Man skaper selv den veien man skal gå Møt skuespiller, regissør og skribent Maria Bock

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Man skaper selv den veien man skal gå Møt skuespiller, regissør og skribent Maria Bock"

Transkript

1 1 Man skaper selv den veien man skal gå Møt skuespiller, regissør og skribent Maria Bock Hva driver ildsjelene? Intervju med tre ildsjeler innenfor revyfeltet Nytt revystudium til høsten Intervju med tre stortingspolitikere Å la seg inspirere av Tennessee Williams HATS-MAGASINET KOMPETANSESENTER FOR REVY OG TEATER

2 5 Man skaper selv veien Møt skuespiller, regissør og skribent Maria Bock 8 Små scener skaper store drømmer Intervju med tre stortingspolitikere redaktør Irene Nordhaug Hansen 10 Hva driver ildsjelene? Intervju med tre ildsjeler som har drevet lenge innenfor revyfeltet i nord produksjon og layout Kari Lydersen ansvarlig utgiver HATS Vestregata 48 (Rådstua) Postboks Tromsø 13 Nytt revystudium Anita Østby forteller om det nye revystudiet som starter til høsten kontakt hats/magasinet Tlf: Web: E-post: åpningstider Hverdager Samenes aften Fra idé til ferdig forestilling administrasjonen Irene Nordhaug Hansen daglig leder Elin Danielsen rådgiver (permisjon) Johanne Kjelsberg kontorleder Kari Lydersen rådgiver Kristin Eriksen Bjørn manuskonsulent Maja Bohne Johnsen rådgiver Pernille Dahl Johnsen rådgiver tillitsvalgte Espen Igesund, styreleder Ingeborg H. Mauseth Finnmark Ken Are Johnsen Finnmark Alexander Solhaug Rindestu Troms Monica Karlstad Troms Rose Johansen Troms Anne Grethe Kristensen Troms Lindor Lorentsen Nordland Siri Vembre Nordland Sissel Olsen Nordland Reinert Aarseth Nordland hats-magasinet Produseres av HATS og sendes ut til medlemmer og samarbeidspartnere to ganger i året. trykk Lundblad Media 18 Å la seg inspirere Hvordan la seg inspirere av de store forfatterne som Tennessee Williams? 22 Den nye revyvisa Norsk Revyfaglig Senter har utlyst konkurranse for å fornye revyvisene 31 Tett på: Fjordarevyen Bli kjent med laget i Hammerfest 3 Lederen 16 Bli kjent med nye medlemmer 20 Stipendiatene som har mottatt HATS stipend 23 Intervju med den nye lederen i Norsk teaterråd 24 Manussiden: Om rettigheter og manus 26 Teatertips 28 HATS-nyheter forsidefoto: Linda Reinstad. Fra spelet Trond og Tyra av Vikinglauget Sigrid Skjalgsdotter 2 HATS-MAGASINET

3 leder Irene Nordhaug Hansen Irene Nordhaug Hansen. Foto: HATS Da vi startet arbeidet med denne utgaven av HATS- magasinet ble vi inspirert av styrets fokus på ildsjelene i medlemslagene. Aktivitet i lokallagene er avhengig av ildsjelene, og det er derfor et viktig arbeidsområdene for HATS å gi veiledning, møteplasser og faglig påfyll til ildsjelene. Et av tiltakene er å gjennomføre produksjonslederkurs, slik HATS har gjort to ganger med Wenche V. Paulsen som instruktør i vinter. På disse kursene har man lært å planlegge produksjoner, dette gjør at arbeidsoppgavene blir identifisert og da fordeles slik at enkeltpersoner ikke blir overbelastet. HATS har våren 2012 tatt initiativ til et samarbeid med Troms idrettkrets, og har sammen med dem søkt midler til prosjektet Bolyst gjennom ildsjeler, gjennom Kommunalog regionaldepartementet. Prosjektets mål er å rekruttere flere innvandrere, unge og ny tilflyttede som aktive og tillitsvalgte (ildsjeler) i lokale lag. Tillitsvalgtes roller HATS har nettopp avviklet årsmøte, og nye og gamle tillitsvalgte er klare for å lede organisasjon fram mot neste årsmøte. Styrets formelle rolle er å ivareta oppgaver knyttet til kontroll og strategiarbeid samt forvaltning av arbeidsgiveransvaret. HATS trenger engasjerte tillitsvalgte, og i denne sammenheng betyr tid til den møtevirksomhet som skal finne sted- og et våkent blikk og et lyttende øre for å fange opp kunnskap om det som foregår i nære omgivelser. HATS sin legitimitet er blant annet forankret i tillitsvalgte fra de tre nordligste fylkene, og dette er en verdi som må forvaltes med stor omsorg. Det at tillitsvalgte består av folk fra hele Nord- Norge gjør at organisasjonen får en unik kunnskap om det som skjer lokalt. Dette er det spesielt viktig å holde fast ved, inn i en tid da de politiske styringssignalene gir føringer om at lokal aktivitet er grunnlaget for tildeling av midler. Takeaway-meny Studenter på Handelshøgskolen ved Universitetet i Tromsø har nettopp levert oppgaver i markedsføring, der HATS har vært case. I forbindelse med studentenes arbeid ble det avdekket at HATS i enda større grad må framheve sine kjerneprodukter som veiledning, kurs og regihjelp. Vårt kjerneprodukt er av god gammel årgang, og har vært med på å bygge oppunder aktivitet hos lokallag i hele Nord- Norge. Få andre organisasjoner i Norge tilbyr skreddersydde kurs og regihjelp som kan bestilles som takeaway-meny! HATS sin unike modell kan være en inspirasjon til andre organisasjoner, eller i større grad kan bli nasjonalt utnyttet, slik at frivillige revyog teaterlag i hele Norge kan få tilgang til et slik tilbud. HATS-MAGASINET

4 fra arkivet hva er hats? HATS er en interesseorganisasjon for det frivillige revy- og teatermiljøet i Nord- Norge. HATS drifter et kompetansesenter som skal styrke og bidra til utvikling av revy, teater og andre sceniske uttrykk i Nord-Norge. Vi tilbyr; teaterfaglig veiledning, revy- og teaterkurs, regihjelp, manus og stipend. Abonner på HATS nyhetsbrev via som hats-medlem får du: Veiledning. Førsteprioritet på våre kurs og workshops. Rabattert pris på kurs og workshops. Mulighet til å søke HATS-stipendet. HATS Magasinet to ganger i året Mulighet til å søke voksenopplæringsmidler fra Studieforbundet kultur og tradisjon. Hjelp til å markedsføre arrangement. Rabattert pris på annonser i HATS- Magasinet Bli medlem og les mer på Medlemskap koster kr 900,-/år for et lag, gruppe eller organisasjon, og kr 200,-/ år for enkeltmedlemmer. På turné med egen buss. Fra venstre Bernt Bjørn, Trond Peter Stamsø Munch og Ørjan Hattrem. Foto: Eirik Veigård Totalteatret Nord-Norges første frie profesjonelle teatergruppe Totalteateretet kom som et friskt pust i nord-norsk teater i Hvorfor startet dere Totalteatret? Vi hadde lyst å arbeide med teater på heltid, drive den virksomheten vi glødet for til noe mer enn amatørteater. Kunne dere ikke søkt teaterskolen? Vi hadde lyst å arbeide sammen i gruppe, utvikle oss og lære noe på den måten. Teaterskolen sto for oss som noe fjernt og eksklusivt. Vi hadde i tankene at det var noe vi kunne gjøre i framtida når vi hadde fått litt mer erfaring.(...) Hva lever dere av? Det kan du spørre om. Nå er kassa tom, men vi har inne søknader om produksjonstøtte til bl.a. Fond for Utøvende Kunstnere. Den økonomiske situasjonen for frie grupper i Norge er håpløs. 43 % av alle barneteaterforestillinger står de frie gruppene for, men bevilgningene til de frie gruppene er ikke i noe som helst samsvar med dette. Utdrag fra Teater i nord. Nr. 7. September 1985 annonseinfo Nå ut til over 700 teaterutøvere, revygrupper, kulturorganisasjoner og institusjoner i Nordland, Troms og Finnmark med en annonse i dette bladet. HATS-Magasinet er det eneste landsdelsdekkende magasinet om teater og revy. Helside kr 8000,- ½ side kr 4500,- ¼ side kr 3000,- 1/8 side kr 2000,- Er du medlem? Send en mail til for reduserte annonsepriser. Ønsker du å annonsere? Send e-post til Vil du følge oss på Facebook? 4 HATS-MAGASINET

5 møt: maria bock Maria Bock. Foto: Øystein Hermstad Man skaper selv den veien man skal gå Som barn gikk Maria Bock (33) på danseskole og sang i kor i Hammerfest. 25 år senere vinner musikal-kortfilmen hennes, «Skallamann», 9 priser på filmfestivaler verden over. Nå blir hun instruktør i HATS! Mange profesjonelle skuespillere begynner karrieren i lokale teaterlag som barn eller ungdom, men ikke Maria Bock. Nei, jeg sang i kor i Hammerfest, og dansa hos Solveig Leinan-Hermo (som nå driver Stellaris DansTeater i Hammerfest, red. anm.) ellers var det ingen teatertilbud den gang. Maria tilbrakte fem år av sine barneår i Hammerfest, men sammen med familien bodde hun også i Kvalsund, Vadsø, Karasjok og ei lita bygd i Buskerud som heter Norefjord. Til tross for mangel på muligheten til å prøve seg som skuespiller, hadde Maria sterke følelser for skuespilleri. Det var ganske tydelig at jeg hadde et veldig sånn brennende ønske om å stå på scenen, som jeg tror lå der ganske lenge, før jeg begynte med det. Jeg har troen på at hvis man virkelig vil noe, så brøyter det seg frem uansett. Når man er voksen så kan man ta de valgene og komme seg dit man vil. Startskuddet Da Maria gikk i sjette klasse, skulle det være audition til hovedrollen i musikalen Annie som skulle settes opp i Oslo. De søkte etter unge sangere på frokost-tv. Unger som ville, kunne sende inn kassett, så jeg og en venninne sang inn på kassett og sendte det inn. Og da ble jeg innkalt til sangaudition i Oslo og reiste ned. Maria kom ikke videre til neste runde, likevel var det denne opplevelsen som ble startskuddet på hennes kunstneriske vei. Det gjorde et uutslettelig inntrykk at det var noen som hadde tro på at jeg var flink! At de ville høre meg en gang til. Tilfeldighetenes spill Det har blitt mange skoler på veien, og innimellom spilte tilfeldighetene inn. Da jeg gikk i tredje klasse på videregående, kom reform-94 som ga tre studiepoeng hvis man gikk på folkehøyskole før man begynte å studere. Jeg så på forskjellige typer folkehøyskoler, én som het Revyskolen og så var det én som var journalistfolkehøyskole. Disse to var de jeg hadde mest lyst til å gå på. Jeg kom inn på begge to og var fryktelig usikker, men så ble det Revyskolen som ligger utenfor Kongsvinger. Etter Revyskolen søkte Maria på Paul McCartney-skolen og kom nesten inn. Mens hun sto på ventelista, fikk hun vite at hun var opptatt på musikalartistlinja på Bårdar Akademiet i Oslo, og der gikk hun to år. Plassere empatien sin Selv om Maria likte sang og musikk, følte hun ikke at hun var noen danser, og kjente stadig at teatret trakk i henne. Etter årene på Bårdar jobbet Maria som sufflør på Nationaltheatret og Torshovteatret i ett år, før hun kom inn på teaterhøyskolen i Oslo. Det var vel fordi jeg kjente ganske tydelig at det var det jeg hadde lyst til og at det var der mitt talent lå. Jeg tror jeg har et ganske sterkt formidlingsbehov. HATS-MAGASINET

6 Under innspillingen av Skallamann i Telegrafbukta i Tromsø. Kanskje det er behovet for å plassere empatien sin. Jeg opplever mange situasjoner selv, og ser andre mennesker i situasjoner rundt meg som kan være både gode og vanskelige. Det er behovet for å videreformidle det, få bruke noe av den erfaring til å stå i situasjoner på scenen. Få bruke følelsene dine og ditt eget register på noe som ikke nødvendigvis er ditt eget. Maria er ikke i tvil om hva som er viktigst av alt hun lærte på teaterhøyskolen. At det du får til kommer ut av 90 % hardt arbeid og 10 % talent. Når du er flink, så skal du klappe deg selv på skuldra og si: Det var bra jobba! Man må nemlig jobbe; øve og øve og øve, planlegge, tenke, øve mer for seg selv. Takket nei til HT Hun jobbet på Hålogaland teater i halvannet år i 2005/06, og ble til slutt tilbudt fast ansettelse. Det var for tidlig for meg å binde meg til kun Tromsø. Jeg hadde for mange andre ting jeg ville gjøre, og jeg ville være i et større miljø som hadde andre ting enn bare teater å by på. Maria sa opp og flyttet tilbake til Oslo uten å ha en eneste jobb. Jeg satt inne med et vanvittig formidlingsbehov; jeg fikk liksom ikke brukt meg! Og da ble jeg sånn: Nei, nå må jeg rett og slett bare sette i gang og gjøre noe selv! Solgte seg til Gud og Hvermann Maria kontaktet en hel haug med instruktører, teatersjefer og andre potensielle arbeidsgivere i et forsøk på å skaffe seg roller. Jeg gjorde en grundig innsats for å promotere meg selv for Gud og Hvermann. Jeg rett og slett solgte meg inn: Hei, jeg heter Maria Bock, jeg er skuespiller og har gått på den og den skolen, og etter det så har jeg gjort sånn og sånn, og så har jeg sett det og det stykket som du har gjort - hvis jeg hadde sett noe som de hadde gjort eller en film eller hva som helst, og jeg liker det du gjør og har lyst til å jobbe sammen med deg. Det der krever et ganske stort mot. Tror du man må ha det for å komme noen vei i denne bransjen? Det var jo ikke alltid at jeg var så veldig trygg på det selv akkurat. Det var mer det at jeg tvang meg selv til å ta meg selv i nakken og heise meg opp og si: Du vet hva du har å gjøre. Enten du har trua sjøl eller ikke, så er det dette her som er veien å gå! Folk må få vite hvem du er, hvis ikke så får man ikke noen jobb. Amanda-nominasjon Det viste seg at veldig mange av dem hun ringte ble glad og smigret over å få en sånn telefon. Det er ikke så ofte man får sånne telefoner, tror jeg. Jeg merker jo selv når jeg etter hvert blir oppringt, så blir jeg jo veldig glad og tenker : Jøss, synes du at jeg er flink? Og det er jo mye artigere å jobbe med noen som har lyst å jobbe med deg enn med noen som ikke vet hvem du er. Som skuespiller har hun etter hvert jobbet ved Trøndelag Teater og Det Norske Teater, medvirket i TVproduksjoner i NRK og TV2, og spilt i filmer som «Gymnaslærer Pedersen» og «Babycall». For hovedrollen i Tromsø-regissør Ole Giævers film «Sommerhuset» ble hun nominert til Amanda som Beste kvinnelige skuespiller i Etter hvert tok hun opp skrivingen igjen, og det førte henne videre til å regissere film selv. 6 HATS-MAGASINET

7 Maria Bock viser hovedrolleinnehaver Frank Kjosås hvordan bevegelsene skal være. Manusforfatter Behovet for å skrive har jeg hatt hele tiden, på barneskolen, ungdomsskolen og videregående, det var derfor jeg lurte på om jeg skulle bli journalist fordi jeg likte veldig godt å skrive. En venninne som jobbet som skuespiller i humorprogrammet «Hallo i Uken» på NRK P2 tok Maria med på en sommerfest, og slik kom Maria i kontakt med en produsent for P1s HumorXtra som var på utkikk etter jenter som skriver. Maria og venninnen skrev noen utkast sammen, og ble antatt. Idag skriver hun for både «Nitimen» og «Reiseradioen», i tillegg til kortfilmmanus. I 2008 og 2009 vant hun kortfilmmanuskonkurransen i regi av Nordnorsk Filmsenter for manusene «Fest» (2008) og «Skallamann» (2009). Ni filmpriser «Skallamann», som Maria også hadde regi for, har vunnet ni priser på filmfestivaler verden over. Du har jo ikke regiutdannelse. Var det skummelt å skulle lede et helt team med mange sterke fagfunksjoner som har egne meninger? Ja, men det var utrolig, utrolig spennende! Det jeg skjønner er jo at man hele tiden skaper den veien man skal gå selv. Det er veldig mye som er opp til regissøren. Men jeg har enorm tro på å åpne opp for samarbeid, at man bruker de kreative kreftene man har rundt seg. Idet man sier til en kreativ person: Du, jeg vil veldig gjerne vite hva du synes om dette her!, så skjer det en kreativ prosess som er helt ubetalelig. «Skallamann» er en musikalfilm om en ung mann som kommer hjem og forteller foreldrene at han er homofil. Foreldrene reagerer knapt på denne avsløringen, men har derimot sterke reaksjoner på det faktum at sønnen har klint med en mann som er skallet. Da bryter sønnen ut i sang og dans, og det hele ender opp i et forrykende musikalnummer. Hvordan kom du på idéen med å kombinere type ut-av-skapet -tematikk med musikalsjangeren? Det kom ut ifra den sangen. Det er en kompis av meg som har laget sangen. Jeg var på utkikk etter en kortfilmidé, og så tenkte jeg: Den sangen er jo så artig, går det ikke an å lage noe ut av den? Han selv hadde tenkt å lage en musikal til teater av den, men så skrev jeg et ganske kjapt utkast til et kortfilmmanus, og så drodlet vi videre på det sammen. Tryggere på audition Maria auditionerer for de fleste av rollene hun får som skuespiller. Hun synes hun har lært mye av å sitte på andre siden av audition-bordet, altså ha audition for å finne skuespillere til roller i filmene sine. Jeg har blitt mye tryggere på meg selv etter at jeg hadde holdt auditioner selv som regissør, fordi jeg merker så veldig tydelig at hvis man ikke passer til rollen, så er det veldig sjelden på grunn av at man er en dårlig skuespiller. Det er fordi regissøren selv har veldig tydelige og sterke tanker om hvordan den personen skal være som skal spille den karakteren. Nesten Oscar og Hollywood Den aller gjeveste av alle prisene «Skallamann» har vunnet, synes Maria er britenes svar på Oscar, nemlig Bafta-prisen for beste kortfilm (British Academy og Film and Television Arts, red. anm.). Tross nasjonaliteten deles den ut av en amerikansk jury under filmfestivalen i Los Angeles. Var du i Hollywood for å motta den, da? Nei. Jeg var jo høygravid! I dag er sønnen Håkon 9 måneder gammel, og mens barnefaren har omsorgspermisjon, skriver Maria på et langfilm-musikalmanus. Instruktør i HATS Snart kan medlemmer i HATS søke kurs å ønske Maria Bock som instruktør. I tillegg arbeider vi med å få på plass kurs i hjembyen Hammerfest og gjerne andre hjemplasser som Kvalsund, Vadsø og Karasjok. Det er imidlertid ikke helt avklart akkurat hva slags kurs hun skal holde. Jeg har aldri holdt kurs før, men det kunne jo vært noe sånn Lag din egen film eller noe sånt? t pernille dahl johnsen f news on request as HATS-MAGASINET

8 Det er på små scener at store drømmer skapes HATS-Magasinet spurte stortingspolitikere i de tre nordligste fylkene om deres politiske og personlige forhold til det frivillige revy- og teaterfeltet. Spørsmålene Hvor lenge har du arbeidet med kulturpolitiske spørsmål? Hvilke kulturpolitiske saker innenfor scenisk virksomhet er viktig at det blir satt nasjonal fokus på videre? Hvilke av de politiske målene kan HATS være et redskap for å oppnå resultater innenfor? Hvilken betydning mener du det frivillige revy- og teaterlivet har for lokalmiljø i Nord- Norge? Har du personlig erfaring med at det fra revy- og teaterscenen har oppstått spørsmål, blitt satt fokus på eller skapt undring om temaer du har tatt med deg inn i ditt politiske arbeid? Finnmark Foto: Stortinget kåre simensen Parti: Arbeiderpartiet Politisk verv: Stortingsrepresentant for Finnmark Medlem: Familie- og kulturkomiteen Jeg har arbeidet med kulturpolitiske spørsmål i snart 13 år. De første åtte årene i Alta kommune, deretter to år i Fylkeskommunen og de siste tre årene som Stortingsrepresentant i Familie- og kulturkomiteen. Vi er midt inne i prosesser rundt budsjettet, det er derfor vanskelig å forespeile hva som kommer i neste års budsjett. Men i gjeldende budsjett ble tilskuddene til ulike scenekunstformål, inkludert dans, økt med til sammen 7,1 millioner kroner. I tillegg er det avsatt 3 millioner kroner til oppstart av en skuespillerog danseallianse i løpet av HATS kan være et redskap innenfor alle de områder som har noe med scenekunst å gjøre. Dere har både erfaring og har dokumentert resultater på dette området gjennom de årene HATS har vært til. Jeg vil tro HATS vil være viktig i arbeidet med å stimulere amatørteatermiljøene i Nord-Norge. Det frivillige revy- og teaterlivet har stor betydning for lokalmiljø i Nord- Norge, det har jeg sett både i min egen hjemby Alta og ikke minst det spennende som skjer nesten i hver bygd og by i hele landsdelen. Så er revy- og teaterlivet et speilbilde av det som skjer lokalt mellom hver revyoppsetning. Det skaper forventninger og det skaper glede, spiller på hele følelsesregisteret og ikke minst skaper det samhold når oppsetningen skjer. Utsagnet det er her æ høre til får en mening. Dette er viktige elementer i en travel hverdag. Vi ser også at det etter hvert er blitt noe mer f.eks. Fylkerevyfestivalen i Lakselv. De ulike revylagene har noe å strekke seg utover de oppsetninger de selv står bak. Jeg har ikke direkte erfart at det fra revy- og teaterscenen har oppstått saker som har hatt betydning for mitt politiske arbeid, men gjennom teater- og revymiljøene setter en fokus på hvor viktig kulturen er utover bare det å underholde. Kulturen med dens mangfold blir derfor en viktig samfunnsaktør og samfunnsutvikler når en politisk skal utforme fremtidens lokalsamfunn. Uten en bevist holdning til kulturens betydning vil man ikke klare å skape attraktive lokalsamfunn. Jeg vil låne Statoil s glimrende reklame med budskapet om Det er på de små scenene de store drømmene skapes. Derfor er ethvert kulturtilbud med å realisere slike drømmer HATS kan gjennom sin kunnskap gjøre flere trygge på å ta det første steget opp på en slik scene for å formidle sine drømmer. 8 HATS-MAGASINET

9 Nordland Foto: Arbeiderpartiet. Anna ljunggren Parti: Arbeiderpartiet Politisk verv: Stortingsreprensentant for Nordland Medlem: Justiskomiteen Jeg har arbeidet med kulturpolitiske spørsmål siden jeg var medlem i Ungdomsrådet i Narvik på begynnelsen av 2000-tallet. Ungdomsrådet hadde delvis ansvaret for arrangementet Rallarrock under Vinterfestuken. En annen viktig sak var å få på plass et Ungdommens Hus i Narvik, med mulighet for konserter og andre kulturarrangement. Her vil jeg trekke frem Figurteateret i Nordland. Det er Norges minste profesjonelle, offentlige teater. Det er samtidig kanskje det teatret som har mottatt flest internasjonale priser for sine produksjoner. Videre er det viktig at de lokale revy- og teaterlagene får rammebetingelser slik at de kan fortsette å blomstre. HATS kan bidra til å nå ut med kultur til et bredere lag av befolkningen. Spesielt kan HATS fortsette arbeidet med å stimulere amatørteatermiljøene i Nord-Norge. Det er viktig at en har et kompetansesenter som kan bidra til aktivitet ute i lokalsamfunnet, som hjelp og støtte til instruksjoner og annet. Det frivillige revy- og teaterlivet har stor betydning for lokalmiljøene. Disse er en av pilarene i kulturlivet i Nord-Norge. Ja, ikke lenge etter at jeg kom inn på Stortinget dro fraksjonen min på Det Norske Teater for å se Bikubesong basert på boken til Frode Grytten. Teaterstykket skildrer det norske sosialdemokratiet på 90-tallet. Historien har sitt utgangspunkt i industrikommunen Odda. Som sosialdemokrat er det naturlig at jeg har med meg historiene til Gryttens skikkelser. Troms Foto: Stortinget Øyvind korsvold Parti: Fremskrittspartiet Politisk verv: Stortingsrepresentant for Troms Medlem: Familie- og kulturkomiteen Jeg har arbeidet med kulturpolitiske spørsmål helst siden jeg ble valgt inn i kulturkomiteen i Tromsø kommune på midten av 1980-tallet. Som politiker er jeg opptatt av å prioritere breddekulturen. Det vil si kultur som først og fremst utøves av frivillige og uprofesjonelle aktører, slik som revyer og amatørteater. Min rolle som ombudsmann er å være en talsmann for dette feltet i kulturlivet. Alle som er med å arbeide innenfor kulturfeltet og formidling av kultur, er med på å sette kultur på den politiske dagsorden både lokalt, regionalt og sentralt. Det er her HATS har sin rolle, som en talsmann for det frivillige revy- og teaterfeltet. Jeg har inntrykk av at HATS gjør en jobb som har verdi og visjon, og ut ifra mitt politiske ståsted er den jobben som HATS gjør med de frivillige viktig. Det frivillige revy- og teatermiljøet er en bærebjelke i lokalmiljø i distriktene rundt omkring i Nord-Norge. Det finnes utrolig mange revylag i Nord-Norge, blant annet Malangsrevyen, I.L. Ulfstind (Skittenelv) og ikke minst alle skolerevyene i Tromsø bare for å nevne noen. Revyene er et viktig arnested for mange som velger å jobbe innefor kulturfeltet senere. Revyen er viktig. Den skaper engasjement, trivsel og samhold i by og bygd. Den skaper viktige sosiale samlingsplasser som har en stor verdi i det teknologiske samfunnet vi lever i. Det er en glede å se at gode gamle tradisjoner blir tatt vare på og videreført, og det er mange ildsjeler som hadde trengt oppmerksomhet og honnør for den fantastiske jobben de gjør. Ja, jeg har nok opplevd at revy- og teateropplevelser har gitt føringer på mitt politiske arbeid, uten at jeg kan komme på et konkret tilfelle akkurat nå. Revy- og scenekunst bringer ofte fram et budskap som får en til å tenke. Revyen har som viktigste oppgave å være morsom og det har jo en stor verdi i seg selv. Andre typer scenekunst har et mer alvorlig budskap og er med på å sette fokus på en del samfunnsspørsmål som man tar med seg videre. Et stykke som ga meg ettertanke var «Knutby» som HT satte opp i Det var en fantastisk god forestilling der man blandet moderne teknologi med en relativt dagsaktuell hendelse, og tematikken rundt det. Etter slike forestillinger gjør man seg opp noen tanker og diskusjoner når man går der ifra. HATS-MAGASINET

10 Hva driver ildsjelene? Vi tok oss en prat med tre ildsjeler som har drevet lenge innenfor revyfeltet i landsdelen: Reidun Karlsen fra Fjordarevyen i Hammerfest, Randi Løvheim fra Nerbygda Revylag i Målselv og Reinert Aarseth fra Nord-Norsk Revyfestival på Ørnes. lenge i gamet Når startet dere med revy og hvilke verv har dere? Jeg har vært med siden 1996, forteller Randi Løvheim fra Nerbygda Revylag, og har vært leder i elleve-tolv år. Reidun Karlsen var med å starte Fjordarevyen i Da jeg ble spurt om å være med å starte revy, visste jeg ikke hva det gikk ut på, men jeg ble fort bitt av basillen. Siden da har jeg vært med, og bare stått over én revy i alle disse årene. I begynnelsen var jeg med som aktør på scenen, men etter hvert som vi ble flere folk, synes jeg det var best å ha andre funksjoner. Det trengs jo folk utenfor scenen også. I femten til tjue år har jeg vært leder, sånn litt til og fra, og de siste årene har jeg vært kunstnerisk leder. Reinert Aarseth var med å starte Nord-Norsk Revyfestival i Han satt den gang i styret for Ørnesrevyen, og etter diskusjon internt bestemte de seg for å dra i gang den første festivalen. Nå er jeg nestleder og produsent. Som produsent har jeg ansvar for alt som skal vises på scenen, jeg har i tillegg ansvar for at vi har gode løsninger og tilbud på begge scenene. Ett år var jeg leder, men det ble alt for strevsomt, så dette vervet overlot jeg til andre. bruker ferien på revy Hvor mye tid bruker du på dette? Det vet jeg ikke, svarer Randi Løvheim. Det varierer mye og jeg har aldri talt timene. De seneste årene har jeg opplevd at det har blitt mer administrasjon. Dette har sammenheng med at gruppa har blitt større. Da jeg starta var vi bare noen få men nå er vi over tjue personer i laget. Reidun Karlsens arbeid følger en syklus. Vi har alltid revy i november, og fra midten av august til slutten av november er jeg stort sett daglig opptatt med revyting. Det kan være tekster vi skal skrive eller administrative ting som skal gjøres. På vårparten møtes vi bare ca. en gang pr. måned, så da har vi det rolig. De siste 3 ukene før forestilling, er det bare jobb, revy og søvn som teller. Vanligvis bruker jeg å ta ferie fra jobb i innspurten. Reinert Aarseths innsats knytter seg til festivalavvikling annet hvert år: Dette varierer alt etter hvor lenge det er igjen før festivalen skal avvikles. Påmeldingsfristen går ut 1. april og derfra og fram mot festivalen går det mye tid. Først til å velge ut aktuelle nummer, men også mye kontakt mot lagene, orkester og teknisk personell. Det er viktig at de som skal gjøre en jobb for festivalen skal ha det beste utgangspunktet, og derfor ser jeg gjennom alt innsendt materiale minst fire/fem ganger før festivalen starter. revy som talerør Hva er motivasjonen deres til å holde på? Randi Løvheim forteller at gleden ved å stå på scenen og få lov til å skrive tekst er den viktigste årsaken til at hun holder på med revy. Jeg bruker revytekstene til å ta opp ting i samfunnet som ikke fungerer, men også den gode fellesskapsfølelsen når vi Randi Løvheim fra Nerbygda Revylag. Foto: Privat 10 HATS-MAGASINET

11 Karlsen. Men det er jo veldig artig. Så når man har slappet av litt etter siste produksjon, er man klar til å begynne igjen. Det å ta en pause fra revyen, er ikke noe godt alternativ for meg. Enten må jeg være med, eller så må jeg slutte helt. Randi Løvheim opplever på lik linje med de andre å gå lei, og har flere ganger vurdert å slutte. Jeg har ofte sagt til familien at dette året var det siste. Men det er som med sirkushesten når revytia starter, så er det på han igjen. Reinert Aarseth. Foto: Privat Reidun Karlsen (til høyre) verdsetter de unges bidrag til revyen. Her med Pernille Nyvoll. Foto: Privat jobber i lag om en forestilling er en viktig faktor. De ukene hvor vi jobber sammen gir meg masse energi. For Reidun Karlsen er motivasjonen nesten den samme. Når man førsthar begynt med revy, går det liksom i blodet på én, når en leser aviser, ser TV eller hører noen snakke på gata, tenker man: Dette her kan vi lage noe av. Reinert Aarseth har en litt annen innfallsvinkel ettersom han arbeider med en festival. Det er artig å se at nivået på nordnorsk revy blir stadig bedre og ikke minst er det artig å stå midt i en sånn heksegryte som Nord-Norsk Revyfestival er. Hvis bare vi gamlingan skal jobbe for oss selv, blir det ikke det samme. Alle trenger litt nytenkning og nye vinklinger. slutte? Har dere vurdert å slutte? Ja, jeg vurderer å slutte etter hver festival. Men når det så har gått en liten tid, så er lysten tilbake og så sier jeg ja til vervet to nye år, forteller Reinert Aarseth. Til tider blir man litt lei, og tenker at nå er det på tide å slutte, sier Reidun delegering og rekruttering Hva er grunnen til at dere velger å holde på år etter år? Reinert Aarseth vektlegger følgende motivasjon. Det er rett og slett alt for artig å holde på med dette. Jeg treffer jo en masse folk med samme interesser, og så syns jeg nå det er litt artig å få til en sånn festival da. For Randi Løvheim er samarbeid viktig. Jeg har blitt flinkere til å delegere med årene, og det hjelper. Hovedgrunnen til at jeg fortsetter er den følelsen jeg får når vi samles for å lage revy. Da jobber vi sammen, vi flirer masse og alle drar i lag. Det gir så mye. Delegering har vært viktig for at jeg kan fortsette som leder i laget. Og heldigvis har det vært lett og greit å delegere oppgavene til de andre. Vi har nemlig en god tone i laget og det er lett å ta opp ting når det ikke fungerer. I løpet av alle de årene jeg har holdt på, har vi aldri hatt alvorlige konfrontasjoner i laget. Dette tror jeg er fordi vi har prøvd å ta opp ting når de oppstår. En viktig faktor for meg for å fortsette ligger i rekrutteringen av nye medlemmer, svarer Reidun Karlsen. Det er veldig spennende når vi får nye talenter i revyen. Når vi starter opp om høsten, går det litt tid til å bli kjent, og til å finne ut hva de forskjellige personene passer til. Er de best på kaffekoking eller operasang? Alle som melder seg inn i laget har noe å tilføre revyen og vi trenger alltid folk. For med nye medlemmer kommer nye idéer. Hvis bare vi gamlingan skal jobbe for oss selv, blir det ikke det samme. Alle trenger litt nytenkning og nye vinklinger. t kari lydersen HATS-MAGASINET

12 Revylaget Kvæsmebolet på Ibestad. Ildsjeler etterlyses Frivilligheten er i endring, viser forskning. Hvordan bøte på dette? Frivilig arbeid en ressurs Frivillige organisasjoner yter uvurderlige bidrag til samfunnet, både gjennom tjenesteproduksjon og omfattende ulønnet innsats. I 2009 utgjorde frivillige organisasjoners verdiskapning 1,7 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP), dette uten medregning av den frivillige arbeidsinnsatsen (Statistisk sentralbyrå, 2009). Frivillig kulturliv er en viktig faktor for å få folk til å trives på stedet der de bor. I en undersøkelse som Norsk revyfaglig senter gjorde i 2010, svarte hele 90 prosent at de deltar i revyaktivitet på grunn av det sosiale fellesskapet. Slikt arbeid gir en følelse av å skape, bidra og å være inkludert. Det styrker samhold på tvers av yrker, alder og kjønn og fungerer som lim i lokalsamfunnet. Ofte er det en eller flere ildsjeler som er drivkraften i det frivillige kulturlivet. Det er alltid noen som stiller ekstra opp for de andre, og som legger mye fritid og ressurser i å fremme lokalsamfunnets vekst. Mer arbeid på ildsjelene Frivillighetssektoren er i endring. Forskning viser at andelen av befolkningen som deltar frivillig i tradisjonelle organisasjoner synker, mens annen frivillig innsats øker. Denne tendensen er særlig tydelig blant ungdommene. Ungdomsdeltakelse viser nedgang og endring i retning mer episodiske engasjement, slik som arbeid under festivaler. Dette er med på å sette den tradisjonelle frivillighetssektoren under press, og det blir mer arbeid på ildsjelene som blir igjen i lag og foreninger. For å bøte på denne utviklingen er det viktig å sette fokus på rekruttering til lag og foreninger. Dette kan være en viktig faktor for å få nye krefter inn i laget, flere man kan dele oppgaver med og etter hvert nye ildsjeler som kan ta over. Revy og teater gir mye til mange, det er det ingen tvil om. Mens vi venter på at nye ildsjeler skal komme å bistå i arbeid, er det viktig å vise takknemlighet overfor den innsatsen ildsjeler som Reinert, Randi og Reidun utfører. Det er disse som holder hjulene i gang år etter år, og sørger for at lokalt revy- og teaterliv holder seg levende. Bolystmidler HATS har tatt initiativ ovenfor Troms Idrettskrets og Røde Kors Troms og sammen har disse organisasjonene søkt på bolystmidler fra Kommunal- og regionaldepartementet. Prosjektets mål er å øke rekruttering av nye frivillige ildsjeler i lag og foreninger. Prosjektet skal velge ut pilotgrupper fra organisa-sjonenes medlemslag. I disse pilotgruppene utprøves og gjennomføres tiltak for å øke inkludering og rekruttering av nye frivillige ildsjeler. En del av prosjektet omhandler tiltak rettet mot de nye aktive frivillige. Dette vil innebære kartlegging, kursing, opplæring og oppsøkende virksomhet. Om prosjektet får midler og kan realiseres, vil det ha egen facebookside og blogg som gjør det mulig for involverte og eksterne å følge prosjektet underveis. Det er planlagt en rapport som vil omhandle resultatene og effektene av tiltakene. Prosjektet er planlagt å starte opp høsten søker pilotgrupper Blir det gitt tilslag til denne søknaden, vil det gjennom nyhetsbrev i HATS søkes etter medlemslag som ønsker å være pilotgrupper i prosjektet. Om du eller noen andre i ditt lag tenker at dette ville være aktuelt for dere, så ta gjerne kontakt med Kari i HATS-administrasjonen for en nærmere orientering. t kari lydersen f hats 12 HATS-MAGASINET

13 Nytt revystudium! Anita Østby, daglig leder på Norsk Revyfaglig Senter forteller om det nye studiet som starter til høsten. Gratulerer med nytt studium i revy! Er dette første gang i Norge at studium for revy på høyere nivå gjennomføres? Tusen takk! Ja dette blir kjempespennende! Det er dog ikke første gang vi prøver oss med et revystudie på Høgskolen. Vi hadde i 2005 et samarbeid med Høgskolen i Vestfold der vi gjennomførte et studieår. Vi kalte studiet Revyfaglig Verksted og studiet belyste alle sider ved revyproduksjon. Denne gangen har vi et helt nytt konsept på gang i samarbeid med teaterutdanningen på HINT (Høgskolen i Nord-Trøndelag) Hvem er studiet for? Studiet er for alle som ønsker mer kunnskap om revyen som kunstform, dens særpreg og virkemiddel. Studiet vil være produksjonsrettet, og vil ende opp med en revyforestilling som sluttprodukt. Studiet er for de som vil lære mer, og for de som vil øke og formalisere kompetansen sin. Mange skoler setter opp revy, dermed er dette studiet midt i blinken for lærere eller lærerstudenter også. Siden det er et høgskolestudium, er det to mulige måter å søke. Enten søke på grunnlag av generell studiekompetanse, eller med realkompetanse. Hvis du har vært aktiv i revymiljøet lenge teller dette som realkompetanse. Det er også fint at vi kan tilby studiepoeng for de som har drevet lenge med revy, og som endelig kan få dokumentert sin kompetanse. Alle med revyinteresse oppfordres til å søke. Hva skal studiet inneholde? Studiet er svært praktisk rettet, der deltakerne får arbeide mye på gulvet og i team. Improvisasjon vil være en viktig metode. Ellers har vi satt opp følgende overskrifter for samlingene: 1. Hva er revy for meg? Undersøkelse av egen og andres ståsted. 2. Klargjøring til spill, dvs ulike skuespillerteknikker. 3. Karakterbygging gjennom observasjon. 4. Skrivearbeid i monolog og dialogform basert på improvisasjon 5. Virkemidler; skriving i bunden form, sang, musikalitet, kostymer, rekvisita. 6. Tekstskriving og ferdigstilling av nummer; stil, form og regi. 7. Utprøving og justering av nummer i møte med publikum. Hva er målet med studiet? Målet er å utvikle revybegrepet og øke forståelsen om hva revy er. Dette ved å gå dypere inn i den enkelte revyaktør, og undersøke hva humor er og hvordan bygge troverdige karakterer. Studiet skal også være til nytte som kompetanseheving for alle som ønsker å arbeide med kultur- og opplevelsesbasert næringsutvikling. Vi oppfordrer revygruppene til å støtte de medlemmene som ønsker å ta dette studiet og vi ser gjerne at flere fra ei gruppa deltar. Det blir en del arbeidsoppgaver mellom samlingene, og da er det fint at flere fra ei gruppe deltar sammen, for virkelig å utvikle seg sammen. Gjerne ei hel revygruppe det hadde vært knall! Hvor skal studiet/samlingene foregå? Samlingene legges til Trøndelag, i nærheten av Værnesområdet, men vi starter og avslutter på Høylandet. Studiet gjennomføres som helgesamlinger med praktiske øvings-/arbeidsoppgaver mellom hver samling, for at det skal la seg gjøre å kombinere med full jobb. Studiet gjennomføres med seks helgesamlinger og en lengre avsluttende arbeidsperiode som inkluderer avsluttende eksamen. Den store finalen er under revyfestivalen på Høylandet 2013, der eksamen er en revyforestilling som skal vises for det store norske revypublikummet! t kari lydersen og anita østby f norsk revyfaglig senter om revystudiet Studiet har søknadsfrist 1. juni. www. hint.no HATS-MAGASINET

14 Samenes aften 14 HATS-MAGASINET

15 Sommeren 2008 var mannen min og jeg på sangkurs sørpå. Da gjorde den ene læreren, Marius Holth, en såkalt «reading» på meg. Han sa: «Du skal ha din egen enakter, du!» Jeg lo godt av det. Selvsagt skulle jeg ikke stå på scenen aleine i nesten en time! Jeg hadde riktignok lyst til å bli en bedre sanger men en hel time, aleine? Grøss! Samme høst arrangerte jeg kurs i Tana med Marius. Siden han var der, tok jeg en sangtime hvor han satte meg til å synge fra scenekanten, ut i den tomme salen på miljøbygget. Der sto han, aleine i den tomme salen, og ropte til meg: «Du MÅ stå på scenen! Du har så mye EXPRESSION!» Året etter kom ideen om å lage en cabaret som skulle hete «Samenes aften». Det lokale revylaget i Tana pleier å sette opp en «Damenes aften» hver høst i elgjakta, og etter en av disse forestillingene tenkte jeg at jeg jammen meg skulle sette opp mitt eget show, og det skulle hete nesten det samme, men med en viktig vri. Jeg ville bedrive samfunnssatire. Jeg ville se på det samiske samfunnet. Dessuten ville jeg skrive alle tekstene sjøl på det språket som falt meg inn, og jeg ville gestalte alle karakterene sjøl. Til å begynne med var det bare en idé som nok ikke var ment å skulle settes ut i livet. Men så ble det sånn at jeg fikk ta dramatikerutdanning. Og diverse tilfeldigheters spill gjorde at jeg også fikk råd til å ta sangutdanning. Etter dramatikerutdanninga skreiv jeg første utkast til forestillinga som seinere skulle bli til «Samenes aften odne lea du vuorru». Gjennom sangutdanninga fikk jeg de redskapene jeg trengte for å levere konsistent, god sang gjennom hele forestillinga, og gjennom flere forestillinger på rad. Jeg kunne fortsatt ikke spille skuespill på noe annet enn amatørnivå. Siden jeg hadde truffet Sara Margrethe Oskal i løpet av dramatikerutdanninga, torte jeg å ta kontakt med henne og be om et samarbeid. Hun leste manuset mitt, og under over alle under hun var positiv! Det var litt uvirkelig å møte henne i oktober 2010 og snakke om planene for en forestilling. Hun tok meg mer på alvor enn jeg gjorde selv, og med henne på laget kunne jeg ikke bare backe ut hvis jeg hadde dårlig tro på prosjektet. Hun råda meg til å søke penger fra samisk kunstnerråd. Der kan samiske kunstnere fra forskjellige grener søke til samarbeidsprosjekter. Vi fikk full pott. Da superbevilgninga kom, forsto jeg at det var sannsynlig at dette kom til å skje. Lille Siri skulle bli skuespiller og holde publikum i ånde i nesten en time. Det var skremmende, men samtidig var det ikke noe jeg ønska meg mer enn nettopp dette. Utover våren 2011 søkte jeg penger flere steder, og fikk inn litt mer. Sara og jeg møttes til et preproduksjonsmøte i begynnelsen av juni. Der høvla vi ned budsjettet, satte opp en konkret produksjonsplan og satte premiere til fredag 18. november. Det var fortsatt mye som var uavklart. Vi visste ikke om vi skulle øve i Kautokeino eller Tana. Vi hadde fortsatt ikke musiker. Jeg hadde spurt en musiker jeg hadde jobba med før, men han kunne ikke være med. Jeg klagde min nød til Stamen Stantchev, som er en del av En hel time, aleine? Grøss! Cohen på samisk prosjektet som jeg også driver med. Men hvorfor spør du ikke meg? Jeg har lyst! sa han. Da spør jeg deg nå! svarte jeg. Og prosjektet kunne ikke hatt en bedre musiker. Stamen har jobba med teater i mange år, og han har tilført forestillinga mye. Etter det første møtet Stamen og jeg hadde, kasta jeg både åpnings- og avslutningssangen i stykket. Dagen etter hadde jeg skrevet nye sanger, og det var disse sangene som ble brukt til slutt. Dette med øvingslokaler var en stadig tilbakevendende hodepine, men samtidig sparte prosjektet en del penger på at det ble som det ble. Sara bestemte seg for å komme til Tana og bo her i øvingsperioden. Hun hadde med dattera si, som gikk på skole her. Jeg fikk rimelig bolig til dem, og øvingslokaler hadde vi stort sett i kommunens rockebinge. Jeg sier stort sett, for det var jo først og fremst ungdommens lokale, så når skolen hadde fri eller det var helg, kunne vi ikke bruke rockebingen. Vi hadde et par dager inne på miljøbyggets scene, og da vi nærma oss innspurten fikk vi låne fellesrommet på den skolen som dattera mi går på. Fra og med søndag før forestilling var vi inne i spillelokalene, og fikk bruke dem gratis. Det ser lett ut når jeg skriver det slik som det ble. Men det var mye leiting og fram og tilbake, produsenten Siri fikk kjørt seg. Kanskje det da er på sin plass å si noe om trippeltrollen jeg har i dette prosjektet. Jeg er dramatiker, artist og produsent. Til tider er produsentrollen litt krevende, og kan komme litt i veien for artistens konsentrasjon. Hvis jeg springer rundt og leiter etter lokale når jeg egentlig skulle øvd tekst, er det ikke helt bra for prosjektet. Men alt i alt har det gått ganske bra. Jeg synes det har vært fint å kjøre et prosjekt med bare tre aktører. Jeg liker å ha kontroll over saker og ting, så det passer meg i grunnen bra at det er jeg som booker spillinger og legger turneplaner selv. Men det er klart, det tar fokus. Vi så tidlig at hvis vi skulle få spilling i Karasjok i kulturuka, kunne vi ikke ha premiere 18. november. Vi gambla på å korte ned innøvingsperioden, og satte premieren til 11. november. Det ble litt knapt, men det gikk bra. Premieren var en drømmekveld. Rundt 80 sjeler var inne på nattklubben BlueX ved Tana bru. Det var stormende jubel og gode og flere avisomtaler. Tidligere samme uke hadde vi pressevisning nok en ide som Sara hadde. Vi fikk journalister fra fire medier på besøk, og samtlige lagde forhåndsomtale for prosjektet vårt. Flere av dem kom altså også på premieren. Å levere en selvskrevet tekst til et publikum som tar alle poengene, er noe av det største jeg har opplevd. Og selv om alle forestillinger er forskjellige, gir hver forestilling nyttige og morsomme erfaringer. Vi har vært på to korte turneer med forestillinga. Vi turnerte indre Finnmark i november, og Troms/ Vest-Finnmark i februar. Jeg vokser som artist. Stamen er en strålende musiker å ha med seg, profesjonell til fingerspissene. Jeg gjør mine feil som produsent og lærer av dem. Alt i alt vil jeg si: Dette har gitt mersmak. Jeg jobber med neste forestilling alt. Og det er personlig svært tilfredsstillende å kunne legge «sanger, artist, produsent» til rekka av yrkestitler. Skuespiller vet jeg ikke om jeg tør å kalle meg ennå. Men sanger ja, det er jeg blitt. t siri broch johansen f kine moxness sandnes/finnmarken Til tonene fra Aquarius forteller laksefiskeren hvordan det egentlig går for seg når Tanaelvas sølv skal sikres. HATS-MAGASINET

16 Bli kjent med nye HATS-medlemmer Skuespillere: Simen, Sunniva, Lotte, Doris, Silje, Mariell, Adele, Solveig, Niklas, Leif- Einar, Karoline, Miriam, Sigrid og Morten. Bandet: Adele, Sigrid, Bjørn, Simen og Miriam. vannvåg ungdomsrevy Vannvåg ungdomsrevy er en «fersk» revygruppe som i disse dager setter opp sin andre forestilling. Den første revyen vi satte opp var i fjor fikk vi veldig gode tilbakemeldinger fra publikum. Her tok vi utgangspunkt i ferga som vi er så avhengige av for å komme oss fra øya og lagde det som ramme rundt revyen. I år har vi Facebook som gjennomgangstema og vi håper at det vil slå like godt an blant publikum. Det er 25 ungdommer, fra år, med i revygruppa i år. Dette er alle ungdommene på østdelen av Vannøya, alle har ulike roller i revyen, fra band, skuespillere, scenearbeidere og andre praktiske hjelpere. Det er i år mange som har lite sceneerfaring og som har sin førstereis på scenen, og vi vil bare berømme de for motet de har til å bli med på dette. Nnoen har til og med blitt bestukket med ei flaske brus for å tørre å kaste seg ut i det! Vi startet opp i oktober med å besøke en annen skolerevy for å se hvordan de hadde gjort det. Så var det hjem å planlegge, skrive og lage kulisser til vår. Til å begynne med i høst møttes vi en dag i uka, men etter jul har vi hatt to faste dager, nå i innspurten er vi på øving så ofte vi kan. Vi har også hatt ei skrivehelg, hvor vi fikk hjelp av HATS til å lage ferdig tekstene våre. HATS vil også nå i innspurten komme og hjelpe oss litt til med regien. Foreldrene har vært med å hjelpe oss i gjennom hele prosessen, de har tatt initiativ og vært hovedinstruktører. Vi håper at vi klarer å lage revyen til en tradisjon, om ikke hvert år, så med jevne mellomrom. Det vi ser som kan være utfordrende er at det blir færre og færre ungdommer her så vi ikke har så mange å ta av for å lage revy. Vi håper at HATS kan være med å støtte oss med både skriving og regi ved neste revy også, det er greit å få noen med som har erfaring med revyarbeid og som ser hvordan vi kan jobbe frem en god revy. t torunn gabrielsen f vannvåg ungdomsrevy 16 HATS-MAGASINET

17 Vikinglauget Sigrid Skjalgsdotter Vi ble etablert 14. juni Vi jobber prosjektbasert og har derfor ikke vanlig medlemskap, men henter inn deltakere til hvert prosjekt. Så langt har det vært familiespelet Trond og Tyra på Trondenes som vi har jobbet med. Stykket hadde sin urpremiere på Laugen friluftsscene 12. juni Forestillinga tar utgangspunkt i historien fra Snorres Kongesagaer om vikinghøvdingen Asbjørn Selsbane fra Trondenes. Asbjørn var sønn av Sigurd Hund og Sigrid Skjalgsdotter. Sigurd var bror til Tore Hund fra Bjarkøy. Asbjørn var bare 18 år da faren hans døde, og det var et stort ansvar som ble lagt på unggutten. Historien forteller videre om en fortvilet Asbjørn som tar turen sørover tross forbudet, og hans kamp for å få tak i ulovlig korn og hvordan dette til slutt blir hans bane. Tema som maktkamp, hat, hevn og miljø står sentralt i historien, tema som lett kan overføres til vår tid, om i en litt annen form. Vi er nå igang med innøvingen og forberedelsene til sommerens oppsetning som har premiere 16. juni Til denne oppsetningen har vi ca. 100 medvirkende fra 7-75 år (skuespillere, dansere, turnere, kor, krigere, frivillige, musikere). Lauget meldte seg inn i HATS for å være knyttet til et fagmiljø som kan være verdifult for oss, f.eks. gjennom deltakelse på kurs, nettverk mot andre som holder på med det samme som oss og for å søke på regihjelp. t ellen eliseussen f øyvind arvola gimle ungdomsteater Vi har elleve skuespillere og to kostymesyere, totalt er vi tretten medlemmer. Kun skuespillerne deltar jevnlig. Jelena Mensah er instruktør og produsent. Gimle Ungdomsteater startet opp høsten 2010, og gikk rett på å øve inn bidrag til den regionale DUS-samlingen i Stamsund våren Vi lager i hovedsak bare en forestilling i året. Resten av tiden blir brukt på mindre aktiviteter som enkle performance-stunts, samt dramaundervisning. Vår hovedforestilling er på sommeren, og vi spiller forestillingen på de arenaer der vi har mulighet. Sist år reiste vi med vår forestilling til Danmark på Nordisk Ungdomsteaterfestival, samt Oslo på DUS-festivalen rundt påske. I år skal vi medvirke i Nordisk Ungdomsteaterfestival her i Bodø, så nå er vi i gang med å øve inn ei forestilling til denne festivalen. Vi håper at HATS-medlemskapet skal bidra til at gruppas medlemmer får delta på workshops samt bli informert om det som er av tilbud innen fagfeltet. Det er viktig å få stifte bekjentskap med andre former for teater og andre sjangre enn vi har gjort til nå. t jelena mensah f gimle ungdomsteater HATS-MAGASINET

18 Å la seg inspirere av Tennessee Williams Tennessee Williams Foto: Jeg står en lørdag ettermiddag ved kopimaskinen. En ung dame fra Norge som bor i Litauen har spurt om jeg har noen bra manus og jeg har funnet frem en pen liten bunke. Og mens jeg står der så slår det meg at over halvparten av de er skrevet av Tennessee Williams. «This property is condemmed», «Hello from Bertha» og selvfølgelig «Talk to Me Like the Rain and Let Me Listen» Bare titlene, spesielt på orginalspråket, får sjelen min til å synge. Stella!! Stella!!! roper jeg inni meg. Marlon Brando i «A Streetcar named Desire» slik jeg drømmer om at han fortsatt ser ut. Men så ser jeg han for meg i Gudfaren og så kommer jeg på at selv Al Pacino er blitt gammel. Men tekstene, de lever evig. Og vi lever med dem. Som den gangen for noen år siden da jeg skulle ta bussen på julaften og hadde glemt pengeboken noe jeg oppdaget da jeg sto og grov ned i den enorme bagen min foran busssjåføren. Bussen hadde allerede svingt ut av holdeplassen for å ikke ligge etter rutetabellen. Og når jeg rød i ansiktet måtte tilstå at jeg var uten pengebok så sa han bare rolig: Ja, men æ hiv no ikkje folk av på sælveste julaften.og mens jeg takket litt skjelvende i stemmen så formet det seg en velkjent setning på tungespissen: «I have always depended on the kindness of strangers». Jeg sa det ikke, men våt i blikket satte jeg meg - en kvinne alene i verden og tenkte på Tennessee Williams sin Blanche i «A Streetcar named Desire», på tiden som går og på falmende skjønnhet. Men nå står jeg altså ved kopimaskinen og skanner. Husker da jeg leste Williams for første gang. Jeg var ung og bodde i Los Angeles. I byen der jeg oppdaget, paradoksalt nok, teatret (L.A er jo ikke først og fremst kjent for dybde og store teateropplevelser). Pinter, O Neill, Turgenev, Wilde og ikke minst Williams. Jeg kunne sitte på mitt lille studio, som er det pene ordet for å bo i et bøttekott, å lese til jeg sovnet over boken, for så å våkne å lese litt til. Og ikke minst jeg fikk se tekster få liv. Jeg hadde sett teater før, men dette var annerledes. Råere. Jeg så scener komme til liv med to skuespillere og like mange stoler, et bord og en madrass. Og vi i klassen ble revet med, kjilt til latter, rørt til tårer og forarget. Og en av de største øyeblikkene i mitt liv den gangen var etter at jeg hadde gjort en scene fra «Glassmenasjeriet» av Tennessee Williams, og oppdaget når jeg skulle ta i mot kritikk at folk gråt. Det var første gang jeg virkelig opplevde det, at jeg kunne være med på å røre mennesker, være med på å si noe om noe så umulig som livet. Med ett var jeg en del av noe større enn meg selv, og jeg følte at livet mitt inntil det øyeblikket bare hadde vært selvopptatt tøv. Og nå, 17 år senere, ved en kopimaskin, skal jeg gi muligheten videre til noen andre, som kanskje skal oppdage den samme verden på nytt, få tekstene til å puste og svette, hente frem tårer eller latter, eller aller helst begge deler, hos sine klassekamerater. Jeg får øye på en replikk: Now tell me things. What have you been thinking in the silence? While I ve been passed around like a dirty postcard in this city... Tell me, talk to me! Talk to me like the rain and I will lie here and listen. Herregud, sånn skal det sies. Hvorfor skal man skrive noe nytt i det hele tatt? Jeg tenker på mitt eget manus som ligger i brokker og biter på min laptop. Jeg kan jo aldri skrive sånn som han Williams. Det er bare å glemme det. Jeg hører jazzen komme ut av vinduene når jeg leser mannens monolog i «Talk to Me Like The Rain». Jeg hører de lange triste tonene som smyger seg langs dunkle alleer med fulle søppelkasser. Tekstene til Williams har musikk. Ordentlig musikk. Ikke en sur tone noe sted. Jeg setter meg ned med ryggen mot kopimaskinen, lener hodet mot den hvite plasten. Kanskje man bare skal legge bort pennen og slutte med skrivingen. Jeg tenker mismodig på teksten min. Den er 18 HATS-MAGASINET

19 17. mai 1967 i Tromsø. Foto: Erling Steenstrup/Perspektivet Museum inspirert av livet til min mor og mormor. Jeg ser henne for meg, mamma der hun vandrer med lysegult hår og et flagg i en lubben hånd i 17. maitog. Og så hører jeg den, en enkel mars; lyden av drillpikenes støvletter når de treffer bakken det lette duskregnet og den kalde maivinden i Tromsø i Plutselig kjenner jeg en enorm lyst til å si noe om det. Isen på innsiden av stueveggen i huset da mamma var liten hvordan hun smeltet isen med fingertuppene da hun var 10 år og lå i skuffen som de trakk ut fra under sovesofaen. Og så kommer jeg på at alt jeg kan har jeg lært en gang de første tingene av mora mi. Til og med det jeg tar for gitt at jeg kan. Hva om jeg som liten hadde nektet å lære å gå fordi broren min kunne springe. Jeg må le, sånn er det, tenker jeg. Man kan ikke fortsette å insistere på å krype selv om Usain Bolt fra Jamaica løper 100 metern på 9,58 sek. Poenget er å la seg inspirere av andres arbeid. Så enkelt. Bruke sjalusien sin som et kart og la seg inspirere. For sjalusien sier deg noe om hva du har lyst til å gjøre. La gode kunstnere inspirere oss, det er trikset. Og med kunstnere mener jeg alt fra revyartister, manusforfattere til teatersportartister og hva som helst som er skapende i dette tilfellet for scenen. Ikke la dem ta fra oss motet, men gi oss kraften. For man kan velge. Man kan la Williams, eller andre dyktige folk, ta knekken på spiren man har i seg og dra den opp med rota. Det er en enkel sak. Eller man kan bruke det han har skrevet, eller det andre gjør, som gjødsel og vann og sol. Da kan det bli noe. Et eller annet. Kanskje et skakt lite tre, kanskje men så er det ditt tre, mitt tre, vårt tre. Vi kan stå ved siden av det og si det kom fra meg, eller gjennom meg eller hva man nå vil si. Dette gjorde vi sammen, vi har lagd det og uten oss ville det aldri eksistert i tid og rom noen gang. Jeg reiser meg opp. Oppglødd. Leser: WOMAN:.The room will be shadowy, cool, and filled with the murmur of. MAN: Rain? WOMAN: Yes. Rain. MAN: And -? WOMAN: Anxiety will pass over! Nå står jeg ved kopimaskinen og nesten gråter av glede for at noen har formulert akkurat disse setningene. Ingen vil noen gang skrive dem om igjen. Og jeg tenker at det er derfor jeg står her i dag, en lørdag ettermiddag, og skanner manus til Litauen. For å inspirere slik jeg har blitt inspirert. Om den unge damen i Litauen faller sammen i motløshet over at noen lager god kunst vil det jo ikke være noen vits å sende henne manusene. Så jeg tar en penn og skriver foran på «Hello from Bertha» : Til Inspirasjon! I det jeg skriver så slår det meg at det er akkurat det som er kjernen i HATS sitt arbeid inspirasjon. Øke kompetanse i noe man gjør gir enorm kraft.. «La hundre blomster blomstre» hørte jeg da jeg var liten og gikk i alle mulige tog, for og i mot forskjellige ting, 70-talls barn som jeg er. Men jeg liker den setningen, selv om jeg ikke er så begeistret for han som sa den. Men den sier noe om et ideal vi aldri må slippe av synet. At vi skal hjelpe til med å ivareta og dyrke all den skaperkraften som finnes blant folk i det frivillige feltet. For det er virkelig sant at vi ikke lever av brød alene. Å være skapende ligger i oss mennesker, og jeg tør påstå at vi blir syke om vi ikke får utløp for denne kraften i oss. Jeg er ferdig med å skanne. Nå er det bare å sende alt på e-post. Og jeg tenker at nå burde jeg skrive noen velvalgte ord. Jeg begynner å skrive, skriver: Til inspirasjon! Så kommer det ikke mer, jeg finner ikke et eneste velvalgt ord. Jeg blir sittende en stund stirrer på skjermen foran meg. Stryker ut setningen. Skriver igjen: Til inspirasjon! Så føyer jeg bare til: Hilsen Tennessee Williams. t maja bohne johnsen HATS-MAGASINET

20 stipendiatene Aasta på sminkekurset i Lakselv. Fra sminkekurset på NISS. to lærerike sminkekurs Først ut var ett scenesminkekurs i Lakselv i Porsanger kommune som jeg dro til. Siden jeg er bosatt i Tromsø måtte jeg ta en flytur på 50 min. Vel framme tok jeg inn på Lakselv hotel, og servicen var det ingenting å si på. Jeg fikk sovet ut noen timer før ferden gikk inn til sentrum og Kafe Blå hvor kurset skulle holdes. Der fikk jeg møte mange trivelige damer. Etter litt prat satt vi spent og ventet på instruktøren vår Tove Solbakk. Hennes fly var forsinket og da hun endelig kom var det på tide å starte opp. Kurset varte en helg og inneholdt det mest grunnleggende. Hygiene, grunnsminke, forskjellige produkter og hva man ellers trenger. Jeg lærte hvordan sminke man bør bruke på en liten scene, og hva man bruker på en stor scene. Forskjeller med fargebruk, effekter slik som hår, bart, lys og skygge. Utprøvingen ble gjort på hverandre der to og to samarbeidet. Første dagen var det bare teori, men andre dagen prøvde vi oss på vanlig scenesminke, noe som kunne minne om hverdagssminke. Deretter ble det lagt på ekstra sminke og folk fikk prøve ut alt fra Karius og Baktus, gammel mann/dame til forskjellige uttrykk som inneholdt alle følelsesaspekter. Det var artig å se det deltakerne fikk til, og ikke minste se alle de rare figurene som ble formet. Siste dagen fikk vi prøve oss på litt spesialeffektsminke. Vår flotte og fantastiske instruktør Tove Solbakk fikk oss til å le når hun omgjorde en av damene til en mann. Deretter fikk «mannen» både kulehull, arr og blått øye. Vi fikk selvfølgelig prøve oss på hverandre, og det var mye lugubert og makabert som kom ut av det. For å nevne noe: Skuddsår, brannsår, syreskade og ellers mishandlede uttrykk. Underveis fikk vi tips og triks der vi trengte det, og vi damene fikk mye skryt. På slutten av dagen fikk vi et lynkurs i ansiktsmaling, hvor en jente satt modell og ble en flott sommerfugl, men ingen av deltakerne prøvde dette. Mitt neste reisemål og kursing var i Oslo. Make-up-kurset ble holdt på NISS og gikk over en helg. NISS (Nordisk nstitutt for scene og studio) utdanner fagfolk innenfor scene og studio. Kurset jeg tok innebar vanlig beauty-sminke, hverdags- og kveldssminke. Vi fikk utdelt hver vår mappe som inneholdt det vi skulle igjennom. Her begynte vi også med hygiene, grunnsminken, ansiktform, lys/skygge, fargekartet mm. Første dagen var det kun teori. Andre dagen fikk vi prøve det vi hadde lært. De som ville øve seg på hverandre gikk sammen to og to, mens noen valgte å sminke seg selv. Hverdagssminken ble utprøvd og også her var læreren veldig flink til å gi tips og triks. Det var mange fine resultater. Denne dagen var jeg så heldig å være prøvekanin for vår flotte instruktør Vibeke Sverre. På meg viste hun forskjellene på lys/skygge og resultatet ble at halve ansikt mitt så ut som en svært sliten dame. De to siste dagene hadde hun med seg en tidligere elev som fungerte som assistent, og som vi kunne spørre om hjelp. Vibeke brukte henne til å vise forskjellige måter å legge sminke på og fortalte hvorfor den ene måten passet bedre enn den andre osv. Siste dagen var det utprøving av kveldssminke, først på modellen deretter var det igjen utprøving på en selv eller hverandre. Takket være ett gavekort alle deltakerne fikk på slutten av dagen kunne vi gå på Visage, en sminkebutikk som har allslags sminke. Alt fra beauty, spesialeffekter og ansiktsmaling etc. Min konklusjon av kursene når jeg skal sette de opp mot hverandre er at det er både likheter/ulikheter. På begge kursene lærte man det mest grunnleggende som hygiene, grunnsminke, ansiktsfasong og lys/skygge. I scenesminke må man bruke mer sminke og som oftest overdrive trekk og farge, mens i beauty skal man fremheve ansiktet uten å overdrive. Jeg vil takke HATS for all hjelp, og for mulighetene til å få kunne dra på kurs og lære om det man er interessert i. Jeg har fått mange nye bekjentskaper og forbindelser pga kursene, og medvirket i flere amatørteaterproduksjoner. t asta harsten f asta harsten 20 HATS-MAGASINET

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

ÅRSMØTEPROTOKOLL 2014

ÅRSMØTEPROTOKOLL 2014 ÅRSMØTEPROTOKOLL 2014 Sted: Alta, Tidspunkt: 27.04.14 kl. 10.00-13.00 Antall deltagere: 32 Deltagere med stemmerett: 14 medlemslag representert med 28 stemmer: AkuTTTeatret, Altarevyen, Bodø Ungdomsteater,

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND

HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND HALVÅRSRAPPORT SiN YTRE HELGELAND Høsten 2009 MARI MOE KRYSINSKA Prosjekter i perioden 01.august-31.desember, 2009 1 INNHOLD: 1. REGIONALT PROSJEKT, LITTLE SHOP OF HORRORS...S. 3 2. REGIONALT PROSJEKT,

Detaljer

Halvårsrapport fra sceneinstruktør Søren Frank (SIN) I Vesterålen våren 2014

Halvårsrapport fra sceneinstruktør Søren Frank (SIN) I Vesterålen våren 2014 Halvårsrapport fra sceneinstruktør Søren Frank (SIN) I Vesterålen våren 2014 Øksnes Teaterlivet i Øksnes er i en fantastisk utvikling. Særlig i Alsvåg, som har gode gamle revytradisjoner, der har man startet

Detaljer

Det kunstneriske teamet bak musikalen

Det kunstneriske teamet bak musikalen Thale Kvam Olsen, 29 år Scenograf, kostymedesigner og trønder i sjela. Jeg er utdannet kostymedesigner fra Kunsthøgskolen i Oslo, og har jobbet som kostymedesigner og scenograf siden 2012, da jeg også

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Filmbussen Trøndelag et ambulerende filmverksted

Filmbussen Trøndelag et ambulerende filmverksted Filmbussen Trøndelag et ambulerende filmverksted Av Marit Bakken, Midtnorsk Filmsenter Rundt 200 ungdommer lager hvert år film med Filmbussen Trøndelag etter at Midtnorsk filmsenter etablerte det omreisende

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Bolyst gjennom ildsjeler - Øke rekruttering av nye frivillige ildsjeler i lag og foreninger

Bolyst gjennom ildsjeler - Øke rekruttering av nye frivillige ildsjeler i lag og foreninger Bolyst gjennom ildsjeler - Øke rekruttering av nye frivillige ildsjeler i lag og foreninger Bolyst gjennom i ildsjeler o Et treårig pilotprosjekt o 2,25 millioner fra Bolyst 2012 o Kommunal- og regionaldepartementet

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn?

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn? BURN THIS Anna og Pale har vært i et forhold tidligere. Hun har laget en danseforestilling basert på forholdet hun hadde med Pale. Dette er deres første møte etter premieren, som de begge har sett. INT.

Detaljer

STYREPROTOKOLL. SAK 53/11 Innkalling og dagsorden. Vedtak: Innkalling og dagsorden godkjennes. Enstemmig vedtatt.

STYREPROTOKOLL. SAK 53/11 Innkalling og dagsorden. Vedtak: Innkalling og dagsorden godkjennes. Enstemmig vedtatt. STYREPROTOKOLL Sted: Tromsø Tidspunkt: 14.09.11 Kl. 1400-1745 15.09.11 Kl.0830-1230 Deltagere med stemmerett: Espen Igesund (møteleder, forlot etter sak 66/ 11) Wanja Balstad (møteleder fra sak 67/11)

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

STYREPROTOKOLL 15.- 16. november 2014. Irene Nordhaug Hansen. SAK 40/14: REFERAT Referat godkjent pr e- post og publisert i henhold til styreinstruks.

STYREPROTOKOLL 15.- 16. november 2014. Irene Nordhaug Hansen. SAK 40/14: REFERAT Referat godkjent pr e- post og publisert i henhold til styreinstruks. STYREPROTOKOLL 15.- 16. november 2014 Sted: Tidspunkt: Deltagere: Referent: Tromsø Kl 1000-1700, strategiseminar Kl 1200-1500 Anne Marit Bjørnflaten, møteleder Ken Are Johnsen Anne Grethe Kristensen til

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

I Tromsø: Dyrisk bra levert

I Tromsø: Dyrisk bra levert I Tromsø: Dyrisk bra levert Elevene ved Steinerskolen tok oss med inn i en verden hvor dyr kan både synge og prate på nordnorsk. Allerede før sceneteppet gikk opp, sørget lydeffekter for å ta med publikum

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT SIN YTRE HELGELAND

HALVÅRSRAPPORT SIN YTRE HELGELAND HALVÅRSRAPPORT SIN YTRE HELGELAND Høst 2011 SCENEINSTRUKTØRORDNINGA Kari Renate Nilsen NORDLAND FYLKESKOMMUNE Regionalt prosjekt Help en Beatles-musikal er et regionalt samarbeid med ledelse av Kulturskolen

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Arrangørmal for: Frivillighet i sentrum

Arrangørmal for: Frivillighet i sentrum Arrangørmal for: Frivillighet i sentrum Formål med arrangementet Synliggjøre og hedre det arbeidet frivillige ildsjeler nedlegger for å skape gode oppvekstvilkår, felleskap og økt livskvalitet i lokalsamfunnet.

Detaljer

Invitasjon til Humorfestivalen 2014

Invitasjon til Humorfestivalen 2014 Til revy- og teaterlag i Midt-Norge Kyrksæterøra 14.02.2014 Invitasjon til Humorfestivalen 2014 For 7. gang arrangeres Humorfestivalen i Hemne, Midt-Norsk Mesterskap i revy på Kyrksæterøra. Noen stikkord

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET JANUAR 2013 Godt nytt år alle sammen I dette tilbakeblikket vil dere få et lite innblikk i hvordan desember var her på Sverdet og hva vi har gjort sammen i januar. Barna

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen NUMMER 3 Nytt fra volontørene Nytt fra april 2011 I dette nummeret 1 Media og jungeltelegrafen 2 Hundvåg bydelshus 3 Metropolis 4 Tasta bydelshus 5 Bekkefaret bydelshus 5 Neste måned Media og jungeltelegrafen

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Emilie 7 år og er Hjerteoperert

Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie bor i Oslo, men hun savner sine bedsteforældre og kusine, der bor i Nordnorge. Emilie har et specielt hjerte, hun har pacemaker. Det er godt for hjertet at løbe og

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

Scenetekster av. Samtidsdramatikk 2015

Scenetekster av. Samtidsdramatikk 2015 Samtidsdramatikk 2015 Scenetekster av kathrine nedrejord mari hesjedal liv bjørgum sara li stensrud ingrid weme nilsen linda gabrielsen kari saanum martin lotherington hanne ramsdal ragnhild tronvoll Juryen

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

misunnelig diskokuler innimellom

misunnelig diskokuler innimellom Kapittel 5 Trond og Trine hadde virkelig gjort en god jobb med å lage et stilig diskotek. De hadde fått tak i diskokuler til å ha i taket. Dansegulvet var passe stort med bord rundt hvor de kunne sitte

Detaljer

AUIAK = Aktive ungdomsråd i alle kommuner.

AUIAK = Aktive ungdomsråd i alle kommuner. AUIAK = Aktive ungdomsråd i alle kommuner. - Målet med prosjektet aktive ungdomsråd i alle kommuner, er at alle kommuner i Finnmark skal ha aktive ungdomsråd. Ungdom, som er morgendagens beslutningstakere,

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Søknad om tilskudd til frivillig aktivitet Skjema for basisopplysninger

Søknad om tilskudd til frivillig aktivitet Skjema for basisopplysninger Søknad om tilskudd til frivillig aktivitet Skjema for basisopplysninger Skjemaet skal utgjøre side 1 i søknaden. Lag helst én fil av skjema, søknad og eventuelle vedlegg. Det forutsettes at man ved innsendelse

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

Her er nyhetsbrevet for mai 2015. Nyhetsbrevene ligger på hjemmesiden, og du kan få dem på papir eller mail.

Her er nyhetsbrevet for mai 2015. Nyhetsbrevene ligger på hjemmesiden, og du kan få dem på papir eller mail. Siste nytt fra Frivilligsentralen Fordi Helen Mollatt søker permisjon fra Home-start, skal Ingvild Vatne vikariere for henne. Først i 60%, så i hel stilling, slik at vi må få inn en vikar for Ingvild fra

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

En dag hadde Brandes satt seg fore å anmelde to teaterstykker på samme kveld: Et Holberg-stykke på Det Kongelige Teater og

En dag hadde Brandes satt seg fore å anmelde to teaterstykker på samme kveld: Et Holberg-stykke på Det Kongelige Teater og 1 Ungdommens kritikerpris 3. mars 2011 Dere har gjort et formidabelt stykke arbeid! 230 17-åringer fra 9 videregående skoler over hele landet. Det er ekstra spennende at kritikerne her i dag representerer

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Vinden hvisker... Hva er styrke? Hvordan løser vi konflikter uten vold? 3 skuespillere. 3 reisekofferter. 3 fabler av Æsop

Vinden hvisker... Hva er styrke? Hvordan løser vi konflikter uten vold? 3 skuespillere. 3 reisekofferter. 3 fabler av Æsop Vinden hvisker... 3 skuespillere 3 reisekofferter 3 fabler av Æsop Nordavindens oppblåste kinn mot solens hete Kronhjortens arroganse mot pinnsvinets ydmykhet Ekens majestet mot gressets bøyelighet Spennende

Detaljer

Geir Gulliksen En kropp og Demoner 2014. Tekster for teater

Geir Gulliksen En kropp og Demoner 2014. Tekster for teater Geir Gulliksen En kropp og Demoner 2014 Tekster for teater Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han debuterte i 1986 og har skrevet dikt, essays, skuespill, romaner og barnebøker.

Detaljer

veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus

veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus Avdekking / Disclosure en situasjon der den utsatte forteller om overgrep til noen

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

Salt-stæmma. Salt-stæmma

Salt-stæmma. Salt-stæmma Salt-stæmma prosjektbeskrivelse Salt-stæmma Salten Kultursamarbeid Idé Produsere en forestilling i musikalform som skal knyttes til barn og unges Saltenidentitet i forbindelse med åpningen av STORMEN

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

REVY OG PENGER I HONNINGSVÅG. En uavbrutt tradisjon siden 1929 Flere aktive idrettslag og andre frivillige organisasjoner

REVY OG PENGER I HONNINGSVÅG. En uavbrutt tradisjon siden 1929 Flere aktive idrettslag og andre frivillige organisasjoner REVY OG PENGER I HONNINGSVÅG En uavbrutt tradisjon siden 1929 Flere aktive idrettslag og andre frivillige organisasjoner KULTURNÆRINGER Kulturnæringer blir definert som de næringene som framstiller produkt

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Kristine (25) har lagd en reinofon

Kristine (25) har lagd en reinofon Meny ONSDAG 2. SEPTEMBER 2015 KULTUR FESTSPILLENE I NORD-NORGE KRISTINE HANSEN NORDGAREN Kristine (25) har lagd en reinofon Av ANJA LILLERUD 05. juli 2015, kl. 05:00 Hun er oppvokst i Halden, men slagverker

Detaljer

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 PIZZA MAN av Darlene Craviotto Scene for to kvinner og en mann. Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 INT. HJEMME HOS OG. KVELD. Pizzabudet Eddie er bundet til

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG HELG 47 Lindrer med latter Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG Tekst: HÅKON F. HØYDAL Foto: KARIN BEATE NØSTERUD Kroppen som er lutrygget, skal om litt fylles av energi. Lent

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Kulturpotetene. presenterer PROSJEKTBESKRIVELSE. - en herlig og sprø musikalsk komedie

Kulturpotetene. presenterer PROSJEKTBESKRIVELSE. - en herlig og sprø musikalsk komedie Kulturpotetene presenterer PROSJEKTBESKRIVELSE - en herlig og sprø musikalsk komedie Spelling Bee er en humormusikal om en gruppe tolvåringer på en stavekonkurranse. På skolen er de ikke spesielt populære

Detaljer