Atrium. Studentmagasinet for Humanistisk fakultet UiB nr årgang

Transkript

1 Atrium Studentmagasinet for Humanistisk fakultet UiB nr årgang

2 Det Humanistiske fakultet Sydnes plass bergen atrium@uib.no Atrium kjem ut to gongar i semesteret. Magasinet vart gjeve ut med stødnad frå Det Humanistiske Fakultet og Kulturstyret. Desse står utan redaksjonelt ansvar. Bidragsytarar i dette nummeret: Greyham, Cecilie Stokkedal, Hejdi Øksnes Moen. Trykk: Bodoni kultur MUSIKK SAMFUNN 10 Litteratur (live) Ein hyllest til Noreg sin fremste surrealistiske diktar 16 The 27 club Store stjerner som dør ved fylte 27 år etter apartheid Jacob Zuma og den 20arven politiske tilstanden i Sør-Afrika i dag Redaksjon Redaktør Anders Ekelund aekelund@start.no Journalistansvarleg VILDE SØRBØ NENSETH vilde86@gmail.com Økonomiansvarleg BEATRICE M. REED bmugr@hotmail.com Fotoansvarleg ROBERTO OVALLE arquiwhat@gmail.com Layoutansvarleg mona maria løberg manamoria@gmail.com Journalister Live Havro Bjørnstad, Vilde Sørbø Nenseth, Beatrice M. Reed, Roberto Ovalle, Anders Ekelund, Marit Solemdal, Åshild Thorsen,Clemet Askheim, Hilde Bø. Fotografer Roberto Ovalle, Åshild Thorsen, Hedvig Elisabeth Andersland, Live Havro Bjørnstad. 3 - LEDER 4 - Med hjerte for kunst / Gallerikomiteen og dekoransvar for Kvarteret 6 - Filosofi og politikk i sublim symbiose / Fagpresentasjonen 8 - frir til HF-studentene / Samarbeid mellom HFSU og restaurant-bergen 12 - Rein luksus / Arbeidsvilkår og rettar i tekstilindustrien 19 - Nordlys i mørkret / Nyskapande Borealis-tingingsverk? 28 - den alternative markedsplassen / Et besøk på Alternativmessen 30 - CHE I KONGO / Om en revolusjonær ung mann i Afrikas indre 38 - The Byrds: Countryrockens arnested / Tidløs popmusikk 42 - The Byrds: Dette mener ekspertene om The Byrds 44 - THe Byrds: Atrium anbefaler 46 - DIkt / Tidligere Atriumer debuterer Layout Mona Maria Løberg, Anders Ekelund, Live Havro Bjørnstad, Hedvig Elisabeth Andersland. Illustrasjon Mona Maria Løberg, Roberto Ovalle. Fram- og bakside Roberto Ovalle Photon er Atriums fotoseksjon som består av bidrag fra studenter ved det Humanistiske fakultet. Tema for photon VANN Neste tema: HEIT Send inn ditt bidra til arquiwhat@gmail.com

3 Leder Che, Jimi, Snåsamannen og Jacob Zuma Velkommen, kjære leser, til Atrium nummer 2, Som tidligere forsøker vi å tilby våre lesere en balansert blanding av studentnyheter og mer generelle historie- og kulturartikler. Vi begynner dette nummeret med å se hvordan Gallerikomiteen, som består av åtte unge kunstnerspirer, har tatt tak i utsmykkingen av NG2, Kvarterets utested i Nygårdsgaten. Fra NG2 beveger vi oss deretter opp på Sydnes for å ta en nærmere kikk på emnet «Innføring i sosialfilosofi og politisk teori», som tilbys ved Det humanistiske fakultet i vår, og som tar opp teorier rundt stat, samfunn, individ og rett. Videre tar vi en tur til restaurantene Dr. Livingstone og Amore Italy i Kong Oscarsgate, som har inngått en avtale med HFSU om å tilby HF-studenter billig mat og drikke. For den litteraturinteresserte presenterer vi en tekst som tar for seg arven etter den nylig avdøde poeten og multikunstneren Triztan Vindtorn, og den rettferdighetsfokuserte vil trolig finne interesse i artikkelen om den tyrkiske tekstilarbeideren Emine Arslan, som kjemper en hard kamp for tekstilarbeideres rett til å fagorganisere seg. I en engelskspråklig artikkel gir vi deg et innblikk i listen over rockestjerner som kun har blitt 27 år gamle - medlemmer i den såkalte «27-klubben». Blant de mest kjente medlemmene i denne «klubben» finner vi Nirvana-vokalist og grungeikon Kurt Cobain, den legendariske gitaristen Jimi Hendrix og The Doors-frontmann Jim Morrison. På Borealisfestivalen i vår spilte den norske artisten Biosphere et bestillingsverk sammen med Bergen Filharmoniske orkester. Biosphere lager tradisjonelt synthpop og housemusikk, men i denne anledning beveget han seg altså inn i nye musikalske landskap, og vi har tatt en titt på hvordan dette gikk til. Snåsamannen og prinsesse Märtha Louise har gjort sitt til at det alternative helsemarkedet har fått mye oppmerksomhet det siste året, og vi har vært på Alternativmesse i Grieghallen for å undersøke hva som rører seg på denne fronten, og hva bransjefolkene synes om den økte kommersielle interessen rundt healing og andre alternative behandlingsmetoder. I anledning valget i Sør-Afrika presenterer vi en artikkel som ser nærmere på opphevelsen av apartheidsystemet for femten år siden, og landets utvikling i etterkant av dette. Om du er av den historisk interesserte typen, kan du finne en artikkel om Che Guevara og hans reise til Kongo. Denne revolusjonshelten er vel i ettertid mest kjent for sine reiser i Sør-Amerika, men det var denne tidlige ekspedisjonen til Afrikas indre som fikk ham til å bli overbevist om at hans revolusjonære ideer var verdt å kjempe for. I en annen lengre artikkel ser vi nærmere på The Byrds, det amerikanske rockebandet som i løpet av åtte år på seksti- og syttitallet satt et betraktelig preg på popmusikken og ikke minst på utviklingen av retninger som countryrock, folkrock og americana. På magasinets siste sider vil du denne gangen finne dikt, dikt som kretser rundt temaer som barkrakker, bagateller, asfalt og lyktestolper. Photon-temaet vårt for denne gang er vann, og rundt om i bladet finner du åtte helsides fotografier som alle har noe med vann å gjøre. Snåsamannen og Che Guevara, Jimi Hendrix og Märtha Louise, Kongo og Sydneshaugen, surrealistisk poesi og filharmoniske orkestre. Vi håper du finner noe du liker. God lesning! 3

4 Aktuelt Med hjerte for kunst Gallerikomiteen kaller de seg. En gruppe mennesker som per dags dato består av åtte unge kunstinteresserte, og som har ansvaret for utsmykkingen av Kvarteret. Tekst: Marit Solemdal Foto: Cecilie Stokkedal Terje Sandkjær Hanssen er leder for Gallerikomiteen. Han studerer kunsthistorie og har vært leder i ett år. Som leder er man gruppas ansikt utad, og mye av jobben handler om å skape forbindelse med vår gruppe og andres grupper, mener Sandkjær Hanssen. STARTET OPP SAMTIDIG MED KVAR- TERET Gallerikomiteen har eksistert like lenge som Kvarteret, det vil si at de startet opp i De har ansvaret for utsmykkingen av Kvarteret i Nygårdsgaten 2. Kvarteret er et sted som drives av og for studenter, og det er derfor naturlig at det også er studenter som står bak kunsten på veggene, sier Sandkjær Hanssen. FOR ALLE STUDENTENE Gallerikomiteens medlemmer består ikke bare av kunsthistoriestudenter, selv om dette gjelder de fleste. Vi har behov for nye medlemmer, kanskje arkitektur- og designstudenter, til utsmykking og design av det nye Kvarteret, som etter planen åpner i begynnelsen av Her kommer vi til å ta oss av maling, samt å bidra med design. Hvor mange penger vi får innvilget til dette, avhenger av prosjektet, forteller Sandkjær Hanssen. I dag består Gallerikomiteen av åtte studenter der alle har verv. De fleste som er med er jenter, men nå er det også to mannlige medlemmer, og alle aldersgrupper er representert. Cecilie Stokkedal, som har utstilling denne måneden, har blitt medlem. Til tider har vi slitt litt med å få tak i kunstnere, til tross for at vi har hengt opp plakater på HF og delt ut visittkort. Vi oppfordrer alle som har en liten kunstnerspire i seg til å søke. Jeg tror det er mange som tenker at det er for krevende. En viss standard har vi jo, men det er viktig å ha i hodet at dette er en studentorganisasjon; verken kunstnerne som stiller ut eller medlemmene av Gallerikomiteen er profesjonelle, understreker Sandkjær Hanssen. IKKE ALLTID LETT Å FÅ TAK I KUN- STNERE Ellen Marie Risbruna er kunstnerkontakt i Gallerikomiteen, noe som blant annet går ut på å få tak i kunstnere, og avtale tid for når den enkelte kunstner skal ha utstilling. Til tider har det vært vanskelig å få tak i utstillere. Å få tak i kunstnere, er en jobb som ikke alltid har vært så lett. Det er viktig å ikke tenke at kunsten man har blir for spesiell, og at det ikke passer inn. Vi har stilt ut mye forskjellig; alt fra fotografi til videoinstallasjon til design, sier Risbruna. - Den enkelte kunstneren får stille ut sin kunst i en måned. Denne muligheten er et godt utgangspunkt for videre karriere, og flere av de som har hatt salgsutstilling har fått solgt bildene sine, påpeker Risbruna. Vi ønsker å sette de unge kunstnerne i fokus, legger hun til. FRA BARNEKLÆR TIL FOTO Utstillingen som har blitt vist fram denne måneden har vært en kombinasjon av mal- 4

5 Barneklær på snor. Det er mange muligheter til utstilling på Kvarteret NG2. I kjelleren. Gallerikomiteen har ansvaret for den kunstneriske utsmykkingen av NG2. erier og barneklær. Neste utstilling dreier seg derimot om foto. I neste utstilling skal fotoklassen fra Fana folkehøgskole stille ut bilder. Vi har samarbeidet med denne skolen i fire år, og det har nå blitt en tradisjon at de stiller ut bildene sine hvert år, informerer Risbruna VIKTIG MED GODT SOSIALT MILJØ Karen Ørbog Oftedal er sosialansvarlig, og arrangerer ulike former for sammenkomster for å skape et godt miljø i gruppa. Hun fikk vite om Gallerikomiteen gjennom fadderne sine, der en av fadderne var Ellen Marie Risbruna. En gang i halvåret arrangerer vi semestermiddag, vi drar på kunstutstilling for å få inspirasjon, og så tar vi en fest sammen i ny og ne, sier Ørbog Oftedal Vi har også pleid å ha vernissage for kunstneren. Da gir vi gjestene vin, og kunstneren får blomster. Til arrangementer av denne typen, blir de inviterte skrevet opp på gjesteliste. Det siste halvåret har vi ikke hatt vernissage fordi det har blitt for mye arbeid i forhold til hvor mange vi har vært, men vi har planer om å starte dette opp igjen når vi får flere medlemmer, legger hun til. UTFORDRINGER Uten at problemet har vært veldig framtredende, har noen kunstnere opplevd at bildene som de har stilt ut har forsvunnet. Dette gjelder spesielt små bilder uten skikkelig ramme, som er lette å ta med seg. Ved enkelte utstillinger har vi vært litt plaget med at folk tar med seg bildene fra utstilingene, sier de tre kunsthistoriestudentene. - En bekjent av meg tok med seg et bilde, mens jeg så det. Vedkommende var ikke klar over at jeg var en av arrangørene for utstillingen. Hun var fint nødt til å levere det tilbake, forteller Sandkjær Hanssen. Noen ganger har vi også hatt litt problemer med Kvarteret. Vi føler at vi har blitt motarbeidet til tider, men problemene har berodd på en del misforståelser. Det var en periode vi fikk en del nye medlemmer. Som ny i Gallerikomiteen er det ikke alltid like lett å vite hvem av de ansatte på Kvarteret man bør kontakte. Dette har derimot blitt mye bedre nå, understreker de tre. FORDELER Dersom man er medlem i Gallerikomiteen har man også en del fordeler på Kvarteret. Det er et hyggelig sosialt miljø. Man blir kjent med andre studenter som deler interessen for kunst, og det er et godt utgangspunkt for videre karriere. Dessuten får vi komme gratis inn på arrangementer og konserter, noe vi kommer til å dra enda mer fordeler av når det nye Kvarteret åpner. I tillegg får vi billigere mat og drikke på Kvarteret, avslutter de. Er du interessert i å stille ut på Kvarteret? Har du noen spørsmål? Eller vil du kanskje bli medlem i Gallerikomiteen? Send en e-post til: gallkom@kvarteret.no 5

6 Fagpresentasjonen Filosofi og politikk i sublim symbiose Bland ein god kopp typisk HF og ein like stor med typisk SV. La røra smelte saman og stå å godgjere seg litt, og resultatet vert eit politisk historieprosjekt med stor vekt på studentmedverknad. Tekst og foto: Live Havro Bjørnstad live.bjornstad@student.uib.no Dei fleste vil ein eller annan gong ha støytt på eit irriterande komplisert innføringsverk. Dersom ein berre kunne ha gjort den tematiske inndelinga litt annleis. Eller om forfattaren berre hadde tatt seg bryet med å innføra terminologien før han tok den i bruk. Om berre forklaringane kunne vore litt enklare. Ei innføring til eit emne bør helst vera lett forståeleg, og i alle fall ikkje avskrekkande vanskeleg. Studentane veit alltid best korleis ein lettast kan kunna ta inn alt det naudsynte stoffet og korleis den ultimate læreboka burde sjå ut. Institutt for filosofi og fyrstesemesterstudier har i vår bestemt seg får å utnytta eit slikt potensial. MEDVERKANDA STUDENTAR Dette semesteret kan nemleg ei handfull studentar nærare bestemt mellom 12 og 15 vera med på å forma ei tekstsamling FIL225 innføring i sosialfilosofi og politisk teori Tilbud av Institutt for filosofi og førstesemesterstudier ved Det humanistiske fakultet. Førstelektor Hans Marius Hansteen og stipediat Jørgen Pedersen føreles på emnet. Studentane kan dette semesteret vera med å forma eit heilt nytt innføringsverk til emnet. Tek opp teoriar kring stat, samfunn, individ og rett, utforma av teoretikarar som Rawls, Honneth, Foucault og Agamben. som frå og med desember skal fungera introduserande til det vidfemnande emnet sosialfilosofi. Eit utkast til denne boka, med arbeidstittelen Moderne politisk teori, er i vår lagt opp som pensum i FIL225. Studentane får slik mogelegheit til både å lesa ei emneinnføring på norsk, og å koma med tilbakemeldingar og innspel som vert teke med i den vidare formingsprosessen fram mot utgjevinga. Skribentar frå heile landet har vore med å skriva portrett av sentrale tenkjarar frå dei siste 40 åra, og no får Bergen sine filosofistudentar høve til å seie kva dei meiner om resultata. Dei to førelesarane på emnet, Hans Marius Hansteen og Jørgen Pedersen, er begge med på utforminga av boka. Pedersen står med redigeringsansvaret medan Hansteen er medforfattar. Begge har dei bakgrunn frå HF sitt miljø for sosialfilosofi, og gjennom dette har dei, i tillegg til undervisingsansvaret for det aktuelle valemnet, fått den erfaringa som må til for å vera med på eit slikt bokprosjekt. Sosialfilosofi er i stor grad eit tverrfagleg emne som ligg tett opp til andre fagmiljø, fortel Hansteen. Difor er det også at me ynskjer å opna opp for samarbeid med fag frå andre institutt og fakultet, så vel som for innverknad frå Det heile ser ut til å vera ei omfattande analyse av den moderne verda. kretsar utanfor universiteta. Sjølv om emnet, slik det føreligg i dag, ikkje formelt sett er eit tverrfakultetleg prosjekt, er alt lagt til rette for at det kan inngå som anten programemne eller frie studiepoeng for bachelorstudentar frå ulike universitetsdisiplinar. VIKTIG I SAMFUNNSPOLITISK SAMANHENG Faget er eit samla tilbod om politisk tenking. Me dreg føremon av at det finst så få klåre skiljelinjer mellom ulike retningar både innan filosofien i seg sjølv, og mellom denne og andre fag, hevdar Pedersen. Slik sett er sosialfilosofi eit emne som både er relevant for dei fleste disiplinane ved Det humanistiske fakultet, men også for store delar av det samfunnsvitskaplege. Ulike moderne tradisjonar vert teke opp og diskutert, føyer Hansteen til. Både dei såkalla mainstreamretningane og andre, som til dømes dei postmodernistiske. Pedersen ramsar vidare opp ei rekkje teoretikarar som er sentrale på pensum; mellom anna John Rawls, Axel Honneth, Michel Foucault og Giorgio Agamben. Det heile ser ut til å vera ei omfattande analyse av den moderne verda, anten deskriptiv eller normativ. Ein tek opp både klassisk teori, 6

7 samt vidare retningar som baserer seg på problematiseringar av denne. Sentral tenking kring stat, samfunn, individ og rettar får også eit historisk og samtidsmessig perspektiv. I tillegg til ei deskriptiv tilnærming, spør ein også om korleis desse forholda er aktuelle, og korleis dei har kome i stand. Dei to førelesarane hevdar at fagområdet dei sjølv representerer er svært viktig, og ikkje berre i universitetssamanheng. Debattane i sosialfilosofi er også blant dei viktigaste i samfunnsdebatten, meiner Hansteen. Identitetsproblematikk og anerkjenning spelar mellom anna ei stor rolle for det veksande fleirkulturelle samfunnet og for demokratiet generelt. Spørsmål kring det prosedyralistiske og kring politisk fellesskapstenking er alltid aktuelt. Vidare er også eit fellesskap noko ein trer inn i, og ein slik prosess er ikkje alltid ukomplisert. Marginalisering og ekskludering vil melda seg raskt som sentrale tema i ein slik samanheng, gjerne også i samband med rettar. Korleis får ein rettar? Korleis kan ein mista rettar? I tillegg kjem også den liberalistiske refleksjonen over det å finna fram til eit politisk sentralpunkt eller demokratiet som ei kollektiv eining. Slike sosialfilosofiske diskusjonar vil truleg alltid halda seg aktuelle. FORSKINGSINSPIRASJON FRÅ UNDERVISNING Undervising i eit slikt tverrfagleg og samfunnsnyttig fag er også svært nyttig, hevdar både Pedersen og Hansteen. Innspel frå studentar og erfaringa seminardiskusjonar kan føra til, gjer at ein heile tida vil bli inspirert til å finna nye problemstillingar og nye vinklingar. Når fagmiljøet på 300-nivå i tillegg tilbyr eigne forskingsseminar, seier det seg nærast sjølv at innverknad frå studentane kan få stort spelerom. Dei alltid like etterstrevde verdiane i samarbeid og studentmedverknad, synest slik å for tida vera i aktiv symbiotisk bløming på Institutt for filosofi og førstesemesterstudier. Førelerarane. Jørgen Pedersen og Hans Marius Hansteen. 7

8 HF Frir til HF-studentene Dr. Livingstone og Amore Italy tilbyr alle HF-studenter billig mat. Tekst: Anders Ekelund Foto: Hedvig Elisabeth Andersland Oppkalt etter den skotske misjonæren David Livingstone, som trålte Afrika på kryss og tvers på 1800-tallet, ligger restauranten Dr. Livingstone plassert rett ved siden av Vågen fetevare i Kong Oscarsgate. Vegg i vegg ligger Amore Italy. Begge disse stedene eies av Ricks, som nå satser på å etablere et HF-studentmiljø der nede, i den andre enden av Bergen sentrum. Ideen er at alle studenter ved Det humanistiske fakultet skal få svært reduserte priser på mat og drikke. HF-STUDENT-MENY DR. LIVINGSTONE PUB & AMORE ITALY RESTAURANT Lasagne: 79,- Alle typer pasta: 79,- Alle typer salater: 79,- Alle typer pizza: 79,- Alle typer hamburger: 79,- 0,4 liter Hansa: 39,- Cola / Fanta / Sprite / Clausthaler: 29,- Kaffe / Te: 15,- For mer om avtalen, gå inn på og klikk på linken «hf student tilbud». For å få rabatt må man legitimere seg som HFstudent på en av følgende to måter. 1. Ta med gyldig semesterkort. 2. Send en med navn og mobilnummer til anthony@ricks.no. Man vil da motta en sms som vil fungere som bevis. (Dette er en spesiell type sms som ikke kan kopieres eller videresendes.) EN QUIZKVELD I JANUAR Anthony Hill er konsulent for Ricks, som eier både Dr. Livingstone og Amore Italy. Han forteller hvordan avtalen ble til. - Det begynte med at jeg snakket med fadderlederen ved Det humanistiske fakultet, Sonja Marita Moe. Vi ble enige om å arrangere en quiz for HF-studentene i fadderuka til høsten. Denne vil bli arrangert på Ricks. Videre bestemte vi oss for å gjøre mer ut av samarbeidet, og fra og med tirsdag 5. mai kan alle studenter ved Det humanistiske fakultet få billig mat og drikke her på Dr. Livingstone og Amore Italy. Pasta, pizza og hamburger i diverse varianter vil koste 79 kroner, mens en 0,4 Hansa ligger på 39 kroner. Dette vil si at de to restaurantene har lagt seg på et prisnivå som kan konkurrere med Brød & Vin, og dermed burde det være mulig å kunne lokke til seg mange studenter, mener Anthony Hill. Sonja Marita Moe, fadderleder ved Det humanistiske fakultet, forteller at ideen om samarbeidet med Dr. Livingstone og Amore Italy oppsto under en quizkveld på Ricks i januar. Moe tenkte at et slikt arrangement var noe man burde få til i fadderuka, og siden det var Anthony Hill som var kveldens quizleder, spurte hun ham, noen uker senere, om han ville arrangere en quizkveld for de nye studentene i fad-

9 deruka. Dermed ble det avtalt en quizkveld på Ricks i anledning høstens fadderuke, og ganske snart var samarbeidet, gjennom HFSU, utvidet til et gunstig HFtilbud på mat og drikke på de to restaurantene som eies av Ricks. Om avtalen viser seg å være en suksess, vil man på sikt også kunne utvide den med quizkvelder og andre arrangementer for HF-studenter, forteller Moe og Hill. HF-PUB I VAKTMESTERBOLIGEN Lederen ved HFSU, Elise Dåvøy, tror tilbudet på Dr. Livingstone og Amore Italy kan fungere som et fint tillegg til den planlagte HF-puben i vaktmesterboligen på Sydneshagen skole. Som Atrium nevnte i forrige nummer har HFSU i det siste planlagt å etablere en sosial møteplass for studenter ved Det humanistiske fakultet, og etter at kjelleren på Sydneshaugen skole ikke besto brannsikkerhetskravene fra Eiendomsavdelingen ved UiB, har man nå fått tillatelse til å bygge en slik HF-pub i vaktmesterboligen. Nå gjenstår bare en godkjennelse fra fakultetsstyret, noe Dåvøy håper og tror vil gå i orden. Planen er å gjøre vaktmesterboligen til en uformell sosial møteplass for HF-studenter. Her planlegges det etablering av både spillerom, møterom, filmrom, kontor og byttebibliotek. Flere av de andre fakultetene ved UiB har egne sosiale møteplasser som bare gjelder deres fakultet, og nå ser det altså ut til at også Det humanistiske fakultet kan få stablet på beina et slikt sted. Elise Dåvøy tror at dette, sammen med HF-til- budet ved Dr. Livingstone og Amore Italy, kan bidra til å gi HF-studenter et større mangfold av tilbud. Dåvøy forteller at HFSU kommer til å arbeide med oppussingen av vaktmesterboligen i sommer, og de håper at åpningen kan skje i høstens fadderuke. - Så om noen HF-studenter er i Bergen i sommer, kjeder seg, og ønsker å hjelpe til med litt veldedighetsarbeid for studentlivet, er det bare å komme opp på Sydneshaugen og hjelpe til med oppussingen. (Se faktaboks om HFSU for kontaktinformasjon.) FADDERUKEPLANLEGGING Fadderleder Sonja Marita Moe og resten av fadderstyret er i full gang med planleggingen av høstens fadderuke, og synes avtalen med Dr. Livingstone og Amore Italy er et fint tilbud å kunne vise frem til nye studenter. De planlegger å legge fadderukas byomvisninger forbi de to restaurantene, og håper dermed at 1300 nye HF-studenter skal bli klar over dette tilbudet i august. Dette er også Anthony Hill glad for, og han er spent på om konseptet kommer til å slå an. Hill benytter muligheten til å nevne at Dr. Livingstone har egen ølhage med stor grill og at de er en av få italienske restauranter i Bergen som faktisk har en ekte italiensk kjøkkensjef. Elise Dåvøy ved HFSU og fadderleder Sonja Marita Moe benytter på sin side muligheten til å anbefale alle HF-studenter til å bli med som faddere når et nytt studieår starter opp i august. fadderuka ved hf Fadderuka ved Det humanistiske fakultet arrangeres av HFSU. I august 2009 kommer det rundt 1300 nye studenter til Det humanistiske fakultet, deriblant 60 utvekslingsstudenter. Foreløpig har fadderstyret rekruttert 64 faddere, men det trengs fortsatt flere. hvordan bli fadder? Mi side, under linken «Påmelding som fadder for nye studenter august 2009». Fadderblogg: Facebook-gruppe: HF-fadder 09. HFSU HFSU står for Det Humanistiske Fakultets Studentutvalg. Jobber med studentvelferden ved Det humanistiske fakultet. Har blant annet det overordnede ansvaret for fadderukeorganiseringen. HVORDAN KOMME I KONTAKT MED HFSU? Banke på kontoret deres, i fjerde etasje på Sydneshaugen skole, rett ut av heisen og til venstre, under branntrappa. Mail: hfsu@uib.no. Kontortelefon: Bli venn med HFSU på Facebook under navnet «Studentutvalet Ved Hf». HF-vennlige priser i baren. Ved Amore Italy i Kong Oscarsgate får HFstudentene billig mat og drikke. 9

10 Litteratur Litteratur (live) Norges eneste (virkelige) surrealistiske forfatter er død. Tekst: Beatrice M. G. Reed EN ALTERNATIV STEMME Med en eldre referanse til den gamle greske kulturen, kunne vi si at Triztan Vindtorn både henvendte seg til Apollon og til Dionysos når han fremførte sine dikt. Den surrealistiske vendinjorden er en vakker blå sitron jorden er en vakker blå sitron like tygdeløs som alle ordene når de forsøker å beskrive den det frigjorte bærer også lengslene og bekymringen om å feile sitt mål ennå kan du telle din elskedes fingre og liste deg ut av søvnen som fra en skog ennå kan du høre inngangsdøren knirke om litt skal ilden tordne gjennom alle dine værelser og utslette ditt hus alle språklige parasitter eksplodere og knuse vårt oppdiktede bilde av lykken du halvkvalt i fargenes ubønnhørlige natt du mellom skumrestene av ord og setninger du alne på stranden med et veltet hav som eneste synlige nabo // Fra Sirkus for døde elefanter (2008) Triztan Vindtorn døde 4. mars Etter de mange minneordene å dømme var denne iøynefallende fargesprakende poeten imidlertid høyst levende, nærværende og virkelig i all sin kunst((ig)het). Thorvald Steen omtalte ham i Klassekampen som «Norges eneste geysir». Vindtorns redaktør i Aschehoug, Ivar Havnevik linket ham, etter meldingen om bortgangen med «en vulkan som boblet opp med språklige juveler; en kilde som aldri gikk tørr». Ikke ulikt Arild Linnebergs beskrivelse i Bergens Tidende: «Han kunne eksplodere som en vulkan, både i dikt og politikk». MULTIKUNST De fleste som har opplevd denne multikunstneren i aksjon stiller seg nok bak en slik voldsom, vulkanisk metaforikk. Du må være en temmelig kald fisk dersom denne kunstneren ikke har brent seg fast i minnet ditt. Vindtorn spilte på flere sanser, flere kunstneriske uttrykk som han lot forene i øyeblikket, med seg selv som absolutt sentrum. Musikk, kostymer, tilberedelse og fortæring av mat, lysbildeshow på sin egen mage; Triztan Vindtorn deklamerte ikke dikt, han regisserte poesistunts, med seg selv både som utøver og arena. En slik omgang med litteratur er ikke vanlig i Norge. Gjennom sine poesishow bidro Vindtorn til å rive litteraturen ut av den stille, ensomme og selvhøytidelige lesesituasjonen som til de grader har satt sitt preg, ikke bare på litteratursynet, men på selve den norske litteraturen. Ved å gjøre den konkrete utsigelsessituasjonen til en del av kunstverket benyttet Vindtorn seg dessuten av litteraturens flerdimensjonale potensial. Slik forholdt han seg aktivt og kreativt til surrealismens vekt på den overraskende, irrasjonelle metaforen. Nettopp i den uvanlige kombinasjonen av ulike sanseelementer ligger muligheter til nye, mer eller mindre bevisste forbindelser. Parallellen er også tydelig til det dadaistiske lyddiktet som nettopp gikk ut på å gjøre litteraturen til en opplevelse her og nå gjennom opplesninger på kafeer og soareer, gjerne akkompagnert av tilfeldige instrumenter. 10

11 Foto. www. aschehoug.no gen mot drømmens billedverden kan sees som en påkallelse av kunstens og drømmenes lyse solgud, Apollon. Men drømmen innebærer også en henvendelse til det underbevisste og ukontrollerte, representert ved Dionysos, vinguden, som assosieres med rus, galskap, død, men også med felleskap og enhet. Slik sett kan vi neppe si at Vindtorn representerte noe radikalt nytt, skjønt han ble opplevd som radikal nok her til lands. Men så er det heller ikke dette som har gjort Triztan Vindtorn til en viktig stemme i det litterære Norge. Vindtorn klarte å formidle poesi på en annen måte. Til tross for en form som av de fleste nok oppfattes som både rar og kanskje vanskelig, var han populær, og det uten å være populistisk. I ett land hvor det knapt leses lyrikk betyr ikke dette så rent lite. En fellesnevner for mange av minneordene etter Vindtorns nylige bortgang er nettopp hans viktighet som en motstemme i den ellers forholdsvis homogene norske samtidslyrikken. Det paradoksale i denne posisjonen, som altså delvis får sin verdi i kraft av forskjellen fra de andre, er at Triztan Vindtorn var veldig mye menneske i sitt kunstneriske uttrykk. Ikke bare slik at han tematiserte viktige menneskelige spørsmål, men at han spilte på seg selv, eller rettere sagt, var seg selv også når han gjorde seg selv til del av kunsten. Kan hende er vi for redde for å ta de virkelige personene, sjarmen og glimtet i øyet, inn i litteraturforståelsen. Kanskje har den vesle eliten hatt alt for stor definisjonsmakt ikke bare når det gjelder sjanger og kanonisering av forfattere, men også i synet på hvordan litteratur skal formidles. Å oppleve Triztan Vindtorn var noe helt annet enn det er å lese ham. Derfor er det ikke bare opphavsmannen til diktene hans som nå er borte, men en del av verkene selv. Kanskje kan dikteren og performancekunstneren Triztan Vindtorn likevel fortsatt gjøre en forskjell. Kanskje kan vi tørre å gjøre lyrikken både mindre og større enn den er. Mindre utilgjengelig og opphøyd for de få, men også større og mer enn bare en tekst på et papir eller din egen indre stemme når du leser. Triztan Vindtorn er død. La oss begynne å (opp)leve lyrikken. 11

12 Sam funn Rein luksus Ei kvinne ein industri. Tekst: Hilde Bø Foto: Tekstilindustrien er ein av få industriar som framleis er hovudsakleg avhengig av manuell arbeidskraft. Klede vert framleis sydde av menneskehender, då spesielt kvinnehender. Dette er ei historie frå røynda, om Emine Arslan, ei tyrkisk kvinne som kjempa for betre arbeidsvilkår og mista jobben. Ho var ein av 1200 tilsette ved DESA-fabrikkane, som leverer varer sydde i skinn og lær til luksusmerke slik som Prada, Mulberry og Samsonite. Det er ei historie om å kjempa for eigenverd og eit arbeid der ein ikkje vert utnytta og sett i fare på dagleg basis. Det er ei historie som pågår no. FARLEG FAGORGANISERING Den tredje juli 2008 mottek Emine Arslan to advarslar før ho vert sagt opp frå si stilling. Alt skjedde på ein og same dag. Arslan hadde arbeidd på fabrikken i den tyrkiske byen Sefakoy i fleire år og hadde alltid blitt sett på som ein hardtarbeidande til- sett. Ho mista jobben fordi ho hadde organisert seg i ei fagforeining, og fått fleire kollegaer til å gjere det same. Arslan fortel om overtidsjobbing som overskrider 200 timar i månaden, ho fortel om skift som varer i 36 timar, om å ikkje kunne gå heim men sove under arbeidsbordet, om å vere så utsliten når ein endeleg kjem heim at ein ikkje orkar korkje dusje eller vaske seg. Ho fortel om vonde bein, fysiske plager og mentale vanskar som følgjer av mangel på kvile og søvn. Vidare kan den tidlegare fabrikkarbeidaren fortelje om kjemikaliebruk utan verneutstyr. Ved førehandsvarsla kontroll vart hanskar og masker levert ut til dei arbeidarane som oppheldt seg der kontrollørane ville gå, for sidan å verte samla inn att. Arbeidarane vart også bedne om å halde tett om overtidsarbeidet til kontrollørane. Likevel vart overtida rekna som obligatorisk om ein ville halde på jobben sin. Ved klager ga leiinga klar beskjed om at mange andre menneske ønskte arbeidet dersom dei ikkje var viljuge til å innfri krava. I ein tale til arbeidarane uttalte eigaren av DESA-fabrikkane at dei hadde hatt 36 år utan fagforeining og at ei slik organisering heller ikkje kom til å finna stad i framtida. EIN LANG KAMP I tida etter 3. juli i fjor har Arslan kjempa ein kamp for å få tilbake arbeidet sitt som fagorganisert. Ho har stått framfor fabrikken og demonstrert dagleg. Folk i mange land har vist si støtte. I Milano, og i andre europeiske byar, har folk demonstrert. Det handlar om retten til å organisere seg. For det er ein rett, ikkje ein luksus. Som forbrukarar reknar ein gjerne med at dyre varer tyder betre vilkår i produksjonsleddet. Slik er det tydelegvis ikkje. Lat oss gjere ei lita samanlikning. Ei Pradaveske kan (så vidt eg veit) kome til å koste 1000 euro. Dei som syr desse veskene får 12

13 Protesterer. Emine Arslan (til høyre i bildet) mistet jobben sin fordi hun organiserte seg i en fagforening. Nå kjemper hun for arbeideres rett til å organisere seg verden over. betalt minimumsløn tilsvarande 250 euro i månaden. 200 av desse går gjerne med til husleige. Fagorganisering er nødvendig, og det er ein rett. Likevel har Emine Arslan opplevd å miste jobben fordi ho ikkje lenger kunne finne seg i ei slik handsaming, på eigne og kollegaene sine vegne. Etter oppseiinga såg ho ingenting til løn, overtidsbetaling, feriepengar eller liknande. Ho har blitt truga, familien hennar har blitt truga, dottera har blitt freista kidnappa og ho har blitt forsøkt bestukke. Ho har gått til sak mot selskapet, ho har demonstrert utanfor fabrikken og ho nektar å gi seg så lenge ho ikkje svelt. Arslan meiner ho kan stå imot så lenge ho mottek støtte frå omverda. På internett finst fleire sider der ein kan gi si støtte, m.a: (Her kan ein også sjå heile intervjuet med Emine Arslan.) SOSIAL MOTE Ei av mange motvekter til ei slik utbytting i moteindustrien vert representert av gruppa Serpica Naro som held til i Milano. Dei kallar seg eit metamerke og kjempar for ei anna moteverd. Ein mote med menneskeverd, for dei som produserer og vidareforedlar bomullen og for dei som sit og syr. Serpica Naro er eit lisensiert merke til fri bruk for einkvar, så lenge produkta knytte til namnet er til fri reproduksjon. Gruppa identifiserer seg med eit «hackarsamfunn» der kreativiteten eller ideane er delte filer du kan «laste ned» og gjere deg nytte av. Dei ønsker å etablere eit alternativ for sjølvstendige designarar som ikkje vil lata seg utnytta i eit hierarki, eit rettferdig alternativ for produsent og konsument. Det handlar, for Serpica Naro, om å skape eit kreativt nettverk for å ivareta og spreie den tradisjonelle skreddartradisjonen i Milano, ved hjelp av utradisjonelle middel. Vil du lese meir, gå til: FORHOLDENE I TEKSTILINDUSTRIEN The Clean Clothes Campaign sameiner organisasjonar frå 12 europeiske land, og arbeider for betra tilhøve i tekstilindustrien, med fokus på kvinnerettar, forbrukar-rettleiing og nedkjemping av fattigdom. Masseproduserte klede er ofte produserte i det ein kan kalle «sweatshops» kjenneteikna av ein generell mangel på grunnleggjande arbeidarrettar. Slike «sweatshops» finn ein hovudsakleg i utviklingsland, slik som Bangladesh, Kina, India og Sri Lanka, men også i industrialiserte land, då sysselsett av illegale innvandrarar. I Storbritannia åleine er tekstilindustrien verdt 36 milliardar pund i året, noko som ville gje 1000 pund per arbeidar sysselsett i denne industrien på verdsbasis. Dersom du kjøper ein joggesko til 100 euro, vil berre 0,50 nå fram til arbeidaren. Relevante sider Etisk-klesvask/(language)/nor-NO style/women/fashion/article ece

14 photon Åshild S. F. Thorsen

15 photon Hedvig Elisabeth Andersland

16 Essay 16

17 "When Kurt died, his sister claimed that as a kid he would talk about how he wanted to join the 27 Club. (Heavier than Heaven: A Biography of Kurt Cobain, by Charles R. Cross) The 27 Club Text and illustration: Roberto Ovalle arquiwhat@gmail.com OK. You ve made it this far. After years of playing small gigs in rat-infested hellholes in the darkest parts of town for a free round of beers, you signed a deal with a record company. You are on every magazine cover. Man, your band has its own plane. You were about to touch the sky with your bare hands. And then you went ahead and joined The 27 Club. SO WHAT S THIS CLUB ABOUT? In order to join The 27 Club, you only have to fulfill two requirements: you have to be at the pinnacle of your musical career, and you have to die at the age of 27. Still interested? As history tells, only a handful of individuals have been «lucky» enough to join this infamous club. MEMBERS ONLY The 27 Club is something of a mythical establishment. Its members names and musical affiliations are common knowledge, and the members can be counted with the fingers of one hand, though other illfated stars have come close to acquiring full membership. Let s take a look at its renowned member roster: BRIAN JONES Multi-instrumentalist guitarist, founding member of The Rolling Stones, father of four children with four different women. Towards 1967, his role as guitarist of The Stones started to decline, and his contributions to the band became more and more sporadic. Shortly before he died, he was arrested on charges of drug possession, but the judge felt sympathy towards him, and he was released. Keeping him in custody could have saved his life. He was found lying in the bottom of his swimming pool, and later autopsy revealed his heart and liver had clear marks of sustained drug abuse. As with other legends, there have been claims of foul play, namely, by Anna Wohlin, a Swedish woman who was his girlfriend at the time of his death. Many of his possessions were stolen after his death, and his coffin is located at a depth of almost four meters, to keep it safe from treasure hunters. JIMI HENDRIX The guitarist from Seattle who set his guitar on fire during Woodstock and played «The Star Spangled Banner» with his teeth on an electric guitar. He was the son of a US Army officer. Several of his siblings were given to state custody during their childhood, and in his late teens his mother passed away, pushing him to live with relatives and struggle with poverty and neglect. Hendrix enjoyed a rocketing, extremely successful career, beginning in the United Kingdom under the musical sponsorship of Chas Chandler, of The Animals. By the time of his death in 1970, he also had developed a notorious history of LSD, alcohol, marihuana and heroin use, as well as violence bouts when under the influence. He was found dead as a product of asphyxia (he drowned in his own vomit, which was in turn caused by an overdose of sleeping pills) in his apartment in Notting Hill under (you guessed) mysterious circumstances. Before committing suicide herself, his then-girlfriend sustained he was still alive when the ambulance took him away. JANIS JOPLIN A native of Texas, she was described by her family as a child in constant need of attention. She was a pioneer in an environment then dominated by men, and before passing away she married 21 year old Seth Morgan (a drug dealer who would go on to a writing career). After failing to show up at the Los Angeles studio where she was recording a song, she was found on the floor, having died of a heroin overdose. Her funeral service was attended only by close relatives. JIM MORRISON A native of Florida, his early life was typical of an army brat (the child of an onduty military officer who is constantly transferred due to their work commitments). At 4 years of age, he is said to have witnessed a road accident in which several members of a native American family lost their lives. He would later refer to this situation as the most formative event in 17

18 - The unfortunate luck of dying so young will unavoidably turn them into legends. Xavier Ibarreche, El Club de los 27 Años his life. He had a long, stormy relationship with Pamela Courson, but also, he was faced with over 20 paternity claims, none of which came to fruition. He was found dead in his French apartment s bathtub. However, no autopsy was performed, and several rumors account for the involvement of Courson in his death. She would die later, at 27 years of age, of a cocaine overdose. KURT COBAIN A common childhood ended when his parents divorced, when he was 8. Afterwards, he became withdrawn and rebellious, anxious over his lacking a typical mom-and-dad household. He befriended a homosexual student in his high school days, which caused himself to be labeled as gay (with the rejection and bullying that such a situation could bring upon him). This caused him to state that he wished he was gay, just to «piss people off». He dropped out of high school, and, eventually, was kicked out of the house by his mother. He had nowhere to live, so he took residence under a bridge. Eventually, he found a job and moved into a more traditional dwelling. He was a constant drug user, and it is also known that he suffered from chronic stomach pain, for which he never found an explanation (though it was said that it was caused by the stress of playing on stage in front of the crowds). After several close encounters with death (including a supposed suicide-attempt with prescription medication in Rome during a tour with Nirvana) and at least one intervention by several of his friends (which bassist Krist Novoselic considered a «stupid idea»), the body of Kurt Cobain was found in his home by an electrician. Initially, the electrician thought that Kurt was taking a nap, since the only visible mark on his body was a small stream of blood coming out of his ear. He had shot himself. GENERAL CHARACTERISTICS The members of The 27 Club belong to both genders, come from different countries, were part of various musical genres and passed away in different decades. Yet, there are several common (if not absolute) elements to the members of the infamous 27 Club: A traumatic experience during childhood or teenage years For example, Jimi Hendrix s life of poverty and familiar uncertainty during his teens. Social alienation As in the case of Kurt Cobain becoming the victim of bullies for befriending a homosexual. Prolonged drug abuse Potentially enhances the psychological burdens of negative experiences throughout life. Also, overdoses are common in hard drug users. Conspiracy theories and circumstances deemed as mysterious Kurt Cobain and Courtney Love; Jimi Hendrix and Monika Dannemann; Jim Morrison and Pamela Courson; etc. However, it can be argued that these theories originated as a consequence of the star status of the person involved, as opposed to existing previously, when the artist was alive. The age The mid 20 s have been recently associated with a psychologic development stage called «the quarter life crisis», which is accompanied by the anxiety of a person in a transition between being a teenager and an adult, and the lifestyle changes that such a situation carries. To this, one can add the stress of living such an uncomfortable life in front of millions of fans, TV-cameras and critics (Kurt Cobain, for example, is known for finding his stardom rather difficult to deal with, as he mentioned in his suicide note). Membership for The 27 Club is open. Would you like to join this club? References club27.htm 18

19 Nordlys i mørkret Kva hender når elektronisk musikk vert vendt bort frå seg sjølv og dradd mot ei opplysingsfilosofisk parole og russisk symfonikomponering? Tekst: Live Havro Bjørnstad live.bjornstad@student.uib.no Å gå frå produksjon av synthpop og houseplater til å komponera for Bergen Filharmoniske orkester er kan hende ikkje den mest logiske vegen ein musikar kan gå. For Geir Jenssen, betre kjend under artistnamnet Biosphere, fall dette likevel naturleg. Med tingingsverket for årets Borealisfestival, debuterer ikkje Jenssen berre som komponist for filharmonisk orkester, men finn også fram til ein heilt ny og original måte å komponera slik musikk på. NYTENKJANDE MED PARTITUR «Arktisk», «glasisk» og «kjølig» har nærast alle musikkomtalar sagt om musikken til tromsøværingen som gøymer seg bak Biosphere-namnet. Som dei kategoriserande vesena me er, freistar me alltid plassera sjølv dei mest sjangerbrytande konsepta i eit eller anna slags utgangspunkt. Om det så er klisjé eller ikkje. I Jenssen sitt tilfellet vart utgangspunktet geografisk. Og heilt sidan 80-talet har Jenssen lokka fram tankar om mørketid, dramatiske fjellsider, nordlys og mengder av snø. Gjennom det nemnte tingingsverket «Shhoctavoski», fekk denne arktiske musikaliteten sjansen til å gå ut over sine eigne grenser og flytta inn på hovudscena i Grieghallen. Dei elektroniske verkemidla Jenssen tidlegare har laga musikk ut av, vart no lagt på hylla til føremon for bassklarinett, tre trombonar, tuba, vibrafon, celesta og strykarar. Men nokre element frå komponisten si lange musikalske fortid har likevel kome godt med. Samplingsteknikk og eit loopbasert mønster er nøye kalkulert inn i det nye tingings- verket. Med utgangspunkt i Sjostakovitsj sin fjortande symfoni frå 1969, har Jenssen laga sin eigen musikk ved å spela inn, stokka om og setja saman fragment frå dette verket på nye måtar. Jeg lytter igjennom alt og sampler partier jeg liker, seier Jenssen sjølv i festivalprogrammet. Det vil si, jeg sampler ikkje partiene elektronisk, men finner partiene i notehefter jeg har kjøpt. Så scanner jeg sekvensene rett inn i et notasjonsprogram. Slik vert ikkje resultatet ein ny Sjostakovitsj-symfoni, men snarare noko heilt anna. Når ein samplar ei takt frå ein symfoni, kan ein endra så mykje ein vil på notane, og slik vil partiet ofte bli heilt umogeleg å kjenne att. TILBAKE TIL NATUREN Sjølv om ein god samlesjanger kan ha gode verknadar, er også frykta for at pionerar skal stivna i sin eigen klisjé alltid til stades. Og når klisjeen kring Jenssen sine sjangerdefinerande houseplater og ideen om «det arktiske» verkar vera av det meir omfattande slaget, skulle det også tilsei ei proporsjonalt stor frykt. Kan hende nettopp difor har Jenssen valt å ta denne nordlege naturterminologien aktivt og medvite i bruk sjølv. Slik er det i det minste han sjølv som definerer «The Arctic Sound», og ikkje kritikarane. Vidare har Jenssen også gått langt i å utvida naturelementa i musikken sin. Under arbeidet med «Shhoctavoski» i fjor, proklamerte han fylgjande linje fremst på heimesida si: «I am tired of flying. I hate airports, security checks, unhealthy food, air conditioning, hotels, etc. Back to nature!» Attende til naturen har han også gått dei siste åra, i bokstaveleg tyding. Saman med ein bandopptakar har han mellom anna klatra til topps på eit fjell i Himalaya og kravla inn i ei hole på Austre Åmøy. Slik skal også dei ekte naturlydane fangast opp, og musikken truleg få ein endå større naturdimensjon. NYTENKJANDE SOM MUSIKKOPLEVING? På bakgrunn av dette seier det seg nærast sjølv at Jenssen, eller Biosphere, sine komposisjonar ikkje tydeleg inviterer lyttaren inn i ei ferdig innreia musikkoppleving. Spora som leiken med slike små lydar legg att i øyregangar verda over, er minst like små som lydane sjølv. I biografien på heimesida hans står det mellom annan at Jenssen sin musikk alltid vil få deg til å høyra etter. Den krev ein aktiv lyttarposisjon. Men dersom den nye komposisjonstekniske prosessen Jenssen har innført berre vidarefører små spor som i lydleiken; dersom eit tingingsverk laga i ånd av nytenking i stor grad har det same musikalske uttrykket som den tidlege «arktiske technoen»; dersom gamle element i ny bruk ikkje lagar nye lydbindingar i ein så vid sjanger som samtidsmusikk utgjer; dersom det likevel berre er den same musikken som vert vidareført til nye instrument; dersom nyskapande teknikk ikkje resulterer i nyskapande musikk, kva hender så? Kan hende kan føregangsmenn framleis støypast fast, sjølv om ein aldri så mykje nyblandar jorda dei skal støypast i.

20 Historie Arven etter apartheid Illustrasjon: Femten år etter avskaffelsen av apartheid, står Sør-Afrikas sosiale utfordringer i kø. Tekst: Vilde Sørbø Nenseth vilde86@gmail.com apartheid Det offisielle navnet på den regjeringsinitierte rasistiske politikken som ble praktisert i Sør- Afrika fra 1948 til Rasetilhørigheten var definert i alle pass og identitetspapirer og avgjorde hvem som hadde rettigheter til hva. De hvite hadde all makt og var de eneste som fikk stemme i valgene, sitte i parlament, eie land og hus og ha grunnleggende rett til å oppholde seg i Sør-Afrika. Nelson Mandela var den fremste anti-apartheidaktivisten i landet og satt fengslet i 27 år. sør-afrika Hovedstad: Sør-Afrika er det eneste landet i verden som regjeres fra tre hovedsteder: Cape Town (lovgivende), Pretoria (administrativ) og Bloemfontein (juridisk). Befolkning: ca. 50 millioner Styreform: Parlamentarisk demokrati Uavhengighet fra Storbritannia 31. mai 1910 (også nasjonaldag.) Offisislle språk: Afrikaans, engelsk, zulu, xhosa, swazi, ndebele, sør-sotho, nord-sotho, tsonga, tswana og venda. 22. april i år ble det avholdt parlamentsvalg i Sør-Afrika. Det sittende partiet, ANC (African National Congress), vant med god margin. 15 år etter avskaffelsen av apartheid blir partiet som kjempet mot systemet som ga makt og økonomiske muligheter til et lite, hvitt mindretall i Sør-Afrika, sittende. ANC er likevel et omdiskutert parti. Blant annet er partilederen, Jacob Zuma, en kontroversiell mann. Han var visepresident i Sør-Afrika fra 1999 til 2005, men måtte gå av etter anklager om korrupsjon. I 2006 ble Zuma anklaget for voldtekt av en hiv-positiv kvinne, men retten frifant ham. Zuma vedgikk at han hadde ligget med henne, men benektet voldtekt. Han ble kritisert etter at han uttalte at han ikke hadde anvendt kondom, men tatt en dusj etterpå for å bade seg mot hivviruset. Den gang var han leder for Sør-Afrikas AIDS-råd. VELGERNES LOJALITET ANC ble stiftet i 1912 som det første organiserte talerøret for den svarte befolkningen i landet. De første tiårene hadde organisasjonen en moderat profil og krevde gjennom ikke-voldelige protester reformer som gradvis ville gi de svarte økte politiske rettigheter. På og 50-tallet ble partiet i økende grad radikalisert og gikk inn for frie valg med lik deltakelse av alle raser og umiddelbar opphevelse av alle raseskillelover. Til tross for at partiet tidvis fører en venstreorientert retorikk har det etter at det fikk regjeringsmakt oppgitt alle tidligere planer om å omforme det sørafrikanske samfunnet i sosialistisk eller sosialdemokratisk retning, og fører nå en nyliberalistisk økonomisk politikk med privatisering av offentlig sektor. Mange sørafrikanere kan fortelle at de er skuffet over ANCs handlinger i regjering. Hvordan kan partiet likevel bli gjenvalgt? Er det takknemligheten rundt kampen mot apartheid som sitter igjen hos mange? En innstilling som «ANC kjempet for oss mot apartheid»? «Jeg skylder dem min lojalitet» er vanlig å høre blant velgerne. Men selv om systematisert rasisme nå er avskaffet i Sør-Afrika er det likevel mange som viser til at rasistiske hold- 20