OPPSUMMERENDE ÅRSRAPPORT

Transkript

1 PROSJEKT EPLEBIBLIOTEK OPPSUMMERENDE ÅRSRAPPORT

2 1. Innledning Tromsø bibliotek og byarkiv (TBB) søkte våren 2007 om prosjektmidler fra ABMutvikling og ble valgt ut til å etablere det første Eplebiblioteket i Norge. Prosjektet tar utgangspunkt i behovet for et bibliotek som yter gode bibliotektjenester til barn med nedsatt funksjonsevne. TBB flyttet inn i et nytt og moderne bygg i august Biblioteket har en svært sentralt beliggenhet i Tromsø sentrum, med enkel adkomst fra gateplan. Biblioteket er mye besøkt av både barn og voksne. Epleavdelinga er svært godt besøkt, spesielt i helgene. Ett av satsningsfeltene for det nye biblioteket var tilpassede bibliotektjenester der målet var å gi et tilbud til mennesker med behov for tilrettlagte bibliotektjenester. Dette feltet ønsket Tromsø bibliotek- og byarkiv å jobbe videre med, og etablering av et eplebibliotek ble en flott mulighet for å skape et mer likeverdig bibliotektilbud til alle barn i Tromsø og omegn. Prosjektbeskrivelse Prosjektet skal etablere og drive et bibliotek etter modell fra det svenske Äppelbiblioteket. Eplebiblioteket skal utformes slik at det kan danne modell for etablering av eplebibliotek ved andre bibliotek i Norge. Det gjennomgående prinsipp for et slikt bibliotek bør være en universell utforming, det vil si en sammensetning av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig og med minst mulig anstrengelse. Prosjektets varighet er to år ( ) og Eplebiblioteket i Tromsø ble offisielt åpnet i mai Prosjektledelse Prosjektleder, Elin M. Paulsen, ble ansatt fra 1.oktober Hun har bakgrunn som spesialpedagog med erfaring fra arbeid med barn med ulike funksjonshemninger, samt utdanning som bibliotekar fra Universitetet i Tromsø. Det er etablert en egen prosjektgruppe: Leder: prosjektleder, medlemmer: Synnøve Baustad, Bente Sandstad og Paul Henrik Kielland. I utgangspunktet var planen å etablere en brukerinfluert styringsgruppe, men det viste seg vanskelig å få representanter for brukergruppene til å delta på dagtid, dermed ble det vedtatt at biblioteksjefen, Paul Henrik Kielland, skulle gå inn som fast medlem av prosjektgruppa og styringsgruppa ble ikke etablert. Prosjektgruppa har fungert som et råd for prosjektleder og har budsjettansvar for prosjektet. Det har i 2008 vært avholdt 10 møter i prosjektgruppa. 2

3 2. Målsettinger med prosjektet Den overordnede målsettingen med prosjektet har vært å skape et modellbibliotek som yter gode bibliotektjenester til barn med funksjonshemninger, gjennom et inkluderende tilbud. Prosjektet har i korte trekk dreid seg om å skape gode bibliotektjenester og biblioteklokaler som er gode å bruke for alle barn, også barn med nedsatt funksjonsevne. Virkemidlene har vært en kombinasjon av universell utforming og spesiell tilrettelegging. Delmål Prosjektet har en rekke delmål. Disse nevnes i korte trekk nedenfor, mens en mer fyldig beskrivelse av delmålene finnes i prosjektsøknaden. Delmål 1: Inkluderende bibliotek fysisk utforming Fysisk adkomst, innredning, lyd og lysforhold, merking, opplevelsesmuligheter skal være slik at både barn med og uten funksjonshemninger kan benytte barnebiblioteket. Delmål 2: Inkluderende teknologi og utstyr Teknologi og utstyr i barnebiblioteket skal bidra til at barn med og uten funksjonshemninger kan oppleve barnebiblioteket Delmål 3: Inkluderende medietilbud Utforme et medietilbud som gir barn med funksjonshemninger samme tilgang til barnebiblioteket som barn uten funksjonshemninger Delmål 4: Inkluderende og spesielle tjenestetilbud Gjennom samhandling utforme et tjenestetilbud som inkluderer barn med funksjonshemninger eller som er særlig tilpasset barn med funksjonshemninger Delmål 5: Kompetanse hos ansatte Personalet skal ha kompetanse om barn med funksjonshemninger, hvordan vi skal møte barn med ulike behov og hvordan vi skal utforme inkluderende bibliotektjenester Delmål 6: Organisering av tilbudet Tilbudet til barn med funksjonshemninger skal være organisert på en hensiktsmessig og gjennomtenkt måte. 3

4 3. Kvartalsrapporter og arbeidsmetodikk Prosjektet leverer kvartalsvise rapporter over fremdriften. Kvartalsrapportene tar utgangspunkt i delmålene og gir en detaljert oversikt over hvilke aktiviteter som er gjennomført og som planlegges gjennomført for å oppnå de enkelte delmål. Disse rapportene skal både bidra til å kontrollere og dokumentere fremdriften av prosjektet. I det følgende oppsummeres i korte trekk innholdet i kvartalsrapportene, det vil si arbeidet med etableringen av eplebiblioteket. Prosjektet ble som nevnt igangsatt i oktober 2007 og en god del forberedelser ble gjort allerede høsten Som en del av planleggingen og oppstarten av prosjektet, dro prosjektgruppa, en ansatt fra barne- og ungdomsteamet og en representant fra kommunal ledelse i februar 2008 til Göteborg og Kungsbacka for å la oss inspirere og hente erfaringer fra deres arbeid med oppbygging av eplebibliotekene. Tidligere prosjektleder i Hallanddistriktet, Kerstin Frii ble en viktig samarbeidspartner. Gjennom de tilbakemeldingene vi fikk kunne vi konstatere at forprosjekteringen høsten 2007 var i tråd med de etablerte eplebibliotekene i Sverige. Samtidig gav dette inspirasjon til videre arbeid. Offisiell åpning av eplebiblioteket var 26.mai Åpningen fikk full pressedekning og etter åpningen har eplebiblioteket hatt økende besøk og pågang fra målgruppen. Nærmere om de enkelte delmål nedenfor. Arbeidsmetoder Prosjektgruppa har lagt planene for fremdrift og måloppnåelse, mens prosjektleder har hatt ansvaret for å iverksette og i stor utstrekning også gjennomføre planene. Samtidig har det vært viktig å få involvert flest mulig av personalet på barne- og ungdomsavdelinga i konkrete arbeidsoppgaver, slik at disse også kan føle eierskap til prosjektet. Fortløpende informasjon og diskusjon om prosjektet har vært ført i ukentlige møter med de ansatte, og møtereferater og annen skriftlig info har blitt videresendt til alle ansatte pr e-post. Et vesentlig punkt ved etableringen av eplebiblioteket var å knytte kontakter og samarbeid med både brukergrupper, aktuelle institusjoner og interesseorganisasjoner som arbeider med og for barn med funksjonsnedsettelse, samt andre mer tekniske samarbeidspartnere. 4

5 Det har derfor blitt tatt kontakt med ulike samarbeidspartnere både under planleggingen og etter oppstarten av prosjektet Våre samarbeidspartnere har vært og er: Nansenvegen barnehage, Sommerlyst skole, Prestvannet skole, Bjerkaker skole, Fagereng skole-tegnspråkklassen, Storelva skole. Deichmanske bibliotek, avdeling Torshov, Tønsberg/Nøtterøy bibliotek, Norsk lyd og blindeskrift bibliotek, Troms fylkesbibliotek, Nettverket for skolebibliotekarer i Tromsø. Huseby kompetansesenter, Møller kompetansesenter, Stat ped Nord, Norges Døveforbund Blindeforbundet, Døvblindesenteret i Tromsø, Hjelpemiddelsentralen i Tromsø, PPtjenesten i Tromsø, Dysleksiforbundet i Troms, Foreldreforeninga Ups & Downs, Adaptor A/S, Media LT, Døves media, elektrofirmaet JM Hansen, Normedia, Obelisk trykk AS, designerfirmaet Kryss Press, De nevnte samarbeidspartnerne har hatt ulike funksjoner i forhold til prosjektet. Noen har kun vært rådgivere, mens andre har vært samarbeidspartnere over tid. 4. Evaluering av de enkelte delmål I det følgende vil vi beskrive hva som er utført under de enkelte delmål og gi vår evaluering av om delmålene er nådd, eventuelt hvilke forbedringspotensial vi ser under det enkelte delmål. Delmål 1: Inkluderende bibliotek fysisk utforming TBB er i utgangspunktet universelt tilrettelagt, blant annet med ledelinje på fortau, heis til ulike etasjer, tilrettelagte toaletter osv i henhold til de krav som stilles på dette området til offentlige bygg. På barneavdelinga har vi innredet et område på ca.20 m² som utgjør Epleavdelinga. Det er innbydende møblert med gode stoler og sittepall, samt PC med spesialutstyr. De tilrettelagte bøkene og mediene er kategorisert og merket med eplelogoer. Området er lett tilgjengelig for rullestolbrukere via heis. Barneavdelinga har i tillegg eget eventyrrom som blir benyttet til ulike arrangement også for Epleavdelinga. Epleavdelinga har fått utformet egen eplelogo. Disse merkene finner man også på gulvet som et spor som leder frem til Epleavdelinga. Det er ellers foretatt merking av glassdører i forhold til svaksynte. Vi mener nå at den fysiske utformingen er tilfredsstillende. Enkelte steder på barneavdelingen er det fortsatt noe utfordring med hensyn til lysforhold. Delmål 2: Inkluderende teknologi og utstyr 5

6 Det er et relativt sett bredt tilbud i Epleavdelinga av inkluderende teknologi og utstyr. TBB har kjøpt inn PC som har spesialpedagogisk programvare på ulike nivå, samt bord med heve/senkefunksjon, tastatur med store bokstaver, trackball (spesialmus), bryterstyring og DAISY-spillere til utlån. Videre er det montert teleslynge i skranken på barneavdelinga og på eventyrrommet og undervisningsrom. Av rene økonomiske hensyn lar det seg ikke gjøre å skulle tilfredsstille behovet for teknologi i forhold til alle tenkelige typer funksjonsnedsettelser. Det er derfor satset på teknologi i forhold til spesielle behov; syn, hørsel og bevegelse. Etter vår vurdering har vi delvis oppnådd målet her. Vi ser fortsatt et forbedringspotensial ved tilretteleggingen for svaksynte. Blant annet er det aktuelt å gå til anskaffelse av forstørrelsesprogram. Delmål 3: Inkluderende medietilbud Vi har skaffet oss god oversikt over forlag som utgir tilrettelagte bøker og medier og har kjøpt inn det siste som er gitt ut. I tillegg har vi satt sammen egne pakker med flere typer medier som gjør litteraturen mer tilgjengelig for flere. (Eks bok+lydbok, bok+film, les-med-alle-sanser-koffert) Vi har inngått avtale med Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og har et depot av bøker på punktskrift. Videre har vi kjøpt inn DAISY-spillere og det finnes en liten samling med DAISY-bøker som er til utlån. På PC er det installert spesialpedagogisk programvare som er til bruk på biblioteket. Medietilbudet i Epleavdelinga er i store trekk blitt som planlagt. Vi får gode tilbakemeldinger og justerer og utvider enkelte kategorier i takt med etterspørselen. Vi ser fortsatt forbedringsmuligheter når det gjelder å tilby bøker til eldre barn med lesevansker. Utfordringene i fortsettelsen blir å holde oss oppdatert og bestille nye og aktuelle medier som gis ut. Delmål 4: Inkluderende og spesielle tjenestetilbud Siden Epleavdelinga ble åpnet har vi hatt: omvisninger som informerer om de mediene som tilbys i Epleavdelinga, spesielt tilrettelagt bokprat og eventyrstund for hørselshemmede og døve i spesialskolens lokaler, veiledning til faste brukere med spesielle behov som benytter PC én, bestillinger av bokkasser med tilrettelagt litteratur, tilbud om bruk av teleslynge ved arrangement i biblioteket Både via bibliotekets egen skoletjeneste og andre kanaler har vi informert om Epleavdelingas spesielle tilbud til barn med nedsatt funksjonsevne. Responsen har vært noe varierende, og vi har erfart at først når brukere og deres nærpersoner besøker Epleavdelinga, skjønner de hva tilbudene går ut på og mulighetene for å nyttegjøre seg disse. Vi ser at dette er et langsiktig arbeid og at vi er helt i startfasen med å knytte kontakter med brukerne i målgruppa og deres støttespillere. Utfordringene fremover vil være å markedsføre tilbudet ennå bredere samt å dra i gang flere konkrete tiltak for å få målgruppa til biblioteket. 6

7 Delmål 5: Kompetanse hos ansatte I utgangspunktet hadde ingen av det faste personalet på barne-og ungdomsavdelinga noen spesiell kompetanse i forhold barn med nedsatt funksjonsevne. Ved prosjektstart hadde vi som målsetting at hele personalgruppa ved TBB skulle øke sin kompetanse på feltet. Det har blitt gjennomført personalkurs der representanter fra Statped Nord kurset oss i forhold til syn og hørselsproblematikk og hva slik funksjonsnedsettelse vil si i praksis. Hele personalet har også blitt løpende orientert om hvilke fysiske tilrettelegginger som manglet og de forbedringer som er gjort både i Epleavdelinga og på huset forøvrig Videre har personalet ved barne- og ungdomsavdelinga som et ledd i si kompetanseheving gjort følgende: fått omvisning og informasjon om tilbudene på Døvblindesenteret i Tromsø, fått omvisning og informasjon på hørselsavdelinga ved Statped Nord, besøkt og deltatt med opplegg for tegnspråkklassen ved Fagereng skole, deltatt på internopplæring i forhold til pedagogisk programvare på PC. Deler av personalet fikk anledning til å besøke flere epleavdelinger samt en spesialskole under studiebesøket i Sverige og to har deltatt på kurs om universell utforming. Når det gjelder kursing og kompetansehevning hos personalet er vi kommet et stykke på vei. Men det er ønskelig med mer kursing og kompetansebygging. Det skal også nevnes at noen typer kompetanse kan man bare tilegne seg gjennom praktisk erfaring og at det forutsetter at det finnes brukere og arenaer der det er mulig å gjøre slike erfaringer. Slik type kompetanseoppbygging er ressurskrevende. Delmål 6: Organisering av tilbudet TBB var som tidligere nevnt, det første biblioteket i Norge med å etablere eplebibliotek. Siden det ikke fantes slik kompetanse her, var det naturlig å innhente erfaringer i Sverige der eplebibliotekarbeidet står sterkt. 7

8 I forarbeidet med prosjektet har vi i grove trekk kartlagt hvilke potensielle brukergrupper som fantes i bibliotekets nedslagsfelt og hvilke behov for tilrettelegging og tjenestetilbud det var ønskelig å få til. Det var viktig med lokal tilpasning. Disse opplysningene ble videre brukt når vi gikk i gang med å etablere tilbudet. Vi brukte hovedsakelig barnehager og skoler med spesialavdelinger som informanter. Videre har arbeidet med nettverksbygging og markedsføring stått sentralt. Vi har benyttet de kontaktene skoletjenesten hadde mot skoler og barnehager, tatt kontakt med lokale interessegrupper og foreldreforeninger samt lokal kompetanse. Vi har fått gode tilbakemeldinger på tilbudet i Epleavdelinga og det arbeidet som er gjort. Men vi hadde nok litt større forventninger om bedre respons fra de miljøene vi har henvendt oss til enn det vi har fått hittil. Erfaringsmessig vet vi at det tar tid å gjøre kjent nye ting og mange av de potensielle brukerne i målgruppa er bibliotekfremmede og ikke vant til å finne tilbud og tjenester som passer deres behov. I fortsettelsen vil vi prøve å dreie markedsføringen mer mot tjenester og fagmiljøer som har nær kontakt med både foreldre, brukere og opplæringsinstitusjoner, som helsestasjoner og PP-tjenesten. 5. Utlånsstatistikk Det føres statistikk på utlån fra Epleavdelinga særskilt. Grunnlagstallene er imidlertid svært små og dermed lite hensiktsmessig som statistikkgrunnlag. I tillegg har denne statistikken bare blitt ført i Det er dermed ikke mulig å sammenlikne tallene med tidligere år for å se om man kan finne tendenser i utlånet. Det finnes heller ikke sammenliknbare tall fra andre bibliotek, i alle fall ikke fra norske biblioteker. Den første utlånsstatistikken blir dermed bare et uttrykk for det faktiske utlån som har vært i Utlånsstatistikk for Tromsø bibliotek og byarkiv 01/01/ /12/2008 (Epleavdelinga åpnet først for utlån i slutten av mai) Antall medier total i Epleavdelinga 672 Nyinnkjøp 199 Fra egen samling 473 Antall utlånt ulike bøker/medier 329 Utlån totalt Økonomi Prosjektet er finansiert gjennom prosjektmidler fra ABM-utvikling og egenandel fra Tromsø kommune. I 2008 har ABMU bidratt med kr og kommunen har brukt kr til restfinansiering (egenandel). Prosjektet finansierer i hele prosjektperioden en stilling som prosjektleder. 8

9 7. Oppsummering av prosjektet Generelt må vi kunne oppsummere at Epleavdelinga er godt besøkt. Vi har også fått svært positive tilbakemeldinger både på innhold og oppbygging fra både lærere, foreldre og målgruppen selv, riktignok uten av vi har foretatt noen formell brukerundersøkelse. Vi tror vi har lykkes godt med både å skape gode fysiske forhold, finne relevante tekniske hjelpemidler og bygge opp en relativt bredt sammensatt samling av tilrettelagte medier. Utfordringen er nok å få utvidet denne samlingen og stadig holde seg oppdatert på hva som finnes av både tekniske relevante hjelpemidler og aktuelle medier. En viktig erfaring vi har gjort oss er at det tar tid å gjøre tilbudet kjent. Det er viktig å få etablert gode relasjoner til nettverk og samarbeidspartnere som har direkte kontakt med brukerne, for eksempel barnehager og skoler med avdelinger eller grupper med spesielle behov, eller foreldreforeninger. Kontakten med disse har vist seg å være mest effektiv i forhold til å få brukerne til å ta i bruk Epleavdelinga. Utfordringen er at det både tar tid å kartlegge disse nettverken og samarbeidspartnere, og ikke minst er ressurskrevende å få til opplegg som kan trigge interessen. Et av våre viktigste delmål er kompetanseheving blant de ansatte. Tanken har vært at alle bør ha en viss grunnleggende kompetanse om hvordan man møter personer med ulike funksjonsnedsettelser. Videre at ansatte på barneavdelingen bør ha mer spesifikk kompetanse på de ulike medier som tilbys barn og ungdom på Eplebiblioteket. Til dels har vi som nevnt lykkes med dette. Arbeidet med kompetanseheving er imidlertid en stadig pågående prosess, både ved at mediene som tilbys barn og ungdom med funksjonsnedsettelser stadig blir flere og bedre og i forhold til ny kunnskap om behovene hos målgruppen. Den viktigste erfaring så langt er nok erkjennelsen av at en Epleavdeling er avhengig av en ansvarlig person, ikke bare til oppbyggingen av biblioteket, men også til den videre drift av dette. Det skyldes først og fremst at i det daglige er det ikke mulig for øvrig ansatte til å både holde seg oppdatert på målgruppens behov, på tekniske hjelpemidler og på nye medier. I tillegg er det vanskelig å følge opp ulike nettverk og samarbeidspartnere som er helt nødvendige for å kunne etablere og holde kontakten mot brukergruppene. Dette krever en fast kontaktperson. Utfordringen for TBB er at stillingen som prosjektleder løper ut med prosjektet Det har vært en forutsetning at ansvaret for videreføring og drift av Epleavdelingen etter prosjektperioden skulle ivaretas av barneavdelingens ordinære stillingsressurs. Epleavdelingens levedyktighet og funksjonsevne etter prosjektets avslutning til sommeren er avhengig av at dette blir fulgt opp på en konstruktiv måte. Likeledes er vi usikre på hvilke forventninger ABM-utvikling har til vår fremtidige rolle som modellbibliotek I 2009 vil vi fortsette å prioritere å markedsføre tilbudet både ved å følge opp de kontakter som man har etablert og ved å etablere nye kontakter. Vi ønsker særlig å utvide nettverket mot helsestasjoner, PPT og andre institusjoner som har direkte kontakt med målgruppen. Videre vil vi arbeide med å utforme nye arrangementer med spesiell tilrettelegging, for eksempel eventyrstunder på tegnspråk eller liknende, gjerne med bistand fra eksterne samarbeidspartnere. 9

10 Tromsø, 27.februar 2009 Elin M. Paulsen 10