Budsjett og økonomiplan del 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Budsjett og økonomiplan 2015 2018 del 1"

Transkript

1 Budsjett og økonomiplan del 1 Status og konsekvensjustert budsjett Behandlet av Gran kommunestyre dd.mm.åå Versjon

2 Innledning Ved utarbeiding av økonomiplandokumentet for har en valgt å dele økonomiplandokumentet i to deler. Budsjett og økonomiplan del 1 inneholder en status for kommunens befolkningsutvikling og drift basert på befolkningsprognose, KOSTRA sammenligninger av driftstall, en oversikt over den økonomiske situasjonen basert på konsekvensjustert budsjett Det konsekvensjusterte budsjettet og økonomiplanen består av Gran kommunes økonomiske rammebetingelser, statens signaler i kommuneøkonomiproposisjonen fra mai og fordeling av midler mellom virksomhetsområdene. Det er rådmannens hensikt at dette i fremtiden skal behandles i første kommunestyremøte etter ferien. I år har ikke det vært mulig å få til, slik at det legges fram til politisk behandling samtidig med rådmannens budsjettforslag. Budsjett og økonomiplan del 2 inneholder mål for virksomhetsområdene, økonomiplan for og budsjett for Det er gjort endringer i oppsettet til økonomiplan slik at en fokuserer på økonomi og målene for hvert enkelt virksomhetsområde og mindre på enkelttiltak. Gran kommune Adresse Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon Telefaks E-post Internett GRAN KOMMUNE 2 ØKONOMIPLAN DEL 1

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse... 3 Budsjettprosess... 4 Status og behov for Gran kommune... 5 Befolkningsprognose... 6 Kostrasammenligninger... 8 Økonomiske rammebetingelser Kommunens økonomiske status Kommuneproposisjon Andre forhold som er viktig for framskrivingen av budsjettet Konsekvensjustert budsjett Investeringsoversikt Kommunens organisasjon Kommuneplanens samfunnsdel GRAN KOMMUNE 3 ØKONOMIPLAN DEL 1

4 BUDSJETTPROSESS Gran kommunes budsjettprosess er i hovedtrekk slik: Prosessen for utarbeidelse av budsjett og økonomiplan for startet opp ved at administrasjonen framskrev budsjett og økonomiplan på bakgrunn av Kommuneproposisjonen 2015 fra mai Rådmannen la frem en presentasjon av et foreløpig framskrevet budsjett og en gjennomgang av status og utfordringer for den enkelte virksomhet, samt tilsvarende for Gran kirkelig fellesråd på formannskapets budsjettarbeidsmøte på Danebu primo september. Gjennomgangen ble gjort etter ny virksomhetsinndeling som er gjeldende fra 1. september Regjeringens forslag til statsbudsjett legges fram 8. oktober. Rådmannen skal legge fram sitt forslag til budsjett og økonomiplan til ordføreren den 9. oktober Dette vil skje som en presentasjon i formannskapsmøte samme dato. Dette budsjettforslaget vil ikke ha tatt opp i seg virkningene av statsbudsjettet som legges fram 8. oktober. Den politiske delen av budsjettprosessen starter med at ordføreren legger fram sitt forslag til budsjett og økonomiplan i formannskapets budsjettarbeidsmøte 06. november, da medlemmene får anledning til å stille spørsmål til ordførers budsjettforslag. Formannskapet skal 20. november vedta forslag til budsjett og økonomiplan. I perioden 25. november til 9. desember skal budsjettet ligge ut til alminnelig ettersyn. Kommunestyret vedtar budsjettet GRAN KOMMUNE 4 ØKONOMIPLAN DEL 1

5 STATUS OG BEHOV FOR GRAN KOMMUNE Per hadde Gran kommune innbyggere Gran Gran Det har vært en jevn vekst i nesten alle år på rundt 0,5 % til 1 % de siste 15 årene. Det er befolkningsvekst i alle skolekretser. Krets Bjoneroa Bjørklund Fagerlund Fredheim Grymyr Moen Sanne Solheim Solvang Trintom Tallene på skolekretser og sumtallene er ikke helt sammenlignbare med totaltallet da det er mangler i registrert adresse slik at en ikke får knyttet alle registrerte innbyggere til en skolekrets. GRAN KOMMUNE 5 ØKONOMIPLAN DEL 1

6 BEFOLKNINGSPROGNOSE Folketallsframskrivingen det henvises til er basert på SSB sine framskrivinger fra juni Det er laget en befolkningsframskriving i 4 og 10 års perspektiv med en detaljert funksjonsinndeling. Dvs. at aldersinndelingen er relatert til aldersgruppene i offentlige tjenester. F. eks barnehage, småskolen, mellomtrinnet og ungdomsskoletrinnet. Når det gjelder kommunens tjenestebehov er det først og fremst alderskullene under 15 og over 67 som er de mest sentrale. Det er nesten ingen vekst og tildels en svak tilbakegang i aldersgruppene under 19 år i økonomiplanperioden. Vi får derimot en sterk vekst i aldersgruppen 67 til 79 år. denne vil øke med rundt 180 personer. Aldersgruppene over 80 er derimot relativt stabile. Framskrevet folkemengde, etter region, kjønn, alder, tid og statistikkvariabel Middels nasjonal vekst Gran Menn 0 år år år år år år år år år år eller eldre Kvinner 0 år år år år år år år år år år eller eldre Det vi ser nå er starten på «eldrebølgen». Aldersgruppen øker også mye. Framskrivinger for ti års perioden tilsier en økning i aldersgruppen på rundt 450 personer. Det er verdt å merke seg at økningen er sterkere for menn enn for kvinner. Veksten blant de over 90 år er ikke den samme. Den er heller stabil i 10 års perioden, men i siste halvdel av tiårsperioden får vi også en vekst i aldersgruppen mellom 80 og 89 år. GRAN KOMMUNE 6 ØKONOMIPLAN DEL 1

7 Det er relativt store endringer i en aldersgruppe som ofte begynner å få større behov for offentlige tjenester. De yngre eldre er samtidig også en stor ressurs for samfunnet i Gran som vil få mer tid. Framskrevet folkemengde, etter region, kjønn, alder, tid og statistikkvariabel Middels Nasjonal vekst Gran Menn 0 år år år år år år år år år år eller eldre Kvinner 0 år år år år år år år år år år eller eldre Det vil særlig være innenfor helse og omsorg endringene i alderssammensetninger vil få konsekvenser for tjenestetilbudet. Innenfor barnehage og skole vil det neppe være behov for ytterligere ressursinnsats på grunn av økt antall elever eller barn i barnehagene i fireårsperioden. Det kan derimot være snakk om en endring i ressursfordelingen mellom ulike deler av kommunen. Det er ikke laget befolkningsframskrivinger for de enkelte delene av kommunen da disse ikke er offentlig tilgjengelig fra SSB. Det blir for de enkelte skolekretser så små tall at det vil være svært usikre framskrivinger. GRAN KOMMUNE 7 ØKONOMIPLAN DEL 1

8 KOSTRASAMMENLIGNINGER Nedenfor her en hentet inn utvalgte nøkkeltall fra kommunene for 2013 fra KOSTRA faktaarkene hos SSB. Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 Landet 0534 Kostragruppe uten Gran 10 Oppland Oslo Landet Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 90,1 89,1 91,2 90,8 90 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 7,5 8,3 7,7 8,4 8,3 Legeårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 11,5 10,6 11,6 10,2 10,2 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 10,8 8,6 11,1 8,9 8,9 Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 90, ,2 93,7 93,9 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 15,7 12, ,5 13,8 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år 4,7 : : 3,8 3,9 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 5,7 : 5,3 4,8 4,8 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per innb Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Årsverk i brann- og ulykkesvern pr innbyggere 0,31.. 0,68 0,75 0,74 Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 15,7 13,7 13,5 14,3 14,4 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Lovanvendelse Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget GRAN KOMMUNE 8 ØKONOMIPLAN DEL 1

9 I tabellen ovenfor «Utvalgte nøkkeltall kommunenivå 1» kan en sammenligne prioritering, dekningsgrader og enhetskostnader mellom Gran, snitt for fylket og landsgjennomsnittet med og uten Oslo kommune. Det er også sammenlignet med Kostragruppe 10. Kostragrupperingen av kommunene er et forsøk på å sammensette grupper av kommuner som er relativt like. Det er tre dimensjoner kommune er gruppert etter: 1. Folkemengde, hvor det skilles mellom små, mellomstore og store kommuner. 2. Bundne kostnader per innbygger, som er et mål på kommunenes kostnader for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver. 3. Frie disponible inntekter per innbygger, som gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet. Gran er sammenlignet med «Mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter» Denne gruppa består av følgende kommuner: Trøgstad, Rakkestad, Eidskog, Trysil, Østre Toten, Jevnaker, Gran, Søndre Land, Nordre Land, Sande, Re (f.o.m. 2002), Andebu, Stokke, Bø, Tvedestrand, Flekkefjord, Songdalen, Lyngdal, Eigersund, Hå, Gloppen, Stryn, Volda, Ørsta, Sykkylven, Giske, Vestnes, Averøy, Rissa, Midtre Gauldal, Klæbu Det kan være at denne sammenligning med denne gruppen av kommuner gir et bedre grunnlag for vurderinger enn f. eks. nabokommuner. I avsnittene om prioritering og enhetskostnader har en valgt å bruke samme tekst som det Fylkesmannen i Oppland har presentert i sine Kommunebilder for Hadelandsregionen. I kommunebildene har fylkesmannen naturlig nok sammenlignet med Hadelandskommunene, snitt for Oppland og landsgjennomsnittet. Kommunebildene til Fylkesmannen gir også ytterligere opplysninger om sammenligninger mellom kommunene. Se eventuelt fylkesmannens kommunebilder for Hadeland ved å følge linken nedenfor på internett: 2014%20-%20Hadeland.pdf Prioritering Som uttrykk for prioritering av midler til de ulike tjenesteområdene brukes ofte netto driftsutgifter. For å få sammenlignbare tall må det korrigeres for folkemengde. Utgiftene regnes pr. innbygger i målgruppen. På de fleste tjenesteområdene er det ganske stor forskjell på kommunenes utgifter. Kostratallene kan brukes til å analysere de enkelte kommuners utgifter innen de enkelte tjenesteområder. Det kan være nyttig å sammenligne utviklingen over tid for egen kommune, men det kan også være nyttig å sammenligne med andre kommuner for å vurdere sin egen prioritering. Der kommunen finner store avvik i forhold til andre kommuner, kan det være grunnlag for en nærmere analyse. Dette kan være svært nyttig i budsjettprosessen, hvor det ofte er spørsmål om å finne rom for nye prioriterte tiltak. Det kan være gode grunner til at tallene er som de er, men det er nyttig å vurdere ressursinnsatsen på de ulike tjenesteområder. GRAN KOMMUNE 9 ØKONOMIPLAN DEL 1

10 Prioritering Netto driftsutgifter kr. Gran Lunner Jevnaker Oppland Landet uten oslo per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten sosialtjenesten pr. innbygger år per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten administrasjon og styring i kr. pr. innb (Kilde: ssb.no/kostra) Det er forskjeller mellom kommunene i hvordan de prioriterer midler til de ulike tjenesteområdene. Alle kommunene ligger under både fylkes- og landsgjennomsnittet innen barnehage. For grunnskolen ligger de over landsgjennomsnittet, men under fylkesgjennomsnittet. For kommunehelsetjenester og pleie- og omsorgstjenester ligger kommunene både over og under gjennomsnittstallene. For sosialtjenesten ligger alle kommunene under landsgjennomsnittet, men Lunner og Gran ligger over fylkesgjennomsnittet. Innen barnevern er det størst forskjell mellom kommunene. Der bruker Lunner kr per innbygger 0-17 år mer enn Gran. Til administrasjon og styring bruker både Lunner og Gran betydelig mindre per innbygger enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Gran bruker ca. 600 kr mindre per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det utgjør vel 8 mill. kr i differanse. Det kan være nyttig å se nærmere på tallene i budsjettprosessen, og finne ut mer om hva forskjellene bunner i. Enhetskostnader For å si noe om effektiviteten innen de ulike tjenesteområdene tas ofte utgangspunkt i brutto driftsutgifter per bruker. Nøkkeltallene nedenfor viser brutto driftsutgifter for den delen av tjenesteproduksjonen som skjer i kommunens egen regi, og er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter eller internkjøp og det er beregnet avskrivninger som en del av driftsutgiftene. I tabellen er vist korrigerte brutto driftsutgifter per bruker på ulike tjenesteområder. Alle kommunene har enhetskostnader i barnehage som ligger lavere enn landsgjennomsnittet. Lunner og Gran ligger også under fylkesgjennomsnittet. Enhetskostnaden i grunnskolen ligger under fylkesgjennomsnittet i alle kommunene, men over landsgjennomsnittet. Enhetskostnaden i kommunale pleie- og omsorgsinstitusjoner ligger over både fylkes- og landsgjennomsnittet i Jevnaker og Lunner. Gran ligger lavere enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Enhetskostnaden per km kommunal vei legger under både fylkes- og landsgjennomsnittet i alle kommunene. Der det er store avvik kan det være nyttig å analysere tallene noe nærmere. Er det strukturelle forskjeller eller er det produktivitet som gjør utslag? GRAN KOMMUNE 10 ØKONOMIPLAN DEL 1

11 Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner Gran Lunner Jevnaker Oppland Landet utenom Oslo per barn i kommunal barnehage til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 15,7 12,9 16,8 13,5 14,3 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Enhet : Kroner (Kilde: ssb.no/kostra) GRAN KOMMUNE 11 ØKONOMIPLAN DEL 1

12 Lillehammer Gjøvik Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER I dette kapitelet redegjør rådmannen for en del faktabaserte forutsetninger som vil ligge til grunn for høstens budsjettarbeid. Dette er økonomiske rammebetingelser som stammer fra kommunens egne resultater eller som det er redegjort for i kommuneproposisjonen fra mai KOMMUNENS ØKONOMISKE STATUS Rådmannen vil nedenfor redegjøre for noen økonomiske nøkkeltall som i hovedtrekk viser hvilken økonomisk status Gran kommune har per nå og hvordan disse nøkkeltallene vil utvikle seg hvis vedtatt budsjett og økonomiplan for gjennomføres. Nivå på frie inntekter Gran kommune er en lavinntektskommune og får lave overføringer gjennom det statlige inntektssystemet for kommunene. Lave inntekter legger begrensninger på kommunens økonomiske handlingsrom i planperioden. 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 100,0 95,0 90,0 85,0 80,0 Regjeringen legger opp til at en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene legges fram i kommuneproposisjonen for 2017, våren Proposisjonen gir noen tydelige signaler for det reviderte inntektssystemet, se senere avsnitt om skatt og rammetilskudd. Ingen av disse signalene i kommuneproposisjonen indikerer at Gran kommune sin lavinntektsstatus vil bli vesentlig endret de kommende årene. GRAN KOMMUNE 12 ØKONOMIPLAN DEL 1

13 Netto driftsresultat Gran kommune har hatt varierende netto driftsresultat de senere årene. Mye av årsaken til resultatene i 2010 og 2011 er at investeringsplanene fra «Opptur prosjektet» ble forskjøvet/ikke gjennomført. I tillegg fikk kommunen i 2011 ekstraordinært utbytte fra Hadeland energi på 6 mill. kr. 5 4 Netto driftsresultat i % av driftsinntekter 4, ,66 2,54 1,48 1 0,71 0,41 0, , B 2014 B 2015 B 2016 B ,85-2 Fylkesmannen har i mange år påpekt at kommunene bør ha et netto driftsresultat i størrelsesorden 3 % eller mer. Teknisk beregningsutvalg (TBU) har i 2014 anbefalt at kommunene bør ha minimum 2 % netto driftsresultat for å kunne takle svingninger i inntektsnivå og for å skaffe noe egenkapital til framtidige investeringer. Gjeldende økonomiplan for viser at netto driftsresultat vil fortsette å være svakere enn anbefalt, hvis ikke kommunen gjør vesentlige endringer i form av lavere investeringstakt eller reduserte driftsutgifter på bakgrunn av et redusert tjenestenivå. En prosent netto driftsresultat vil for Gran kommune utgjøre ca. 9 mill. kr. Disposisjonsfond Gran kommune har de senere årene hatt disposisjonsfond på mellom 5 og 7 % av kommunens inntektsnivå. Dette er noe lavere enn fylkesmannens anbefaling om minimum 10 % for å kunne takle svingninger i inntektsnivået, for eksempel årets nasjonale skattesvikt som er anslått å bli mellom 5 og 8 mill. kr for Gran kommune. Gjeldende økonomiplan viser en svak økning i avsetning til disposisjonsfond, men vil ikke bringe kommunen opp på fylkesmannens anbefalte nivå. GRAN KOMMUNE 13 ØKONOMIPLAN DEL 1

14 10 Disposisjonsfond i % av driftsinntekter 8 6 5,7 5,5 6,9 6,7 5,9 6,4 7,1 7,4 7, B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Investeringer Gran kommune har følgende type investeringer under gjennomføring eller planlegging: Bygninger o Formålsbygg o Boliger Infrastruktur o Samferdsel o Vann og avløp Driftsutstyr o IKT o Maskiner, biler o Inventar o Annet utstyr Eiendomsutvikling o Mohagen o Skogskoleområdet GRAN KOMMUNE 14 ØKONOMIPLAN DEL 1

15 Gran kommune har en omfattende bygningsmasse som til dels lider under et betydelig vedlikeholdsetterslep. Det er ikke realistisk å se for seg at dette etterslepet skal kunne tas igjen gjennom ordinære bevilgninger over driftsbudsjettet. Førsteprioritet framover må være tiltak som ivaretar ren sikkerhet knyttet til brann- og ulykkesforebygging. På kommunalteknisk side (veg, vann og avløp) er det også et betydelig etterslep. For vann og avløp er finansieringen imidlertid noe enklere ettersom dette er selvkosttjenester der utgiftene dekkes inn gjennom avgifter fra abonnentene. Når det gjelder driftsutstyr har kommunen hatt et brukbart fornyelsesnivå de senere årene, men spesielt på IKT siden skjer det en rivende utvikling. Både staten og innbyggerne forventer en fulldigital forvaltning hvor «det digitale førstevalg» med digitale innsynsløsninger, skjemaer og kommunikasjon skal være gjeldende fra Dette vil kreve ytterligere styrking av både drifts og investeringsbudsjettene. Gjeld Andel knyttet til selvkostområdene vann og avløp Andel der det mottas renteog/eller avdragskompensasjon Andel knyttet til startlån Gjeld som må dekkes av frie inntekter - Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Flere kommuner har i det senere begynt å gruppere gjelden sin etter samme inndeling som figuren ovenfor. Dette skaper en bevissthet på hvor stor andel av gjelden som må påregnes å dekkes inn gjennom kommunens frie inntekter og hvilke gjeld som i hovedsak dekkes av andre ordninger som gebyr, brukerbetaling, rentekompensasjon mm. Legges budsjett og økonomiplan til grunn, gir dette en fordeling som vist i figuren over. Det er ikke definert et entydig nivå for hvor stor andel gjeld en kommune bør ha som skal dekkes av de frie inntektene, i forhold til totale frie inntekter. En har imidlertid observert at flere kommuner har satt seg egne mål om at denne gjeldsbelastningen ikke skal overstige ett nivå fra 50 GRAN KOMMUNE 15 ØKONOMIPLAN DEL 1

16 til 55 %. Gran kommunes gjeldsandel ligger godt under dette nivået, men vil i løpet av økonomiplanperioden overstige det antydede nivået. Rådmannen anbefaler derfor at noen investeringsprosjekter forskyves ut over økonomiplanperioden eller defineres som ikke realiserbare. Rådmannen anbefaler kommunestyret å definere et slikt styringsmål, og at neste økonomiplanperiode innrettes slik at investeringsprosjektene ikke medfører at det definerte gjeldsmålet overskrides, jf. figuren nedenfor. Netto finansutgifter Gran kommunes netto finansutgifter består i hovedsak av renteinntekter, renteutgifter, avdrag og utbytte fra Hadeland Energi. De siste årene har kommunen hatt en stadig økende økonomisk belastning av netto finansutgifter i regnskapet. Rådmannen registrerer at denne utviklingen presser både økonomisk balanse og tjenestenivå. Budsjett og økonomiplan viser at denne utviklingen vil fortsette, noe det totale driftsbudsjettet ikke har rom for uten betydelige innsparinger og tilhørende reduksjon av tjenestenivå for virksomhetene. Velger kommunen å følge anbefalingen når det gjelder framtidig gjeldsnivå, vil netto finansutgifter flate ut på et akseptabelt nivå i forhold til totaløkonomien med dagens rentenivå. GRAN KOMMUNE 16 ØKONOMIPLAN DEL 1

17 Netto finansutgifter B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Renter og renteutvikling Kommunalbanken har de to siste årene utgitt et dokument som skal hjelpe kommunesektoren i å vurdere en realistisk budsjettrente i kommende økonomiplanperiode. Kommunalbanken har vurdert flere kilder og kommet fram til følgende forslag til budsjettrente: FORSLAG Budsjettår Norges Bank SSB Markedet (FRA-basert) BUDSJETTRENTE (Ingen fasit) ,20 2,10 2,02 2, ,45 2,20 2,14 2, ,70 2,50 2,38 2, ,65 3,00 Rådmannen anbefaler at Gran kommune benytter dette rentenivået som utgangspunkt for budsjett og økonomiplan Videre gjør rådmannen oppmerksom på at Gran kommunes faktiske rentenivå per september 2014 er på 2,8 % som skyldes noen lån med rentebindingstid jf. finansforvaltningsrapport, slik at dette må legges til grunn for budsjettarbeidet der kommunalbankens forslag ligger lavere. GRAN KOMMUNE 17 ØKONOMIPLAN DEL 1

18 KOMMUNEPROPOSISJON I dette kapitelet vil rådmannen gi en kortfattet oppsummering av de viktigste signalene i kommuneproposisjonen fra mai Innledningsvis legger regjeringen stor vekt på følgende temaer: En enklere hverdag for folk flest Enklere regler for plan- og byggesaker Kommunereform, hvor alle kommuner må utrede temaet Støtte opp om innovasjonsarbeid i kommunesektoren Digitalisering Det digitale førstevalg senest fra 2016, all skriftlig kommunikasjon med innbyggerne skal primært foregå digitalt. Bare de som aktivt reserverer seg skal få papirdokumenter. Innføring av velferdsteknologi Automatisering av arbeidsprosesser Økonomiske signaler for kommuneøkonomien Regjeringen legger opp til vekst i inntektsrammene, 4,2-4,5 milliarder, som tilsvarer en anslått vekst på ca. 1,4 %. Samtidig presiserer regjeringen at anslagene er usikre. Anslaget viser at endringene i demografi krever ca. 3,1 milliarder av veksten i inntektsrammen, gitt uendret standard, dekningsgrad og effektivitet i tjenesteytingen. Videre sier regjeringen at veksten i inntektsrammene skal gi rom for styrking av den kommunale tjenesteytingen, samt at den forventer mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren. For Gran kommune gir kommuneproposisjonen følgende utslag for skatt, rammetilskudd, inntektsutjevning og skjønnsmidler: År Skatt basert på KS-modell Rammetilskudd basert på KS-modell Inntektsutjevning basert på KS-modell Skjønnsmidler basert på KS-modell* *Må anslåes av kommunen selv Skatt Det legges opp til at kommunalt skattøre for 2015 fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet for Det legges opp til at skattøren fastsettes på grunnlag av målsettingen om at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter. Rammetilskudd Inntektssystemet for kommunene fordeler rammetilskuddet mellom kommunene og omfordeler skatteinntekter. Inntektssystemet består av flere elementer, slik som kostnadsnøkkelen i utgiftsutjevningen, de regionalpolitiske tilskuddene og de ulike skatteelementer. Regjeringen GRAN KOMMUNE 18 ØKONOMIPLAN DEL 1

19 legger opp til at en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene legges fram i kommune-proposisjonen for 2017, våren I denne gjennomgangen vurderes alle elementene i inntektssystemet, og inntektssystemet vil også ses i sammenheng med kommunereformen. Regjeringen signaliserer videre at omleggingen av inntektssystemet vil legge vekt på følgende Storbyene er viktige for utviklingen i den enkelte landsdel, og en stadig større del av befolkningen bor i byer. Regjeringen vil derfor føre en aktiv storbypolitikk, og en ny regionalpolitikk der storbyene og regionene omkring utvikler et samspill til det felles beste. Kommuner med sterk vekst har særskilte utfordringer. Regjeringen vil derfor styrke økonomien i kommuner med store investeringsbehov som følge av sterk befolkningsvekst. Med innføringen av samhandlingsreformen i 2012 ble det laget en egen delkostnadsnøkkel for kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter i utgiftsutjevningen i inntektssystemet for kommunene. Når kommunal medfinansiering avvikles fra og med 1. januar 2015 (jf. kapittel 10.4) må det gjøres en endring i kostnadsnøkkelen for å ta hensyn til dette. Uttrekket fra rammetilskuddet til den enkelte kommune som følge av avviklingen av kommunal medfinansiering gjøres dermed etter fordelingen gjennom samhandlingsnøkkelen. Midlene til utskrivningsklare pasienter, som utgjorde en liten del av totalbeløpet i samhandlingsreformen, blir fra og med 2015 fordelt etter delkostnadsnøkkelen for pleie- og omsorgstjenester. Gran kommune har blant annet vært i kontakt med fylkesmannen for å få klarlagt eksplisitt beløp som trekkes ut til medfinansiering, men har ikke lyktes i å få et tydelig svar. Det henvises kun til statsbudsjettet. Inntektsutjevning Inntektsutjevningen skal utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Inntektsutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. Fra 2010 blir kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet kompensert for 59 prosent av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter på under 90 blir som før kompensert for 35 prosent av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 prosent av landsgjennomsnittet. Finansieringen av tilleggskompensasjon skjer ved at hver kommune trekkes med et likt beløp per innbygger. Ordinære skjønnsmidler Ordinære skjønnsmidler søker kommunene fylkesmannen om hvert år og disse blir fordelt gjennom statsbudsjettet. Ordningen skal dekke opp for forhold som den enkelte kommune ikke har herredømme over selv og som ikke dekkes opp av inntektssystemet for kommunene. Kommunesammenslåing Regjeringen vil styrke kommunene gjennom en reform. Kommunereformen skal sikre gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, gi bærekraftige og økonomisk robuste kommuner, en GRAN KOMMUNE 19 ØKONOMIPLAN DEL 1

20 helhetlig og samordnet samfunnsutvikling og styrke lokaldemokratiet. Reformen skal sikre at kommunene også i framtiden kan løse oppgavene sine på en god måte. Større og mer robuste kommuner kan få større oppgaver og mer ansvar enn dagens kommuner. Å flytte makt og myndighet til kommunene gir innbyggerne økt innflytelse over sin egen hverdag og sitt eget lokalmiljø. I tillegg signaliserer regjeringen at de legger inn noen økonomiske insentiver for å motivere kommuner til å slå seg sammen. Barnevern Regjeringen legger opp til å fortsette ordningen med øremerkede tilskudd til satsingen i barnevernet (stillinger). Videre vil regjeringen øke den kommunale egenandel for plasser i barneverninstitusjoner. Refusjonsordningen for enslige mindreårige flyktninger fjernes (80 % utgiftskompensasjon) og erstattes av en ordning hvor kommunene får tilskudd til enslig mindreårige (fast sats per bruker, uavhengig av utgiftsnivå). Omsorgsplasser Ordningen med investeringstilskudd til omsorgsplasser blir nå signalisert videreført på ubestemt tid. Dette gjelder både sykehjemsplasser og omsorgsboliger, med samme tilskuddsnivå som i Barnehage Tilskuddsordning knyttet til ikke kommunale barnehager legges noe om, da tilskuddet for 2015 skal ta utgangspunkt i kommunens regnskap for barnehagesektoren i 2013 istedenfor budsjett Dette medfører at om kommunen ønsker å styrke sektoren eller effektivisere sektoren vil det i praksis gå to år fra endringen er gjort i det kommunale sektorbudsjettet, til effekten smitter over på tilskuddsordningen til de ikke kommunale barnehagene. Rett til plass i barnehage opprettholdes som nå, med krav til bare ett inntak per år. Andre sektorendringer Regjeringen avvikler kravet om kulturskoletime i skolefritidsordningen og opphever plikten til å gi gratis frukt og grønnsaker på skoler med ungdomstrinn. Regjeringens varsel om forenkling på byggesaksområdet kan komme til å bety at flere betalbare tjenester faller bort, men dette er foreløpig uavklart. Regjeringen fortsetter å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten og jordmortjenesten. Innenfor veksten i de frie inntektene til kommunene for 2015 er 200 mill. kroner begrunnet med styrking av tjenesten. Tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser skal styrkes tilsvarende med 200 mill. kr i 2015, innenfor veksten i de frie inntektene til kommunen. GRAN KOMMUNE 20 ØKONOMIPLAN DEL 1

21 Regjeringen vil gi kommunene et helhetlig ansvar for å legge til rette for og finansiere leirskoleopplæring, slik at dette tilskuddet innlemmes i rammetilskuddet for ANDRE FORHOLD SOM ER VIKTIG FOR FRAMSKRIVINGEN AV BUDSJETTET Pensjon/premieavvik Pensjon består 3 størrelser; pensjonspremie, netto pensjonskostnad og premieavvik. Den betalte premien har betydning for likviditeten. Netto pensjonskostnaden (pensjonskostnad beregnet av aktuarer ut fra forutsetninger fastsatt av Finanstilsynet og KMD) skal utgiftsføres i regnskapet og har direkte betydning for driftsbudsjettet. Årets premieavvik (differanse mellom betalt premie og netto pensjonskostnad) skal fordeles (amortiseres) og utgiftsføres i påfølgende år. Høye premieavvik som medfører at det samlede premieavviket øker gjør at likviditeten svekkes. Det er ikke varslet store endringer i den betalte premien fra 2014 til Netto pensjonskostnaden øker noe fra 2014 til 2015 noe som medfører økte driftsutgifter. I tillegg til økningen i netto pensjonskostnaden skal også amortisert premieavvik (premieavvik fra tidligere år) utgiftsføres i driftsbudsjettet. Amortiseringstiden for tidligere års premieavvik har vært 15 og 10 år. Fra og med premieavviket for 2014 endres dette til 7 år. Gran kommune har i tidligere år avsatt midler til disposisjonsfond øremerket premieavvik. I 2014 blir dette fondet tømt, det vil si at driftsbudsjettet må dekke det amortiserte premieavviket i sin helhet i kommende år. Akkumulert premieavvik per 31. desember 2013 er 54 mill kr. Premieavviket for 2014 er estimert til 22,3 mill. eks arbeidsgiveravgift premieavviket for 2015 forventes noe lavere. Endringer som påvirker beregningene av pensjonspremien for 2015: Grunnlagsrenten settes ned fra 2,5% til 2% - fastsettes av Finanstilsynet (øker kommunens premie) Nye regler for uførepensjon større del av ytelsen fra folketrygden (reduserer kommunens premie) Endringer som påvirker beregningene av pensjonskostnadene for 2015: Nye dødelighetsforutsetninger (øker kommunens kostnad) Levealdersjustering for alle årskull som ble vedtatt fra 2011 (øker kommunens kostnad) Nye uførepensjonsregler som gjelder fra 2015 (reduserer kommunens kostnad) Redusert vertskommunetilskudd Gran kommune har i mange år hatt et stabilt antall vertskommunebrukere, totalt 16 brukere. Dette er i ferd med å endre seg da flere av brukerne begynner å bli eldre. Tre brukere har falt fra i løpet av de to siste årene, noe som medfører redusert tilskudd da tilskuddet gir per bruker. Det er vanskelig å anslå hvor raskt antallet brukere vil reduseres, men kommunen må forberede helse og omsorgssektoren på fortsatt frafall og redusert tilskudd. GRAN KOMMUNE 21 ØKONOMIPLAN DEL 1

22 KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT Framskrevet budsjett 2015 (foreløpig versjon) BUDSJETTSKJEMA 1A OG 1B OPPSUMMERING AV DRIFTSBUDSJETT (tall i hele tusen kr.) Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter - - Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutg Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Rådmannens ledelse og stab Rådmannens ledelse og stab Fellestjenester Driftstilskudd andre selskap Grunnskole/sfo/ppt Grunnskole Barnehager Voksenopplæring Psykiatri Helsetjeneste Barn og familie Sosialtjenester Barneverntjenester Pleie- og omsorgstjenester Helse og omsorg Planmyndighet Samfunnsutviklingsavdelingen Samferdsel, parkdrift Teknisk Vann, kloakk og renovasjon Eiendomsavdelingen Beredskap Landbruksforvaltning Kulturkontor for Lunner og Gran Kultur/flyktning/voksenopplæring Flyktningetjenesten Politiske organer Politiske utvalg Kontrollorganer Andre politisk oppnevnte organer Politiske interesseorganisasjoner Reservert tilleggsbevilgning Balanse GRAN KOMMUNE 22 ØKONOMIPLAN DEL 1

23 INVESTERINGSOVERSIKT Prosjektnr: Prosjektnavn: Helsehus - LMS og sykehjem PP 003 Marka helse- og omsorgssenter PP 006 Skogskoleområdet og boligsosial handlingsplan Markadompa omsorgsboliger Nye Brandbu barneskole IKT Skole Brandbu ungdomsskole rehabilitering Oppgradering og påkostning kommunale bygg Klokkerlåven - sprinkleranlegg/brannsikring Inventar og utstyr PLO PP 005 Solheim parkering Ny 5 avdelings barnehage IKT Sentralt Kirkelig fellesråd Kommunedelplan GeoData PP 0xx Beredskap Granvang - tilpasning til kulturskoledrift Granavollen PP 022 Trintom nytt byggetrinn TOM PP 024 Renovering (lett) Solheim barnehage PP 021 Ringforsyning vann Gran sentrum Oppgradering gatelys PP 026 Biler brann og redning Biler VA Brandbu - tilrettelegg/videreutvikle uteområder TOM TOM TOM Tom Tom TOM MORSTADVEGEN GRAN SENTRUM PP 0xy Høydeberedskap/liftbil G/S-VEG LANGS STORLINNA GRAN SENTRUM - PARK OG BEPLANTNING GRAN SENTRUM - GANG-/SYKKELVEG UTVIKLING MOHAGEN SØR VEGER - ASFALTERING OPPGRADERING VEGER PP 012 GANG-/SYKKELVEG DALES VEG TRAFIKKSIKRING BRANDBU SENTRUM - SENTRUMSUTVIKLING BRANDBU SENTRUM - FLOMSIKRING GRAN SENTRUM TORG GRAN SENTRUM UNDERGANG JERNBANE UTSKIFTING AV MASKINER/BILER PP 040 Mobil omsorg - programvare HOVEDPLAN VA Sonevannmålere/lekasjekontroll PP 041 Reinvestering Vann- og avløpsledninger HOVEDPLAN V/A - ETABLERING AV KRISEFORSYNING HOVEDPLAN VA Rossum - Egge HOVEDPLAN VA PLASSBAKKEN - TESLO HOVEDPLAN VA Alfa - Marka - Sterud - Brandbu renseanlegg PP 042 Skutelandet badeplass PP 014 VA Lynnebakka PP 043 Granvang - Utstyr og inventar/møbler til nytt arbeidsrom, venterom og kunstfagrom Vannforsyning Lygna PP 017 VA Tryggheim - Myrvang PP 018 VA Søndre Ål - Tryggheim PP 019 VA Fredheim PP 020 Vann Paulsrud - Moen bedehus PP 035 Lygna skisenter VA PP 036 Salg kommunale eiendommer SUM INVESTERINGER GRAN KOMMUNE 23 ØKONOMIPLAN DEL 1

24 FINANSIERING Tilskudd Overføringer fra drift Momskompensasjon Salgsinntekter Anleggsbidrag/refusjoner Disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne inv.fond Bruk av bundre inv.fond Lån Annet SUM FINANSIERING KONTROLLSUM RENTER-OG AVDRAGSBEREGNING TIL ØKOPLAN Lån pr (Samlet lånegjeld, inklusive startlån) Akkumulert lån Avdrag pr (Avdrag betalt i 2013, eksklusive startlån hvor avdragene betales i investeringsregnskapet) Akkumulert avdrag (30 år avdragstid) Renter pr (Renteutgifter betalt i 2013, alle lån) Akkumulert renteutgift Avdrag Lån Akkumulert lån AVDRAG Lån Lån Lån Lån Lån Lån Lån Lån Lån Lån Lån Avdrag anslått ihht Visma innlånssytem Sum avdrag i perioden før korrigering Korrigert for lån som utgår i perioden Sum avdrag Renter Renter ,80 % 2,80 % 3,25 % 3,75 % 3,75 % 3,75 % 3,75 % 3,75 % 3,75 % 3,75 % Grunnlag for renteberegning (uten nye låneopptak startlån 2015 i perioden og avdrag 2016 på startlån 2017 ca 2,7 mill betalt 2018 i 2013) Lån Lån Lån Lån Lån Lån Lån Lån Lån Lån Lån Sum renter GRAN KOMMUNE 24 ØKONOMIPLAN DEL 1

25 KOMMUNENS ORGANISASJON I september 2014 ble etablerte rådmannen ny organisering av kommunens administrasjon. Omorganiseringen berørte først og fremst ledernivået i organisasjonen, men innebærer også etablering av en ny virksomhet Barn og familie som samler tjenester som arbeider mot barn og ungdom og familier med utfordringer. Vi samler også driftsmiljøene våre ved å samle eiendom og teknisk drift i samme virksomhet. Hvorfor ny organisering? Bemanningsmessige forhold. Ønske om å forsterke ytterligere satsingen på forebygging og tidlig innsats overfor barn og unge. Tidligere organisering kunne framstå som noe utydelig. Ønske om en noe enklere struktur med tydeligere innhold i lederrollene. Hva ligger til grunn? Det er et klart ønske at en gjennom omorganiseringen ønsker å legge tilrette for at administrasjonen og fagavdelingene kan; Jobbe sammen og på tvers av fag og organisasjonsgrenser Arbeide med fremming av den enkeltes evner og selvstendighet, forebygging og tidlig innsats for utsatte brukergrupper Jobbe med utviklings og innovasjonsspørsmål Myndiggjøring av ledere og medarbeidere Videre framdrift Etableringen av ny organisering ble markert med et «Kick-off» med ledere og tillitsvalgte 26. august. Ny organisering er iverksatt fra 1. september. Det må fortsatt jobbes med flere oppgaver som følge av omorganiseringen og prosjektet «Vi i Gran» SFI. Prioriterte oppgaver 2. halvår 2014 er: Tilrettelegging for gjennomgang av politisk delegering GRAN KOMMUNE 25 ØKONOMIPLAN DEL 1

26 Administrativ delegering våren 2015 Utvikling av styringssystem Enkel revidering av mal for lederavtaler Utarbeidelse av opplegg for handlingsplan IA og revitalisering av Vi i Gran Det vil bli gjort en løpende evaluering av omorganiseringen og rådmannen er åpen for enkelte justeringer underveis. GRAN KOMMUNE 26 ØKONOMIPLAN DEL 1

27 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Gjeldende kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt: 19. september 2007 og justert i 16. oktober Gjeldende mål er gjengitt nedenfor. Det er utarbeidet en ny kommuneplanens samfunnsdel parallelt med økonomiplandokumentene og det vil bli foreslått endrede mål. Økonomiplandokument 2 vil bygge på nye mål i kommuneplanens samfunnsdel. 5.1 VISJON Gran kommune inkluderende, tradisjonsrik og nytenkende 5.1 OVERORDNEDE MÅL Gran kommune ønsker en befolkningsvekst på 1,5 prosent årlig i planperioden. Det legges opp til en politikk som bygger opp under den eksisterende grendestrukturen. Gran kommune vil føre en politikk som sikrer en fremtidsrettet utvikling, med positiv befolkningsvekst, både i grendene og sentrumsområdene. Kommunen skal legge spesiell vekt på at det utvikles gode boligområder. Gran kommune skal, som «Grønn energikommune», ha en bærekraftig utvikling og arbeide for å redusere klimautslippene vesentlig. Gran kommune vil arbeide for trygge oppvekstmiljøer som inviterer til aktiv fritid og fremmer god helse og trivsel. Gran kommune skal ha barnehage- og skoletilbud av god kvalitet for alle barnehageplass for de som ønsker det og skoler preget av kultur for læring. Gran kommune skal ha et aktivt og mangfoldig kulturliv med kvalitet og bredde, som fremmer egenutvikling, fellesskap, trivsel og verdiskaping. Gran kommune skal gi mennesker med pleie- og omsorgsbehov et forutsigbart og tilpasset tilbud som bidrar til å styrke den enkeltes egenomsorgsevne. Tjenestetilbudet må være fleksibelt og robust nok til å møte fremtidens behov. Gran kommune skal motivere til og legge til rette for allsidig fysisk aktivitet både for innbyggere og ansatte, arbeide målrettet for god og likeverdig helse i hele befolkningen og vektlegge prinsippene om tilgjengelighet for alle i planlegging og tjenesteyting. Gran kommune vil arbeide for å øke arbeidsplassdekningen i planperioden , arbeide for å redusere ulempen ved å pendle til og fra Gran kommune og ha en tydelig næringspolitikk som nedfeller klare mål og tiltak for ønsket utvikling. GRAN KOMMUNE 27 ØKONOMIPLAN DEL 1

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2012. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser»

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Innhold Arbeidsgruppen:... 2 Mandat arbeidsgruppe ressurser... 2 Innledning... 2 Økonomisk effekt av selve sammenslåingen... 2 Inndelingstilskuddet... 2 Arbeidsgiveravgiftssone...

Detaljer

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal Utvalgte nøkkeltall 2006 Stjørdal,Verdal,Levanger,Steinkjer KOSTRA-TALL 2006 Gj.snitt landet utenom 1714 Stjørdal 1721 Verdal 1719 Levanger Gj.snitt 1702 kommune Steinkjer gruppe 08 Gj.snitt Nord- Trøndelag

Detaljer

PROTOKOLL. Ny protokollversjon - 13.07.07. På grunn av feil i protokollført budsjettforslag fra Gran bygdeliste.

PROTOKOLL. Ny protokollversjon - 13.07.07. På grunn av feil i protokollført budsjettforslag fra Gran bygdeliste. PROTOKOLL Utvalg: Formannskapet Ny protokollversjon - 13.07.07. På grunn av feil i protokollført budsjettforslag fra Gran bygdeliste. Møtedato: 07.11.2007 Tid: 09.00. 14.00 Forfall: Jan Helge Ekeren (GBL)

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10.

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10. Kommunalt Regnskap Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner Formannskapsmøte 31.10.2007 Ola Stene 1 Drifts- og investeringsregnskap Driftsregnskap Investeringsregnskap + Driftsinntekter + Brutto

Detaljer

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan Kommunestyre 1. november 2010 Rådmannens forslag til årsbudsjett 2011 Økonomiplan 2012-2014 Statsbudsjett Deflator 2,8 % Mindre andel av finansieringen av kommunene skal skje via skatt. Det kommunale skatteøret

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018 og budsjett 2015. Utvidet formannskapsmøte 24.09.2014

Økonomiplan 2015-2018 og budsjett 2015. Utvidet formannskapsmøte 24.09.2014 Økonomiplan 2015-2018 og budsjett 2015 Utvidet formannskapsmøte 24.09.2014 1 Agenda TEMAER: Foreløpig årsprognose 2014 Kommunebildet 2014 Oppdrag til komiteene Oppsummering fra komitemøtene Investeringer

Detaljer

Statsbudsjettet Kommunal- og regionaldepartementet

Statsbudsjettet Kommunal- og regionaldepartementet Statsbudsjettet 2013 Velstandsnivå i Europa 2 Situasjonen ute Nedgangen i Euroområdet fortsetter Moderat vekst i USA Lavere vekst i framvoksende økonomier 3 Hva med kommunene i Europa? - Til dels store

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad Innhold Økonomisk grunnlag... 2 Langsiktig gjeld... 2 Pensjon... 2 Anleggsmidler... 3 Investeringene er fordelt på sektorer i perioden 2016-2020... 3 Aksjer i Agder Energi... 4 Fondsmidler... 4 Oversikt

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Nytt inntektssystem. Felles kommunestyre Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu februar 2016 Regiondirektør Trond Lesjø KS Hedmark / Oppland

Nytt inntektssystem. Felles kommunestyre Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu februar 2016 Regiondirektør Trond Lesjø KS Hedmark / Oppland Nytt inntektssystem Felles kommunestyre Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu - 18. februar 2016 Regiondirektør Trond Lesjø KS Hedmark / Oppland Fra staten Fra innb Finansiering av kommunesektoren Frie inntekter

Detaljer

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Rådmannens forslag til Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Flesberg kommune, 6. novemer 2014 Plansystemet Befolkningsutvikling 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Endring Endring 1.7.

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Økonomiske nøkkeltall

Økonomiske nøkkeltall Økonomiske nøkkeltall Økonomisk balanse Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntektene (regnskap korrigert for VAR-fond / T-forbindelsen) Netto driftsresultat i % av driftsinntektene

Detaljer

Forslag til statsbudsjett for 2016

Forslag til statsbudsjett for 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til statsbudsjett for 2016 Jardar Jensen Arbeid, aktivitet og omstilling Urolig økonomi med oljeprisfall og lavere inntekter til staten Omstillingen kommer

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi?

Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi? Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi? Informasjonsmøte om statsbudsjettet 2014 Rakkestad kulturhus 17. oktober 2013 Del 1 UTFORDRINGENE 2 Prognoser for kommuneøkonomien Kombinasjonen av

Detaljer

Justeringer til vedtatt økonomiplan

Justeringer til vedtatt økonomiplan Justeringer til vedtatt økonomiplan 2017-2020 Justering av vedtak 16/71 Justering av vedtatt økonomiplan 2017-2020,jfr sak 16/71 Formannskapets forslag av 23.11.16 Side 1 Endringer i vedtatt økonomiplan

Detaljer

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Forslag budsjett og økonomiplan. 16 nov 2016

Forslag budsjett og økonomiplan. 16 nov 2016 Forslag budsjett og økonomiplan 16 nov 2016 Forutsetninger - prosess ansvar for å legge frem et realistisk budsjett i balanse 2 budsjettkonferanser ila 2016 ledere med budsjettansvar har levert innspill

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan

Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2014-2017 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører Overordnede problemstillinger

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016. Saksbehandler, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 10.03.2017 Deres dato 15.01.2017 Vår referanse 2017/862 331.1 Deres referanse Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00 Tjeldsund kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: 31.10.2016 Tid: 12:30 14:00 Forfall meldes til sentraladministrasjonen, på telefon 76 91 91 00 eller

Detaljer

Faktaark Krødsherad kommune

Faktaark Krødsherad kommune 1 Faktaark Innhold: Politisk virksomhet o Kommunestyret side 2 o Formannskapet.side 3 o Organisasjonskart.side 3 Oppsummering...side 4 Befolkningsframskrivning side 5 Behovsprofil kommunene i regionen..side

Detaljer

STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015

STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015 STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015 Felles kriterier lagt til grunn for utvelgelsen av styringsindikatorene: (Max 5 7 indikatorer innenfor hvert område) Enhetskostnad pr bruker ( dvs pr skoleelev, barnehagebarn,

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -594 965 855-613 491 000-648 606 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -828 779 877-879 576 000-921 926 000 3 Skatt på eiendom -60 776

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -639 220 171-679 866 000-713 199 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -906 375 606-904 883 000-931 207 000 3 Skatt på eiendom -93 889

Detaljer

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans Sør-Odal kommune Politisk sak Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret RHA Formannskapet 01.12.2015 094/15

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjettet er de tre kommunebudsjettene som er slått sammen Ingen endring eller tilpasning, kun summering Utarbeidet av arbeidsgruppe

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommunebarometeret 2012

Kommunebarometeret 2012 Kommunebarometeret 2012 Gran Totaltabellen Uten korrigering for inntektsnivå Korrigert År Plass Endring Plass Endring inntekt 2012 169 4 226 29 91 2011 173 34 255 41 2010 207 296 Kommunebarometeret utvikles

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Arbeidet med Økonomiplan

Arbeidet med Økonomiplan Arbeidet med Økonomiplan 2011-2014 Formannskapet 14.4.2010 Bakgrunnsmateriale Kommuneplanen 2008 2020 Kommunedelplanene Økonomiplan 2010-2013 Budsjett 2010 Statlige reformer KOSTRA-tallene for 2009 Kommuneproposisjonen

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten

Detaljer

Budsjett 2016 Økonomiplan Rådmannens forslag

Budsjett 2016 Økonomiplan Rådmannens forslag Budsjett 2016 Økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag Innhold Prosess for budsjettarbeid 2016 Generelt om rådmannens forslag Budsjettmål i henhold til KST sak 17/15 Budsjettforslaget Foreslåtte tiltak

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.04.2016 Deres dato 12.01.2016 Vår referanse 2016/582 331.1 Deres referanse 14/33470 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015 Faktaark Vanylven kommune Oslo, 24. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Budsjettjustering pr april 2013

Budsjettjustering pr april 2013 Budsjettjustering pr april 2013 Tabellen nedenfor viser rådmannens prognose og forslag til budsjettjustering pr virksomhet basert på netto avvik og netto budsjettjustering (minus i avvik er mindreforbruk).

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

INVESTERINGSOVERSIKT

INVESTERINGSOVERSIKT INVESTERINGSOVERSIKT Prosjektnavn: 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 919 VA Gran - Brandbu 1 000 000 15 000 000 15 000 000 4 000 000 0 0 0 0 0 0 920 Sonevannmålinger 1 000 000 1 000 000

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2)

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2) Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2) Økonomisk oversikt drift (utgangspunkt for KOSTRA-analysen) Tabell 2-1 Økonomisk oversikt - drift - 2014 Kr per innb. Mer-/min.utg.

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Handlingsprogram

Handlingsprogram Handlingsprogram 2017-2020 HP-seminar for formannskapet 11. og 12. mars 2016 Agenda 1. Utfordringer for kommunesektoren 2. Status og utfordringer for Asker kommune 3. Videre prosess årshjul 1. Utfordringer

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015

Kommuneproposisjonen 2015 Kommuneproposisjonen 2015 Prop. 95 S (2013 2014) Onsdag 14. mai 2014 Fornye, forenkle, forbedre Konkurransekraft for arbeidsplasser Bygge landet Velferdsløft for eldre og syke Trygghet i hverdagen, styrket

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Økonomiplan 2010-2013 - Budsjett 2010 Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rudolf Holmvik rudolf.holmvik@verdal.kommune.no 74048259 Arkivref: 2009/9127 - /151 Saksordfører:

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Saksfremlegg Saksnr.: 07/1743-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking KOSTRA- og effektivitetsanalyse Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Sammendrag/funn Våre beregninger viser at Vadsø kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i

Detaljer