Møt Marta Breen røde knapper. Viktig døråpner for kvinner. Kunstige idealer. Feminist med neglelakk:

Transkript

1 NORSKE KVINNERS SANITETSFORENING NR. 4 I NOVEMBER 2014 I 99. ÅRGANG Feminist med neglelakk: Møt Marta Breen røde knapper Viktig døråpner for kvinner Kunstige idealer

2 Etterlyser kvinnene i statsbudsjettet Som Norges største kvinneorganisasjon er vi skuffet over et statsbudsjett som ikke har en helt het lig tenkning rundt bedring av kvinners livs vilkår. Regjer ingen fastslår i budsjettet at vold i nære relasjoner er et folkehelseproblem og et samfunnsproblem. Dette er vi positive til, men vi kan ikke se at det følger friske penger med erkjennelsen. Alvorlige samfunnsproblemer bekjempes ikke med ord, men krever handlinger. N.K.S. hadde håpet regjeringen ville sette av midler til en nasjo nal holdningskampanje om vold mot kvinner, da det handler om å bryte stillheten. Statsbudsjettet for 2015 inneholder ingen poster som viser at regjeringen har ambisjoner om å sette kvinners helse høyt på dagsorden. Vi har gjen nom flere år krevd et eget forskningsprogram på kvinnehelse i Forsknings rådet, men fortsatt ligger kvinnehelseforskning spredd på en rekke helseområder. Det er meget viktig å satse på kvinnene i norsk bistand og utviklingshjelp, noe som støttes av bl.a. Melinda Gates og Gates Foundation. Gjennom å satse på kvinnene når man også barna. I Etiopia har WHAE også satset på å inkludere kvinner med funksjonshemming i organisasjonen. Vi har bevisst satset på å utvikle en formell, myndighetsgodkjent og uav hengig organisasjon for kvinner i Etiopia. FN og andre viktige aktører mener at kvinner må inn i formelle organisasjoner/strukturer dersom de skal lykkes i sin kamp for likestilling og rettferd. Dette handler både om sivile- og politiske rettigheter. WHAE gir opplæring i helse, opplæring i demokrati og kvinners rettigheter. I tillegg skaffes kvinnene arbeid. N.K.S. er skuffet over det som kan synes som et manglende overordnet fokus på kvinner i bistandsbudsjettet for Det skrives mye pent om kvinner, men det følger ingen penger med ordene. Bevilgningen videreføres på samme nivå som for 2014, hvilket betyr en reell nedgang! Alt er ikke negativt. Vi har registrert at regjeringen sidestiller psykisk og fysisk helse. At regjeringen også har økt satsingen mot sårbare grupper som folk som sliter med rus og psykiske helse er veldig positivt. Vi arbeider nå for fullt med å påvirke Stortinget i det videre arbeid med budsjettet for 2015 og håper at vi når fram med våre synspunkter. UTGIVER Norske Kvinners Sanitetsforening Fredrikke kommer ut fire ganger i året og har et opplag på cirka eksemplarer. Bladet distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Bladet Fredrikke er oppkalt etter N.K.S. grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam. Ettertrykk tillatt, husk å oppgi kilde. Innsendt materiell vil ikke bli returnert. Redaksjonen ble avsluttet 20. oktober 2014 REDAKTØR Beate Framdal Telefon: e-post: fredrikke@sanitetskvinnene.no UTGAVEANSVARLIG Beate Framdal MATERIELLFRIST NR 1/ februar DESIGN OG PRESENTASJON Magnolia design as TRYKK Aller Trykk AS ANNONSER Annette Gustavsen, telefon: E-post: post@annettegustavsen.no ISSN FORSIDEFOTO Joakim S. Enger Jan Monsbakken fungerende generalsekretær SVANEMERKET Aller Trykk AS, som trykker Fredrikke, er godkjent som svanemerket bedrift.det innebærer at bladet oppfyller strenge krav til miljø merking av papir, trykkfarge og hele trykk prosessen. 2 FREDRIKKE NR. 4 / 14

3 6 2 Kunstige kroppsidelaler - fokuset på kropp og utseende er større enn noen gang 12 INNHOLD Generalsekretærens hjørne 4 Organisasjonsleder 5 Smånytt 6 Kunstige kroppsidealer 12 Sesam åpner mange dører 16 Sklerodermi - et uløst mysterium 20 Intervjuet: Født feminist 24 Røde knapper over hele landet 26 Et fylke i beredskap 30 Kløverdamen 32 Organisasjonsnytt 44 Sanitetsnorge rundt Sesam åpner døren til et bedre kvinneliv røde knapper er delt ut er delt ut av sanitetskvinner Marta Breen feministen med skuffen full av neglelakkflasker 20

4 ORGANISASJONSLEDER Menneskeverdet! Takk til dere alle som var på N.K.S. dagene og gjorde de så nyttige, faglig, sosialt og energi givende. I skrivende stund herjer E-bola viruset som sprer seg rundt omkring i verden. Skremmende, samtidig viser det at vi må alle bry oss. Vi kan ikke snu ryggen til, verda er ikke stor når vi ser hva vi står overfor her. I N.K.S. har vi menneskeverdet med oss i alt vi gjør. VOLD. Hva gjør dette ordet med oss og menneskeverdet? Orda etter vold gjør betydningen enda sterkere: Volden i nære relasjoner skjer i omgivelser der vi skal føle oss trygge. Den rammer eldre, mødre og barn, og det handler om fysisk, psykisk og seksuell vold. N.K.S. er til for andre, derfor må vi engasjere oss. Bruk Rød knapp, del ut røde knap per. Det er lokalforeningene som er kraftsentra i organisasjonen så slike marker inger gjør oss syn lige og sterke den 25. november, som er den inter nasjonale dagen for Stopp Vold. Sam men med Care skal vi på denne dagen holde et seminar som handler om vold mot kvinner i et menneske rettighets perspektiv. Har dere muligheten til å delta så meld dere på! Vi gratulerer Malala som er en av Nobels Freds prisvinnere. Ei modig, uredd og sterk jente. Det er uvirkelig for oss som bor i Norge at jenter må kjempe for retten til å gå på skole. Som hun sa: En penn, en blokk, en bok, det kan forandre verden. Retten til ut dan ning er en menneskerettighet som og så gjelder for jenter. Dette tar meg tilbake til vår stifter Fredrikke Marie Qvam som kjempet for at kvinner skulle få stem me rett. Denne verdi - fulle arven må vi kvinner ta vare på. Vi må fort sette å være med å forme fram tida. «Vi mister så altfor mange jenter til speilet, vekta og slankingen», sier Marta Breen i intervjuet på side 20. Vi har ingen å miste inn i skjønnhetstyranniet. Vi vil det beste for at barn og unge skal kunne vokse opp og utvikle seg på sine egne premisser. Samarbeid om skjønnhetstyranniet med skole, helsesøster, andre om dette tema, slik at barn og unge får være den personen de er. Menneske verdet, handler om å se verdien av hvert enkelt men neske. Bud skapet er helt klart: Du er god nok som du er! Menneske verdet er ikke en selvfølge i alle land, så vis at du er en stolt bærer av sanitetskvinnenes arv. Du bryr deg, og jeg stolt av at du er medlem i N.K.S. Jeg ønsker Grete Roland Herlofson velkom men i jobben som ny general sekretær hos oss. Jeg vil også gjerne ønsker alle medlemmer, ansatte, samarbeidspartnere og les ere ei fin advents tid. Kjenn på gleden av at du betyr noe for andre, og den gleden og varmen det gir deg. Takk for at du bryr deg, og bruker fri tiden din til å skape et inkluderende samfunn som er trygt å bo i for alle. Ha en riktig God Jul og Godt nyttår! Ellen-Sofie Egeland Organisasjonsleder MEDLEMSBLADET FOR 50 ÅR SIDEN Det har strømmet inn til Hovedstyrets kontor meldinger, takknemlige beretninger og begeistrede uttalelser i forbindelse med opplysningskursene. Det kan synes litt merkelig for den som sitter «midt opp i det» og som har vært med i årrekker, at det er så mange ting som er ukjent for foreningene, og ennu mer så når det gjelder enkeltmedlemmene. Ting som har vært brukt og praktisert i årevis møtes med «det visste vi ikke», landskjente institusjoner bygget og drevet av sanitetsforeninger, «det ante jeg ikke» - eller positivt: «tenk at det er vi som driver med dette». 4 FREDRIKKE NR. 4 / 14

5 SMÅNYTT Hjernens glemte celler Forskerne har lenge neglisjert de 100 milliarder gliacellene som finnes i hjernen vår. Det gjør de ikke lenger. Nå har de oppdaget at gliacellene renser hjernen for søppel. Det medisinske fakultets mest anerkjente miljø internasjonalt etter krigen, hørte til på Anatomisk institutt. Hjerneforskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo regnes som verdensledende den dag i dag. Ny laserteknologi gjør det nå mulig å ta et dypere dykk inn i hjernens mysterier og viser at gliacellene er svært viktige for en velfungerende hjerne. På sikt kan mer kunnskap om disse cellene bedre behandlingen av en rekke hjernesykdommer, slik som epilepsi, migrene, hjerneslag og demens. Omega-3 og omega-6 I Norge regner Sosial- og helse - direktor atet med at 3-5 prosent av barn og unge under 18 år har ADHD. Det betyr at det i gjennomsnitt er ett barn med ADHD i hver skoleklasse. Nå har en forsker ved Sahlgrenska akademiet i Sverige funnet ut at fettsyrene omega-3 og omega-6 kan hjelpe barn som sliter med denne diagnosen. I den seks måneder lange undersøkelsen fikk 75 barn og unge med diagnosen ADHD enten fettsyrene omega-3 og omega-6 eller placebo i løpet av en periode på tre måneder. For gruppen som helhet, så vi ingen forbedring, men hos 35 prosent av barna med diagnosen ADHD, observerte vi at symptomene forbedret seg så mye at vi kunne snakke om en klinisk relevant bedring, sier Mats Johnson, doktorand ved Sahlgrenska akademiet, i en pressemelding. KILDE: FORSKNING.NO Bruker «mannenavn» på online dataspill Kvinner skjuler at de er kvinner for å unngå trakassering i spillverdenen, og i livet utenom. At kvinner skjuler kjønnsidentiteten sin i online-spill bidrar til at myten om at gamer er lik heterofil mann består. I virkelig heten viser tall at kvinner utgjør 48 prosent av spillerne. De kvinnelige spillerne velger mannlige avatarer og kjønnsnøytrale navn. De velger å ikke snakke når de spiller med headset, eller bruke stemmeforvrenger. Og de nekter å svare på personlige spørs mål. For konsekvensen av å være åpen om sitt kjønn kan være omfattende trakas ser ing. I verste fall også utenom spill verdenen. Rundt halv parten av kvinnene i en ny under søkelse om seksuell trakas ser ing i online dataspill har aktivt skjult at de er kvinner for miljøene og personene de spiller med. KILDE: FORSKNINGSMAGASINET APOLLON, UIO Munnsårvirus øker risikoen for demens Herpesinfeksjon kan doble risikoen for å ut - vikle Alzheimers sykdom. Til tross for at Alzheimers er en utbredt demenssykdom og en stor helseutfordring i verden, vet man fortsatt lite om årsakene til sykdom men. Forskere har hatt en mistanke om at konsekvensene av herpesviruset ikke bare er såre lepper, men også en av årsakene til utviklingen av Alzheimers. I de senere årene har forskning påvist en mulig forbindelse. Opptil 90 prosent av Norges befolkning er smittet av herpesvirus type 1, også kalt herpes simplex. I de fleste tilfellene kan viruset oppholde seg i en dvalefase, men i andre tilfeller kan viruset lage små forkjølelsessår rundt munnen. KILDE: FORSKNING.NO Barberer leveren bit for bit Ny operasjonsmetode gir håp for kreft pasienter med spredning fra tarm til lever. Sykdommen kan endres fra dødelig til kronisk ved å barbere leveren bit for bit med kikkhulls - kirurgi, noe som også gjør at man kan bevare mest mulig av leveren. Hvert år får 3500 nordmenn kreft i tykktarmen og endetarmen. De fleste blir operert. Halvparten av dem får spredning. 30 prosent av dem som får spredning til leveren, kan nå opereres med en ny operasjonsmetode. Med den nye operasjonsmetoden vår kan vi snu en akutt dødelig sykdom til å bli en kronisk sykdom, forteller en av verdens ledende kirurger innen laparoskopi (kikkhullskirurgi), professor Bjørn Edwin på Intervensjonssenteret ved UiO og OUS. KILDE: FORSKNINGSMAGASINET APOLLON, UIO KILDE: KILDEN INFORMASJONSSENTER FOR KJØNNSFORSKNING FREDRIKKE NR. 4 / 14 5

6 KVINNEHELSE Kunstige Slanke midjer, stramme mager, spretne rumper, smale hofter og lange legger. Daglig ser vi hundrevis av bilder i mediene som forteller oss hvordan kroppen vår skal se ut. Det legger særlig et stort press på unge jenter. TEKST: INGVILD KOLØEN 6 FREDRIKKE NR. 4 / 14

7 kroppsidealer MEDIENE FREMMER ET SMALT IDEAL for kvinne kroppen som ligger langt unna gjennomsnittet. Det finnes tiltak som bidrar til at jenter blir mer fornøyde med seg selv som de er. Foto: Shutterstock På tv-skjermer, reklameplakater, magasin forsider, kinolerret, blogger og sosiale medier presenteres vi for et smalt ideal som for de fleste er umulig å leve opp til. Kvinnelige skuespillere ligger langt under gjennomsnittet i vekt, model lene blir stadig tynnere og bilder mani puleres for at kvinner skal se enda «bedre» ut. På sosiale medier legger unge jenter ut redigerte bilder av seg selv, nøye valgt ut for å gi et best mulig inntrykk. Muligheten for å sammenligne seg med andre har blitt mye større. I dag ser vi bilder av andre over alt. Millioner av bilder. For noen tiår siden ble vi ikke utsatt for den samme strømmen av bilder, og vi så ikke så mange avkledde kropper, sier Ingela Lundin Kvalem. Hun er førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo og har forsket på kroppsbilde og kroppsidealer i en årrekke. Press på unge jenter Alle bryr seg om hvordan de tar seg ut. Det gjelder uavhengig av kjønn, alder og kultur. Utseende er en del av identiteten vår, med den forteller vi hvem vi er, hvor vi hører til og hvilken rolle vi har. Det er først når utseendet blir så viktig at det tar fokuset vekk fra andre ting at det blir et problem, sier Kvalem. Hun forklarer at utseende og attraktivitet er en av tre faktorer som spiller inn på selvbildet vårt. Vi måler oss ut fra hvor attraktive vi er, vår sosiale status og kompetanse. Hvor mye hver av faktorene vektlegges varierer. For jenter er attraktivitet langt viktigere enn for gutter. Gutter vurderer ofte seg selv på bakgrunn av funksjon. De er mer opptatt av hva de kan, hvor fort de løper eller hvor flinke de er i fotball, enn hvordan de ser ut. Jenter fremstilles i større grad som objekter som skal være pene å se på. Utseende blir dermed en viktig faktor for jenters selvbilde, påpeker Kvalem. Forskning viser at utseende tar opp en større del av bevisstheten hos jenter enn hos gutter. I en studie ble jenter og gutter gjort oppmerksom på utseendet sitt i forkant av en matteprøve. Jentene ble mer bevisst på utseende, og gjorde det dårligere på prøven. Guttene lot seg ikke påvirke i samme grad, forteller hun. Sårbare som unge Unge er særlig sårbare for press på kropp og utseendet. De har ikke helt funnet ut hvem de er og sammenligner seg mye med andre. Ungdom er mer usikre på seg selv, de er en periode i livet der mye er i endring. Også kroppen endrer seg ekstremt mye. Da er det ikke så rart at utseende kan få mye fokus, understreker Ingela Lundin Kvalem. I mediene har de unge utallige bilder å sammenligne seg med. Mens idealbilde av menn ligner kroppen som gutter ofte får når de kommer i puberteten, er det omvendt for jentene. Menn skal være høye og bredskuldrede, og det er slik de utvikler seg når de kommer i puberteten. Jenter skal være slanke, ha smale hofter og flat mage, men når de kommer i puberteten skjer det motsatte de får mer former. Kvalem mener fokuset i media helt klart er utfordrende for de som allerede er opptatt av kropp. INGELA LUNDIN KVALEM har forsket på kroppsbilde og kroppsidealer i en årrekkke. De som har et negativt kroppsbilde er de som er mest sårbare for kroppsfokuset. Over tid kan det tynne idealet føre til at de får et negativt syn på seg selv, sier hun. Foto: UiO FREDRIKKE NR. 4 / 14 7

8 KVINNEHELSE Blir påvi De som har et negativt kroppsbilde er de som er mest sårbare for kroppsfokuset. Over tid kan det tynne idealet føre til at de får et negativt syn på seg selv. Jenter som har et naturlig forhold til kroppen sin påvirkes ikke på samme måte. Gjennomskue idealene Fokuset på kropp og utseende er større enn noen gang, men det finnes en del som møter presset med motstand. Jo sterkere presset på å passe inn i et snevert ideal er, jo flere vil reagere med å ta avstand fra det, poengterer Ingela Lundin Kvalem. Hun nevner unge feminister som et eksempel på en gruppe som møter presset med motstand. De representerer en positiv trend som oppfordrer unge til å være fornøyde med seg selv, og bygge et positivt selv bilde der kropp og utseende ikke er avgjørende. Slike holdninger viser seg å kunne forebygge negativt kroppspress. Det finnes også tiltak som bidrar til å styrke jenters motstand mot medienes unaturlige kroppsideal. I Australia har skolene et program for elever i års alder som har gitt resultater. Målet er å styrke selvbildet idet elevene går fra å være barn til ung dom. Programmet går ut på å lære elevene å avsløre media og hvor langt unna virkeligheten idealene er. Det kan for eksempel gjøres ved å vise hvordan bilder manipuleres. Elevene lærer også at de er mer enn kropp. Gjennom for eksempel å drive med idrett eller gjøre noe for andre opplever elevene mestring, og får bygge opp selvbildet på andre områder enn utseendet, sier Kvalem. Mye vitner om at skjønnhetspresset er større enn noensinne. Vi har spurt Kristine (14) og Ida (16) om hvordan de forholder seg til påvirkningen som de er utsatt for til daglig. TEKST OG FOTO: SONJA EVANG KRISTINE (14) OG IDA (16) er enige om at unge jenter er utsatt for stor påvirkning fra musikkvideoer, tv-serier og sosiale medier. 8 FREDRIKKE NR. 4 / 14

9 rket Kristine forteller at det er stor forskjell på hvordan venninnegjengen hennes forholder seg til påvirkningen fra blant annet musikkvideoer, tv-serier og sosiale medier. Jeg har venninner som knapt går ut av døren hjemme uten sminke på til de som ikke bruker sminke i det hele tatt. Noen gir blaffen og går i joggebukse på skolen, mens andre aldri kunne finne på å gjøre det. Selv befinner Kristine seg midt i mellom ytterpunktene. Men det er klart det hender jeg føler for å gå i joggebukse, men pynter meg likevel for å se presentabel ut. Man FREDRIKKE NR. 4 / 14 9

10 KVINNEHELSE vil jo helst ikke skille seg for mye ut; det er jo viktig å føle at man passer inn. Jeg følger med på tre ulike blogger som tar for seg hverdagsliv, sminke og mote og blir helt klart inspirert av det. Og selv om jeg ikke føler noe direkte press, vil man jo gjerne se like pen ut som dem man ser bilder av og man begynner gjerne å ønske seg den samme sminken, de fine klærne og merkeveskene. Jeg hadde jo ikke takket nei til alle de fine tingene jeg ser på bildene. Redd for å bli tykk Storesøster Ida derimot er ikke spesielt opptatt av blogger. Jeg følger med på hesteblogger, men ikke noe som har med skjønnhet, klær, sminke og andres hverdagsliv å gjøre. Jeg orker rett og slett ikke å lese om hva andre sliter med. Men det hender Ida ser noen som har fine klær og får lyst på dem selv. Men det er sjelden mer enn det. Jeg føler jo på et slags press, men har valgt å ikke bry meg. Det er jo få på min alder som liker å skille seg ut, men det er viktig for meg å være som jeg er. Jeg kan for eksempel ikke plutselig begynne å gå i knæsje farger på skolen. Det er rett og slett ikke meg. Ida er heller ikke særlig fan av såkalte rosabloggere. Jeg tror det plager meg litt at de virker så selvtilfredse. Jeg har problemer med akkurat det. Hva med kroppsidealet føler du deg presset av det? Jeg er redd for å bli tykk. Men om det er fordi jeg er påvirket av media eller at det kommer innenfra vet jeg ikke. Tynne modeller Kristine forteller at hun har flere venninner som syns de selv ser tykke ut, men som ikke er det. Hvis man sammenligner seg med de fleste modeller, er det lett å føle seg for tykk. Men selv syns jeg modellene ofte ser for tynne ut. Og vi vet jo at bildene gjerne blir retusjert for å komme enda nærmere idealkroppen. Jeg så en sånn video på YouTube en gang et sånt før og etterbilde. Øynene var gjort større, bena tynnere og håret tykkere. Det var ganske stor forskjell. Samtidig må jeg jo innrømme at når man ser et bilde på for eksempel Instagram av en vakker jente med perfekt sminke, og tynn og stram kropp er ikke det første jeg tenker at det er redigert. Refleksen er ofte at man ikke ser like bra ut som henne på bildet. Ida tror løsningen er å ikke oppsøke for mange blogger og magasiner som tar for seg et smalt ideal av hvordan man bør se ut. Det går jo an å velge bort noe i hvert fall. 10 FREDRIKKE NR. 4 / 14

11 Redskaper for å motstå presset Oda Faremo Lindholm ønsker å avsløre hvordan markedskreftene tjener penger på unge jenters dårlige selvbilde. TEKST: SONJA EVANG I den forbindelse har hun skrevet boken Bullshitfilter hvor hun forteller om hvor dan blant annet musikkvideoer, tvserier og sosiale medier påvirker jenters selvfølelse. Jeg vil gi dem et redskap til å gjenkjenne påvirkningene som de er utsatt for til daglig. Med dette redskapet, som jeg har valgt å kalle bullshitfilteret, vil det bli lettere å gjennomskue hva som er kunstig og dermed bli mer fornøyd med seg selv, sier forfatter og journalist Oda Faremo Lindholm. Dyrker ett kvinneideal Hun har selv hatt god erfaring med å lese denne typen feministiske selvhjelpsbøker bøker da hun var yngre. Jeg har jobbet i media siden jeg var 19 år og er del av den første generasjonen som har vokst opp med internett. Gjennom dette har jeg sett hvor ekstrem mediehverdagen faktisk har utviklet seg til å bli, med seksualiserte og tradisjonelle kjønnsidealer. Jeg ønsker å vise hvordan reklame industrien dyrker spesifikke kvinne idealer, fordi det blant annet blir lettere for dem å treffe blink. Det er med andre ord en grunn til at klikkjournalistikk, blogger og sosiale medier ser ut som det gjør og at de pumper ut de samme bildene av ideal kvinnen. Mange tjener rett og slett penger på folks dårlige selv bilder. Håpet mitt er nettopp å avsløre en del slike mekanismer i medie industrien. Fri tilgang Lindholm vil fortelle unge at dersom de sliter med dårlig selvtillit og lavt selvbilde skyldes ikke det at det er noe galt med dem, men derimot at det er noe galt med media som dyrker et trangt og uoppnåelig kvinneideal. Tilgangen til voksenmedia er så stor for unge mennesker i dag. Allerede fra års alderen har barn og ungdom gjerne fri tilgang til internett, kanskje med unntak av porno. Men man glemmer at det eksisterer mye i voksenverden som unge tenåringer trenger å få forklart når de skal forholde seg til det. Bevisstgjøring er utrolig viktig, tror Lindholm. Man bør lære seg mekanismene lære at markedskreftene faktisk tjener penger på at du selv kanskje har lav selvtillit. Jeg tror det kan være kraftfullt. Slitsom jakt Og selv om boken nettopp er kommet ut, har forfatteren fått en del tilbakemeldinger allerede. Noen blir overrasket over det de leser, noe som overbeviser meg om at boken trengs. Jeg tror det er styrkende for mange å få vite at mye av det som DET HAR ALLTID VÆRT MYE PRESS PÅ JENTER i forhold til utseende og prestasjon. Det som er nytt er at det kommer fra så mange kanaler. Man utsettes for et krysspress og til og med seriøse aviser har kastet seg på, sier Oda Faremo Lindholm. (Foto: Sebastian Ludvigsen/Tinagent) svirrer rundt er kunstig og konstruert. Lindholm håper nå at en del skoler tar opp tematikken. Jeg tror det er viktig å få jentegjenger til å snakke om perfeksjons-jag; ikke minst å skape mer åpenhet rundt temaet. De fleste jeg snakker med synes jakten på det perfekte er slitsom. De jager fordi alle andre gjør det. Men om man tar det opp og sammen tar avstand fra det, blir det en bevisstgjøring. Man oppdager at mange sitter for seg selv og er usikre og lei seg. Smalt og uoppnåelig Lindholm kjente selv på presset da hun var tenåring. Ja, det er jo derfor jeg har kjent meg skikket til å skrive boken. Nå er jeg 26 år og ikke så mye eldre enn dem jeg skriver til. Og presset avtar jo ikke selv om man kommer opp i 20-årene. Det var viktig for meg å være bevisst på hvor skoen egentlig trykker. Det ligger i men nesket å søke både etter vellykkethet og det å være som alle andre. Men når media og populærkulturen dyrker så smale og begrensende kjønns idealer som de gjør i dag da er det fort gjort å føle seg mis lykket og annerledes. Og det egentlig uten grunn. FREDRIKKE NR. 4 / 14 11

12 INTEGRERING Sesam åpner for bedre kvinneliv -For meg betyr Sesamgruppa mye. Her lærer jeg norsk så jeg kan snakke med barnebarna mine, også må jeg ta buss til møtene. Nå tar jeg buss alene, og jeg kan reise alene til Hamar med tog for å besøke slektningene mine, smiler Be Le Thi (63). TEKST OG FOTO: BEATE FRAMDAL - VI KJØRER VANNGYMNASTIKK, da fysisk aktivitet er viktig, sier Tulle Kamfjord, (tv). 12 FREDRIKKE NR. 4 / 14

13 FJORDEN SANITETSFORENING hadde tatt turen til Nøtterøy for å få med seg noen gode tips om integreringsarbeid. Fjorden har nå åpnet en KvinneCafé en møteplass for alle kvinner i alle aldre uansett nasjonalitet. Fra venstre: Siw Berentzen,Tulle Kamfjord, Ann Kristin Lillevik og Gina Klavenes, Fjorden Sanitetsforening. BE LE THI (tv) OG CAOTHI MYHORG holder foredrag om hvordan de kom til Norge og hva de har lært av å delta på møtene til Sesam-gruppa. Be Le Thi kom til Norge i 1984 for å gjen forenes med sin datter, som kom til Norge som båtflyktning fra Vietnam. - For første gang etter 22 år i landet lærer jeg nå norsk. Jeg har seks barnebarn, og de sier: «Du må snakke norsk». Her i Sesam har vi det også veldig hyg gelig. Da jeg kom til Norge veide jeg 37 kilo, og nå veier jeg 73 kilo, ler hun. 63-åringen og mener at det bekrefter at hun har fått et godt liv i Norge, og ikke minst på Nøtterøy. Caothi Myhorg(62) har også fått i oppdrag om å holde et lite foredrag om seg selv. Hun kom også til Norge på familiegjenforening, og har vært her i over 20 år. - Be Le og jeg er naboer, sier den sprudlende 62-åringen, og understreker hvor viktig det er for dem å lære norsk for å kunne delta i det norske samfunnet. Liv og latter Latteren er aldri langt unna når Sesamgruppa på Nøtterøy møtes i storstua på Breidablikk, som tidligere var et hjem for gamle sjøfolk. Det vakre trehuset ligger helt ute i fjæresteinene. Innen fra huset høres engasjerte kvinnestemmer, selv ute i gangen kan du «høre» at de smiler. Dagens tema er foredrag, noe som betyr at to fra Sesam-gruppen skal fortelle litt om hvordan de kom til Norge, hvor lenge de har bodd her og hva det betyr for dem å delta på Sesam-møtene. Det å ta ordet i en forsamling er god trening. Vel gjennomført foredrag styrker selvtilliten og mestringsfølelsen. Jubileum Sesamgruppa på Nøtterøy er en av de eldste Sesam-gruppene i N.K.S. Tidligere i høst kunne de invitere til fem årsjubileum. Primus motor for gruppa opp gjennom alle disse årene er Tulle Kamfjord. Hun er et levende bevis for at engasjement og nysgjerrighet ikke har noen alder. - På sekstitallet var jeg innvandrer til New York. Så jeg vet noe om hvordan det er å være i et fremmed land, sier Tulle. Da hun en dag for fem år siden fikk en telefon fra kommunen som hadde fire kurdiske kvinner som sto uten et tilbud, tok Tulle utfordringen på strak arm. - Jeg satt da i styret i Nøtterø Sanitets forening, men her var det ingen interesse for å starte noen Sesamgruppe. Det endte med at jeg gikk ut av styret for å bygge opp et tilbud til minoritets kvinner som bor i vår kommune, forteller Tulle. Med seg fikk hun Ellen Kamfjord og Trine Langemyr. Begge disse har lang fartstid i skolen. Da Tulle fikk ny nabo, Helg Hognseth, tok det ikke lang tid før hun også var Sanitetskvinne. Givende og lærerikt Tulle har ikke angret en dag i løpet av de fem årene, da det har gitt henne mye. - Jeg har følelsen av å være student i sosialantropologi på universitetsnivå. Arbeidet med Sesam er lærerikt. Suksess kriterier er at du ikke må gi opp, selv om det går litt tregt i begynnelsen. Du må ha tålmodighet og du må være systematisk. Ting tar tid. Når man jobber med innvandrere og flyktninger må en være klar over at dette er mennesker FREDRIKKE NR. 4 / 14 13

14 INTEGRERING som har opplevd traumatiske hendelser, og som bærer sine tunge historier alene. Gjensidig tillit og respekt er derfor viktig. På møtene snakker vi om «alt» unntatt politikk og religion. Vi snakker heller ikke noe om hva slags traumer den enkelte har vært utsatt for. Hva de ønsker å fortelle oss eller å dele er noe de selv bestemmer, sier Tulle. Alle møtene har ett tema, men temaet kan like gjerne være at de drar på tur. - Om våren er vi og plukker hvit veis. På tirsdager er det gratis på Slottsfjells museet, og dette er et tilbud vi har benyttet oss av. Vi har vært på tur til Østre Bærum sanitetsforening, med inn lagt Oslo-tur. Vi trodde at damene ville se Slottet, men de ville heller på Grønland for å gå på markedet. Noen ville også se i de mange fine stoff-butikkene som de bruker når de syr kjolene sine. Å få handlet inn krydder var også populært. I stedet for at vi viste dem slottet, viste de oss en del av Oslo vi visste lite om fra før, sier Tulle. Og som alle sanitetskvinner gjør står også binding og pynting av fastelavnsris på listen over gjøremål. Dette er populært, så nå er det Sesam-gruppa som lager risene til Nøtterø Sanitets forening, og som står for salget av disse. Hils og bruk navn Etter fem år har Tulle Kamfjord gjort seg noen erfaringer som er viktige for å lykkes med en Sesam-gruppe. Fra dag en innkalte hun bevisst til møter ved å nå damene via mobiltelefonen på sms. - Mange kunne jo ikke lese norsk, men de viste frem meldingen på telefonen til mannen eller barna. Etter en stund visste alle hvem Tulle var, og hva meldingen alltid gjaldt, sier Kamfjord. Ved å operere med samme avsender på sms-ene unngikk man unødig forvirring. Faste møter til faste tider, en gang i uken, gir forutsigbarhet og er med på å skape en trygg ramme. - Det er også viktig med navnelapper og disse lager vi selv, opplyser Tulle. Norsk-undervisningen foregår ved hjelp av forskjellige spill, blant annet ett som heter Alias. Spillet går ut på at man trekker et billedkort, eksempelvis med en bil på, og så skal spillerne si mest mulig om bildet uten å si selve ordet bil. Vi spiller også et brettspill hvor det er NAJAT EL MOKANDEM ER 28 ÅR OG BEHERSKER FIRE SPRÅK. På tirsdager er jeg ferdig på skolen kl og drar rett til Sesam-møte for å lære enda mere norsk, opplyser hun. Fra venstre: Zainab S. Wali fra Irak, Senait T. Miggina, fra Eritrea, Najat og Liselotte Langnes-Øyen, fagkonsulent integrering som hadde tatt turen fra Oslo for å komme på besøk. 14 FREDRIKKE NR. 4 / 14

15 I DETTE ALBUMET har Tulle hele historien til Sesam-gruppa og deres aktiviteter. tallene og summering som er viktig. Det heter Triominos og minner om Domino. Spill er en populær måte å lære på. - Det aller viktigste når en driver Sesam-gruppe er å ta seg tid til å gå bort og hilse når en møter medlemmer av gruppa på butikken, kjøpesenteret eller på gaten, opplyser Tulle. Hun påpeker at i arbeidet med integrering av minoritetskvinner har det vært mye nyttig og hente av tips i materiellet som er utviklet i N.K.S. - Både i Sesam-hefte og i veiledningshefte er det viktig kunnskap og tips som kommer godt med når en skal starte opp og drive en Sesam-gruppe. Jeg har også hatt stort utbytte av å delta på integreringsseminarene som N.K.S. sine fagkonsulenter har arrangert, mye takket være dyktige foredragsholdere, sier Tulle. -Et annet godt råd er at det bør være like mange norske som innvandrere på møtene. På den måten føler de at de kommer til oss og ikke vi som kommer til dem, skyter hun inn. Basseng-glede Det er ikke bare tirsdag formiddag at Sesam-kvinnene møtes. Kl går de sammen i bassenget på eldresenteret på Nøtterøy, Sjølystsenteret. - Vann vasker vekk forskjeller, smiler Tulle. ETTER GOD MAT og litt stillesitting er det godt for kropp og humør med litt hopp og sprett. For to år siden fikk hun nyss om at kommunen hadde leid bassengtime, men hadde ikke noen aktiviteter å fylle tiden med. Dette løste seg fort etter personlig besøk i kommunehuset. - Vi trengte livreddere. Jeg fornyet min livredderlisens. Helg Hognseth tok kurs. Det har også Tesmin Shengeb og Zainab Sabah Wali gjort. Mødrene deres er i Sesam-gruppa. Bassenget holder 32 grader, og har tillatt kapasitet på 15 personer. Dette er et populært tilbud. Vi bader og så kjører vi vanngymnastikk. Dette er effektiv trening og en får myket opp stive ledd. Fysisk trening og fokus på riktig kosthold er viktige helseforbyggende tiltak, noe det også legges vekt på i veiledningshefte for oppstart av Sesam-grupper, sier Tulle Kamfjord. Starte Sesam-gruppe? Har du lyst til å starte Sesam-gruppe i din forening, så er det bare å ta kontakt med Liselotte Langnes-Øyen, fagkonsulent integrering. Hun har mobil: Epost: FREDRIKKE NR. 4 / 14 15

16 FORSKNING 16 FREDRIKKE NR. 4 / 14

17 Sklerodermi et uløst mysterium Bindevevs sykdommen sklerodermi er foreløpig et uløst mysterium. Selv om bare rammes av denne sykdommen hvert år, er det svært alvorlig for de det gjelder, sier forsker Anna-Maria Hoffman-Vold. TEKST OG FOTO: GØRIL EMILIE HELLEN Midler fra Norske Kvinners Santitetsforening har gitt stipendiat, lege og forsker Anna-Maria Hoffmann- Vold mulighet til å ta doktorgrad på den uhelbredelige sykdommen sklerodermi, en sykdom ingen helt vet årsaken til. Forskerne har heller ikke funnet noe entydig svar på hvorfor langt flere kvinner enn menn rammes. Nybrottsarbeid Sklerodermi er et relativt nytt forsknings område. Først de senere ti årene har det blitt forsket på denne sykdommen internasjonalt, og det norske forsker teamet på fire er de eneste i Norge som forsker på sklerodermi. Arbeidet Hoffmann-Vold og kollegene gjør er nybrotts arbeid, også i internasjonal sammenheng. Uten støtten fra N.K.S., ville det ikke vært mulig for Hoffman-Vold å ta doktorgrad på dette temaet. FREDRIKKE NR. 4 / 14 17

18 FORSKNING Jeg er svært takknemlig for støtten jeg har fått fra N.K.S. For meg personlig har dette vært faglig spennende år, men ikke minst er det viktig å få mer kunnskap om sykdommen både nasjonalt og internasjonalt. Vi jobber nå blant annet med å bygge opp et nasjonalt og et nordisk forskningsmiljø, forteller hun. Utypisk autoimmun sykdom Selv om sklerodermi er en revmatisk sykdom, skiller den seg fra andre immunologiske sykdommer generelt, og andre revmatiske lidelser spesielt, ved at den er langt vanskeligere å behandle. I likhet med andre revmatiske lidelser medfører også sklerodermi en betennelsestilstand, men betennelsesdempende medisiner har dessverre liten effekt. Organspesifikk medisin hjelper, men det finnes per i dag ingen god helhetlig behandling, forteller Hoffmann-Vold. Hvordan oppdages sykdommen? De tidlige symptomene er ganske diffuse, derfor oppdages sklerodermi ofte sent, men tidligere når hudforandringene er store. Det er også en rekke andre symptomer, som problemer med å svelge samt mage- og tarmproblemer på grunn av økt bindevev og følgelig redusert elastisitet. Det er også grunn til tro at sklerodermi gir økt risiko for kreft, men det trengs videre forskning også på dette området. Klar for disputas Doktorgraden tar for seg følgende fire hovedtema innen sklerodermi: forekomst, overlevelse, lungeaffeksjon og utprøving av de nye klassifikasjonskriteriene. Hoffmann-Vold har allerede publisert artikler om disse temaene i internasjonale revmatologiske tidsskrifter, og hun har presentert dataene på en rekke internasjonale kongresser. Tilbakemeldingene har vært svært gode. Vårt forskningsbidrag er viktig i internasjonal sammenheng. Vi har i til legg et unikt datagrunnlag i Norge. Samt lige norske sklerodermipasienter er registrert i et forskningsregister der all relevant data er samlet. Et så presist og godt datagrunnlag er unikt i internasjonal forskning. Ønsker å forske videre I desember skal hun disputere, og forhåpentligvis vil Hoffmann-Vold og forskerteamet kunne fordype seg ytterligere for å forstå enda mer av denne mystiske sykdommen. Det letes etter utløsende faktorer, uten at man hittil har klart å påvise noen entydig sammenheng. Miljøfaktorer kan imidlertid være en av flere årsaksforklaringer. Jeg har søkt forskningsmidler for tre nye år med forskning, blant annet for å kunne gjøre en fordypningsstudie knyttet til tarmbakterier og hvordan disse eventuelt påvirker sykdomsutviklingen. Det antas at bakterie floraen i tarmen er en av miljø faktorene som kan knyttes til utvik ling av en rekke auto immune syk dom mer. Man har blant annet funnet dette som en mulig sammen heng ved autisme samt ved diabetes type 1, som også er en auto immun sykdom. Internasjonalt er forskning på tarmbakterier svært aktuelt innen forskning på autoimmune sykdommer, forteller hun. Forskning krever tålmodighet og struktur og en god porsjon nysgjer righet. Det passer Hoffmann-Vold svært godt. Jeg er nysgjerrig av natur, liker å fordype meg og trives med nye ufordringer. Jeg trives også med pasientkontakt, noe jeg fremdeles har gjennom dette forskningsprosjektet. Det gode samarbeidet innad i forskningsgruppen er også viktig. Og for meg personlig, med et travelt familieliv med fire barn, gir en forskningsbasert dagjobb en god hverdagsstruktur, selv om forskning er svært tidkrevende, sier hun. 18 FREDRIKKE NR. 4 / 14

19 FAKTA OM SKLERODERMI TAKKET VÆRE FORSKNINGSMIDLER FRA NORSKE KVINNERS SANTITETSFORENING kan stipendiat, lege og forsker Anna-Maria Hoffmann-Vold ta doktorgrad på den uhelbredelige sykdommen sklerodermi, en sykdom ingen helt vet årsaken til. Kronisk bindevevssykdom, regnes som en autoimmun sykdom uten kjent årsak. Kvinner rammes 3-4 ganger hyppigere enn menn (kvinner rammes generelt oftere av autoimmune sykdommer enn menn). Grunnlidelsen er kjennetegnet ved en sykdom i små blodårer (vaskulopati) som over tid fører til nedsatt blodtilførsel og oksygenmangel i vevene, av økt produksjon av bindevev samt en immunrespons med produksjon av autoantistoffer. Typiske ytre tegn er hudforandringer og hudkløe. Huden blir vanligvis stram og lite bevegelig på grunn av økt bindevev. Også indre organer kan påvirkes, blant annet i form av tarmaffeksjon, lungefibrose, nyreog hjerteproblemer. Leddsmerter, redusert bevegelighet, leddhevelse og muskelsmerter forekommer også. Det finnes to former for sklerodermi: Begrenset sklerodermi: utfall begrenset til huden i ansiktet, og på armer og bein nedenfor albuer og knær. Også indre organer påvirkes. Diffus sklerodermi: utfall på hele huden, med redusert bevegelighet og mimikk på grunn av fortykket hud som skyldes økt bindevev (overproduksjon av kollagen). Indre organer påvirkes i sterk grad nye tilfeller i Norge hvert år. Langt færre rammes i Nord-Europa enn lenger sør i Europa, Australia og USA. Årsaken til denne forskjellen er foreløpig ukjent. FREDRIKKE NR. 4 / 14 19

20 INTERVJUET MARTA BREEN Sett med Breens briller MARTA BREEN FØDT: 1976, 38 ÅR SIVILSTATUS: GIFT, HAR TO DØTRE PÅ 7 OG 3 ÅR AKTUELL: AKTIV DEBATTANT. HENNES SISTE BOK «FØDT FEMINIST» MED UNDERTITTEL «HELE NORGE BAKER IKKE» KOM PÅ GYLDENDAL VÅREN 2014.