Nestegard Vivelid var eneste søker og kunne først tiltre Stillingen stod av den grunn vakant i 8 måneder. Å prøve å få tak i en som kunne engasjeres frem til 1.9. ble vurderte som mer arbeid enn nytte. Kirketjenerstillingen på Geilo stod ledig i 4 måneder fra 1.5 til 1.9. De viktigste oppgavene her ble løst ved at andre kirketjenere endret ferieplaner. Det var få begravelser, de fleste bisettelser. To sommervikarer gjorde en svært god jobb på kirkegårdene og med vedlikehold. Det var 13 søkere til kirketjenerstillingen på Geilo og Terje Øen ble tilsatt og begynte 1.9. Sekretær kirkegårdene har hatt noe redusert stilling i perioder og permisjon i 2 måneder. Total vakanse ,1 årsverk. 3

4 Oversikt over ansatte i 2013 Navn Stilling Funksjonsområde % Ingrid N. Vivelid,begynt Trosopplærer Ikke besatt siden Barne- og ungdomsarbeider Vladimir Suzdalevich Organist 042, 043, Ludmilla Petrova Organist 042, 043, Kjell Vimme, sluttet Kirketjener/kirkegårdsarbeider 042, Terje Øen, begynt Kirketjener/kirkegårdsarbeider 042, Tom Gunnar Strand Kirketjener/kirkegårdsarbeider 042, Grethe Nestegard Kirketjener 042, John Eliassen Kirketjener/kirkegårdsarbeider 042/ Uno Skogsrud Kirketjener/kirkegårdsarbeider 042/ Knuv V. Seim Klokker Vibeke Auve Sekretær Irene Grøgård Sekretær Astri Tingstad Kirkeverge Sum 869 Ingunn Stræte Lie Kulturleder, prosjektstilling Prosjekt kulturarbeid i kirkene Kirkekontoret får mange henvendelser fra kunstnere og musikere om å bruke kulturkirken og de andre kirkene. For å møte disse på en god måte og klare å opprettholde og utvikle et bredt kulturprogram, er det helt nødvendig med en stilling. Menighetene vedtok derfor å bevilge kr av egne midler til å få på plass en kulturstilling i 40% fra 1.6. (Geilo kr , Dagali/Skurdalen, Hol/Hovet menigheter kr hver) Ingunn Stræte Lie ble engasjert i stillingen. Formålet med prosjektet: Legge til rette for kulturaktivitet på brei basis i alle kirkene i Hol, med hovedvekt på Geilo kulturkyrkje. Det er behov for større stilling, må arbeides for min 60% stilling. Kulturlederen har arbeidet med følgende: - Søknad til Norsk kulturråd søkt om kr , innvilget kr Søknad til kommunen om kultursamarbeidsprosjekt - To søknader til OVF - Deltatt på møter i komiteer og stabsmøter - Booka, organisert og gjennomført konserter og arrangement, bl.a. Sykkellyrikk, Solveig Slåttahjell, Elias og Veronica Akselsen, Bjørn Eidsvåg, kunstutstilling Finborud og Rein. - Begynt å planlegge vårarrangement Svare på alle kulturspørsmål fra artister/management og lignende - Skriver kulturplan for kirkene i Hol kommune Folkvalgtes godtgjørelse Det er ved en feil ikke utbetalt godtgjøring til lederne av rådene, budsjettert med kr ,-, post Dette må rettes opp i Godtgjørelse beregnes etter kirkevergelønn slik: Møtegodtgjørelse 0,12%, Menighetsrådsleder 1,5%, Fellesrådsleder 2%. Frivillig klokkertjeneste Menighetene har påtatt seg å gjøre klokkertjenesten på frivillig basis mot at lønnsmidler tilføres menighetsrådet. Fellesrådet har vedtatt slik fordeling av klokkermidler basert på gudstjenesteforordningen: Dagali kr 7000, Skurdalen kr 6000, Geilo 21000, Hovet kr 13000, post er overført kr I Hol er Knut V. Seim lønnet klokker. 4

5 Sykefravær Fellesrådets virksomhet har hatt noe lavere sykefravær dette året med 9,2% ( ,65%, ,3%). Sykelønnsrefusjon post kr ,-, budsjett kr ,-. Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon (KA) og Tunsberg bispedømme tilbyr målrettede kurs/fagdager for alle stillingsgruppene, samt arbeidsveiledning for enkelte stillingsgrupper. Fellesrådet betalte kr ,- i kontingent til KA. Til Tunsberg bispedømme betales en kontingent på kr 1.326,-. Hallingdal kirkevergelag Alle kirkevergene i dalen møtes annenhver måned. Formål: samarbeid, faglig drøfting, nettverkbygging, utveksling av ideer, drøfting av felles problemstillinger. Prosten deltar på noen av samlingene. I tillegg blir det arrangert årlige felles samlinger med aktuelle tema for prester, prost og kirkeverger. Det arbeides også for å få til et nærmere samarbeid mellom kirketjenerne, sekretærene og de andre yrkesgruppene i prostiet. Tunsberg kirkevergelag Tunsberg kirkevergelag er inngått som en avdeling i Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon og har faste samlinger 4 ganger pr. år sammen med ansatte fra bispedømmet. Formålet med samlingene er som overfor, i tillegg til at laget her har en stemme inn til bispedømmet sitt sekretariat. HMS, IA-bedrift Fellesrådet har inngått avtale med Hallingdal Bedriftshelsetjeneste om inntil 15 timer pr. år. Utbetalt kontingent kr Det er inngått avtale om inkluderende arbeidsliv. (42) Kirker Kirkelige bygg og anlegg skal være tilgjengelig og funksjonell for alle Fellesrådet har på vegne av soknet driftsansvaret for kirkene, mens kommunen har det økonomiske ansvaret. Kirkene representerer store kulturelle verdier og må vernes for ettertid med riktig vedlikehold og sikring, og samtidig være tjenlige samlingssteder for menneskene i dag. I dette ligger det mange utfordringer. Dagali kirke og Hol og Hovet kyrkjer er listeførte kirker som betyr at de har et spesielt vern ved at biskopen som godkjenningsmyndighet må innhente uttale fra Riksantikvaren. Kirkene er ellers i god stand og har ikke store etterslep på vedlikehold. Men med reduksjon i den økonomiske rammen, vil dette dessverre fort kunne endre seg. Alle kirkene er nå tilrettelagt for funksjonshemmede når det gjelder rullstoltilgjengelighet og HCWC. Vedlikehold Vedlikehold er en kontinuerlig prosess. Prosjektering og planarbeid for større vedlikeholdsprosjekter er som regel både komplisert og tidkrevende. Fellesrådet håper en fortsatt kan benytte kompetanse i kommunen til dette, fremfor å måtte leie inn konsulenthjelp. Det er utført løpende vedlikehold på orgler, piano og diverse maling på redskapshus og gjerder. Ingen større vedlikeholdsprosjekt ble igangsatt. Prosjekt tilrettelegging for funksjonshemmede i Dagali kirke Det meste av arbeidene med tilrettelegging for funksjonshemmede (HC-toalett i våpenhus og rullestolrampe) ble utført i Av forskjellige årsaker ble det ikke helt sluttført slik som målsettingen var. I kommunens vedlikeholdsplan var det avsatt kr til formålet. 5

6 Kostnad pr kr ,-. Det er søkt om rentekompensasjon for kr ,-. Dagali og Skurdalen menighetsråd hadde forskuttert kr ,- av egne midler til tiltaket. Midlene er tilbakeført i Gjenstående arbeider; skiferlegging på rullestolrampen ble utført i 2013, kostnad kr Rekkverk på rampen og snøfangere tak må utføres i Vegutbedring Dagali kirke Vegen ned til kirken har over flere år vært i svært dårlig forfatning og det var helt nødvendig å få gjort noe med den. Gammel asfalt på den nederste delen og i svingen er fjernet/jevnet, det er gruset og grøftet. I bekkeløpene er skader utbedret og vegetasjon fjernet. Kostnad kr ,-. Det må asfalteres i den øverste delen etter at veien har «satt» seg. Eiendomsforhold og ansvar for veien må avklares. Kirkelig årsstatistikk Soknene er pålagt å sende inn årsstatistikk til SSB. Kirkeadministrasjonen gjør dette på grunnlag av dagsregister som føres i alle kirker. Nedenfor nøkkeltall for alle soknene slått sammen. Tallene for de enkelte sokn, fremkommer i deres årsmeldinger. Utenbygds i parantes. Alle sokn Dåp 33 (11) 27(18) Konfirmanter Vielser 22 (11) 27 (19) Gravferder Herav bisettelser Gudstjenester Deltagere gudstj Konserter/andre arr Deltagere Kirkeofringer totalt Kirkeofringer til eget arbeid Andre innsamlinger til eget arbeid Geilo Hol Geilo Hol Geilo Hol Geilo Hol Geilo Hol Geilo Givertjeneste Geilo I tillegg til deltagere på gudstjenester og konserter/andre arrangement kommer deltagere i vielser og gravferder og større og mindre arrangement som ikke føres i dagsregisteret I tillegg til alle som har besøkt de åpne kirkene om sommeren og alle som har besøkt Geilo kulturkyrkje. Menighetsrådene organiserer låsevakter slik at Geilo kyrkje, Skurdalskyrkja og Dagali kirke kan være åpne kirker om sommeren. Tjenester for utenbygdsboende Det er populært for utenbygds par å gifte seg på Geilo. Dette er arbeidskrevende tjenester som prestene og fellesrådet ikke er pliktige til å yte. Men de er viktige for næringslivet og Geilo som turiststed, og det er fint at folk ønsker å gifte seg! Det er Skurdalen og Geilo som har de mest populære kirkene for vigsel og utleie til grupper. Mange ønsker fortsatt å gifte seg i Geilo kyrkje. Fellesrådet har vedtatt regler og priser for bruk av Geilo kyrkje etter at ny soknekirke er tatt i bruk. Antall vielser i Geilo kyrkje og Geilo kulturkyrkje er likt fordelt. Som det fremgår av statistikken er det også mange utenbygds som døper sine barn her. Hytta er samlingsstedet mellom øst og vest og familie samles her. Ved dette skapes ofte livslang tilknytning til kommunen. 6

7 (043) Kirkegårder - gravferdsvirksomhet Geilo gravlund Fellesrådet er gjennom lovene tillagt ansvaret for gravferds- og kirkegårdsforvaltningen i det norske samfunnet for alle mennesker uansett tro og livssyn. Kommunen har det økonomiske ansvaret. Kirkegårdene er kanskje det nærmeste en kommer et parkanlegg i en høyfjellskommune som vår, men skal skille seg ut som et annerledes og sakralt rekreasjonsområde. Kirkegårdene er mye besøkt og betyr mye for mange. Kirkegårdene skal være tjenlige og vakre Kirkegårds-/gravferdsforvaltningen omfatter 7 kirkegårder. Det er en utfordring å drifte disse om sommeren med 2,65 årsverk. Det er kort og hektisk vekstsesong, samtidig skal ferie avvikles og gravferder kan ikke planlegges. Kirkegårdsadministrasjonen administrerer festegraver og gravfondgraver. Publikumskontakt er en vesentlig del av forvaltningen og tidsbruken. Hol gamle kirkegård Kirkegården rundt Hol gamle kyrkje har mange gamle gravminner uten festere. Mange er store og tunge. Etter at en av de største og tyngste gravminnene like ved inngangen til kirken veltet i 2012, ble det i sommer undersøkt hvorvidt flere var veltefarlige. Det viste seg at flere var direkte farlig å ha stående og ble derfor lagt ned. Arbeid med å sikre disse, eventuelt flytte de på sikkert sted, må utføres i Leggstaden Gammel gravplass for Sør Skurdalen, Dagali og Tunhovd fra 1819 til Gravplassen er utstyrt med portal med navn på alle 126 gravlagte og steinmur. Leggstaden lå i ro til I samband med at hundreårsjubileet for 1814 skulle markeres over hele landet ble det innkalt til folkemøte der en ble enig om å skulle sette gravplassen i stand. Det siste som kom på plass var smijernsporten i Gunnar Stensen skar ut alle navnene på de gravlagte under taket på portalen. Gravplassen trengte omfattende vedlikehold og menighetsrådet har tatt initiativ til utbedringer til en kostnad av kr ,-. Det ble søkt om midler fra Buskerud fylkeskommune, Stiftelsen UNI, Hol kommune, SMIL-midler og Nore og Uvdal kommune. Alle søknadene ble innvilget og prosjektet er fullfinansiert. Portalen er utbedret i år og arbeidet med utbedring av gjerder fortsetter i Utgift i år: kr Fellesrådet har vedtatt at regnskap for prosjektet føres av fellesrådet. Gravferder Geilo. Parkeringsplass Gravferder kan nå avvikles på en verdig måte. Og alle uansett funksjonsevne kan delta på likeverdig måte. Den nye prosesjonsveien er enklere og knytter gravfeltene sammen på en god måte. Kommunen mangler oppstillingsplass for busser i sentrum. I samråd med kommunen vil det bli avmerket plass til 3 busser sørvest på p-plassen. P-plassen brukes mye av skiløpere og under større arrangement på Geilo er den til stor nytte. Grunnen til at plassen er så stor er at kirken ikke ble fullført slik som planlagt. Hele ideen og konseptet for utformingen av bygget, med bakken som løfter seg, er slik den fremstår i dag ikke gjennomført. Det er beklagelig. En gruppe privatpersoner har engasjert seg i arbeidet med å få fullført kirken ved å samlokalisere et galleri med kirken. Tunsberg biskop har uttalt seg positivt om dette, men mener det må planlegges/gjennomføres som et eget prosjekt. Minnesamvær Mange pårørende har hatt minnesamvær i kirkens møtesal etter gravferden. I 2012: 5, i 2013: 8. Frivillige sørger for oppdekking, innkjøp av mat og servering. Omsetning kr ,-. 7

8 Kremasjon Kremasjonsandelen er økende i Hol kommune. De andre fellesrådene i dalen sender hele regningen til pårørende. På posten er det utgiftsført kr ,-. Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal se på rettslige og økonomiske spørsmål på gravferdsområdet, blant annet utrede økonomisk likestilling mellom kremasjon og kistegravlegging, retten til grav utenfor bostedskommune og behovet for endringer i systemet knyttet til avgifter og annen betaling ved gravferd. Utvalget ledes av Erling Lae som skal levere sin innstilling innen 1. mars Human-Etisk Forbund har kartlagt forholdene for livssynsnøytrale seremonirom for gravferd i fyllket. Hol kommer forholdsvis bra ut med Fjellvang, Bygdahall og Geilo samfunnshus. «Sidesalen og bårerommet i Geilo kulturkyrkje er begge egnet, men de er ikke livssynsnøytrale så lenge de ligger i en kirke», heter det i folderen som er distribuert. Dialogmøter I følge ny forskrift i Gravferdsloven skal det avholdes to årlige møter med andre tros- og livssynssamfunn. Fellesrådene v/kirkevergene i Hallingdal arrangerte møte på Gol. Det er enighet om og vedtatt at det holder med et årlig møte. Interessen fra andre tros- og livssynssamfunn er liten. Men møtet er nyttig for gravferdsansvarlige og gravferdsbyråene. Festeavgiften Retten til å kreve avgift for feste av grav er hjemlet i Gravferdslovens 21. Festeavgift fastsettes av kommunen etter forslag fra fellsrådet. Festeavgiften ble vedtatt økt i 2011 fra 100,- for en festeperiode på 10 år, til kr 150,- for en festeperiode på 5 år. Innkrevde festeavgifter, post 16301, kr ,-, budsjett kr En er nå på det nærmeste á jour med etterslep på innkreving av avgiften. Det betyr at den årlige inntekten fremover, vil ligge på ca pr. år. Gravstellfond Kapital avsatt til gravstell er samlet på en felles konto og føres som bundet fond i fellesrådets regnskap i tråd med regnskapsforskriften. Se kr ,93. Regnskapet for fondene ligger til kirkegårdsadministrasjonen. Hvert fond belastes med kr 800,- for blomster og stell og en administrasjonsavgift på kr 150,-. Inntekt kr post Investeringsregnskap Geilo gravlund Geilo nye gravplass prosjekt 2 R 2013 Budsjett 13 R 2011 R 2012 Investering i anleggsmidler Momskompensasjon Dekning av tidligere års merforbruk Årets finansieringsbehov Overført fra Geilo kirkefond Overføring fra kommunen Sum ekstern finansiering Moms overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års mindreforbruk Sum finansiering Udisponert

9 Geilo gravlund utviding, investeringsprosjekt 2 Geilo nye gravplass Hol kommune avsatte kr 4,7 mill. i 2011 og 2 mill. i 2012 til utvidelse av gravplassen i henhold til godkjent plan. Arbeidene startet opp i august Området sør for kirken viste seg å ha mye mer skrotmasse enn beregning viste etter prøver tatt på området. Det måtte først fjernes og har medført en ekstra kostnad på ca. 1 mill. Fellesrådet ba derfor om økning av investeringstilskuddet på kr 1,2 mill. i tillegg til de 2 mill. vedtatt for Det ble bevilget kr ,-. Som en konsekvens av redusert bevilgning måtte byggekomiteen/fellesrådet vurdere hvorvidt utvidelsen kunne fullføres i henhold til plan. Konklusjonen var at planen ikke kunne fullføres og det var mest hensiktsmessig at alt ble gjort ferdig på sør og østsiden og søke om ekstra midler til fullføring av planen mot nord i Mindreforbruket i 2012 på kr ble avsatt til fullføring i 2013, sammen med ekstra bevilgningen på kr 1 mill. Mindreforbruket kr i 2013 brukes til ferdiggjøring av anlegget i 2014; vannposter, avfallssystemer, benker, beplanting, oppmerking parkeringsplass mm. (044) Kirkelig virksomhet/menighetsarbeid Menighetsrådet har hovedansvar etter Kirkelovens 5 og 9 for undervisning og diakoni, kirkemusikk, barne- og ungdomsarbeid, trosopplæring, arbeid for eldre. Kommunens økonomiske ansvar for utgiftsdekning til menighetsarbeid fremkommer i 15. Det vises her til menighetsrådenes egne årsmeldinger. Fellesrådet mangler tilstrekkelig administrative ressurser til menighetene i henhold til Kirkelovens forutsetninger. For mye arbeid ligger på ledere av rådene. Kirkelige planer Kirken sentralt arbeider frem nye planer og reformer i stort tempo: demokratireform, ny diakoniplan, gudstjenestereform, ny salmebok, ny kirkemusikkplan. Det følger ingen økonomiske ressurser med dette fra sentralt hold. Gudstjenestereformen vil medføre innkjøp av materiell og programvare for liturgi og musikk. Ny gudstjenesteforordning er vedtatt og tatt i bruk menighetene. Det er kjøpt inn nye salmebøker og koralbøker til alle kirkene samt 2 sett besifrete utgaver. Kostnad Kr Kirkebladet Bladet er utgitt med 4 nummer. Frivillig bladkontingent er kr: 200,-Bladet blir sendt alle husstander i kommunen og til ca. 100 utenbygds. Kostnad kr ,-. Frivillig bladkontingent kr ,-. Det er igangsatt et arbeid for å skaffe flere annonsører for å få bladet i balanse. Gerd Velle takket for seg som redaktør. Inntil videre er det staben som fungerer som redaksjonskomité og fordeler skriveoppgaver. Det er ønskelig med større deltagelse fra rådene og frivillige. En har også sett litt på om det er mulig å samarbeide med Ål om trykking av felles blad. Kirkebladet blir mye lest og er en viktig informasjonskanal ut. I en landsdekkende leserundersøkelse kommer det frem at nær 80% som får et menighetsblad i posten, leser det. Trosopplæring Størst av alt, prosjekt 8 Plan for trosopplæring er pålagt alle menigheter å utarbeide. Endelig plan skal være godkjent innen (Stortingsvedtak). I gjeldende statsbudsjett er alle menigheter nå tildelt statlige midler til trosopplæring. Fellesrådet har sluttet seg til de andre fellesrådene i Hallingdal og vedtatt å videreføre arbeidet med plan for Dåpsopplæring i Hallingdal. Stilling som barne- og ungdomsarbeider i 50% stilling har vært lønnet av de statlige midlene. Stillingsinnehaver sluttet 1. juli og grunnet økonomiske utfordringer har stillingen stått vakant siden. Trosopplærer flyttet fra kommunen 1. juli 2012 og stod ubesatt til Trosopplærer har hovedansvaret for trosopplæringen (inkl. konfirmantarbeid), men alle stillingsgrupper trekkes inn i arbeidet. Statlig tilskudd øremerket formålet var i 2011 kr ,

10 kr , 2012 kr , 2013 kr Statlig tilskudd bortfaller dersom det ikke er ansatt trosopplærer. Grunnet lang vakanse i trosopplærerstillingen har biskopen gitt menighetene utsettelse med planen til 1. halvår Kirkens gjenbruksbutikk Lauvrud avfallsmottak Åpnet 29. mars 2010 i leide lokaler i den gamle butikken på Solli. Midlene går til inventar og utstyr i Geilo kulturkyrkje og lånekostnader. Butikken omorganiserte driften noe og måtte holde stengt i et par måneder før den flyttet inn i Geilo menighetshus i februar. Butikken har noe redusert åpningstid, onsdag til lørdag kl Men har likevel greid en imponerende omsetning. I samarbeid med Hallingdal renovasjon er det satt ned en kontainer på Lauvrud avfallsmottak der folk kan sette inn ting de ønsker å gi til butikken. Varene hentes av frivillige. Omsetning og renter i 2013 kr Siden oppstarten i mars 2010 har dyktige frivillige omsatt for kr I tillegg til det økonomiske er dette et godt miljøtiltak som settes stor pris på både av lokalbefolkningen og turister. Mange hytter skifter eier og det leveres inn mye innbo fra disse. Den frivillige innsatsen her beregnes til minst 1,5 årsverk. Lån refinansiering - Geilo sokn I finansieringsplanen for bygging av kulturkirken lå salg av Geilo menighetshus inne med 3,5 mill. Eiendommen lå ute for salg en tid, men interessentene slo ikke til da rekkefølgebestemmelsene for tomta ikke er på plass. Derfor valgte Geilo menighetsråd i stedet å ta opp et lån med pant i huset. Dette var et svært dyrt lån. Det var nødvendig å få det refinanisert. Fellesrådet søkte kommunen om garanti for et lån på kr 3,5 mill. i KLP-banken. Samtidig søkte Geilo menighetsråd om lån i Opplysningsvesenets fond (OVF). Der fikk rådet innvilget lån på 2 mill. med vesentlig bedre rente enn i KLP. OVF-lånet har 5 års avdragsfrihet (2018). Lånet betjenes direkte av Geilo menighetsråd. Kommunen garanterer dermed for et lån på 1,5 mill.(k-sak 40, ). Dette i tillegg til lånet kommunen har garantert for til byggingen av Geilo kulturkyrkje på 11,65mill. Låneforpliktelsene dekkes av Geilo menighetsråd ved givertjeneste, gjenbruksbutikken og på kulturdriften. Ved refinansiering av lånet på 3,5 mill. sparer Geilo menighetsråd ca kr pr. år. Låneutgifter post kr er refundert fra Geilo menighetsråd post Utfordringene blir store for menighetsrådet når avdragene skal betales fra Hol kommune har siden 2010 mottatt ca. kr 1,5 millioner i rentekompensasjonsmidler fra staten til Geilo kulturyrkje. Også dette året har Geilo kulturkyrkje ved testament mottatt tilsagn om arv, oppgjøret er ikke ferdig. I 2012 mottok kirken en arv på over kr Dette bidrog til sluttfinansieringen av Geilo kulturkyrkje. Geilo kulturkyrkje - kulturdriften Kirken har vært mye besøkt av lokale og tilreisende til tross for at uteområdet har vært et anleggsområde og lite innbydende helt siden kirken ble åpnet. Frivillige holder kirketorget åpent alle dager fra kl Tilbyr kaffe-/vaffelservering og omvisning. De frivillige bidrar også med renholdstjenester og åpning/lukking ved utleie, konserter og andre arrangement. Det har vært arrangert 6 kunstutstillinger. Krevende uten kulturleder halve året. Arbeidet har falt på administrasjonen, da flere av utstillerne allerede hadde inngått avtaler som måtte følges opp. 10

11 Driften av kulturkirken er helt avhengig av frivillige og det er en stor tropp som stiller opp. Den frivillige innsatsen i kulturdriften utgjør min. 2 årsverk. Men for å kunne opprettholde og videreutvikle kulturtilbudet i kirken, er en helt avhengig av kulturstilling. Kirketorget prosjekt Driftsinntekt Driftsutgifter Netto resultat Kulturarr prosjekt Driftsinntekter Driftsutgifter Netto resultat Kunst prosjekt Driftsinntekter Driftsutgifter Netto resultat Sum kulturdrift Driftsinntekter Driftsutgifter Netto resultat Geilo kirkefond p Driftsinntekter Driftsutgifter Netto resultat Overskuddet på kulturkirkedriften kr er overført Geilo kirkefond. Geilo kirkefond ble i sin tid opprettet for innsamling av penger til bygging av ny kirke på Geilo. Det skjedde etter at «Stiftelsen Geilo nye kirke» måtte avvikles som følge av ny Stiftelseslov. I henhold til Kirkelovens 19 skal kapital som er knyttet til en kirke, samles i et kirkefond. Forvaltningsansvaret delegerte fellesrådet til Geilo sokn v/geilo menighetsråd, godkjent i bispedømmerådet (1999). Byggeregnskap Geilo Kulturkyrkje sluttmelding (pr ) Kostnader Totalentreprise Atlant Arkitekt/landskapsarkitekt Prosjektleder Vann/avløp/el, konsulenttjenester RIE, RIV Andre konsulenter RIA, RIG, RIB/SPR Andre administrative kostnader Prosjektering arkitekt, konsulenter Sum bygg Kunst/utsmykking Inventar, utstyr, liturgiske møbler Sum inkl. kunst/utsmykking/inventar/utstyr

12 Finansiering Tilskudd fra kommunen * ( ) Geilo kirkefond ( ) Bruk av lån ( ) Fellesrådets egne midler til arkitekt/prosjektering /7 ( ) Kommunale midler til prosjektering/bygging bårehus (900000) Sum finansiering ( ) * Statlige rentekompensasjonsmidler til Hol kommune kr fordeler seg slik: Sluttord De fleste av kommunens innbyggere og mange av våre tilreisende gjester og hyttefolk er i løpet av et år brukere av Hol kirkelig fellesråds tjenester. Har man deltatt i dåp, kirkelig konfirmasjon, bryllup eller begravelse, så har man hatt med fellesrådet å gjøre. Fellesrådet koordinerer fra kirkens servicetorg i Geilo kulturkyrkje, tjenester og drift og legger til rette for bruken av kirker og kirkegårder i alle soknene. Kirken er gjennom sitt arbeid en viktig leverandør av kultur- og velferdstjenester for kommunens innbyggere og tilreisende. Ut fra statistikken kan en slå fast at kirkene brukes. Kirkelige fellesråd forvalter viktige fellesverdier for samfunnet og kirkene er uvurderlige kulturminner. Kirkegårdene er i tillegg til å være det siste hvilested for mennesker, også kulturlandskap og steder hvor det finnes forbindelser til lokalsamfunnets felles arv. Folk er svært opptatt av at kirker og kirkegårder er velstelte og i orden. Fellesrådet vil fortsatt arbeide for et nøkternt forbruk og søke å effektivisere driften der det er mulig. Takk til kommunen og andre samarbeidspartnere for godt samarbeid og vilje til å bidra til at kirken i Hol holdes levende i dag og for kommende generasjoner. Reidar Aasheim leder Astri Tingstad kirkeverge Vedtak: Sak 11,