Møteinnkalling. Bystyresalen, Rådhuset. Dato: Tidspunkt: 14:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Bystyret Møtested: Dato: Tidspunkt: 14:00 Bystyresalen, Rådhuset Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf / Møtesekretær innkaller vararepresentanter. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Per Kristian Øyen ordfører Eldbjørg Hogstad bysekretær Saksliste Utvalgs- saksnr Innhold Saker til behandling Unntatt offentlighet Arkiv- saksnr PS 08/86 Økonomiplan / Budsjett /2792 PS 08/87 PS 08/88 PS 08/89 PS 08/90 FO 08/13 Nordmøre Krisesenter. Søknad om kommunal lånegaranti Endring av de vedtektene på barnehageområdet Vedrørende husleieregulering Forholdet mellom "faste husleiesatser" i omsorgsboligene og "gjengs husleie" i øvrige utleieboliger. Søknad om bortfall av etterskuddsbompenger på fergestrekningene Seivika - Tømmervåg og Edøy - Sandvika Interpellasjoner Interpellasjon fra Rødt vedr. kurs og konferanser 2008/ / / / /495

2 Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Per Sverre Ersvik Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 08/ Bystyret 08/ Økonomiplan / Budsjett 2009 Rådmannens innstilling 1. EIENDOMSSKATT Eiendomsskatt skrives ut med 3,14 i hele Kristiansund kommune i LÅNEOPPTAK Den tas opp lån med inntil kr ,- og den gjennomsnittlige nedbetalingstid på hele lånemassen reguleres i samsvar med reglene om minste tillatte avdrag. Det opptas lån i Husbanken med inntil 15 mill. kroner til videre utlån. Innfridde lån brukes til ekstraordinære avdrag på løpende lån. Som likviditetslån kan trekkes inntil 15 mill. kroner, som gjøres opp innen BUDSJETTVEDTAK Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet med økonomiplan Budsjettskjema 1B Netto driftsbudsjett rammeområder med økonomiplan Budsjettskjema 2A Investeringsbudsjett med økonomiplan Budsjettskjema 2B Investeringsbudsjett anleggsmidler med økonomiplan Budsjett og økonomiplan Kristiansund Kommunale Sundbåtvesen KF. 4. EVALUERING AV KOMMUNENS ORGANISASJONSSTRUKTUR Det foretas en evaluering og gjennomgang av kommunens organisasjonsstruktur. Evalueringen gjennomføres ved at det etableres en administrativ styringsgruppe ledet av rådmannen, samt 4 partssammensatte arbeidsgrupper. Gjennomgangen av kommunens organisering gjennomføres ved at det etableres en styringsgruppe ledet av rådmannen, samt en partssammensatt prosjektgruppe. En sluttrapport fra arbeidet legges frem for politisk behandling i juni Det overordnede mål for arbeidet skal være;

3 Best mulig tjenesteproduksjon i forhold til de ressurser som til enhver tid står til rådighet. Behandling i Formannskapet Rådmannen har redegjort for saken, med innstilling, i skriv av Opplysningshefte for beslutningstakere, rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan er tidligere sendt ut. Betalingssatser var vedtatt i bystyrets møte den På vegne av koalisjonen Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig folkeparti og Venstre orienterte Bjarne S. Elde om fellesforslaget og fremmet følgende endringsforslag i forhold til rådmannens innstilling (forslaget ble delt ut): Alle beløp i 1000 kr. Nye tiltak/økt satsing nye plasser med heldøgns pleie og omsorg, på Barmannhaugen - fra nye plasser med heldøgns pleie og omsorg, på Brasen - fra Tilbakeføring av midler til bo- og dagtilbud Folkehelsekoordinator (kommunens andel i 2009/2010) Prosjektmidler levekårskartlegging + oppfølging Økte midler til rekrutteringsplan Tilskudd frivillige lag og organisasjoner Kulturskolen - harmonisering av betalingssatser/reduserte betalingsøkninger for barn/unge (d.v.s. eget vedtak ) Trafikksikkerhetstiltak (jfr. styrking investeringsbudsjett med 0,5 mill hvert år) Reserverte tilleggsbevilgninger Sum Inndekning: Omprioritering i forhold til rådmannens forslag (jfr. 6 pl. fra og 6 pl. fra ) Reduserte rentekostnader Økt innbyggertilskudd (fra pr til pr ) Effekt av omorganisering, fra Redusert sykefravær (jfr. eget prosjekt/forsterket innsats) Utsatt investering Festiviteten Balanse Investering:

4 Økt innsats trafikksikkerhetstiltak Utsatt investering Festiviteten På vegne av Høyre og Fremskrittspartiet fremmet Gerhard Sæther følgende endringsforslag i forhold til rådmannens innstilling (forslaget ble delt ut): Alle beløp i 1000 kr. DRIFT ÅR døgnplasser på Brasen fra stillinger hjemmesykepleien fra stillinger fra Ungdomsfond. Forslag fra Unge Høyre Reserverte tilleggsbevilgninger Sum Finansiering Område 70, Div sentrale områder. Reduserte rentekostnader av flytende gjeld kr , 1% fra og ½% fra Red renter/avdrag, red. investeringer 10,0 mill Sum INVESTERINGSBUDSJETTET Område: Kultur/Undervisning Rehabilitering Festiviteten. Flyttes Område: Helse/Sosial Nye boliger funksjonshemmede. Flyttes. Område: Teknisk sektor Kirkelig fellesråd- Hovedvedlikehold Frei kirke Sum Rådmannen får fullmakt til å endre finansieringen av de samlede budsjettstyrkningene. Dette innbærer at rådmannen også kan erstatte de forslåtte endringene i investeringsbudsjettet med andre tiltak. I tillegg til talldelen fremmet Gerhard Sæther, på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet, følgende verbalforslag: Verbalforslag nr.1. vedr. Kostnader vedr. gatelys i Kristiansund. Rådmannen bes utrede mulighetene og besparelsespotensialet ved introduksjon av intelligent dimmbar belysning på kommunale veier i Kristiansund i årene fremover. BEGRUNNELSE: Totalt strømforbruk for gatelys i Kristiansund, riks/fylkes/kommunal, vei utgjør i 2008

5 Ca kwh/år. Det er ca lyspunkt. Brutto strømkostnad er ca. 1,8 mill kr. Kommunen får ca kr/år i refusjon for riks/fylkesveibelysningen. Nettokostnad strøm for kommunale veier er ca. 1,3 mill kr/år. Fra 2004 er det investert ca. 5,0 mill kr. i utskifting av gamle armaturer med PCB innhold. De nye armaturene bruker høgtrykksnatriumpærer(riksvei) og kvikksølvdamplamper(kommunale veier). På riksvei er det montert digitale effektomkoblere som gir mulighet for nattsenkning på alle armaturer over 250 w. Kommunale veier har armaturer med lavere effekt og har ikke nattsenkning av lysintensiteten. Intelligent veibelysning er nå utviklet i Norge som kommersielt produkt etter mange års innsats fra forskningsmiljøene og næringsliv. Lyskilden som brukes er basert på LEDteknologi,(Light Emitting Diode) og er dimmbar på en fleksibel måte og vil etter sigende kunne gi en betydelig reduksjon av strømforbruket. Det opplyses at Oslo Kommune har 8000 veiarmaturer med dimming og og toveis kommunikasjon via web. Dette tilsvarer ca. 15% av veibelysningen i Oslo. Det hevdes at de nye armaturene i noen områder har redusert strømforbruket med 70%. Verbalforslag nr. 2. Vedr. det gamle sykehjemmet Rådmannen bes utrede de praktiske, tidsmessige og økonomiske konsekvenser av en mulig renovering av deler av gamle Kristiansund Sykehjem med tanke på lokalisering av ny sykehjemsdrift og/eller et intermediært tilbud i samarbeide med Helse Nordmøre og Romsdal HF. Verbalforslag nr. 3. Vedr. omsorgslønn Rådmannen bes utrede muligheten og konsekvensene av å utvide bruken av Omsorgslønn til nære pårørende av omsorgs og pleietrengende. Verbalforslag nr. 4. Vedr. ungdomsfond Bystyret vedtar å opprette et Ungdomsfond hvor det hvert år i økonomiplanperioden avsettes et beløp stort kr ,00 Midlene vil bli brukt til å styrke oppvekstvilkårene for ungdom i Kristiansund. Ungdomsfondet styres av et arbeidsutvalg bestående av en representant fra hvert av ungdomspartiene i de partier som er representert i bystyret. Oppvekstseksjonen i Kristiansund Kommune fungerer som sekretariat. Beløpet er innarbeidet i Høyres forslag til budsjett for 2009 og resten av økonomiplanperioden- VOTERING Rådmannens innstilling med endringsforslag fra partiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig folkeparti og Venstre ble først tatt opp til votering og ble vedtatt med 7 stemmer. Rådmannens innstilling med endringsforslag fra partiene Høyre og Fremskrittspartiet ble tatt opp til votering og fikk 4 stemmer. Verbalforslag nr.1 vedr. gatelys ble enstemmig vedtatt.

6 Verbalforslag nr.2 vedr. det gamle sykehjemmet falt med 7 stemmer. 4 stemte for forslaget. Verbalforslag nr.3 vedr. omsorgslønn falt med 7 stemmer. 4 stemte for forslaget. Verbalforslag nr.4 vedr. ungdomsfond falt med 7 stemmer. 4 stemte for forslaget. I samsvar med Kommunelovens 45.3 legges begge forslagene frem ved behandlingen i bystyret: Innstilling fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig folkeparti og Venstre: 1. EIENDOMSSKATT Eiendomsskatt skrives ut med 3,14 i hele Kristiansund kommune i LÅNEOPPTAK Den tas opp lån med inntil kr ,- og den gjennomsnittlige nedbetalingstid på hele lånemassen reguleres i samsvar med reglene om minste tillatte avdrag. Det opptas lån i Husbanken med inntil 15 mill. kroner til videre utlån. Innfridde lån brukes til ekstraordinære avdrag på løpende lån. Som likviditetslån kan trekkes inntil 15 mill. kroner, som gjøres opp innen BUDSJETTVEDTAK Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet med økonomiplan Budsjettskjema 1B Netto driftsbudsjett rammeområder med økonomiplan Budsjettskjema 2A Investeringsbudsjett med økonomiplan Budsjettskjema 2B Investeringsbudsjett anleggsmidler med økonomiplan Budsjett og økonomiplan Kristiansund Kommunale Sundbåtvesen KF. 4. EVALUERING AV KOMMUNENS ORGANISASJONSSTRUKTUR Det foretas en evaluering og gjennomgang av kommunens organisasjonsstruktur. Evalueringen gjennomføres ved at det etableres en administrativ styringsgruppe ledet av rådmannen, samt 4 partssammensatte arbeidsgrupper. Gjennomgangen av kommunens organisering gjennomføres ved at det etableres en styringsgruppe ledet av rådmannen, samt en partssammensatt prosjektgruppe. En sluttrapport fra arbeidet legges frem for politisk behandling i juni Det overordnede mål for arbeidet skal være; Best mulig tjenesteproduksjon i forhold til de ressurser som til enhver tid står til rådighet. Alle beløp i 1000 kr. Nye tiltak/økt satsing nye plasser med heldøgns pleie og omsorg, på Barmannhaugen - fra

7 8 nye plasser med heldøgns pleie og omsorg, på Brasen - fra Tilbakeføring av midler til bo- og dagtilbud Folkehelsekoordinator (kommunens andel i 2009/2010) Prosjektmidler levekårskartlegging + oppfølging Økte midler til rekrutteringsplan Tilskudd frivillige lag og organisasjoner Kulturskolen - harmonisering av betalingssatser/reduserte betalingsøkninger for barn/unge (d.v.s. eget vedtak ) Trafikksikkerhetstiltak (jfr. styrking investeringsbudsjett med 0,5 mill hvert år) Reserverte tilleggsbevilgninger Sum Inndekning: Omprioritering i forhold til rådmannens forslag (jfr. 6 pl. fra og 6 pl. fra ) Reduserte rentekostnader Økt innbyggertilskudd (fra pr til pr ) Effekt av omorganisering, fra Redusert sykefravær (jfr. eget prosjekt/forsterket innsats) Utsatt investering Festiviteten Balanse Investering: Økt innsats trafikksikkerhetstiltak Utsatt investering Festiviteten Innstilling fra Høyre og Fremskrittspartiet 1. EIENDOMSSKATT Eiendomsskatt skrives ut med 3,14 i hele Kristiansund kommune i LÅNEOPPTAK Den tas opp lån med inntil kr ,- og den gjennomsnittlige nedbetalingstid på hele lånemassen reguleres i samsvar med reglene om minste tillatte avdrag. Det opptas lån i Husbanken med inntil 15 mill. kroner til videre utlån. Innfridde lån brukes til ekstraordinære avdrag på løpende lån. Som likviditetslån kan trekkes inntil 15 mill. kroner, som gjøres opp innen BUDSJETTVEDTAK

8 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet med økonomiplan Budsjettskjema 1B Netto driftsbudsjett rammeområder med økonomiplan Budsjettskjema 2A Investeringsbudsjett med økonomiplan Budsjettskjema 2B Investeringsbudsjett anleggsmidler med økonomiplan Budsjett og økonomiplan Kristiansund Kommunale Sundbåtvesen KF. 4. EVALUERING AV KOMMUNENS ORGANISASJONSSTRUKTUR Det foretas en evaluering og gjennomgang av kommunens organisasjonsstruktur. Evalueringen gjennomføres ved at det etableres en administrativ styringsgruppe ledet av rådmannen, samt 4 partssammensatte arbeidsgrupper. Gjennomgangen av kommunens organisering gjennomføres ved at det etableres en styringsgruppe ledet av rådmannen, samt en partssammensatt prosjektgruppe. En sluttrapport fra arbeidet legges frem for politisk behandling i juni Det overordnede mål for arbeidet skal være; Best mulig tjenesteproduksjon i forhold til de ressurser som til enhver tid står til rådighet. Alle beløp i 1000 kr. DRIFT ÅR døgnplasser på Brasen fra stillinger hjemmesykepleien fra stillinger fra Ungdomsfond. Forslag fra Unge Høyre Reserverte tilleggsbevilgninger Sum Finansiering Område 70, Div sentrale områder. Reduserte rentekostnader av flytende gjeld kr , 1% fra og ½% fra Red renter/avdrag, red. investeringer 10,0 mill Sum INVESTERINGSBUDSJETTET Område: Kultur/Undervisning Rehabilitering Festiviteten. Flyttes Område: Helse/Sosial Nye boliger funksjonshemmede. Flyttes. Område: Teknisk sektor Kirkelig fellesråd- Hovedvedlikehold Frei kirke Sum

9 Rådmannen får fullmakt til å endre finansieringen av de samlede budsjettstyrkningene. Dette innbærer at rådmannen også kan erstatte de forslåtte endringene i investeringsbudsjettet med andre tiltak. Følgende vedtatt verbalforslag legges frem for bystyret: Kostnader vedr. gatelys i Kristiansund. Rådmannen bes utrede mulighetene og besparelsespotensialet ved introduksjon av intelligent dimmbar belysning på kommunale veier i Kristiansund i årene fremover. Saksopplysninger Rådmannen har etter en lengre forutgående prosess utarbeidet er forslag til økonomiplan / Budsjett 2009 i balanse. Arbeidet har, særlig med bakgrunn i regnskapsresultat for 2007 og prognose for 2008, vært svært krevende. Rådmannen har valgt å ha som målsetning at igangsatt aktivitet som ikke har vært finansiert fullt ut i tidligere budsjetter, nå skal finansieres. I den grad kommunens inntekter ikke strekker til, legger rådmannen til grunn at aktiviteten tilpasses de økonomiske rammer. Forslag til budsjett for 2009 er svært stramt, og vil dermed oppleves som sårbart. Det er ingen reserver i budsjettforslaget, noe som medfører at eventuelle utforutsette utgifter må finansieres gjennom omprioriteringer. Budsjettet balanserer med en brutto driftsramme på ca 1,2 milliarder kroner, samt at det følger et investeringsbudsjett på ca 125 millioner kroner i tillegg. Nærmere beskrivelse av innholdet fremgår av dokumentet med tilhørende vedlegg, og kommenteres ikke ytterligere her. Rådmannen vil påpeke at forslag til budsjett og økonomiplan legger opp til en betjening av tidligere års underskudd som skal medføre at kommunen meldes ut av ROBEK i Frem til den tid vil imidlertid kommunen være underlagt en strengere økonomisk kontroll fra Staten, noe som på enkelte områder vil begrense vår lokale handlefrihet. Rådmannen legger frem forslag til økonomiplan / Budsjett 2009 i balanse. Revidert budsjett 2009: Rådmannen vil før ferien i 2009 legge frem en sak om revidert budsjett. Bakgrunnen er at det pågår flere til dels omfattende prosesser i kommunen som vil ha innvirkning på kommunens økonomi og budsjett. De største prosessene er: Evaluering av kommunens organisasjonsstruktur Planutvalget for videre utbygging og utvikling av pleie- og omsorgstjenestene Sykefraværsprosjektet (KS) I tillegg kommer revidert Nasjonalbudsjett i mai 2009.

10 Rådmannen i Kristiansund Just Ingebrigtsen rådmann Per Sverre Ersvik økonomisjef

11 Arkiv: 256 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Per Sverre Ersvik Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 08/ Bystyret 08/ Nordmøre Krisesenter. Søknad om kommunal lånegaranti Rådmannens innstilling 1. Kristiansund kommune godkjenner en økning i tilskuddet til Nordmøre Krisesenter til kr 15,50 per innbygger fra og med Kristiansund kommune som vertskommune godkjenner at Nordmøre Krisesenter kan ta opp lån på inntil 2,2 millioner kroner til anskaffelse av nye lokaler. 3. Kristiansund kommune avslår søknad om kommunal lånegaranti. Behandling i Formannskapet Rådmannen har redegjort for saken i skriv av Kirsten Skaret ba om å få sin habilitet vurdert da Krisesenteret vurderer å kjøpe huset hun har lagt ut for salg. (Hun fratrådte) Et enstemmig formannskap erklærte henne inhabil Ragnhild Helseth tiltrådte. I samsvar med innstillingen vedtok et enstemmig formannskap å legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak 1. Kristiansund kommune godkjenner en økning i tilskuddet til Nordmøre Krisesenter til kr 15,50 per innbygger fra og med Kristiansund kommune som vertskommune godkjenner at Nordmøre Krisesenter kan ta opp lån på inntil 2,2 millioner kroner til anskaffelse av nye lokaler. 3. Kristiansund kommune avslår søknad om kommunal lånegaranti.

12 Saksopplysninger Nordmøre Krisesenter har i 22 år leid lokaler hos Kristiansund Ynglingeforening. Styret har sagt opp leieavtalen og kontrakten utløper 1. September Bakgrunnen for oppsigelsen er at lokalene ikke lenger er hensiktsmessige i forhold til driften av senteret. Nordmøre Krisesenter har over lengre tid arbeidet med å skaffe nye lokaler, og det er nå et konkret prosjekt som det arbeides særlig mot. Eiendommen som vurderes har en prisantydning på kr 2,585 millioner kroner med tillegg av omkostninger. Krisesenteret har noe egne oppsparte midler, men det er behov for å låne 2-2,2 millioner kroner. Nordmøre Krisesenter søker Kristiansund kommune som vertskommune om en lånegaranti for opptak av lån inntil 2,2 millioner kroner Vurdering I hht punkt 4.3 i Retningslinjer for statstilskudd og voldtektssentere i 2008 skal det søkes BUF om forhåndsgodkjenning av nye lokaler, og slik søknad er sendt 21. Oktober Det foreligger ikke svar på denne søknaden. Driften av Nordmøre Krisesenter er finansieres i et samarbeid mellom Averøy, Aure, Halsa, Smøla, Surnadal, Tingvoll og Kristiansund kommuner samt staten. Staten finansieres 80 % av godkjente kostnader, mens kommunene finansierer de resterende 20 %. Når det gjelder utgifter til større investeringer fremgår av retningslinjenes punkt 4.4 at statlig medvirkning forutsetter at finansiering skjer ved låneopptak. Utgiftene til renter og avdrag skal innarbeides i senterets kostnader, og vil slik bli dekket på samme måte som senterets øvrige utgifter. Dersom det gis statlig tilskudd, forutsettes at lokalene benyttes til formålet i en periode på inntil 30 år. Kristiansund kommune er vertskommune for Nordmøre Krisesenter. I henhold til retningslinjenes punkt 4.4, skal et eventuelt låneopptak for finansiering av nye lokaler godkjennes av vertskommunen. Styret i Nordmøre Krisesenter har i brev av 22. Oktober 2008 søkt alle samarbeidskommuner om at de øker det økonomiske bidraget med kr. 3,- per innbygger til kr 15,50 per innbygger fra Dette med bakgrunn i et forslag til budsjett hvor finansieringsutgifter til nye lokaler er innarbeidet. Det opplyses fra styret at en bevilgning på kr 15,50 per innbygger muliggjør bedre lokaler til driften og sikrer at tilbudet til brukerne blir forsvarlig i årene fremover. Et tilskudd på kr 15,50 per innbygger utgjør for Kristiansund ca kr ,- for 2009, en økning på ca kr ,-. Som vertskommune godkjenner Kristiansund hvert år senterets forslag til budsjett før det oversendes Bufdir som en del av søknad om statlig medfinansiering. Vertskommunen er også i medhold av retningslinjene pålagt å følge opp senteret mhp halvårlig regnskapsrapportering osv. Det påligger også vertskommunen å utarbeide en vurdering som skal vedlegges senterets søknad dersom senteret søker om midler som overstiger den årlige lønns- og prisvekst.

13 Rådmannen anbefaler at tilskuddet til drift av krisesenterets økes til kr 15,50 per innbygger fra Dette er anbefalt av styringsgruppa for Nordmøre Krisesenter, og innarbeidet i styret for Nordmøre Krisesenter sitt forslag til budsjett for Rådmannen har innarbeidet i forslag til budsjett for 2009 dette nivået på støtten. Når det gjelder godkjenning av låneopptak til nye lokaler, har rådmannen ikke innvendinger til dette. De driftsmessige konsekvenser av et slikt låneopptak er innarbeidet i senterets forslag til budsjett, og finansieres ved økt tilskudd fra kommunene og staten. Rådmannen kan imidlertid ikke tilrå at Kristiansund kommune stiller garanti for et låneopptak på inntil 2,2 millioner kroner. Kristiansund kommune er innmeldt i ROBEK, og dette medfører betydelig sterkere statlig oppfølging av kommunens økonomiske disposisjoner. Særlig har Staten fokus på økte låneopptak og garantistillelser. Slik forskriften er, skal alle garantier over 0,5 millioner kroner godkjennes av Møre og Romsdal Fylke. Rådmannen vil arbeide for å redusere kommunens eksponering gjennom slike avtaler i tiden fremover, og ønsker derfor ikke å inngå nye avtaler. Videre bygger ikke finansieringen av Nordmøre Krisesenter på en avtale mellom deltakerne som er av langsiktig karakter. En eller flere av deltakerkommunene kan si opp avtalen og tre ut av samarbeidet med 1 års varsel. Dette øker risikoen/ reduseres forutsigbarheten mhp å eventuelt måtte tre inn i et garantiansvar. Rådmannen i Kristiansund Just Ingebrigtsen rådmann Per Sverre Ersvik økonomisjef

14 Arkiv: A10 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Gunvor Rolland Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 08/ Bystyret 08/ Endring av vedtektene på barnehageområdet Vedlegg: Forslag til nye vedtekter for kommunale barnehager i Kristiansund Rådmannens innstilling Formannskapet ber bystyret vedta følgende endringer i vedtektene for de kommunale barnehagene: Opptakskriteriene: 1. Barn som i henhold til Lov om barnehager 12a har rett til plass i barnehagen. Barn som fyller ett år innen utgangen av august det året det søkes barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. 2. Når det er søsken av barn som allerede har plass i søkte barnehage skal disse prioriteres fremfor barn som ikke har det når vektingen ellers er lik. 3. Kritieriet: vanskelig familiesituasjon blir tatt ut, da kriteriet om andre spesielle behov fanger opp dette. Oppsigelse: Ved oppsigelse av barnehageplass er det 1 måneds oppsigelse med virkning fra den 1. i påfølgende måned. Siste frist for vanlig oppsigelse for barn som ikke skal gå ut driftsåret er 1. april, med fratredelse 1. mai. Ved oppsigelser etter 1. april blir barnehageplassen fakturert ut barnehageåret (Ca. medio august) Oppholdsbetaling: Bestemmelsen om at foresatte med lav inntekt, dårlig betalingsevne eller andre spesielle grunner har anledning til å søke sosialkontoret om redusert oppholdsbetaling tas ut av vedtektene. Da dette ikke er en annen ordning enn vanlig sosialhjelp. Behandling i Formannskapet Rådmannen har redegjort for saken i skriv av

15 I samsvar med innstillingen vedtok et enstemmig formannskap å legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak Bystyret vedtar følgende endringer i vedtektene for de kommunale barnehagene: Opptakskriteriene: 1. Barn som i henhold til Lov om barnehager 12a har rett til plass i barnehagen. Barn som fyller ett år innen utgangen av august det året det søkes barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. 2. Når det er søsken av barn som allerede har plass i søkte barnehage skal disse prioriteres fremfor barn som ikke har det når vektingen ellers er lik. 3. Kritieriet: vanskelig familiesituasjon blir tatt ut, da kriteriet om andre spesielle behov fanger opp dette. Oppsigelse: Ved oppsigelse av barnehageplass er det 1 måneds oppsigelse med virkning fra den 1. i påfølgende måned. Siste frist for vanlig oppsigelse for barn som ikke skal gå ut driftsåret er 1. april, med fratredelse 1. mai. Ved oppsigelser etter 1. april blir barnehageplassen fakturert ut barnehageåret (Ca. medio august) Oppholdsbetaling: Bestemmelsen om at foresatte med lav inntekt, dårlig betalingsevne eller andre spesielle grunner har anledning til å søke sosialkontoret om redusert oppholdsbetaling tas ut av vedtektene. Da dette ikke er en annen ordning enn vanlig sosialhjelp. Saksopplysninger Grunnet endringer i barnehageloven samt behov for innsparinger er det nødvendig med endringer i vedtektene for de kommunale barnehagene. Rett til barnehageplass: I henhold til 12a, rett til plass i barnehage, er barnehagene i Kristiansund forpliktet til å foreta opptak i tråd med lovens bestemmelser. Det må derfor innføres et nytt felles opptakskriterie hvor barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes barnehageplass, har rett til å få plass i barnehage fra august samme år såfremt det søkes innen fristen for hovedopptaket. Dagens målsetting i Kristiansund om at alle som søker plass innen fristen for hovedopptaket skal tilbys en plass innen utgangen av året, setter ingen begrensninger i forhold til barnas alder ved oppstart i barnehagen. Kristiansund kommunes ambisjoner har derfor vært noe mer ambisiøs enn det loven tilsier. Denne innstrammingen som det nå legges opp til vil falle særlig uheldig ut for foreldre som ikke har opparbeidet seg retten til ett års svangerskapspermisjon og studenter. Grunnet kommunens økonomiske situasjon bør kommunen sikre minstekravet som loven stiller at de i alle fall sikrer de barna som har rett til barnehageplass i forhold til 12a, slik at de får en prioritet. Dette innebærer at barn under ett år kan få plass ved suppleringsopptak etter at de eldste barna er prioriterte under den forutsetning av at det fortsatt er ledige kapasitet i barnehagene. Prioritet av søsken: I dagens opptakskriterier har vi ingen prioritet av søsken. Vi foreslår nå å endre dette da det i størst muliog grad bør legges til rette for at foreldre har en barnehage å forholde seg til. Dette gjør det enklere ved henting/bringing.

16 Oppsigelse: Barnehageområdet har blitt pålag å spare inn 2% av den totale rammen. Et av tiltakene vil være å stramme inn på dagens oppsigelseskriterier. Dagens situasjon er at det er 1. måneds oppsigelse med virkning fra den 1. i påfølgende måned. Denne ordningen har medført at flere barn har sluttet f.eks 1. juli på denne tiden er det vanskelig å få fyllt opp plassene. Barnehager har dermed gått med ledig kapasitet og tapt inntekt. Kristiansund 18. november 2008 Rådmannen i Kristiansund Just Ingebrigtsen Kommunalsjef Ole Bjørn Moen

17 Vedlegg Nye vedtekter for de kommunale barnehagene vil bli som følger, etter de foreslåtte endringene 1. Formål og virkeområde Barnehagene gir et pedagogisk tilbud for barn under opplæringspliktig alder. Barnehagen drives i samsvar med bestemmelsene i barnehageloven, forskriftene og disse vedtekter. 2. Eierforhold og forvaltning Barnehagene eies og drives av kommunen Kommunens formannskap er barnehagenemnd Hver barnehage skal ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg Rådmannen har den øverste administrative myndigheten av barnehagene 3. Opptakskriterier Barn som i henhold til lov om barnehager 12a har rett til plass i barnehage. Barn som fyller ett år innen utgangen av august det året det søkes barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barn med nedsatt funksjonsevne, jf. Lov om barnehager 13 Barn som det er fattet vedtak om etter Lov om barnevernstjenester 4-12 og 4-4, annet og fjerde ledd. 5 åringer (Siste år før skolestart) Andre spesielle behov Barn med fremmedspråk Søsken prioriteres Enslig forsørger som er i arbeid/utdanning Begge foresatte i utdanning/arbeid Skriftlig dokumentasjon må vedlegges søknaden for de som ber om fortrinn Ledige plasser etter at opptakskriteriene blir fulgt og der vektingen er lik, tildeles ved loddtrekning. Opptaket skjer etter en vurdering av situasjonen til hvert enkelt barn/famlile: Ved opptaket prøver man å ta hensyn til at den totale sammensetningen av barnegruppen blir god og hensiktsmessig. 4. Opptak Søknad om plass i barnehage skjer på standarisert skjema vedlagt skriftlig dokumentasjon av de opplysninger som er gitt. Kristiansund er ett opptaksområde. Det er kun barn bosatt i Kristiansund som etter ordinær søknad kan tildeles plass. Søknadsfristen for hovedopptaket er ca 15. februar og kunngjøres hvert år i januar måned. Rådmannen har opptaksmyndighet etter innstilling fra enhetslederne. Rådmannen foretar også opptak av et nærmere bestemt antall barn i private barnehager der kommunen yter driftstilskudd. Rådmannen avgjør plasseringen av barna ved den enkelte barnehage og fastsetter oppholdstiden for den enkelte barn etter innstilling fra enhetslederene Rådmannen kan fastsette at en eller flere plasser skal brukes i rekrutteringsøyemed til kommunen

18 Ved fordeling av plassene tas det sikte på en best mulig utnyttelse av kapasiteten i barnehagene Barnehagesøknader mottas gjennom hele året. Suppleingsopptak av barn utenom hovedopptaket skjer fortløpende etter hvert som plasser blir ledige. Avgjørelsen om opptak av barn i barnehagen regnes som et enkeltvedtak etter bestemmelsene i forvaltningsloven. Barnehageplass tildeles fram til barnet når opplæringspliktig alder. Driftsåret strekker seg fra ca. 15. august det ene året til ca. 15. august det påfølgende året. Foreldre/foresatte til barn som tildeles plass orienteres skriftlig om bestemmelser og retningslinjer vedrørende barnehagens drift og rutiner. Klager i forbindelse med opptak av barn i barnehager, sendes til kommunen v/servicekontoret. Klager som ikke innfris av opptaksmyndigheten (enhetsleder) oversendes kommunens klagenemnd 5. Oppholdsbetaling Oppholdsbetalingen fastsettes av rådmannen og skal ikke settes høyere enn Stortingets fastsatte maksimalpris. Barnehageplassene faktureres i begynnelsen av hver måned med betalingsfrist ca. den 25. i hver måned. Barna skal i løpet av kalenderåret ha 4 ukers ferie, hvorav minst tre uker sammenhengende. Det betales for 11. måneder per år med juli som betalingsfri måned. Det gjøres ikke fratrekk i oppholdsbetalingen i forbindelse med helligdager, ekstra fridager og kurs-/planleggingsdager. Ved ekstraordinært langt fravær grunnet sykdom, kan foreldre/foresatte likevel søke om å bli fritatt for oppholdsbetaling. Dersom barnehageplassen ikke blir betalt innen forfall, vil plassen bli oppsagt. Oppsigelsestiden er en måned fra den dagen purring sendes ut. Tidligere regninger for opphold barnehage/skolefritidsordning må være oppgjort før et nytt barn i familien kan tildeles barnehageplass. 6. Oppsigelse av barnehageplass Ved oppsigelse av barnehageplass er det 1måneds oppsigelse med virkning fra den 1. i påfølgende måned. Siste frist for vanlig oppsigelse for barn som ikke skal gå ut driftsåret er 1. april, med fratredelse 1. mai. Ved oppsigelser etter 1. april blir barnehageplassen fakturert ut barnehageåret (Ca. medio august) 7. Leke- og oppholdsareal Følgende netto leke-og oppholdsareal gjelder per barn i de kommunale barnehagene: Barn over 3 år: 4,0 kvm per barn Barn under 3 år: 5,3 kvm per barn Normen gjøres gjeldende ved heldagsopphold. Ved halvdags- og korttidsbarnehager kan normen ut fra en helhetsvurdering settes noe lavere. 8. Helse og hygeniske forhold Før barnet begynner i barnehagen skal det legges frem erklæring om barnets helse. Dersom barnet har møtt til de ordinære undersøkelser på helsestasjonen kan erklæringen gis av barnets foresatte. Barnehagens enhetsleder avgjør om et barn på grunn av sykdom ikke kan være i barenhagen av hensyn til barnet selv og de andre barna.

19 Ved ulykker, sykdom og mistanke om epidimi avgjør enhetsleder om lege må kontaktes og foresatte bør kontaktes. Foresatte skal melde barnets fravær til barnehagen. 9. Ansvar Barnehagen har ansvar for barnet i den tiden det oppholder seg i barnehagen. Kommunen tegner en kollektiv ulykkesforsikring for barn som har plass i de kommunale barnehagene. 10. Utleie Barnehagens lokaler kan utlånes/utleies til foreninger, lag og enkeltpersoner. Fortrinnsvis til virksomhet som har verdi for barn og foreldre og for etablering av et positivt, sosialt miljø som kan styrke trivsel og fellesskap i nærmiljøet. 11. Barnehagens åpningstider Samarbeidsutvalget og enhetslederen i den enkelte barnehage kan vedta justeringer/forskyvninger av åpningstiden. Rådmannen vedtar plan for åpningsdager, ferie og fridager for barnehagene med utgangspunkt i vedtatt skoleplan. Barnehagene er åpne alle virkedager unntatt lørdagene, jule- og nyttårsaften og 5 kurs- og planleggingsdager. Ved 5 kurs- og planleggingsdager kan foreldreutvalget drive barnepark i barnehagene. I forbindelse med ferieavvikling kan det bli aktuelt med driftssamarbeid mellom barnehagene. 12. Årsplaner Samarbeidsutvalget fastsetter årsplanen for den pedagogiske virksomheten. 13. Barnehagens internkontrollsystem Alle kommunale barnehager er knyttet opp til kommunens felles internkontrollsystem for skole og barnehager. Hver barnehage har en egen perm der all dokumentasjon vedrørende internkontrollarbeid og rapporter fra HMSrundene (Helse, miljø og sikkerhet) er samlet 14. Opplysningsplikt Barnehagens personale har i spesielle tilfeller opplysningsplikt til sosialtjenesten og til barnevernstjenesten. (Jf. Lov om barnehager 22-23) Opplysninger om barn og foresatte som barnehagen må ha for å kunne gi et godt tilbud innhentes og oppbevares i samsvar med personopplysningsloven.

20 Arkiv: U74 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Knut Andreas Stai Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 08/ Bystyret 08/ Vedrørende husleieregulering Forholdet mellom "faste husleiesatser" i omsorgsboligene og "gjengs husleie" i øvrige utleieboliger. Rådmannen foreslår at formannskapet legger saken frem for Bystyret med følgende I n n s t i l l i n g Redegjørelsen tas til orientering. Behandling i Formannskapet Rådmannen har redegjort for saken i skriv av I samsvar med innstillingen vedtok et enstemmig formannskap å legge saken frem for bystyret med følgende forslag til Redegjørelsen tas til orientering. vedtak Bakgrunn I forbindelse med bystyrets behandling av sak om husleiesatser, PS 08/63, , ble forslaget fra Per Einar Honstad vedtatt som et tillegg til innstillingen fra formannskapet. Følgende tillegg ble vedtatt Bystyret ber rådmannen vurdere husleiesatsene for omsorgsboliger opp i mot gjengs leie og legge frem en ny sak for

21 bystyret hvor husleiesatsen utredes nærmere. Ordføreren fikk avklart at forslaget ikke var ment som et utsettelsesforslag, men et forslag om en nærmere redegjørelse. Administrasjonen antar at forslaget fra representanten Honstad, som ble vedtatt, ville innebære en utredning hvor husleiesatsene for omsorgsboligene er for høye i forhold til gjengs husleie. Tidligere behandlinger Husleienivået for omsorgsboligene ble grundig behandlet av bystyret i 2001 i forbindelse med omsorgsboligutbyggingen, bystyrebehandlinger den 8. mai, 22. mai, 30. oktober og 27. november. For at omsorgsboligprosjektene skulle kunne realiseres ble finansieringen basert på en husleieutjevning mellom kommunens omsorgsboliger. En gjorde dette med bakgrunn i at boligene hadde tilnærmet samme standard selv om tilgang til fellesarealer og personellbase varierer noe. I tillegg ble det vektlagt at Husbankens øvre grense for rett til bostøtte var ca kr/mnd. I bystyresak, PS 01/87, , om bygging av Nordlandet sykehjem og omsorgsboliger, pkt. 4 i vedtaket: Husleiene i både bofellesskapet og de øvrige omsorgsboligene på Bergan forutsettes å holdes innenfor en ramme på kr. 5000/måned. Subsidieringen gjennomføres ved bruk av øremerkede psykiatrimidler og udisponert kompensasjonstilskudd. I PS 04/90, , behandlet bystyret husleienivået for alle utleieboligene. For omsorgsboligene ble det vedtatt at den til da uregulerte husleiesatsen kr/mnd skulle erstattes med en fast sats som f.o.m skulle konsumprisjusteres. For øvrige utleieboliger ble ordningen med 95 % av det gjengse husleienivået vedtatt. Husleielovens bestemmelser og hensynet til målsettingene i boligsosialt program. I følge husleieloven er det forbudt å avtale en høyere leie enn den gjengse leien, som skal være et gjennomsnitt av leien i nyere og gamle leieforhold for tilsvarende bolig med tilsvarende beliggenhet. Selv om kommunene kunne ta en høyere leie, vil det neppe være riktig for kommunen å være prisdrivende i utleiemarked. Motsatt ville det bli vanskeligere å motivere leietakerne til å skaffe seg bolig selv, dersom kommunen fastsetter en husleie som ligger langt under markedsleien. Med bakgrunn i målsettingen i boligsosialt program har en av den grunn tatt sikte på at husleiesatsene i de kommunale utleieboligene (unntatt omsorgsboligene) skal ligge 5 % under markedsnivået. Øvrige utleieboligers husleienivå sammenliknet med nivået i Molde. Med utgangspunkt i nivået for det private husleiemarkedet i Kristiansund, vedtok bystyret i september å heve basisleien fra 690 kr/m 2 til 735 kr/m 2 for leiepriser i Den tilsvarende basisleien i Molde er i 2008 ca kr/m2. Dersom en ser på leiligheter i Molde og Kristiansund som har omtrent samme standard og størrelse, er husleienivået i Molde i gjennomsnitt ca kr/mnd høyere. Omsorgsboligenes husleiesatser sammenliknet med nivået i Molde. Omsorgsboligene har heiser, alarmanlegg og det er tilgang til fellesarealer. Det er tilrettelagt for pleiepersonell, og det er relativt sett hyppig inn - og utflytting. Omsorgsboligene er kostnadskrevende både i anskaffelse og i driftsfase. For omsorgsboligene er det vanskelig å sammenlikne med en markedsleie, da det er få tilsvarende boliger på det private utleiemarkedet. For 2008 er gjeldende sats kr/mnd for 2-roms omsorgsbolig, (eksklusive utgifter til lys og brensel). Husleiesatsene reguleres årlig i henhold til SSBs konsumprisindeks. Bystyret vedtok den å videreføre dette husleienivået. Molde Utleieboliger KF oppgir at de har valgt å differensiere husleiesatsene i omsorgsboligene. I Kristiansund har lagt seg på en lik husleie. Omsorgsboligene i Molde

22 har omtrent samme standard som i Kristiansund, men husleiesatsene i 2-roms omsorgsbolig i Molde kommune, variere fra kr/mnd og oppover til ca kr/mnd, (eksklusive utgifter til lys og brensel), som er en vesentlig høyere pris enn i Kristiansund. I Kristiansund har en innført subsidierte husleiesatser i omsorgsboligene av hensyn til søkere med svak privatøkonomi. I Molde har en valgt å ikke subsidiert husleiesatsene for at presset på omsorgsboliger ikke skal bli større enn nødvendig. Omsorgsboligenes husleiesatser og hensynet til ordningen hvor leiligheten eies av leietakeren. For å redusere presset på kommunens lånegjeld, ble det i forbindelse med kommunens omsorgsboligsatsing innført en ordning hvor personer som tildeles omsorgsbolig får tilbud om å kjøpe leiligheten. Ordningen omfatter i dag 33 andeler i borettslagene Roligheten, Boxaspenenga, Karitunet og Rensviktunet. Det vil oppstå et dilemma dersom husleiesatsen for de kommunalt eide omsorgboligene blir lavere enn fellesutgiftene til leietakerne som eier omsorgsboligen selv. Det er i dag marginale forskjeller mellom kommunens husleiesats og summen av andelseierens kapitalkostnader, fellesutgifter, vedlikeholdsforpliktelser og skattefordeler. En reduksjon av kommunens faste husleiesats vil kunne gjøre det vanskeligere å få solgt omtalte omsorgsboliger. Oppsummering Bystyret har tidligere vedtatt gjengs leie ordningen for å fastsette husleie i kommunale boliger. Administrasjonen arbeider kontinuerlig med ajourhold og mindre korrigeringer for at husleiene i størst mulig grad skal være innbyrdes rettferdige. I denne saken er det redegjort for flere forhold som påvirker fastsettelsen av huseleienivået både for omsorgsboligene og for de øvrige kommunale utleieboligene. Bystyret står i prinsippet fritt til å senke alle husleiesatser, og innefor visse rammer å øke husleiesatsene, men administrasjonen anbefaler bystyret å fastholde husleiesatsene slik de ble vedtatt av Bystyret Administrasjonen mener det ikke er behov for å innføre differensierte husleiesatser for omsorgboligene. Omsorgsboligene er mer å betrakte som et hjelpemiddel for at kommunen skal kunne gi gode og effektive omsorgstjenester til innbyggerne. Dessuten er gjeldende husleiesatser subsidierte og satsene har vært grundig gjennomgått av bystyret tidligere. For omsorgsboligene er det også problematisk å fastsette husleien i forhold til gjengs leie /gjennomsnittlig markedsleie. Det er få sammenliknbare boliger i det private utleiemarkedet. Rådmannen i Kristiansund Just Ingebrigtsen Arkiv: 255 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Eldbjørg Hogstad Dato: Kommunalsjef Kjell Sæther

23 Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Bystyret 08/ Søknad om bortfall av etterskuddsbompenger på fergestrekningene Seivika - Tømmervåg og Edøy - Sandvika Vedlegg (legges ut på bystyrets møte): - Brev fra Statens vegvesen region midt - Særutskrift med saksutredning fra styremøte i Imarfinans AS - Søknadsdokumentet til Statens vegvesen, vegdirektoratet - Trafikkstatistikk for bomstasjonen 2008 med sammenligning 2007 Rådmannens innstilling Kristiansund kommune stiller seg fullt ut bak vedtak gjort i Imarfinans AS den 5. desember 2008 om bortfall av etterskuddsbompenger på fergestrekningene Seivika- Tømmervåg og Edøy - Sandvika Saksopplysninger Styret i Imarfinans AS fattet vedtak om å søke om bortfall av etterskuddsbompengene på fergestrekningene Seivika-Tømmervåg og Edøy-Sandvika med virkning fra 1. mai Styret har i samråd med Statens vegvesen region midt vurdert det slik at økonomien i selskapet er god nok til å kunne svare opp sine forpliktelser uten denne inntekten. Imarfinans AS ber kommunene Aure, Kristiansund og Smøla samt Møre og Romsdal fylkeskommune støtte dette vedtaket gjennom å gjøre tilsvarende vedtak. Rådmannen i Kristiansund Just Ingebrigtsen

24 Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Eldbjørg Hogstad Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Bystyret 08/ Interpellasjon fra Rødt vedr. kurs og konferanser Den politiske og administrative ledelsen i Kristiansund har behov for skolering og nettverksbygging innefor flere fagfelt. Det er sikkert også behov for opplæring i hvordan en skal takle et stadig sterkere mediepress. Men møter, seminarer og kurs koster penger og tid, og da må det prioriteres. Det er derfor interessant for offentligheten å få vite hva som er brukt og hva som er planlagt brukt på dette i Kristiansund kommune. Skole og helse postene på budsjettet har bruk for alle mulige påplusninger! Hva har ordføreren prioritert av kurs og konferanser i 2008, og hva er begrunnelsen for prioriteringene? Jeg har liten oversikt over forbruket på dette området, og ønsker en redegjørelse fra ordføreren om hvilke kurs og konferanser som er blitt prioritert i Jeg ønsker en oversikt over regnskapet for de aktuelle budsjettpostene som gjelder kurs/konferanser. Hva er innarbeidet i budsjettet for 2009 og hvilke prioriteringer er gjort? I tillegg ønsker jeg et spesielt fokus på kostnadene rundt kursoppholdet i høst i Angvika. Har forstått det slik at temaet for dette oppholdet var mediestrategi! Hva er bakgrunn for ordførerens valg av dette temaet og dette kurstedet? Stod kostnadene i forhold til måloppnåelsen? Hva er ordførerens planer videre i forhold til oppfølging av dette temaet? Det er tøffe tider for ansatt på skoler og i helsevesen. De merker pengemangelen med nedbemanning og omstilling. Mener ordføreren at pengebruk og temavalg for Angvik-kurset var forsvarlig/forståelig sett på bakgrunn av den økonomiske krisa i kommunen?

25 Kjell Bjarne Dahl Rødt Kristiansund