På vei mot ensartede katalogdata?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "På vei mot ensartede katalogdata?"

Transkript

1 Kandidatnummer 357 På vei mot ensartede katalogdata? Import av bibliografiske metadata fra sentral leverandør blant norske folkebibliotek Bacheloroppgave 2016 Bachelorstudium i Bibliotek- og Informasjonsvitenskap Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag

2 [sammendrag] I forbindelse med Nasjonalbibliotekets anbud på produksjon av metadata har jeg gjennomført en kvantitativ undersøkelse der jeg undersøkte norske folkebiblioteks benyttelse av sentralt produsert metadata. Import av sentralt produserte bibliografiske metadata i norske folkebibliotek virker å fungere godt. 9 av 10 bibliotek abonnerte på bibliografiske metadata fra sentral leverandør, de fleste av disse abonnerte på data fra Biblioteksentralen. Bibliotekene oppga at de i stor grad benyttet de importerte metadataene som utgangspunkt ved registrering av bøker og lydbøker, og i noe mindre grad på film og annet materiale. De fleste bibliotekene var godt fornøyd med dataene de abonnerer på, men enkelte bibliotek var noe misfornøyd med leveringstiden på disse. Bibliotekene oppga at det i liten grad gjort ble gjort endringer på emneord og klassifikasjon, men de fleste sa seg uenige med at de aldri gjorde endringer på de importerte postene. Funnene i undersøkelsen min antyder likevel at det skjer færre endringer enn tidligere. Flere bibliotek oppga at de gjorde endringer som bryter med katalogiseringsreglene. Kobling av skjønnlitteratur og å sette serieinformasjon i tittelfelt ble oppgitt å være blant disse. Disse praksisene kan tolkes som et uttrykk for utilfredshet med MARC og AACR2. Jeg tror og håper at nye katalogiseringsregler, nytt lagringsformat for bibliografiske metadata og mulighetene som følger med dette vil kunne redusere behovet for, og dermed forekomsten av brudd på gjeldende katalogiseringsregler. Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag Oslo

3 Forord Gjennom praksis og arbeid i folkebibliotek har jeg sett flere gode og mindre gode eksempler på katalogiseringspraksis. Jeg har gjennom utdanningen fått lære om og erfare både styrker og utfordringer ved de standardene som i dag ligger til grunn for katalogene ved de norske folkebibliotekene. Da jeg høsten 2015 valgte import av metadata i norske folkebibliotek som tema for bacheloroppgaven, hadde Nasjonalbiblioteket nettopp utlyst et anbud på produksjon av metadata. Hva ville dette si for norske folkebibliotek? Dette var et spørsmål som i stor grad interesserte meg, og som jeg ville finne ut mer om i denne oppgaven. Jeg vil takke min veileder, Jørn Helge B. Dahl, for veiledning og gode innspill under planlegging av undersøkelsen og skriving av oppgaven. Jeg vil takke Cyrille Nolin og Jonny Edvardsen ved Nasjonalbiblioteket for gode svar og oppklaringer i forbindelse med Nasjonalbibliotekets anbud på produksjon av metadata. Jeg vil også takke Kjetil Hillestad, administrerende direktør for Bibliotekenes IT-senter AS og Ola Thori Kogstad, Daglig leder, Bibliotek-systemer AS for å hurtig og godt svare på spørsmål knyttet til deres biblioteksystemer. 3

4 Innholdsfortegnelse Forord Introduksjon Problemstilling og avgrensing Litteraturstudie og teori Katalogens funksjon bibliografiske metadata Katalogen i et historisk perspektiv Statement of International Cataloguing Principles FRBR (Functional Requirements for Bibliographic Records) Bibliografiske standarder i Norge NORMARC og AACR Metadatakvalitet og metadatakonsistens De store biblioteksystemleverandørene: Fremtidige standarder Klassifikasjon og kontrollerte vokabularer Klassifikasjon Emneord Mapping av emneord Nasjonal Bibliotekstrategi Biblioteksøk Katalogdata Anbud Metadataleverandører for norske folkebibliotek Metode Forskningsdesign Populasjon og utvalg Utforming av spørreskjema Utsending av spørreskjema

5 4. Funn fra undersøkelsen/empiri? Svarrespons Karakteristika ved bibliotekene Bibliotekenes valg av metadataleverandør I hvilken grad benytter bibliotekene metadataene de importerer? Emneord og klassifikasjon Bibliotekenes vurdering av sine leverandører Ureglementerte endringer Andre endringer samt kommentarer Rutiner og retningslinjer Analyse Evaluering av spørreskjema Analyse av funn Svarrespons Karakteristika ved bibliotekene Bibliotekenes valg av metadataleverandør Bibliotekenes vurdering av sine leverandører I hvilken grad benytter bibliotekene metadataene de importerer? Ureglementerte og andre endringer samt kommentarer Systemspesifikke endringer Rutiner og retningslinjer Sentralt produserte metadata i fremtiden Oppsummering Forslag til videre arbeid Litteraturliste Personlig kommunikasjon Vedlegg 1: Spørreskjema

6 6

7 1. Introduksjon Mulighetene for utveksling av bibliografiske metadata har rasjonalisert katalogarbeidene ved bibliotek verden over. Til grunn for denne utvekslingen ligger metadatastandarder og tekniske løsninger. Det er snart 50 år siden MARC og AACR ble introdusert, og på disse årene har utviklingen vært enorm, både teknologisk og ellers i samfunnet. Med utbredelsen og populariseringen av internett har bibliotekarer gått fra å utføre søk i databaser over dyre nettverkslinjer med trege datamaskiner, til å lære opp brukere og studenter i hvordan de selv kan finne frem i katalogen. En kan si at fokuset har gått fra systemet til brukeren. I mine tre år som student ved Bibliotek- og informasjonsvitenskap ved Høgskolen i Oslo og Akershus har jeg blant annet tilnærmet meg kunnskap om kunnskapsorganisasjonssystemer og brukere i møte med disse. Denne oppgaven omhandler folkebibliotekenes bruk av bibliografiske katalogdata importert fra sentrale leverandører. Å importere metadata fra andre kilder i stedet for å produsere disse selv kan spare bibliotekene mye tid, men det forutsetter at dataene er i riktig og god kvalitet. Ved å kjøpe katalogposter fra en sentral leverandør som spesialiserer seg på produksjon av metadata, vil man rasjonalisere den bibliografiske produksjonen, og forhåpentligvis ivareta, om ikke bedre kvaliteten på metadataene. I 2007 publiserte Unni Knutsen sin masteroppgave, Ut og stjæle poster? Effektivitet og rasjonalitet i folkebibliotekenes katalogarbeid. Her presenterer hun produksjon og utnyttelse av metadata blant norske folkebibliotek. Denne oppgaven har stått sentralt i mitt arbeid. Høsten 2015 ble det utlyst et anbud for produksjon av metadata. Per 19. mai 2016 er vinneren av anbudet fremdeles ikke annonsert. Etter alt å dømme står det mellom Bokbasen og Biblioteksentralen. Dermed er folkebibliotekene potensielt svært nære å få et godt system for bibliografisk produksjon: En bok - en registrering. Det er nå nesten ti år siden Knutsen publiserte sin masteroppgave. Å kartlegge situasjonen rundt import av bibliografiske metadata fra sentrale leverandører blant norske folkebibliotek på dette tidspunktet er derfor interessant. Et sentralt poeng har vært å undersøke om det har forekommet vesentlige endringer blant folkebibliotekene siden denne oppgaven ble publisert. 7

8 1.1. Problemstilling og avgrensing Min problemstilling er som følger: Hvordan fungerer import av sentralt produserte bibliografiske metadata i norske folkebibliotek? Videre har jeg definert følgende forskningsspørsmål: - I hvilken grad abonnerer norske folkebibliotek på bibliografiske metadata fra sentral leverandør, og i hvilken grad benytter de seg av disse dataene? - Hva mener bibliotekene om kvaliteten på metadataleveransene de har i dag? Gjøres det endringer i importerte metadata? I så fall, hvilke? - Hva ligger til grunn for disse endringene? - Har det skjedd vesentlige endringer siden Unni Knutsens undersøkelser fra 2007? - Har dette noe å si for sentral produksjon av bibliografiske metadata i fremtiden? Jeg har valgt å begrense oppgaven til hovedsakelig å gjelde kjøpte katalogdata, og ikke kopikatalogisering (såkalt stjeling av poster) eller import av katalogdata fra åpne kilder (for eksempel Bibliofil dugnadsbase). Dette har vært spesielt interessant å undersøke nå, med tanke på Nasjonalbibliotekets anbud på produksjon av metadata. Målet har ikke vært å selv vurdere kvaliteten på dataene fra tilbyderne, men å måle utbredelsen av import av metadata fra sentral leverandør, og hva bibliotekene mener om dette. Det er viktig å påpeke at jeg i undersøkelsen har målt og analysert hva bibliotekene oppgir at de gjør, og ikke gjort undersøkelser i bibliotekkataloger for å avdekke disse. Resultatene kan dermed være preget av underrapportering og overrapportering av fenomenene som kommer frem. Å vurdere den faktiske kvaliteten på disse dataene er nå opp til Nasjonalbiblioteket, og det er ventet at en avtale etter anbudet skal bli annonsert om ikke lenge. I min tid i bibliotekpraksis og arbeid i bibliotek generelt har jeg jobbet i bibliotek som benytter Bibliofil. Jeg har dermed liten kjennskap til andre systemer, som Micromarc. Det har også vært lettere å finne litteratur rundt katalogdata fra Biblioteksentralen enn fra Bokbasen. Dette har vært faktorer som kan ha farget oppgaven. 8

9 2. Litteraturstudie og teori I dette kapitlet vil jeg presentere viktige konsepter og forutsetninger som ligger til grunn for undersøkelsen min. Jeg vil begynne med å presentere et utvalg litteratur som har vært sentral i utformingen og analysen av undersøkelsen. Deretter vil jeg gi en definisjon på metadata og et historisk bakteppe for temaet i oppgaven. Etter dette vil jeg forklare standarder som ligger til grunn for katalogdata i Norge, samt noe rundt fremtiden på dette området. Deretter vil jeg presentere emneord og klassifikasjon i bruk blant norske folkebibliotek, før jeg avslutter med å presentere viktige trekk i og rundt nasjonalbibliotekets anbud på metadata. I 2007 publiserte Unni Knutsen sin masteroppgave, Ut og stjæle poster?: Effektivitet og rasjonalitet i folkebibliotekenes katalogarbeid (Knutsen, 2007). Den var i hovedsak basert på en kvalitativ undersøkelse av 18 folkebibliotek fra ti fylker. Fem av disse kommunene hadde færre enn innbyggere, mens tre bibliotek lå i kommuner med flere enn innbyggere, i hovedsak store og mellomstore bibliotek. Hun fant at disse bibliotekene i stor grad ønsket å få metadata fra leverandør, og at de mente dette ville gi den beste kvaliteten. Unntaket var når det gjaldt lokallitteratur, der bibliotekene mente de hadde et særskilt ansvar for indeksering, klassifisering og emneordssetting. Bibliotekene i undersøkelsen gjorde enkelte endringer i poster de importert, i størst grad på emneord og klassifikasjon. Knudsen mente å se at bibliotekene gjorde færre endringer enn tidligere. Bibliotekene var generelt skeptiske til å bruke data fra andre folkebibliotek, med unntak av de store bibliotekene med spesialkompetanse. Det ble antydet at bibliografisk kompetanse i mindre grad enn tidligere ble vektlagt ved ansettelser, i henhold til rasjonaliseringen. Knutsen uttrykte bekymring for denne utviklingen: «Folkebibliotekene må ikke reduseres til passive mottakere av bibliografiske poster fra sentral leverandør» (Knutsen, 2007, s. 82). Blant de 16 bibliotekenhetene i Ut å stjæle poster abonnerte 13 på data fra Biblioteksentralen, to fra Bokbasen, og et bibliotek katalogiserte selv. I begge basene var utvalget av film lavt, men Biblioteksentralen hadde flere titler enn Bokbasen. Ifølge Knutsen var konkurransefordeler for Biblioteksentralen at de hadde god kvalitet, var godt kjent blant bibliotekene, men at de var dyre data, i forhold til Bokbasen, som i hovedsak konkurrerte på pris (2007). Flere bibliotek kjente ikke til at Bokbasen tilbød katalogdata, og mange mente at dataene var av dårlig kvalitet. Prisen på katalogdata fra sentral leverandør ble av enkelte bibliotek oppgitt å være et betydelig hinder for å benytte seg av dette. Når det gjaldt fremtiden for kommersiell metadataproduksjon så 9

10 Knutsen to løsninger: 1) å bedre vilkår for konkurranse ved å åndsverkbeskytte katalogdata eller 2) å definere katalogdata som et fellesgode, og gi alle bibliotek tilgang til samme data. Hun foretrakk det andre alternativet, og argumenterte for dette med at «[v]i bør komme bort fra en situasjon hvor noen bibliotek ikke får tilgang på kvalitetsdata fra sentrale leverandører» (s. 83). To år senere publiserte Knutsen Fragmentering eller fellesløsning? (2009) som en del av ABMskriftene. Dette dokumentet ga en oversikt over produksjon og gjenbruk av bibliografiske metadata i fag-, folke- og skolebibliotek i Norge. Det fremkom også noen forslag til veien videre. Det virket å være enighet om at en burde slutte seg opp om ideen om en bok, en registrering (bibliografisk kontroll). Ingebjørg Rype publiserte i 2014 sin masteroppgave Dewey i norske folkebibliotek (Rype, 2014), primært rettet mot små og mellomstore norske folkebibliotek. Hun fant blant annet at bibliotekenes behov for å tilpasse klassifikasjon til sine samlinger var redusert i forhold til det Unni Knutsen fant i Ut å stjæle poster. «Flere av bibliotekarene framhever at det er viktigere å følge en standard som muliggjør utveksling og samsøk enn å holde på sine egne særregler» (s. 45). Hun fant at Biblioteksentralens klassifikasjon fungerte som standard, at bibliotekarene var opptatt av at lik klassifikasjon bibliotekene mellom og at de mente at dette gjorde det enkelt for brukere og nyansatte å gjøre seg kjent i en ukjent samling. Selv om få bibliotek endret klassifikasjonen i katalogen var det utbredt å endre hyllesignaturen ved å forkorte klassenumre og kategorisere. Nasjonalbiblioteket utgir statistikk over folkebibliotek årlig. Ved arbeidet med denne oppgaven har den nyeste tilgjengelige statistikken vært fra Denne har jeg benyttet i analysen for å sammenlikne med mine egne funn. NORMARC (Den norske katalogkomité, 2013) og Katalogiseringsregler (Nasjonalbiblioteket, 2007) har også selvfølgelig vært mye brukt i denne oppgaven Katalogens funksjon bibliografiske metadata En vanlig definisjon på metadata er data om data. Karen Coyle mener dette er en ukorrekt og lite konstruktiv definisjon. Hun gir i Understanding the Semantic Web: Bibliographic Data and Metadata (2010) en funksjonell definisjon. [M]etadata is constructed, constructive, and actionable: Constructed: Metadata is not found in nature. It is entirely an invention; it is an artificiality. 10

11 Constructive: Metadata is constructed for some purpose, some activity, to solve some problem. The proliferation of metadata formats that seem similar on the surface is often evidence of different definitions of needs or of different contexts. We may dream of a universal set of metadata for some set of things, like biological entities, printed books, or a calendar of events, but are likely to be disappointed in practice. Actionable: The point of metadata is to be useful in some way. This means that it is important that one can act on the metadata in a way that satisfies some needs. (Coyle, 2010, s. 6) I biblioteksammenheng betyr det at en post i katalogen er skapt av en katalogisator, for å gi oversikt over, og en inngang til bibliotekets samling, med den hensikt av at brukere og bibliotekarer kan benytte katalogen til gjenfinning av relevant litteratur eller annet materiale biblioteket har til rådighet. Coyle argumenterer for at man ved å benytte en funksjonell definisjon kan si noe om kvaliteten og nytten av metadataene. Mer om dette i kapittel I konteksten av denne oppgaven er uttrykkene katalogdata, metadata, poster, og data brukt for å omtale bibliografiske metadata i form av MARC-poster, med mindre annet er spesifisert Katalogen i et historisk perspektiv Library bibliographic metadata has a number of functions: it acts as an inventory of the library s holdings; it aids in the discovery of those holdings in libraries large enough that the collection is not entirely known to the user; it acts as a surrogate for the item itself, which is often stored on a shelf with only its spine visible or in closed stacks. (Coyle, 2010, s. 9) Moderne biblioteksystemer med online bibliotekkataloger (Online Public Access Catalogue, eller OPAC) lar en bruker søke i bibliotekets samlinger, finne den ønskede ressursen, og reservere denne uten å forlate sofaen. Dersom biblioteket ikke har den ønskede boken kan den lokaliseres via samsøktjenester som Samsok.no 1. Deretter kan boken bestilles til det biblioteket brukeren ønsker. Enkelte biblioteksystem har funksjonalitet for å vise brukerne de mest populære og de nyeste materialene biblioteket har (et eksempel fra et Bibliofilbibliotek 2 ). Den moderne bibliotekkatalogen

12 fungerer dermed som grunnlag for formidling og muliggjør en grad av serendipitet som ikke var mulig for noen tiår siden. I et historisk perspektiv er ofte Kong Assurbanipals bibliotek i Ninive og biblioteket i Alexandria nevnt (Hegna, 2002). Pinakes, katalogen over biblioteket i Alexandria, var klassifisert etter emne, og det antydes at man kan finne «spor av ordningsprinsipper» (s. 5) i katalogen over Assurbanipals bibliotek. Det antas likevel at katalogene fra tidlig av ikke ble benyttet som gjenfinningsverktøy, men hovedsakelig fungerte som inventarlister (Spangen, 2005, s. 7). Ifølge Hegna vites lite om bibliotekene mellom Alexandrias storhetstid og middelalderen, men det hevdes at bibliotekene etter disse etter all sannsynlighet hadde små samlinger, og at de små samlingene gjorde avanserte katalogsystemer overflødig i denne perioden (2002). En kan si at det var fullt samsvar mellom mengde av informasjon, metode og tilgjengelig teknologi. [ ] F.eks inneholdt biblioteket ved Palace ved Avignon 2059 bind i 1364, ved Sorbonne 1017 bind i 1290 og 1772 i 1338, og ved Durham katedralen 352 bind tidlig i det 12.århundre og 387 i 1395 (Hegna, 2002, s. 7-8). Ifølge Spangen finner vi de første katalogiseringsreglene som er kjent og bevart i forordet til katalogen til Bodleian Library (forskningsbiblioteket ved University of Oxford) fra 1674 (2005). Spangen betegner 1800-tallet som «den trykte katalogens århundre» (2005, s. 9) og «regelverkenes århundre» (s. 9), med toneangivende arbeider av blant annet Anthony Panizzi, Charles Ammi Cutter og Charles Jewett. Sist nevnte skal ha definert katalogen slik: «A catalog of a library is, strictly speaking, but a list of the titles of the books, which it contains» (Jewett, gjengitt etter Coyle, 2010, s. 10). Mot slutten av 1800-tallet ble kortkatalogen mer vanlig i bruk, og første utgave av Deweys Desimalklassifikasjon ble utgitt. I tillegg ble synet på katalogen som verktøy gradvis utvidet. I utgaven av Charles Cutters Rules for a Printed Dictionary Catalogue var det ifølge Hegna (2002) formulert tre mål for hva katalogen skulle hjelpe bruker å oppnå. Disse var, etter egen oversettelse: «Å finne en bok der enten forfatter, tittel eller emne er kjent», «å vise hva biblioteket har av en bestemt for fatter, et bestemt emne eller en bestemt type litteratur» og «å hjelpe brukeren med valg av bok ut ifra dens utgave og dens karakter» (2002, s ). 12

13 I 1925 ble den første av fire utgaver av de offisielle norske katalogiseringsreglene publisert, den siste utgitt i 1971 (Nasjonalbiblioteket, 2007). MARC-formatet, som ble utviklet av Library of Congress, ble lansert i 1967, mens den første norske utgaven av MARC forelå i 1971 (Hegna, 2002). I 1973 ble Norge, Sverige og Danmark enige om å følge de angloamerikanske katalogiseringsreglene (AACR) (Nasjonalbiblioteket, 2007). Denne beslutningen ble gjort på grunnlag av den økende muligheten for utveksling av bibliografiske data, rasjonaliseringen som ved dette var mulig samt det behovet for standardisering disse mulighetene medførte (Spangen, 2005). Første norske utgave av Katalogiseringsregler etter AACR2 ble publisert i 1983 (Nasjonalbiblioteket, 2007) Statement of International Cataloguing Principles I 1961 samlet bibliotekverden seg i Paris for å diskutere prinsipper for katalogisering, med teoretikere som S. R. Ranganathan og Seymour Lubetzky i spissen (Spangen, 2005). Den økende mengden tilvekst og mulighetene for rasjonalisering av katalogarbeid gjorde internasjonal enhet rundt dette svært viktig. Prinsippene de kom frem til blir populært kalt Parisprinsippene. Blant disse finner vi mål for hvilke oppgaver katalogen skal løse. Disse var ikke ulike målene Cutter formulerte et halvt århundre tidligere, om enn noe forenklede. Parisprinsippene har gjentatt blitt revidert, og i dag finner vi de i IFLAs Statement of International Cataloguing Principles (IFLA, 2009). Blant disse målene finner vi at katalogene skal gi brukeren følgende muligheter: 4.1. to find bibliographic resources in a collection as the result of a search using attributes or relationships of the resources: to find a single resource to find sets of resources representing all resources belonging to the same work all resources embodying the same expression all exemplifying the same manifestation all resources associated with a given person, family, or corporate body all resources on a given subject all resources defined by other criteria (language, place of publication, publication date, content type, carrier type, etc.), usually as a secondary limiting of a search result; 4.2. to identify a bibliographic resource or agent (that is, to confirm that the described entity corresponds to the entity sought or to distinguish between two or more entities with similar characteristics); 4.3. to select a bibliographic resource that is appropriate to the user s needs (that is, to choose a resource that meets the user s requirements with respect to medium, content, carrier, etc., or to reject a resource as being inappropriate to the user s needs); 4.4. to acquire or obtain access to an item described (that is, to provide information that will enable the user to acquire an item through purchase, loan, etc., or to access an item electronically through an online connection to a remote source); or to access, acquire, or obtain authority data or bibliographic data; 4.5. to navigate within a catalogue and beyond (that is, through the logical arrangement of bibliographic and authority data and presentation of clear ways to move about, 13

14 including presentation of relationships among works, expressions, manifestations, items, persons, families, corporate bodies, concepts, objects, events, and places). (IFLA, 2009, s. 3-4) FRBR (Functional Requirements for Bibliographic Records) Tradisjonelt har bibliotekene vært dominert av tanken om dokumentbeskrivelse: beskrivelse av det fysiske dokumentet i biblioteket. Ifølge Spangen (2005) skilte Anthony Panizzis katalogiseringsregler, Ninety-One Rules (1841), seg fra både tidligere og senere regelverk ved at han behandlet en bok som en utgave av et verk. Dermed skulle innførsler av bøker som representerte samme verk samordnes. Slik kunne brukeren selv velge den utgaven som passet seg best. Et vanlig problem i en OPAC er at den ikke lar brukeren skille mellom forskjellige verk av en forfatter og forskjellige utgaver av et verk (Westrum, Rekkavik & Tallerås, 2012). I store bibliografiske databaser kan resultatlistene bli svært uoversiktlige, og katalogen blir vanskelig å navigere for brukeren. Bibliotekkatalogen oppfyller dermed ikke målene som er oppgitt i Statement of International Cataloguing Principles (IFLA, 2009). Functional Requirements for Bibliographic Records (FRBR, på norsk funksjonskrav til bibliografiske poster) er en konseptuell modell for beskrivelse av et bibliografisk univers. FRBR ble utviklet på bakgrunn av en ER-analyse av entiteter, attributter og relasjoner i det bibliografiske universet. Arbeidet med FRBR hadde to mål: The first is to provide a clearly defined, structured framework for relating the data that are recorded in bibliographic records to the needs of the users of those records. The second objective is to recommend a basic level of functionality for records created by national bibliographic agencies. (IFLA Study Group on the Functional Requirements for Bibliographic Records, 1998, s. 7) FRBR erkjenner 10 ulike entiteter i tre grupper. Gruppe 1, som er mest relevant i denne sammenhengen, erkjenner fire ulike entiteter: work (verk), expression (uttrykk), manifestation (manifestasjon) og item (eksemplar) (1998, s. 13). The entities defined as work (a distinct intellectual or artistic creation) and expression (the intellectual or artistic realization of a work) reflect intellectual or artistic content. The entities defined as manifestation (the physical embodiment of an expression of a work) and item (a single exemplar of a manifestation), on the other hand, reflect physical form. (1998, s. 12). 14

15 Et verk, for eksempel Sult av Knut Hamsun, er uttrykt som tekst i en bok. Dette uttrykket er manifestert i en innbundet utgave fra et spesifikt årstall. Videre finnes det flere eksemplar av denne manifestasjonen. Deichmanske bibliotek har testet implementering av FRBR (såkalt FRBR-isering) og beskrevet sine erfaringer i Improving the presentation of library data using FRBR and Linked data (Westrum et al., 2012). De fant at katalogen gav 585 treff ved et kvalifisert søk etter forfatteren Knut Hamsun. Hele 63 av disse treffene viste til forskjellige utgaver av samme verk. [T]o most users, it is more disturbing than useful when the OPAC makes them choose between more than 20 different editions of Hunger (Westrum et al., 2012). Det ble benyttet en automatisert FRBR-isering av MARC-postene ved hjelp av et program utviklet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Ved de første forsøkene ble resultatet 149 verk, men etter å ha fylt inn manglende informasjon og rettet inkonsistent katalogpraksis, ble antallet verk redusert til 84. Ifølge Westrum et al. har Hamsun en bibliografi på 40 verk. FRBR-iseringen var med andre ord ikke fullstendig. Fordelene ved å implementere FRBR er tydelige, men som Westrum et al. beskriver er det visse utfordringer knyttet til utføringen av FRBR-iseringen Bibliografiske standarder i Norge I denne delen vil jeg presentere bibliografiske standarder som benyttes i Norge. Jeg vil også se på fremtidige bibliografiske standarder NORMARC og AACR2 Norske folkebibliotekkataloger består i hovedsak av metadata i NORMARC-formatet, definert i NORMARC: Format for utveksling av bibliografiske data i maskinleselig form. NORMARC er en versjon av amerikanske USMARC med tilpasninger for norske forhold (Den norske katalogkomité, 2013, s. 2). NORMARC er opprinnelig et utvekslingsformat, men benyttes også som lagringsformat. Bibliotekenes IT-senter AS, som eier og drifter biblioteksystemet Micromarc, oppgir via epost at «av en del praktiske årsaker lagrer vi postene i NORMARC (i Norge) eller MARC 21 (i Sverige og Finland), selv om selve lagringsformatet er tilpasset et moderne SQL miljø» (Kjetil Hillestad, 29. april 2016). Feltene i NORMARC skal fylles med bibliografisk informasjon etter Katalogiseringsregler: Anglo- American cataloguing rules, second edition (Nasjonalbiblioteket, 2007), på kortform AACR2. Katalogiseringsreglene bygger på standarden ISBD(G) (International Standard Bibliographic Description) (s. 12), som er en visningsstandard for menneskeleselig bibliografisk informasjon, i 15

16 praksis brukt på katalogkort. Del 1 av AACR2 omhandler dokumentbeskrivelse, mens del 2 omhandler valg av søkeinnganger, også kalt hoved- og biinnførsler. Katalogiseringsregler gir katalogavdelingen i det enkelte bibliotek en del valgfriheter, ved å betegne enkelte regler som «alternative regler», «valgfrie tilføyelser», «valgfritt» og «om ønskes» (Nasjonalbiblioteket, 2007, s. 8). «[ ] det anbefales at en katalogavdeling noterer alle prinsippbeslutninger sammen med en orientering om når en bestemt valgmulighet skal brukes» (s. 8). Det opplyses også om at/forutsettes at reglene alltid vil tolkes og vurderes, og at disse tolkningene kan gjøres på grunnlag av den enkelte katalogs behov. «Beslutningene som følger av en slik vurdering, må noteres ned, og de må praktiseres konsekvent» (s. 8). I utgangspunktet fungerer MARC-poster som en elektronisk kortkatalog. Ikke alle felt er søkbare, for eksempel er notefelt normalt verken søkbare eller maskinleselige. Et eksempel på dette er felt 574 som skal inneholde originaltittel. I noten til dette feltet i NORMARC oppgis det at «[ø]nskes originaltittel gjort søkbar, kan den registreres i felt 240» (Den norske katalogkomité, 2013, s. 156). Flere opplysninger kan også bli oppført dobbelt, for eksempel notefelt 521$a for brukergruppe, som også kan føres inn i 019$a. I 521$a skal brukergruppen føres inn i en tekststreng for visning, mens 019$a er maskinleselig og kan dermed interpreteres og brukes av maskinen Metadatakvalitet og metadatakonsistens Som tidligere nevnt kan Coyle (2010) sin funksjonelle definisjon av metadata benyttes til å si noe om kvaliteten og nytten av et sett metadata. Metadataene i en bibliotekkatalog er skapt for å brukes til et formål. I konteksten av min oppgave er formålet blant annet å gi bibliotekarer og brukere en inngang til bibliotekets samlinger, som definert i kapittel Statement of International Cataloguing Principles. Dette gjøres ved at en søkemotor søker gjennom databasen og henter frem en resultatliste. For å omtale gjenfinningseffektivitet i et indekseringssystem/en søkemotor er ofte begrepene presisjon (precision) og gjenfinningsgrad (recall) benyttet. Precision regnes ut ved å dele antall relevante dokument i resultatlisten på totalt antall dokumenter i trefflisten, for så å gange dette med 100 for å finne presisjonen oppgitt i prosent. Gjenfinningsgrad regnes ut ved å dele antall relevante dokumenter i resultatlisten på antall relevante dokumenter i samlingen, for så å gange dette med 100 for å finne gjenfinningsgraden oppgitt i prosent. 16

17 I databaseteori benyttes normalisering for å hindre redundans og anomalier i ved opprettelse av en database (Berget, 2010). Dobbeltlagring av data kalles redundans, og redundans kan føre til anomalier. En innsettingsanomali forekommer dersom samme data legges i forskjellige rader og innførslene ikke blir like, for eksempel på grunn av skrivefeil. En oppdateringsanomali forekommer dersom man oppdaterer en forekomst av redundante data, men ikke en annen. Dette fører til inkonsistente data. Redundans kan med andre [ord] resultere i en relasjonsdatabase med mye feil, datatap og andre problemer med anomalier. Det blir også mer arbeid å legge inn data når flere opplysninger på lagres flere steder, og databasen tar unødig stor plass (som betyr at det tar lengre tid å søke i den). (s. 48) Med et så rigid system for registrering av bibliografiske data som det MARC etter AACR2 er, kan det sies å hovedsakelig være to fenomen som påvirker kvaliteten på metadataene, og dermed grad av gjenfinning. For det første ligger det begrensninger i regelverk og registreringsformat, for det andre er det snakk om i hvilken grad disse standardene følges og hvilke konsekvenser dette har for gjenfinning. Redundansene i standardene, som felt 574 og 240, er et resultat av de tekniske begrensningene og kostnadene som var da MARC ble utformet. Etter databaseteorien er MARC en svært redundant metadatastandard. I MARC har skrivefeil i søkbare felt en svært negativ konsekvens. Dersom katalogisator gjør en skrivefeil ved registrering av emneord, for eksempel Utklippsbøkker (en k for mye), vil man ikke finne denne boken ved søk på termen Utklippsbøker, og man får en inkonsistenser i katalogen. Dermed reduseres recall i katalogen, uten at presisjonen blir noe bedre (Benito, 2001). For å redusere dette problemet kan biblioteksystemet benytte autoritetsregistre. Dette fungerer ved at biblioteksystemet ved katalogisering sjekker innholdet i for eksempel MARC-felt 650 for generelle emneord opp mot et register over emneord i katalogen. Dersom den finner et treff, kan dette kobles opp mot registeret. Dersom terminologien forandrer seg, kan man oppdatere emneordet i autoritetsregisteret, da vil alle innførslene i katalogen oppdateres. Ved benyttelse av autoritetsregistre kan man dermed redusere og til dels eliminere innsettingsanomalier og oppdateringsanomalier. 17

18 De store biblioteksystemleverandørene: De store biblioteksystemene for folkebibliotek i Norge er Bibliofil 3 og Micromarc 4. I en undersøkelse blant norske folkebibliotek i kommuner med færre enn innbyggere fra 2009 svarte 62,6% at de brukte Micromarc, mens 21% oppga at de var Bibliofil-brukere (Knutsen, 2009, s. 26). Ifølge leverandørenes nettsider benytter 153 norske folkebibliotek Bibliofil per april 2016 (Bibliotek- Systemer AS, udatert), mens 272 norske folkebibliotek (ekskludert filialer, avdelinger og bokbusser) benytter Micromarc (Bibliotekenes IT-senter AS, udatert). Dersom disse tallene stemmer har Bibliofil en markedsandel på ca 35%, for Micromarc er denne rundt 63%, til sammen 98%. Både Bibliofil og Micromarc har innebygde moduler for import av metadata fra sentrale leverandører. Ifølge Bibliotek-Systemer har de utviklet en tjeneste for import fra Bokbasen til Bibliofil, men denne har ikke vært satt i drift på grunn av manglende etterspørsel (Ola Thori Kogstad, e-post, 3. mai 2016). Dermed er det nærliggende å tro at ingen Bibliofilbibliotek abonnerer på data fra Bokbasen. Ifølge Bibliotekenes IT-senter kommer metadata fra Bokbasen intergrert i Micromarc, men «Bibbi-data brukes av de aller fleste folkebibliotek med Mikromarc i dag» (Kjetil Hillestad, e- post, 29. april 2016) Fremtidige standarder I sin artikkel MARC Must Die argumenterer Roy Tennant for at det er på tide å gå vekk fra MARC: «Libraries exist to serve the present and future needs of a community of users. To do this well, they need to use the very best that technology has to offer» (2002). «Although age by itself is not necessarily a sign of technological obsolescence [ ] when it comes to computer standards it is generally not a good thing» (2002). Tennant poengterer også at det er vanskelig å utvikle tjenester for sluttbrukere når lagringsformatet er så spesielt for biblioteksektoren som det MARC er. Asgeir Rekkavik ved Deichmanske bibliotek argumenterer for at terminologien og tankegangen som ligger bak katalogisering i MARC etter AACR2 er gammeldags: Vi registrerer ikke emner, men emneord. Vi registrerer ikke forfattere, men personnavn som hovedordningsord. Vi registrerer ikke oversettere, illustratører og redaktører, men biinnførsler på personnavn med funksjonsbetegnelser [ ] når vi etter hvert ønsker å tilby brukerne noe mer enn rene søketjenester, og når metadata skal utgjøre et grunnlag for tjenester som sikter mot 3 Levert av Biblioteksystemer AS 4 Levert av Bibliotekenes IT-senter AS 18

19 formidling, utforskning og oppdagelse, så kommer slike tekstorienterte data til kort. (Rekkavik, 2014) Nye katalogiseringsregler Som det fremgår av Tennant (2002) og Rekkavik (2014) er det er behov for et nytt lagringsformat for bibliografiske data. Rekkavik peker også på at det vil være fordelaktig å velge et nytt regelverk. I 2004 begynte The Joint Steering Committee for the Revision of AACR (JSC) arbeidet med en ny utgave av AACR, og i 2005 ble det besluttet at arbeidet skulle implementere Functional Requirements for Bibliographic Records og Functional Requirements for Authority Data (Hart, 2014). Det ble også fremmet et ønske om å gjøre regelverket mer generelt anvendelig. På bakgrunn av dette ble også navnet endret til Resource Description and Access (RDA). I mars 2013 gikk Library of Congress fra å registre sine bibliografiske data etter AACR2 til RDA (Hart, 2014). RDA skiller seg fra AACR2 på flere punkter, blant annet ved implementering av FRBR, bruk av kjerneelementer i stedet for beskrivelsesnivåene, og flere tillatte kilder for opplysninger (Berve, 2014). Det såkalte rule of three, (se 1.1F5 i Katalogiseringsregler (2007)) fjernes, og alle ansvarlige skal oppgis. Likevel er RDA utviklet med tanke på at poster etter RDA skal fungere sammen med poster etter AACR2, og hovedbibliotekar Nina Berve ved Nasjonalbiblioteket oppgir at postene i praksis ikke vil se så forskjellige ut fra disse (Berve, 2014). Nasjonalbiblioteket har etter anbefaling fra Den norske katalogkomité vedtatt at RDA skal oversettes og tas i bruk som katalogiseringsregler i Norge (Nasjonalbiblioteket, udatert-g) Nytt lagringsformat? Når metadata registrert etter nytt og gammelt regelverk skal kunne fungere sammen, og når endringene ikke er så store, ser ikke dette ut som en revolusjon. Men det ligger et potensial i RDA til en bedre utnyttelse av metadataene, og dette vil kunne realiseres ved at MARCformatet byttes ut med et nytt format som er bedre tilpasset nyere nettstandarder. [ ] Et nytt format var også en betingelse for at Library of Congress skulle ta i bruk RDA. (Berve, 2014, s. 114) I Nasjonal Bibliotekstrategi (Kulturdepartementet, 2015) nevnes BIBFRAME som en mulig arvtaker til MARC. Formatet er under utvikling ved Library of Congress, og er oppbygd av tripler av subjekt, predikat og objekt, basert på tankegangen bak Linked data (Berve, 2014). Et kjennetegn ved 19

20 metadatastandarden er at det i stor grad baserer seg på URI-er (Uniform Resource Identifier). I Understanding the Semantic Web: Bibliographic Data and Metadata gir Karen Coyle uttrykk for at «the best URIs are URLs (Uniform Resource Locators)» (2010, s. 24). Dette gjør at man lettere kan skille og vise koblinger mellom ulike entiteter enn i MARC-baserte biblioteksystemer. Det gjør også at man lettere kan skille verk og uttrykk etter FRBR-modellen. I Norge har få bibliotek eksperimentert med andre formater enn NORMARC. Deichmanske bibliotek har i PODE-prosjektet som en del av FRBR-iseringen testet konvertering fra NORMARC til RDF (Resource Description Framework), og eksempelvis brukt dette til å berike bibliotekkatalogen med såkalte mashups (Westrum et al., 2012). Deichmanske bibliotek har senere besluttet å gå vekk fra deres nåværende biblioteksystem og NORMARC til fordel for det åpne biblioteksystemet Koha og lenkede data i RDF-format (Rekkavik, 2014). Om Deichmanske bibliotek følger de foreløpige BIBFRAME-spesifikasjoner har jeg ikke funnet informasjon om, men jeg vil anta at Deichmanske bibliotek i det minste følger nøye med på utviklingen av dette Klassifikasjon og kontrollerte vokabularer Emneord og klassifikasjon har en rekke funksjoner i en katalog. Primært brukes de til å beskrive et dokument og hva det handler om. De gir en søkeinngang til dokumentene de beskriver, og dermed også mulighet til å søke etter bøker med samme eller liknende emne(r). Hjortsæter (2005) oppgir at det mot slutten av 1980-tallet var mange som mente at det for brukerne av biblioteket ville være lettere å bruke og forstå emneord enn klassifikasjon ved søk. Hun angriper de norske systemleverandørene og påstår at disse i liten grad har «grepet fatt i emnegjenfinningsproblematikk, enten det dreier seg om bruk av klassifikasjon eller emneord» (2005, s. 3). Det er godt tilrettelagt for søk der en helt eller delvis kjenner forfatterens navn eller dokumentets tittel ( known-item searches ). Emnesøk blir derimot ofte lite tilfredsstillende. Brukerens mulighet til å utvide eller innsnevre søket, eller søke på nærliggende emner, er dårlig ivaretatt. [ ] Tilsynelatende har bibliotekarene lenge levd bra med denne tilstanden, mens sluttbrukeren heldigvis, kan en kanskje si, neppe har vært klar over den usikkerheten som ofte er knuttet til resultatene av emnesøk. (Hjortsæter, 2005, s. 3) Rype (2014) fant at bibliotekarene i hennes undersøkelse i liten grad benyttet Dewey ved søk i katalogen, en beskrivelse jeg også kjenner meg igjen i. Et bibliotek i Ut å stjæle poster påpekte at flere emneord i poster fra Biblioteksentralen ikke samsvarte med brukernes forventninger og terminologi, og kritiserte dette (Knutsen, 2007). Som eksempler nevnes utklippsbøker og Sonja, 20

21 dronning, gemalinne til Harald V, Konge av Norge, 1937, i motsetning til scrapbøker og Dronning Sonja (s. 42). Bruk av terminologi forandrer seg med tiden, og derfor er det viktig at emneordene oppdateres. Dette vil kunne gjøres enkelt ved å benytte autoritetsregistre for emneord. Som IFLA slår fast: «Several principles direct the construction of cataloguing codes. The highest is the convenience of the user» (IFLA, 2009, s. 2) Klassifikasjon Deweys desimalklassifikasjon (DDK) er de facto standard for klassifikasjon i norske folkebibliotek. Den første norske oversettelsen kom i 1920, med tilnavnet Arnesen (Knutsen, 2009). DDK5 ble som siste fysiske utgave utgitt i 2002, og er siden avløst av DDK 23 i WebDewey. Deweys Desimalklassifikasjon er et enumerativt klassifikasjonsskjema med analytisk-syntetiske trekk (Broughton, 2004). Dewey har flere fordeler over rene analytisk-syntetiske klassifikasjonsskjema. Blant annet gir den en tydelig og logisk hylleoppstilling, samtidig som man på grunn av de analytisk-syntetiske trekkene kan uttrykke svært detaljerte beskrivelser med lange klassenumre. Et eksempel på dette er klassen som uttrykker emnet journalistikk rettet mot somaliere bosatt i Norge (i WebDewey, DDC 23) Klassifikasjon vs. hyllesignatur For bibliotek med store samlinger med faglitteratur er lange klassenumre nødvendig for å skille smale emner fra hverandre. Dessuten gir fininndeling tydelig hylleoppstilling i tett befolkede segmenter av samlingen. For bibliotek med mindre samlinger er denne findelingen mindre viktig. I Knutsens undersøkelse fra 2007 oppga flere av bibliotekene at de ofte forkortet lange klassenumre, både i posten og i hyllesignatur (Knutsen, 2007). Norsk komité for klassifikasjon og indeksering (NKKI) har publisert Anbefalinger for bruk av norsk WebDewey (Nasjonalbiblioteket, udatert-a). Her påpekes det at hyllesignatur og klassifikasjonsnummer ikke nødvendigvis må være identiske, og bibliotekene manes til å ikke forkorte klassifikasjonsnumre i katalogen Emneord Emneord kan i hovedsak være kontrollerte eller frie. Kontrollerte emneord forekommer i emneordssystemer. Disse systemene kan finnes som alt ifra flate emneordslister til tesauri. Frie emneord er nettopp det, frie. Per mai 2016 er det flere emneordsvokabularer i bruk ved norske bibliotek, men ingen av disse regnes som standard på samme måte som DDK. Blant fagbibliotek kan vi nevne Universitetsbiblioteket i Oslos Humord og Realfagstermermer, Norges teknisk- 21

22 naturvitenskapelige universitets Tekord (Universitetet i Oslo, udatert) og Helsebibliotekets MESH 5. Blant emneord i bruk hos både folke- og fagbibliotek bør Bergens emneord for musikk nevnes 6. Ellen Hjortsæter presenterer i Emneordskatalogisering: Innholdsanalyse, emnerepresentasjon og lagring (2005) forskjellige måter å presentere emneord i en katalog. Hun anbefaler emneord i streng. Alle forhold tatt i betraktning, synes det som om prekoordinert indeksering med emneord i strenger, kombinert med postkoordinert søking og gjenfinning, tilfredsstiller flesteparten av de kravene en bør stille til standard emnekatalogisering. (Hjortsæter, 2005, s. 55). Unni Knutsen mener at Biblioteksentralens emneord er det nærmeste en kommer en emneordsstandard innen folkebiblioteksektoren (2009), men at «etter mitt syn er et ensartet regime når det gjelder emneord lite realistisk i Norge» (Knutsen, 2007, s. 80). Dette virker heller ikke å være en prioritet i seg selv i Nasjonal Bibliotekstrategi (Kulturdepartementet, 2015). Nasjonalbiblioteket har en intensjon om å opprette et nasjonalt emneordsystem for Nasjonalbibliotekets egne samlinger (Ohren, Rydland & Rype, 2013). «NB bør ha som mål å ta i bruk et nasjonalt, allment emnesystem, og anvende dette på de aller fleste av samlingene hvor NB velger å tilordne emneord [ ] Det felles emnesystemet bør være på tesaurusform og basert på Humord» (2013, s. 31). I ettertid er dette utvidet til også å gjelde fag- og forskningsbibliotek, og prosjektet har fått navnet Norsk Generell Tesaurus (Ohren et al., 2015). Det blir også nevnt at «mange mente at også folkebibliotekene kan være interessert i å bruke en slik tesaurus i indekseringsarbeidet» (s. 10) og at «[v]i må derfor regne med at NGT 1.0 vil ha et visst innslag av populær terminologi (f.eks. i form av henvisninger/synonymer), noe som kan gjøre den egnet til indeksering i andre institusjoner/samlinger, så som folkebibliotek, arkiver og museer» (s. 17) Mapping av emneord Biblioteksentralen har ifølge Knutsen (2007) hatt tradisjon for å koble emneord og Deweynummer. Jeg har ikke undersøkt dette som en del av undersøkelsen min, men dette virket å fortsatt være praksis ifølge Rype (2014). Denne praksisen kalles mapping. Universitetsbiblioteket i Oslo (UBO) har de siste årene gjennomført flere prosjekter med mapping av emneordssystemer (Knutsen & Gulbrandsen, 2014). Her er en fokuset på at en bruker skal kunne

23 finne et dokument med et emne i en bibliotekkatalog, for så å finne liknende emner i en annen katalog som benytter et annet emneordssystem. Dette gjøres ved å finne en fellesnevner, i UBOs tilfelle DDK23, og bruke dette som inngang til andre emneordssystemer som også er mappet mot fellesnevneren, såkalt nav-mapping (på engelsk hub mapping). Et av disse prosjektene består av forsøk med mapping av Humord mot DDK Nasjonal Bibliotekstrategi I august 2015 utga Kulturdepartementet Nasjonal Bibliotekstrategi (Kulturdepartementet, 2015) Biblioteksøk Ifølge Nasjonal bibliotekstrategi er det et mål at «Biblioteksøk skal gi én inngang til norske bibliotekkataloger, mulighet til å låne litteratur fra alle norske bibliotek, og gi direkte tilgang på nett til litteratur som er digitalisert i Nasjonalbiblioteket» (Kulturdepartementet, 2015, s. 31). Allerede i Meld. St. 23 ( ) (2009) slås det fast at Nasjonalbiblioteket skal realisere Biblioteksøk i samarbeid med involverte aktører. Siden 2011 har Biblioteksøk operert som en tjeneste for bibliotekene, og det jobbes for tiden med en ny versjon rettet mot publikum. Biblioteksøk skal gi resultater fra alle norske bibliotek. For å unngå dubletter i resultatlistene slås automatisk samme bok i samme utgave fra forskjellige bibliotek sammen til en innførsel (Nasjonalbiblioteket, udatert-b). For at to poster skal slås sammen må forfatter, tittel, år, ISBN og materialtype matche. Dette har vist seg å være problematisk. Biblioteksøkbloggen sier følgende om sammenslåing av poster: En del feilkilder i dataene gjør at noen poster som burde har vært slått sammen, ikke blir det. Dette kan skyldes ulik registreringspraksis eller feil i postene. Det som er lett å vurdere som likt for et menneske, kan være umulig for en datamaskin. For eksempel legger noen bibliotek inn hurtiglån eller lignende som en del av tittelen. Det gjør at programvaren oppfatter dette som en helt ny tittel. (Nasjonalbiblioteket, udatert-b, Sammenslåing av poster) Katalogdata Rasjonalisering og effektivisering av det bibliografiske arbeidet er et grunnprinsipp i bibliografisk kontroll. Bibliotek: kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid slår fast at «Målet bør vere at kvart dokument vert katalogisert ein gong, og at det vert lagt til rette for enkel gjenbruk av metadata ved andre institusjonar» (Meld. St. 23 ( ), 2009, s. 87). Videre står det at 23

24 «Nasjonalbiblioteket har i februar 2009 inngått ei avtale med Biblioteksentralen om å kunne nytte deira metadata som grunnlag for produksjon av Nasjonalbibliografien» (Meld. St. 23 ( ), 2009, s. 87). Verken rasjonalisering eller effektivisering av katalogarbeid er videre kommentert i denne stortingsmeldingen. I Nasjonal bibliotekstrategi (Kulturdepartementet, 2015) tas denne problemstillingen opp igjen. Det har lenge vært et ønske i biblioteksektoren om å få til et godt system for én bok én registrering. Til tross for at bibliografiske data kan kjøpes fra Biblioteksentralen, og at Nasjonalbiblioteket gjør data fra Nasjonalbibliografien fritt tilgjengelig, bruker fortsatt mange bibliotek ressurser på å produsere egne data, og noen lar være å kjøpe data av økonomiske grunner. [ ] Nasjonalbiblioteket skal sørge for at folke- og skolebibliotekene får fri, rask og maskinleselig tilgang til bibliografiske data fra en sentral kilde. (Kulturdepartementet, 2015, s. 33). Det slås fast at Nasjonalbiblioteket skal skaffe katalogposter til norske bibliotek. Nasjonalbiblioteket skal sørge for at folke- og skolebibliotekene får fri, rask og maskinleselig tilgang til bibliografiske data fra en sentral leverandør [ ] Dette vil sikre gode og like data i bibliotekene. Det vil være enklere å lage Biblioteksøk når data som samles inn fra bibliotekene er kompatible. Forutsetningen er at bibliotekene bruker de sentralt produserte data som de er, uten å gjøre endringer lokalt. (Kulturdepartementet, 2015, s. 33) Det siste punktet har vært gjenstand for debatt på epost-lista Biblioteknorge. Hvis Nasjonalbiblioteket sørger for at en sentral kilde tilbyr bibliografiske poster til alle bibliotek, hvorfor skal de da ha behov for å høste de samme postene tilbake fra bibliotekene? De trenger vel ikke høste inn bibliografiske opplysninger de allerede har? [ ] Det er sentralt i tjenestevisjonene for Nye Deichmanske bibliotek at bibliografiske opplysninger berikes med semantikk, innhold fra eksterne datakilder, brukerskapt innhold og annet. En pålagt forutsetning om at sentralt tilgjengeliggjorte data må brukes som de er lokalt, virker både begrensende og meningsløs. (Rekkavik, 2015, 19. august). Nasjonalbiblioteket klarte senere opp i dette: Asgeir Rekkavik er inne på at det bør være mulig å gjøre dette på en annen måte, for eksempel ta vare på opplysninger om hvem som fikk hvilken post ved utsendelse. Da holder det at bibliotekene beholder en identifikator i posten [ ] Og det har han rett i. Det kan være gode 24

Nasjonale bibliografiske tjenester

Nasjonale bibliografiske tjenester Nasjonale bibliografiske tjenester Bedre tjenester, nye tjenester Jonny Edvardsen, avdelingsdirektør Tilvekst og kunnskapsorganisering Bakgrunn, eller Den Grimme Virkelighet Uhensiktsmessige registreringssystem

Detaljer

Referat fra møte i Emnedatakomitéen,

Referat fra møte i Emnedatakomitéen, Referat fra møte i Emnedatakomitéen, 28.04.17 Til stede: Elise Conradi (leder), Marit Kristine Ådland, Elisabeth Gran, Mari Lundevall, Kjersti Feiring Myrtrøen, Liv Berg, Asbjørn Risan, Ingebjørg Rype

Detaljer

Funksjonskrav til bibliografiske poster

Funksjonskrav til bibliografiske poster Funksjonskrav til bibliografiske poster NOLUG (Norsk online brukergruppe) HiO, 2002-12-13 Carol van Nuys, Nasjonalbiblioteket 2002-12-13 CvN " FRBR-modellen" 1 Hvorfor katalogiserer vi? Vi katalogiserer

Detaljer

Referat fra møte i Den norske katalogkomité 27. november 2017 (Møte 2/17)

Referat fra møte i Den norske katalogkomité 27. november 2017 (Møte 2/17) Referat fra møte i Den norske katalogkomité 27. november 2017 (Møte 2/17) Sted: Nasjonalbiblioteket Til stede: Frank Berg Haugen Liv Bryn Jørn Helge Dahl Anne Munkebyaune Unni Knutsen Fride Fosseng Trine

Detaljer

GENERELL NORSK TESAURUS. Avgrensing og omfang Unni Knutsen 8/9-14

GENERELL NORSK TESAURUS. Avgrensing og omfang Unni Knutsen 8/9-14 GENERELL NORSK TESAURUS Avgrensing og omfang Unni Knutsen 8/9-14 Kjent for dere: Bakgrunnen: Uensartet praksis (kontrollert/ukontrollert, fra flate lister uten definisjoner, struktur eller relasjoner til

Detaljer

Undersøkelse om bruk av metadata fra Nasjonalbiblioteket. Mai 2017

Undersøkelse om bruk av metadata fra Nasjonalbiblioteket. Mai 2017 Undersøkelse om bruk av metadata fra Nasjonalbiblioteket Mai 2017 Om undersøkelsen Datainnsamlingen ble gjennomført på nett gjennom Questback i perioden 3.5-12.5 2017 Det ble sendt ut invitasjon til undersøkelsen

Detaljer

Referat fra møte i Den norske katalogkomité 9. november 2009

Referat fra møte i Den norske katalogkomité 9. november 2009 Referat fra møte i Den norske katalogkomité 9. november 2009 Sted: Nasjonalbiblioteket, Oslo Til stede: Gunhild Salvesen Nina Berve Frank B. Haugen Kjersti Feiring Myrtrøen Anne Børnes Linda Østbye Anne

Detaljer

En Dewey for alle? Ingebjørg Rype NKKI/Nasjonalbiblioteket

En Dewey for alle? Ingebjørg Rype NKKI/Nasjonalbiblioteket En Dewey for alle? Ingebjørg Rype NKKI/Nasjonalbiblioteket Hvordan kan Dewey bli et nyttig verktøy både for fag- og folkebibliotek? Tjenester rundt Norsk webdewey -Lisenser -Organisering av klassifikasjonsarbeid

Detaljer

Norsk WebDewey og samarbeid om klassifikasjon. Ingebjørg Rype, NB og NKKI Anette Munthe, Bibliografisk gruppe Unni Knutsen, UiO

Norsk WebDewey og samarbeid om klassifikasjon. Ingebjørg Rype, NB og NKKI Anette Munthe, Bibliografisk gruppe Unni Knutsen, UiO Norsk WebDewey og samarbeid om klassifikasjon Ingebjørg Rype, NB og NKKI Anette Munthe, Bibliografisk gruppe Unni Knutsen, UiO Kartlegging av bruk O Tall fra undersøkelsen O Svar fra ca. 70 av 87 institusjoner

Detaljer

RDA, autoritetsregister og Biblioteksøk. Hilde Høgås, Nasjonalbiblioteket

RDA, autoritetsregister og Biblioteksøk. Hilde Høgås, Nasjonalbiblioteket RDA, autoritetsregister og Biblioteksøk Hilde Høgås, Nasjonalbiblioteket Biblioteker nå og i fremtiden. Drammen, 22.11.2017 Nasjonalt autoritetsregister for navn NCIP Nasjonalt autoritetsregister for navn

Detaljer

På vei mot en generell norsk tesaurus (Ref #7de4b4e5)

På vei mot en generell norsk tesaurus (Ref #7de4b4e5) På vei mot en generell norsk tesaurus (Ref #7de4b4e5) Søknadssum: 1 772 500 Varighet: Treårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for

Detaljer

MARC 21 som nytt norsk utvekslingsformat

MARC 21 som nytt norsk utvekslingsformat Bibliotekmøtet 2008 Verden i biblioteket biblioteket i verden, arr. 33: Katalogisering: nye regler, nye formater, nye planer MARC 21 som nytt norsk utvekslingsformat Status, planer, konsekvenser for bibliotekene

Detaljer

Metadatakvalitet på e-bøker: Undersøkelse 1. Unni Knutsen, HumSam-biblioteket, Universitetsbiblioteket i Oslo

Metadatakvalitet på e-bøker: Undersøkelse 1. Unni Knutsen, HumSam-biblioteket, Universitetsbiblioteket i Oslo Metadatakvalitet på e-bøker: Undersøkelse 1 Unni Knutsen, HumSam-biblioteket, Universitetsbiblioteket i Oslo Utgangspunktet Undersøkelse i 2014 i regi av Samlingsledergruppa, UBO Sammenliknet metadata

Detaljer

Referat fra møte i NKKI: Møte 1, 2012

Referat fra møte i NKKI: Møte 1, 2012 Referat fra møte i NKKI: Møte 1, 2012 Tid og sted: 24. februar 2012, kl. 10:00-15:00 på Nasjonalbiblioteket Til stede: Sigrun Ask, Ingebjørg Rype, Kjersti Feiring Myrtrøen, Asbjørn Risan, Marit Kristine

Detaljer

Hvordan blir vår nye registreringshverdag? Ketil Falck og Unni Knutsen 11/3-15

Hvordan blir vår nye registreringshverdag? Ketil Falck og Unni Knutsen 11/3-15 Hvordan blir vår nye registreringshverdag? Ketil Falck og Unni Knutsen 11/3-15 UBO = del av fortroppene, har derfor testet konvertering av metadata Overordnet råd fra ExLibris: First make a distinction

Detaljer

Modellering av verk Verk og uttrykk i et brukerperspektiv. Litt om modeller/modellering

Modellering av verk Verk og uttrykk i et brukerperspektiv. Litt om modeller/modellering odellering av verk Verk og uttrykk i et brukerperspektiv Trond Aalberg IDI, NTN Oversikt Litt om modeller/modellering FRBR er og FRBR oo Teoretisk perfeksjonisme eller forenkling for brukere? odeller/mønster

Detaljer

Mapping mot Dewey. Kristine Aalrust Kristoffersen Mapping mot norsk WebDewey

Mapping mot Dewey. Kristine Aalrust Kristoffersen Mapping mot norsk WebDewey Mapping mot Dewey Kristine Aalrust Kristoffersen k.a.kristoffersen@ub.uio.no Agenda Litt om prosjektet Hva er mapping? Relasjonstyper Kontekst Grunnleggende forskjeller Mapping mot Dewey Hva er mapping?

Detaljer

Biblioteksøk Nye muligheter utviklingen 2014-2016

Biblioteksøk Nye muligheter utviklingen 2014-2016 Biblioteksøk Nye muligheter utviklingen 2014-2016 Jonny Edvardsen Nasjonalbiblioteket Biblioteksøkpilot 2014-2015 Ny versjon testet ut i 3 fylker: Akershus Rogaland Vestfold Fylkesbibliotekene i de tre

Detaljer

Mot en generell, nasjonal tesaurus? Seminar på Nasjonalbiblioteket

Mot en generell, nasjonal tesaurus? Seminar på Nasjonalbiblioteket Mot en generell, nasjonal tesaurus? Seminar på Nasjonalbiblioteket 30.4.2014 Hensikten med seminaret Konteksten er Tesaurus forprosjekt: Hva vil det innebære å etablere en generell, nasjonal tesaurus i

Detaljer

Datamining bibliografiske poster -FRBR-modellen (Functional Requirements for Bibliographic Records)

Datamining bibliografiske poster -FRBR-modellen (Functional Requirements for Bibliographic Records) Datamining bibliografiske poster -FRBR-modellen (Functional Requirements for Bibliographic Records) Knut Hegna Informatikkbiblioteket INF3180-05-11-2003 1 INF3180-05-11-2003 2 1 INF3180-05-11-2003 3 INF3180-05-11-2003

Detaljer

Høring forslag til ny forskrift om avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokumenter og endringer i forskrift til åndsverkloven.

Høring forslag til ny forskrift om avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokumenter og endringer i forskrift til åndsverkloven. Kulturdepartementet PB 8030 0030 Oslo Oslo, 28. november 2016 Høring forslag til ny forskrift om avleveringsplikt for allment tilgjengelige dokumenter og endringer i forskrift til åndsverkloven. Tillegg

Detaljer

Norsk webversjon av Dewey. Ingebjørg Rype

Norsk webversjon av Dewey. Ingebjørg Rype Norsk webversjon av Dewey Ingebjørg Rype Veien fram til WebDewey på norsk Hvilke muligheter gir en webversjon av Dewey? Fullstendig oversettelse - hvorfor vurdere nivået på nytt? Hva skjer videre? Veien

Detaljer

...men er dette for brukerne eller bibliotekarene?

...men er dette for brukerne eller bibliotekarene? X...men er dette for brukerne eller bibliotekarene? Her får vi forespørsel om å snakke Her planelgger vi hva vi skal snakke om Litt om søk på Deichmanske bibliotek Jonas Svartberg Arntzen Arve Søreide

Detaljer

Konvertering av lokale data til nytt system

Konvertering av lokale data til nytt system Konvertering av lokale data til nytt system Oppdatert: 16.11.2011 Innledning I BIBSYS har vi praktisert stor grad av lokale emneord og lokal bruk av etablerte emneordssystemer. Det nye biblioteksystemet

Detaljer

Møte i Bibliografisk gruppe 7.desember 2011

Møte i Bibliografisk gruppe 7.desember 2011 Referat Oppdatert: 24.mai. 2012 Møte i Bibliografisk gruppe 7.desember 2011 Sted: Abelsgate 5, 2.etasje, møterom Sirkuss Tid: 10.00-16.00 Referent: Anne Munkebyaune Til stede: Ketil Falck, Tove Aursøy,

Detaljer

Mapping mot norsk webdewey (Ref #684d0eaa)

Mapping mot norsk webdewey (Ref #684d0eaa) Mapping mot norsk webdewey (Ref #684d0eaa) Søknadssum: 2 086 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud Opplysninger om søker Organisasjonsnavn

Detaljer

1989: BIBSYS fornyer seg

1989: BIBSYS fornyer seg 1989: BIBSYS fornyer seg Av: Jorunn Alstad BIBSYS Biblioteksystem ble tatt i bruk som husholdningssystem for bibliotekene ved NTH og det Kgl. Norske Vitenskapers Selskap i 1976. BIBSYS utviklet seg imidlertid

Detaljer

Workshop om BIBSYS Embla og emnedata

Workshop om BIBSYS Embla og emnedata Workshop om BIBSYS Embla og emnedata 23. april 2009 var det workshop om BIBSYS Embla, med fokus på emnedata. Totalt var det 12 deltagere fordelt på 8 store og små bibliotek. Målet med workshop'en var å

Detaljer

Innledning. Oppsummering fra gruppediskusjoner og plenum

Innledning. Oppsummering fra gruppediskusjoner og plenum Innledning Det var litt i overkant av 60 deltakere. Nasjonalbiblioteket, Biblioteksentralen var godt representert, ellers var det deltakere fra større folkebibliotek og fra universitetsbibliotek og enkelte

Detaljer

Emneord og klassifikasjon

Emneord og klassifikasjon Emneord og klassifikasjon Innledning til debatt BIBSYS bibliotekledermøte 2007-04-19 Marit Almo, Bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap Mitt forhold til BIBSYS Som i et gammelt ekteskap? Det er bedre

Detaljer

Du spør, Bibliografisk gruppe svarer. BIBSYS-konferansen 14. mars 2017

Du spør, Bibliografisk gruppe svarer. BIBSYS-konferansen 14. mars 2017 Du spør, Bibliografisk gruppe svarer BIBSYS-konferansen 14. mars 2017 Når skal vi sende rettemelding til andre bibliotek? Vi sender rettemelding når det har en hensikt for eksempel hvis det er misforståelser

Detaljer

Workshop om webversjon av Dewey

Workshop om webversjon av Dewey Workshop om webversjon av Dewey Innledning Det var litt i overkant av 60 deltakere. Nasjonalbiblioteket, Biblioteksentralen var godt representert, ellers var det deltakere fra større folkebibliotek og

Detaljer

«Nån jävla ordning ska det va» Små folkebibliotek om Dewey

«Nån jävla ordning ska det va» Små folkebibliotek om Dewey «Nån jävla ordning ska det va» Små folkebibliotek om Dewey Unni Knutsen, 21. mars 2012 Intervjuobjektene o 367 av kommunene hadde under fem årsverk i 2007 (St.meld. 23 (2008-2009)) o I den kvalitative

Detaljer

Referat fra møte i Den norske katalogkomité 12. april 2011

Referat fra møte i Den norske katalogkomité 12. april 2011 Referat fra møte i Den norske katalogkomité 12. april 2011 Sted: Nasjonalbiblioteket, Oslo Til stede: Gunhild Salvesen Nina Berve Frank B. Haugen (fra kl. 11.30) Kjersti Feiring Myrtrøen Anne Børnes Linda

Detaljer

Emneportalverktøy for bibliotek. Ellen Aabakken Deichmanske bibliotek, Bibliotekmøtet i Bergen 7. mars 2008

Emneportalverktøy for bibliotek. Ellen Aabakken Deichmanske bibliotek, Bibliotekmøtet i Bergen 7. mars 2008 Emneportalverktøy for bibliotek Ellen Aabakken Deichmanske bibliotek, Bibliotekmøtet i Bergen 7. mars 2008 Bakgrunn for prosjektet Eksisterende emneportaler trengte nytt verktøy Søknader til ABM-utvikling

Detaljer

Spørreundersøkelse om emneord og emneordsystemer i et utvalg norske bibliotek

Spørreundersøkelse om emneord og emneordsystemer i et utvalg norske bibliotek Spørreundersøkelse om emneord og emneordsystemer i et utvalg norske bibliotek Utført 28. mai 11. juni 2014 Av Nasjonalbiblioteket og Universitetsbiblioteket i Oslo Nasjonalbiblioteket 7. Juli 2014 Om undersøkelsen

Detaljer

Datamining bibliographic records - The FRBR-model (Functional Requirements for Bibliographic Records)

Datamining bibliographic records - The FRBR-model (Functional Requirements for Bibliographic Records) Datamining bibliographic records - The FRBR-model (Functional Requirements for Bibliographic Records) Knut Hegna Senior academic librarian Informatics library INF312-06-11-2002 Bibliographic datamining

Detaljer

Viola Kuldvere, Heidi Konestabo, Dan Michael O. Heggø, Kristine Aalrust Kristoffersen

Viola Kuldvere, Heidi Konestabo, Dan Michael O. Heggø, Kristine Aalrust Kristoffersen Mapping mot norsk WebDewey Viola Kuldvere, Heidi Konestabo, Dan Michael O. Heggø, Kristine Aalrust Kristoffersen Mapping mot norsk WebDewey 2017-19-01 Hva er mapping? Hvorfor mapper vi? Hvordan mapper

Detaljer

Sted: Høgskolen i Oslo, Kurs- og konferansesenter, Pilestredet 46, 3. etg. Møtedato: 2007-04-19 Møtetid: kl. 10.00-16.00 Referent: Elin Stangeland

Sted: Høgskolen i Oslo, Kurs- og konferansesenter, Pilestredet 46, 3. etg. Møtedato: 2007-04-19 Møtetid: kl. 10.00-16.00 Referent: Elin Stangeland Møtereferat Oppdatert: 2007-05-22 BIBSYS Bibliografisk gruppe Sted: Høgskolen i Oslo, Kurs- og konferansesenter, Pilestredet 46, 3. etg. Møtedato: 2007-04-19 Møtetid: kl. 10.00-16.00 Referent: Elin Stangeland

Detaljer

Mapping mot norsk WebDewey (Ref #684d0eaa)

Mapping mot norsk WebDewey (Ref #684d0eaa) Mapping mot norsk WebDewey (Ref #684d0eaa) Søknadssum: 1 820 000 Varighet: Toårig Periode: Søknaden gjelder andre prosjektår Saksnummer: 2014/359 Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Universitetsbiblioteket

Detaljer

Referat fra møte 14/1-11

Referat fra møte 14/1-11 Referat fra møte 14/1-11 Tid og sted: 14. januar 2011, kl. 10:00-15:30 på Nasjonalbiblioteket Tilstede: Sigrun Ask, Berit Reiersen, Ingebjørg Rype, Kjersti Feiring Myrtrøen, Asbjørn Risan, Ellen Hjortsæter(vikar

Detaljer

Hvorfor mapper vi? Forankring av mappingprosjektet. Grete Seland, HumSam personalmøte 12. des Mapping mot norsk WebDewey

Hvorfor mapper vi? Forankring av mappingprosjektet. Grete Seland, HumSam personalmøte 12. des Mapping mot norsk WebDewey Hvorfor mapper vi? Forankring av mappingprosjektet Grete Seland, HumSam personalmøte 12. des. 2016 Mapping mot norsk WebDewey Hva er mapping? Hva er mapping? Hvorfor mapper vi? Hva er mapping? Hvorfor

Detaljer

Hvorfor mapper vi? Forankring av mappingprosjektet. Grete Seland, HumSam personalmøte 12. des Mapping mot norsk WebDewey

Hvorfor mapper vi? Forankring av mappingprosjektet. Grete Seland, HumSam personalmøte 12. des Mapping mot norsk WebDewey Hvorfor mapper vi? Forankring av mappingprosjektet Grete Seland, HumSam personalmøte 12. des. 2016 Mapping mot norsk WebDewey Hva er mapping? Hvorfor mapper vi? Hvordan mapper vi? Prosjektet er finansiert

Detaljer

Møte mellom Nasjonalbiblioteket og BIBSYS om Samisk bibliografi 7. oktober 2009 - referat

Møte mellom Nasjonalbiblioteket og BIBSYS om Samisk bibliografi 7. oktober 2009 - referat Oppdatert: 2009-11-11 Møte mellom Nasjonalbiblioteket og BIBSYS om Samisk bibliografi 7. oktober 2009 - referat Sted: BIBSYS, Abelsgate 5, Trondheim Dato: Onsdag 7. oktober 2009 Referent: Frank B. Haugen

Detaljer

Bokanbefalinger (Ref #1048)

Bokanbefalinger (Ref #1048) Bokanbefalinger (Ref #1048) Søknadssum: 700000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Ny formidling Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud Opplysninger om søker Organisasjonsnavn

Detaljer

Nasjonale konsekvenser av en overgang til webdewey i Norge

Nasjonale konsekvenser av en overgang til webdewey i Norge Nasjonale konsekvenser av en overgang til webdewey i Norge 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Norsk komité for klassifikasjon og indeksering (NKKI) fikk i januar 2007 i oppdrag fra Nasjonalbiblioteket (NB) å utrede

Detaljer

Migrering av data til nytt biblioteksystem

Migrering av data til nytt biblioteksystem Migrering av data til nytt biblioteksystem Grove trekk om migreringen Hele Bibliotekbasen skal være migrert januar 2013 Migrere data for OCLC LinkResolver allerede høst 2011 Typer data som migreres Strukturer

Detaljer

NB mottar poster på norsk forlagslitteratur (inn i Bibsys) Samme dataene brukes i nettbutikk og søketjenester.

NB mottar poster på norsk forlagslitteratur (inn i Bibsys) Samme dataene brukes i nettbutikk og søketjenester. BS Katalogiserer alt vi selger: bøker, lydbøker, filmer, musikk (+ elektroniske medier) - ca 12.000 poster i året De fleste folkebibliotekene abonnerer på Bibbidata NB mottar poster på norsk forlagslitteratur

Detaljer

ERKLÆRING OM INTERNASJONALE KATALOGISERINGSPRINSIPPER. Innledning

ERKLÆRING OM INTERNASJONALE KATALOGISERINGSPRINSIPPER. Innledning ERKLÆRING OM INTERNASJONALE KATALOGISERINGSPRINSIPPER Innledning IFLAs Statement of Principles vanligvis kalt Parisprinsippene (the Paris Principles ) ble godkjent av den internasjonale konferansen om

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

Referat fra møte 14/4-2011

Referat fra møte 14/4-2011 Referat fra møte 14/4-2011 Tid og sted: Til stede: 14. april 2011, kl. 10:00-15:30 på Nasjonalbiblioteket Sigrun Ask, Ingebjørg Rype, Kjersti Feiring Myrtrøen, Asbjørn Risan, Ellen Hjortsæter(vikar for

Detaljer

Fremtidens biblioteksystem

Fremtidens biblioteksystem Fremtidens biblioteksystem Magnus Enger Libriotech Sarpsborg, 24. april 2017 Om Libriotech Startet av Magnus Enger i 2009 Kunder i Norge, Sverige og Danmark Sentraldrift for 30+ kunder Migreringer fra

Detaljer

Noen utfordringer ved dagens bibliotekkataloger. Nye muligheter for tjenesteutvikling? Unni Knutsen, HiO

Noen utfordringer ved dagens bibliotekkataloger. Nye muligheter for tjenesteutvikling? Unni Knutsen, HiO Noen utfordringer ved dagens bibliotekkataloger. Nye muligheter for tjenesteutvikling? Unni Knutsen, HiO Høgskolen i Oslo Biblioteksystem Husholdningssystem (ulike moduler) Publikumskatalogen Utfordring

Detaljer

Nytt biblioteksystem i UHsektoren

Nytt biblioteksystem i UHsektoren Nytt biblioteksystem i UHsektoren Agenda! Generelt om nytt biblioteksystem i UHsektoren! Konsekvenser ved datamigrering! Nasjonalt autoritetssystem! Autoritetsdata med en liten vri Nytt biblioteksystem!

Detaljer

Låntaker bestiller artikkelkopi fra tidsskrift som finnes ved biblioteket men som ikke har heftemottak

Låntaker bestiller artikkelkopi fra tidsskrift som finnes ved biblioteket men som ikke har heftemottak Låntaker bestiller artikkelkopi fra tidsskrift som finnes ved biblioteket men som ikke har heftemottak Dato: 2015-12-04 Hvordan ser man at bestillingen man har fått inn gjelder et tidsskrift uten heftemottak?

Detaljer

Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.1. Introduksjon til databaseteori. Tine L. Frost, Jørn Helge B. Dahl og Kim Tallerås

Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.1. Introduksjon til databaseteori. Tine L. Frost, Jørn Helge B. Dahl og Kim Tallerås Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.1 Introduksjon til databaseteori Tine L. Frost, Jørn Helge B. Dahl og Kim Tallerås Dagens forelesning Overblikk over emnet Praktisk informasjon Høstens temaer Hvorfor

Detaljer

Standardtitler for periodika i BIBSYS Biblioteksystem

Standardtitler for periodika i BIBSYS Biblioteksystem S-2013/09 Vedlegg 3 Standardtitler for løpende ressurser i BIBSYS Biblioteksystem Retningslinjene for bruk av forklarende tilføyelser til standardtitler etter 25.5B for løpende ressurser i BIBSYS er foreldet.

Detaljer

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition)

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Click here if your download doesn"t start automatically Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Endelig ikke-røyker

Detaljer

Workflow Hvordan finne en bibliografisk post som utgangspunkt for bestilling

Workflow Hvordan finne en bibliografisk post som utgangspunkt for bestilling Workflow Hvordan finne en bibliografisk post som utgangspunkt for bestilling Dato: 2015-03-09 I denne veiledninga beskrives hvordan du kan finne en bibliografisk post, som du trenger for å bestille et

Detaljer

Referat fra møte i Biblioteksystemleverandørene 26. april 2017

Referat fra møte i Biblioteksystemleverandørene 26. april 2017 Referat fra møte i Biblioteksystemleverandørene 26. april 2017 Sted: Bibliotek-Systemer As, Larvik Tid: 26. april 2017, kl. 10:00 14:30 Tilstede: Jan Erik Kofoed, BIBSYS Erling Fossan, BIBSYS Jonny Edvardsen,

Detaljer

Registrere ny beholdning utenfor bestilling

Registrere ny beholdning utenfor bestilling Registrere ny beholdning utenfor bestilling Dato: 2015-10-23 (Revidert av Liv Brenna, UBO) Veiledningen beskriver hvordan lokal beholdning kan legges på en post som finnes ferdig katalogisert i basen.

Detaljer

Tjenestemannslag 0179 Oslo Faks Bankgiro Bibliotekene er viktig i dagens samfunn

Tjenestemannslag 0179 Oslo Faks Bankgiro Bibliotekene er viktig i dagens samfunn Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Vår sak nr:587/07 BA Arkivnr: 011:728 Deres ref: Dato:26.03.2007 HØRING OM BIBLIOTEKUTREDNINGEN "BIBLIOTEKRE FORM 2014" Norsk Tjenestemannslag(NTL) har fått

Detaljer

Katalogens reise inn i framtida

Katalogens reise inn i framtida 197 Katalogens reise inn i framtida - Utfordringer og muligheter ved implementeringen av RDA som de nye, internasjonale katalogiseringsreglene Bacheloroppgave 2017 Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap

Detaljer

Norsk webdewey. Nye muligheter for utnyttelsen av klassifikasjonsdata. Elise Conradi og Ingebjørg Rype

Norsk webdewey. Nye muligheter for utnyttelsen av klassifikasjonsdata. Elise Conradi og Ingebjørg Rype Norsk webdewey Nye muligheter for utnyttelsen av klassifikasjonsdata Elise Conradi og Ingebjørg Rype En rose er en rose er en rose Rosa (latinsk) Rose (norsk) Rose (engelsk) Ros (svensk) Tăng (vietnamesisk)

Detaljer

Art & Architecture Complete

Art & Architecture Complete Art & Architecture Complete Søkeveiledning Norsk versjon Logg inn via http://www.khib.no/norsk/omkhib/biblioteket/elektroniske-ressurser-og-databaser/ Brukernavn: ns147057main Passord: main Brukernavn

Detaljer

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS Postponed exam: ECON420 Mathematics 2: Calculus and linear algebra Date of exam: Tuesday, June 8, 203 Time for exam: 09:00 a.m. 2:00 noon The problem set covers

Detaljer

Blandet Dewey-utgave pilotprosjekt Hva er en blandet utgave?

Blandet Dewey-utgave pilotprosjekt Hva er en blandet utgave? Blandet Dewey-utgave pilotprosjekt Nasjonalbiblioteket har i samarbeid med Kungl. biblioteket i Sverige og OCLC i sommer gjennomført et pilotprosjekt med deltakelse fra norske bibliotekarer hvor vi har

Detaljer

Referat fra møte i Biblioteksystemleverandørene 17. oktober 2017

Referat fra møte i Biblioteksystemleverandørene 17. oktober 2017 Referat fra møte i Biblioteksystemleverandørene 17. oktober 2017 Sted: Bibliotekenes IT-senter, Oslo Til stede: Bibliotek-Systemer AS: Tore Morkemo Bibliotekservice AS: Magnus Vestvoll BIBSYS: Jan Erik

Detaljer

Elektroniske ressurser. Oslo 22.9.2006

Elektroniske ressurser. Oslo 22.9.2006 Elektroniske ressurser Oslo 22.9.2006 Hjelpemidler Katalogiseringsregler, 1998..., reviderte regler for kapittel 9 og 12, Oslo 2004 inkluderer 21.2 Endringer i hovedtittel, mm. Vedtak og avvik BIBSYS-MARC

Detaljer

Systemleverandørmøte, 2. april 2014

Systemleverandørmøte, 2. april 2014 Systemleverandørmøte, 2. april 2014 Sted: Bibliotekenes IT senter, Oslo Til stede: Libriotech: Magnus Enger Bibliotek Systemer As: Tore Morkemo Bibliotekenes IT senter AS (Bibits): Øystein Reiersen BIBSYS:

Detaljer

Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB

Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB - eller: finnes det ikke på nett, finnes det ikke i det hele tatt Svein Arne Brygfjeld Nasjonalbiblioteket Tidene skifter vi skal endres Nasjonalbiblioteket

Detaljer

FRBR sett i forkant:

FRBR sett i forkant: Siri Benedicte Levand Søberg FRBR sett i forkant: Analyse av brukerundersøkelser av digitale bibliotekkataloger Masteroppgave 2014 Master i bibliotek- og informasjonsvitenskap Høgskolen i Oslo og Akershus,

Detaljer

Forslag til nasjonalt utvekslingsformat for bibliografiske data

Forslag til nasjonalt utvekslingsformat for bibliografiske data Forslag til nasjonalt utvekslingsformat for bibliografiske data Jan Erik Kofoed, BIBSYS Nina Berve, Nasjonalbiblioteket Frank Berg Haugen, nasjonalbiblioteket Versjon 0.4 2009-03-01 1. Mål Finne et utvekslingsformat

Detaljer

marc2rdf - konvertering av MARC-data (Ref #1054)

marc2rdf - konvertering av MARC-data (Ref #1054) marc2rdf - konvertering av MARC-data (Ref #1054) Søknadssum: 310000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Ny formidling Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Oslo kommune

Detaljer

Semantisk web og ontologier et forsøk på oppklaring? Bibliotekmøtet 2010, Hamar

Semantisk web og ontologier et forsøk på oppklaring? Bibliotekmøtet 2010, Hamar Semantisk web og ontologier et forsøk på oppklaring? Bibliotekmøtet 2010, Hamar Lisbeth Eriksen, Universitetsbiblioteket for miljø- og biovitenskap, Ås Min presentasjon Semantisk web hva og hvorfor? Teknisk

Detaljer

2. Godkjenning av referat fra møte 5/96, 6. desember 1996 Referatet ble godkjent uten merknader.

2. Godkjenning av referat fra møte 5/96, 6. desember 1996 Referatet ble godkjent uten merknader. DEN NORSKE KATALOGKOMITÉ Formann / sekretær : Øivind Berg, Bibliografisk avdeling, Universitetsbiblioteket i Oslo, 0242 Oslo Tlf.: 22 85 92 27 Fax: 22 85 50 90 E-mail: katkom@ub.uio.no Referat fra møte

Detaljer

Biblioteksøk Hvor er vi, hvor skal vi, hvordan kom vi dit?

Biblioteksøk Hvor er vi, hvor skal vi, hvordan kom vi dit? Biblioteksøk Hvor er vi, hvor skal vi, hvordan kom vi dit? BIBLIOFIL brukermøte Lillehammer, 3. mai 2011 Hilde Høgås Dagens tekst Bakgrunn Hvor er vi? Utvikling av tjenesten Infrastruktur Inkludere bibliotekene

Detaljer

Introduksjon til EndNote

Introduksjon til EndNote Introduksjon til EndNote Herregud hvorfor har ingen vist meg dette programmet før? (kvinne, 48 år, nettopp ferdig med phd-avhandlingen og en kort innføring i EndNote) Hva er EndNote? EndNote er et dataprogram

Detaljer

Semantikk, pragmatikk og kontekst

Semantikk, pragmatikk og kontekst Tesaurus-mapping prosjektmøte 10. nov2014 Are Gulbrandsen Semantikk, pragmatikk og kontekst - Bruk av vektorromsmodellen for å ta hensyn til kontekst ved mapping Vi mapper begreper, ikke termer Noen vanlige

Detaljer

Workflow mottak av gaver

Workflow mottak av gaver Workflow mottak av gaver Dato: 2015-03-09 Denne veiledningen beskriver mottak av gaver eller gratiseksemplarer. Dette kan gjøres på to måter, enten ved å lage PO Line først og motta på vanlig måte eller

Detaljer

HUIN100 Essay nr. 3. Søket. Antall ord: 991

HUIN100 Essay nr. 3. Søket. Antall ord: 991 HUIN100 Essay nr. 3 Antall ord: 991 Søking på internett kan være en utfordring, og kan lett avstedkomme en større mengde resultater enn man ønsker. For å avhjelpe denne situasjonen har de fleste søkemotorer

Detaljer

Katalogisering av lyd og film. ved Norsk Folkemuseum

Katalogisering av lyd og film. ved Norsk Folkemuseum Katalogisering av lyd og film ved Norsk Folkemuseum Om meg selv Alexander Lindbäck fra Lakselv i Finnmark Lydteknikerutdannelse fra NISS, Oslo Bibliotek- og informasjonsvitenskap fra Høgskolen i Oslo Katalogansvarlig,

Detaljer

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014 SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014 Om emnet SAMPOL 270 ble avholdt for førsten gang høsten 2013. Det erstatter til dels SAMPOL217 som sist ble avholdt høsten 2012. Denne høsten 2014 var Michael Alvarez

Detaljer

Emnekart og kunnskapsorganisering ny flaske for gammel vin? Foredrag på Nolug 11. november 2008

Emnekart og kunnskapsorganisering ny flaske for gammel vin? Foredrag på Nolug 11. november 2008 Emnekart og kunnskapsorganisering ny flaske for gammel vin? Foredrag på Nolug 11. november 2008 Nils Pharo Høgskolen i Oslo Oversikt Hva er emnekart Hovedkomponentene i emnekart Emnekart og kunnskapsorganisering

Detaljer

Depotbiblioteket. Biblioteksøk. «Fra fjern og nær» Helén Sakrihei, Nasjonalbiblioteket

Depotbiblioteket. Biblioteksøk. «Fra fjern og nær» Helén Sakrihei, Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket Biblioteksøk «Fra fjern og nær» 31.10.17 Helén Sakrihei, Nasjonalbiblioteket Fjernlån og innlån i folkebibliotek 600 000 Kilde: Bibliotekstatistikken 500 000 400 000 300 000 200 000 100

Detaljer

PHD BIBLIOTEKKURS. Svein Helge Birkeflet September / 17

PHD BIBLIOTEKKURS. Svein Helge Birkeflet September / 17 PHD BIBLIOTEKKURS B Svein Helge Birkeflet September / 17 MÅL å mestre den bibliografiske prosessen : finne relevant faglitteratur organisere bibliografisk info i EndNote gjenbruke bibliografisk info i

Detaljer

Informasjonsgjenfinning

Informasjonsgjenfinning INF5820 H2008 Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo 18. september Outline 1 Hva er IR? Tradisjonell evaluering Invertert indeks 2 Rangering Evaluering av rangering 3 Grunnleggende egenskaper Vektorer

Detaljer

MARC-felt definert for BIBSYS-konsortiet.

MARC-felt definert for BIBSYS-konsortiet. MARC-felt definert for BIBSYS-konsortiet. Versjon: 2016-12-08 Noen av disse feltene ligger i Network Zone, dvs. de er felles for hele BIBSYS-konsortiet. Disse er 590, 913, 914, 915, 917, 931, 932, 933,

Detaljer

Bibliofil til vgs i Møre og Romsdal

Bibliofil til vgs i Møre og Romsdal Bibliofil til vgs i Møre og Romsdal Eit prosjekt i regi av Møre og Romsdal fylkesbibliotek i samarbeid med Utdanningsavdelinga i Møre og Romsdal fylke Bakgrunn: Statlege og fylkeskommunale oppgåver samordna

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag Bibliotek- og informasjonsvitenskap Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.2

Fakultet for samfunnsfag Bibliotek- og informasjonsvitenskap Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.2 Fakultet for samfunnsfag Bibliotek- og informasjonsvitenskap Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.2 Bokmål og nynorsk Dato: 15. juni 2012 Tid: 6 timer/ 0900-1500 Antall sider : 12 (inkl. forside) Tillatte

Detaljer

Hensikten med dette dokumentet er å vise hvordan en katalogiserer i Koha.

Hensikten med dette dokumentet er å vise hvordan en katalogiserer i Koha. Registrering i Koha Hensikten med dette dokumentet er å vise hvordan en katalogiserer i Koha. Koha 1 Biblioteksystemet Koha er utviklet på New Zealand. Navnet betyr gave på maori. Koha er et åpent kildekodesystem

Detaljer

Generell informasjon om biblioteket. Svar for hovedbiblioteket. 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres?

Generell informasjon om biblioteket. Svar for hovedbiblioteket. 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres? Generell informasjon om biblioteket Svar for hovedbiblioteket 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres? Akershus Aust-Agder Buskerud Finmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag

Detaljer

Import av bibliografiske data. Innholdsfortegnelse

Import av bibliografiske data. Innholdsfortegnelse Import av bibliografiske data. Versjon 9, 2004-11-01 Oppdatert: 2006-05-23 Jan Erik Garshol Arnvid Hellebust Innholdsfortegnelse Innledning... 2 1. Nye bibliotek/samlinger og import... 3 2. Gangen i en

Detaljer

Prosjekt- og utviklingsmidler Sluttrapport En bok - en registrering (Ref #e9fb5e65) Tildelt beløp: Varighet: Ettårig Kategori:

Prosjekt- og utviklingsmidler Sluttrapport En bok - en registrering (Ref #e9fb5e65) Tildelt beløp: Varighet: Ettårig Kategori: Tildelt beløp: 130 000 Varighet: Ettårig Kategori: Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Storbybibliotekene v/sølvberget / 982766184 Postboks 310 4002 Stavanger www.stavanger-kulturhus.no Institusjonens

Detaljer

Markedskrefter i endring

Markedskrefter i endring Markedskrefter i endring Søkemotorer, det nye biblioteket? Morten Hatlem, adm dir Sesam Media AS Sesam konsept Har ca. 650.000 unike brukere i uka Alltid mest informasjon, så oppdatert som mulig og så

Detaljer

Prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter Digital contact information and mandates for entities

Prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter Digital contact information and mandates for entities Prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter Digital contact information and mandates for entities Nordisk Adressemøte / Nordic Address Forum, Stockholm 9-10 May 2017 Elin Strandheim,

Detaljer

Nasjonalbiblioteket - notat Hovedfunn - Bibliotek

Nasjonalbiblioteket - notat Hovedfunn - Bibliotek 1 Nasjonalbiblioteket - notat Hovedfunn - Bibliotek 2 Introduksjon I dette notatet presenteres funnene fra en undersøkelse som ble gjort blant samtlige folkebibliotek, fylkesbibliotek og fag- og forskningsbibliotek.

Detaljer

Workflow mottak av enkeltbind i standing order

Workflow mottak av enkeltbind i standing order Workflow mottak av enkeltbind i standing order Dato: 2015-03-09 I denne veiledninga beskrives hvordan du tar imot et enkeltbind i en standing order. Det er to mulige arbeidsflyter for å ta imot enkeltbind

Detaljer

Arbeidsflyt fra mottak til hylle Copy Cataloging

Arbeidsflyt fra mottak til hylle Copy Cataloging Arbeidsflyt fra mottak til hylle Copy Cataloging Dato: 2015-10-27 Ved mottak har fysisk eksemplar, item, fått strekkode og status: Keep in Department: Copy cataloging. Denne veiledningen beskriver arbeidsflyten

Detaljer