Møt folket. På innsida av Norges mest utskjelte revolusjonære gjeng. Badekarpadlingen går en usikker framtid i møte side 7

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møt folket. På innsida av Norges mest utskjelte revolusjonære gjeng. Badekarpadlingen går en usikker framtid i møte side 7"

Transkript

1 09. OKTOBER- 23. OKTOBER 2012 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG Møt folket På innsida av Norges mest utskjelte revolusjonære gjeng side 22 Badekarpadlingen går en usikker framtid i møte side 7 Spøkelsesjakt på Sverresborg side 32 Harde fronter i UFFA-saken side 40

2 2 Leder Luftslottet som trengs leder Plassmangel har lenge vært et problem for Studentersamfundet i Trondhjem. Både studentmassen og søkertallene til studentfrivillighetens vugge øker stadig. Enn så lenge klarer man å dekke offentlighetens behov, men uten en tilstrekkelig mengde private arealer ligger ikke forutsetningene til rette for videre utvikling. Løsningen er opplagt: Studentersamfundet trenger et påbygg. Fortsatt er det mange problemer som må løses før den første spaden kan settes i jorden. La oss for øyeblikket glemme at kvikkleire potensielt kan senke hele prosjektet. Økonomien kan også fort bli en utfordring: Litt over halvparten av den totale summen er så langt på plass, men det mangler fremdeles rundt 20 millioner kroner for å realisere bygget. Det er tvilsomt at Samfundet kan bidra med disse pengene selv, da det med all sannsynlighet vil kreve at det tas opp et formidabelt lån. Konsekvensen er klar: Man trenger hjelp av eksterne aktører for å komme i mål. Må studentene bruke fritiden på å jobbe har de ikke tid til å engasjere seg i frivillighetsarbeid. Frivillighetskulturen er viktig for å fremme læringsmiljøet, sa prorektor Berit Kjeldstad ved NTNU til Under Dusken tidligere i høst. Det er på tide at utdanningsinstitusjonene i Trondheim kjenner sin besøkelsestid, og støtter opp om det som kanskj er det viktigste organet i studentfrivilligheten. Det er ikke uten grunn at Samfundet har jobbet med prosjektet i mange år: Uten nybygg stagnerer Samfundet. NTNU og kommunen er de åpenbare kandidatene, men også andre utdanningsinstitusjoner må trå til. Samfundet er en av organisasjonene som gjør Trondheim til Norges beste studentby. Hvis kommunen og NTNU ønsker at Trondheim fortsatt skal tiltrekke seg de beste hodene, må de ta de praktiske konsekvensene av den sosiale arenaens viktighetsgrad. Det er tross alt frivilligheten som gjør Trondheim til den studiebyen den er i dag. Hvis du blar gjennom gamle utgaver av Under Dusken vil du kunne finne et utall saker om potensielt nybygg på Samfundet. Derfor virker det nærmest naivt å tro på at det denne gangen vil bli en realitet. Likevel, det må være lov å drømme. Hjelpeløs om sommeren Studenter med barn sliter med økonomien. 8 Foto: Mona Melanie Lindseth Beskjeden superkvinne Den påtroppende NHO-sjefen kan ikke lenger benekte suksessen. Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Forskere ved Hunt mener kultur kan gjøre deg friskere 42 Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. REDAKSJON FOTOREDAKTØR Anette Morvik Robberstad tlf: ANSVARLIG REDAKTØR Erland Årstøl tlf: ILLUSTRASJONSSJEF Håvard Karlsen tlf: DAGLIG LEDER Benedicte Midthaug Torsvik tlf: MARKEDSANSVARLIG Ida Nordahl tlf: NYHETSREDAKTØR Marie Sigstad tlf: KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG Ida Annie Lyche tlf: Jonathan Holt Thorbjørnsen tlf: REPORTASJEREDAKTØR Kaia Holen Lovas tlf: KULTURREDAKTØR Ingrid Anna Teigen tlf: NETTREDAKTØR Camilla Muren tlf: GRAFISK ANSVARLIG César Mondragón tlf: Foto: Mona Melanie Lindseth God medisin Foto: Silje Krager Singsakerbakken 2e, 7030 Trondheim Tlf: E-post: ud@underdusken.no annonse@underdusken.no 28 ØKONOMI- og distribusjons ansvarlig Magnus Christoffersen tlf: Heidi Elisabeth Larsen, Silje Lundehaug, Synne Lerhol, Hege Sjøvik, Fredrik Schjefstad, Jonathan Holt Thorbjørnsen, Bård Jahnsen, Amund Rolfsen, Silje Løvstad Thjømøe, Andrew Mukuria, Bård Jahnsen, Emil Øversveen, Emil Henry Flakk, Ida Lyche, Ida Johanne Jønsberg, Kristian Auran, Line Brox, Maren Kronlund,Silje Vollan og Torunn Otnes. FOTOGRAFER Helene Mariussen, Silje Krager, Adrian Nielsen, Eivind Sandodden Kise, Juliana Martinsen, Mads Schwencke, Øyvind Aak, Ida Kristine Holm og Mona Melanie Lindseth. MASKINIST Emilie Brunsgård Ek tlf: ILLUSTRATØRER Håvard Karlsen, Simen August Askeland, Allan Ohr, Mari Gjertsen, Kanutte Næss, og Evita Bergstad. JOURNALISTER Guro Grytli Seim, Torun Støbakk, Johannes Jakobsen, Kyrre Sandve Ryeng, Egil Lillehaug, GRAFISKE MEDARBEIDERE Kristina Jakobsen (Nyhet), Peter Andreas Voigt (Reportasje), Tobias Alvik Hagen (Kultur). Miljøtrykksak fra Trykkpartner Grytting AS. ANNONSE OG MARKEDSFØRING Nadan Dervoz, Kristin Holseth, Stine Høiby, Elisabeth Lian, Joakim Lokna, Synne Marie Sollie, Guro Sunde og Petter Thorsnes. DATA Andreas Sløgedal Løvland, Anniken Hofgaard, Mats Svensson, Magnus Kirø, Lars Fosaas, Torgeir Haaland, Inge Edward Halsaunt, Børge Olav Haug, Simen Haugo, Ørjan Helstrøm, Lars Fosaas, Christian Rasmussen, Pavel Arteev, Ørjan Helstrøm og Jørgen Holmefjord. KORREKTUR Line Hammeren, Bjørn Grimsmo, Karolina Gjelland Lid, Martin T. Johannessen, Markus Tobiassen og Emil Henry Flakk. Lisensnr OMSLAGSFOTO Eivind Sandodden Kise Feliz cumpleaños a mi!! :D Blir to år gammel nå (de før Norge teller ikke) Sertifikat nr. 1638

3 Nyhet 3 Et siste løftebrudd Illustrasjon: Kanutte Torsteinsdottir Næss Norske studenter har ikke vært fattigere på 37 år. Samtidig gjemmer Kristin Halvorsen og Kunnskapsdepartementet seg bak en rapport som er under arbeid. KOMMENTAR Johannes Jakobsen Journalist I snart åtte år har regjeringen brutt løfter de har gitt studenter. I Soria Moria-erklæringen fra 2005 står det at hver enkelt student skal ha mulighet til å studere på heltid. Dette målet skal regjeringen nå ved å justere studielån og stipend etter prisstigningen. De er langt ifra å nå målet sitt. I 2011 beregnet Statens institutt for forbruksforskning at man må ha minst kroner å leve for i måneden. Til sammenlikning får studentene kroner fra Lånekassen. Dermed er studenter helt avhengige av jobb ved siden av studiene eller støtte hjemmefra. Norsk Studentorganisasjon (NSO) som representerer studenter, har siden den rødgrønne regjeringen tok over krevd at man må gjøre det mulig for studenter å studere på heltid. Studenter har imidlertidig ikke vært så fattige på 37 år, sammenliknet med resten av befolkningen. I 2011 utførte Statistisk sentralbyrå (SSB) en undersøkelse som viste at 40 prosent av studentene var avhengig av økonomisk støtte hjemmefra. Regjeringen gjorde ikke noe nevneverdig med det. SSB gjør nå en liknende undersøkelse på studentenes økonomi som vil være ferdig på slutten av året. Kristin Halvorsen og Kunnskapsdepartementet gjemmer seg bak denne rapporten og sier de vil vurdere tiltak når denne er ferdig. Dette er en indikasjon på at studentene ikke vil være en hovedprioritet i statsbudsjettet for Når studenter ikke har de samme mulighetene til utdanning skapes det et større klasseskille. De som får støtte er mer privilegerte. Seks av ti studenter jobber i dag ved siden av studiene. Mange får derfor mindre tid til å studere, mens universitetene legger opp til at studentene skal studere på heltid. Nye tall fra SSB viser at hele 41 prosent av studentene som startet i år 2000 ikke hadde fullført graden sin etter ti år. Det er et uholdbart høyt tall og en negativ tendens i et land som baserer seg på godt utdannede innbyggere. Det er selvfølgelig mange faktorer som spiller inn når noen ikke fullfører studiene, men det er liten tvil om at dårlig økonomi spiller en stor rolle. Et av argumentene for å innføre heltidsstudenten var at det ville sørge for å gi alle lik rett til høyere utdanning. Når mange studenter ikke har de samme mulighetene til utdanning skapes det et større klasseskille. Det er negativt for både enkeltindividene og Norge som samfunn. Det råder en form for politisk apati hos den gjennomsnittlige studenten. Paradokset er at dette kan være et resultat av studentenes dårlige økonomi. Fordi en så stor andel må jobbe ved siden av å studere blir det naturligvis mindre tid til å involvere seg i politikken. Statsviter Anders Todal Jenssen forklarer at studenter ikke er spesielt viktige for politikerne, fordi det å være student er tilstand som går over. Slik bør det ikke være. Selv om NSO kjemper for studentene, må også den enkelte student selv ta initiativ til endring. Dersom vi ikke engasjerer oss vil ikke løftebrudd ha noen politisk konsekvens for partiene. Det er på tide at studentene i Norge sier fra om at vi ikke kan tolerere løftebrudd etter løftebrudd. Denne kommentaren ble skrevet før statsbudsjettet kom ut.

4 5 Da jeg var sju år, fikk jeg 48 kroner av pappa for å ikke grine hos tannlegen. Godt og dyrt å studere i Danmark Nå får jeg 480 kroner i avslag! Siden Kampanjetilbud til alle studenter. Vi gir over 50 % rabatt på undersøkelsen for alle studenter. Din pris blir kr. 450,for undersøkelse med to røntgenbilder og enkel tannrens. ( ordinært kr. 930,-). Ved ytteligere oppfølging får du 10 % på alle tjenester. SIST: Referer til dette tilbudet når du bestiller time. Vi gleder oss til å ta i mot deg! Ansvarlig tannlege: Arnt Einar Andersen MNTF -Fordi mennesker skal smile Besøksadresse: Trondheim Torg Kongens gate Trondheim Telefon: SMS: Send Ring til 2007 resepsjonen@tannklinikken.net Åpningstider: Man. - tors.: 07:00 19:00 Fredag: 07:00 16:00 BEDRIFTSPRESENTASJON Danmark har sett seg lei på å betale for at norske studenter skal ta utdanning. Fra og med neste år blir det dyrere for Norge å sende studenter til nabolandet. Prisen per hode øker med 8 000, slik at prisen nå vil ligge på danske kroner. Den danske folkepartipolitikeren Alex Ahrendtsen mener at den nye ordningen fortsatt ikke gir Danmark nok penger. Det skal ikke være sånn at Danmark skal betale hele gildet. Norge er et meget rikt land og de har vær så god å hjelpe oss med å betale, i stedet for å eksportere sine problemer til Danmark, sier han til tv-kanalen DR1. 13 prosent av de utenlandske studentene i Danmark er norske. Mange norske studenter tar en medisinutdannelse i Danmark, noe som kan koste opp mot kroner i året. Ny andesjef...passivt-agressive smil sendte Romney til Obama under valgkampens første tv-debatt, ifølge «We didn t start the fire». Fadderorganisasjonen til Høgskolen i Sør-Trøndelag, Quak, har fått ny sjef. Erik Masdal var engasjert under årets fadderuke som fadderansvarlig for avdelingen AITeL, og har nå tatt steget videre. Det ga mersmak. Jeg synes det Quak står for er veldig bra, og det er en god erfaring som er gull verdt å ta med seg videre. I tillegg er det utrolig gøy, sier han. Masdal gleder seg til å komme i gang og samle et styre. Han vil bruke sin økonomi- og it-forståelse fra utdanningen til å lage en god fadderuke. Sammen med Nina Raaness, forrige Quaksjef, skal jeg se på fadderuka og finne mulige forbedringer. Det jeg vet allerede er at logistikken på rebusløpet må bli bedre enn den var i år, sier han. Mandag 22 oktober Tid: kl 17:15 sted: EL-6 Det er vanskelig å bygge sykkelveier i en eksisterende by. HANS EDVARDSEN Direktøren i Bymiljøetaten forklarer problemet til Aften. 75 ÅR SIDEN Og så besteg vel for første gang i Samfundets historie en neger talerstolen, og åpenbarte sig allerede efter de første replikkene som en fremrakende taler. Et klart og lettfattelig engelsk, en fin pointering, og en fengslende form. Foredraget «White civilisation in black lands» artet sig som en veldig anklage mot behandlingen av de farvede menneskene i Sydafrika. 25 ÅR SIDEN Dere leker med menneskeliv. Under årets «prøvelser» i Ravnkloa ble to av deltakerne innlagt, og legen som hadde med dem å gjøre forteller at han er overrasket over at de i det hele tatt overlevde. Kombinasjonen av nedkjøling og alkohol er vanvittig, og helt vanlig når marinteknisk linje har opptaksprøve. Kloakkvannet påførte dessuten en student hepatitt for noen år tilbake. Norge nederst på rangstigen med Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen UD FOR Resultatene fra universitetsrangeringen til Times Higher Education er klar. Den avslører at norske universiteter ligger på bunn i Norden, og at ingen av dem når opp blant de 200 beste i verden. Universitetet i Oslo er Norges beste universitet på en 181. plass, med et fall på 21. plasser fra i fjor. NTNU ligger på en god 251. plass. Venstreleder Trine Skei Grande mener dette er et resultat av at regjeringen har satset lite på forskning. Nå ser vi langtidseffektene av regjeringens hvileskjær i forskningssatsingen. Vi trenger en regjering som satser konsekvent og langsiktig på forskning, sier hun på Venstres nettsider. Venstrelederen har lagt fram et forslag for Stortinget der hun ber regjeringen tidfeste målet om tre prosent av BNP til forskning, og legge fram en plan for hvordan målet skal nås innen ÅR SIDEN Ordfører Anne Kathrine Slungård bekrefter at kommunen og NTNU har et felles ønske om å få et samlet universitet rundt Gløshaugen. Det må være på universitetets premisser. Det blir det nå, sier universitetsdirektør Vigdis Moe Skarstein. Hun understreker at det kun har vært et første møte mellom kommunen og NTNUs ledelse.

5 6 N TOPPSAK 7 Badekarpadlingen kan gå i vasken KOMMENTAR For tredje år på rad ble det satt i gang redningsarbeid under NTNU-studentenes badekarpadling på Nidelva. Nå er arrangementets framtid usikker. LANG TRADISJON: Badekarpadlingen er en årlig tradisjon for mange førsteårsstudenter ved NTNU, og ble i år arrangert for 35. gang. BADEKARPADLINGEN TEKST: FOTO: Kyrre Sandve Ryeng kyrryen@underdusken.no Vilde Mariussen Årets badekarpadling ble raskt avlyst etter at flåten til fysikk- og matematikklaget veltet. Da de fant ut at de manglet en student, startet redningsaksjonen. Dykkere fra Brann- og redningsetaten rykket ut, og hentet til slutt opp en livløs student fra vannet. Brannmester Stein Yttereng ved Trøndelag brann- og redningstjeneste ønsker ikke å ta standpunkt til om badekarpadlingen bør arrangeres neste år, men påpeker at de involverte selv må evaluere hendelsen. De bør gå noen år tilbake og vurdere konseptet. Må det være kaos, og skal man fortsatt ha med «showkar» som en konkurranse der man velter flåter, spør han. Uklar framtid Admiral Helene Nordtvedt i Badcom, komiteen som arrangerer badekarpadlingen, sier at de vil evaluere hva de har gjort og hva som gikk galt. Hun synes det er synd at årets utgave endte med en ulykke. Foreløpig er det ikke klart om det blir noen badekarpadling til neste år. Det skal velges et nytt komitéstyre senere i høst, men det gamle styret vil bidra aktivt med erfaringsoverføring i denne prosessen, sier hun. Nordtvedt mener at årets komité har vært nøye med planleggingen av sikkerheten, og at hun er glad for at den fungerte da det gikk galt. Arrangørene skal ha møter med politiet og brannvesenet for å se på sikkerheten og framtida til arrangementet. Risikerer etterforskning Leder Jan Erik Haugdal ved Team forebyggende og operativ kontroll i Trondheim forklarer at det ikke var deres oppgave å vurdere om materialet studentene brukte, var flytbart, og hvorvidt det var egnet til å konkurrere med. I lys av ulykken forteller han at de må vurdere årets badekarpadling opp mot tidligere utgaver av arrangementet. Vi må diskutere neste års søknad når den eventuelt kommer. Det vil naturligvis bli stilt en del krav til en ny søknad, som er basert på erfaringene fra årets arrangement, sier Haugdal. Han sier at de vil undersøke om arrangørene har brutt vilkårene i tillatelsen for badekarpadlingen. Videre kan han ikke utelukke rettslige konsekvenser, dersom noen skulle stilles ansvarlige i saken. Enhver aktivitet som setter folk i fare, må regne med å bli etterforsket og eventuelt straffeforfulgt, forteller han. Samtidig går det fram at politiet vil vurdere om konkurransedeltakerne kan ha vært overstadig beruset, men at de tar for gitt at studentene er sitt ansvar bevisst når det kommer til dette spørsmålet. Dramatiske minutter Brannmesteren forteller om en veldig dramatisk og uoversiktlig situasjon da fysikk- og matematikkstudenten Marius Dahle Leiros forsvant. Yttereng ledet aksjonen med dykkerne som til slutt plukket opp den 19 år gamle studenten som ble liggende under flåten. Flytevestene som studentene brukte, gir oppdrift. Det betyr at en blir presset opp mot flåten mens man befinner seg under vann. Dersom du ligger midt under fartøyet, vil det være ekstra vanskelig å komme seg løs ettersom du raskt begynner å svelge vann. Dette kan skape panikk, forklarer han. De første fem til syv minuttene er kritiske med tanke på å redde liv i en slik situasjon. I dette tilfellet tok det mellom fire og seks minutter fra Leiros falt under vann, til han mottok hjerteog lungeredning. Leiros overlevde hendelsen. Yttereng mener arrangørene må ta seg god tid til å planlegge et eventuelt nytt arrangement. Studentene må finne ut om de vil sitte med et så stort ansvar, sier han. Ikke for enhver pris Badekarpadling har vært en årlig tradisjon for mange førsteårsstudenter ved NTNU, og ble i år arrangert for 35. gang. Det er to konkurranseformer, «fartskar» og «showkar». Sistnevnte er den mest populære, og her kjemper linjeforeningene med selvbygde farkoster på Nidelva for å frakte en hjemmebrentsdunk fra et sted til et annet. Flåtene prøver å sette hverandre ute av spill, og en konsekvens av dette kan være at båtene synker eller kantrer. Talsmann Espen Wold for linjeforeningen til fysikk og matematikk forklarer at det delvis var deres egen skyld at flåten gikk rundt. Den hadde et for høyt tyngdepunkt, så den var egentlig dømt til å gå rundt fra starten av, forteller han. Wold håper at arrangementet likevel finner sted neste år, men mener at det ikke må skje for enhver pris. Selvfølgelig er det synd om badekarpadlingen utgår, men man må sette sikkerheten i første rekke. Det må gjøres noen tiltak med tanke på den. Jeg mener imidlertid at arrangørene opptrådte profesjonelt da uhellet først var ute, sier han.ud Peder Moan Hasselknippe Journalist Alt som kan, vil gå galt Ingen bør klandres for ulykken i årets badekarpadling, men i etterpåklokskapens ånd ser man at det er flere ting som kan gjøres bedre, først og fremst i forskriftene og forberedelsene. Ettersom velting av flåtene er en del av konkurransen, sier reglementet at for sikkerhetens skyld kan flåten kun ha to vegger. Flere av farkostene hadde likevel små og store støttekonstruksjoner til disse ved utgangene, og enkelte hadde til og med installert hjørnevegger på flåtene sine. Et showkar hadde også installert sykkelrammer for framdrift, noe man enkelt kan bli hengende fast i dersom flåten velter. Alle disse ekstrakonstruksjonene utgjør minimale hindringer når man står oppreist i farkosten, men om den blir snudd opp ned er det derimot en helt annen verden. En forskremt deltaker vil ha store problemer med å orientere seg og følgelig slite med å komme seg til overflaten. Forskriftene kunne vært mye strengere med tanke på konstruksjonen av flåtene. Håndhevelsen av reglementet var også mangelfull. Det var hvertfall én flåte som hadde langt flere deltakere enn det tillatte på maksimalt ti studenter. Hvert lag burde ha klare evakueringsprosedyrer i tilfelle båten velter. Hvordan håndterer man en velt, hvordan finner man åpningene, hvordan evakuerer man, hva gjør man når man har kommet seg ut, er et minimum av spørsmål som må besvares. Best gjøres det i samråd med sikkerhetspersonell. Uansett hvor mange forskrifter og kurs man har er det i bunn og grunn hver enkelt deltakers ansvar å sørge for sikkerheten til seg selv og andre. Risiko kan kun begrenses, ikke elimineres.

6 N 8 9 NYHET Hjelpeløs om sommeren MIN STUDIETID Et kronglete regelverk og knapp studiestøtte gjør det vanskeligere enn nødvendig for studenter med barn. NSO vil ha tolv måneders studiestøtte for å gjøre sommeren enklere. Jens Stoltenberg Statsminister Studerte sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo. Hvorfor valgte du akkurat dette studiet? STUDENTER MED BARN TEKST: FOTO: Det var ganske tilfeldig at jeg begynte å studere akkurat sosialøkonomi, som det het på 80-tallet. I klassen min på videregående hadde vi besøk av en sos. øk-professor som fortalte om faget. Og så ble det bare sånn. Men jeg hadde nok uansett valgt et samfunnsfag. Egil Lillehaug egillill@underdusken.no Mona Melanie Lindseth Masterstudent i pedagogikk Silje Ness er alenemor til to barn. Etter at den statlige støtten etter samlivsbruddet opphørte, ble situasjonen hennes vanskeligere. I flere år hadde jeg dårlig råd. Jeg hadde akkurat nok til husleia, og etter at regningene var betalt var det nesten ingenting igjen, sier hun. Hvordan var du som student? MOBILISERTE: Mange av Trondheims studentar var aktivt med da Velferdstinget la fram sitt vedtak om ei endring av studentidretten. Idrett utan tvang Kan ikke jobbe kveldstid Med små barn passer det dårlig å ha deltidsjobb på kveldstid. Ness har fått jobb som læringsassistent på dagtid, men for mange er det ikke så lett. Nå har jeg jobb, så jeg klarer meg. Det er virkelig ikke lett å finne en jobb som passer inn i en hverdag med studier og barn. Jeg er heldig som kan kombinere jobb og studier på dagtid. Hadde det ikke vært for det hadde det vært umulig, sier hun. Velferds- og likestillingsansvarlig Jorid Martinsen i Norsk studentorganisasjon (NSO) synes støtteordningene N FAKTA OM: FAKTA OM: TILBUD TIL STUDENTER MED BARN SiT disponerer 320 familieleiligheter og 250 barnehageplasser. Hvis barn blir syke eksamensdagen ordner de barnepass. Nå planlegger SiT å oppgradere barnehagen på Moholt. Beløpet man mottar i støtte fra Nav og Lånekassen avhenger av sivil status og jobbstatus. Hva er ditt beste studieminne? Debatten raste då Arbeidsutvalet i Velferdstinget la fram forslaget sitt om ei endra organisering av studentidretten. NTNUI ALENEMOR: Masterstudent Silje Ness er mor til to barn og forteller om store problemer med å få økonomien til å gå rundt. som finnes i dag er gode, men mener systemet trenger en oppussing. Slik det er i dag faller mange studenter igjennom, så det må ryddes opp i systemet. Får man for eksempel barn på et ugunstig tidspunkt, risikerer man å ikke få hjelp fra verken Lånekassen eller NAV, sier hun. Vil ha studiestøtte hele året NSO har flere krav til hvordan støtten kan utvides. Det viktigste er tolv måneders studiestøtte for studenter med barn, i stedet for ti som det er i dag. Martinsen mener dette er til stor hjelp for de som ikke kan jobbe om sommeren. Tolv måneders støtte vil gjøre det mulig for foreldrene å tilbringe sommeren med barna sine i stedet for å jobbe. Dette er like viktig for barna som for foreldrene, sier hun. Ness har selv hatt sommerjobb de seneste årene, men har erfart problemer. Etter at barna har blitt større har det blitt enklere å ha sommerjobb. Tidligere har det ikke vært mulig fordi barnehagene har vært stengt. Nå har jeg heldigvis et nettverk av venninner som kan passe dem, sier hun. Hun er positiv til NSOs forslag om tolv måneder med studiestøtte, og mener dette hadde vært veldig hjelpsomt. Sommeren er spesielt økonomisk vanskelig. Noen ganger har jeg måttet la være å betale husleia og vært kraftig på minussiden. Barna vil også få en bedre ferie hvis foreldrene ikke er tvunget til å jobbe, sier hun. Vanskelig boligmarked Å bo på en av familieleilighetene til SiT er ofte den eneste løsningen for studenter med barn. Ness har bodd på Moholt i seks år, og det tok ett år å finne noe på det private markedet. Hadde jeg ikke hatt jobben hadde det ikke gått. De leilighetene jeg hadde råd til hadde ofte soverom som ikke var godkjent for barn. Mange utleiere svarte ikke på e-post engang, fordi de syns det var for trangt for en familie, sier hun. Silje har studert i seks år og er snart ferdig. Hun tror mange ikke kommer så langt. Mange med barn dropper nok ut. Dersom man ikke er fra Trondheim og har et nettverk, er det veldig vanskelig, sier hun. Har gjort noe Til tross for Soria Moria II-erklæringens løfte om å styrke utdanningsstøtten, mener NSO at lite har blitt gjort. Statssekretær Ragnhild Setsaas i Kunnskapsdepartementet mener de har gjort mye for studenter med barn. I 2009 økte vi foreldrestipendet fra 42 til 44 uker. Vi økte også aldersgrensen på barnet for når foreldre kan sykemelde seg dersom barnet er sykt, fra ti til tolv år, sier hun. UD TEKST: FOTO: Silje Lundehaug sillund@underdusken.no Linda Haugen På eit møte 27. oktober gjorde Velferdferdstinget (VT) eit vedtak der dei la premissane for korleis studentidretten skal vere i framtida. Vedtaket seier mellom anna at innmelding i idrettslag for NTNU-studentar ikkje lengre vil vere automatisk, at studentane skal likestillast, og at låg pris, breidde i tilbodet og frivilligheit framleis skal stå i fokus. Det siste er leiar Haakon Utby i NTNUI spesielt glad for. Det er ein viktig motivasjon for mange studentar å kunne vere med på å leggje til rette for andre. Ein må passe seg for å likne for mykje på dei andre kommersielle treningstilboda som finst i området. Å måtte konkurrere med dei vil drepe studentfrivilligheita, seier han. Likeverdig behandling av studentar Leiar Gina Helstad ved Studentparlamentet HiST gir arbeidsutvalet ved VT skryt for at dei prøver å sjå studentmassen i Trondheim som heilskap, og at dei torer å ta tak i ei sak som dette. Ein HiST-student som vil vere med i studentidrettslaget må aktivt melde seg inn i HiST Studentidrett (HiSSI), heilt separat i frå treninga som skjer hos SiT. Føresetnadane for idrett og trening blir svært forskjellige, og derfor er det så viktig at det er starta ein prosess som ser på korleis dette kan løysast på ein betre måte for alle trondheimsstudentar i framtida, seier ho. HiST må bidra økonomisk NTNU gir årlege bidrag på 18 millionar til studentidretten i Trondheim. Til samanlikning bidreg ikkje HiST med noko som helst. Rektor Torbjørn Digernes ved NTNU er klar på at NTNU er open for ei meir solidarisk ordning av omnsyn til dei mindre utdanningsinstitusjonane. Likevel er ein klar tendens i møtet i Velferdstinget at alle institusjonane må kome tydeleg på banen og bidra, spesielt økonomisk. Mange studentgrupper lid under at utdanningsinstitusjonen deira ikkje legg til rette. Leiar Henrik Tveiterås ved idrettslaget TØH SK fortel at problemet er at engasjementet stoppar med økonomien. Jeg var nok en typisk skippertakstudent, fordi jeg drev med mye politisk arbeidved siden av studiene. Jeg var blant annet AUF-leder i den perioden jeg studerte på Blindern. Samanlikna med NTNU er vi ei lita gruppe, men trass det manglar vi ikkje engasjerte studentar. Han meiner at det trengst ein ny modell. Ein modell utforma av studentar, ikkje av SiT. TØH SK treng nye rammer for å kunne vekse, seier han. Det må være kombinasjonen av hardt arbeid, ny kunnskap og hyggelige studentfester på Blindern. Og engasjementet på universitetet. Ja, det var rett og slett en veldig fin tid. Hva er ditt verste studieminne? Jeg husker studietida som en veldig bra tid, så jeg kommer ikke på noen spesielt dårlige studieminner. Har du noen råd til dagens studenter? Jeg vil ikke anbefale skippertakmetoden. Les heller jevnt og trutt. Og vær engasjert. Husk at studieårene sannsynligvis er noen av de beste årene i livet ditt, med stor frihet og mulighet til å lære for livet. Starten på ein prosess Arbeidsutvalet si innstilling skapte stort engasjement, spesielt blant studentar tilknytta NTNUI. Likevel meiner leiar Alexandra Løvland for Velferdstinget at vedtaket er solid. Det har blitt signalisert i frå fleire partar at noko må gjerast. Vedtaket tek godt vare på interessene til dei ulike aktørane, seier ho. Framover vert det ein prosess der ei arbeidsgruppe samansett av representantar frå studentidretten, utdanningsinstitusjonane, VT og SiT skal kome saman for å utarbeide ferdige forslag til korleis modellen kan endrast. Forslaga skal vere klare til 31.januar. Deretter blir det ei høyringsrunde der alle interessentar kan kome på banen og uttale seg, før det endeleg blir bestemt korleis trondheimsmodellen vil sjå ut i åra framover. UD Av Jonathan Holt Thorbjørnsen Foto av Bjørn Sigurdsøn

7 10 N NYHET Bli med å forme fremtidens studentmedier! Et tidsspørsmål Senterpartiet ønsker å innføre skolepenger for internasjonale studenter. NTNU-forsker mener det er uunngåelig at Norge vil følge i fotsporene til nabolandene. I SAMME SPOR: Erin Nordal i Norsk Studentorganisasjon er redd for at ordningen også vil berøre norske studenter, på samme måte som i England. SKOLEPENGER TEKST: FOTO: Heidi Elisabeth Larsen heidlars@underdusken.no Anette Morvik Robberstad Senterpartiet (Sp) foreslår å innføre skolepenger for utenlandske statsborgere som vil ta høyere utdanning i Norge. Initiativtager Christian Anton Smedshaug fra Akershus Sp mener man til syvende og sist ikke kan unngå en slik ordning. Når de fleste andre land tar betalt for internasjonale studenter skaper dette et enormt press på Norge. Spesielt etter at nabolandene våre innførte skolepenger vil det være svært vanskelig å opprettholde et særnorsk regime, mener han. Ikke nok kapasitet Professor i statsvitenskap Anders Todal Jensen ved NTNU tror at det bare er et tidsspørsmål før Norge må innføre skolepenger for internasjonale studenter. Dersom Norge fortsetter å tilby gratis utdanning for utenlandske studenter tror jeg at de fleste studentene som ønsker å studere i Skandinavia, vil søke seg til Norge, sier han. Todal Jensen mener dette vil skape problemer for norske universiteter, som antakeligvis ikke vil ha nok kapasitet til å ta imot alle studentene. Han tror at en innføring av skolepenger vil hindre at dette skjer. Truer gratisprinsippet Internasjonalt ansvarlig Erin Nordal i NSO sier de er sterkt imot Senterpartiets forslag. Et av NSOs viktigste prinsipper er at all høyere utdanning skal være gratis, både for norske og internasjonale studenter. Hvis Norge innfører skolepenger vil dette føre til at langt færre utenlandske studenter får muligheten til å studere i Norge, sier hun. Hun understreker at Norge ikke kan ta i mot alle utenlandske studenter, men at penger ikke skal ha noe å si for hvem som får studere her. Vi vil ha de flinkeste studentene, ikke de rikeste. Gratisprinsippet er det viktigste virkemiddelet vi har for å sikre lik rett til utdanning, sier Nordal. Vil sikre norske studenter Smedshaug mener det er feil å si at skolepenger for internasjonale studenter truer prinsippet om gratis utdanning. Sp s hensikt er nettopp å sikre gratisprinsippet gjennom å sørge for studiefinansiering. Vi står overfor en Vi vil ha de flinkeste studentene, ikke de rikeste. Erin Nordal Internasjonalt ansvarlig i NSO krevende situasjon i norsk økonomi, og for å sikre norske studenter må vi se på hvilke tiltak som kan bedre deres situasjon, sier han. Han viser til at internasjonale studenter blir prioritert først i tildelingen av studentboliger i landet. Norske studenter, spesielt i Oslo og Bergen, må ofte betale dobbelt så mye i husleie fordi de ikke får studentbolig. Det går sterkt utover økonomien deres, sier Smedshaug. Kortsiktig løsning Nordal svarer med at man må se på andre og bedre løsninger for å sikre norske studenter. Hun sier veien er kort fra å innføre skolepenger for internasjonale studenter, til å også gjøre det for nasjonale. Skrekkeksemplene er mange. I England innførte de først skolepenger for internasjonale studenter, men kort tid etter måtte også engelske studenter betale. I dag har engelske universiteter noen av de høyeste studieavgiftene i verden, sier hun. På bakgrunn av dette mener hun at forslaget mest sannsynlig også vil ramme de norske studentene i framtiden. Senterpartiets forslag er en kortsiktig løsning for å sikre norske studenter. NSO kommer til å fortsette å kjempe imot enhver innføring av skolepenger i Norge, sier Nordal. UD VI SØKER SALGSMEDARBEIDERE Ha en kreativ studietid og lær deg innovasjon i praksis med oss i markedsavdelingen til studentmediene. SØKNADSFRIST

8 N 12 TRANSIT 13 Harde kutt i økonomien i EU-landene fører til større sosial ulikhet og høy arbeidsledighet blant studenter. FÅR KONSEKVENSER: Studentenes situasjon er ikke ukjent for EU. De vet at det kan få enorme økonomiske og politiske konsekvenser hvis situasjonen fortsetter i samme retning, forteller førsteamanuensis Kristian Steinnes ved NTNU. VERDEN RUNDT Staveforvirring gir lav rangering EUROKRISEN TEKST: FOTO: Synne Lerhol synnele@underdusken.no ArcCan Italia er et av de fem landene i eurosonen med høyest statsgjeld, og som er hardest rammet av den økonomiske krisen. Den italienske bioteknologistudenten Giovanna Perinetti Casoni er bekymret over den økonomiske utviklingen. Jeg får ikke studiestøtte fra staten, så jeg er helt avhengig av støtte hjemmefra siden jeg ikke jobber, sier hun. En usikker framtid i møte Hun studerer ved Universitetet i Trieste og er bekymret for framtidige jobbmuligheter i hjemlandet. Jeg vil bli forsker, men jeg frykter at det ikke er mulig i Italia. De siste årene har staten gitt stadig mindre penger til forskning, så det ser mørkt ut, sier hun. Perinetti Casoni har hørt om mange studenter som ønsker en forskerkarriere, men som opplever at det er vanskelig å få jobb. N EUROKRISEN FAKTA OM: Gresk budsjettkrise nødvendiggjorde krisepakker fra det Internasjonale Pengefondet (IMF). Det ble etablert et midlertidig støttefond for eurosonen på rundt 750 milliarder euro. Hellas, Spania, Portugal, Italia og Belgia sliter med stor gjeld, budsjettunderskudd, lite eller ingen økonomisk vekst og/eller ustabile banker. Eurokrisen har ført til stor arbeidsløshet, særlig blant unge under 30 i de verst rammede landene. Et gryende klasseskille Selv om de er flinke og har vært yrkesaktive i mange år, får de ikke gode arbeidskontrakter, sier hun. Venner av henne som ikke ønsker å ta høyere utdanning sliter også med å få jobb. De klarer ikke å finne fast jobb, bare midlertidig arbeid som varer noen få måneder av gangen og med lav lønn, sier hun. Perinetti Casoni vurderer å flytte fra hjemlandet for å oppfylle karrieredrømmene. Selv om jeg liker jobben min, vil jeg ikke ofre hele livet mitt for noe jeg ikke kan forsørge familien min med, sier hun. Trenger støtte hjemmefra Tyskland har den sterkeste økonomien av EU-landene, og driver i stor De siste årene har staten gitt stadig mindre penger til forskning, så det ser mørkt ut. Giovanna Perinetti Casoni Italiensk bioteknologistudent grad den europeiske økonomien framover. Likevel er situasjonen vanskelig for studenter. Tyske Leonie Kainka tar deltidsstudier i sosialpedagogikk i Nederland, men mottar ikke studiestøtte fra staten. Det finnes behovsprøvd studielån i Tyskland som man kan søke om, men det er bare opp til 600 euro i måneden. Jeg får ikke dette fordi foreldrene mine tjener over en gitt grense, så jeg er avhengig av støtte hjemmefra til husleie og andre faste utgifter, sier Kainka. I motsetning til Perinetti Casoni vil hun imidlertid bli boende i hjemlandet. Jeg synes det tyske systemet fortsatt er greit, og jeg kunne ikke tenkt meg å flytte til et annet land på grunn av den økonomiske situasjonen slik den er nå, sier hun. Kainka ser positivt på framtidige jobbmuligheter. Fordi jeg studerer sosialpedagogikk, har jeg ganske gode muligheter for å få jobb senere. Det er kanskje ikke den best betalte jobben, men jeg blir hvertfall ikke arbeidsløs, sier hun. Ser en sosial krise Førsteamanuensis i europastudier Kristian Steinnes ved NTNU frykter at studentenes avhengighet av støtte fra familien kan føre til økte sosiale forskjeller. Den stadig dyrere utdanningen og lave studiestøtten kan føre til større sosiale forskjeller på grunn av kutt i offentlig sektor. Ungdom fra mindre ressurssterke familier vil oppleve at det blir vanskeligere å ta høyere utdanning, sier han. Han mener bakgrunnen til studentene og deres familie i en slik situasjon har stor betydning for deres utdanningsmuligheter. Det er de som har ressurser i utgangspunktet, både en stabil økonomi og et godt nettverk, som klarer seg, sier han. Steinnes hevder at EU tar de unges situasjon på alvor. Studentenes situasjon er ikke ukjent for EU. De vet at det kan få enorme økonomiske og politiske konsekvenser hvis situasjonen fortsetter i samme retning, sier han. Krisen er ikke over Steinnes mener at situasjonen fortsatt er vanskelig. Den økonomiske krisen i EU er langt fra over, hvertfall ikke for de hardest rammede landene, sier han. EU-landene jobber nå aktivt med å få til et system som kan gi bedre kontroll med medlemslandenes budsjetter. Ved å gjøre dette, håper de at man skal unngå store underskudd og talltriksing, og at medlemslandenes økonomi på denne måten kommer i balanse. Steinnes mener likevel at det vil ta tid før vi ser effektene av dette tiltaket. Sammen med andre tiltak, kan det bedre situasjonen på lang sikt, men det er ikke noen rask løsning på den økonomiske krisen vi ser i dag, sier han. UD En studie viser at feilstaving av iranske universiteters navn i internasjonale tidskrift kan være noe av årsaken til at landets universiteter scorer lavt på globale rangeringsystemer, melder University World News. Studiet viser blant annet at noen iranske universitetsnavn hadde mer en 100 ulike stavemåter i en publikasjonsdatabase. Dette byr på problemer når anerkjente rankingsystemer regner ulike stavemåter som forskjellige universiteter. Støttedemonstrasjoner for Pussy Riot Den 1. oktober møtte tusentalls aktivister opp i 100 byer verden rundt for å støtte punkbandet Pussy Riot. Tre av bandmedlemmene anket den toårige fengselsstraffen de ble idømt for å framføre en punkbønn i en russisk-ortodoks kirke, melder University World News. To av de tre domfelte bandmedlemmene er studenter, og arrestasjonen har ført til aktivisme blant studenter verden over til støtte for Pussy Riot og mot kneblingen av ytringsfriheten i Russland. Solidaritet gjennom studiestipend Den 18 måneder lange konflikten i Syria eskalerer stadig, og flere internasjonale institusjoner for høyere utdanning jobber nå for å hjelpe studenter og akademikere som lider, melder University World News. Blant annet EU og Instituttet for Internasjonal Utdanning jobber med å samle inn rundt 4 millioner euro for å frakte syriske studenter og akademikere i sikkerhet ved å gi de stipend til å studere på universiteter rundt i verden. Støtteordningene vil bare vare til det er trygt å reise tilbake til Syria.

9 14 N FORSKNING 15 STOLTE VINNERE: Marius Kongsfjell Fekene og Torleif Bertelsen viser fornøyd fram rapporten ved bassenget på Tyholt. Marinteknisk verdensklasse Studenter ved Marinteknisk Senter vant nylig pris for sitt design av et gigantisk skipsaggregat til havs. Dette ga nok en internasjonal førsteplass til NTNU. TEKST: FOTO: Fredrik Schjefstad fresch@underdusken.no Juliana Martinsen I bassengene ved NTNUs Marinteknisk Senter på Tyholt har gode ideer og hardt arbeid gitt syv førsteplasser i den prestisjetunge Dr. Lesnyk Student Ship Design Competition. I år var det fire engasjerte studenter som vant prisen med sitt «Emergency Power Plant Vessel» -skip (EPPV). Studentene Marius Kongsfjell Fekene, Torleif Bertelsen, Espen Dalsøren Tufte og Mads Fredrik Heiervang har jobbet med prosjektet siden januar i år. I starten var det flere uker med idémyldring med blant andre Sintef Energi før de fikk godkjent prosjektet sitt. EPPV er en idé vi fikk etter katastrofene i Fukushima og New Orleans, der store landområder ble uten strøm. Samtidig skal skipet kunne anvendes ved strømbrudd på det nasjonale el-nettet, forteller Bertelsen. Til nasjonal beredskap Med EPPV kan Norge få et fortrinn ved nødsituasjoner og i perioder med strømbrudd. Skipet kalles «Mjölnir» og skal med en marsjfart på 20 knop kunne nå fram til kraftstasjoner langs hele norskekysten. Norge har Europas nest lengste kystlinje og da er det viktig at skipet kan bevege seg raskt. For at den skal klare marsjfarten har skrogutformingen vært viktig. En lav dypgang, avstanden mellom vannlinjen og skrogets bunn, gir mindre våt overflate. Dette bidrar til at skipet får mindre motstand, forteller Kongsfjell Fekene. Miljøvennlig Mentor og professor emeritius Anders Endal ved Marinteknisk Senter forteller at en EPPV kan produsere strøm hele tiden. Dette skipet er ikke noe som skal stå og støve ned og vente på en katastrofe, presisserer han. Det er to mobile kraftverk på land i Norge, men disse er langt mindre mobile i forhold til et skip. Istedenfor å bygge mange anlegg kan man bygge en EPPV, som både er mer kostnadseffektiv og miljøvennlig, sier Endal. Ifølge Bertelsen kan «Mjölnir» være lønnsom, men det er noe avhengig av gassprisen. Ut ifra studentenes beregninger vil skipet gi mindre utslipp enn de landbaserte anleggene. Dette er fordi produksjonen er et kombianlegg hvor Dette skipet er ikke noe som skal støve ned og vente på en katastrofe. ANDERS ENDAL professor emeritus ved Marinteknisk Senter dampturbinen utnytter varmen fra gassturbinene. Skole på fritiden Ingeniørstudentene brukte fritiden sin på prosjektet, som også var en skoleoppgave. De mener de har fått mye kunnskap igjen for arbeidet med rapporten. Det er et 7,5 poengs fag, men vi har brukt tre ganger så mye tid. Vi gikk sammen om å bruke fritiden på noe faglig, istedenfor frivillige verv. I sommer jobbet vi gjerne 14 til 16 timer noen dager for å få en best mulig rapport, sier Kongsfjell Fekene. I designet av skipet har studentene anvendt mye av den marintekniske kunnskapen de har lært tidligere i studiet. Vi har også satt oss inn i fagområder som elektronikk, gass og termo. Store deler av arbeidet har gått ut på å tilegne oss ny kunnskap rundt konseptet, forteller Kongsfjell Fekene. Kraftplugg til havs Størrelsen på 150 ganger 20 meter gjør «Mjölnir» til en kraftplugg til havs. Ved å bygge kraftstasjoner langs kysten og i de største byene kan skipet kobles til ved hjelp av kabler som trekkes av båt og gir strømforsyninger opptil 100 meter fra land. Med en dypgang på 6.5 meter har man god fleksibilitet med tanke på å komme seg fram til de fleste steder langs norskekysten, sier Kongsfjell Fekene. Studentene måtte gjennomgå en mengde godkjennelser i et puslespill av regler for å få godkjent rapporten. Beregningene de har utført viser at skipet har tilfredsstillende stabilitet i alle situasjoner, og at skipet er stabilt selv om det får omfattende skader. Senter for fremragende forskning Professor Endal mener Marinteknisk Senter på Tyholt er i desidert verdensklasse innenfor sitt felt. Det er et senter for fremragende forskning med 95 stipendiater fra hele verden, sier han. Ingeniørstudenten Bertelsen forteller at de er på et sted med mye kunnskap og at folk er interesserte. Det er motiverende at folk som har vunnet denne prisen tidligere har fått det som yrke å videreutvikle prosjektet sitt, forteller Bertelsen. Senere i høst drar studentene til USA for å presentere skipsdesignet sitt på den årlige konferansen Society of Naval Architects and Marine Engineers. Det er spennende å dra til USA. Før og underveis fikk vi blandet tilbakemelding på gjennomførbarheten av prosjektet, men etter hvert som det ble større har vi fått veldig troen på at en slik idé kan settes ut i virkeligheten og at den kan være lønnsom, sier Kongsfjell Fekene. UD PLANTEGNINGEN: Skipet kan kobles til kraftstasjoner med opptil 100 meter lange strømkabler. DIPLOMER: Internasjonale toppplasseringer pryder veggen hos Marinteknisk senter.

10 16 N DAGSORDEN 17 Tror på dødt løp USAs ambassadør til Norge Barry B. White tror norske medier ikke helt har skjønt hvor spennende den amerikanske presidentvalgkampen er. Tekst: Torun Støbakk Illustrasjon: Evita Lill Bergstad INTERVJU MED Barry B. White Demokrat og USAs ambassadør til Norge Under Barack Obamas presidentvalgkamp i 2008 var du en aktiv bidragsyter. Hvordan er det å se det hele fra sidelinja i år? Det er veldig uvant. Under forrige kampanje reiste jeg ved flere tilfeller fra dør til dør for å få folk til å stemme på Obama. Dette er første gang på veldig lenge at jeg ikke har vært aktivt involvert, men jeg følger nøye med på hva som skjer. Arbeidet til Obamas nåværende kampanjemedarbeidere vil vise seg når valgresultatet er klart, men jeg synes de har gjort en veldig god jobb så langt. Bare få uker gjenstår til presidentvalget i USA. De to presidentkandidatene Mitt Romney og Barack Obama kniver om makten. Hva synes du, som Obamas mann i Norge, om norske mediers dekning av presidentvalget? Jeg synes norske medier og det norske folket generelt gir presidentvalget stor oppmerksomhet, og at de er veldig interessert og godt informert om hva som skjer. Jeg tror imidlertid at de ikke helt innser at dette valget vil bli ekstremt jevnt. De norske mediene ser ut til å tro at president Obama kommer til å bli gjenvalgt med god margin. Det virker som om de ikke helt har skjønt hva som skjer. Hva tror du kommer til å bli utfallet av valget? Jeg tror det blir veldig jevnt. Det er vanskeligere å bli gjenvalgt som president når landet går gjennom vanskelige økonomiske tider, bare se på hva som har skjedd i land som Hellas, Italia, Frankrike og Spania. Obama blir nå konfrontert med det mange mener er en svak amerikansk økonomi. Det vil gjøre det veldig vanskelig for ham. Hva vil være viktig for de to presidentkandidatene i innspurten? Jeg tror presidenten må få tydelig fram at han har jobbet hardt for det amerikanske folk i tiden han har hatt makta, at han bryr seg om middelklassen, de økonomiske problemene og arbeidsledigheten. Romney må vise at han kan appellere til middelklassen, og at han ikke bare er en rik forretningsmann som ikke bryr seg om deres problemer. Nå virker han litt for distansert fra dem, og dette er noe han må motbevise i tv-debattene. Personlige egenskaper ser ut til å være veldig viktig i valgkampen. Obamas team spiller aktivt på at Romney ikke drikker alkohol for å få Obama Det er en enighet om at Obama framstår som mer normal, og at han har større appell enn Romney. til å virke mer «normal». For nordmenn virker dette som en uvesentlighet. Hvorfor er det ikke det i USA? Velgerne i USA vil gjerne føle seg sikre på at presidenten er en person de kan relatere seg til og stole på, for eksempel en mann de kunne tatt en øl og snakket om alminnelige ting med. Det er en enighet om at Obama framstår som mer normal, og at han har større appell enn Romney. Det store spørsmålet er altså om Romney vil gjøre en bedre jobb med økonomien, til tross for at folket ikke liker ham like godt. I en video som nylig ble lekket på internett, stempler Romney 47 prosent av den amerikanske befolkningen som sosialhjelpsmottakere som «uansett kommer til å stemme på Obama». Hvor ødeleggende er dette for ham? Det er ingen skandale, men jeg tror det har påvirket noen mennesker. Folk har fra før av en oppfatning av at Romney er en rik forretningsmann som bryr seg mindre om vanlige folk og middelklassen. Når han sier at han gir opp 47 prosent av befolkningen, passer dette inn i en allerede eksisterende oppfatning av ham. Det gjør at han havner på defensiven. Hvordan vil du beskrive valgkampen så langt? Den er veldig vanskelig. Nordmenn forstår ikke dette, men begge kandidatene har samlet inn og brukt enorme pengesummer på denne valgkampen, og begge parter har angrepet hverandre på en nokså aggressiv måte. Du mener at valgkampen vil dreie seg om den økonomiske situasjonen. Hva vil de to kandidatene gjøre for å vise at de er rett mann til å løse floka? Ett av hovedproblemene med økonomien er arbeidsledigheten. Statsgjelda er ikke like viktig. Begge kandidatene vil argumentere for at de kan skape flere arbeidsplasser. Obama mener at landet trenger større investeringer i utdanning, infrastruktur og forskning, med drahjelp fra privat sektor. Han mener også at inntektene kan økes gjennom mer rettferdig skattelegging, hvor rike folk må betale mer. Romney på sin side, tror at underskuddet vil forsvinne hvis vi senker skattene, øker militærbudsjettet, kutter ut visse skattemessige fradrag og reduserer offentlige utgifter. Den forrige presidenten som ikke ble gjenvalgt i USA var George Bush senior. Før det igjen var det Jimmy Carter og Gerald Ford. Er det slik i vår tid at det er vanlig at presidentene blir gjenvalgt? De blir gjenvalgt, men ikke bestandig. Bare de siste 40 til 50 årene har tre presidenter tapt gjenvalg. Det er imidlertid klart at de som sitter med makta har visse fordeler, ettersom de har vært i en slik posisjon før. UD

11 20 Meninger 19 Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn inkludert mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn.vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. Bidrag kan sendes til kronikk- og debattansvarlig Ida Annie Lyche på: A word to the wise is infuriating. Frist: onsdag 17. OKTOBER Hunter S. Thompson ( ) Meld meg inn! Det står noen velkledde studenter i krysset ved Samfundet og deler ut Mormors bok. Håper det er den med de åtte Ti-sekundersregelen: Dersom du mister en baby i bakken, har du ti sekunder på å plukke den opp før den får varige MEDISINSTUDIET Even Holth Rustad Fjerdeårs medisinstudent og fakultetstillitsvalgt ved DMF Denne kommentaren er en respons på saken om eksamen på medisinstudiet i forrige utgave av Under Dusken. Nyhetsredaktør Marie Sigstad skrev følgende: Det kan virke som om hele fakultetet er gjennomsyret av en generell frykt for å stå fram med egne meninger som enkeltstudent. Som fakultetstillitsvalgt og enkeltstudent vil jeg bidra til denne diskusjonen. Jeg har oppfordret alle medisinstudentene til å komme til meg med sine historier, og snakket personlig med flere studenter. Min konklusjon er at vi medisinstudenter er glade i å klage, noe statistikkene fra studentservice også viser. Men altså ikke til media, og jeg kan ikke gi noen god forklaring på hvorfor uten å spekulere. Jeg er derimot overbevist om at det ikke er noen utbredt fryktkultur blant medisinstudentene. Men ett faktum består. Uansett hva årsaken er, finnes det mennesker i Norge som føler seg truet til taushet. Sånn vil ikke jeg ha det når jeg går ut i arbeidslivet. Jeg anser det medisinske fakultet på NTNU som friskmeldt, men problemet fortsetter å være samfunnsaktuelt. Derfor er det viktig at denne typen saker tas opp og reflekteres over. Vi studenter er framtidens sykehusdirektører og styreledere. Det er opp til oss å være pådrivere for et organisasjonsliv der kritikk ikke er irriterende bakgrunnsstøy, men danner grunnlaget for utvikling. Illustrasjon: Simen August Askeland Illustrasjon: Håvard Karlsen Pål Ivar Brekke Diskusjonen om Trondheimsmodellen for studentidretten vekket sterke følelser, men også mye usikkerhet og forvirring. Min opplevelse av Trondheimsmodellen er at den er begrenset til å gjelde kun for NTNU-studenter. Dessverre har de andre trondheimsstudentene ikke mer enn det andre studiebyer har, de er ikke del av den fremragende Trondheimsmodellen. Mitt håp er at dette kan endres. Trondheimsmodellen, slik jeg forstår den, bygger på tre grunnsteiner. Den første er en studentstyrt, dugnadsbasert drift av et idrettslag for studentene. Den andre er stor økonomisk støtte fra universitetet. Den tredje er at alle NTNU-studenter som bruker treningstilbudet er medlem av idrettslaget. De må bli medlemmer for å få adgang til både styrkerom, kondisjonstimer og særidretter. At alle som trener er medlemmer har flere fordeler. Den viktigste er at dette stimulerer til lavterskeltilbud og rekruttering, der utøverne innen hver idrettsgren har et spenn fra nybegynnere til elite og verdensklasse. Det er ingen terskel for å prøve en ny idrett, det krever ingen innmelding eller utgift. Dette forenkler også oppstart av nye idretter og treningsformer, gjennom at de som har ideene og ønskene allerede er med i en organisasjon som gir dem hjelp og støtte i ryggen. Denne kulturen og dette mangfoldet må opprettholdes. Under Dusken følger Trondheims studentliv på Twitter. Følg oss på twitter.com/underdusken Estetiseringen av øl har gått for langt. Fikk kjeft av bartender for å kjøpe dahls i Daglighallen. De gamle verdiene må tilbake! Heia Medieskrekk STUDENTIDRETT Studentkvitter Dette leder inn på den siste fordelen: Med mange medlemmer følger det økonomiske muskler til å satse nytt og til å holde på det gode. Det er lettere å drive frivillig når hverdagen ikke er en kamp for økonomien, og dette styrker idrettslaget som helhet. Et høyt antall medlemmer utløser større overføringer fra Norges Idrettsforbund og fra kommunen. Trondheimsmodellen gir idrettslaget et ansvar for alle medlemmer, og NTNUI har til nå ikke tatt ansvar som de burde. Idrettslaget må være alle brukernes stemme. Kostnader til instruktører i mosjonstilbudet må dekkes av idrettslaget, ikke av direkte brukerbetaling til SiT. Dette plasserer myndighet hos idrettslagene, dermed sikres frivillig styring, og samskipnaden får sitt oppdrag fra idrettslaget. Det vil være spennende å se hvordan SiT vil forholde seg til dette, og her har Velferdstinget noe å jobbe med. Blant de som i dag står utenfor NTNU-NTNUI-samarbeidet og kikker inn, er det naturlig at det finnes sjalusi. At én utdanningsinstitusjon gir sine studenter støtte, mens andre ikke gjør det, skaper forskjeller. Vedtaket i Velferdstinget er åpent, og prosessen videre vil bestemme framtidens tilbud. Jeg håper studentene ved høyskolene og deres idrettslag får økonomisk støtte til et godt, studentstyrt og frivillig idrettstilbud. Støtte fra institusjonene kan ikke studentene alene vedta, men vi kan arbeide for en ordning der alle studenter som kjøper treningskort samtidig kjøper medlemskap i en stor og levedyktig studentidrettsforening. Meld meg inn! Framtidens folk framtidens bransje Energi Eli Blakstad Statssekretær i Olje- og energidepartementet Norge står foran mange store utfordringer når verdens energi- og klimautfordringer skal løses. Til dette vil vi trenge kloke hoder innen alle fag, ikke minst fra realfagene. Fram mot 2020 skal det investeres i og bygges ut betydelige mengder med fornybar energi i Norge. Målet er å bygge ut 26,4 terrawattimer (TWh) sammen med Sverige. Til å realisere disse målene vil selskapene trenge folk til å bygge ut vindparker, vannkraft og kraftledninger. Tall fra bransjen viser at sysselsettingen i fornybarnæringen har økt med 58 prosent mellom 2005 og Det er ingen grunn til å tro at den vil synke i årene som kommer. Verdens energiutfordringer må ses i sammenheng med verdens klimautfordringer. Dersom vi både skal nå våre klimamål og sikre nok energi til alle, må vi få inn mer fornybar energi i den globale energimiksen. Samtidig vil fossile energikilder ha en betydelig plass i denne miksen i overskuelig framtid. En viktig del av løsningen er karbonfangst- og lagring. Norge satser tungt på teknologiutvikling innen feltet, gjennom test- og fullskala-anlegget på Mongstad. Satsingen innen petroleumsvirksomheten og foirnybar energi i Norge viser at energibransjen er både trygg og spennende, med store muligheter for den som ønsker å satse på en framtid innen energifeltet. For hele næringen gjelder fortsatt behovet for bedre, tryggere og mer effektive løsninger, ikke minst teknologisk. Blir det du som utvikler en mer effektiv og rimeligere vindturbin, slik at vi får ytterligere fart på vindkraftutbyggingen? Eller bidrar til at utvinningsgraden øker med 1 prosent på norsk sokkel, noe som med dagens oljepris tilsvarer drøyt 300 milliarder kroner? Eller bidrar til å utvikle fullskala karbonfangst- og lagringsteknologi som gjør oss i stand til å løse klimautfordringene? Norge som energinasjon står foran store utfordringer, hvor alle kloke hoder trengs. Det er staten som finansierer alkoholforbruket Ananas på pizzaen? Vent litt, jeg skal bare helle litt melk i ølen Maratonforelesning, lang dag #NTNU #Dragvoll, Jente i NY caps på kjip forelesning du er deilig da. se tweeten min pls og smil tilbake #gløs #exphil Du vet du er på Gløshaugen når du hører Ikke mobb meg for at kalkulatoren min er dårlig i kantina #Ntnu #Gløshaugen Prokrastineringen har nådd et helt nytt nivå. Støvsuger før for å slippe semesteroppgaveskriving.. Bemerkelsesverdig hvordan folk lar bilen gå på tomgang mens de bedriver aktiv kildesortering på miljøstasjonen. #fail Når gatetiggerene har mer penger i tiggerkoppen sin enn hva jeg har på kontoen min for tiden 19

12 20 M Studere på Svalbard? KRONIKK Møteplasser Universitetssenteret på Svalbard tilbyr studier i biologi, geologi, geofysikk og teknologi Oalvsfestdagene inviterer til god stemning og åpent miljø. Resten av samfunnet burde lære av dem. MEDMENNESKELIGHET Arne Espelund Mange av oss sitter igjen med gode og sterke opplevelser fra Olavsfestdagene. Jeg synes det var en fin blanding med tilbud til den som ville høre moderne artister, være med på kirkens budskap eller høre foredrag. Mye underholdning og opplevelse, men også tilbud om læring, slik som foredraget om Silkeveien. Jeg gråt en skvett da Brittens War Requiem tonet ut, både på grunn av at han fikk fram det absurde i krigen og fordi Olavsfestdagene var over. Søknadsfrist: 15. oktober Mer info: Jeg finner allikevel grunn til å peke på at vi i denne uka, ved sida av det som hørte til programmet, også opplevde et åpent samfunn, det som ble etterspurt etter 22. juli, men som knapt er påvist. Endring av grunnleggende normer og omgangsformer kan en ikke vente over dagen. Men i Adresseavisen mandagen etter avsluttet festival, talte flere om verdien i folkelivet, eller hva vi kan kalle «stemning». Under festdagene kunne du uten videre snakke til fremmede og få en vennlig reaksjon. Kanskje opptre som gjøgler? Mange med meg som er ensomme, opplevde dette som svært positivt. En kan lure på om det var fordi folk hadde avsatt tid og tok en pause fra tidsklemma. Eller var det mylderet som ga en slik åpenhet? Sitter du på en benk og person nummer to kommer, kan du være sikker på at han eller hun setter seg en halv meter bort. Men er det fire på benken og litt trangbodd, kan en samtale oppstå. Kontraster i hverdagen Mye av kontakten i hverdagen foregår bare gjennom bilvinduet, med grå og uttrykksløse, kanskje irriterte ansikter. Nå lot folk bilen stå og ble fotgjengere. Vi ble alle litt eksotiske og utadvendte, sikkert til gagn også for romanifolket og andre tilreisende. Det utrolige var at tiltakene ikke konkurrerte, men forsterket hverandre. Når det på en kveld med «Åpen mikrofon» i Vår Frues kirke, arrangert av Åpenhet på Olavsfestdagene Illustrasjon: Kanutte Torsteinsdottir Næss Bymisjonen, var fullsatt, må det skyldes en overrislingseffekt fra festivalen. Av og til kan det også i vanlig hverdag være legitimt å snakke til folk. Jeg synes barn med sine foreldre og hunder med eiere åpner for slike muligheter. Barn vil gjerne fortelle hva de heter og hvor gamle de er. Samtaler kan også komme i gang på en togreise, særlig slik det var da man reiste i en gammeldags kupe med seks sitteplasser. I vinter reiste jeg med Rørosbanen fra Hamar til Røros i en firemannsavdeling, og opplevde hyggelige og interessante mennesker. Jeg diskuterte med en student ved universitetet på Ås om vi kunne innføre en form for siviltjeneste for å hjelpe norsk jordbruk og helsetjeneste. Vi måtte litt resignert erkjenne at det er liten plass for slike politiske tiltak i Norge i våre dager. Det tilfeldige møtet og en togreise kan bety så mye. Som brigadesoldat i Tyskland i 1950 reiste jeg med tog fra København til Schleswig, hvor vi var stasjonerte. I kupeen var det en hyggelig mann fra Hannover, som inviterte meg til å komme på besøk under «langpermen». Møtet med ham og hans familie resulterte i at jeg fem år seinere giftet meg med datteren i huset! Åpent samfunn Slik kan man filosofere. Alle som utformer møteplasser bør legge vekt på å omgjøre anonymitet til nærhet og mulighet for samtaler. To seter ved siden av hverandre, slik som i vanlige tog, busser og fly, er neppe det beste. Man må nemlig unngå å passere grensa til intimitet, som kan være litt farlig, særlig for unge kvinner. Er tre eller flere samlet kan samtalen lettere komme i gang. Heldigvis er jeg på grunn av høy alder ansett som mindre farlig og kan få både øyekontakt med og et smil fra unge studiner. I beste fall tenker Samskipnaden på slikt ved utforming av kantiner. Jeg synes kafeene, slik som Sito på Gløshaugen er ganske trivelige. Det er lett å slå seg ned ved et bord der det sitter en kjenning, kanskje også en fremmed. Jeg synes også at lyden av et fremmedspråk gir en mulighet for å ta kontakt. Slik har jeg i Hangaren fått hilse på studenter fra Russland, Iran, Italia og så videreoversat. Kanskje de også setter pris på at en nordmann har interesse for deres språk. Å lage et åpent samfunn vil være et godt middel mot ensomhet og vantrivsel, som kan ende med misbruk av rusmidler og hva verre er. Kongsberg Oil & Gas Technologies A global supplier of subsea EPC/SURF projects. Innovative and value adding products, technologies and services. Foto: Nils Petter Dale Pensjonert professor

13 22 Reportasje 23 Folkets tjenere De kuppet SOS rasisme, bruker kodenavn og mener «væpna revolusjon ikke er noe å hisse seg opp over». Hva driver folk til engasjement i ytterpunktene? TEKST: Emil Øversveen og Guro Grytli Seim FOTO: Adrian Nielsen og Eivind Sandodden Kise K lokken er ni, og regnet har stoppet. En politibil kjører forbi en liten gjeng som står og venter på å få passere Olav Trygvassons gate. En av dem holder et blått malingsspann i hånden, en annen en Norli-pose full av nyprintede plakater. Fra det blå malingsspannet hentes en tapetrull gjennomtrukket av lim, som påføres en strømboks med jevne, rolige bevegelser. En plakat fiskes frem fra Norli-posen og klistres på strømboksen, før nok et strøk med lim påføres. På plakaten står Bruce Lee i kampposisjon, og oppfordrer til å knuse nazismen. Ved siden av ham vaier den røde fanen, komplett med hammer og sigd. Plakaten er signert Tjen folket, som kjemper for væpna revolusjon i Norge. ET MENNESKEBASERT SAMFUNN. Tjen folket ble stiftet i Målet for organisasjonen er å etablere et nytt kommunistisk parti i Norge, basert på marxismenleninismen-maoismen. De opererer med hemmelige medlemslister, og stiller ikke til valg. I bybildet er de til stede med klistremerker, plakater og grafitti, men ellers er

14 24 R 25 AKTUALITET informasjonen om dem begrenset. Hvem er menneskene bak plakatene? Og hva er det de ønsker å oppnå? Tjen Folket er et forbund som vil utfordre kapitalismen. Vi vil bygge opp et alternativ til krig, sult, individualisme og rovdrift på R fakta om: Tjen folket Er et revolusjonært kommunistisk forbund som ble stiftet i De jobber for å skape et nytt kommunistparti i Norge. Kan sees på som arvtagerne til Akp-ml, som sto i fronten for den norske etterkrigskommunismen. Forbundets medlemstall er ukjent. Har det siste året vært mye i media grunnet konflikt med nynazister, og angivelig kupp av SOS rasisme. Kommunismen er en politisk retning fra 1800-tallet. Sentralt står skillet mellom kapitalister og arbeiderklasse, og ideen om at kapitalismen kommer til å gi vei for et klasseløst samfunn. mennesker og miljø, sier talsperson Mehrnaz Bambadsoofi for Revolusjonær kommunistisk ungdom, Tjen folkets ungdomsorganisasjon. Bambadsoofi sier Tjen folket jobber for at folk skal reise seg i usikre tider, når de opplever på kropp og sinn at kapitalismen har utspilt sin rolle. Vi vil at folk skal ta makta og skape et kommunistisk samfunn, sier hun. ROVDYRKAPITALISME. Det er dagen før plakataksjonen. Bambadsoofi sitter på Kultursenteret Isak sammen med Tjen folket-medlem Kenneth Fuglemsmo, i tillegg til «Jørgen» og «Sverre», som ønsker å være anonyme i denne sammenhengen. Hun er overbevist om at revolusjon er nødvendig for å forandre samfunnet til det bedre. Vi ønsker et samfunn basert på menneskelige behov, framfor profitt. Et system hvor ikke over 30 millioner mennesker dør årlig av sult, og hvor krigføring og kamp mellom mennesker ikke er veien å gå for å fordele jordens og menneskets ressurser, sier Bambasoofi. Dagens politiske system har de ikke høye tanker om. Den norske kapitalismen er en rovdyrkapitalisme, som tar verdier fra andre land. Kapitalismen er organisert tyveri, og et system som bygger på organisert tyveri er ikke et legitimt system, sier Fuglemsmo. KAFFE OG KULTURREVOLUSJON: En revolusjon er ikke et middagsselskap, skrev Mao. Kenneth og Mehrnaz tar likevel gjerne en kopp kaffe for å diskutere maoismens fremtid i Norge. Selv om Tjen folket jobber for å starte et kommunistisk parti, er det ikke gitt at et slikt parti vil stille til valg. Vi vil ikke stille til valg på maktens premisser. Per dags dato vil det nok koste oss mer enn vi får ut av det. Vi er ikke interessert i å vri politikken vår for å få stemmer, sier Fuglemsmo. Bambadsoofi er enig, og mener det viktigste arbeidet ligger i å samle bevisste folk som ønsker å endre levekårene. Vårt mål er ikke å spille et spill for galleriet. Å delta i valgkamp kan være en måte å nå ut på, men å realisere kommunismen gjennom dette politiske systemet er helt umulig, sier Bambadsoofi. INTELLEKTUELT PROSJEKT. På Dragvoll sitter professor Anders Todal Jenssen ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Han betegner den kommunistiske etterkrigstradisjonen i Norge som han mener er et intellektuelt og teoretisk prosjekt. Det handler om å forstå verden ut fra de riktige teoriene, og om å spå framtidsutviklingen. Mange er dyktige og innsiktsfulle folk, som kanskje ikke er orientert mot å påvirke den praktiske hverdagen. De lager politikk om de store spørsmålene, sier han. En viktig arena for rekruttering i Tjen folket er studiesirklene. Her leser og diskuterer medlemmer og andre interesserte tekster Den norske kapitalismen er en rovdyrkapitalisme. Kenneth Tjen folket-medlem av teoretikere som Lenin og Mao, og knytter det opp mot praksis i dag. Mange av medlemmene oppgir dette teoretiske fokuset som en tiltrekningskraft inn i miljøet. Jeg var opprinnelig medlem av Rød Ungdom, men opplevde en motvilje mot å diskutere teori, forteller «Jørgen». Ifølge ham skjedde det en høyredreining han personlig ikke kunne stå inne for. - Man ble fort upopulær om man hadde noe positivt å si om de tidligere erfaringene med sosialisme i Sovjetunionen og Kina, sier han. MOTIVASJON. Ifølge Todal Jenssen melder folk seg inn i politiske organisasjoner både av politiske og sosiale hensyn. Folk engasjerer seg fordi de vil forandre verden. Politisk interesserte har generelt mer intense og følelsesladde meninger, og avleder synspunkter i bestemte saker ut fra ideologiske oppfatninger av virkeligheten, sier han. Mange er dessuten sosialt motiverte. Sosial ensomhet er et stort problem blant studenter, og i ytterliggående miljøer er det lett å finne aksept, sier Todal Jenssen. Hos Tjen folket vektlegges felleskapet. Det fortelles om felles middager, dugnader, flyttehjelp og tett individuell oppfølging. Tett samhold er viktig for forbundet, særlig på grunn av kommunismens posisjon i dagens Norge. Ifølge «Jørgen» vil man som kommunist ofte oppleve at ikke så mange andre deler synspunktene sine. Om du for eksempel er medlem av Arbeiderpartiet, kan du regne med oppbakking i de fleste sammenhenger, mens man som kommunist ofte må fronte meningene alene, sier han. KODENAVN OG HEMMELIGHOLD. Et annet særtrekk ved Tjen folket er sikkerhetspolitikken deres. Et tidligere medlem som ønsker å være anonymt forteller at all aktivitet utover verving og demonstrasjoner er hemmeligholdte, og at nasjonale arrangementer holdes på hemmelige lokasjoner. Deltakerne får ikke kommunisere med omverdenen under oppholdet, og bruker en egen tidsbetegnelse og kodenavn for å omtale medlemmer og organisasjoner. Noe komplett medlemsregister finnes ikke, og det er forbudt KNUS NAZISMEN!: Tjen Folket holder en hard front mot nazisme, noe høstens plakataksjon bærer preg av. Det er viktig å være synlige, sier Kenneth Fuglemsmo.

15 26 R 27 AKTUALITET UFORSTÅENDE: Truls Wyller var aktiv i Kommunistisk universitetslag på syttitallet. Han forstår ikke hvordan noen kan være kommunister etter sannheten om Sovjet og Kina kom fram. TVILER: Selv om Norge har hatt den største maoistiske bevegelsen i verden utenfor Kina, tror ikke Anders Todal-Jenssen at bevegelsen har noen særlig oppslutning i dag. å oppgi navnet på andre medlemmer. Ifølge Todal Jenssen er ikke hemmeligholdet helt ubegrunnet. Det er godt dokumentert at det politiske venstre har lang erfaring med ulovlig overvåkning fra overvåkningspolitiet. At det pågår i dag er likevel lite sannsynlig, sier han. Todal Jenssen mener hemmeligholdet muligens har andre motiver. For mange kan sikkerhetsrutinene gi følelsen av noe eksotisk. Samtidig gir det ledelsen veldig stor makt. Det blir vanskelig for medlemmene å ta kontakt med hverandre uten at ledelsen er involvert, og det indre demokratiet er nok også svakt, sier han. Fuglemsmo hevder derimot Tjen folket er mer demokratiske enn vanlige partier. Vi er åpne om politikken, men velger å verne medlemmene av hensyn til dem selv. Den direkte trusselen fra staten er liten i dag, men nazister og andre antikommunister jobber allerede for å skade oss, sier han. PROPAGANDA. På Mercur-senteret har brannalarmen gått. Kunder og butikkpersonale står forent på fortauet, mens en forhåndsinnspilt stemme ber dem om å vente til faren er over. Et steinkast unna lener noen seg ned ved en grønn strømboks. Nye plakater henges opp over de gamle, som har blitt slitt ned av regn eller revet i stykker. Todal Jenssen er skeptisk til om plakataksjonene har noen reell påvirkning. Det er nok to grupper som er opptatt av disse plakatene. Tjen folket selv, og de som må rive plakatene ned igjen. Denne typen aktivitet har veldig liten påvirkningskraft, og vitner mer om avmakt enn noe annet, sier han. Fuglemsmo sier derimot at de har fått kontakt med mange gjennom Vi tar oss ikke tid til å være motløse. Kenneth Fuglemsmo Tjen folket-medlem plakataksjonene. En av dem som er med på plakatrunden, «Sverre», forteller at han kontaktet forbundet etter å ha sett de mange plakatene og klistremerkene som henger i Trondheim. Jeg stemte opprinnelig Fremskrittspartiet, før en årelang prosess fikk meg til å gå fra liberalismen til kommunismen. Tankemønsteret mitt var dypt høyreorientert, men etter hvert forsto jeg at det ikke var sånn samfunnet fungerte, sier han. «Sverre» mener at man ikke kan klare seg som enkeltmennesker i samfunnet. Kapitalismen er en kampsituasjon hvor alle settes opp mot hverandre, sier han. IDEEN OM REVOLUSJONEN. Nesten like sentralt som hammeren og sigden i Tjen folkets visuelle profil er De fem store, en rekke stiliserte portretter av kommunistiske teoretikere. Rekken slutter ved Mao, og starter med den tyske sosiologen Karl Marx. Filosofiprofessor Truls Wyller ved NTNU sier at Marx representerte et tydelig brudd med tidligere politisk tenkning. Marx er den mest konsekvente kritikeren av moderne liberalisme vi kjenner. Han kritiserte ikke bare fattigdommen og ulikhetene i moderne samfunn, men angrep hele markedsøkonomien, sier han. Hovedpoenget til Marx var at det hele var en konsekvens av den private eiendomsretten, som måtte rykkes opp ved roten. I Det kommunistiske manifest argumenterer dermed Marx for en total samfunnsomveltning, hvor arbeiderklassen gjennomfører en revolusjon for å avskaffe den private eiendomsretten, forklarer Wyller. Wyller har selv vært aktiv i Kommunistisk universitetslag, men ser ikke hvordan noen kan være kommunist i dagens samfunn. For ham virker Tjen folkets standpunkter inhumane, og ikke noe særlig marxistiske. Man kan ikke gjøre Marx ansvarlig for alt som senere har blitt gjort i hans navn, men det er en viss brutalitet i måten han ordlegger seg på, som senere kommunister kunne gripe tak i. Man finner tendenser i det Marx skriver til at man kan gå over lik hvis man har historien på sin side, sier han. En av de mest kontroversielle kommunistene er Josef Stalin, statslederen som mellom 1922 og 1952 styrte Sovjetunionen med jernhånd. Fuglemsmo forsvarer likevel Stalin, som også er representert blant Tjen folkets fem store teoretikere. Stalin ga folket en dypere forståelse av leninismen, og utviklet teorien om sosialisme i ett land. Han viste at man ikke trengte å vente på en perfekt verden, men at man kunne utvikle sosialismen her og nå, sier han. Fuglemsmo betegner mye av kritikken mot Stalin som useriøs. Et eksempel er påstanden om at han med viten og vilje skapte hungersnød i Ukraina. Dette er ren svartmaling slik vi ser det, sier han. IKKE MOTLØSE. Ingen land utenom Kina har hatt en like stor maoistisk bevegelse som Norge. Anders Todal Jenssen tror denne tiden er forbi. I dag er gruppen sannsynligvis ganske liten. Siden de har hemmelige medlemslister er det umulig å anslå hvor mange de er, men det ville overrasket meg om tallet var høyere enn 500. Deres faktiske innvirkning på politikken i Norge i dag er nok nær nulll, sier han. Inne på kultursenteret Isak lever likevel Marx, Lenin og Mao videre. Bamdadsoofi mener at dagens individualistiske samfunn gjør folk syke, og at mennesker har behov for mening i tilværelsen. Det er flott å stå sammen med mennesker som ikke synes at det er greit at systemet avler sultende barn med fluer i øynene. For et samfunn hvor alle har nok mat, tid og menneskelighet er Tjen folket villige til å legge stein på stein, hver dag. Selv om vi ikke ser alle resultatene umiddelbart, er ethvert framskritt et steg nærmere et bedre samfunn, sier Bamdadsoofi. Fuglemsmo er enig, og mener inaktivitet og isolasjon gjør at folk mister motet. Selv tar vi oss ikke tid til å være motløse. Vi har et langt tidsperspektiv, og det gjør oss optimistiske. Vi vet at kapitalismen ikke kan vare evig. Verken mennesket eller jorden tåler 150 år til med kapitalisme, sier han. Både Bamdadsoofi og Fuglemsmo er overbevist om at marxismen ennå er aktuell. Folket må ha en endring for å overleve i store deler av verden. Maoismen er det eneste reelle alternativet folket har for full frigjøring, sier Fuglemsmo. UD Det er to grupper som bryr seg om plakatene, de som henger dem opp, og de som tar dem ned igjen. Anders Todal-Jenssen Professor FREMAD, KAMERATER!: Det kreves jevnlige aksjoner for å holde kommunismen synlig i bybildet. Mange plakater blir revet ned, både av kommunen og politiske motstandere.

16 28 R 29 Portrett Kverulanten Påtroppende NHO-sjef Kristin Skogen Lund oppfordrer folk til å være uenige med sjefen. TEKST: Magnus Utseth Christoffersen FOTO: Mona Melanie Lindseth S alen virker anspent og håpefull. Studentene som har møtt opp på karrieredagen NTNU er klare for foredraget som snart skal begynne. Nede ved kateteret står unge og lovende studenter, som kanskje venter på sin sjanse til å gjøre seg bemerket. De er pent kledd for anledningen. Kristin Skogen Lund reiser seg fra første rad. Hun er iført en mørk lilla skjorte og svarte bukser. Hun stiller seg foran forsamlingen som har kommet for å høre henne snakke, tilsynelatende uaffisert av at det tekniske utstyret ikke fungerer som det skal. R HVEM er: Kristin Skogen Lund Født i Oslo 11. august Tok Master of Business and Administration (MBA) ved INSEAD i Frankrike. Påtroppende sjef for Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Har tidligere jobbet som direktør i blant annet Telenor og Aftenposten. Ble i 2011 kåret til Norges mektigste kvinne av Kapital. Ekstrovert. Jeg jobber mye med å se når noen gjør en forskjell og gir dem feedback og støtte når de gjør noe bra. Åpenhet og ærlighet er gode motivasjonsfaktorer, sier Skogen Lund. Hun snakker om sine erfaringer som toppsjef og hvordan hun har kommet dit hun er i dag. En får inntrykk av en trygg og rolig person, som har fullstendig troen på seg selv. Slik har det ikke alltid vært. Veien til toppen har til tider vært lang og tung. Kristin Skogen Lund ble i 2011 kåret til Norges mektigste kvinne av økonomimagasinet Kapital. Hun har hatt en mangfoldig karriere med studier i USA og Frankrike, og har jobbet med alt fra markedsføring av vaskemidler til Coca Cola. De siste årene har hun vært både konserndirektør i Telenor med ansvaret for utviklingen av digitale tjenester, og president i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Fra november slutter Kristin Skogen Lund i Telenor for å ta over som første kvinnelige sjef for NHO. Det er de menneskelige tingene som gir henne motivasjon i jobben. Jeg er veldig ekstrovert og får energi av å jobbe med andre og få folk til å prestere rundt meg, forteller Skogen Lund. Utenfor forelesningssalen har høstsolen dukket opp. Det er mange som vil ha et ord med Skogen Lund. Hele tiden kommer det ivrige studenter som ønsker å prate med henne. Men taxien som skal ta henne til Værnes flyplass ankommer, og hun må videre. SOL I VENTE. Den påtroppende NHO-lederen har vært ute en vinternatt før. Hun har tatt tøffe beslutninger i løpet av sin imponerende karriere. Spesielt vanskelig har det vært å foreta nedbemanninger og kostnadsnedskjæringer. Hun har selv erfart hvordan det er å være den nye sjefen som må sparke kollegaer. I 1998 tok hun over som sjef i Telenors og Schibsteds multimediaselskap Sol, etter kun fire måneder i bedriften. Det var vanskelige tider, med lave annonseinntekter på nett. Bedriften hadde gått med gigantunderskudd i halvannet år og det lå mørke skyer på himmelen. Skogen Lund ble presentert som sjef for bedriften en mandag i september. To dager senere ga hun 25 stykker sparken. Ikke lenge etter fikk hun beskjed om at hun var gravid med tvillinger. Det er selvfølgelig verst for dem som mister jobben, men det er også vanskelig for den som må foreta nedbemanning, forteller Skogen Lund. Hun klarte å snu bedriften fra undergangen. Erfaringen lærte henne hvor viktig det er med godt samarbeid. Hvordan takler du uenigheter med andre? Jeg oppfordrer folk til å være uenig i de diskusjonene vi har. Det er fullt mulig å være uenig med andre uten at det skal være ubehagelig. Det er når meninger brytes at det skapes noe nytt. Som sjef setter jeg utrolig stor pris på mennesker som har mot til å gjøre nye ting, forklarer Skogen Lund. ENDREDE ROLLER. Som toppsjef er det mange vanskelige avgjørelser som må tas. Derfor mener hun det er viktig å være litt uformell og ha det gøy på jobben. At folk stoler på henne er noe av det viktigste når hun arbeider i en høy posisjon. - Jeg er stort sett blid og har ikke så mange humørsvingninger. Vi er veldig travle på jobb, men vi gjør også hyggelige ting sammen, sier Skogen Lund. Tidene forandrer seg etter som årene går. Etablerte sannheter må ofte vike for nye tider. Før slo sjefen hånden i bordet og krevde endring. Han styrte i kraft av den autoritet som hans posisjon bar med seg.

17 30 R Nå har vi studentrabatt POrtrETT 50 % rabatt hos tannlegen 50 % Toppen Tannhelsesenter åpner på Toppen Helsesenter i Sirkus Shopping. Studenten skal selvsagt få et godt tilbud. Du får 50% rabatt på første time. Tilbudet inkluderer undersøkelse hos tannpleier/tannlege, 2 røntgenbilder og tannrens! Du betaler kun 490,- Bestill time på Studenter får også 10% rabatt på alle tjenester uavhengig av dette tilbudet. Åpent fra I Bestill time på SE! AN URR K KON Delta i Teknas KONKURRANSE og vinn tur til Silicon Valley i USA! Skogen Lund forklarer at rollene er endret i dag. Dagens ledere skal fungere som veiledere og styre ut fra respekt. De man er sjef for er ofte flinkere enn en selv, og slik må det nesten være. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle ende opp som sjef for så mange mennesker. Det har vært vanskelig, men litt etter litt har jeg funnet trygghet i den rollen, sier hun. Den tryggheten har ikke alltid vært der. Tidligere jobbet hun som produktsjef for Unilever, hvor hun hadde hovedansvaret for oppvaskmidler. Den gangen satt det produktsjefer i mange ulike land. Ingen syntes Skogen Lund fortjente den jobben hun hadde. Jeg var ung og de hadde ikke hørt om meg før. Mange hadde jobbet der lenge og det var vanskelig for meg fordi det var så mye nytt i jobben, forteller Skogen Lund. De andre produktsjefene i Unilever hadde lite velvilje til en ung og nyutdannet karrierekvinne. Da ble det fort vanskelig å være i en sjefsposisjon. Hvis man er trygg på seg selv og miljøet rundt, kan man oppnå mye. Verst av alt er den utrygge følelsen, forteller hun. LITE SELVTILLIT. Skogen Lund har utviklet en skala. På det ene ytterpunktet finnes de som er flittige og arbeidsomme, men som holder seg tilbake. På den andre siden finner vi de fremadstormende. Selv mener hun at hun har beveget seg mer mot det sistnevnte med årene. Lenge var hun redd for å stikke seg for mye fram og være for flink. Derfor la hun bånd på seg selv. Hun trodde alle visste bedre enn henne og at hun en dag kom til å bli avslørt. Etter hvert har det blitt mer tydelig at jeg er en ledertype, sier hun. Hva gjorde at du fikk mer troen på deg selv? Etter at jeg ble 30 år skjedde det noen ting som gjorde at jeg fikk litt mer selvtillit. For det første var jeg på et fantastisk lederkurs der jeg fikk hjelp fra en psykolog til å finne troen på meg selv, forklarer hun. Samtidig traff også Skogen Lund mannen sin, noe som gjorde at hun fikk stabiliteten og tryggheten hun kanskje ikke hadde hatt tidligere. På den tiden ble hun også administrerende direktør for Coca Cola Sverige. Hun oppnådde gode resultater, som ikke kunne forklares bort. Hun måtte erkjenne at hun fikk det til. Et øyeblikk stirrer Skogen Lund ut i luften. De brune øynene viser en dyp tankeprosess. Hun vender blikket tilbake før hun forklarer hvor viktig det er å være nysgjerrig. Det er ingen som dømmer deg fordi du stiller dumme spørsmål, sier Skogen Lund. UBEGRENSEDE MULIGHETER. Hvis man ikke planlegger for mye, vil muligheten komme en dag, mener Kristin Skogen Lund. Det er viktig at man ikke låser seg for livet med de valgene man tar. Det er bare fantasien som setter grenser for hva man kan få til. - Alle har styrker og fortrinn, det handler bare om å lære seg hvordan man skal spille på disse, sier Skogen Lund. UD Kan du skape gull OG grønne skoger? Klimautfordringene krever nye løsninger. Derfor utfordrer Tekna deg til å komme med ideer som har en positiv klimaeffekt. Ideen kan være et produkt, en tjeneste eller en metode, basert på teknisk-naturvitenskapelige fagområder. Du kan arbeide i gruppe på inntil tre personer, hvor minst én er medlem i Tekna. Ideen må være innovativ, salgbar og ha en positiv klimaeffekt. Finalistene vil få presentere sine ideer på Zero-konferansen 20. november. Fagjuryen består av profilerte personer som Gunhild Stordalen, Jens Ulltveit-Moe, Ivar Kristensen og Lene Mostue. Vinneren får en tur til Silicon Valley i USA, for å besøke verdens hot spot for clean technology. Frist for å sende inn bidrag til konkurransen: 1. november Les mer om konkurransen på Les mer om ZERO-konferansen på Rosenborg Reklame TRTA0011 Sirkus Shopping, Falkenborgveien 9, 7044 Trondheim

18 32 R 33 Smårep På jakt etter gjenferd En skeptiker, en klarsynt og en skeptisk, men lettskremt journalist for å finne en avdød oberst. TEKST: Silje Løvstad Thjømøe FOTO: Øyvind Aak I 1739 ble en fergemannsbolig satt opp på Brattøra, helt ytterst mot elven og fjorden. Han som bodde der jobbet lange dager, med føringsbåttrafikk, sleping av store skip og den vanlige rutefergen. Mange mennesker skulle i årene som fulgte få en plass i husets historie. Ikke alle har vært like villige til å forlate det. Den mest kjente er obersten, en gammel mann som visstnok hjemsøker den gamle fergeboligen som etter krigen ble flyttet til Sverresborg for å bli vertshus. JEG KAN MERKE at jeg er uønsket, og at han følger med på meg fra det vinduet der, sier Ann-Kristin Henriksen og peker på vinduet lengst til høyre i andre etasje. Vi er på vei mot Tavern vertshus sammen med klarsynte Henriksen og skeptiker Ole Eivind Siggerud. Bortsett fra et par fotballrop fra et treningsfelt, er det mørkt og stille på Sverresborg denne sene høstkvelden. Foran oss ruver det staselige huset, og mens levende lys skimtes i vinduene ved inngangen, er andre etasje mørklagt. Det er dit vi skal. Henriksen stopper foran huset, tar et langt drag av røyken og myser mot den gamle fergemannsboligen. Jeg merker allerede nå urolighetene dette huset inneholder, sier hun. Siggerud skotter skeptisk på fotografen, før han lunter etter mediumet inn i den gamle bygningen. Han er verken redd eller bekymret, vitenskapen sørger for at han kan forklare det meste. DET ER EN TUNG ENERGI her inne, pusten går liksom ut av meg, sier Henriksen der hun står plassert midt på gulvet ved disken på Tavern. Daglig leder Monica Skikstein ved Tavern verthus nikker og smiler mot Henriksen. Hun har også opplevd at rom er blitt ommøblert, en aktivitet som på natterstid skulle vært plukket opp av varslingssensorene. Alarmen har gått av et par ganger, men flere ganger har rom vært ommøblert og vinduer åpnet uten at alarmen har skrudd seg på. Når vi kommer på jobb om morgenen, vet vi at han har vært her, sier Skikstein. Mannen Skikstein snakker om er den såkalte obersten, selv om det aldri har bodd noen oberst på Tavern. Riktignok har det vært flere strenge og ryddige mannsskikkelser i huset opp igjennom årene, og ånden har fått navnet sitt nettopp av denne grunn: KLARSYNT: Ann-Kristin Henriksen har kanalisert døde mange ganger, og fikk TRANGE GANGER: Henriksen forteller at det ikke første gang en ånd ikke vil kontakt med ånden på Tavern etter kort tid. Han holder orden som en militær. - Det siste vi gjør før vi går hjem om kvelden er å sjekke at alle vinduer er lukket og alle lys er slukket. Når vi kommer ut, kan vi oppleve at lysene er skrudd på igjen, selv om du vet at du nettopp var sistemann i rommet, sier Skikstein. HENRIKSEN VIL INN en dør som ikke har håndtak, men sier at energien til åndene holder henne igjen. Skikstein kan fortelle henne at man ikke kommer noen vei bak døren, for der finnes det kun hyller. Henriksen skifter tema. Hun hører barnegråt, og lurer på om hun er den første som har sagt det. De klarsynte fra «Åndenes makt» sa også det da de var her i 2005, men jeg har aldri hørt noe slikt. Jeg har opplevd at det føles som om noen står bak meg her ved disken. Jeg ser ingen, men man kjenner når noen står bak en, sier Skikstein spørrende og kikker på mediumet. Henriksen nikker bekreftende. Hun kan fortelle at når hun har slike opplevelser, er det fordi Skikstein også har kontakt med åndeverden. Den klarsynte mener at Skikstein har to som følger med henne og passer på hele tiden, og at skrittene man hører bak disken tilhører en gammel tjenestepike eller kokke. Siggerud er ikke imponert. forlate et gammelt hus. Tavern er nesten 300 år gammelt. Ånden står ved siden av oss nå. Han vil oss ikke noe vondt altså. ANN-KRISTIN HENRIKSEN medium La du merke til hvor fort hun gikk over til å snakke om skritt da hun ikke fikk respons på barnegråt? Det er et typisk trekk, og kalles «cold reading». Man kommer med flere påstander etter hverandre, da sannsynligheten for at en av dem vil stemme er relativt stor. Så går man etter den påstanden den andre personen kan relatere til, sier han. HENRIKSEN FIKK SIN FØRSTE klarsynte opplevelse som syvåring, kort tid etter at faren hadde tatt livet av seg. Hun kunne se ham stå ved siden av senga hennes da hun skulle sove. Moren trodde ikke på henne, og har heller ikke gjort det siden. Selv ikke da hun en morgen seks år senere kunne fortelle at bestefaren akkurat hadde dødd, før noen andre visste det. Hun har aldri tatt betalt for evnene sine som klarsynt. Jeg mener det er en gave jeg fikk gratis, som jeg vil bruke til å hjelpe andre mennesker. Men det er mange kvakksalvere der ute, som ofte er både dyre og useriøse. Det er med på å ødelegge miljøet og ryktet vårt, for det finnes mange seriøse medium som jobber fulltid med dette, sier Henriksen. Hun gestikulerer og forklarer, tydelig engasjert og alltid årvåken. Hun kikker mot en dør som ifølge Skikstein har lukket seg av seg selv to ganger tidligere på dagen. Ikke for å skremme dere, men den døra kommer nok til å lukke seg, sier Henriksen før hun ler litt. Blir du aldri redd? Nei. Å være klarsynt og ha evnen til å kanalisere de døde kan være en skremmende opplevelse i begynnelsen, men etter hvert ønsker man bare å bruke det til å hjelpe andre. Paranormal etterforskning kalles det Henriksen driver med, og hun kan fortelle suksessfulle historier om barnebarn som får en siste avskjed med bestemor, ånder som har blitt rensket ut av hus og familier som

19 34 R Smårep UROLIG ROM: Daglig leder ved Tavern forteller at obersten, som ånden kalles, har ommøblert den gamle spisestuen opptil flere ganger etter stengetid. har fått svar på tidligere ubesvarte spørsmål. De fleste forbinder ånder med ondskap, at de hjemsøker steder fordi de vil de som bor der vondt. Men det er ikke tilfelle. Jeg vil si at ni av ti ånder er gode, men de har noe uoppgjort slik at de ikke får fred, sier hun. HENRIKSEN STIRRER MOT den stadig rolige døra. Selskapet som pågikk noen rom bortenfor er avsluttet, og kun et par stemmer høres gjennom det knirkete gulvet mot første etasje. Jeg føler en dragning mot dette stedet, samtidig som jeg føler meg uønsket. Siggerud bryter inn. Han har klart å holde argumentene fra forskningen lenge nok tilbake. Jeg tror ikke mennesker ser virkeligheten slik den er. Hva man ser kan lett påvirkes av forventninger, og hjernen plukker aktivt ut hva den vil og ikke vil lagre i hukommelsen. Vi legger eksempelvis merke til mønstre, og blir så vant til det, at vi til slutt kan se mønstre som ikke er der. Som det å legge merke til bevegelser og lyder i skogen, i frykt for å møte på et rovdyr. Hjernen blir trent opp til å se disse mønstrene, for gjør vi det ikke, kan vi bli drept av rovdyret. Det er gammel vitenskap og forskning. Som tidligere leder av Studentenes Skeptikerlag, medarrangør av skepsiskonferansen Kritisk Masse og medlem av skepsis.no er han naturligvis ingen lett mann å overbevise. Men akkurat det håper ikke Siggerud skal skje heller. Jo mer jeg undersøker det man kaller det overnaturlige, desto mindre overbevisende er det. Jeg skal innrømme at det hadde vært fint om det Ann-Kristin forteller hadde vært sant, for da hadde man visst at det fantes et liv etter døden. Men enn så lenge jobber fornuften og forskningen imot det. Han kikker mot det samme stedet som Henriksen, men i motsetning til henne, kan ikke han se obersten som visstnok går rundt i rommet vi sitter i. Å være skeptiker handler om å være klar over at det man opplever kan være feilslått. Jeg sier ikke at klarsynte er gale, for mange tror oppriktig på det de ser og hører, sier Siggerud. Henriksen kan forstå skepsisen hans; det finnes ingen fysiske bevis for at det hun sier er sant. Det er vanskelig å overbevise andre om at det jeg ser er virkelig. Dette er noe jeg føler, kjenner og har inne i meg. SOM KLARSYNT FØLER HUN hele tiden oberstens nærvær. Med lukkede øyne og konsentrert sinn, kanaliserer hun de døde. Hans energi er i hele rommet her, men han er mer rolig nå som det selskapet er over. Han ønsker ro og orden, og er ikke farlig. Han er en stillferdig mann, men han vil ikke slå seg til ro med de endringene som blir gjort i huset. Kan noen av dere husets historie? Raskt er hun ute av kommunikasjonen med den døde, og kikker spørrende på oss. Vi rister på hodet før hun fortsetter. Jeg får fram året 1860 og et navn på c, muligens Carl eller Calle. Men jeg vet ikke, jeg kan heller ikke historien til Tavern. Et kjapt søk med smarttelefonen viser at en Carl Edvard Theodor Kroll overtok i På hjemmesiden til Tavern står det at han er den merkeligste personen som har eid huset, utdannet blokkmaker og med en lidenskap for tenner og gebiss. SPØKELSESJAKTEN NÆRMER SEG slutten, Henriksen har en barnevakt som venter, og obersten har tydeligvis bestemt seg for å ikke lukke døren som hun nevnte skulle lukke seg når som helst. Journalisten og mediumet blir lukket inn i en kald, mørk passasje som ikke lenger brukes daglig. «Svalgangen», lagt på utsiden av spisestuen slik at tjenestepikene lett kunne ferdes mellom rommene, er smal og har fire vinduer ut mot veien. Ett av de er det Henriksen følte seg beglodd fra da vi ankom. Et kaldt gufs kjennes i rommet. Han står ved siden av oss nå. Han vil oss ikke noe vondt altså. Henriksen trekker den gamle blondegardinen til side og kikker ut. Jeg har gått over fra å være lettskremt til å være ganske skremt. Han har bare lyst til å følge med på hvem som kommer og går. Nå går han bortover gangen her, fram og tilbake. Kjenner du trekken? Ett minutt i den gamle svalgangen er nok, og lyset på utsiden er kjærkomment. På vei ut av huset stikker Siggerud hodet bort. Husk på at menneskesinnet er selektivt, og at man ofte ser det man vil se. Men det gikk et skikkelig kaldt gufs gjennom rommet da hun så obersten stå der. Så du de gamle vinduene eller? Kald trekk kalles det. UD Ledig stilling som ansvarlig redaktør i Under Dusken Fra til Brenner du for at studentmediene skal bli brukt av studentene? Er du glad i å tenke nytt? Flink til å samarbeide med andre? Glad i Samfundet? Lysten på unik ledererfaring fra Norges største studentmediehus? Ansvarlig redaktør er ansvarlig for mediets innhold og produksjon, og har detredaksjonelle ansvaret for mediets produkter. Ansvarlig redaktør er ansvarlig for å utvikle og definere både produktet og organisasjonen sammen med utviklingssjefen. Som ansvarlig redaktør vil du arbeide mest med de andre redaktørene og utviklingssjefen i Mediastud, samt din egen stab av mellomledere og journalister. Du vil også forholde deg til eierne gjennom styret i Mediastud AS. Kandidater som ønsker å søke må sende en skriftlig søknad til adm. dir. i Mediastud AS og internt i mediet innen 19. oktober for å bli vurdert. Styret i Mediastud AS fatter en beslutning den 24. oktober basert på en helhetsvurdering av alle søkere. Se fullstendig stillingsutlysning og mer informasjon om søknadsprosessen på mediastud.no.

20 Samvittighet på salg De virkelige tiggerne er mer velstelte enn du tror TEKST: Linn Jonsdatter Hammervold Illustrasjon: Simen August Askeland I går skjedde det igjen. Jeg var på vei fra byens beste kaffe til byens billigste øl, og hele tre ganger ble jeg forhindret av disse folkene. Jeg hørte lyden før jeg så dem. Det skranglet og klirret. De ville ha pengene mine igjen. Akkurat som om jeg ikke bare har nok til meg selv og mitt. Også jeg må overleve. Dere har vel hørt hvor sykt vanskelig det er å komme inn på boligmarkedet her i landet? Jeg må jo tenke litt på meg selv også. De lar deg aldri slippe unna. De borer blikket i deg på hundre meters avstand, og du er i nettet. Noen ganger kan du ikke en gang høre dem, de sniker seg innpå som et dyr og plutselig er de der, helt oppi ansiktet ditt. Den eneste sjansen til å komme seg unna er å rømme. Rømme hjem, til skolen, vekk fra disse innpåslitne blodsugerne. Hvordan kan jeg unnslippe? Jeg kan ikke få være i fred i mitt eget hjem, i min egen by, i mitt eget liv. Skulle ønske de kunne reise tilbake dit de kom fra. Tenk om de skulle slå seg ned her i mitt nabolag for evig tid. Det gjør meg bekymret. Ikke snakker de mitt språk heller, de har nok ikke vært en del av det flotte norske utdanningssystemet som oss andre, og har antagelig funnet på sine egne fakta. Det går ikke an, vi som var her først må jo bestemme hvordan det skal være! De må ha en baktanke, jeg er overbevist om at de ikke har ærlige hensikter, bare se hvordan de kler seg! Selvfølgelig skal vi ha mangfold, men det er ikke plass til de alle sammen. Vi som hører til her, vi som har alle de pengene de vil ha av oss, vi trenger plassen til å dyrke oss selv og det vi synes er viktig. Jeg er redd for at det er vi som må tilpasse oss dem og ikke omvendt. Plutselig ringer telefonen. Det er ingen på kontaktlista mi, ingen jeg kjenner, derfor må det være en av dem. Det er en ganske kjent ligning. Og da tar jeg rett og slett ikke telefonen. Jeg vil ikke at de skal stjele min dyrebare tid en gang til. Bare tanken er fryktinngytende. Brune boblevester og unisexmakeup, snabelsko og vannkjemmet sleik. Det spørs om vi ikke bare må leve med gateselgerne, selv om de er både innpåslitne og frekke, snakker snedig og lopper oss for sårt opptjente oljepenger. Hvordan skal vi kunne ta livene våre tilbake? Når skal vi igjen få gå i fred fra byens beste kaffe til byens billigste øl? Noen i det blå partiet har foreslått et forbud mot slike aktiviteter, men hvordan i all verden skal vi da få vite hvor vannvittig mange kilowatt det kan gå i en time og hvor mange krill det går i en boks med omega 3?

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Muligheten til å studere på heltid er avgjørende for kvalitet i høyere utdanning

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Ekstraordinært styremøte: BI Studentsamfunn Trondheim

Ekstraordinært styremøte: BI Studentsamfunn Trondheim Ekstraordinært styremøte: BI Studentsamfunn Trondheim Dato: 29.04.2015 Tid: 15.30 Sted: BI Trondheim, U2 TILSTEDE: Leder,NA,MA,UA,SA,ØA,HRx2, FA, SPA, PT:Leder,HR Sak 59 15: Til behandling: Valg av ordstyrer

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest Velkommen! Som liten gutt var jeg et skolelys, men allerede før jeg begynte på videregående, var min interesse for enkelte fag blitt mindre. Da motivasjonen forsvant, merket jeg også hvilke dramatiske

Detaljer

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

II TEKST MED OPPGAVER

II TEKST MED OPPGAVER II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR Skjemaet er på 4 sider og spørsmålene er delt inn i 4 seksjoner (A-D). TEMA A. OM DEG A1. Hvilken kommune bor du i? A2. Er du kvinne eller mann? Kvinne Mann A3. Hva er din alder?

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2009 Den internasjonale sommerskole

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Kjære medlem og venn av Ny Generasjon!

Kjære medlem og venn av Ny Generasjon! Kjære medlem og venn av Ny Generasjon! Vi i Ny Generasjon sender deg søknadsskjema for Trainee/Team og vil gjerne invitere deg med på et livsforvandlende år. Det handler om å leve for noe større enn seg

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan

Detaljer

Forberedt på framtida

Forberedt på framtida Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Om å finne tonen. Per Egil Hegge

Om å finne tonen. Per Egil Hegge Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. Jenter og SMERTE og gutter Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. 1 Innholdsfortegnelse Innhold s. 2 Deltagere s. 2 innledning s. 3 Problemstilling s. 3 Begrensninger

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter De kan oppleve forskjellige forventninger - hjemme og ute Når de er minst mulig norsk blir de ofte mer godtatt i minoritetsmiljøet Når de er

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Velkommen til et år på. Motorsykkel

Velkommen til et år på. Motorsykkel Velkommen til et år på Motorsykkel Forsiden Nyheter Galleri Ansatte Fag Informasjon Søknad Kontakt er linja der fart og spenning preger hverdagen. Vi skal være ville i vettet til å tørre, men samtidig

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua

MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua Så nærmer vi oss juni, og vi er i gang med barnehageårets siste månedsbrev dette året har gått utrolig fort! Men, de sier jo at tiden går fort når man har det gøy I mai har det

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor.

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. HONOUR Av Joanna Murray-Smith og møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. EKST. PARK. DAG. Jeg kjenner deg igjen. Jeg gikk

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor

Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo Servicetelefon: 815 58 100 Sentralbord: 21 01 36 00 Telefaks: 21

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Slik skaper du Personas og fanger målgruppen. White paper

Slik skaper du Personas og fanger målgruppen. White paper Slik skaper du Personas og fanger målgruppen White paper Slik skaper du Personas og fanger målgruppen For å nå frem med budskapet ditt er det avgjørende å virkelig forstå målgruppens situasjon. De fleste

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! 2009 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120 Intensive Intermediate Norwegian, Level II Skriftlig eksamen (3 timer)

Detaljer

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet ØVELSE: HVOR STÅR DU I DAG IFHT EKSAMEN? Tenk deg en skala fra 1 til 10. På denne skalaen er 10 det nivået du befinner deg

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Vi skal være øyne for blinde personer når vi blir store Foto: Thomas Barstad

Detaljer

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det.

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det. Nytt språk, ny tone Om å finne tonen Det skal lite til, ofte bare ett ord, før et utsagn får en helt annen tone, og dermed betydning. Et berømt sitat er fra en historiebok, hvor det står: «Han klarte virkelig

Detaljer

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE Først av alt: Takk for at du bidrar med å planlegge og gjennomføre husbesøk i Arbeiderpartiet. Husbesøk er den aller mest effektive kanalen vi har for å møte velgere,

Detaljer

SOFASYKEN Fiktiv kampanje for Trondheim Kommune

SOFASYKEN Fiktiv kampanje for Trondheim Kommune PROBLEMSTILLING: Hvordan få flere til å bruke stemmeretten sin ved kommunevalget 2011? SOFASYKEN Fiktiv kampanje for Trondheim Kommune Ved kommunevalget i 2007 satt hele 40% av hele den Norske befolkning

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

(Ruth, meg, Soazic og Mike)

(Ruth, meg, Soazic og Mike) USA 2014 Endelig var dagen jeg hadde ventet så lenge på endelig kommet. Endelig var jeg landet i Oslo og nå var de bare for meg å finne hotellet mitt hvor jeg skulle tilbringe den siste natta jeg hadde

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i?

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i? Intervju med Trine Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hvilken videregående skole gikk du på? Jeg gikk på Oppegård videregående

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer