EMNEBESKRIVELSE FOR. Arbeidsliv, fagorganisering og demokratisering - Fagbevegelsens historie

Transkript

1 EMNEBESKRIVELSE FOR Arbeidsliv, fagorganisering og demokratisering - Fagbevegelsens historie Godkjent av dekan

2 Emnekode: LVUT8001-A Emnenavn Arbeidsliv, fagorganisering og demokratisering - Fagbevegelsens historie Faglig nivå Emnet er på bachelornivå. Omfang Emnets omfang er 30 studiepoeng. Undervisningssemester Emnet strekker seg over tre semester. Undervisningen vil være samlingsbasert med 6 samlinger over 3 dager. Undervisningsspråk Norsk Opptakskrav Opptakskravet er generell studiekompetanse. Søkere som ikke har generell studiekompetanse, men fyller minst 25 år i søkeråret, kan søke seg til studiet etter realkompetansevurdering. Forkunnskapskrav De kreves ingen forkunnskaper utover generell studiekompetanse eller realkompetansevurdering Innledning Studietilbudet sikter mot å gi studentene en bred forståelse av fagbevegelsens posisjon og betydning i samfunnet i et historisk perspektiv. Dette innebærer at det politiske og sosiale så vel som det ideologiske fundamentet fagbevegelsen hviler på, samt den organisatoriske utviklingen i arbeidslivet fra ca og frem til vår egen tid, må settes inn og forstås i en bred sammenheng. Det skal skje ved at studentene får mulighet til å gjøre seg kjent med og etablere grunnleggende kunnskaper om utvalgte deler av norsk politisk historie, med vekt på fagbevegelsen og den sosiale og velferdspolitiske utviklingen. vil få en innføring i komparative perspektiver, hvor utviklingen i andre vestlige samfunn det er naturlig å sammenligne med trekkes inn. Kunnskap om hvordan fagbevegelsen i Norge har hentet impulser fra den internasjonale arenaen og om hvordan globale maktforhold og økonomisk utvikling har formet den nasjonale og internasjonale fagbevegelsen står sentralt i faget. Utdanningstilbudet er kommet i stand på oppdrag fra Fagforbundet, Utdanningsforbundet i Trondheim og LO Trondheim, og retter seg primært mot tillitsvalgte og medlemmer i fagbevegelsen, men andre som er interessert i fagbevegelsen og nyere norsk historie kan også søke opptak til emnet. Forventet læringsutbytte Målet er at studenten skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om arbeidsliv, fagorganisering og demokratisering, sett i lys av fagbevegelsens historiske utvikling. Konkret innebærer det at studenten skal være i stand til å sette fagbevegelsens arbeid og samfunnsmessige betydning inn i et bredt historisk perspektiv. Med dette som utgangspunkt skal studenten kunne utvikle et personlig og kritisk blikk på fagbevegelsens arbeid og dens betydning. skal kunne formidle sine kunnskaper og refleksjoner videre på ulike nivå i ulike yrkesmessige sammenhenger.

3 Kunnskaper: har en bred forståelse av fagbevegelsens posisjon i samfunnet, og bakgrunnen for de viktigste konfliktene i arbeidslivet i et historisk perspektiv kjenner forholdet mellom de ulike organisasjonene i arbeidslivet, fremveksten av det avtaleverket som i dag regulerer arbeidsmarkedet har kunnskap om europeisk integrasjon og til den norske diskusjonen om medlemskap i EEC, EF og EØS, i tillegg til kjennskap til europeisk fagbevegelse generelt har kunnskap om de historiske hovedtrekkene i utviklingen frem til dagens velferdsstat/ velferdssamfunn har kunnskaper om den korporative kanalens funksjon, de muligheter og de utfordringer den innebærer for demokratiet har kunnskap om fagbevegelsens rolle og betydning for demokratisering av det norske samfunnet og kjennskap til fagbevegelsens betydning for demokratisering internasjonalt har grunnleggende kunnskaper og forståelse av historiefaglige teorier, problemstillinger og metoder innen fagområdet har kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeidet på feltet fagbevegelsens historie har kunnskap som på en effektiv måte gjør han/henne i stand til å vedlikeholde og videreutvikle kunnskapene sine på feltet fagbevegelsens historie Ferdigheter: kan på selvstendig grunnlag vurdere troverdigheten til ulike typer kilder kan bruke sine faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger som tillitsvalgt og medlem av fagbevegelsen kan bruke relevante historiske fagstoffet som grunnlag for refleksjon over sin egne faglig aktivitet og engasjement kan søke opp, vurdere og henvise til relevant historisk erfaring og fremstille disse slik at den belyser en aktuell problemstilling behersker relevante historiefaglige verktøy, teknikker og uttrykksformer Generell kompetanse: har kjennskap i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kan kritisk reflektere over egne og fagbevegelsens praksis i arbeidet med fagligpolitiske spørsmål kan stimulere til demokratiske prosesser og evne til kritisk refleksjon i tillitsmannskorpset og blant medlemmene kan forstå aktuelle samfunnsforhold i et historisk perspektiv kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner i fagbevegelsens arbeid kan formidle fagbevegelsens historie og tradisjoner til så vel medlemmer som ikkemedlemmer av fagbevegelsen Emneinnhold Studiet «Arbeidsliv, fagorganisering, demokratisering - Fagbevegelsens historie» er bygget opp omkring to akser, en tematisk og en kronologisk.

4 Den tematiske Arbeidsliv, organisering og avtaleverk. Hovedvekten vil bli lagt på organisasjonsutvikling, forholdet mellom de ulike organisasjonene i arbeidslivet, og fremveksten av det avtaleverket som i dag regulerer arbeidslivet. Demokrati og velferd Hvordan fagbevegelsen kom til å utvikle seg til en avgjørende kraft i kampen for sosial og økonomisk rettigheter, sosial utjevning og en generell demokratisering av samfunnet. Økonomi og ideologi Hvordan arbeidet til fagbevegelsen har vært preget av kampen for faglige rettigheter og ordnede arbeidsvilkår. Hvordan flere ulike ideologiske strømninger har påvirket og formet det ideologiske fundamentet dagens arbeiderbevegelse hviler på. Den kronologiske Fra de første organisasjonsframstøt til en velfungerende fagbevegelse ( ). Den første fasen dekker perioden fra Markus Thrane sine organisasjonsfremstøt og frem til de første tegnene på en organisert fagbevegelse. Med tilbakeblikk på arbeiderlovgivning, laugsorganiseringen og regulering av arbeidskraftens verdi før den industrielle revolusjon. Klassekamp, konfliktdemping og okkupasjonstid ( ). Tiden fra første verdenskrig og frem til midten av 1930-tallet ble sterkt preget av radikalisering av fagbevegelsen, ideologisk og politisk polarisering i samfunnet. Dette ble avløst av en periode med reduksjon av det politiske spenningsnivået, klarest representert ved at arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner inngikk hovedavtalen av1935 Sosialdemokratiets orden, velferdsstaten og spirer til ny radikalisering ( ). Ved slutten av andre verdenskrig erobret arbeiderbevegelsen og fagbevegelsen de sentrale maktposisjonene i norsk samfunnsliv. Sammen med motstand mot norsk medlemskap i EEC skapte imidlertid det økonomiske tilbakeslaget fra midten av tallet en åpning for en ny radikalisering av deler av grunnfjellet i fagbevegelsen. Høyrebølgen, avindustrialisering og globalisering (1975 til i dag). I årene etter den første oljekrisen (1973) ble fagbevegelsen stilt ovenfor store nye utfordringer. Til tross for dette viste fagbevegelsen seg som en vital kraft i kampen mot avregulering, delprivatisering og oppsplitting av offentlige virksomheter, og i forsvaret for at det offentlige skal forvalte mesteparten av de velferdsordningene i landet. Internasjonalt forandret fagforeningenes arbeidssituasjon seg som et resultat av de endrede maktrelasjonene den tiltagende globaliseringen skapte. Alle de tre tematiske hovedområdene vil bli behandlet innenfor rammen av disse tidsperiodene, men med ulik vekt i de ulike periodene. Arbeidsformer og læringsaktiviteter Undervisningen er samlingsbasert og nettstøttet. Hovedaktivitetene vil være forelesninger, oppgavebesvarelser, studentpresentasjoner, diskusjoner og ekskursjoner. Det vil bli utarbeidet egne obligatoriske oppgavesett som studentene skal løse i grupper. Oppgavesettene og studentpresentasjoner har til hensikt å stimulere pensumlesningen, skape kontinuitet i studiet samtidig som studenten oppøver sine evner i skriftlig og muntlig fremstillinger.

5 Da studiet er nettstøttet, vil både diskusjon mellom samlingene, kontakt studentene imellom og med faglærer, veiledning av oppgaveskriving og innleveringer, skje elektronisk. Til dette benyttes et Learning management system (LMS). Høgskolen i Sør-Trøndelag bruker systemet It's learning. Det er dermed en forutsetning at studenten har tilgang til PC med internettilgang da bruken av It's learning er nødvendig for å arbeide med faget og kommunisere med lærer og medstudenter. Obligatoriske arbeidskrav Hver student skal levere og fått godkjent tre oppgavesett løst i grupper Den enkelte student skal legge opp ca. 200 sider selvvalgt pensum En muntlig presentasjon i plenum, med utgangspunkt i selvvalgt pensum Fremføringen skal støttes av et egnet IKT verktøy Oppmøte på 4 av 6 samlinger Det vil ikke bli undervist i studentenes selvvalgte pensum, men individuelt pensum skal godkjennes av faglærer. Obligatoriske arbeidskrav vurderes med vurderingsuttrykkene godkjent/ikke godkjent, og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter. Endelig karakter blir ikke gitt før obligatoriske arbeidskrav er godkjent. Vurderingsordning Avsluttende individuell eksamen i faget avlegges i tredje semester. Karakter i emnet blir fastsatt på grunnlag av 6 timers skriftlig eksamen. Studiet vil følge Høgskolen i Sør Trøndelags generelle retningslinjene for bruk av interne og eventuelt eksterne sensorer. Karakterskala Ved vurdering benyttes karakterskalaen A-F. Ny/utsatt vurdering Viser til forskrift om studier og eksamener ved HiST Om klagerett ved eksamen: Viser til forskrift om studier og eksamener ved HiST Se: Hjelpemidler Ingen hjelpemidler tillat på eksamen. Emneansvarlig Svein Carstens Læremidler Pensumlitteraturen vil foreligge ved studiestart på bibliotekets hjemmesider ved HiST-ALT.