Brasil: Endelig en stormakt eller for evig fremtidens land?
|
|
- Viktor Hanssen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Årgang 69 Nr ISSN X Universitetsforlaget NUPI FOKUS: BRASIL Brasil: Endelig en stormakt eller for evig fremtidens land? BENJAMIN DE CARVALHO NUPI Brasil har for mange lenge vært terra da promessa, omtalt av flere kommentatorer som land of promise; mulighetenes eller fremtidens land. Spørsmålet mange stiller seg i dag er hvorvidt Brasil endelig har klart å leve opp til dette navnet, eller om landet for evig vil være fremtidens land. Mange indikatorer peker i retning av at Brasil endelig har tatt steget opp og etablert seg som en stormakt i tråd med både landets selvbilde og det internasjonale samfunns forventninger. Spesielt etter en lengre periode med valutastabilitet, og etter å ha kommet seg gjennom finanskrisen uten altfor mange skraper, samtidig som Lula-regjeringens ambisiøse program for utvikling og fattigdomsbekjempelse har gått sin gang, tyder mye på at Brasil endelig er blitt en stormakt. Spørsmålet som imidlertid mange stiller seg er hvorvidt dette bildet som i dag forankres av Brasil som stormakt er i tråd med Brasils handlinger, eller om det nok en gang er slik omverdenens bilde av landet reflekterer en fremtidig aspirasjon. Brasil begeistrer mange, men spørsmålet er i hvilken grad Brasils ambisjoner om å spille en sentral rolle i global politikk kan sies å endelig ha gitt seg utslag i anerkjennelse som stormakt. I dette essayet vil jeg ta for meg dette spørsmålet og diskutere Brasils status i det internasjonale samfunn med bakgrunn i landets forhold til andre potensielle stormakter innenfor grupperingene BRIC og IBSA, samt Brasils engasjement i FNs fredsoperasjoner. Til slutt viser jeg til Brasils frustrerte forsøk på å få en plass i FNs sikkerhetsråd. Til tross for at Brasil i dag ut fra en rekke indikatorer kan sies å være en mektig stat, med ambisjoner om å spille en viktig global rolle, har dette ennå ikke resultert i den anerkjennelsen stormaktsstatus krever. Selv om døren til Stor takk til Halvard Leira, Iver B. Neumann, og Elana Wilson Rowe for nyttige kommentarer. Artikkelen tar utgangspunkt i de Carvalho 2009.
2 294 Benjamin de Carvalho denne klubben ser ut til å stå på gløtt for Brasil, og selv om landet til tider har vært inne i varmen, har det ikke fått sin plass ved stormaktsbordet. Hva er en stormakt? Selv om de fleste analysene av internasjonal politikk har en eller annen formening om stormakter, finnes det ingen konsensusdefinisjon. 1 Det interessante er dermed ikke hvorvidt en stat er eller ikke er en stormakt, men analysen som ligger bak en slik vurdering. For Hans Morgenthau, for eksempel, vil stormaktsstatus avhenge av menneskelige, militære, økonomiske og politiske ressurser eller kapabiliteter (Morgenthau [1948] 1967). Dette finner vi i stor grad igjen hos Kenneth Waltz, en annen realist, som legger vekt på befolkning og territorium, naturressurser, økonomiske ressurser, politisk stabilitet og militærmakt (1979). For det er ikke lenger slik som ved Wienerkongressen at stater formelt erkjennes som stormakter. Men det er ikke dermed sagt at en stormakt er det samme som en mektig stat. Som statsviteren George Modelski påpekte: «The status of Great power is sometimes confused with the condition of being powerful. The office, as it is known, did in fact evolve from the role played by the great military states in earlier periods [...] But the Great power system institutionalizes the position of the powerful state in a web of rights and obligations» (1972: 141). Stormaktsstatus har dermed to viktige dimensjoner. Den ene kan vi kalle den analytiske, nemlig hvorvidt en stat anses som en stormakt i henhold til en rekke kriterier. Den andre og kanskje viktigere dimensjonen er om andre stater erkjenner en slik status. Vi kan kalle denne dimensjonen den praktiske dimensjonen. Den praktiske dimensjonen er viktig for stater, da dette kan brukes som en ressurs. Som Iver Neumann påpeker er stormaktsstatus et «klubbgode», en ressurs. Å bli anerkjent som stormakt av andre stater innebærer at disse vil ta ens interesser i betraktning (Neumann 2011). Friedrich Kratochwil er relevant i denne sammenheng, når han snakker om «the rule of a great power a notion which came into existence after the Congress of Vienna», som «a power with system-wide interests as well as a say in matters pertaining to the management of the system. Managing the security issues in the classic conception of politics involved largely the issues of a balance of power» (1989: 83). Det finnes derfor ingen konsensus om hverken den analytiske dimensjonen av stormakter eller den praktiske. Det å være eller ikke være en stormakt avhenger i stor grad av perspektiv, og innebærer som regel en eller annen vurdering av materielle kapabiliteter, evne, vilje til å handle samt spillerom. Det viktige poenget her er at det ikke handler om å være 1. Se Danilovic 2002: for en summarisk diskusjon.
3 Fokus: Brasil 295 eller ikke være en stormakt, men i hvilken grad man anses og anerkjennes som en stormakt. Nye stormakter? Brasils venner og rivaler Stormaktsbegrepet er iboende relasjonelt og relativt. Relasjonelt i den forstand at det dreier seg om forhold mellom stater, og relativt i den forstand at «storhet» anerkjennes i forhold til andre stater. I så måte vil en diskusjon av Brasils status i dag måtte ta hensyn til andre staters status og makt i det internasjonale samfunn. I IP-litteraturen i dag og blant praktikere og kommentatorer mer generelt hersker det liten tvil om at det i den nåværende maktstrukturen til det internasjonale system ikke er mer enn én supermakt USA. Men ut over dette ender også konsensusen. Hva er Kinas posisjon i dag: potensiell supermaktutfordrer, stormakt eller regional hegemon? Videre, er Russlands makt i det internasjonale systemet på hell, eller er Russland en ny stormakt? Det disse diskusjonene imidlertid har til felles er at de i stor grad inkluderer fire stater i sin analyse over nye eller rising stormakter, nemlig de såkalte BRIC-landene Brasil, Russland, India og Kina (se Rowe & de Carvalho 2009 for en diskusjon). Brasil ble med i det formaliserte samarbeidet med Russland, India og Kina relativt sent. Det tok hele åtte år før BRIC-landene fra Goldman Sachs klekket ut BRIC-begrepet til disse holdt sitt første toppmøte i Jekaterinburg i Men selv om dette toppmøtet fant sted tre år etter det første RIC-toppmøtet mellom Russland, India og Kina, hersker det i dag ingen tvil om at BRIC utgjør utfordrerklubben for stater med stormaktsambisjoner. Sør-Afrika har blitt invitert til 2011-toppmøtet, og det snakkes allerede om at «BRICs» skal få omdøpes «BRICS» med stor S. For det internasjonale systemet, med sin historiske opprinnelse og tyngdekraft i Vesten, er i endring. BRICS er blant de landene som i dag til sammen representerer de største utfordrerne til et system som fortsatt i for stor grad tjener Vesten alene. Samtidig har disse landene også markert seg som potensielle ledere av regionale eller globale statssammenslutninger. Til tross for økonomiske og politiske ulikheter mellom disse landene, deler de den egenskapen at deres posisjon i dag har implikasjoner for det internasjonale systemet som helhet, for regionale grupperinger og for enkeltland som Norge. BRICs fremvekst endrer det internasjonale systemet. Og selv om disse landene i dag ikke representerer noe klart alternativ, samles av felles verdier og samlende ideologi eller har lederegenskapene som skal til for å etablere nye former for samarbeid, utfordrer allerede de ulike landene eksisterende organisasjoner. På lengre sikt kan BRICS komme til å gjøre det
4 296 Benjamin de Carvalho som samlet gruppe. Samtidig kan mye også tyde på at BRIC-landene søker å gjøre seg mindre avhengige av Vesten, som av disse landene ses på som for opptatt av å ivareta sine egne interesser. Forkortelsen BRIC ble første gang brukt av banken Goldman Sachs i en rapport i Goldman Sachs påsto da at den raske og sterke økonomiske veksten til Brasil, Russland, India og Kina fort kunne medføre at deres samlede økonomiske størrelse i 2050 kunne overgå de vestlige landene som i dag fortsatt dominerer (se for eksempel Wilson & Purushothaman 2003). Selv om den globale finanskrisen har dempet økonomisk vekst verden over, forblir de strukturelle kjennetegnene som gir BRICs deres økonomiske potensial (naturressurser, demografisk vekst) uforandret. Det er ingen tvil om Brasil i så måte utgjør en stormakt i dagens internasjonale system. Landet er verdens femte største, har verdens femte største befolkning, har verdens åttende største BNP og rangerer som nummer tolv på listen over militærutgifter. Men selv om dette betyr at Brasil i dag er en «stor makt», betyr det ikke at landet nødvendigvis anses av andre for å være en stormakt. Gang på gang har Brasil i godt selskap med Tyskland, Japan, India og Sør-Afrika sett sine aspirasjoner om permanent medlemskap i FNs sikkerhetsråd gå i grus. For spørsmålet som må stilles hva gjelder stormaktsstatus i dag, er hvordan ulike ressurser konverteres til innflytelse. Er det slik, for eksempel, at økonomisk vekst umiddelbart gir innflytelse over utformingen av globale spørsmål? Økonomisk makt og internasjonal innflytelse kan ikke sidestilles, og BRICs økonomiske vekst vil få ulike utslag, spesielt fordi alle fire landene har enorme moderniseringsbehov på hjemmebane. Til tross for varierende politiske institusjoner og internasjonale agendaer har BRICs en felles implikasjon for internasjonal politikk, nemlig en sakte dragning vekk fra det unipolare til et mer multipolart eller polysentrisk internasjonalt system; et system der Vesten ikke dikterer spillereglene ex officio. Dette er klart synlig nå når for eksempel Brasil med tydelig økt selvtillit ikke ber om en ledende plass i WTO-forhandlingene, men har tatt den. Men BRICs er ingen uniform gruppe, til tross for at deres vekst og krav til sammen bidrar til en dragning i retning av et mer polarisert system. Kina og Russland er faste representanter i FNs sikkerhetsråd, en plass Brasil så gjerne skulle hatt. På den andre siden har Brasil, India og Sør- Afrika en helt annen moralsk kapital å ty til, da de representerer demokratiske samfunnsverdier. Brasils plass innenfor BRIC-rammen er interessant, da landet på den ene siden ses på som en del av utviklede verden (Brasil er en sterk lederskikkelse i G77, for eksempel), men samtidig deler mange verdier med den vestlige verden (Sotero & Armijo 2007: 4). Dette reiser et viktig spørsmål, nemlig hvorvidt Brasil vil kunne være en brobygger mellom for eksempel G8 og G20. En slik rolle kan lett gi mye moralsk
5 Fokus: Brasil 297 kapital, og medføre at Brasils syn og interesser blir tatt hensyn til i kraft av landets posisjon og status. Stormakter tar ansvar: Kollektiv sikkerhet og fredsbevarende operasjoner Som nevnt innledningsvis handler det å være en stormakt i stor grad om å ta et ansvar for sikkerhet ut over egne grenser. Brasil har nå i en rekke år deltatt i FNs fredsbevaringsoperasjoner med betydelige bidrag. Ikke minst har en av Brasils ambisjoner vært å vise at landet kunne løse den vanskelige situasjonen på Haiti som ingen hadde klart før (se Esteves 2011). I tråd med Brasils uttalte ambisjoner om å være en stormakt, har landet derfor også handlet og tatt større ansvar for internasjonal fred og sikkerhet. For det er ikke gitt at Brasils posisjon som økonomisk utfordrer, eller såkalt emerging market, umiddelbart kan konverteres til innflytelse over den internasjonale politiske agendaen. Dette gjelder spesielt innflytelse over globale spørsmål, og kanskje mest av alt internasjonal fred og sikkerhet. At Brasil nå av flere ses på som en stormakt, betyr heller ikke automatisk økt innflytelse i internasjonale organisasjoner. I sitt siste forsøk på å oppnå plass i Sikkerhetsrådet, allierte Brasil seg med den såkalte G4-gruppen (som også inkluderer India, Tyskland og Japan) som sto bak et felles forslag om å utvide den faste representasjonen i Sikkerhetsrådet. En plass rundt dette bordet hadde uten videre sementert landets status som stormakt. Men andre stormakter sto i veien for disse aspirasjonene. Samtidig, der Russland og Kina lenge har uttrykt sin skepsis til FNs fredsoperasjoner, er Brasil sterkt engasjert i pågående operasjoner, spesielt MINUSTAH. Fredsbevarende operasjoner har etter den kalde krigens slutt blitt en viktig del av FNs sikkerhetsordninger. I dag er det utplassert FN-styrker i 16 forskjellige operasjoner rundt i verden. Hva gjelder internasjonal fred og sikkerhet, spiller FN i dag en større rolle enn før. Disse operasjonene er sentrale i Sikkerhetsrådets arbeid for å sikre internasjonal fred og sikkerhet. I så måte er de også sentrale i forhold til Brasils søken etter mer politisk og diplomatisk innflytelse. Som bidragsyter til disse operasjonenes tropper, mener Brasil at dette engasjementet bør reflekteres i mer innflytelse over den globale fred og sikkerhetsagendaen. Brasil har økt sine troppebidrag betraktelig siden FN-operasjoner teller i dag over 1300 brasilianske styrker. Hva skyldes økningen i troppebidrag? For Brasil sin del skyldes økningen i personell til fredsbevarende styrker i 2004 først og fremst deltagelse i MINUSTAH (Haiti). I Brasils tilfelle er det tydelig at man gjerne ser at deltagelse i og ansvar for fredsoperasjoner oversettes til andre former for innflytelse og samarbeid. Brasil tok for eksempel også ansvar i Libanon, og søker å bruke sine erfa-
6 298 Benjamin de Carvalho ringer fra Haiti i andre operasjoner der Brasil kan sies å ha et fortrinn, eksempelvis i Afrika. Men selv om BRICs i løpet av de siste årene har søkt mer ansvar for fredsbevaring ved å bidra med tropper og politistyrker til ulike fredsoperasjoner, bidrar ingen av dem nevneverdig hva gjelder finansiering av fredsbevarende operasjoner. USA står fortsatt for hovedfinansieringen av FNs fredsbevarende operasjoner i dag, etterfulgt av Japan, Tyskland, Storbritannia og Frankrike. Stormakter anerkjennes: Brasils frustrerte drøm om FNs sikkerhetsråd Som tidligere nevnt dreier det å være en stormakt seg ikke bare om makt og ressurser, men om anerkjennelse fra andre stater. På bakgrunn av blant annet sine bidrag til FNs fredsoperasjoner, søker Brasil anerkjennelse for sin nye status som stormakt. I tråd med sin økende økonomiske makt har Brasil tatt et større ansvar for FNs fredsbevarende operasjoner. Brasil leder an på Haiti med over 1000 tropper i MINUSTAH. Brasil argumenterer nå også sterkt for at det betydelige ansvaret de har påtatt seg hva gjelder fredsbevaring må gi seg utslag i økt makt i de formelle beslutningskanalene, spesielt FNs sikkerhetsråd. Men i Sikkerhetsrådet har både Russland og Kina vetorett, noe ingen av dem er klar til å gi fra seg med det første. Hva gjelder kollektiv sikkerhet, gjenstår dermed mye før utfordreren Brasil får sin «rettmessige» plass rundt stormaktsbordet. Brasils allianse med Tyskland, India og Japan viste seg å være skjebnesvanger for sikkerhetsrådsambisjonene. Til tross for sterk uttalt støtte fra USA, møtte Japans kandidatur sterk motstand fra Kina og Sør-Korea. Tyskland klarte ikke mobilisere støtte i Europa, der både Nederland, Italia og Spania uttrykte skepsis til kandidaturet, mens India ikke uventet møtte motstand fra Pakistan. Brasil møtte enda mindre uventet ikke bare motstand fra Argentina i Sør-Amerika, men også fra Colombia. Mexico sørget for manglende støtte i Latin-Amerika. Felles for all denne motstanden er at stormaktsdrømmene knuses av regionale rivalerier. Brasils drøm om å befeste sin innflytelse som leder og representant for Sør- og Latin-Amerika holdes i sjakk av nettopp de stemmene Brasil påberoper seg å representere (for en god diskusjon av Brasils politikk i området, se Leira 2011; Malamud 2011). Dette er en debatt der Brasil spiller en viktig rolle som pådriver for reform, ved å kreve større innflytelse over globale diplomatiske og økonomiske spørsmål. Sammen med India og Sør-Afrika den såkalte IBSA-konstellasjonen krevde Brasil at «the international system cannot be reordered meaningfully without a comprehensive reform of the United Nations» (se Foley 2007). IBSA, som i motsetning til BRIC er en
7 Fokus: Brasil 299 mer formalisert «sør sør»-gruppering av stater, har søkt å overføre den innflytelsen de har fått i andre internasjonale økonomiske fora, spesielt WTO der Brasil kan vise til flere seire over USA, til andre fora som Sikkerhetsrådet. Argumentet her har vært at reform av Sikkerhetsrådet er helt sentral for å forsikre at FN-systemet i fremtiden reflekterer nåtidens situasjon (IBSA 2007). Men det interessante poenget i forhold til Brasils stormaktsstatus er likevel argumentasjonen i forkant av disse forhandlingene. For selv om en plass blant Rådets permanente medlemmer ville for Brasils del gitt umiddelbart utslag i stormaktsstatus, er det ikke nødvendigvis slik at en stormakt må sitte i Sikkerhetsrådet. Hovedargumentet for endring i Sikkerhetsrådet er at Rådet slik vi kjenner det reflekterer helt andre maktforhold enn de som er gjeldende i verden i dag, nemlig de fra 1945 da de fleste av dagens stater fortsatt ikke var selvstendige. I 1965 ble medlemskapet til Sikkerhetsrådet økt med fire valgte medlemmer til dagens femten medlemmer. I mer enn femten år har medlemsstatene diskutert spørsmålet om reform av Sikkerhetsrådet uten å komme til enighet. Det uoverkommelige problemet er at endringene må godkjennes av P5, som foretrekker å holde på sine privilegier fremfor å åpne for nye medlemmer. Den økende økonomiske rollen BRICs spiller på den internasjonale scenen har allerede medført at flere av landene ønsker å omgjøre sin økonomiske innflytelse til politisk og diplomatisk innflytelse. Samtidig viser debatten rundt medlemskap i Sikkerhetsrådet hvorfor det kan være problematisk å ta for seg BRICs under ett. I forhold til Sikkerhetsrådet har Brasil og India mer til felles med Sør-Afrika, noe som gir seg utslag i et mer formalisert samarbeid innenfor IBSA-grupperingen. Alle tre landene er også store og etablerte demokratier, og kan vise til at de i stor grad deler det internasjonale samfunns (vestlige?) verdier. Samtidig skjer samarbeid mellom Russland, India og Kina innenfor det årlige RIC-toppmøtet, noe Russland ikke ønsker skal endre seg, Brasils inntreden til tross. Men der USA som dagens udiskutable stormakt sjenerøst kan støtte noen kandidaturer, fremstår Kina og Russland som mer konservative da de motsetter seg de fleste forsøk på å diluere vetoretten i Sikkerhetsrådet. Brasils vei mot stormaktsstatus står overfor to dilemmaer eller paradokser. For det første må Brasil håndtere det paradokset der er at de på den ene siden må samarbeide med andre aspirerende stormakter innenfor grupperinger som BRIC og IBSA for at landets stemme og agenda skal bli hørt internasjonalt, og samtidig som flere av disse bidrar til å befeste status quo (se diskusjonen i Bull & Kasahara 2011). Det andre dilemmaet er at de stemmene som Brasil hevder å representere på den globale arenaen, ikke ønsker Brasil som representant.
8 300 Benjamin de Carvalho Brasil: Fortsatt fremtidens stormakt? Som jeg har diskutert ovenfor, med referanse til Brasils venner og rivaler det være seg i BRIC, BRICS, IBSA eller RIC og landets økende ansvar for den globale agendaen for fred og sikkerhet, har Brasil ennå ikke mottatt den gjeveste erkjennelsen av stormaktsstatus, nemlig en permanent plass i FNs sikkerhetsråd. Samtidig kan det være noe naivt å tro at økende makt og innflytelse over den praktiske og politiske globale agendaen skal føre til endringer i Rådet. Enhver endring vil medføre at P5 mister innflytelse, noe ingen av dem i utgangspunktet ønsker. Endring kan heller skje på tross av deres vilje, da de alle har vetorett over disse endringene. Hvorvidt Brasil i dag kan regnes som en stormakt, bør derfor besvares uten referanse til FNs sikkerhetsråd. Og her er svaret todelt. På den ene siden vil en rekke materielle indikatorer tilsi at landet nå spiller en viktigere rolle globalt enn det har gjort tidligere. Men selv om materielle ressurser kan være nødvendige i en diskusjon om stormaktsstatus, er de ikke tilstrekkelige. Stater tar ansvar ut over sine egne grenser, og må også anerkjennes som stormakter av andre stater. Her er det ingen tvil om at Brasil har søkt å påta seg dette ansvaret. Selv om flere av disse initiativene har feilet (se for eksempel Sotero 2011), kan de også sies å ha bidratt til å markere Brasils ambisjoner. Samtidig er det ingen tvil om at Brasil innenfor en rekke arenaer som G20 og WTO har fått uttelling for sine ambisjoner. Brasil er nok ikke for evig dømt til å være en fremtidens stormakt, men dagens posisjon må rekke å konsolideres og befeste seg før Brasils status som stormakt anerkjennes fullt ut av det internasjonale samfunn. I mellomtiden må Brasil nøye seg med sin status som regional stormakt med global innflytelse. Litteratur Bull, Benedicte & Yuri Kasahara (2011) «Brasil og Kina: Partnere eller konkurrenter?», Internasjonal Politikk, 69(2). Danilovic, Vesna (2002) When the Stakes Are High: Deterrence and Conflict Among Major Powers. Ann Arbor: University of Michigan Press. de Carvalho, Benjamin (2009) «Kollektiv sikkerhet og BRIK-landene» i Elana Wilson Rowe og Benjamin de Carvalho (red.) Norge og BRIK-landene. Oslo: NUPI. Esteves, Paulo (2011) «Ikke-likegyldighet i brasiliansk utenrikspolitikk», Internasjonal Politikk, 69(2). Foley, Conor (2007) «Global Voices», The Guardian, IBSA (2007) Indias statsminister Manmohan Singh, Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva & Sør-Afrikas president Thabo Mbeki «Joint declaration of the second IBSA summit», Kratochwil, Friedrich V. (1989) Rules, Norms, and Decisions: On the Conditions of Practical and Legal Reasoning in International Relations and Domestic Affairs. Cambridge: Cambridge University Press.
9 Fokus: Brasil 301 Leira, Torkjell (2011) «Brasiliansk imperialisme i Amazonas? Hvordan Brasil på samme tid integrerer og fragmenterer verdens største regnskog», Internasjonal Politikk, 69(2). Malamud, Andrés (2011) «Brasil: Fra regionale nederlag til global fremvekst», Internasjonal Politikk, 69(2). Modelski, George (1972) Principles of World Politics. New York: Free Press. Morgenthau, Hans J. ([1948] 1967) Politics Among Nations: The Struggle for Power and Peace. New York: Alfred A. Knopf. Neumann, Iver B. (2011) «Status is Cultural: Durkheimian Poles and Weberian Russians Seek Great-Power Status». Paper for the annual conference of the International Studies Association, Montreal, March. Rowe, Elana Wilson & Benjamin de Carvalho (red.) Norge og BRIK-landene. Oslo: NUPI. Sotero, Paulo (2011) «Brasils voksende ambisjoner», Internasjonal Politikk, 69(2). Sotero, Paulo & Leslie Elliot Armijo (2007) «Brazil: To Be or Not to Be a BRIC?», Asian Perspective, 31(4). Waltz, Kenneth N. (1979) Theory of International Politics. Reading, MA: Addison-Wesley. Wilson, Dominic & Roopa Purushothaman (2003) Dreaming with BRICs: The Path to Goldman Sachs Global Economic Paper, 99. Tilgjengelig på
China, China, China. Øystein Tunsjø Professor Senter for asiatiske sikkerhetsstudier Institutt for forsvarsstudier Forsvarets høgskole
China, China, China Øystein Tunsjø Professor Senter for asiatiske sikkerhetsstudier Institutt for forsvarsstudier Forsvarets høgskole En verden uten en global leder? Når har vi hatt en global verdensorden?
DetaljerInternasjonale FoU-trender
Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling
DetaljerIntervensjon i konflikter
Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det
DetaljerTerje Tvedt. Norske tenkemåter
Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens
DetaljerStrategi for FN-sambandet
Strategi for FN-sambandet 2020-2023 Vedtatt på landsmøtet 21.05.2019. Visjon: Med FN for en bærekraftig verden. Formål: Formidle kunnskap om FN og internasjonale spørsmål som skaper engasjement for globale,
DetaljerKONFLIKT OG SAMARBEID
KONFLIKT OG SAMARBEID UNDER OG ETTER KALD KRIG SVPOL 200: MODELLER OG TEORIER I STATSVITENSKAP 20 September 2001 Tanja Ellingsen ANALYSENIVÅ I INTERNASJONAL POLITIKK SYSTEMNIVÅ OPPTATT AV KARAKTERISTIKA
DetaljerDag W. Aksnes. Norsk forskning målt ved publisering og sitering
Dag W. Aksnes Norsk forskning målt ved publisering og sitering Noen vurderinger av kvaliteten til norsk forskning Benner &Öquist (2013) The international visibility of Norwegian universities is limited,
DetaljerEU og Nato i endring. Konsekvenser for Norge. Vinterkonferansen Høyskolen Innlandet 15. februar 2018 Bjørn Olav Knutsen
EU og Nato i endring. Konsekvenser for Norge Vinterkonferansen Høyskolen Innlandet 15. februar 2018 Bjørn Olav Knutsen Transatlantisk og europeisk sikkerhet (1) Trender i europeisk og transatlantisk sikkerhet
DetaljerDEN ØKONOMISKE VEKSTEN I KINA RUSK I MASKINERIET?
DEN ØKONOMISKE VEKSTEN I KINA RUSK I MASKINERIET? 1. BAKGRUNN 2. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 3. RUSK I MASKINERIET? BAKGRUNN Vanskelige temaer i tiden: Verdens finansmarkeder i ferd med å kollapse? Spennende
Detaljer2030-agendaen for bærekraftig utvikling
2030-agendaen for bærekraftig utvikling - verdt å satse på? Inge Herman Rydland Spesialrepresentant Utenriksdepartementet Målene er et hovedspor ikke et sidespor for norsk innenriks,- utenriks- og utviklingspolitikk.
DetaljerTaking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik
Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters
DetaljerGLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN
BA-Kompetanse 2010 Son, juni 2010 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN 1. NOEN FAKTA 2. KINA I FARTA 3. INDIA KOMMER ETTER 4. HVA SKJER I HELLAS?
DetaljerInternasjonale trender for FoU og innovasjon Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 19. oktober 2016
Kaja Wendt Internasjonale trender for FoU og innovasjon Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 19. oktober 2016 Norge er fortsatt et lite land i verden Norge vs. verden Norge som del av verden
DetaljerManaging Director Harald Espedal
Managing Director Harald Espedal Verdensindeksen 2010-2012 2 Vi lever alltid i usikre tider; usikkerhetsmomentene i 2012 Eurosonens evne til overlevelse og vekst Rente tiårig stat Prosent Amerikas (u)sikre
DetaljerDeltakelse i PISA 2003
Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil
DetaljerHva er en emerging power?
Årgang 72 Nr. 1 2014 147 156 ISSN 0020-577X Universitetsforlaget NUPI www.idunn.no/ts/ip BOKESSAY Hva er en emerging power? Noen konseptuelle betraktninger rundt fremvoksende (stor)makter BENJAMIN DE CARVALHO
DetaljerKina. Egypt. Sør-Afrika. De fem landene som minimum er med:
Rollekort Det bør være tre eller fire elever på hvert land. Det bør være minst fem land for at spillet skal fungere godt, dvs. minst 15 elever. Er det over 20 elever og behov for flere land, er det satt
DetaljerNye sikkerhetsbilder?
Nye sikkerhetsbilder? SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 28. august, 2003 Tanja Ellingsen To alternative paradigmer HISTORIENS SLUTT (FUKUYAMA) SAMMENSTØT MELLOM
DetaljerBARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING
BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt
Detaljer2015" MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT'
MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2015" ' "AKTUELLE"TRENDER"I"INTERNASJONAL"VÅPENHANDEL""" ' ' AV'ALEXANDER'HARANG' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'AUGUST'2015' ' ' ' Innholdsfortegnelse Innledning 3
DetaljerKulturelle faktorer og konflikt
Kulturelle faktorer og konflikt SVPOL 3502: Årsaker til krig: Mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 4 september 2003 Tanja Ellingsen FN-resolusjon 1514 (1947) Ett folk har rett til politisk
DetaljerMakrokommentar. Mai 2015
Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier
DetaljerInternasjonale trender
Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering
DetaljerPosisjonsdokument Norske myndigheter må ta ansvar: Nasjonale retningslinjer og Ombudsmann for bedriftenes samfunnsansvar
Posisjonsdokument Norske myndigheter må ta ansvar: Nasjonale retningslinjer og Ombudsmann for bedriftenes samfunnsansvar Et stort antall norske bedrifter har virksomhet i land og områder der det foregår
DetaljerPeriode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering
Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering
DetaljerMIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN?
MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE BAKGRUNN Vanskelige temaer i tiden: Verdens
DetaljerStrategi for Datatilsynets internasjonale engasjement. Juli 2012
Strategi for Datatilsynets internasjonale engasjement Innholdsfortegnelse En verden i rask forandring... 3 1. Vi skal delta i sentrale internasjonale fora... 4 2. Vi skal være en pådriver i det nordiske
DetaljerLast ned Krig og fred i det lange 20. århundre. Last ned
Last ned Krig og fred i det lange 20. århundre Last ned ISBN: 9788202431914 Antall sider: 395 Format: PDF Filstørrelse: 18.09 Mb Tysklands samling i 1871 utfordret den etablerte verdensordenen, med to
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike
DetaljerFagplan Samfunnsfag 10.trinn, Bugården ungdomsskole, Faglærere: Arhild Isaksen og Eivind Thorsen Hovedverk: Makt og menneske 9 og 10
uke Emne/tema Kompetansemål Nedbrutte mål/ læringsmål Lærestoff/ kilder Arbeidsmetoder aktiviteter Vurderingsformer 33-37 Den store fedrelands-krigen Holocaust Drøfte årsaker til og virkninger av sentrale
DetaljerTenkeskriving fra et bilde
Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen
DetaljerPublisert med forbehold om endringer under fremførelsen. «Voksne undervurderer barns meninger og forstår ikke verdien av at vi er med å bestemmer»
Ingjerd Schou Publisert med forbehold om endringer under fremførelsen. «Voksne undervurderer barns meninger og forstår ikke verdien av at vi er med å bestemmer» Dette sa et av de mange barn som var med
DetaljerPeriode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering
Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering
DetaljerUtfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå
Utfordringer for internasjonal bærekraft Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå 20 små minutter om et stort tema! Velger å ta opp: Klimaproblemet Mulige framtidsscenarier og tilhørende internasjonale
DetaljerEndres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler?
Konferanse og innspillsdugnad om forskning på ekstremisme og terrorisme 18.juni 2015 Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Dr. Sissel H. Jore Senter for Risikostyring og Samfunnssikkerhet
DetaljerKarl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo
Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.
DetaljerUtviklingen i importen av fottøy 1987-2013
Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var
DetaljerHI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver
HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116
DetaljerInnhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik
7 Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 1 Slutten på det klassiske europeiske statssystemet 1871 1945... 19 Rolf Hobson Et vaklende statssystem... 20 Nasjonalisme og
DetaljerDen nordiske modellen og bærekraftig utvikling
Den nordiske modellen og bærekraftig utvikling Statssekretær Roger Schjerva NMR konferansen Bærekraftig utvikling i et nordisk perspektiv, København, 21. september 2006 1 Bærekraftig utvikling solidaritet
DetaljerEuropean Employee Index 2011
European Employee Index 2011 Norske resultater På den norske delen av prosjektet har Ennova et samarbeid med HR Norge Ennova A/S 1 Om Ennova Ennova har i dag utviklet seg til å være den førende konsulentvirksomheten
DetaljerDen europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN
EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft
DetaljerResultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo
Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International
DetaljerTrender og utviklingstrekk i reiselivet. Sigrid Oterholm Hoem Innovasjon Norge
Trender og utviklingstrekk i reiselivet Sigrid Oterholm Hoem Innovasjon Norge Hvilke trender påvirker reiselivet? Verdier; Hedonisme Demografi; Eldrebølge Kunder Økonomi; Finanskrise Leverandøre r Trender
DetaljerLast ned Tøffe valg - Hillary Rodham Clinton. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Tøffe valg Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Tøffe valg - Hillary Rodham Clinton Last ned Forfatter: Hillary Rodham Clinton ISBN: 9788202443856 Antall sider: 686 Format: PDF Filstørrelse: 23.53 Mb «Vi må alle ta tøffe valg i livene våre»
DetaljerFredsnasjon og USA-alliert
Forord Fredsnasjon og USA-alliert Når Norge markerer 100 år med selvstendighet 7. juni, markerer vi også 100 år med egen utenrikspolitikk. Riktignok argumenterer Iver B. Neumann i en artikkel i dette dobbeltnummeret,
DetaljerHvilken retning går Internett i?
Hvilken retning går Internett i? Registrarseminar, Oslo 27. november 2008 Ørnulf Storm Seksjonssjef Seksjon for adressering og elektronisk signatur Avdeling for Internett og Sikkerhet Post- og teletilsynet
DetaljerImport av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen
Matvareimporten 2012 1 2 Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Importen av matvarer og levende dyr steg med 5,6 prosent (til 32,8 milliarder kroner) fra 2011
DetaljerUtvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer
Utvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer Dag W. Aksnes www.nifustep.no Publiserings- og siteringsdata - indikatorer på resultater
DetaljerHva gjør de store motorene i verdensøkonomien, USA og Kina?
Sparebanken Hedmarks lederkonferanse Hva gjør de store motorene i verdensøkonomien, USA og Kina? 1. Finanskrisen er over oss 2. Noen gode nyheter 3. Kina siden1978 4. En dag med China Daily 5. Hva skjer
DetaljerSKAGEN Avkastning Månedsrapport september 2007
SKAGEN Avkastning Månedsrapport september 2007 Kort oppsummering fundamentale forhold SKAGEN Avkastning hadde en avkastning på 0,4 prosent i september mot 0,5 prosent for referanseindeksen og 0,3 prosent
DetaljerHvordan undersøke hvilken rolle makt har spilt i forhandlingene om hvalfangst-regimet
Seminaroppgave STV2250 høst 2015 Ord: 1785 Hvordan undersøke hvilken rolle makt har spilt i forhandlingene om hvalfangst-regimet Oppgave 3a: «3. Hvalfangstregimet har endret karakter flere ganger siden
DetaljerSi vis pacem, para pacem? Militærmaktens Strategiske Krav
Si vis pacem, para pacem? Militærmaktens Strategiske Krav Oslo Militære Samfund, 10.10.2011 Professor dr.philos Janne Haaland Matlary, Statsvitenskap, UiO, og Forsvarets Høgskole Strategi: Interaktiv logikk
DetaljerPerspektivmeldingen februar 2013 Statsminister Jens Stoltenberg
8. februar 213 Statsminister Jens Stoltenberg Arbeid Kunnskap Velferd Klima 2 Foto: Oddvar Walle Jensen / NTB Scanpix Den norske modellen virker Vi har høy inntekt og jevn fordeling,5 Ulikhet målt ved
DetaljerHvor går du Norge? - Norge et land i verden
Hvor går du Norge? - Norge et land i verden Per Richard Johansen, Høstkonferansen i Østfold, 11. oktober 2017 Finanspolitikken Renta Globaliseringen på lang sikt Finanspolitikken Illustrasjon: Aftenposten
DetaljerVi viser til invitasjon om å komme med innspill til Forskningsrådets veikart for bilateralt forskningssamarbeid.
Forskningsrådet v/ Siv Haugan [ Sted ], 26. mai 2014 Vår ref. Deres ref. Landstrategier Vi viser til invitasjon om å komme med innspill til Forskningsrådets veikart for bilateralt forskningssamarbeid.
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2017-2018 HØST 10.TRINN Periode 1: 33-38. Valg, Samfunnsfag Kompetansemål Lokalisere og dokumentere oversikt
DetaljerFIAN Norges Handlingsplan 2015
s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte
DetaljerHan ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte.
Punktvis om lederne under 2. Verdenskrig Webmaster ( 24.09.04 13:15 ) Målform: Bokmål Karakter: 5 Ungdsomsskole -> Samfunnsfag -> Historie Adolf Hitler Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet
DetaljerInger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor
Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)
DetaljerET RÅDSLAG OM STRATEGI
ET RÅDSLAG OM 1 INNLEDNING i Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) har siden september 2016 jobbet med ny strategi. Dette arbeidet har vært utfordrende og engasjerende! Det er alltid vanskelig å se inn i
DetaljerUtvikling i internasjonale råvaremarkeder
Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Håkon Mageli 18. september 2014, Oslo Militære Samfunds lokaler Agenda 1. Kort om Orkla 2. Utvikling i råvaremarkedene 3. Årsakene 4. Utvikling fremover Nøkkeltall
DetaljerMarkedsrapport. Februar 2010
Markedsrapport Februar 2010 Utvikling i Januar Januar Oslo børs: -4,6% S&P 500: -3,7% FTSE All World: -4,3% FTSE Emerging: -3,6% Oljepris: -8,6% NORCAP Aksjefondsport: -0,2% Den mye omtalte Januareffekten
DetaljerKlima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden?
Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden? Klimaseminaret 2014, Trondheim Solveig Aamodt CICERO Senter for klimaforskning Oversikt CICERO og CICEP Hvorfor er klima geopolitikk?
DetaljerFOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
FOLKERETT - Introduksjon Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Oversikt Hva er folkerett og folkerettsfaget? Trenger norske jurister folkerett? Folkerett som «yrke» Folkerett - læringskrav mv. Hva
DetaljerStatens pensjonsfond utland en langsiktig investor
Statens pensjonsfond utland en langsiktig investor Regionalt nettverk 26. april 213 Age Bakker, Chief Operating Officer Prosent av den nasjonal formuen Vårt oppdrag er å sikre finansielle verdier for fremtidige
DetaljerDette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV
VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste
DetaljerWealth and poverty in the world. Om rikdom og fattigdom i verdenssamfunnet
Wealth and poverty in the world Om rikdom og fattigdom i verdenssamfunnet Salary 3 pigs 23 turkeys 44 chickens 5.000 coconuts lemons oranges bananas What is an investment? You spend time, energy, work,
DetaljerMakrokommentar. Juli 2015
Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn
DetaljerASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE. Arne Jon Isachsen, 24.09.
ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE BAKGRUNN Ti temaer i tiden: Verdens finansmarkeder i ferd med å kollapse? Spennende
DetaljerÅrsplan samfunnsfag 10.trinn 2019/2020
Periode Hovedområde - uke (K-06) 34-37 Valg Kommune- og Fylkestingsvalget 2019 Kompetansemål (K-06) Gjøre greie for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike verdier og interesser, knytte dette til
Detaljeraktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten
Land: Australia Hovedstad: Canberra Innbyggere: 21 515 754 6. største land i verden 54. største land i befolkning Land: Frankrike Hovedstad: Paris Innbyggere: 64 057 792 42. største land i areal 21. største
DetaljerDEN ØKONOMISKE UTVIKLINGEN I NORGE HVILKEN VEI GÅR DET?
DEN ØKONOMISKE UTVIKLINGEN I NORGE HVILKEN VEI GÅR DET? Arne Jon Isachsen 4 april 2019 ARNE JON ISACHSEN 1 A. Det store bildet 1. 1978 og 2008 2. November 2017 3. 2016 Vesten får seg to kjappe 4. Amerika
DetaljerSkoleledelse og elevenes læring
1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,
DetaljerInnspill fra Private Ideelle Institusjoners Interesseforening i Bergen. (PIIB)
Innspill fra Private Ideelle Institusjoners Interesseforening i Bergen. (PIIB) Først vil jeg berømme helse- og sosialkomiteen for initiativet til dette seminaret. Vi hadde allerede satt på vår agenda at
DetaljerSanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall
Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Begrensninger for norsk utenrikspolitikk under den kalde krigen: Avhengig av godt forhold til
DetaljerDRØMMEN OM FRED PÅ JORD
Geir Lundestad DRØMMEN OM FRED PÅ JORD Nobels fredspris fra 1901 til i dag Forord N obels fredspris handler om drømmen om fred på jord. Intet mindre. I hvilken grad har prisen faktisk bidratt til å realisere
DetaljerFredsbygging fra kunnskap til handling
DEFINERE FOKUS En ny kunnskapstjeneste for FN Siden 2002 har Center for Peace Studies (CPS) ved Universitetet i Tromsø etablert seg som et internasjonalt forskningssenter for freds- og konfliktstudier.
DetaljerThe Founders. Delegates from the nine Charter Clubs who met in Buffalo, New York at the Statler Hotel on 8 November 1919
BEGYNNELSEN Marian de Forest Marian de Forest was an extraordinary woman who contributed greatly to the Buffalo community. A Buffalo native, she worked as a reporter, drama critic, and editor of the women
DetaljerProp. 16 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)
Prop. 16 S (2016 2017) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Samtykke til godkjenning av protokoll av 19. mai 2016 om Montenegros tiltredelse til traktaten for det nordatlantiske område
DetaljerTrenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015
Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Norge en motvillig europeer Overordnet utfordring: Norge har vært motstander av et europeisk sikkerhetssamarbeid
DetaljerLEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU
LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR
DetaljerAlle dager kl. 9-15.00 på rom z612.
14.06.04 Mastergradskurset i sosialpolitikk SA 309 Høstsemesteret 2004 v/steinar Stjernø Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. Eksamen består av en semesteroppgave på ca 15 sider. Denne blir utlevert 8.12
DetaljerPanorama - virkemidler. Forskningsrådet og SIU Stavanger 10. mars 2016
Panorama - virkemidler Forskningsrådet og SIU Stavanger 10. mars 2016 To virkemidler møter ulike behov INTPART bidra til å bygge verdensledende fagmiljøer UTFORSK kvalitet i utdanningen gjennom engasjement
DetaljerBIFF MANUAL. bibelstudieopplegg interkulturelt folkelig profil frigjørende målsetting. et som jobber og har en og en
BIFF et som jobber og har en og en bibelstudieopplegg interkulturelt folkelig profil frigjørende målsetting MANUAL Bibelstudieopplegget BIFF er utviklet ved VID Misjonshøgskolen som del av trosopplæringsprosjektet
Detaljer2030-agendaen for bærekraftig utvikling - og norsk oppfølging. Inge Herman Rydland Spesialrepresentant Utenriksdepartementet
2030-agendaen for bærekraftig utvikling - og norsk oppfølging Inge Herman Rydland Spesialrepresentant Utenriksdepartementet Kalde fakta Godkjent av FNs medlemsland (193) i september 2015 Består av 17 bærekraftsmål
DetaljerEirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015
Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si
DetaljerMarkedsseminar India og Brasil
Markedsseminar India og Brasil 18.02.2018 Verden endrer seg nye muligheter oppstår. Markedene endrer seg mer segmentert. Reiselivsnæringen endrer seg behov for 12 måneders reiseliv. Hva betyr det for oss?
DetaljerMarkedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date
Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten
DetaljerErfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land
Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land Sentralbanksjef Svein Gjedrem CME 7. juni Steigum-utvalget 19 Hvis prisstigningen internasjonalt er lav og stabil, vil en slik kurspolitikk bidra
DetaljerNORCAP Markedsrapport Oktober 2009
NORCAP Markedsrapport Oktober 2009 September Oslo børs: +7,0% S&P 500: +3,2% MSCI World: +6% MSCI Emerging: +5,3% Oljepris: -0,1% Utvikling i september 110 108 106 104 102 100 98 96 94 92 90 MSCI World
DetaljerAnerkjennelse av kroppslig verdighet
Anerkjennelse av kroppslig verdighet BOK: Hva skjer når noen blir krenket i så stor grad at de ikke makter å kjempe om anerkjennelse? Odin Lysaker, filosof og førsteamanuensis i etikk ved Universitetet
DetaljerInternasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet
Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph
DetaljerStrategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019
Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke
DetaljerKonjunkturbunnen passert men i krabbegir
Norge og omverdenen Noen betraktninger rundt nedsiderisiko relatert til den internasjonale konjuktursituasjonen Foredrag forberedt for Oslo Vest Rotary Roger Hammersland 1 Konjunkturbunnen passert men
DetaljerMarkedssyn, investeringsmyter og vedtatte sannheter
Markedssyn, investeringsmyter og vedtatte sannheter Februar 2010 Lars Mikelsen Kilde: altomfond.no Den vedtatte sannheten HØY RISIKO = HØY AVKASTNING Dersom man har lang nok horisont vil det alltid lønne
DetaljerNETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012
NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012 VANSKELIGE ELEVER ELLER VANSKELIGE RELASJONER? Vi forsøker å forstå og forklare situasjoner ut fra en kategorisering som gir
DetaljerInternasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet
Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonalisering BERGEN NÆRINGSRÅD 3000 medlemmer Representerer over 100.0000
DetaljerUTVID GRENSENE DINE SX-180 SUPERBOMLIFT
UTVID GRENSENE DINE SX-180 SUPERBOMLIFT UTVID HORISONTENE DINE JOBB MED TILLITT Trinn 1 0 7,62 m Trinn 3 Trinn 5 OVERGÅ DITT POTENSIAL * Den metriske motverdien av arbeidshøyde legger til 2 m plattformhøyde.
DetaljerNæringsvirksomhet Norge - Russland Tromsø
Næringsvirksomhet Norge - Russland Tromsø 26.01.11 Russland. Makro kortfattet, 2011 P.t. vekstdriver innenlandsk forbruk og investeringer Moderat vekst, med nedsiderisiko, bl.a. oljeprisutvikling Føderalt
Detaljer