389_KFB_3_ :20 Side 1. Sjøsikkerhet. Nr 3/2004. mange utfordringer. Jenter vil. på sesjon. Møt en. røverdronning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "389_KFB_3_2004 23.09.04 13:20 Side 1. Sjøsikkerhet. Nr 3/2004. mange utfordringer. Jenter vil. på sesjon. Møt en. røverdronning"

Transkript

1 389_KFB_3_ :20 Side 1 Nr 3/2004 Sjøsikkerhet mange utfordringer Jenter vil på sesjon Møt en røverdronning

2 389_KFB_3_ :20 Side 2 Redaktør Sesjon gir muligheter KFB har ivret for at jenter skal få mulighet til å bli kjent med Forsvaret gjennom å få tilbud om en dag på sesjon. KFBs holdning er at Forsvaret trenger kvinnene mer enn kvinnene trenger Forsvaret, og at Forsvaret ikke lenger er blod og svette, men også utdanning og karrieremuligheter. Dette bør jentene også få informasjon om. Fra 2005 skal alle jenter bli invitert til sesjon på lik linje med guttene, men for jentene blir det frivillig om de møter. KFB er glad for at dette endelig kommer på plass. Vi er glad for at jentene endelig skal få denne muligheten, som vi har etterlyst i flere år og flere sammenhenger. Vi registrerer også med glede at de er svært positive til det nye tilbudet. I en undersøkelse som nylig er gjennomført svarer hele 70 prosent av jentene mellom 18 og 20 år at de synes at det er en god ide at begge kjønn skal bli innkalt til sesjon, og nesten halvparten av jentene svarer at ville møtt opp, selv om det altså er frivillig. Vi registrerer også at i 2004 var det rekordmange jenter som søkte på befalsskolene over 20 prosent var jenter. Stadig flere tar også frivillig førstegangstjeneste. Mangfold gir kreativitet. Dette gjelder også Forsvaret, ikke minst i den nye organisasjonen som etter hvert trår frem etter omstillingen. En dag på sesjon vil i hvert fall gi jenter og gutter lik informasjon om de mulighetene som finnes innen Forsvaret og Forsvaret muligheter for større mangfold. Målfrid Bolstad Leder KFB viktig ekstraressurs Forebygging, oversikt og informasjon er viktige elementer i et godt beredskap. Disse elementene viser seg også å være de mest sårbare punktene. Dette var en av konklusjonene på et vel tilrettelagt og engasjerende seminar som Buskerud fylkeskomite i samarbeid med kommunekomiteen i Hole kommune på Ringerike arrangerte nylig. Seminardeltakerne, som representerte KFB fra hele åtte kommuner i Buskerud, fikk anledning til å stille spørsmål til et panel sammensatt av beredskapsansvarlig og ordfører i Hole kommune, brannsjefen i Ringerike, fylkesberedskapssjefen i Buskerud, samt representanter for sivilforsvaret og politiet om håndteringen av en eventuell katastrofe. De engasjerte deltakerne fikk en bred innføring i samarbeid og ansvarsfordeling mellom de ulike aktører i en slik situasjon. Panelet var enig om at akuttberedskapen i kommunen fungerte bra, men at storsamfunnet, i forlengelser av kriser og katastrofer av ulike slag, vil kunne trenge forsterkning av de offentlige ressursene som til enhver tid er tilgjengelig. Dette er helt i tråd med KFBs intensjoner. Vi skal ikke delta i akuttfasen, men være en ekstra ressurs på grasrotnivået, med forpleining, trøst og omsorg i en senere fase, der det har skjedd en ulykke eller krise. Det betinger at kommunens administrasjon vet hvem vi er og hva vi kan bidra med. Oppdaterte varslingslister er derfor av stor viktighet. Det er også en styrke om vi kan vise til at vi har kunnskap på området. Nå når høstmørket setter inn og møtevirksomheten igjen starter i lag og foreninger, vil jeg anbefale både førstehjelpskurs og det nye KFB-kurset i emosjonell førstehjelp som temaer. Kunnskap på dette området er kunnskap man til enhver tid kan få bruk for, ikke bare ved store kriser og katastrofer, men like gjerne i hverdagen. Gretha Thuen Av innholdet: 3 Jenter vil ha sesjon l 4 Røverdronningen fra Vegårshei l 8 Reisebrev fra Tallinn l 12 Psykologiske operasjoner l 14 Sjøsikkerhet og -beredskap l 16 Lotten fra Hegra l 18 Beredskap hvor står vi? l 20 Nye bøker l 22 KFB- materiell l 23 Adresser l 24 Nytt studiehefte 2 l

3 389_KFB_3_ :20 Side 3 Ja til sesjon! Jentene synes sesjon er god ide. Hele 70 prosent av jentene mellom 18 og 20 år mener det er en god idé at begge kjønn skal bli innkalt til sesjon fra Jentene vil ha de samme mulighetene som guttene, sier Dan Iversen i Vernepliktsverket. Av Marita I.Wangberg, Forsvarets mediesenter Fra 2005 skal alle jenter bli invitert til sesjon på lik linje med guttene, men for jentene blir det frivillig om de møter. I en undersøkelse blant et representativt utvalg jenter mellom 18 og 20 år svarer nesten halvparten (46,2%) at de ville møtt opp. - Det synes jeg er et høyt tall, og det er positivt. Den store andelen som vil møte til sesjon sier noe om at Forsvaret kan virke som en spennende og attraktiv arbeidsplass også for jentene, sier infoleder Dan Iversen i Vernepliktsverket. Hele 70 prosent av de spurte mener at sesjon for jenter er en god idé. Nå arbeider Vernepliktverket med hvordan det skal beholde og øke motivasjonen jentene har til å ta førstegangstjeneste eller utdanning i Forsvaret. Blant annet vil det bli sendt ut informasjonsmateriell med sesjonsinnkallingen. Rekrutteringsoffiserene som hvert år besøker nesten alle de videregående skolene i Norge, skal også informere kommende sesjonsdeltakere. VURDERER FORSVARET I undersøkelsen svarer rundt 40 prosent at de kanskje vil gjennomføre førstegangstjeneste eller utdanning i Forsvaret. - At så mange tenker denne tanken, viser at jentene har interesser og ønsker i retning av Forsvaret. Dette forteller at jentene tror Forsvaret kan være en god institusjon å gjennomføre utdanningen sin i, og at det finnes et potensial å rekruttere fra, sier Iversen. 5,8 prosent svarer at de helt sikkert vil ta utdanning gjennom Forsvaret, mens 8,2 prosent svarer at de helt sikkert vil ta førstegangstjeneste. Totalt har 82 prosent et positivt eller nøytralt syn på Forsvaret, mens nesten 10 prosent er negative. IKKE SPESIALBEHANDLING Hoveddelen av jentene i undersøkelsen stiller ikke krav om særbehandling under sesjoneringen, som egen sesjon for jenter eller at det må være kvinnelig befal til stede. I 2004 var det rekordmange jenter som søkte på befalsskolene - over 20 prosent av søkerne var jenter. Stadig flere tar også frivillig førstegangstjeneste. Forsvaret har som mål å øke kvinneandelen ytterligere. - Gjennom sesjonen får vi anledning til å vise frem mulighetene også jenter har til førstegangstjeneste og utdanning. Det vil åpne dørene, tror Iversen. Jentene er glade for at de skal bli invitert på sesjon. Foto: Sissel Amundsen, FMS. OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen er basert på et representativt utvalg av jenter fra hele landet mellom år. Totalt ble det fullført 1053 intervjuer. Svarene må tolkes med en feilmargin inntil +/- 3,2%. Undersøkelsen er gjennomført av Interfact og Forsvarets mediesenter for Vernepliktsverket. KFBs leder Gretha Thuen nestleder Anne-Lise Johnsen org.sekr. Randi Limyr redaktør Målfrid Bolstad kontor-medarb. Rita Kiil utgiver Kvinners Frivillige Beredskap, Oslo mil/akershus, 0015 Oslo Besøksadesse: Skippergata 17 tlf fax design og grafisk prodiksjon RM grafika as opplag 8300 nb stoff fra bladet kan brukes fritt med kildeang. forsidebilde høsten er her! epost: inernettadresse: l 3

4 389_KFB_3_ :20 Side 4 Røverdronningen på Vegårshei Det hadde vært bedre om folk dusja mindre og vasket hendene oftere, mener Oddveig Lauve, mangeårig bedriftssykepleier i Norsk Hydro og nestennylig hjemvendt til barndommens hjemtrakter på Vegårshei. Hun kaller seg selv en "skikkelig røver", med mye fanteri og spillopper på samvittigheten. Kvikk i replikken med sans for en god historie. Men bakom lurer det dype engasjementet. Av Målfrid Bolstad De seks årene som har gått siden AFP-pensjonisten slo seg ned i barndomshjemmet på Vegårshei har hun rukket å gi ut en omfattende slektsbok, starte en KFB-kommunekomite, løst tusenvis av kryssord og vært en driftig sekretær i Vegårshei grunneigarlag. Flere meter filleryer har hun slått 4 l Unge søster Oddveig med en liten pasient. sammen i vevstolen på loftet. Hun blir så snill når hun vever, påstår hun. Sin første attest på sitt gode humør fikk hun i sin første huspost, 17 år gammel: "Frøken Lauve er utstyrt med et usedvanlig godt humør som gjør at det er en fornøyelse å ha henne i huset". ANSVAR FOR TUBERKULØSE Som tidligere sykepleier ved en tuberkuloseinstitusjon og bedriftssykepleier er det ikke minst smittevern som opptar henne når vi snakker om beredskap. - Som ung sykepleier på Grefsen sanatorium så jeg hva denne sykdommen kan føre med seg. Det er bekymringsfullt at den er på fremmarsj igjen. Vi må for all del bevare våre gode rutiner med skjermbilde og pirquet og ikke slappe av på kravene, slik at tuberkulosen blusser opp igjen. Det er interessant å merke seg at de enkle forholdsreglene som gjaldt den gang, gjelder like mye i dag. Mange av KFB-bladets lesere husker sikkert de gamle skiltene "Spytta ikkje på golvet. Hosta ikkje mot nokon". Når jeg ser hvordan folk snuser, kreker, hoster og slenger rundt seg med spytteklyser i dag, er det nesten så jeg tror vi må begynne med slike skilt igjen! Slutt med all dusjinga og vask heller hendene oftere, det er bedre for folkehelsa, oppfordrer hun. IKKE FNYS AV "KJØTTKONTROLLEN"! - Det vanket ikke på advarsler da jeg i 1968 takket ja til å bli bedriftssykepleier i Norsk Hydro. Hvordan skulle Oddveig holde ut med noe så kjedelig som å ta blodprøver og føre helsebøker uka lang? Men sannheten er at jeg trivdes kjempegodt i Norsk Hydro og ble der helt til jeg gikk med AFP i Jeg har hatt en fantastisk arbeidsplass. I bedriftshelsetjenesten hadde vi - jeg, en fysioterapeut og en lege - i snitt ansvar for 700 ansatte. Det hendte jo vi avdekket alvorlige sykdommer, noe som gjorde at folk var takknemlige. Da Arbeidsmiljøloven ble innført i 1977, ble arbeidsområdet utvidet til også å omfatte det psyko-sosiale, hele mennesket i arbeidsmiljøet. Jobben innebar også mye annet enn å stikke folk og føre helsejournaler. En gang måtte jeg i hui og hast dra til Venezuela for å ta hånd om et lite søskenpar, fordi foreldrene, som var Hydro-ansatte, var omkommet i en flyulykke.

5 389_KFB_3_ :20 Side 5 MUNTLIGE VAKSINE - Som stort internasjonalt konsern hadde Hydro stor reisevirksomhet. Det var bedriftshelsetjenestens oppgave å gi gode råd til dem som skulle reise. I hivutsatte land omfattet ikke rådene bare forsiktighet med sex, men også andre forholdsregler, for eksempel om alltid å bruke bilbelte. Det gjaldt å unngå store skader i eventuelle ulykker, noe som igjen kunne medføre blodoverføring. Vi gjorde avtaler med sykehus der våre kunne være trygge om noe skjedde.våre gode reiseråd kalte vi gjerne "muntlig vaksine" - den er også viktig! Den muntlige vaksinen kunne for eksempel gå på at man alltid hadde våtservietter med seg og å bruke disse etter toalettbesøk og før måltider - det er ikke alle land der det er vann for hånden. SKJØT SNØEN AV TRÆRNE I 1979 dro Oddveig Lauve til Libanon for å tjenestegjøre ved feltsykehuset. - Jeg så at man søkte etter sykepleier ved feltsykehuset, og akkurat da hadde jeg lyst til å pøve meg som alminnelig sykepleier igjen. Jeg hadde da bak meg et kurs i Luftforsvaret, der jeg blant annet hadde trent på å kunne pleie pasienter under lufttransport. Og ikke bare det: Hun kunne også skilte med en ukes trening i Onsrud-leiren på å skyte. - Det var kaldt og masse snø, minnes Oddveig, og forteller at hun til å begynne med skjøt snøen av alle tretoppene i Ullensaker. Men etterhvert økte treffsikkerheten, effektene ble utdelt og en dag satt hun på Herkules'en på vei til Libanon. UFORGLEMMELIG - Turen fra flyplassen i Beirut og til feltsykehuset kommer jeg aldri til å glemme. Den gjorde noe med meg som siden er blitt der. Vi passerte små gutter med geværer lengre enn dem selv. De tøffet seg med å skyte opp i luften når vi kjørte forbi. I et glimt følte jeg meg takknemlig og ydmyk for det landet jeg reiste fra. Jeg husker jeg tenkte: Gud signe vårt dyre fedreland - og jeg skal aldri mer klage på skatten! - De åtte månedene ble en fin erfaring Mer håndvask og mindre dusjing, mener Oddveig Lauve, kommunekomiteleder på Vegårshei. på mange måter. Varige vennskap ble knyttet. Nyttig kunnskap om andre kulturer ble sugd inn. Det faglige utbyttet var verdifullt. Her gjaldt det å kunne snu seg på en femøring og løse problemer med enkle hjelpemidler. Å tenke beredskap ble en vane. Vi hentet blant annet vann i Israel, det krevde omtenksomhet. Jeg hadde en egen "beredskapskiste" der jeg samla på litt av hvert som jeg trodde kunne komme til nytte - brukte plastposer og engangsdrikkebegre kunne være kjekt å ha. Da jeg kom hjem til min gamle arbeidsplass i Hydro, syntes jeg til å begynne med at det ble litt "utidig luksus" med snue og liktær sammenlignet med de sykepleiefaglige utfordringene i Libanon. NYTTIG KUNNSKAP - Ikke minst lærte oppholdet i Libanon meg mye om meg selv. Den isolasjonen man blir påtvunget, føles som en direkte frihetsberøvelse. Samtidig får man aldri anledning til å være aleine. Det gjør at man kommer i kontakt med mange sider ved seg selv - sider som man ikke var kjent med fra før og som ikke alltid er like smigrende. Senere har jeg kunnet være til hjelp for andre som har hatt tøffe opplevelser og har hatt behov for noen å dele dem med. Jeg er ingen psykolog, bare et alminnelig menneske med livserfaring. Takket være dette vet jeg ofte hvor skoen trykker, og tror jeg har evnen til å stille gode spørsmål. Mange sitter med opplevelser de gjerne kunne tenke seg å dele med andre, men dette blir i blant oppfattet som skryt. I slike situasjoner er det viktig å lytte. I 1978 var ikke krisepsykiatrien oppfunnet. I årene etter ble det slik at mange av Libanon-farerne samlet seg hjemme hos meg. De kunne komme med soveposer, og vi så på lysbilder og pratet sammen - ofte natten igjennom. Vi visste ikke at det var krisepsykiatri vi drev - vi ville bare hjelpe hverandre. SOM Å VANNE EN VISSEN BLOMST - Selv opplevde jeg at et helt alminnelig menneske ga meg motet tilbake. En gang ble vi beskutt av falangistene i tre døgn. Dette taklet jeg helt fint - men etterpå kom reaksjonen. Jeg fikk det plutselig for meg at jeg ikke var verdt noen ting. Jeg gikk til presten, som bare ved å være medmenneske gjorde meg synlig igjen og fikk meg til å tro at jeg var den viktigste personen i verden! Det er ikke minst på dette området at jeg tror KFB kan være en viktig ressurs. Vi har livserfaring og kan være medmennesker i situasjoner da det er stort behov for l 5

6 389_KFB_3_ :20 Side 6 Kommunekomite - nyttig tiltak Da Oddveig Lauve ville at noe skulle skje, startet hun en kommunekomite. Det var i Da hadde den tidligere Norsk Hydro-ansatte bedriftssykepleieren vendt hjem til barndomshjemmet på Vegårshei og hadde brukt tiden til å bli kjent med det lokale organisasjonslivet. - Jeg har i grunnen alltid vært interessert i beredskapsarbeid - særlig siden min tid i Libanon. Her på Vegårshei startet det med at jeg ble bedt om å representere Nasjonalforeningen for folkehelsen i KFBs fylkeskomite. Der ble jeg kjent med så mange trivelige mennesker, og ble så oppglødd for den lokale beredskapstanken, at vi bare måtte få til en kommunekomite for KFB her på Vegårshei. Og siden det bare trengs to, og jeg hadde med meg en like entusiast representant for bygdekvinnelaget, ble komunekomiteen på Vegårshei til virkelighet. Vi tok kontakt med ordføreren og fortalte hva vi sto for. Han tok oss på alvor, og vi ble tatt med i beredskapsplanen. Siden har vi har holdt førstehjelpskurs med livreddende førstehjelp som hovedtema. Vi har deltatt i to kommunale beredskapsøvelser, der temaene har vært henholdsvis busskollisjon og brann på sykehjemmet. Her har vi vært med fra første planleggingstime og deltatt både som pårørende og markører. Etter øvelsene sendte vi søknad til forskjellige lag og organisasjoner i bygda om midler til opplæring og motivering, og det fikk vi positiv respons på. - Vi to i komiteen er nå blitt ni - som representerer Nasjonalforeningen, Norges bygdekvinnelag og Norges Kvinne- og familieforbund. En flott og solid gjeng, I komiteen er det blant annet to sykepleiere og en som tidligere har drevet kafé. Vi har laget varslingsliste, og vi vet at vi blir regnet med som ekstraressurser i eventuelle kriser her i kommunen. Vi kan stå for forpleining, trøste og yte omsorg. Blant annet har vi som står på listen full anledning til å handle varer på butikken i tilfelle kriser. Vi har laget oss en "sveisen" ryggsekk der vi har lommelykt, enkele beredskapssaker klar. I tillegg har vi kjøpt inn tre ulltepper som lagres hos tre av medlemmene i komiteen. Til høsten har vi tenkt å "snike" oss inn på helselagets stand på Vegårsheidagene og dele ut informasjon om Kvinners Frivillige Beredskap. - Kommunekomiteen på Vegårshei blir verdsatt i beredskapsplanleggingen, forteller Oddveig Lauve. 6 l

7 389_KFB_3_ :20 Side 7 Gamle sunnhetsregler Under oppryddingen i barndomshjemmet fant Oddveig Lauve disse gamle sunnhetsreglene "vedtagne av sunnhetskommisjonen i Omli, Vegårsheien og Herefoss". Reglene er trolig fra rundt 1850 og er funnet på Gjøvland i Åmli av Knut Lauve 20. oktober Medlemmene av Sunnhetskommisjonen skulle, som tilsynsnemnd, hver i sitt distrikt, tilholde alle at iakttage følgende regler: A. Renslighed mot sitt legeme, sine klæder, sine kopper, gryter og kar, med sitt hus og utenfor sitt hus. Derfor bør: Legemet vaskes daglig i lunkent vann hjemme, eller når vejret er varmt, i sjø eller elv. Klæder som brukes nær kroppen bør vaskes hver uge. Seng og gangklæder udhenges og udluftes så ofte det kan skje. Gryder, kar hvori det har været mat og drikke, bør vaskes og rengøres hver gang de har været brugte og aldri henstå i stuen fra det ene måltid til det andet. Huset bør daglig feies og udluftes - vinduene forsynes med hengsler for at kunne åbnes morgen og aften. Gulvet bør vaskes minst en gang i uken. *Vegge og take ved hver av de store højtider, samt St. Hans og Mikkelsdag. Mat og drikke bør ikke oppbevares i de rom man daglig oppholder seg, heller ikke bør der våte og skjetne klæder opphenges til tørring. Avfall fra husholdning - skarn og alle illeluktende gjenstander bør ikke kastes utenfor døren, men henbringes til den alminnelige gjødselbinge. B. Gode fødemidler og godt vann. Helst bør fødemidler nydes ferske - kan det ikke skje - da ordentlig saltes. Altfor gamle eller fordervede fødemidler bør bortkastes hva enten det er kjøt teller melk. Helst bruk rinnende vann. Brønde bør aldri ha tilsig av urent vann. C. For at undgå forkjølelse og sykdom bør uldne klæder brukes nærmest kroppen. Man bør vogte sig for at gå lenge våt eller sove i våte kølæder. Aldri bør man sove på marken thi jordens udunstige kunne påføre. D. Hensiktsmessig bygning Ethvert hus bør settes på tørr, fast grunn - med avhald til siderne. Hus bør have grundmur for at blive frie for fugtighet - og vinduer til at åbnes anbringes helst mot syd og øst.kogeovner bør ei indsettes medmindre damp kan oppfanges av skorstenen. Tunet omkring huset bør ved diger holdes tørt. E. Smittsomme sykdomme I følge prg 14 i lov om sundhetskommisioner skal enhver husbonde naar han haver grunn til å tro at en smittsom sykdom er utbrutt gjøre anmeldelse til distriktslægen eller til nogen av sundhetskommisionens medlemmer eller til lensmannen eller til presten - fra hvem da anmeldelse skal skje til lægen. Skab bør ei gå upåaktet hen, men må søge snarest mulig råd - derfor skal skje til lægen. Fremmede og omvandrende personer bør man ei dele seng med - det medfører ofte skab eller anden smitte. Møderne i sunnhetskommisionen: Ethvert medlem bør i møtet meddele hva han tror bør gjøres eller hva han har utrettet for sundhetskommisionen. l 7

8 389_KFB_3_ :20 Side 8 Reisebrev fra en førstereisjente i Tallinn BALTIC SEA CONFERENCE august n Spente og forventningsfulle satte vi oss på flyet som skulle ta oss i KFBs hovedstyre til konferanse i Tallinn. På flyplassen i Tallinn ble vår delegasjon tatt i mot av Kristi Kolde, en lotte som skulle være vår guide under konferansen. Grunnen til at hele hovedstyret skulle være med, var at Norge skal være vertskap om to år. Da vi var kommet til byen og hadde fått rom, var det bare å iføre seg finstasen for den offisielle åpningsmiddagen som skulle være i en restaurant i Gamlebyen. Da vi gikk fra hotellet, følte jeg at jeg var i 2004, men så snart vi hadde krysset gaten, og kom inn i den gamle bydelen, følte jeg at vi var kommet tilbake til 1500-tallet. Turen ble en fantastisk vandring gjennom byen, og inntrykkene ble ikke mindre storslagne da vi kom inn på resturanten. Alt var nærmest som den måtte ha sett ut for lenge siden. Jentene som serverte oss var kledd i tidsriktige klær, og det var en fantastisk stemning. En stor kulturopplevelse! Dagen etter startet med at Marie Kurvits, som jobber som rådgiver for forsvarssjefen i Estland, fortalte om organiseringen av det estiske forsvaret og hvilken utdannelse et yrke innen Forsvaret krever. Hun snakket også mye om disiplin og tjenesteveier, og hvordan man avanserte i gradene. Etter en liten pause, der det ble servert kaffe og forfriskninger, ble ordet gitt til kaptein Erik Reinhold fra Estonia Defence League. Han tok oss med langt tilbake i historien og snakket om forskjellige måter det hadde blitt Fra venstre:anne-lise Johnsen, Olaug Tveit Pedersen og Anne Hatlevik Randi Limyr, Gretha Thuen og Ingebjørg Widding. krigført på, han ga oss et historisk resyme om krigføring, fra tiden med sverd og frem til moderne tid. Han la også vekt på betydningen av strøm og telekommunikasjon, da dette ble tatt i bruk. Som tilhører savnet jeg litt innføring i historien fra de siste femten årene. Jeg kunne blant annet tenkt meg å høre mer om hvordan beredskapen fungerte under den tragiske fergeulykken med Estonia, men dette ble ikke nevnt. Det er jo mulig at dette Norge neste vertskap Norge blir vertskap for den neste nordiske beredskapskonferansen, som vil finne sted september Sted og tema er ennå ikke fastlagt. 8 l

9 389_KFB_3_ :20 Side 9 henger sammen med at Estland den gang var en ung stat. Senere på dagen ble det holdt et flott innlegg av tidligere forsvarsminister i Finland, Elisabeth Rehn, som fortalte oss om hvordan kvinner er blitt utsatt for vold og misbrukt av soldater. Hun var også inne på hvordan kvinnelig amerikanske befal hadde vært ovenfor irakiske fanger, og hvordan en hel verden reagerte på dette. Hun snakket videre om hvor viktig det er at vi kvinner deltar i krise- og krigssituasjoner og hvilken evne vi har til å ta ansvar og vise omsorg. Etter denne innholdsrike dagen, var det godt å kunne ta av seg hodetelefonene og få oppsummert dagen. Det var en ny erfaring for meg med tolketjeneste, der det ble tolket på flere språk. Dette gjorde at man måtte være veldig konsentrert hele tiden. Vi ble denne kvelden tatt med på busstur til Estonian Open Air Museum. Her ble vi møtt av to sprudlende karer som tok oss med i en reise tilbake i tid. Vi fikk et innblikk i hvordan folket bodde og hvilken byggestil de hadde hatt for flere hundre år siden. Avslutningen på kvelden var en middag i en flott bygning på museumsområdet, der ble vi servert tradisjonell mat fra Tallin. Vi fikk også oppleve estisk folkedans, og vi var mange som ble dradd med i dansen og fikk prøve oss på forskjellige selskapsleker fra dette området. Men alle reiser har en slutt. Den siste dagen var det tid for evaluering, der flere av de andre delegatene fortalte om sitt arbeid for sin organisasjon og om hvilke utfordringer de sto over for i sine hjemland. Det ble utvekslet mange erfaringer og trukket mange paralleller fra de forskjellige nasjonene som var med. OG SÅ LITT SHOPPING Estland kan by på mye vakkert håndarbeid, og de fleste fikk med seg hjem en linduk eller en strikket ulljakke som Tallinn er så kjent for. Det var en fantastisk spennende tur med mange opplevelser og inntrykk. Slike konferanser viser klart hvor viktig det er med et samarbeid med våre medsøstre i de forskjellige land, vi har mye å lære av hverandre. Vi delegatene fra Norge kunne bare si velkommen til Norge i Takk for en fantastisk opplevelse! Med vennlig hilsen KFB-hovedstyremedlem for Norges Kvinne&Familieforbund Lillian Irene Haugen. ØSTERSJØKONFERANSEN 2004 Nordiske beredskapsorganisasjoner arrangerte sin tredje konferanse i Tallinn, Estland august Ideen med Østersjøkonferanser kom opprinnelig fra Finland, Sverige og Norge. Den første konferansen ble holdt i 2000 i Visby på Gotland, den andre i Finland i I år var arrangementet lagt til Tallinn i Estland. Kongressens mål er å belyse kvinnenes rolle i sikkerhets- og forsvarspolitiske debatter og beslutninger fellestrekk og ulikheter, og hvorfor vi trenger et kvinneperspektiv i sikkerhets- og forsvarspolitisk arbeid. Hva må til for å få flere kvinner særlig de unge - til å engasjere seg? Hensikten med kongressene er derfor å bevisstgjøre kvinner på at de har rett og plikt til å delta i sikkerhetspolitisk og forsvarspolitisk debatt, og at beredskapsarbeid også er kvinnenes ansvar. Målet har hele tiden vært å skape en felles plattform og dermed gi støtte til kvinner som arbeider med disse spørsmålene. Årets norske kontingent besto av KFBs hovedstyre, ledelse og sekretariat. Med foredragsholdere, innledere og delegater samlet kongressen totalt 68 personer. Følgende land var representert: Finland, Sverige, Litauen, Danmark (foredragsholder), Norge og Estland. Danmark, Latvia, Russland, Polen og Tyskland var dessverre ikke representert. Innholdet ble tolket til delegatenes eget språk. Organisasjonen Naiskodukaitse, Estonian Women s voluntary Defence Organisation, var vertskap. Leder Dagmar Mattiisen ønsket velkommen og æresmedlem i organisasjonen, Ingrid Rüütel, åpnet kongressen. Velkomsthilsen ble også fremført ved leder av forsvarskomiteen i Estland, Sven Mikser. På programmet sto en rekke foredrag om bl a innbyggernes forsvarsvilje, opplæring i beredskapsarbeid, kvinneorganisasjonenes rolle i forsvarsstrukturen, kvinners muligheter og utdannelse i det estiske forsvar og betalt frivillighet. Spesialrådgiver Elisabeth Rehn snakket om kvinner som en ubrukt ressurs i Forsvaret og om trafficking og menneskehandel. Ambassadør Mart Helme, Estland, avsluttet arrangementet med noen tanker om den idealistiske verden, virkeligheten og den nasjonale interesse for oppgaver til det militære forsvar. De kulturelle innslagene var innholdsrike. Første dag ble delegatene fulgt gjennom Gamlebyen i Tallinn til middag i en middelalderrestaurant der musikere i klær fra Hansatiden og med instrumenter fra samme tidsepoke underholdt. Andre dag var middagen lagt til Estlands friluftsmuseum, der vi fikk servert nasjonalretter fra Estland og ble underholdt av nasjonale dansegrupper og musikere. Norge blir vertsland for beredskapskongressen i 2006 som blir den 4. Baltic Sea Conference. Vi må arbeide aktivt for at også Russland, Latvia, Polen, Tyskland og Danmark kan bli representert her. Randi Limyr KFB 2. KVARTAL 04 l 9

10 389_KFB_3_ :20 Side 10 Små l NYTT Tuberkulosetall for 2003: Høyeste på 23 år 339 personer ble meldt med tuberkulose i Norge i Dette er det høyeste antallet meldte tilfeller siden Det ble meldt 339 pasienter med tuberkulose i Norge i Dette er en økning fra de foregående år, og det er det høyeste antall meldte tilfeller siden Andelen med tuberkulose for første gang (nye tilfeller) har økt og utgjorde 88 % (297) av tilfellene. Økningen i 2003 skyldes flere tilfeller blant utenlandsfødte. Andelen utenlandsfødte fortsetter å stige og utgjorde 79 % av alle meldte tilfeller i Økningen ses særlig blant personer født i Afrika (139 tilfeller) og Asia (102 tilfeller), hvor forekomsten av tuberkulose er svært mye høyere enn i befolkningen forøvrig. Blant innvandrere fra europeiske land ble det påvist tuberkulose hos 25 personer. Av disse hadde ti personer opprinnelse i Russland, seks av disse fra Tjsetsjenia. Dette er en økning, men antallet er fortsatt lavt. Totalt sett har økningen i tilstrømningen av innvandrere til Norge sunket i 2003 i forhold til de siste årene, men for landene Afghanistan, Somalia og Russland har det vært en tilvekst. Det kan være med på å forklare noe av økningen i disse gruppene. Nyankomne innvandrere utgjør en liten andel av meldte uten landsfødte tilfeller. Asylsøkere som ankommer landet og som er syke ved ankomst blir værende på Løren transittmottak i Oslo til Ny leder Norges Fiskarkvinnelag Landsmøtet i Norges Fiskarkvinnelag vedtok at organisasjonen må finne sin plass og rolle i den fremtidige samfunns- og næringsutvikling på kysten. Organisasjonen må foreta en ny vurdering både av hvilke saker som skal prioriteres og hvilken arbeidsform organisasjonen skal ha. Målet er å utarbeide en klarere profil av Norges Fiskarkvinnelag, sier nyvalgt leder May Britt Bratseth fra Bremanger Med seg i landsstyret fikk hun Sonja Hellen Sele fra Bømlo og Janne Andreassen fra Berlevåg. Landsmøtet konstaterte at det er et stort behov for å utvikle Norges Fiskarkvinnelag til en fremtidsrettet og sterk organisasjon for å ivareta medlemmenes interesser i et samfunn i stadig utvikling. - Den økonomiske situasjon til Norges Fiskarkvinnelag er svært vanskelig, noe som i all hovedsak skyldes at målet for medlemsverving ikke ble nådd, sier May Britt Bratseth. - Men vi skal nå sette i gang med det arbeidet landsmøtet har pålagt oss. Landsmøtet har gitt oss alle fullmakter til å foreta de nødvendige avklaringer innen , avslutter May Britt Bratseth. behandlingen er gjennomført. I 2003 var det 31 pasienter. De fleste utenlandsfødte tuberkulosepasienter er smittet i tidligere hjemland, men utvikler sykdom først etter flere års opphold i Norge, sier Brita Winje, rådgiver ved avdeling for infeksjonsovervåking ved Folkehelseinstituttet. Seks norskfødte tilfeller var annen generasjons innvandrer. Disse er sannsynligvis smittet i innvandrermiljøer i Norge. Forekomsten blant utenlandsfødte er høyest i aldersgruppen år, med tilnærmet lik fordeling mellom kvinner og menn. 70 TILFELLER BLANT NORSKFØDTE Blant de 70 tilfellene hos norskfødte meldt i 2003, er det i den eldre generasjon at tuberkulose påvises. Median alder for denne gruppen er 76 år, de fleste av disse er menn. De aller fleste i denne gruppen ble smittet for mange år siden da tuberkulose var mer vanlig i Norge og har nå fått en reaktivering av sykdommen. Resistente tuberkelbasiller er sjelden i denne gruppen. Det er uvanlig med smitte på tvers av etniske grupper og smitte fra innvandrere til personer av norsk opprinnelse forekommer praktisk talt ikke. Barn lærer brannvern Eldar & Vanja heter er hovedpersonene i det nye undervisningsopplegget for barn i barnehagen, som er utviklet av Samarbeidsgruppen for brannvern i skolen.opplegget består av en perm med illustrerte plansjer, rollespill, samtaleemner, historier, fargeleggingsoppgaver og informasjon til hjemmet. Innholdet er utformet slik at det er enkelt for barnehagene å tilpasse brannvernopplæringen etter egne behov. Sammen med permen får barnehagene også hånddukkene Eldar & Vanja, som kan brukes i rollespill og lignende. Materiellet er gratis for barnehagene, inklusiv forsendelse. Opplaget er begrenset, så hver barnehage kan kun få én perm og ett sett hånddukker. Kun barnehager (kommunale, private, familiebarnehager og bedriftsbarnehager) kan bestille dette materiellet. At materiellet er helt gratis er fordi Samarbeidsgruppen for brannvern i skolen synes det er så viktig at barn og barnehageansatte lærer om brannvern at alle barnehager skal ha anledning til å bruke dette materiellet - uavhengig av økonomi. Samarbeidsgruppen for brannvern i skolen består av Norsk brannvernforening, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og forsikringsselskapet Gjensidige NOR 10 l KFB 2. KVARTAL 04

11 389_KFB_3_ :21 Side 11 Små l NYTT Samfunnsplanlegging i et sikkerhetsperspektiv Skadebyggende forums årskonferanse Skadeforebyggende forum i samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Sosial- og helsedirektoratet inviterer til årskonferanse 25. og 26. oktober i Stavanger.Temaet er samfunnsplanlegging i et sikkerhetsperspektiv. I løpet av de siste årene er det utviklet nytt lovverk, nye stortingsmeldinger, strategiplaner og organisasjoner innen sikkerhetsområdet i Norge. Denne årskonferansen vil ta opp en del av disse utviklingene og drøfte hvilke konsekvenser de vil ha for sikkerheten i samfunnet og i kommunene. Temaene på konferansen vil være: Samfunnssikkerhet i endring hvordan unngå uønskede hendelser? Plan og bygningsloven er revidert hva er konsekvensene for samfunns-planleggingen i kommunene? Miljørettet helsevern har fått ny forskrift. Hva er fordelene i forhold til den tidligere? Hva er erfaringer i kommunene? Produktsikkerhetsarbeidet i Norge er nå forankret i det nye Direktoratet for samfunns-sikkerhet og beredskap. Sikkerhetskrav til lekeplass-utstyr og også til liknende produkter som fotballmål, trampoliner vil bli lagt frem. Skadestatistikken i Norge er meget fragmentert og mangelfull. Det er en rekke aktører som har sine mer eller mindre gode systemer. Det er vanskelig og arbeidskrevende å skaffe seg et samlet bilde. I Sverige er de på vei til å få en mer enhetlig nasjonal skadestatistikk. Hva kan vi lære av svenskene i denne sammenheng? Er det mulig å få en bedre skadestatistikk i Norge? Sentrale aktører inorge vil drøfte om det er ønskelig og mulig å få til en mer enhetlig skadestatistikk i Norge. Risiko- og sårbarhetsanalyser har vært tatt i bruk i norske kommuner i de seneste årene. Noen av analysene er rettet inn mot hverdagsulykker. Hvordan fungerer disse analysene, hva er erfaringer og hvordan kan de brukes i kommunenes samfunnsplanlegging? Målgruppe for konferansen er rådmenn, teknisk etat, miljøvern og skadeforebyggere i kommunene, representanter fra Trygge lokalsamfunn, sentrale myndigheter, frivillige organisasjoner, interesse- Slutt på matvarerasjonering Femti år er gått siden det var behov for matvarerasjonering her i landet. Allikevel har fylkesmenn og kommuner helt frem til nå la gret rasjoneringshefter og hatt beredskap for å kunne iverksette ordningen. Men nå har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fått i oppdrag å avvikle systemet for matvarerasjonering innen årsskiftet. Rasjoneringskortene ga rett til å kjøpe et begrenset antall nødvendighetsvarer i en tid med stor vareknapphet under og etter andre verdenskrig. I forbindelse med at ordningen avvikles skal rundt fem millioner rasjoneringshefter med over en milliard matmerker samles inn og makuleres. Dokumenter av historisk verdi blir selvsagt tatt hånd om på behørig vis. I kommuner og hos fylkesmenn har det vært utpekte personer med ansvar for rasjoneringssystemet, men de blir nå løst fra sine verv. Det er Nærings- og handelsdepartementet som har vedtatt å oppheve matvarerasjoneringen. Bakgrunnen er at ordningen ikke lenger anses som relevant. Gamle rasjoneringskort

12 389_KFB_3_ :21 Side 12 Psykologiske operasjoner Reklame for et fredelig samfunn Her hjemme er vi vant til å bli bombardert med budskap i form av reklame som skal få oss til å kjøpe vaskepulver, kaffe eller såpe. Slik er det ikke i Kosovo. Her handler budskapene om demokrati, etnisk likestilling og en mer fredelig hverdag. Av Marianne Hansen Det er KFOR, den internasjonale styrken i Kosovo, som sørger for at de forskjellige budskaper om fred og likestilling når ut og frem til dem det måtte angå via egen PSYOPS tjeneste. Gjennom fire år har de fredelige budskapene gjennomsyret samfunnet, og litt etter litt får de serbere og albanere til å leve et liv med mer åpenhet, større aksept for hverandre og derfor også mindre vold. KAMPANJE MOT VÅPENSMUGLING Det er fortsatt problemer i Kosovo. Et av dem er kriminalitet, som for eksempel smugling av våpen. Gjennom etterretningsvirksomhet og i samtaler med sivilbefolkningen langs grensene, vet KFOR alt om den illegale våpenhandelen som ikke akkurat skaper fred i landet. Men hvordan skal man kunne stoppe en handel som gir mat på bordet til fattige landsbyfamilier? Grunnlaget for kriminalitet er stort, det dreier seg om å overleve. Derfor har KFORs PSYOPS folk iverksatt en kampanje mot våpensmugling. Det hele foregår både ved at PSY- OPS-personellet reiser ut og snakker med lokalbefolkningen, gjerne i grensebyen til Serbia og at det blir produsert innlegg for aviser og radioutsendelser som på forskjellig måte kan spre budskapet om en mer fredelig fremtid. LØPESEDLER OG PLAKATER BLIR LEST Men det er ikke alle man når via disse kanalene. Derfor må man også bruke andre midler. Her hjemme kaster vi ofte løpesedler og overser plakater som bringer et spesielt budskap, men i Kosovo er det annerledes. Løpesedlene blir lest, og budskapet blir spredt. La oss se nærmere på en bestemt type løpeseddel som blir utdelt i grenselandsbyer ved den serbiske grensen, på markeder, på kafeer og andre forsamlingssteder samt hengt opp som plakater i de områder hvor man vet at smuglerne kommer forbi. Når smuglerne ser en slik plakat, som henvender seg direkte til dem, vet de at KFOR utmerket godt vet både hva som foregår og hvor man skal lete etter våpen. Da blir selve smuglingen som handling mer risikobetont. PSY- OPS folkenes håp er at de som ellers smugler kanskje nå lar det være, rett og slett fordi de vurderer det som farlig og at sjansen for å bli tatt er såpass stor at det rent faktisk ikke lenger vil lønne seg å fortsette med det. Denne type løpesedler eller flygeblad er eksempler på hva PSYOPS folkene i KFOR produserer med tanke på lokalbefolkningen. På sikt skal slike flygeblad skape et mer fredelig samfunn. Her er en antismugling-løpeseddel i engelsk utgave som samtidig er oversatt både til serbisk og albansk. Foto: OS Thomas Nissen, Forsvarets Center for Specialutdannelse VIL TREFFE DE UNGE Denne typen plakater eller løpesedler er i første rekke beregnet på unge serbiske og albanske menn i aldersgruppen år der de fleste smuglerne finnes. De unge leser ikke aviser, men har øynene med seg! Derfor virker både løpesedler og plakater opplysende. Teksten er for øvrig både på serbisk og albansk, med det samme innhold og samme advarsel eller oppfordring til å avstå fra, i dette tilfellet å smugle våpen. Lokalbefolkningen ser da at KFOR ikke gjør forskjell på folkegruppene. I tillegg er produksjonen av alle slike plakater og løpesedler koordinert på samme sted, slik at det budskapet til partene er det samme i alle regionene. Det har vist seg viktig for å opprettholde KFORs troverdighet at budskapet er enkelt, lettfattelig, at det står overalt og oppfattes entydig av alle. ENKELT BUDSKAP Budskapet er enkelt: Det skal ikke lønne seg å smugle; det er kriminelt og vil 12 l

13 389_KFB_3_ :21 Side 13 derfor blir straffet. Gjennom dette budskapet ønsker man å minske og hemme våpensmuglernes aktivitet. Det er en del av en større målsetning om å skape og vedlikeholde et trygt miljø, det vil si et miljø fritt for vold og annen kriminalitet. Kort sagt et samfunn der man kan opparbeide både en politisk og økonomisk stabilitet som ikke bygger på en helsvart økonomi. Det er i denne forbindelsen at våpensmugling bl.a. er et problem, for her er det store inntekter å hente. LETTFATTELIG BUDSKAP Løpesedlene er utformet slik at man ikke nødvendigvis behøver å kunne lese noe særlig for å forstå budskapet. På forsiden er det i dette tilfelle et foto av noen av de våpen som KFOR har sanket sammen i området. Det vil si at målgruppen høyst sannsynlig har sett liknende våpen tidligere. De vet derfor hva det dreier seg om. Sammen med overskriften "smugling" med store bokstaver fremheves det at det er snakk om smuglervåpen. På baksiden av løpeseddelen er bildet også et foto, denne gang av et fengsel. I dette tilfellet et det et foto av det indre av Camp Bondsteel på den amerikanske basen i Kosovo. Målgruppen regnes å være allerede kjent med dette via andre unge som tidligere har sittet i forvaring der. Derfor er det stor respekt omkring selve leiren. det er ikke et sted man ønsker seg hvis det ellers er mulig å slippe! Dette gjør at selve løpeseddelen eller plakaten oppfattes slik den er ment, nemlig som en alvorlig advarsel til den eller de som måtte prøve seg på å smugle våpen inn i KFORs område. Under bildet av Camp Bondsteel stilles det et spørsmål som leseren selv er best egnet til å besvare. I stedet for å skrive at den som blir tatt vil bli fengslet, forsøker man ved PSYOPS å formulere seg slik at løpeseddelen setter tankene i gang hos den som leser, slik at man spør seg om det virkelig er verd å prøve seg. Gjennom å legge ansvaret til mottakeren av budskapet, blir også ansvaret klart fordelt, og eventuelle lovbrytere har valget mellom en fremtid i frihet eller bak piggtråd og vakter. Resten av teksten er holdt i en kortfattet form og i et språk som går rett hjem hos de unge som teksten er myntet på. Ordene er voldsomme og direkte, for i Kosovo brukes sterke ord og symboler og direkte tale. Dette krever kunnskaper om språk, kulturer og vaner samt innlevelse hos dem som forfatter budskapet. Hvis man bruker feil ord og vendinger, blir det hele latterlig. Ikke bare blir budskapet helt feil, det kan bli snudd og deretter brukt mot den opprinnelige avsenderen. INGEN TVIL OM AVSENDEREN Nederst på løpeseddelen er KFORs og UNMIKs merker tydelig markert. Dette er viktig, og en del av den fredsstøttende PSYOPS betingelser, nemlig at det klart og tydelig skal fremgå av alle slike budskaper hvem som er avsender. Så vel KFORs symbol som omrisset av selve Kosovo er klart synlig, og kan gjenkjennes av alle som tidligere har hatt befatning med andre budskap fra KFOR. KFORs motto i den østlige del av Kosovo er skrevet med liten skrift under avsenderadressen og lyder i norsk oversettelse «Arbeider sammen med dere for en bedre fremtid». Alle budskap i KFORs produksjoner kan stort sett komme inn under dette mottoet, og befolkningen har etter hvert lært seg å stole på KFOR, for KFOR er troverdig! REKLAME MED ALVORLIG APPELL Formålet med denne typen «reklame» å få unge menn til å holde seg vekk fra den kriminelle løpebane, rett og slett fordi det har alvorlige konsekvenser for dem selv. Det er ingen tilfeldighet at selve budskapet retter seg til den enkelte og den enkeltes ansvar, og ikke til deres moral om et mer fredelig samfunn engang i fremtiden. Man må huske på at i Kosovo er man faktisk inne i en «her og nå» situasjon der det generelt ikke er arbeid å få, med tilsvarende små muligheter for en fremtid med hus og hjem, arbeid og karriere. Kort sagt har man en situasjon der hovedinteressen naturlig nok er knyttet til «de nære ting», slik at jo mer man selv har bruk for, desto mindre interesserer man seg for hva som skjer i det større bildet. I en slik situasjon er kriminalitet også blitt sosialt akseptabelt, selv om alle er klar over at det ikke er riktig, og at det både på kort og lenger sikt skader samfunnet. Derfor er teksten og bildene i reklamen rettet direkte på selve handlingen og konsekvensene av en slike handlinger for den enkelte. POSITIV EFFEKT Hvilken nytte har det så å dele ut en bunke slike løpesedler som her er vist? PSYOPS folkene i KFOR mener at tiltakene har en positiv effekt. Når man for eksempel etter utdeling observerer og kontrollere om sedlene kastes eller blir lest, ser man at de i overveiende grad ikke bare leses, men også tas med, slik at også andre kan lese dem. Det er svært sjelden at slike løpesedler kastes i rennesteinen. Av statistikken over våpensmugling i området, kan man også se at våpensmugling er for nedadgående. Det er selvsagt ikke lett å vite i hvilken grad man også oppnår resultater på sikt. - Det er jo ikke sikkert at bruk av løpesedler er det eneste midlet som gir resultater, men hvis man bare klarer å påvirke en enkelt mann eller gruppe til å avstå fra et smuglerforsøk, så har det faktisk vært bryet verd, sier Thomas Nissen til det danske Forsvarets Opplysnings og Velfærdstjeneste. Denne artikkelen er hentet fra et nyhetsbrev utsendt av det danske Forsvarets Oplysnings og Velfærdstjeneste. Artikkelen har vært gjengitt i Sjekkposten l 13

14 389_KFB_3_ :21 Side 14 Sjøsikkerhet og beredskap - mange utfordringer - I år regner vi med at det går en tonner med olje daglig fra Murmansk langs norskekysten. Med ny rørledning fra de ulike oljefeltene i Russland frem til Murmansk vil denne transporten øke til et fartøy på tonn daglig i 2007 og til tre tonnere i 2015, forteller ekspedisjonssjef Kirsten Ullbæk Selvig i Fiskeridepartementet. Av Målfrid Bolstad - I 2015 kan scenariet langs norskekysten være at inntil ti tonnere lastet med olje av forskjellige kvaliteter vil være innenfor norsk aksjonsområde, mens ti vil være i ballast nordover. Dette en utvikling vi må forholde oss til når vi planlegger sjøsikkerhet og beredskap langs kysten. MANGE TILTAK I GANG - Hva gjør myndighetene for å møte denne utfordringen? - For å styrke sjøsikkerheten og beredskapen har Fiskeridepartementet gjennomført en rekke tiltak og tatt en rekke initiativer. Vi har blant annet styrket slepebåtkapasiteten i Nord-Norge slik av vi nå har to slepebåter i drift om sommeren og tre om vinteren. På lengre sikt vil Fiskeridepartementet vurdere en mer langsiktig modell for dekning av slepebåtkapasiteten. Målet er å finne løsninger som totalt sett gir god utnyttelse av tilgjengelige ressurser. I dette arbeidet vil Forsvarets tilgjengelige slepekapasitet være et sentralt element. Spørsmålet om slepekapasitet vil også bli vurdert opp mot utfallet av den dialogen vi har med Fiskebåtredernes Forbund om bruk av slepekraften til den havgående fiskeflåten i nordområdene, samarbeidet med russiske myndigheter om sjøsikkerhet og beredskap, etableringen av anleggene på Melkøya i 2006 og etableringen av en mulig omlastingsfunksjon for oljeprodukter utenfor Kirkenes. For et års tid siden ble det åpnet en trafikksentral på Kvitsøy og det er besluttet at det skal etableres en trafikksentral i Vardø. Vi har også en god dialog med Russland om tiltak knyttet til den russiske oljetransporten langs norskekysten. Fiskeridepartementet arbeider - sammen med russiske myndigheter med å utvikle et gjensidig varslings- og informasjonssystem for oljetransporten i Barentshavet. Dette håper vi vil være ferdig i høst. VIKTIG AIS-NETTVERK - Kystverket fortsetter med utbyggingen av AIS-nettverket (automatisk identifisering fra skip). Dette vil bedre trafikkovervåkningen i de områdene som i dag dekkes av trafikksentralene. Gjennom AIS-nettverket vil vi også kunne overvåke transporten av trafikk med farlig og forurensende last langs kysten i de områdene som i dag ikke dekkes av trafikksentralene. AIS-nettverket vil bli ett av våre viktigste element i kontroll og overvåkning, sier Kirsten Ullbæk Selvig. NØDHAVNER OG STRANDSETTINGS- PLASSER - Når et skip kommer i vanskeligheter og trenger assistanse, er det viktig å bestemme hva som er gunstigst ta det lenger ut til havs eller buksere det inn til land. Som oftest er det mest praktisk å bringe et slikt skip inn til en havn. Da trenger vi nødhavner eller strandsettingssteder. En nødhavn er et sted der skip kan ankre opp for å hindre at det slipper ut olje og kjemikalier, Ekspedisjonssjef Kirsten Ullbæk Selvig eller et sted å søke seg inn hvis en fortsatt reise vil utsette skip og last for fare, eller når reisen ikke lar seg gjennomføre før skadene til en viss grad er utbedret. En strandsettingsplass er et sted der skip kan settes på grunn når det foreligger øyeblikkelig fare for totalforlis. Det er ingen stor uenighet om at vi trenger slike havner og steder, men det er få kommuner som ønsker å være vertskap for en havarist og avgi grunn til dette formålet! Kystverket har utarbeidet en oversikt over mulige nødhavner og strandsettingsplasser, i tråd med EUs direktiv. Det er en vurdering av den konkrete situasjon som vil avgjøre om nødhavner eller strandsetting kan eller bør brukes, og hvilke lokaliteter som kan benyttes. 14 l

15 389_KFB_3_ :21 Side 15 NY TERRITORIALGRENSE Territoralgrensen ble fra 1. januar i år utvidet fra 4 til 12 nautiske mil, slik at norske myndigheter får større handlingsrom. Fiskeridepartementet har utarbeidet en ny forskrift om påbudte seilingsleder i territorialfarvannet for skipstrafikk med farlig og forurensende last. - Hva med Barentshavet? - Fiskeridepartementet, Olje- og energidepartementet og Miljødepartementet arbeider for tiden med en forvaltningsplan for Barentshavet. Delrapporten om skipstrafikkens konsekvenser ble sendt ut på høring i juni. Ellers arbeider Fiskeridepartementet med å lage en stortingsmelding om oljevernberedskap og sjøsikkerhet. Det er viktig å utvikle gode risikoanalyser og få klarlagt hvilke tiltak som kan bli aktuelle i ulike situasjoner, kostnader og lignende. Ut fra et kostnadsperspektiv vil det alltid være viktig å koordinere ulike tiltak, både nasjonalt og internasjonalt. Nasjonalt er for eksempel Redningsselskapet en viktig partner i sjøsikkerhetsarbeidet. Med sine skøyter og mannskaper langs hele kysten er NSSR en avgjørende redningsressurs. SAMORDNINGSPROSESSER - For å styrke oljevernberedskapen er det også viktig med utnytting og samordning, både mellom statlige aktører og mellom private og statlige aktører. Det forutsetter tett samarbeid med blant annet oljenæringen som sitter på betydelige ressurser og kompetanse innen oljevernberedskap. Det er mange samordningsprosesser i gang, blant annet samarbeidet med Forsvaret/Kystvakten, mellom Kystvakten og NOFO, oljeselskapenes beredskapsorganisasjon, med oljemyndighetene og oljenæringen, samt Fiskebåtredernes forbund. Det er viktig å se de ressursene som finnes, understreker Kirsten Ullbæk Selvig. Fiskeridepartementets ansvarsområde Fiskeridepartementet er til stede på kysten på mange ulike områder: Innen sjøtransport Havner, annen infrastruktur, Nasjonaltransportplan (NTP). Innen sjøsikkerhet:: Fyr og merker. Lostjenesten, trafikksentraler Navigasjonshjelpemidler (GPS,Galileo, Loran C). Oljevern. Kystverket. Utbygging av fiskerihavner. Kystkultur Barents Rescue stor redningsøvelse i Finnmark DSB har hovedansvaret for planleggingen og gjennomføringen av Barents Rescue 2005, den største sivil-miltære redningsøvelse som noen gang er gjennomført i Norge. Nærmere 15 land har meldt sin interesse for øvelsen, som vil omfatte 1500 deltakere og ha en kostnadsramme på omkring 40 millioner kroner. Øvelsen er politisk initiert. Under markeringen av 10-årsjubileet for Barents-samarbeidet i Kirkenes i 2003 påtok statsminister Kjell Magne Bondevik seg på Norges vegne å arrangere Barents Rescue, som vil finne sted på Finnmarkskysten i perioden september Planleggingen bygger i stor utstrekning på erfaringer fra en øvelse i Sverige i Terror, masseevakuering fra sjø og oljeforurensning vil være vesentlige elementer i øvelsen, som framstår som den hittil største og faglig mest utfordrende i sitt slag. Den er omfattet med betydelig interesse internasjonalt, og er tillagt stor vekt, ikke minst fra Russland og det norske Utenriksdepartementet. Ikke bare Norge, men også de andre nordiske land og Russland vil ha enheter i felttjenestedelen av øvelsen, forteller avdelingsleder Ragnar Bøe. Han fremholder at dette er en sivilt ledet redningsøvelse, men poengterer samtidig betydningen av det sivil-miltære samarbeidet. - Redningsinnsats i det omfang som det her er snakk om vil ikke være mulig uten militær innsats i samarbeid med sivile og humanitære institusjoner. Forsvaret er den klart største aktør, både praktisk og økonomisk, ved gjennomføringen av Barents Rescue, sier Ragnar Bøe.

16 389_KFB_3_ :21 Side 16 Lotten fra Hegra Det gamle fortet ved Hegra i Stjørdal ble et begrep i motstandskampen i Under ledelse av Major Holtermann kjempet 250 mann mot tyskerne. Midt blant dem var Anne Margrethe Bang også kalt Hegralotten som eneste kvinne. - Vet du det er 90 år siden skuddene i Sarajevo? Min far var kirurg og deltok i 1. verdenskrig og i Balkankrigen. Visste du at det fantes lotter i Serbia? Faren min var opptatt av lottene i Serbia. Han møtte på lottene ved et veikryss hvor de hjalp til med bandasjer og mat. Anne Margrethe Strømsheim, som hun heter i dag, snakker varmt om sin far. Han lærte henne mange ting hun fikk god bruk for da 2. verdenskrig kom. - Faren min mente at det ville bli et angrep fra tyskerne eller russerne før eller siden. Fra jeg var elleve år gammel lærte han meg hvordan jeg skulle koke utstyr. Jeg lærte førstehjelp av min far. Det var det jeg hadde bruk for under krigen. Jeg skulle gjerne ha vært sykepleier, men hadde ikke penger til utdannelse da krigen var slutt, tilføyer hun. GODT SAMHOLD Hun er opptatt av at man ikke skal glemme krigen og bli historieløs. Hun vil ha frem fakta. I tillegg vil hun skryte av guttene. De var internert i 26 døgn, hele tiden bevarte de respekten, vennligheten og ikke minst humøret. - Det er fabelaktig hvordan de behandlet meg. Ennå den dag i dag passer de på meg. Jeg har hatt kontakt med de overlevende og satt stor pris på det trofaste vennskapet de har vist meg. Da hun fylte 90 år visste ikke guttene helt hva de skulle gi henne. Det ble til slutt et bilde med det kjente motivet Madonna og barnet. Hu var Donnan vår lød begrunnelsen. KRIGSUTBRUDD Da krigen startet hadde hun ligget syk med bronkitt på Kongsvoll fjellstue. Hun våknet med at det var krig og satte på seg skiene for å komme nedover til Trondheim. Hun fikk skyss med et godstog som stoppet på Oppdal. Derfra bar det avsted i en drosje. Sent på kvelden 9. april ankom hun Trondheim. Det første hun gjorde var å finne et sted å evakuere sin mor. Så dro hun tilbake til Trondheim. Den videre ferden hennes endte til slutt etter farlige strabaser ved Selbusjøen, dit flygerne fra Værnes hadde tatt inn. Hun ville finne ut hvor det var ventet kamper, slik at hun kunne gjøre nytte for seg. Det var ventet kamper i området rundt Hegra og der manglet de sanitetsmateriell. Hun hjalp til med å samle inn sanitetsmateriell. På Hegra møtte hun på barndomsvennene Per Bergstrøm og Hans Jørgen Gaden. - Gaden var fortvilet og sa de nesten ikke hadde sanitet på festningen. Han ba meg om å bli og det løftet holdt jeg. HJALP FINSK KVINNE Men før hun rakk å dra til festningen kom det melding om at det hadde vært skyting mot et tog fullt av flyktninger på stasjonen. En finsk kvinne som var blitt evakuert hadde nesten fått skutt av seg den ene armen. Kvinnen måtte sendes i ambulanse til Levanger sykehus og Anne Margrethe ble med henne. Major Holtermann avslår her kravet fra den tyske løytnanten om overgivelse på Øyanmoen ved Værnes 10. april Kvinnen forsto ikke norsk. Det eneste jeg kunne var en finsk sang, Moustalainen. Hun ba meg synge den helt til hun lå på operasjonsbordet. Sjung, sjung sa hun hver gang jeg stoppet. På sykehuset fikk Anne Margrethe vite at doktor Thomassen fra Hegra festning var i byen for å samle inn sanitetsmateriell. Anne Margrethe insisterte på å bli med i ambulansen til festningen. Under blodige laken hadde de gjemt sanitetsmateriellet. 16 l

17 389_KFB_3_ :21 Side 17 Bildet viser en av festningstunellene - Det var mørkt og jeg kjente på meg at vi ikke var alene. Du må itj begynn å bli toillat no sa sjåføren ergerlig. Plutselig var det lykter rundt oss. VEISPERRING Tyskerne kommanderte dem ut av bilen. De måtte stå med hendene i været og maskinpistoler mot magen. Heldigvis tittet ikke tyskerne under de blodige lakenene og de fikk kjøre videre. Den siste biten gikk ferden mot festningen til fots. - Vi vasset i dyp snø. Jeg hadde ikke fått med ekstra tøy bare materiellet som jeg hadde fått gjennom saniteten på Selbu. Det var skyting like bak oss. Framme ved Hegra festning møtte de Major Holtermann. Anne Margrethe insisterte på å få slippe inn. JEANNE D ARC Anne Margrethe fikk nok å gjøre med å stelle syke og sårede. I boken Lotten fra Hegra beskriver John Berg hvordan situasjonen på festningen var: Hvis det ikke var alarm hadde hun fire timer frivakt i døgnet, fra midnatt til klokken fire om morgenen. Når hun la seg på den våte halmsekken som hun brukte som madrass og bredte over seg det fuktige ullteppet, plasserte hun en kopp vann og en fille ved siden av seg. Når hun ble vekket etter de råkalde urolige fire timene var øynene nemlig klistret helt igjen av materie. Så dyppet hun fillen i koppen, bløtte opp materien og slo øynene opp for å gå løs på neste dag. Tyskerne visste snart at hun var der. Gjennom kikkertene sine hadde de flere ganger fått glimt av en skikkelse i soldatuniform, men uten lue og med langt lyst hår. De kalte henne Jeanne d Arc, skriver John Berg videre. Så lenge hun holdt stand, var det ingen som ville gi seg. Flere nordmenn falt, blant annet begge Anne Margrethes barndomsvenner. Utenfor dønnet norske kanoner og tyske granatnedslag. Inne i hulen var det mørkt og kaldt, isvann silte nedover veggene og utover gulvet. Platene i taket plapret når det var beskytning og falt etter hvert ned. KAPITULASJON Da de overga seg 5. mai klokken hadde resten av Sør-Norge allerede kapitulert. Major Holtermann ga ikke opp før han fikk kommando om det. Det var da minimalt igjen av mat og skudd. Sult og kulde herjet. - Jeg ble overført til distriktslegen, jeg ble syk da jeg kom ut i friluft. Husk på at vi hadde kun en halmsekk hver og ett enkelt ullteppe det var alt vi hadde. Det var ikke rart at man forfrøs seg. Denne vinteren var en av de verste vintrene vi har hatt. Det var grusomt kaldt, sier hun og viser forsiktig frem føttene, hvor flere av tærne er amputert. Hegrasoldatene ble sendt til Berkåk. Først i kuvogn uten varme, så til fots fra Lundemo til Berkåk. Med seg hadde de en boks med reserveproviant, men ikke noe å åpne med. I fangeleiren var det straffarbeid med tung trelast, som skulle brukes til å reparere broene med. Anne Margrethe fikk etter noen dager varslet fylkesmannen og formannen for Røde Kors i Trondheim, Johan Cappelen. En Røde Kors avdeling ble sendt til fangeleiren og over 40 mann ble lagt inn på sykehus. Flere av dem døde etter hvert av tuberkulose. Anne Margrethe Bang, i dag Strømsheim. AVHØR Selv husker hun godt da hun måtte til forhør hos Gestapo høsten Når jeg blir redd, blir jeg frekk. Tror det hjalp meg. Jeg spurte om de ikke hadde lest Mein Kampf. Så siterte jeg fra den etter hukommelsen: Det land og det folk som ikke akter å forsvare seg, fortjener ikke å eksistere og skal utslettes. Richtig, richtig, svarte tyskeren. Anne Margrethe ble aktiv i motstandsbevegelsen. Hun måtte etter hvert vekk fra Trøndelag. Hun fikk beskjed fra en nazist at hun gjorde best i å holde seg vekk. HEDRET For innsatsen har hun mottatt Kongens fortjenestemedalje i gull, Krigsmedaljen, Deltakermedalje med rosett, pluss fire andre deriblant en amerikansk. Krigsmedaljen ville de først ikke gi henne fordi hun var kvinne, men hun fikk den til slutt. Hun er bekymret for dagens unge som sendes til konfliktområder i utlandet. - Min mor kjente meg ikke igjen etter krigen. En person blir aldri den samme igjen etter å ha opplevd krig. Selv en dag er nok til at du forandres, det gjør noe med deg, sier hun. Tekst: Beate Krissly, Lottebladet Foto: Anne Margrethe Strømsheim (privat) l 17

18 389_KFB_3_ :21 Side 18 Beredskap hvor står vi? Hvor står vi når det gjelder beredskap mot masseødeleggelsesmidler, epidemier eller terror? Disse tre hovedområdene ble belyst på KFBs seminar 25. august under fellestittelen Stortingsmelding 39 samfunnssikkerhet og beredskap. Forsker Tor Wøhni, Statens strålevern, snakket om beredskap mot masseødeleggelsesmidler, avdelingsleder Øistein Knudsen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap snakket om Epidemier og innsatspersonell kjemikalieberedskap og politiinspektør Arne Isak Tveitan om beredskap og forebygging mot terrorisme i Norge og ansvarsforholdet mellom politiet og Forsvaret. Nestleder i Forsvarskomiteen og saksordfører for stortingsmeldingen, Åse Wisløff Nilsen, oppsummerte det hele. LITEN HELSERISIKO - At vi skal bli gjenstand for terroraksjoner basert på radioaktiv stråling, er lite sannsynlig. Helserisikoen ved bruk av radioaktive kilder er liten, men de samfunnsmessige konsekvensene kan bli store, sa Tor Wøhni, som Politiinspektør Arne Isak Tveitan understreket at det er vanskelig å påføre noen akutte helseskader med en radioaktiv kilde. En radioaktiv kilde vil for det første bare ramme noen få og disse må i tillegg oppholde seg nær den radioaktive kilden svært nært og svært lenge, for eksempel 24 timer i en meters avstad, før den får dødelig effekt. Terrorens vesen er imidlertid å ramme mange raskt. Derfor er bruk av radioaktive kilder mindre interessant for terrorister, mente Tor Wøhni. KILDER PÅ AVVEIE - Kilder på avveie er mer bekymringsfullt. Bedrifter legges ned, flytter, går konkurs, selges og overdras til andre eiere, uten at de nye eierne vet noe om de radioaktive kildene i bedriften Det finnes mange eksempler på akutte helseskader og dødsfall på grunn av radioaktive kilder på avveie. Et typisk eksempel er at noen har funnet eller stjålet strålekilden, puttet den i lommen og tatt den med hjem helt uvitende hva de har tatt med seg. Det mest kjente eksemplet er fra Brasil der en slik strålekilde ble liggende i en kjøkkenskuff. Her døde fire mennesker, 250 ble kontaminert, 100 mennesker ble bestrålt, 3500 kubikkmeter radioaktivt avfall og mennesker ble kontrollert. VIKTIG MED ØVELSER - Trening og øvelser på ulike scenarier er imidlertid viktig, og de sentrale aktørene bør gjennomføre øvelser og spill. En tenkt hendelse kunne være at man fant en stor radiografikilde i en oppbevaringsboks på Oslo sentralstasjon, liggende utenfor skjermingsbeholderen. Dette ville antakelig ikke gi akutte helseskader. Men hendelsen ville medføre betydelig mediaomtale, bekymring og behov for bestemmelse av stråledoser til kanskje tusenvis av mennesker som har passert eller oppholdt seg i boksens nærhet. Det finnes få kjente eksempler på bruk av radioaktivt materiale i terrorsammenheng. Det vi kjenner til er tsjetsjenske opprørere i Moskva i 1995 og et mafiadrap i Russland året etter. SKITNE BOMBER Begrepet skitne bomber har fått internasjonal oppmerksomhet, men det finnes ingen kjente eksempler på bruk av skitne bomber. En skitten bombe må ikke forveksles med en atomsprengning eller nukleær terrorisme. En skitten bombe utvikler ikke energi og kan ikke eksplodere på egenhånd. Det er tvilsomt om man kan kalle en slik bombe et masseødeleggelsesvåpen fordi en slik radioaktiv kilde utplassert på et offentlig sted kan gi store doser til enkeltindivider, men neppe forårsake helseskade på mange personer. Radioaktiv materiale spredt utover ved eksplosjon eller liknende kan gi store kostnader til dekontaminering og opprydding og store samfunnsmessige konsekvenser. MANGLENDE KUNNSKAP GIR FRYKT Å skape frykt for radioaktiv stråling er helt i tråd med terrorens intensjoner. Folk flest har liten kunnskap om slik stråling, derfor hersker det også stor usikkerhet omkring dette. Vi har ingen sanser som kan fange opp stråling, vi kjenner godt til virkningene av atomvåpen og konsekvensene av 18 l KFB 2. KVARTAL 03

19 389_KFB_3_ :21 Side 19 atomulykker. Negative holdninger og frykt kan gi panikk akkurat slik terroristene ønsker, påpekte Tor Wøhni. Tor Wøhni ga en oversikt over hvilke strålekilder som finnes i Norge i dag. Innen den såkalte IAEA-kategori 1 (kategorier utarbeidet av den internasjonale atomenergikommisjonen) har vi ca 10 mindre anlegg for bestråling av blodposer og ett stort anlegg for sterilisering. I lavere kategorier har vi ca 150 bedrifter innen industriell radiografi og 500 radiografer, noen hundre gammakilder, kilder innenfor bedrifter som utfører loggetjenester og ca 300 bedrifter med til sammen 2000 kilder innenfor industrielle kontrollkilder. STRENGERE - Å sette strenge krav til kildeeierne er en vei å gå for å styrke beredskapen på dette feltet. Å kreve vandelsattest for den som anskaffer en radioaktiv kilde, kan være et skritt på veien. Statens strålevern arbeider for tiden med å utarbeide spesifikasjoner for et nasjonalt register over strålekilder i Norge. Registeret vil være et forvaltningstøtte-verktøy og skal kunne følge kildene fra vugge til grav. Den internasjonale atomenergikommisjonen (IAEA) arbeider også med å lage et standardprogram som tilbys medlemslandene gratis. Strålevernet vurderer også dette systemet. Fra 1. januar i år er også strålevernforskriftene blitt strengere. Virksomheter som planlegger å bruke eller håndtere strålekilder skal bl.a. sikre de radioaktive kildene mot tyveri, sabotasje, brann og vannskade. Virksomhetene har også plikt til å ha oversikt og kontroll med ioniserende strålekilder. For å hindre smugling er det også opprettet en effektiv grensekontroll av bil- og persontrafikk ved Storskog i Finnmark. I tillegg har Kystvakten og tollvesenet alarmdosimetre for å avsløre radioaktive kilder. Et aldri så lite snev av SARS - Epidemier og kjemikalieberedskap er en sivil-militær kapasitetsutfordring både når det gjelder personell, installasjoner og materiell, sa avdelingsdirektør Øistein Knudsen fra Direktoratet for beredskap og samfunnssikkerhet. Det er samtidig også en sivilmilitær kompetanseutfordring og en utfordring for sivil-militær forskning og utvikling. Øistein Knudsens foredrag hadde tittelen Et aldri så lite snev av SARS og tok for seg epidemier og innsatspersonell - mestring, styring og kontroll. Store utfordringer som man står overfor på sivil side innenfor beredskapsarbeid er for eksempel Politiet: omfattende krigsberedskapstiltak,dimensjonering av beredskapsarbeidet, forsterkningssressurser, sektoransvar og samarbeidsutfordringer og kritisk infrastruktur, fremholdt Øistein Knudsen. Liten terrorfare Politiet vurderer terrortrusselen mot norske installasjoner som lav. Til tross for dette ser vi en kraftig opprusting på mange områder. Mange benytter frykten for terror til å komme i fokus og få ressurser, sa politiinspektør Arne Isak Tveitan fra Politidirektoratet under seminaret. Kampen mot terror er blitt Kampen om terror mente Arne Isak Tveitan og påpekte at en av utfordringene er å skaffe den riktige balansen i forhold til Forsvaret. Terror er et politiansvar, understreket han og gjorde både HV og deler av Forsvaret flere kritiske visitter: Selv om vi har en lav terrortrussel, trenger vi et samordnet og velordnet samfunn, men det blir feil når Forsvaret som er politiets bistandsapparat, er større enn hovedaparatet Saksordfører Åse Wisløff Nilsen: Spennende tema - Samfunnssikkerhet er et spennende tema, men det går seint fremover, konkluderte saksordføreren for stortingsmelding 29, Åse Wisløff Nilsen. Det handler om gjøre alle departementer mer bevisste på temaet og å se helheter og konsekvenser. Når det gjelder spørsmålet om hvem som eier terroren - politiet eller Forsvaret mente hun at det fantes ukultur i begge leire, og at de to aktørene burde snakke bedre sammen, samarbeide mer og drive felles øvelser. - Partene øver for mye aleine, mente Åse Wisløff Nilsen, som ønsket seg flere innspill under arbeidet med meldingen fram mot behandlingen i Stortinget. Det er ventet at Stortinget vil behandle Stortingsmelding 39 i høstsesjonen. l 19

20 389_KFB_3_ :21 Side 20 Nye l bøker AASNE SINE 101 DAGAR Aasne Seierstad hadde først ikkje tenkt å skrive bok om sine 101 dagar i Irak, men kom til at ho ville gjere det likevel. Og det skal ho ha takk for. Ho skriv onnorleis enn dei andre krigsreportarane. Ho skriv ikkje om bakgrunnen, metodeproblema, men om sine eigne opplevingar og møte med irakarar, korleis dei opplevde krigen. Sannheten om krigen i Irak finnes ikke. Eller rettere sagt, det fins millioner av sanne beretninger, og kanskje like mange løgner. Min oppgave som jpournalist i krigskaoset var ikke å dømme, spå eller foreta analyser. Det var å se, å spørre og å fortelle. Slik skriv Seierstad i føreordet, og det er nettopp det ho gjer. Ho vev også inn frå sine reportasjar i Aftenposten, og ho skriv godt.vi er til stades. Vi møter menneske. Best kjend vert vi med oppassaren og tolken hennar, den middelaldrande Aliya, som fristar finne ut av og forsone seg med livet etter Saddam. Men heller ikkje henne kjem vi heilt inn på. Får eigentleg Seierstad innblikk i kva irakarane verkeleg tenkjer? Dei er redde for å snakke. Dei er redde for å opne seg, seie kva dei verkeleg meinar. Ho vert vel eigentleg ikkje verkeleg kjend med dei ho skriv om. Det vert noko visst uverkeleg over samtalane. Siste natta søv Seierstad og tolken på same rom. Etter at statuen av Saddam fall, har dei ikkje snakka skikkeleg med kvarandre. Kva tenkjer eigentleg Aliya, som har fått verda si snudd totalt på hovudet? Ho hadde aldri gjeve uttrykk for sine eigne kjensler. Denne siste natta letta ho litt på sløret. Folk seier han ikkje brydde seg om oss. Dei seier han berre tenkte på seg sjølv Det skulle vore interessant å få vite korleis livet er i dag for Aliya. Korleis klarar ho seg, kva tankar gjer ho seg? Det har gått ei god stund sidan boka kom ut. Er ho framleis aktuell å lesa? Svaret er ja, ikkje minst fordi ho er onnorleis og fordi ho er drivande godt skriven. Aasne Seierstad: 101 dager En reportasjereise Cappelen forlag RETTFERDIG KRIG? Er det rett å ta del i krig? Dette er eit vanskeleg spørsmål som teologar og filosofar har diskutert til alle tider. Dei fleste vil vel meine at det må vere rett å forsvare seg når ein vert utsett for åtak. Men korleis er det med krigar ein tek del i utan å vere angrepen, som til dømes i Kosovo, Afghanistan, Irak? Kan ein snakke om rettferdig krig? Det er slike spørsmål filosofen og fredsforskaren Henrik Syse drøftar i boka Rettferdig krig. Om militærmakt, etikk og idealer. Det er vanskelege spørsmål Syse tek opp, men han gjer det på ein lettskjøneleg måte, og det er ikke noko fasitsvar på dei mange dilemmaene ein står ovanfor. Ofte får ein vel ei kjensle av at argumenta er fastlåste og urokkelege, men så enkelt er det ikkje. Det er viktig å møte spørsmåla med ope sinn, ikkje minst fordi vi i åra framover stadig vil stå ovanfor dette med krigsdeltaking. For så vidt har vi alt måtta gjort det, i Bosnia, i Kosovo, I Irak. Trusselbiletet er endra, vi er nøydde til å tenkja nytt. Syse tek til orde for at vi må ta militære spørsmål langt meir på alvor i den daglege politiske debatten. Vi står ovanfor grunnleggjande etiske spørsmål når det gjeld væpna konfliktar, krig. Det er ikkje berre krigens folkerett å ta omsyn til. Vi treng ein etisk debatt ved sida av den reint folkerettslege. Etikken går langt utover folkeretten. Syse seier nokre kloke ord i slutten av boka: Krig er på mange vis galskap. Men noen ganger er dens midler nødvendige å gripe til, nettopp for å overvinne den dødelige, hatske galskapen. Skal vi lykkes i det, må vi ikke godta galskapens egne premisser. Skal krig være rettferdig, må den alltid bekjempes med fred og humanitet for øyet. Henrik Syse: Rettferdig krig Om militærmakt, etikk og idealer Aschehoug forlag 20 l

Kystberedskap Hvordan samordne de totale ressurser i Kystsonen? Kystvaktsseminaret 2003

Kystberedskap Hvordan samordne de totale ressurser i Kystsonen? Kystvaktsseminaret 2003 Kystberedskap Hvordan samordne de totale ressurser i Kystsonen? Kystvaktsseminaret 2003 Sortland, 30.10 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Samarbeidet med kystvakten om oljevern Samarbeid om oljevern

Detaljer

Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer?

Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer? Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer? Haugesundkonferansen 2004 Statssekretær Janne Johnsen Alle foto: Kystverket Verdier fra havet - Norges framtid Rocknes -ulykken

Detaljer

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok?

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Harstad, 03.09 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Havforskingsinstituttet Sameksistens - er det mulig? Barentshavet

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

FICC-Rally sommeren 2004

FICC-Rally sommeren 2004 FICC-Rally sommeren 2004 FICC-Rally sommeren 2004 Nå som Norsk Bobinforening har vært medlem av FICC en stund, har jeg lyst til og skrive litt om verdenstreffet som FICC arrangerer hvert år. I de senere

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst.

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Jeg har vært så heldig å få være med på hjelpesendingsturen med Hjelp til Russland nå i mai/juni. Dette var min første tur, så inntrykkene var mange og sterke.

Detaljer

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Nr. 2 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Til stede for dagens sjøfolk Sjøfolkene fortsatt i våre hjerter Totalt har vi cirka 17 000 norske sjøfolk verden rundt, og Sjømanns

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 Vi hadde bestilt på Hotel Alexandra via Ving. Vi skulle reise fra Gardermoen og parkere bilen på Dalen Parkering. Kvelden før vi reiste fikk jeg en urinveisinfeksjon.

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Til alle ledere på MBUs leirer

Til alle ledere på MBUs leirer Til alle ledere på MBUs leirer Takk for at du har sagt ja til å være leder på leir! MBUs visjon er å skape fellesskap hvor barn og unge blir kjent med Jesus og vokser i tro. I dette arbeidet er leirvirksomheten

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Tema 8: Reklame. Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger. Brief fra Kitchen. Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø,

Tema 8: Reklame. Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger. Brief fra Kitchen. Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø, Tema 8: Reklame Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger Brief fra Kitchen Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø, Martin Kværner Westbye og Stina Herleiksplass INTRO: Vi skal lage en reklamekampanje på

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

NORSKE FRONTSØSTRE I TYSK TJENESTE FRA

NORSKE FRONTSØSTRE I TYSK TJENESTE FRA NORSKE FRONTSØSTRE I TYSK TJENESTE FRA 1940-1945 Norsk sykepleierforbund fikk kommissarisk ledelse i juni 1941, ble «nyordnet» og fikk flere NS-folk i ledelsen. Tidsskriftet Sykepleien kunne siden bringe

Detaljer

Demens før pensjonsalder

Demens før pensjonsalder Demens før pensjonsalder Informasjon til deg som har en demenssykdom Demensliv.no Temahefter for deg som har demens 2 1. Hva er demens? 2. Å leve med demens 3. Praktiske råd og hjelpemidler 4. Dine rettigheter

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 24/6 Vi reiste fra Rømskog og kjørte med buss til Stockholm. Vi stoppet to ganger på veien. Fremme i Stockholm tok vi båten til Riga. Inne på båten fant vi først rommene

Detaljer

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors 1 Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram vedtatt på landsmøte 5.oktober 2008. Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag. Sykkel- og snowboardløype på Myra

Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag. Sykkel- og snowboardløype på Myra Nr. 1-2011. Opplag: 750. Årgang 33 Ansvarlig redaktør.vanja Grut Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag vanja.grut@gmail.com www.muil.no Sykkel- og snowboardløype på Myra Myra UIL har fått bevilget

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Hva betyr ordene? Begrepsforståelse hos personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne

Hva betyr ordene? Begrepsforståelse hos personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne Hva betyr ordene? Begrepsforståelse hos personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne Else Mønnesland, psykologspesialist, tidligere ansatt ved habiliteringstjenesten for barn og unge elseland@hotmail.no

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

021 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR "PÅRØRENDE - BEREDSKAP"

021 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR PÅRØRENDE - BEREDSKAP 021 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR "PÅRØRENDE - BEREDSKAP" Originalversjon Nr.: 021 Etablert: 07.04.92 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Side RETNINGSLINJE "PÅRØRENDE-BEREDSKAP"

Detaljer

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen?

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen? Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Innkomne svar: 10. Av håndskriftene å dømme, kan det virke som om det er flere jenter enn gutter som har svart. Konklusjonene er

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Fredrik Backman. her. Oversatt av Einar Blomgren

Fredrik Backman. her. Oversatt av Einar Blomgren Fredrik Backman Britt-Marie var her Oversatt av Einar Blomgren Borg er et fiktivt sted. Enhver eventuell likhet med virkelige steder er utilsiktet. Til mamma, som alltid sørget for at det fantes mat i

Detaljer

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Hadde tenkt å skrive enda en vellykket tur men nå er det blitt en selvfølge at HFH arrangerer vellykkede turer, og hva er bedre enn det. Helgen 27-29 august bar det

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Handlingsplan. Skedsmo Røde Kors. Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram 2011 2014 vedtatt på landsmøte 9.oktober 2011.

Handlingsplan. Skedsmo Røde Kors. Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram 2011 2014 vedtatt på landsmøte 9.oktober 2011. Handlingsplan Skedsmo Røde Kors 2013 Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram 2011 2014 vedtatt på landsmøte 9.oktober 2011. 1 Utdrag fra Røde Kors Hovedprogram 2.1 Røde Kors forebygger

Detaljer

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv?

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv? æsculap Hospitering på bygda i Sør-Etiopia Life down under Æsculap & medisinstudiet gjennom tidene Helse i et okkupert land Mitt innbilte møte med dengue Spesialisten: Ortoped Mens vi venter på turnus

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

bokmål Et elevhefte for småskoletrinnet Eldar & Vanja ombrannvern

bokmål Et elevhefte for småskoletrinnet Eldar & Vanja ombrannvern bokmål Et elevhefte for småskoletrinnet Eldar & Vanja ombrannvern 2 Hei! Eldar og Vanja heter vi, og vi er veldig opptatt av brannvern. Av og til tenker vi at brann er kjempeskummelt. Men fordi vi allerede

Detaljer

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Copyright: FFP, Oslo 2016 Første utgivelse: 2003 Hei, jeg heter Lisa. Vet du

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innledning 2014 er et år av stor historisk betydning i norsk sammenheng. For 200 år siden fikk Norge sin egen grunnlov, og med den ble prinsippet om verneplikt fastsatt.

Detaljer

(Ruth, meg, Soazic og Mike)

(Ruth, meg, Soazic og Mike) USA 2014 Endelig var dagen jeg hadde ventet så lenge på endelig kommet. Endelig var jeg landet i Oslo og nå var de bare for meg å finne hotellet mitt hvor jeg skulle tilbringe den siste natta jeg hadde

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang Livet i Brønnøy: Nissen er Torg-væring: Her er Nissen fra Torget. Hvem er det tror du? Jo, det er meg. Jeg begynner å dra litt på årene, så både håret og skjegget har begynt å bli grått. Kanskje jeg kommer

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

GRØNNPOSTEN AUGUST SEPTEMBER 2014

GRØNNPOSTEN AUGUST SEPTEMBER 2014 GRØNNPOSTEN AUGUST SEPTEMBER 2014 Velkommen til et nytt barnehageår hos oss på Grønn! Så var vi i gang med et nytt barnehageår! Kjekt å treffe «gamle» og «nye» barn og foreldre! Det er hele 9 nye barn

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Kjære medlem NYHETSBREV NR 1-2014. Sett av datoen! Annenhver onsdag: Hver torsdag: LLH fest:

Kjære medlem NYHETSBREV NR 1-2014. Sett av datoen! Annenhver onsdag: Hver torsdag: LLH fest: NYHETSBREV NR 1-2014 Kjære medlem LLH Troms gjennomførte årsmøtet 15. februar 2014. Det ble valgt et nytt styre og vedtatt et spennende arbeidsprogram. Jeg som nyvalgt leder er spent og klar for å jobbe

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

International Space Camp 2012. Av Abeera Akbar

International Space Camp 2012. Av Abeera Akbar International Space Camp 2012 Av Abeera Akbar 1 20. juli satte jeg kursen mot Hunstville, Alabama sammen med Tove Astrid Kvarme og Usman Azeem for å delta på International Space Camp. Min store drøm jeg

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'

!##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$' !!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'! 2 I følge Feng Shui fører rot i hjemmet til rot i livet. Derfor kan det være greit å ta en skikkelig opprydning. Jeg lover deg at du etterpå vil føle du har

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer