Flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia informasjon om kirkens arbeid

Transkript

1 Brev fra Kirkerådet, Bispemøtet og Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon med informasjon om sørgegudstjenester og om hvordan man skal forholde seg til andre problemstillinger som er blitt aktualisert av flodbølgekatastrofen. Vi ber om at prostene videreformidler brevet til sine prester, og kirkevergene til andre kirkelig tilsatte. Til lokalkirkelige staber menighetsråd kirkelig fellesråd proster bispedømmer Flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia informasjon om kirkens arbeid Midt i fortvilelsen og sorgen over alle som er rammet av flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia er det godt å se hvordan menigheter og kirkelig ansatte på kort tid har lagt til rette for samlinger i kirkene og andre markeringer. Nyttårshelgens gudstjenester har over hele landet gitt rom for vår uro og fortvilelse gjennom tekster og bønner, lystenning og stillhet. Før nyttårshelgen ble det fra Kirkerådet sendt ut gudstjenestemateriell samt veiledning om hvordan det spesielt kan tas hensyn til barn i forbindelse med katastrofen, til bispedømmer, proster og de lokalkirkelige organer med e-posttilgang. I dette brevet vil Kirkerådet sammen med Bispemøtet og Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon gi nærmere informasjon om sørgegudstjenester og om hvordan man skal forholde seg til andre problemstillinger som er blitt aktualisert av katastrofen. Det er vårt håp at prester, diakoner og kateketer som i tiden fremover skal bære tunge byrder, får best mulig støtte i sin tjeneste for mennesker i sorg. Liturgi for sørgegudstjeneste og sørgegudstjenester i domkirkene Den norske kirke har en liturgi for sørgegudstjenester. Den blir nå tilpasset den aktuelle situasjonen. Liturgien blir en av de nærmeste dagene sendt som e-post til de samme som mottar dette brevet, og ellers gjort tilgjengelig på Liturgien vil inneholde en nyskrevet forbønn, som gir rom for lokal tilpasning, i tillegg til bibeltekster og salmer. Det gis plass i gudstjenesten til å lese opp navnene på de omkomne, og plass for at en representant for det offentlige får komme til orde. Det gis også rom for tekster som leses av barn, gjerne bønnetekster som barn skriver på skolen, som en naturlig del av det etablerte skole/kirkesamarbeidet. Sørgegudstjenesten har to siktemål. For det første holdes den for at vi kan ta sorgen med oss inn i Guds hus. For det andre skal den sette oss i stand til å vende tilbake til livet og hverdagen. Liturgien er tenkt brukt ved sørgegudstjenester i domkirkene i løpet av uke 2. Det endelige tidspunktet vil bli bestemt i samråd med regjeringen en av de nærmeste dagene. Liturgien er også beregnet på gudstjenester andre steder, blant annet i lokalsamfunn som er spesielt berørt. Møte med de etterlatte Det er i møte med den enkelte pårørende at Den norske kirke og dens ansatte har sin hovedoppgave etter denne katastrofen. Det er de etterlatte og deres nærmeste som skal leve videre med tapet. Derfor er det helt avgjørende at man møter hver enkelt sørgende med et fokus på åpenhet og dialog. Mange etterlatte vil være preget av sjokk. Avstanden til ulykkesområdet er stor og det kan være vanskelig å ta innover seg det som har skjedd. En del pårørende var selv til stede der katastrofen skjedde, og har opplevd svært store påkjenninger. Slike katastrofer stiller de pårørende ovenfor særlige utfordringer i arbeidet med sorgen og tapet. Det stiller ekstra store krav til kirkens tilstedeværelse, fleksibilitet og imøtekommenhet. Navnelisten som er offentliggjort, gjør tapet svært nært for mange. Det finnes ikke omsorg som tar bort smerten ved å miste, men det finnes omsorg som hjelper oss til å holde ut og holde sammen gjennom sorgens dype smerte. Ved brå død er manges opplevelse av uvirkelighet fremtredende. Det tar tid for tanken, kroppen og følelsen å ta inn over seg at dette virkelig har skjedd. For sorgarbeidets første

2 fase er det viktig å kombinere hverdagslig god omsorg med realitetsorienterende informasjon. Informasjonen om selve katastrofen er omfattende og tilgjengelig. Det er dårlig trøst å gi næring til ubegrunnet håp. Vår informasjon må ha samme nøkternhet og realisme som den informasjonen politiet formidler. Det er nå så godt som ingen sjanse for å finne overlevende i katastrofeområdet. I vårt arbeid med pårørende skal vi også være oss bevisst at en slik katastrofe kan fungere som en katalysator for manges oppsamlede sorg- og kriseopplevelser. På katastrofetelefonene erfarer vi at mennesker som har mistet sine i sykdom og ulykke, kanskje for flere år siden, ringer inn og sier at nå gråter de. De gråter både i medynk med dem som er rammet denne gangen, men også over sorg og fortvilelse i forhold til eget tap. Også andre mennesker har denne julen blir drept i ulykker eller er døde av sykdom. Både lokalt og sentralt er det viktig å ha dette i vår bevissthet. Sorg er ingen sykdom. Sorg er vår naturlige reaksjon på tap. Den viktigste hjelp for å bearbeide sorg er den hverdagslige omsorg fra familie, venner, kollegaer og et aktivt lokalmiljø. Det er svært viktig å styrke disse lokalstrukturene og ikke frata dem den helt sentrale oppgaven å hjelpe hverandre over tid. Barn og sorg Barn sørger. Selv små barn sørger. Barn trenger informasjon, akkurat som voksne. Ikke vent med å fortelle barna om hva som har skjedd. Barn skjønner ofte mye mer enn det voksne tror. Barns fantasi er vanligvis et langt vanskeligere grunnlag for sorgen enn voksnes rolige informasjon tilpasset barnets alder. Barn er ofte mer til og fra i sine sorgreaksjoner enn voksne. Det må ikke forlede oss til å tro at barna ikke reagerer så sterkt. Noen retningslinjer for omsorg for sørgende barn : - snakk med barna om det som har skjedd. - la barna finne sine egne ord og sine egne bilder på det som har skjedd. For mange barn vil rollelek og tegning være naturlige aktiviteter å uttrykke sin sorg gjennom. - unngå unødige atskillelser mellom barn og voksne. - gi omsorg og trygghet. - la barna delta i ritualer knyttet til det som har skjedd. Finn noen uttrykk hvor barn kan være til stede, slik at de kjenner at det som skjer, er deres eget. - hent frem bilder og andre minner om den som er død, som hjelp til å holde virkeligheten nær. - snakk med foreldrene om barnas sorg og gi forslag til bøker og uttrykksformer som kan hjelpe voksne til å være sammen med barn i sorg. Også barn trenger trøst når de sørger. Sørg for så trygge og forutsigbare dager som mulig og bruk tid til småprat lek og kos. Lytt etter barnas reaksjoner og spør om hva de mener med det de sier og gjør. Samarbeid med skole og barnehage Skolen og barnehagen er naturlige samarbeidspartnere for kirken i møte med barn i sorg. Mange skoler og barnehager har kriseplaner som integrerer et slikt nært samarbeid. Det er viktig at berørte instanser samarbeider, til beste for barna og familiene. Både skole og kirke sitter med mye erfaring og kompetanse når det gjelder barns sorg det være seg å forstå barns reaksjoner og legge til rette for barns bearbeiding. Der barn er nære pårørende, er det viktig at kirken tar initiativ i forhold til skole og barnehage, dersom et slikt samarbeid ikke allerede er i gang. De aller fleste begravelser i vårt land skjer med kirkelig medvirkning (93% av alle begravelser). Som en del av forberedelsene til begravelse og minneseremonier er det naturlig at kirken samarbeider med skole og barnehage i forkant av seremonien, slik at barna er godt forberedt. Det er allmenn faglig enighet om å anbefale at barn er med på begravelser og andre seremonier. Når barn er med, skal de alltid være godt forberedt. Barna og ritualene Det vil bli gjennomført sørgegudstjenester med offentlig representasjon, blant annet i alle landets domkirker. Slike sørgegudstjenester er blitt vanlige i vårt samfunns reaksjonsmønster etter katastrofer og store ulykker. Vi har i mange år oppfordret pårørende og andre rammede til å ha barna naturlig med i slike minnemarkeringer. Også her gjelder det at barn skal være godt forberedt, slik at de kan kjenne igjen det som skjer, som noe de har et forhold til. Vi anbefaler at det ligger fremme tegneark og fargestifter så små barn kan være i kirkerommet med sitt eget uttrykk. Vi vil også anbefale at det arbeides grundig med å legge til rette for at barn og unge kan være synlig med som aktører det være seg ved tekstlesing, diktlesing, forbønn, lystenning eller annet.

3 Tegninger som er tegnet på skolen eller hjemme, kan henges opp i kirkerommet, gjerne med en tanke eller en bønn skrevet på tegningen. Noen av disse tegningene kan brukes på storskjerm i forbindelse med bønn eller høytlesing. I forbindelse med sørgegudstjenestene oppfordres fra kirkens side lokalt til at skolene involverer barn i skriving av tekster og bønner, og at det gis plass for elever som framfører noen av disse under gudstjenesten. Dette vil være en naturlig del av det etablerte skole/kirke-samarbeidet. (Se avsnittet foran om liturgi for sørgegudstjenester.) Felleskirkelige og flerreligiøse aspekter Dette er naturkatastrofe med globale dimensjoner, som også har rammet Norge og flere av våre naboland direkte. Katastrofen viser hvor sårbare vi er, og hvor avhengige vi er av hverandre. Gjennom Kirkens Nødhjelp med internasjonale partnere, samt gjennom mange andre hjelpeorganisasjoner, er vi med og yter nødhjelp til mange som er rammet i Sørøst-Asia. Mange nordmenn har fortalt om hvordan andre lands borgere har tatt seg av dem i denne krisen. Når Den norske kirke inviterer til sørgemarkering, ivaretar den en viktig rolle som vår kirke har i lokalsamfunnet. I kirkerommet finner mange et sted for ro, for å uttrykke klage og håp og dette tilbys alle åpent. Den norske kirke skal ivareta sine egne medlemmers behov for å gi uttrykk for sorg og empati og solidaritet med de mange som er rammet av katastrofen. Men kirken kan også tilby samlinger for alle som tilhører et lokalsamfunn ved en slik anledning. Fordi vi lever i et samfunn hvor flere kristne trossamfunn og flere religioner og livssyn er representert, bør Den norske kirke ha en åpen og inviterende profil og samtidig forholde seg respektfullt til de andre. Der det er naturlig lokalt, kan de andres nærvær tydeliggjøres gjennom plassering i kirkerommet, men også ved hjelp av bilder, symboler og musikalske innslag, enkle tegnhandlinger eller verbale uttrykk som kan passe i programmet. Det kan berike og fordype alles opplevelse av sorg og medfølelse. Det er viktig å markere mellommenneskelig støtte og solidaritet til alle mennesker ved slike anledninger, uansett kultur, religion, hvor en kommer fra eller hvor en hører hjemme. Det er ikke bare etniske nordmenn som bor i landet vårt, og i flere lokalsamfunn bor mennesker som har røtter i området som er hardt rammet. Det gjelder særlig folk fra Sri Lanka, Indonesia, Thailand, India m.m. Disse må få tydelig invitasjon, og det bør vurderes hvordan deres nærvær kan synliggjøres, og hvordan eventuelt noen kan få komme til orde på vegne av dem. Det er naturlig at en slik sørgegudstjeneste har et tydelig felleskirkelig preg. Det er naturlig å invitere representanter fra ulike kristne kirkesamfunn lokalt til å være til stede, eventuelt delta i liturgien. Sørgegudstjeneste gravferd/minneseremoni I forbindelse med katastrofen kan det være ønskelig å avholde ulike typer samlinger, avskjedshandlinger og seremonier. Nedenfor skilles det mellom sørgegudstjenester og andre sørgemarkeringer på den ene siden, og selve gravferdshandlingen eller minneseremoni for avdøde/savnede personer på den andre siden. Sørgegudstjenester og -markeringer har mer allmenn og offentlig karakter som arrangeres nasjonalt, regionalt, eller i spesielt berørte lokalsamfunn. Gravferds- eller minneseremonien gjennomføres på forespørsel fra de pårørende som ønsker kirkelig medvirkning for å ta en verdig avskjed med den eller de som de har mistet. I enkelte lokalsamfunn vil begravelse eller liknende være det eneste arrangement i anledning av denne katastrofen, og det er viktig å understreke at det da må skje på avdødes og de pårørendes premisser og ikke ut fra hele lokalsamfunnets behov for en markering. Bruk av kirker til seremonier i andre trossamfunn Det vil kunne bli aktuelt med utlån av kirken som seremonilokale til gravferd/minneseremoni i regi av andre kristne trossamfunn, jf 6 i Regler for bruk av kirken. Vi viser her også til Retningslinjer for lån og utlån av kirke til annet kristent trossamfunn utarbeidet av Norges kristne råd. Her heter det bl.a. at utlån av kirken til gravferd for en person som tilhører et annet kristent trossamfunn normalt, anses som uproblematisk ( ) Generelt bør det i denne sammenheng utvises romslighet og fleksibilitet. Gravferds- og minneseremoni I møte med de etterlatte etter flodbølgekatastrofen vil fellesråd og kirkelig tilsatte stå ovenfor en rekke ulike situasjoner og behov. En kan stå overfor følgende muligheter:

4 1. Avdøde kommer hjem i kiste I forbindelse med selve seremonien vil man i disse tilfellene kunne følge vanlige prosedyrer for gravferds og gravferdsseremonier etter omkomne i utlandet. 2. Avdøde er identifisert, kremert og kommer hjem i urne Her vil man sannsynligvis møte forskjellige ønsker hos de på pårørende. En mulighet er en urnebisettelse hvor man følger ordning for Gravferd fra kirke eller krematorium, men med nødvendige tillempinger. En slik seremoni kan også avsluttes med at urnen settes ned på det aktuelle gravstedet. Noen kan av forskjellige grunner ikke ønske en fullstendig gravferdsliturgi. Vi har for eksempel sett at noen etterlatte har hatt former for avskjedsritualer i ulykkesområdet. For en del av disse kan behovet for en gravferdsseremoni dermed oppleves ivaretatt. For mange vil urnenedsettelsen oppleves som den naturlige rammen for en seremoni på norsk jord. For dem som ønsker kirkelig deltagelse ved urnenedsettelse, kan man i forbindelse med denne også foreta jordpåkastelse. 3. Avdøde er ikke funnet/identifisert I mange tilfeller vil de savnede ikke bli funnet, men en må realistisk akseptere at de har funnet sin grav på havet. Dette tilsier at det kan avholdes en minneseremoni i kirke/kapell. For de fleste vil det å kunne markere et farvel der det ikke er en kiste, være en ønsket måte å få markert det ugjenkallelige i at den savnede er død og ikke vil bli funnet. Minneseremoni kan da avholdes etter Ordning for Gravferd fra kirke eller krematorium, men med nødvendige tillempinger. Gravminne for savnede Det har tidligere ikke vært mulighet for gravminne på kirkegård/gravlund i situasjoner der en ikke har funnet den savnede. For de aller fleste er det godt å ha en grav å gå til, et sted der en kan sørge, legge ned blomster og minnes den døde. Fra og med 1997 ble lovgivningen på dette området endret, slik at det i visse tilfeller åpnes for gravminne for personer som ikke er gravlagt: I 21 i forskrift til gravferdsloven heter det nå: Tekst, fotografi, dekor og symbolbruk på gravminne skal være sømmelig, og det navn som settes på skal være identisk med navnet på den som er gravlagt. Personer som er omkommet på havet, i krig eller liknende og som ikke er gravlagt på kirkegård, kan likevel få navnet satt på eksisterende eller nytt gravminne. Det vil således være anledning til å sette opp gravminne på kirkegårder/gravlunder i Norge for omkomne i flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia der en ikke har funnet den avdøde. Et gravsted med gravminne uten levninger skal ikke opprettes før vedkommende er erklært død, jf Lov om forsvunne personer av 3 mars Dette skjer ved en såkalt kjennelse om dødsformodning, og dette kan ta noe tid. De lokale kirkegårdsansvarlige bør derfor kontakte politiet for rådgivning når det gjelder tidspunkt for etablering gravminne for savnede personer. Et slikt gravminne bør så langt det passer behandles som et ordinært gravminne med hensyn til bestemmelser om hvem som sørger for gravminne, regler om fri grav, feste mv. Minnesmerker I noen lokalsamfunn kan det komme opp et ønske om et minnesmerke over de omkomne i ulykken. Vi minner om at slike minnesmerker skal godkjennes av bispedømmerådet hvis de skal plasseres på kirkegården, jf. forskrift til gravferdsloven 20. Nærmere informasjon Gudstjenestemateriell og annen informasjon som er sendt ut og vil bli laget i forbindelse med katastrofen i Sørøst-Asia er tilgjengelig på Internett på Klikk inn på eget område med navnet Flodbølgekatastrofen informasjon/gudstjenestemateriell fra førstesiden på kirken.no Oslo, 3. januar 2005 Med vennlig hilsen

5 Erling J. Pettersen Finn Wagle Frank Grimstad Direktør Kirkerådet Preses Bispemøtet Adm. direktør Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon Kopi: Statsministerens kontor Kultur- og kirkedepartementet Norges kristne råd Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn Begravelsesbyråenes Forum (BFN)