Budsjett og økonomiplan del 1

Transkript

1 Budsjett og økonomiplan del 1 Status og konsekvensjustert budsjett Behandlet av Gran kommunestyre dd.mm.åå Versjon

2 Innledning Ved utarbeiding av økonomiplandokumentet for har en valgt å dele økonomiplandokumentet i to deler. Budsjett og økonomiplan del 1 inneholder en status for kommunens befolkningsutvikling og drift basert på befolkningsprognose, KOSTRA sammenligninger av driftstall, en oversikt over den økonomiske situasjonen basert på konsekvensjustert budsjett Det konsekvensjusterte budsjettet og økonomiplanen består av Gran kommunes økonomiske rammebetingelser, statens signaler i kommuneøkonomiproposisjonen fra mai og fordeling av midler mellom virksomhetsområdene. Det er rådmannens hensikt at dette i fremtiden skal behandles i første kommunestyremøte etter ferien. I år har ikke det vært mulig å få til, slik at det legges fram til politisk behandling samtidig med rådmannens budsjettforslag. Budsjett og økonomiplan del 2 inneholder mål for virksomhetsområdene, økonomiplan for og budsjett for Det er gjort endringer i oppsettet til økonomiplan slik at en fokuserer på økonomi og målene for hvert enkelt virksomhetsområde og mindre på enkelttiltak. Gran kommune Adresse Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon Telefaks E-post postmottak@gran.kommune.no Internett GRAN KOMMUNE 2 ØKONOMIPLAN DEL 1

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse... 3 Budsjettprosess... 4 Status og behov for Gran kommune... 5 Befolkningsprognose... 6 Kostrasammenligninger... 8 Økonomiske rammebetingelser Kommunens økonomiske status Kommuneproposisjon Andre forhold som er viktig for framskrivingen av budsjettet Konsekvensjustert budsjett Investeringsoversikt Kommunens organisasjon Kommuneplanens samfunnsdel GRAN KOMMUNE 3 ØKONOMIPLAN DEL 1

4 BUDSJETTPROSESS Gran kommunes budsjettprosess er i hovedtrekk slik: Prosessen for utarbeidelse av budsjett og økonomiplan for startet opp ved at administrasjonen framskrev budsjett og økonomiplan på bakgrunn av Kommuneproposisjonen 2015 fra mai Rådmannen la frem en presentasjon av et foreløpig framskrevet budsjett og en gjennomgang av status og utfordringer for den enkelte virksomhet, samt tilsvarende for Gran kirkelig fellesråd på formannskapets budsjettarbeidsmøte på Danebu primo september. Gjennomgangen ble gjort etter ny virksomhetsinndeling som er gjeldende fra 1. september Regjeringens forslag til statsbudsjett legges fram 8. oktober. Rådmannen skal legge fram sitt forslag til budsjett og økonomiplan til ordføreren den 9. oktober Dette vil skje som en presentasjon i formannskapsmøte samme dato. Dette budsjettforslaget vil ikke ha tatt opp i seg virkningene av statsbudsjettet som legges fram 8. oktober. Den politiske delen av budsjettprosessen starter med at ordføreren legger fram sitt forslag til budsjett og økonomiplan i formannskapets budsjettarbeidsmøte 06. november, da medlemmene får anledning til å stille spørsmål til ordførers budsjettforslag. Formannskapet skal 20. november vedta forslag til budsjett og økonomiplan. I perioden 25. november til 9. desember skal budsjettet ligge ut til alminnelig ettersyn. Kommunestyret vedtar budsjettet GRAN KOMMUNE 4 ØKONOMIPLAN DEL 1

5 STATUS OG BEHOV FOR GRAN KOMMUNE Per hadde Gran kommune innbyggere Gran Gran Det har vært en jevn vekst i nesten alle år på rundt 0,5 % til 1 % de siste 15 årene. Det er befolkningsvekst i alle skolekretser. Krets Bjoneroa Bjørklund Fagerlund Fredheim Grymyr Moen Sanne Solheim Solvang Trintom Tallene på skolekretser og sumtallene er ikke helt sammenlignbare med totaltallet da det er mangler i registrert adresse slik at en ikke får knyttet alle registrerte innbyggere til en skolekrets. GRAN KOMMUNE 5 ØKONOMIPLAN DEL 1

6 BEFOLKNINGSPROGNOSE Folketallsframskrivingen det henvises til er basert på SSB sine framskrivinger fra juni Det er laget en befolkningsframskriving i 4 og 10 års perspektiv med en detaljert funksjonsinndeling. Dvs. at aldersinndelingen er relatert til aldersgruppene i offentlige tjenester. F. eks barnehage, småskolen, mellomtrinnet og ungdomsskoletrinnet. Når det gjelder kommunens tjenestebehov er det først og fremst alderskullene under 15 og over 67 som er de mest sentrale. Det er nesten ingen vekst og tildels en svak tilbakegang i aldersgruppene under 19 år i økonomiplanperioden. Vi får derimot en sterk vekst i aldersgruppen 67 til 79 år. denne vil øke med rundt 180 personer. Aldersgruppene over 80 er derimot relativt stabile. Framskrevet folkemengde, etter region, kjønn, alder, tid og statistikkvariabel Middels nasjonal vekst Gran Menn 0 år år år år år år år år år år eller eldre Kvinner 0 år år år år år år år år år år eller eldre Det vi ser nå er starten på «eldrebølgen». Aldersgruppen øker også mye. Framskrivinger for ti års perioden tilsier en økning i aldersgruppen på rundt 450 personer. Det er verdt å merke seg at økningen er sterkere for menn enn for kvinner. Veksten blant de over 90 år er ikke den samme. Den er heller stabil i 10 års perioden, men i siste halvdel av tiårsperioden får vi også en vekst i aldersgruppen mellom 80 og 89 år. GRAN KOMMUNE 6 ØKONOMIPLAN DEL 1

7 Det er relativt store endringer i en aldersgruppe som ofte begynner å få større behov for offentlige tjenester. De yngre eldre er samtidig også en stor ressurs for samfunnet i Gran som vil få mer tid. Framskrevet folkemengde, etter region, kjønn, alder, tid og statistikkvariabel Middels Nasjonal vekst Gran Menn 0 år år år år år år år år år år eller eldre Kvinner 0 år år år år år år år år år år eller eldre Det vil særlig være innenfor helse og omsorg endringene i alderssammensetninger vil få konsekvenser for tjenestetilbudet. Innenfor barnehage og skole vil det neppe være behov for ytterligere ressursinnsats på grunn av økt antall elever eller barn i barnehagene i fireårsperioden. Det kan derimot være snakk om en endring i ressursfordelingen mellom ulike deler av kommunen. Det er ikke laget befolkningsframskrivinger for de enkelte delene av kommunen da disse ikke er offentlig tilgjengelig fra SSB. Det blir for de enkelte skolekretser så små tall at det vil være svært usikre framskrivinger. GRAN KOMMUNE 7 ØKONOMIPLAN DEL 1

8 KOSTRASAMMENLIGNINGER Nedenfor her en hentet inn utvalgte nøkkeltall fra kommunene for 2013 fra KOSTRA faktaarkene hos SSB. Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 Landet 0534 Kostragruppe uten Gran 10 Oppland Oslo Landet Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 90,1 89,1 91,2 90,8 90 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 7,5 8,3 7,7 8,4 8,3 Legeårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 11,5 10,6 11,6 10,2 10,2 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 10,8 8,6 11,1 8,9 8,9 Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 90, ,2 93,7 93,9 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 15,7 12, ,5 13,8 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år 4,7 : : 3,8 3,9 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 5,7 : 5,3 4,8 4,8 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per innb Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Årsverk i brann- og ulykkesvern pr innbyggere 0,31.. 0,68 0,75 0,74 Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 15,7 13,7 13,5 14,3 14,4 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Lovanvendelse Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget GRAN KOMMUNE 8 ØKONOMIPLAN DEL 1

9 I tabellen ovenfor «Utvalgte nøkkeltall kommunenivå 1» kan en sammenligne prioritering, dekningsgrader og enhetskostnader mellom Gran, snitt for fylket og landsgjennomsnittet med og uten Oslo kommune. Det er også sammenlignet med Kostragruppe 10. Kostragrupperingen av kommunene er et forsøk på å sammensette grupper av kommuner som er relativt like. Det er tre dimensjoner kommune er gruppert etter: 1. Folkemengde, hvor det skilles mellom små, mellomstore og store kommuner. 2. Bundne kostnader per innbygger, som er et mål på kommunenes kostnader for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver. 3. Frie disponible inntekter per innbygger, som gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet. Gran er sammenlignet med «Mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter» Denne gruppa består av følgende kommuner: Trøgstad, Rakkestad, Eidskog, Trysil, Østre Toten, Jevnaker, Gran, Søndre Land, Nordre Land, Sande, Re (f.o.m. 2002), Andebu, Stokke, Bø, Tvedestrand, Flekkefjord, Songdalen, Lyngdal, Eigersund, Hå, Gloppen, Stryn, Volda, Ørsta, Sykkylven, Giske, Vestnes, Averøy, Rissa, Midtre Gauldal, Klæbu Det kan være at denne sammenligning med denne gruppen av kommuner gir et bedre grunnlag for vurderinger enn f. eks. nabokommuner. I avsnittene om prioritering og enhetskostnader har en valgt å bruke samme tekst som det Fylkesmannen i Oppland har presentert i sine Kommunebilder for Hadelandsregionen. I kommunebildene har fylkesmannen naturlig nok sammenlignet med Hadelandskommunene, snitt for Oppland og landsgjennomsnittet. Kommunebildene til Fylkesmannen gir også ytterligere opplysninger om sammenligninger mellom kommunene. Se eventuelt fylkesmannens kommunebilder for Hadeland ved å følge linken nedenfor på internett: %20-%20Hadeland.pdf Prioritering Som uttrykk for prioritering av midler til de ulike tjenesteområdene brukes ofte netto driftsutgifter. For å få sammenlignbare tall må det korrigeres for folkemengde. Utgiftene regnes pr. innbygger i målgruppen. På de fleste tjenesteområdene er det ganske stor forskjell på kommunenes utgifter. Kostratallene kan brukes til å analysere de enkelte kommuners utgifter innen de enkelte tjenesteområder. Det kan være nyttig å sammenligne utviklingen over tid for egen kommune, men det kan også være nyttig å sammenligne med andre kommuner for å vurdere sin egen prioritering. Der kommunen finner store avvik i forhold til andre kommuner, kan det være grunnlag for en nærmere analyse. Dette kan være svært nyttig i budsjettprosessen, hvor det ofte er spørsmål om å finne rom for nye prioriterte tiltak. Det kan være gode grunner til at tallene er som de er, men det er nyttig å vurdere ressursinnsatsen på de ulike tjenesteområder. GRAN KOMMUNE 9 ØKONOMIPLAN DEL 1

10 Prioritering Netto driftsutgifter kr. Gran Lunner Jevnaker Oppland Landet uten oslo per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten sosialtjenesten pr. innbygger år per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten administrasjon og styring i kr. pr. innb (Kilde: ssb.no/kostra) Det er forskjeller mellom kommunene i hvordan de prioriterer midler til de ulike tjenesteområdene. Alle kommunene ligger under både fylkes- og landsgjennomsnittet innen barnehage. For grunnskolen ligger de over landsgjennomsnittet, men under fylkesgjennomsnittet. For kommunehelsetjenester og pleie- og omsorgstjenester ligger kommunene både over og under gjennomsnittstallene. For sosialtjenesten ligger alle kommunene under landsgjennomsnittet, men Lunner og Gran ligger over fylkesgjennomsnittet. Innen barnevern er det størst forskjell mellom kommunene. Der bruker Lunner kr per innbygger 0-17 år mer enn Gran. Til administrasjon og styring bruker både Lunner og Gran betydelig mindre per innbygger enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Gran bruker ca. 600 kr mindre per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det utgjør vel 8 mill. kr i differanse. Det kan være nyttig å se nærmere på tallene i budsjettprosessen, og finne ut mer om hva forskjellene bunner i. Enhetskostnader For å si noe om effektiviteten innen de ulike tjenesteområdene tas ofte utgangspunkt i brutto driftsutgifter per bruker. Nøkkeltallene nedenfor viser brutto driftsutgifter for den delen av tjenesteproduksjonen som skjer i kommunens egen regi, og er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter eller internkjøp og det er beregnet avskrivninger som en del av driftsutgiftene. I tabellen er vist korrigerte brutto driftsutgifter per bruker på ulike tjenesteområder. Alle kommunene har enhetskostnader i barnehage som ligger lavere enn landsgjennomsnittet. Lunner og Gran ligger også under fylkesgjennomsnittet. Enhetskostnaden i grunnskolen ligger under fylkesgjennomsnittet i alle kommunene, men over landsgjennomsnittet. Enhetskostnaden i kommunale pleie- og omsorgsinstitusjoner ligger over både fylkes- og landsgjennomsnittet i Jevnaker og Lunner. Gran ligger lavere enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Enhetskostnaden per km kommunal vei legger under både fylkes- og landsgjennomsnittet i alle kommunene. Der det er store avvik kan det være nyttig å analysere tallene noe nærmere. Er det strukturelle forskjeller eller er det produktivitet som gjør utslag? GRAN KOMMUNE 10 ØKONOMIPLAN DEL 1

11 Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner Gran Lunner Jevnaker Oppland Landet utenom Oslo per barn i kommunal barnehage til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 15,7 12,9 16,8 13,5 14,3 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Enhet : Kroner (Kilde: ssb.no/kostra) GRAN KOMMUNE 11 ØKONOMIPLAN DEL 1

12 Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER I dette kapitelet redegjør rådmannen for en del faktabaserte forutsetninger som vil ligge til grunn for høstens budsjettarbeid. Dette er økonomiske rammebetingelser som stammer fra kommunens egne resultater eller som det er redegjort for i kommuneproposisjonen fra mai KOMMUNENS ØKONOMISKE STATUS Rådmannen vil nedenfor redegjøre for noen økonomiske nøkkeltall som i hovedtrekk viser hvilken økonomisk status Gran kommune har per nå og hvordan disse nøkkeltallene vil utvikle seg hvis vedtatt budsjett og økonomiplan for gjennomføres. Nivå på frie inntekter Gran kommune er en lavinntektskommune og får lave overføringer gjennom det statlige inntektssystemet for kommunene. Lave inntekter legger begrensninger på kommunens økonomiske handlingsrom i planperioden. 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 100,0 95,0 90,0 85,0 80,0 Regjeringen legger opp til at en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene legges fram i kommuneproposisjonen for 2017, våren Proposisjonen gir noen tydelige signaler for det reviderte inntektssystemet, se senere avsnitt om skatt og rammetilskudd. Ingen av disse signalene i kommuneproposisjonen indikerer at Gran kommune sin lavinntektsstatus vil bli vesentlig endret de kommende årene. GRAN KOMMUNE 12 ØKONOMIPLAN DEL 1

13 Netto driftsresultat Gran kommune har hatt varierende netto driftsresultat de senere årene. Mye av årsaken til resultatene i 2010 og 2011 er at investeringsplanene fra «Opptur prosjektet» ble forskjøvet/ikke gjennomført. I tillegg fikk kommunen i 2011 ekstraordinært utbytte fra Hadeland energi på 6 mill. kr. 5 4 Netto driftsresultat i % av driftsinntekter 4, ,66 2,54 1,48 1 0,71 0,41 0, , B 2014 B 2015 B 2016 B ,85-2 Fylkesmannen har i mange år påpekt at kommunene bør ha et netto driftsresultat i størrelsesorden 3 % eller mer. Teknisk beregningsutvalg (TBU) har i 2014 anbefalt at kommunene bør ha minimum 2 % netto driftsresultat for å kunne takle svingninger i inntektsnivå og for å skaffe noe egenkapital til framtidige investeringer. Gjeldende økonomiplan for viser at netto driftsresultat vil fortsette å være svakere enn anbefalt, hvis ikke kommunen gjør vesentlige endringer i form av lavere investeringstakt eller reduserte driftsutgifter på bakgrunn av et redusert tjenestenivå. En prosent netto driftsresultat vil for Gran kommune utgjøre ca. 9 mill. kr. Disposisjonsfond Gran kommune har de senere årene hatt disposisjonsfond på mellom 5 og 7 % av kommunens inntektsnivå. Dette er noe lavere enn fylkesmannens anbefaling om minimum 10 % for å kunne takle svingninger i inntektsnivået, for eksempel årets nasjonale skattesvikt som er anslått å bli mellom 5 og 8 mill. kr for Gran kommune. Gjeldende økonomiplan viser en svak økning i avsetning til disposisjonsfond, men vil ikke bringe kommunen opp på fylkesmannens anbefalte nivå. GRAN KOMMUNE 13 ØKONOMIPLAN DEL 1

14 10 Disposisjonsfond i % av driftsinntekter 8 6 5,7 5,5 6,9 6,7 5,9 6,4 7,1 7,4 7, B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Investeringer Gran kommune har følgende type investeringer under gjennomføring eller planlegging: Bygninger o Formålsbygg o Boliger Infrastruktur o Samferdsel o Vann og avløp Driftsutstyr o IKT o Maskiner, biler o Inventar o Annet utstyr Eiendomsutvikling o Mohagen o Skogskoleområdet GRAN KOMMUNE 14 ØKONOMIPLAN DEL 1

15 Gran kommune har en omfattende bygningsmasse som til dels lider under et betydelig vedlikeholdsetterslep. Det er ikke realistisk å se for seg at dette etterslepet skal kunne tas igjen gjennom ordinære bevilgninger over driftsbudsjettet. Førsteprioritet framover må være tiltak som ivaretar ren sikkerhet knyttet til brann- og ulykkesforebygging. På kommunalteknisk side (veg, vann og avløp) er det også et betydelig etterslep. For vann og avløp er finansieringen imidlertid noe enklere ettersom dette er selvkosttjenester der utgiftene dekkes inn gjennom avgifter fra abonnentene. Når det gjelder driftsutstyr har kommunen hatt et brukbart fornyelsesnivå de senere årene, men spesielt på IKT siden skjer det en rivende utvikling. Både staten og innbyggerne forventer en fulldigital forvaltning hvor «det digitale førstevalg» med digitale innsynsløsninger, skjemaer og kommunikasjon skal være gjeldende fra Dette vil kreve ytterligere styrking av både drifts og investeringsbudsjettene. Gjeld Andel knyttet til selvkostområdene vann og avløp Andel der det mottas renteog/eller avdragskompensasjon Andel knyttet til startlån Gjeld som må dekkes av frie inntekter - Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Flere kommuner har i det senere begynt å gruppere gjelden sin etter samme inndeling som figuren ovenfor. Dette skaper en bevissthet på hvor stor andel av gjelden som må påregnes å dekkes inn gjennom kommunens frie inntekter og hvilke gjeld som i hovedsak dekkes av andre ordninger som gebyr, brukerbetaling, rentekompensasjon mm. Legges budsjett og økonomiplan til grunn, gir dette en fordeling som vist i figuren over. Det er ikke definert et entydig nivå for hvor stor andel gjeld en kommune bør ha som skal dekkes av de frie inntektene, i forhold til totale frie inntekter. En har imidlertid observert at flere kommuner har satt seg egne mål om at denne gjeldsbelastningen ikke skal overstige ett nivå fra 50 GRAN KOMMUNE 15 ØKONOMIPLAN DEL 1

16 til 55 %. Gran kommunes gjeldsandel ligger godt under dette nivået, men vil i løpet av økonomiplanperioden overstige det antydede nivået. Rådmannen anbefaler derfor at noen investeringsprosjekter forskyves ut over økonomiplanperioden eller defineres som ikke realiserbare. Rådmannen anbefaler kommunestyret å definere et slikt styringsmål, og at neste økonomiplanperiode innrettes slik at investeringsprosjektene ikke medfører at det definerte gjeldsmålet overskrides, jf. figuren nedenfor. Netto finansutgifter Gran kommunes netto finansutgifter består i hovedsak av renteinntekter, renteutgifter, avdrag og utbytte fra Hadeland Energi. De siste årene har kommunen hatt en stadig økende økonomisk belastning av netto finansutgifter i regnskapet. Rådmannen registrerer at denne utviklingen presser både økonomisk balanse og tjenestenivå. Budsjett og økonomiplan viser at denne utviklingen vil fortsette, noe det totale driftsbudsjettet ikke har rom for uten betydelige innsparinger og tilhørende reduksjon av tjenestenivå for virksomhetene. Velger kommunen å følge anbefalingen når det gjelder framtidig gjeldsnivå, vil netto finansutgifter flate ut på et akseptabelt nivå i forhold til totaløkonomien med dagens rentenivå. GRAN KOMMUNE 16 ØKONOMIPLAN DEL 1

17 Netto finansutgifter B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Renter og renteutvikling Kommunalbanken har de to siste årene utgitt et dokument som skal hjelpe kommunesektoren i å vurdere en realistisk budsjettrente i kommende økonomiplanperiode. Kommunalbanken har vurdert flere kilder og kommet fram til følgende forslag til budsjettrente: FORSLAG Budsjettår Norges Bank SSB Markedet (FRA-basert) BUDSJETTRENTE (Ingen fasit) ,20 2,10 2,02 2, ,45 2,20 2,14 2, ,70 2,50 2,38 2, ,65 3,00 Rådmannen anbefaler at Gran kommune benytter dette rentenivået som utgangspunkt for budsjett og økonomiplan Videre gjør rådmannen oppmerksom på at Gran kommunes faktiske rentenivå per september 2014 er på 2,8 % som skyldes noen lån med rentebindingstid jf. finansforvaltningsrapport, slik at dette må legges til grunn for budsjettarbeidet der kommunalbankens forslag ligger lavere. GRAN KOMMUNE 17 ØKONOMIPLAN DEL 1

18 KOMMUNEPROPOSISJON I dette kapitelet vil rådmannen gi en kortfattet oppsummering av de viktigste signalene i kommuneproposisjonen fra mai Innledningsvis legger regjeringen stor vekt på følgende temaer: En enklere hverdag for folk flest Enklere regler for plan- og byggesaker Kommunereform, hvor alle kommuner må utrede temaet Støtte opp om innovasjonsarbeid i kommunesektoren Digitalisering Det digitale førstevalg senest fra 2016, all skriftlig kommunikasjon med innbyggerne skal primært foregå digitalt. Bare de som aktivt reserverer seg skal få papirdokumenter. Innføring av velferdsteknologi Automatisering av arbeidsprosesser Økonomiske signaler for kommuneøkonomien Regjeringen legger opp til vekst i inntektsrammene, 4,2-4,5 milliarder, som tilsvarer en anslått vekst på ca. 1,4 %. Samtidig presiserer regjeringen at anslagene er usikre. Anslaget viser at endringene i demografi krever ca. 3,1 milliarder av veksten i inntektsrammen, gitt uendret standard, dekningsgrad og effektivitet i tjenesteytingen. Videre sier regjeringen at veksten i inntektsrammene skal gi rom for styrking av den kommunale tjenesteytingen, samt at den forventer mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren. For Gran kommune gir kommuneproposisjonen følgende utslag for skatt, rammetilskudd, inntektsutjevning og skjønnsmidler: År Skatt basert på KS-modell Rammetilskudd basert på KS-modell Inntektsutjevning basert på KS-modell Skjønnsmidler basert på KS-modell* *Må anslåes av kommunen selv Skatt Det legges opp til at kommunalt skattøre for 2015 fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet for Det legges opp til at skattøren fastsettes på grunnlag av målsettingen om at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter. Rammetilskudd Inntektssystemet for kommunene fordeler rammetilskuddet mellom kommunene og omfordeler skatteinntekter. Inntektssystemet består av flere elementer, slik som kostnadsnøkkelen i utgiftsutjevningen, de regionalpolitiske tilskuddene og de ulike skatteelementer. Regjeringen GRAN KOMMUNE 18 ØKONOMIPLAN DEL 1

19 legger opp til at en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene legges fram i kommune-proposisjonen for 2017, våren I denne gjennomgangen vurderes alle elementene i inntektssystemet, og inntektssystemet vil også ses i sammenheng med kommunereformen. Regjeringen signaliserer videre at omleggingen av inntektssystemet vil legge vekt på følgende Storbyene er viktige for utviklingen i den enkelte landsdel, og en stadig større del av befolkningen bor i byer. Regjeringen vil derfor føre en aktiv storbypolitikk, og en ny regionalpolitikk der storbyene og regionene omkring utvikler et samspill til det felles beste. Kommuner med sterk vekst har særskilte utfordringer. Regjeringen vil derfor styrke økonomien i kommuner med store investeringsbehov som følge av sterk befolkningsvekst. Med innføringen av samhandlingsreformen i 2012 ble det laget en egen delkostnadsnøkkel for kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter i utgiftsutjevningen i inntektssystemet for kommunene. Når kommunal medfinansiering avvikles fra og med 1. januar 2015 (jf. kapittel 10.4) må det gjøres en endring i kostnadsnøkkelen for å ta hensyn til dette. Uttrekket fra rammetilskuddet til den enkelte kommune som følge av avviklingen av kommunal medfinansiering gjøres dermed etter fordelingen gjennom samhandlingsnøkkelen. Midlene til utskrivningsklare pasienter, som utgjorde en liten del av totalbeløpet i samhandlingsreformen, blir fra og med 2015 fordelt etter delkostnadsnøkkelen for pleie- og omsorgstjenester. Gran kommune har blant annet vært i kontakt med fylkesmannen for å få klarlagt eksplisitt beløp som trekkes ut til medfinansiering, men har ikke lyktes i å få et tydelig svar. Det henvises kun til statsbudsjettet. Inntektsutjevning Inntektsutjevningen skal utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Inntektsutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. Fra 2010 blir kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet kompensert for 59 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter på under 90 blir som før kompensert for 35 prosent av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 prosent av landsgjennomsnittet. Finansieringen av tilleggskompensasjon skjer ved at hver kommune trekkes med et likt beløp per innbygger. Ordinære skjønnsmidler Ordinære skjønnsmidler søker kommunene fylkesmannen om hvert år og disse blir fordelt gjennom statsbudsjettet. Ordningen skal dekke opp for forhold som den enkelte kommune ikke har herredømme over selv og som ikke dekkes opp av inntektssystemet for kommunene. Kommunesammenslåing Regjeringen vil styrke kommunene gjennom en reform. Kommunereformen skal sikre gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, gi bærekraftige og økonomisk robuste kommuner, en GRAN KOMMUNE 19 ØKONOMIPLAN DEL 1

20 helhetlig og samordnet samfunnsutvikling og styrke lokaldemokratiet. Reformen skal sikre at kommunene også i framtiden kan løse oppgavene sine på en god måte. Større og mer robuste kommuner kan få større oppgaver og mer ansvar enn dagens kommuner. Å flytte makt og myndighet til kommunene gir innbyggerne økt innflytelse over sin egen hverdag og sitt eget lokalmiljø. I tillegg signaliserer regjeringen at de legger inn noen økonomiske insentiver for å motivere kommuner til å slå seg sammen. Barnevern Regjeringen legger opp til å fortsette ordningen med øremerkede tilskudd til satsingen i barnevernet (stillinger). Videre vil regjeringen øke den kommunale egenandel for plasser i barneverninstitusjoner. Refusjonsordningen for enslige mindreårige flyktninger fjernes (80 % utgiftskompensasjon) og erstattes av en ordning hvor kommunene får tilskudd til enslig mindreårige (fast sats per bruker, uavhengig av utgiftsnivå). Omsorgsplasser Ordningen med investeringstilskudd til omsorgsplasser blir nå signalisert videreført på ubestemt tid. Dette gjelder både sykehjemsplasser og omsorgsboliger, med samme tilskuddsnivå som i Barnehage Tilskuddsordning knyttet til ikke kommunale barnehager legges noe om, da tilskuddet for 2015 skal ta utgangspunkt i kommunens regnskap for barnehagesektoren i 2013 istedenfor budsjett Dette medfører at om kommunen ønsker å styrke sektoren eller effektivisere sektoren vil det i praksis gå to år fra endringen er gjort i det kommunale sektorbudsjettet, til effekten smitter over på tilskuddsordningen til de ikke kommunale barnehagene. Rett til plass i barnehage opprettholdes som nå, med krav til bare ett inntak per år. Andre sektorendringer Regjeringen avvikler kravet om kulturskoletime i skolefritidsordningen og opphever plikten til å gi gratis frukt og grønnsaker på skoler med ungdomstrinn. Regjeringens varsel om forenkling på byggesaksområdet kan komme til å bety at flere betalbare tjenester faller bort, men dette er foreløpig uavklart. Regjeringen fortsetter å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten og jordmortjenesten. Innenfor veksten i de frie inntektene til kommunene for 2015 er 200 mill. kroner begrunnet med styrking av tjenesten. Tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser skal styrkes tilsvarende med 200 mill. kr i 2015, innenfor veksten i de frie inntektene til kommunen. GRAN KOMMUNE 20 ØKONOMIPLAN DEL 1

21 Regjeringen vil gi kommunene et helhetlig ansvar for å legge til rette for og finansiere leirskoleopplæring, slik at dette tilskuddet innlemmes i rammetilskuddet for ANDRE FORHOLD SOM ER VIKTIG FOR FRAMSKRIVINGEN AV BUDSJETTET Pensjon/premieavvik Pensjon består 3 størrelser; pensjonspremie, netto pensjonskostnad og premieavvik. Den betalte premien har betydning for likviditeten. Netto pensjonskostnaden (pensjonskostnad beregnet av aktuarer ut fra forutsetninger fastsatt av Finanstilsynet og KMD) skal utgiftsføres i regnskapet og har direkte betydning for driftsbudsjettet. Årets premieavvik (differanse mellom betalt premie og netto pensjonskostnad) skal fordeles (amortiseres) og utgiftsføres i påfølgende år. Høye premieavvik som medfører at det samlede premieavviket øker gjør at likviditeten svekkes. Det er ikke varslet store endringer i den betalte premien fra 2014 til Netto pensjonskostnaden øker noe fra 2014 til 2015 noe som medfører økte driftsutgifter. I tillegg til økningen i netto pensjonskostnaden skal også amortisert premieavvik (premieavvik fra tidligere år) utgiftsføres i driftsbudsjettet. Amortiseringstiden for tidligere års premieavvik har vært 15 og 10 år. Fra og med premieavviket for 2014 endres dette til 7 år. Gran kommune har i tidligere år avsatt midler til disposisjonsfond øremerket premieavvik. I 2014 blir dette fondet tømt, det vil si at driftsbudsjettet må dekke det amortiserte premieavviket i sin helhet i kommende år. Akkumulert premieavvik per 31. desember 2013 er 54 mill kr. Premieavviket for 2014 er estimert til 22,3 mill. eks arbeidsgiveravgift premieavviket for 2015 forventes noe lavere. Endringer som påvirker beregningene av pensjonspremien for 2015: Grunnlagsrenten settes ned fra 2,5% til 2% - fastsettes av Finanstilsynet (øker kommunens premie) Nye regler for uførepensjon større del av ytelsen fra folketrygden (reduserer kommunens premie) Endringer som påvirker beregningene av pensjonskostnadene for 2015: Nye dødelighetsforutsetninger (øker kommunens kostnad) Levealdersjustering for alle årskull som ble vedtatt fra 2011 (øker kommunens kostnad) Nye uførepensjonsregler som gjelder fra 2015 (reduserer kommunens kostnad) Redusert vertskommunetilskudd Gran kommune har i mange år hatt et stabilt antall vertskommunebrukere, totalt 16 brukere. Dette er i ferd med å endre seg da flere av brukerne begynner å bli eldre. Tre brukere har falt fra i løpet av de to siste årene, noe som medfører redusert tilskudd da tilskuddet gir per bruker. Det er vanskelig å anslå hvor raskt antallet brukere vil reduseres, men kommunen må forberede helse og omsorgssektoren på fortsatt frafall og redusert tilskudd. GRAN KOMMUNE 21 ØKONOMIPLAN DEL 1

22 KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT Framskrevet budsjett 2015 (foreløpig versjon) BUDSJETTSKJEMA 1A OG 1B OPPSUMMERING AV DRIFTSBUDSJETT (tall i hele tusen kr.) Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter - - Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutg Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Rådmannens ledelse og stab Rådmannens ledelse og stab Fellestjenester Driftstilskudd andre selskap Grunnskole/sfo/ppt Grunnskole Barnehager Voksenopplæring Psykiatri Helsetjeneste Barn og familie Sosialtjenester Barneverntjenester Pleie- og omsorgstjenester Helse og omsorg Planmyndighet Samfunnsutviklingsavdelingen Samferdsel, parkdrift Teknisk Vann, kloakk og renovasjon Eiendomsavdelingen Beredskap Landbruksforvaltning Kulturkontor for Lunner og Gran Kultur/flyktning/voksenopplæring Flyktningetjenesten Politiske organer Politiske utvalg Kontrollorganer Andre politisk oppnevnte organer Politiske interesseorganisasjoner Reservert tilleggsbevilgning Balanse GRAN KOMMUNE 22 ØKONOMIPLAN DEL 1

23 INVESTERINGSOVERSIKT Prosjektnr: Prosjektnavn: Helsehus - LMS og sykehjem PP 003 Marka helse- og omsorgssenter PP 006 Skogskoleområdet og boligsosial handlingsplan Markadompa omsorgsboliger Nye Brandbu barneskole IKT Skole Brandbu ungdomsskole rehabilitering Oppgradering og påkostning kommunale bygg Klokkerlåven - sprinkleranlegg/brannsikring Inventar og utstyr PLO PP 005 Solheim parkering Ny 5 avdelings barnehage IKT Sentralt Kirkelig fellesråd Kommunedelplan GeoData PP 0xx Beredskap Granvang - tilpasning til kulturskoledrift Granavollen PP 022 Trintom nytt byggetrinn TOM PP 024 Renovering (lett) Solheim barnehage PP 021 Ringforsyning vann Gran sentrum Oppgradering gatelys PP 026 Biler brann og redning Biler VA Brandbu - tilrettelegg/videreutvikle uteområder TOM TOM TOM Tom Tom TOM MORSTADVEGEN GRAN SENTRUM PP 0xy Høydeberedskap/liftbil G/S-VEG LANGS STORLINNA GRAN SENTRUM - PARK OG BEPLANTNING GRAN SENTRUM - GANG-/SYKKELVEG UTVIKLING MOHAGEN SØR VEGER - ASFALTERING OPPGRADERING VEGER PP 012 GANG-/SYKKELVEG DALES VEG TRAFIKKSIKRING BRANDBU SENTRUM - SENTRUMSUTVIKLING BRANDBU SENTRUM - FLOMSIKRING GRAN SENTRUM TORG GRAN SENTRUM UNDERGANG JERNBANE UTSKIFTING AV MASKINER/BILER PP 040 Mobil omsorg - programvare HOVEDPLAN VA Sonevannmålere/lekasjekontroll PP 041 Reinvestering Vann- og avløpsledninger HOVEDPLAN V/A - ETABLERING AV KRISEFORSYNING HOVEDPLAN VA Rossum - Egge HOVEDPLAN VA PLASSBAKKEN - TESLO HOVEDPLAN VA Alfa - Marka - Sterud - Brandbu renseanlegg PP 042 Skutelandet badeplass PP 014 VA Lynnebakka PP 043 Granvang - Utstyr og inventar/møbler til nytt arbeidsrom, venterom og kunstfagrom Vannforsyning Lygna PP 017 VA Tryggheim - Myrvang PP 018 VA Søndre Ål - Tryggheim PP 019 VA Fredheim PP 020 Vann Paulsrud - Moen bedehus PP 035 Lygna skisenter VA PP 036 Salg kommunale eiendommer SUM INVESTERINGER GRAN KOMMUNE 23 ØKONOMIPLAN DEL 1

24 FINANSIERING Tilskudd Overføringer fra drift Momskompensasjon Salgsinntekter Anleggsbidrag/refusjoner Disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne inv.fond Bruk av bundre inv.fond Lån Annet SUM FINANSIERING KONTROLLSUM RENTER-OG AVDRAGSBEREGNING TIL ØKOPLAN Lån pr (Samlet lånegjeld, inklusive startlån) Akkumulert lån Avdrag pr (Avdrag betalt i 2013, eksklusive startlån hvor avdragene betales i investeringsregnskapet) Akkumulert avdrag (30 år avdragstid) Renter pr (Renteutgifter betalt i 2013, alle lån) Akkumulert renteutgift Avdrag Lån Akkumulert lån AVDRAG Lån Lån Lån Lån Lån Lån Lån Lån Lån Lån Lån Avdrag anslått ihht Visma innlånssytem Sum avdrag i perioden før korrigering Korrigert for lån som utgår i perioden Sum avdrag Renter Renter ,80 % 2,80 % 3,25 % 3,75 % 3,75 % 3,75 % 3,75 % 3,75 % 3,75 % 3,75 % Grunnlag for renteberegning (uten nye låneopptak startlån 2015 i perioden og avdrag 2016 på startlån 2017 ca 2,7 mill betalt 2018 i 2013) Lån Lån Lån Lån Lån Lån Lån Lån Lån Lån Lån Sum renter GRAN KOMMUNE 24 ØKONOMIPLAN DEL 1

25 KOMMUNENS ORGANISASJON I september 2014 ble etablerte rådmannen ny organisering av kommunens administrasjon. Omorganiseringen berørte først og fremst ledernivået i organisasjonen, men innebærer også etablering av en ny virksomhet Barn og familie som samler tjenester som arbeider mot barn og ungdom og familier med utfordringer. Vi samler også driftsmiljøene våre ved å samle eiendom og teknisk drift i samme virksomhet. Hvorfor ny organisering? Bemanningsmessige forhold. Ønske om å forsterke ytterligere satsingen på forebygging og tidlig innsats overfor barn og unge. Tidligere organisering kunne framstå som noe utydelig. Ønske om en noe enklere struktur med tydeligere innhold i lederrollene. Hva ligger til grunn? Det er et klart ønske at en gjennom omorganiseringen ønsker å legge tilrette for at administrasjonen og fagavdelingene kan; Jobbe sammen og på tvers av fag og organisasjonsgrenser Arbeide med fremming av den enkeltes evner og selvstendighet, forebygging og tidlig innsats for utsatte brukergrupper Jobbe med utviklings og innovasjonsspørsmål Myndiggjøring av ledere og medarbeidere Videre framdrift Etableringen av ny organisering ble markert med et «Kick-off» med ledere og tillitsvalgte 26. august. Ny organisering er iverksatt fra 1. september. Det må fortsatt jobbes med flere oppgaver som følge av omorganiseringen og prosjektet «Vi i Gran» SFI. Prioriterte oppgaver 2. halvår 2014 er: Tilrettelegging for gjennomgang av politisk delegering GRAN KOMMUNE 25 ØKONOMIPLAN DEL 1

26 Administrativ delegering våren 2015 Utvikling av styringssystem Enkel revidering av mal for lederavtaler Utarbeidelse av opplegg for handlingsplan IA og revitalisering av Vi i Gran Det vil bli gjort en løpende evaluering av omorganiseringen og rådmannen er åpen for enkelte justeringer underveis. GRAN KOMMUNE 26 ØKONOMIPLAN DEL 1

27 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Gjeldende kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt: 19. september 2007 og justert i 16. oktober Gjeldende mål er gjengitt nedenfor. Det er utarbeidet en ny kommuneplanens samfunnsdel parallelt med økonomiplandokumentene og det vil bli foreslått endrede mål. Økonomiplandokument 2 vil bygge på nye mål i kommuneplanens samfunnsdel. 5.1 VISJON Gran kommune inkluderende, tradisjonsrik og nytenkende 5.1 OVERORDNEDE MÅL Gran kommune ønsker en befolkningsvekst på 1,5 prosent årlig i planperioden. Det legges opp til en politikk som bygger opp under den eksisterende grendestrukturen. Gran kommune vil føre en politikk som sikrer en fremtidsrettet utvikling, med positiv befolkningsvekst, både i grendene og sentrumsområdene. Kommunen skal legge spesiell vekt på at det utvikles gode boligområder. Gran kommune skal, som «Grønn energikommune», ha en bærekraftig utvikling og arbeide for å redusere klimautslippene vesentlig. Gran kommune vil arbeide for trygge oppvekstmiljøer som inviterer til aktiv fritid og fremmer god helse og trivsel. Gran kommune skal ha barnehage- og skoletilbud av god kvalitet for alle barnehageplass for de som ønsker det og skoler preget av kultur for læring. Gran kommune skal ha et aktivt og mangfoldig kulturliv med kvalitet og bredde, som fremmer egenutvikling, fellesskap, trivsel og verdiskaping. Gran kommune skal gi mennesker med pleie- og omsorgsbehov et forutsigbart og tilpasset tilbud som bidrar til å styrke den enkeltes egenomsorgsevne. Tjenestetilbudet må være fleksibelt og robust nok til å møte fremtidens behov. Gran kommune skal motivere til og legge til rette for allsidig fysisk aktivitet både for innbyggere og ansatte, arbeide målrettet for god og likeverdig helse i hele befolkningen og vektlegge prinsippene om tilgjengelighet for alle i planlegging og tjenesteyting. Gran kommune vil arbeide for å øke arbeidsplassdekningen i planperioden , arbeide for å redusere ulempen ved å pendle til og fra Gran kommune og ha en tydelig næringspolitikk som nedfeller klare mål og tiltak for ønsket utvikling. GRAN KOMMUNE 27 ØKONOMIPLAN DEL 1