31. desember 2002 SUM GJELD SUM GJELD OG EGENKAPITAL

Transkript

1 Noter 31. desember Omarbeidet desember desember 2000 GJELD Langsiktig gjeld Annen langsiktig gjeld Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig trekk og avgifter Påløpne, ikke betalte feriepenger Påløpte kostnader Forskuddsbetalte inntekter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM GJELD SUM GJELD OG EGENKAPITAL Noter til regnskapet for Note 1 Regnskapsprinsipper og virkning av prinsippendringer Årsregnskapet er utarbeidet etter norske regnskapsprinsipper i samsvar med regnskapsloven Den norske lægeforening (Legeforeningen) har i endret prinsipp for behandling av fondene tilknyttet Legeforeningen. Tidligere er fondene blitt betraktet som selvstendige rettssubjekt, og det er blitt utarbeidet egne årsregnskaper for fondene. Legeforeningen har i gjennomført en juridisk vurdering som konkluderer med at fondene ikke oppfyller kriteriene for å anses som selvstendige rettssubjekt. Konsekvensen av dette er at fondene skal inngå som en del av Legeforeningen sitt offisielle årsregnskap. Følgende fond har tidligere utarbeidet egne regnskaper, men er fra regnskapsåret innarbeidet i årsregnskapet til Legeforeningen: Den norske lægeforenings fond til videreog etterutd. av leger (Utdanningsfond I) Den norske lægeforenings fond til fremme av alment praktiserende legers videreog etterutdanning og privatpraktiserende spesialisters etterutdanning (Utdanningsfond II) Den norske lægeforenings fond til sykehuslegers videreog etterutdanning (Utdanningsfond III) Den norske lægeforenings lånefond til etablering/reetablering av privat legepraksis (Lånefondet) Den norske lægeforenings fond for kvalitetssikring for legetjenester utenfor sykehus (Kvalitetssikringsfond I) Den norske lægeforenings fond for standardisering og kvalitetssikring i spesialhelsetjenesten (Kvalitetssikringsfond II) Den norske lægeforenings fond for rettshjelpsordningen for leger (Rettshjelpsordningen) Den norske lægeforenings fond for forrebyggende medisin Den norske lægeforenings fond til fremme av kvinnelige legers vitenskapelige innsats Tilskuddsordningen for primærleger (Tilskuddsordningen) Tidsskr Nor Lægeforen nr. 10, 2003;

2 Virkningen av denne prinsippendringen på egenkapital og resultat er vist nedenfor: Sum EK-effekt / Resultateffekt EK Resultat Sammenligningstallene for 2001 er omarbeidet i henhold til de nye prinsippene. Endringene i egenkapitalen pr er også vist i note 16 Egenkapital. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er uansett klassifisert som omløpsmiddel. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes å ikke være forbigående. Anleggsmidler med begrenset levetid avskrives planmessig over forventet økonomisk levetid. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Langsiktig gjeld oppskrives ikke til virkelig verdi som følge av renteendring. Investeringer i tilknyttede selskaper er vurdert til anskaffelseskost. Det er ikke mottatt utbytte av disse investeringene. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Verdipapirer er bokført til markedsverdi pr fordelt på aktivaklassene obligasjoner og aksjer (jfr. note 10). Utestående fordringer oppføres til pålydende verdi etter fradrag for avsetning til forventet tap. Note 2 Salgsinntekter Salgsinntekter omfatter salg av bøker, særtrykk og annet materiell. Note 3 Tilskudd til felles formål I henhold til avtale yter Folketrygden tilskudd for perioden Halvparten av tilskuddet sammen med halvparten av tilskuddet fra foregående avtaleperiode er inntektsført i med slik fordeling: De resterende kr er tilskudd fra Sosial- og helsedirektoratet til Tilskuddsordningen for primærleger. Utdanningsfond I Utdanningsfond II Utdanningsfond III Kvalitetssikringsfond I Kvalitetssikringsfond II Totalt fra Folketrygden Note 4 Andre inntekter Hovedelementene i denne posten følger av tabellen nedenfor: Posten Diverse tilskudd omfatter følgende hovedposter: Tilskudd fra Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP) til Legeforeningens Forskningsinstitutt (ca. kr. 3,5 mill.) Tilskudd fra SOP til arbeidet med kollegiale støttegrupper og Seniorseminarer samt Ressurssenter Modum Bad (ca. kr. 3,5 mill.) Tilskudd fra Utenriksdepartementet til prosjekter i rest-jugoslavia og Tyrkia. (ca. kr ) Fra Sosial- og helsedir. Elektronisk informasjonsutveksling i legepraksis (ca. kr ) Fra Sosial- og helsedir. Innform. og opplæringsprogram ansattes representanter i styrene i de regionale helseforetak og foretak (ca. kr ) Tilskudd fra Akademisk Studieforbund med (ca. kr ) Tilskudd fra Statens Helsetilsyn til gjennombruddsprosjektet i psykiatri (ca. kr. 1,1 mill.) Spesifikasjon andre inntekter Salgsinntekter tjenester (SOP og KSIII) Forretningsførsel (Yrkesforeningen, NMF med flere) Kapitalforvaltningshonorar SOP Kostnadskompensasjon ansvarsforsikring Fremleie Christiania Torv Gevinst ved salg av anleggsmidler Andre inntekter Diverse tilskudd Sum andre inntekter Tidsskr Nor Lægeforen nr. 10, 2003; 123

3 Note 5 Personalkostnader Samlede personalkostander for hele Legeforeningens virksomhet er fordelt på hovedposter i nedenstående tabell. Foruten lønn og sosiale kostnader til ansatte i Legeforeningens sekretariat, består posten av honorar og andre godtgjørelser til President og Sentralstyre samt medlemmer i andre råd og utvalg. Honorar, godtgjørelser og stipender kostnadsført i Utdanningsfond I og II, Kvalitetssikringsfond I og II samt Tilskuddsordningen utgjør videre ca. kr. 8,0 mill.. Tabell «Lønnskostnader til ansatte» viser utviklingen på personalkostnader i Legeforeningens sekretariat i perioden Det gjennomsnittlige antall fast ansatte i Legeforeningen utgjorde 130 personer i, hvorav 10 personer i tidsbegrensede stillinger. Personalkostander totalt Regnskap Lønn og honorar Arbeidsgiveravgift Kollektiv pensjonsforsikring Andre personalkostnader Sum personalkostnader Lønn og honorar for sentralstyret inkluderer et halvt års etterlønn for forrige president, kr Gjeldende honoraravtale for president innebærer at han etter fratredelse har krav på 1 måneds honorar pr. år han har sittet som president. Om sittende president ikke gjenvelges på Landsstyremøte i 2003, vil han således motta honorar for 2 måneder etter fratredelse. Generalsekretæren hadde pr et rentefritt lån i foreningen på kr Lånet hadde en gjenstående avdragstid på 9 år. Lønnskostnader til ansatte Lønn og honorar Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre personakostnader Totalt Ytelser til ledende personer I forbindelse med generalsekretærens aavgang 1. februar 2003, er det i regnskapet for kostnadsført avtalt etterlønn kr og beregnede pensjonskostnader, kr Lønnen er med fratrekk av restlån utbetalt i slutten av februar Total lånesaldo for alle ansatte var kr Rentesatsen for personallån var i 6,5%. Dette er 0,5%-poeng høyere enn normalrentesatsen ved rimelige lån i arbeidsforhold og avdragstiden er normalt 5 år. Generalsekretær Sentralstyret Lønn og honorar Pensjonskostnader Andre godtgjørelser Note 6 Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser Alle ansatte i Legeforeningen med arbeidstid på 50 % eller mer er medlemmer av foreningens kollektive pensjonsordning. Pensjonsalder er generelt 67 år og brutto pensjonsytelse er 70 % av lønn ved fratredelse, begrenset maksimalt av et beløp svarende til 12G. Ordningen omfatter 117 aktive medlemmer og 31 pensjonister (inklusive usikrede forpliktelser for 8 personer). På bakgrunn av regnskapsstandardens definisjoner har man behandlet pensjonsordningen som en ytelsesplan. Ved verdsettelse av pensjonsmidlene og ved måling av påløpte forpliktelser, benyttes estimerte verdier. Estimatene korrigeres hvert år i samsvar med oppgave over pensjonsmidlenes flytteverdi og aktuarberegning av for-pliktelsenes størrelse. Fremtidige pensjoner er beregnet med forutsetninger om 8 % avkastning på pensjonsmidler, 7 % diskonteringssats, 3,3 % lønnsvekst, 3,3 % G-regulering samt 3,3 % pensjonsregulering. Sentralstyret vedtok i desember 2000 å tilby avdelingsledere i sekretariatet arbeids-avtaler med pensjonsalder 65 med virkning fra Pensjonsforpliktelsene som dette medfører er innarbeidet i ovenstående tallmateriale, som baserer seg på forsikringsselskapets beregninger. Årets pensjonskostnad fremkommer på følgende måte: Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene Avkastning på pensjonsmidlene Periodisert arbeidsgiveravgift Administrasjonskostnader Resultatført estimatavvik = Netto pensjonskostnad Oversikt over pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler Estimerte påløpne forpliktelser Estimert verdi av pensjonsmidler Ikke resultatførte estimatavvik UB2000 virkelig IB Arbeidsgiveravgift Estimert netto pensjonsmidler inklusive arbeidsgiveravgift Tidsskr Nor Lægeforen nr. 10, 2003;

4 Note 7 Refunderte utlegg Posten består av individuelle refusjoner av utgifter som leger har knyttet til deltakelse i kurs innen videreog etterutdanning. Utgiftene refunderes fra nedenstående fond etter bestemte retningslinjer fastsatt av de respektive fondsutvalgene. Returprovisjon fra Braathens for er fratrukket. For Utdanningsfond II utgjør dette kr og for Utdanningsfond III kr Utdanningsfond II 24,3 22,8 22,0 Utdanningsfond III 25,3 22,1 14,6 Tilskuddsordningen for primærleger 3,4 2,6 2,3 Totalt 53,0 47,5 38,9 alle tall i mill. kr. Note 8 Driftsmidler Det er benyttet lineære avskrivninger på anskaffelseskost. Vedr. IT-prosjekter: Arbeid med implementering av nytt medlemsregister og nytt økonomisystem ble iverksatt i Økonomisystemet ble satt i drift 1.1., og det er foretatt avskrivninger i. Det nye medlemsregisteret er i full drift først fra , og det er derfor ikke foretatt avskrivninger på dette i. Regnsk.- messig verdi 1.1. Tilgang Avgang Avskrivning Regnsk.- messig verdi Avskr. sats % Biler ,0 IT-utstyr ,3 IT-prosjekter ,0 Kontormaskiner ,0 Inventar ,0 Bedriftshytte ,0 Lokaler ,0 Kunst Sum Note 9 Andre driftskostnader Posten omfatter i hovedsak hovedforeningens kostnader i forbindelse med drift av sekretariatet samt drift av de ulike komiteer og utvalg inkludert sentralstyret. Posten inkluderer også utgiftene til alle spesialitetskomiteene samt andre råd og utvalg i forbindelse med legers videreog etterutdanning. Spesifikasjon av Andre driftskostnader på hovedposter følger av tabellen nedenfor: Revisjonstjenester inngår i denne posten med kr Av dette beløpet vedrører kr revisjon og kr annen bistand. Spesifikasjon andre driftskostnader Frakt og transport IT-kostnader Kostnader lokaler Leie og service maskiner Direkte utgiftsførte anskaffelser Reparasjon og vedlikehold Fremmedtjenester Kontorrekvisita Tele og post Egne transportmidler Reise- og møtekostnader Diverse kostnader Forsikringer Sum andre driftskostnader Tidsskr Nor Lægeforen nr. 10, 2003; 123

5 Note 10 Verdipapirer Egenkapitalen i Utdanningsfond I, Utdanningsfond II, Utdanningsfond III, Kvalitetssikringsfond II samt Lånefondet, er delvis plassert i verdipapirfond. Investeringene er foretatt i norske aksje- og obligasjonsfond med lav relativ risiko. Verdipapirene er regnskapsført til markedsverdi pr Negativ utvikling i aksjemarkedene i medførte en reduksjon i kursreserven for Legeforeningens beholdning i norske aksjefond på kr. 25,6 mill. Beholdningen i norske obligasjonsfond hadde en økning i kursreserven på kr. 1,6 mill. i samme periode. Kostpris og markedsverdier for investeringene følger av tabellene på neste side: Aksjefond Kostpris Markedsverdi pr Orkla Investment Fund Nordea Avkastning Avanse Norge Aktiv Sum aksjefond Obligasjonsfond Kostpris Markedsverdipr Avanse Kort Obligasjon Avanse Obligasjon II Sum obligasjonsfond Note 11 Andre kortsiktige fordringer Posten omfatter kundefordringer på kr. 3,6 mill. samt forskuddsbetalte kostnader/ påløpte inntekter med kr. 7,6 mill. Note 12 Investeringer i tilknyttede selskaper Legeforeningen eier 50 % av aksjene i Christiania Torv AS. Selskapets årsunderskudd i var på kr , mens den bokførte egenkapitalen i selskapet pr var kr Alle aksjene i Kirkeveien 98 AS ble solgt 15. desember Det ble tilbakeholdt kr til mulig dekning av kostnader i forbindelse med at det skulle foretas et pro & contra-oppgjør pr for Kirkeveien 98 AS og ansvar i forbindelse med oppgjør av driftsregnskapet for Boligsameiet Kirkeveien 98. Endelig avregning ble foretatt i. Avregningen innebar en netto positiv resultateffekt på Legeforeningens regnskap på kr Selskap Forretn.- sted Antall aksjer idnlf Pålydende verdi Selskapets aksjekapital Regnsk.- messig verdi Christiania Torv AS Oslo Norsk Reseptanalyse AS Stavanger Totalt Ved stiftelsen av OptiPharm AS i 1999, tegnet Legeforeningen seg for aksjer med pålydende verdi pr. aksje kr. 1. Aksjene ble kjøpt for kr Selskapet har senere skiftet navn til Norsk Reseptanalyse AS. Selskapet hadde i et årsunderskudd på kr mens egenkapitalen pr etter dette var negativ med kr Ved utgangen av eide Legeforeningen 17,7 % av aksjene i selskapet. Note 13 Utlån Posten omfatter utlån fra Den norske lægeforenings lånefond til etablering / reetablering av privat legepraksis (Lånefondet). Avsetningen til tap omfatter alle lån som var til behandling i inkassobyrå per Renten på lån i Lånefondet var i bestemt som 1,0 %-poeng under den til enhver tid gjeldende rente på førsteprioritets pantelån. Fra og med 2003 er utlånsrenten fastsatt til 0,5 %-poeng over fastsatt normalrentesats for rimelige lån i arbeidsforhold. Renten er for tiden 7,0 %. Som sikkerhet for lån inntil kr kan låntaker velge mellom gjeldsforsikring, panteobligasjon eller kausjonerklæring. For lån over kr kreves pantsikkerhet eller kausjon-serklæring. Låntakere: Løpetiden på lån i Lånefondet er inntil 10 år. Ved utgangen av var gjennomsnittlig gjenstående løpetid på utlånsporteføljen ca. 5,8 år. I henhold til aksjonæravtale mellom Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger Bokført per Privat legepraksis, brutto utlån Avsatt til tap Privat legepraksis, netto utlån Soria Moria Christiania Torv AS Totalt (SOP) og Den norske lægeforening har Christiania Torv AS i 1996 tatt opp et pantelån i Lånefondet på 70 mill. kroner avdragsfritt i 10 år. I ble lånet forrentet med 4,5 %. Tidsskr Nor Lægeforen nr. 10, 2003;

6 Note 14 Bankinnskudd Av innestående på bankkonto er kr bundet i skyldig skattetrekk. Note 15 Påløpte kostnader Påløpte kostnader utgjør kr pr Vesentligste poster er følgende: Avsatt sluttoppgjør generalsekretær Legeforeningen ca. 3,2 mill. Refusjoner UF II og III (utbetalt i 2003 vedrører ) ca. 6,7 mill. Refusjoner Tilskuddsordning, utbetalt i 2003 ca. 1,0 mill. Avsatt tilskudd Utdanningsfond I pr ca. 2,3 mill. Forskjellen mellom avsatt beløp knyttet til sluttoppgjør generalsekretær og de beløp som er omtalt under Note 5 skyldes arbeidsgiveravgift. Note 16 Egenkapital Opptjent egenkapital er delt inn i bunden og fri. Årets overskudd på foreslås fordelt i henhold til nedenstående tabell: Samlet opptjent egenkapital for Legeforeningen utgjør etter dette kr Total egenkapital inkludert innskutt kapital, utgjør kr Som det fremgår av balansen, utgjør den frie egenkapitalen i foreningen likevel kun kr. 11,5 mill. Resterende egenkapital er bundet og i hovedsak regulert av vedtekter og retningslinjer knyttet til det enkelte fond. Bruk av denne kapitalen er øremerket de formål som fremgår av fondenes vedtekter. Forsikringsfondet ble etablert i 1998 for å forberede en eventuell omlegging av Legeforeningens kollektive avtale om ansvarsforsikring for medlemmene. Oppbygging av dette fondet var ment å gi foreningen større fleksibilitet, blant annet ved at fondet kunne virke som en buffer mot fremtidige større premieøkninger. Forsikringsfondet er bygd opp ved at premien fra medlemmene i de tre årene ble beholdt uendret på kr Til forsikringsselskapet ble betalt kr. 255, videre ble kr. 30 inntektsført i foreningen som kompensasjon for innkrevingen av premie og de resterende kr. 100 avsatt til forsikringsfondet. Det er ikke innkrevd midler til forsikringsfondet i. Bruk av avsetningen til utredningsformål i vedrører etter konkrete vedtak, bevilgninger til blant annet prosjektene Organisasjonsutvalg, Vitalisering Nordland legeforening, IT i helsevesenet, Gen- og bioteknologiutvalget samt Ledelse og organisasjon i sykehus Tilskuddsordningen for primærleger står med en underbalanse på kr etter at det i både 2001 og har blitt refundert utgifter utover det tilskudd som er mottatt fra Sosial- og helsedirektoratet. Tilskuddsordningen for støtte til kursdeltakelse vil ikke bli videreført i 2003 mens det er søkt departementet om midler til videreføring av tilskuddene til veiledningsgrupper for allmennmedisin og samfunnsmedisin i de tre nordnorske fylkene foruten Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Legeforeningen har søkt Sosial- og helsedirektoratet om inndekking av akkumulert underskudd i ordningen. Egenkapital EK Dnlf Innarb. EK fondene Korrigert EK Dnlf Resultat EK Herav Innskutt Opptjent Tidsskriftfond Forsikringsfond Konfliktfond Utredningsformål Utdanningsfond I - Sikringsfond Utdanningsfond I Utdanningsfond II Utdanningsfond III Lånefondet Kvalitetssikringsfond I Kvalitetssikringsfond II Fond for rettshjelp Fond for forebyggende medisin Fond for kvinnelige legers vit. innsats Tilskuddsordningen Annen egenkapital Sum Tidsskr Nor Lægeforen nr. 10, 2003; 123