PENGAOGLIVET. barn og unge om å være fattige i verdens rikeste land. vfb.no

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PENGAOGLIVET. barn og unge om å være fattige i verdens rikeste land. vfb.no"

Transkript

1 PENGAOGLIVET barn og unge om å være fattige i verdens rikeste land vfb.no

2 INNHOLD UTGIVER: Voksne for Barn REDAKSJONSKOMITE: Karin Källsmyr, Ina Nergård og Birthe Bratvold ILLUSTRASJONSFOTO: ElgMedia LAYOUT OG GRAFISK PRODUKSJON: Grafisk Form AS TRYKK: Møklegaards Trykkeri ISBN: (trykk) ISBN: (PDF) Innledning 4 Saras historie 6 Ikke ha råd til ting 12 ELLER RETT OG SLETT IKKE HA PENGER aktiviteter 16 Ferie og andre begivenheter 20 vanskelige følelser 24 Erting 28 Konsekvenser i familien 30 marens historie 34 ET FORELDREPERSPEKTIV PÅ BARNEFATTIGDOM VOKSNE FOR BARN 3

3 INNLEDNING Hva vil det si å være fattig i dagens Norge? Handler det om familiens inntekt, eller mer om levekår og opplevelsen av å mangle noe de andre har? Hvordan oppleves det for et barn å være fattig i verdens rikeste land? Og hvilke konsekvenser har det? Forskerne sier at det er en risikofaktor som kan få betydning for blant annet språkutvikling, skolegang og utdanning, helse og hvordan livet blir som voksen. Men hva sier barn og unge selv? Vi har spurt noen av dem om å gi oss sin virkelighetsbeskrivelse. Om hva de opplever at fattigdom handler om, og hva de opplever av utfordringer i sin hverdag. De deler historier som handler om praktiske ting som mangel på klær, mat og bolig. Andre historier handler om å føle seg satt på siden fordi de ikke har mulighet til å bli med på skoleturer, dra på ferier eller delta i fritidsaktiviteter. Mange historier handler også om de vanskelige følelsene det bringer meg seg. Hvordan de blir ertet, har dårlig samvittighet for å be foreldrene om ting de trenger, den vonde følelsen av urettferdighet. Med dette følger det gjerne en økt ansvarsfølelse, som kan bli en for stor oppgave for et barn. På mange måter handler alle historiene om utenforskap, det å ikke være en del av de fellesskapene som er viktige for et barn i oppveksten. Samtidig viser tekstene deres styrke og ønske om å gjøre det beste ut av situasjonen. De eldste evner også å se hvordan de vonde erfaringene kan brukes til noe positivt, både for dem selv og andre. Det er voksnes ansvar å finne gode politiske og faglige løsninger som møter barnas virkelighetsbeskrivelser og behov for støtte. Det må være løsninger her og nå, som gjør direkte forskjell i barnas liv. I tillegg trengs det langsiktige løsninger, som for eksempel å hjelpe foreldre ut i arbeidslivet. Utfordringen går særlig til politikere, både på nasjonalt og lokalt nivå. De unge kommer med noen råd, både til politikere, foreldre, lærere og voksne generelt. Disse rådene finnes i heftet. Alle rådene virker enkle og greie, kanskje på grensen til banale for dere voksne som leser dem. Men for oss som snakket med barna, er det tydelig at mange av rådene kom med et ønske og et håp om forandring. Det handler om at man ønsker en annen virkelighet og fremtid som voksen. Man ønsker å slippe ansvaret for å pynte på virkeligheter og den dårlige samvittigheten. Så små og «lette» råd i denne sammenhengen, kan få store konsekvenser hvis de blir tatt på alvor. Helt til slutt i dette heftet finner dere også en mammas historie, om hvordan det er å være forelder i en slik situasjon. Hun presenterer mange tanker og perspektiver fra en forelders ståsted. En stor takk til barn og unge fra Tønsberg og Ungt nettverk som har bidratt til tekstene i dette heftet, og en særlig takk til Sara og Maren for deres historier. Vi håper at politikere over hele landet bruker deres historier som inspirasjon og motivasjon! Takk også til elever ved Nordseter ungdomsskole i Oslo som har stilt opp som modeller for å illustrere tekstene. Hilsen oss i Voksne for Barn KORT OM VOKSNE FOR BARN Barn i Norge trenger voksne. Voksne for Barn er en ideell medlems organisasjon som i over 50 år har jobbet for god psykisk helse og trygge oppvekstvilkår for alle barn. Vi ser, lytter til og lærer av barn, og gir oss ikke før de blir tatt på alvor. Slik bygger vi styrke og robusthet hos barna. Som medlem i Voksne for Barn bidrar du til at flere barn får en god oppvekst. Og du bidrar til å formidle barns erfaringer og meninger til myndigheter og fagmiljøer. Les mer om oss på vfb.no 4 PENGAOGLIVET VOKSNE FOR BARN 5

4 SARAS DIKT Hun ligger i sengen og ser i taket. Magen romler og hun prøver å konsentrere seg om hva som helst annet. Hun kan høre søsteren puste sakte i søvne. Hun ville gjort alt for familien sin. De minste er de mest dyrebare, tenkte hun. Om morgenen står hun opp og lager to matpakker. Hun følger en liten jente i barnehagen og enda en liten til barneskolen. Hun føler seg sliten og sulten. Det er som om kroppen ikke lystrer. Hun lagde to matpakker den morgenen. Men ingen av dem var til henne. Jeg vil gjøre alt for mine søstre, de minste er de mest dyrebare. Jeg er tross alt 16 år. 6 PENGAOGLIVET VOKSNE FOR BARN 7

5 l l SARAS l l HISTORIE l l l l l l l LITT OM MEG: Det er mye som er annerledes når du vokser opp i en fattig familie. Jeg er nå en jente på 24 år som er kommet godt i gang med mitt eget liv. Men minnene sitter enda godt, jeg er eldst av tre søstre. Jeg vokste opp som en ekstra mammafigur i hjemmet og gjorde det jeg kunne for å hjelpe min mor. Det er ikke lett, vil jeg tro, å være alene med tre barn og med en slik økonomi som hos oss. Jeg kan ikke si at min mor er den beste med penger, men hun gjorde det beste hun kunne i den situasjonen vi var i. Men det er ikke rett at en i en så ung alder skal være nødt til tenke på at penger er et stort problem, jeg var veldig klar over at vi ikke hadde så mye penger. Jeg skal innrømme at jeg stjal penger fra mammas pengebok, jeg ville også så gjerne kjøpe lunsj på skolen som alle vennene min gjorde. Men det var alltid nok mat til mine søstre, det var noe jeg sørget for. Dette med dårlig økonomi når jeg vokste opp har bidratt til at jeg har elendig økonomisk sans i dag, noe som jeg har brukt mange år på å komme meg ut av og det med hjelp. SKOLE: Det er så mye som kunne vært sett eller gjort fra mange hold, men det burde vært mest synlig fra skolen side. Det største problemene med skolen var maten, jeg spiste en del rester og mat som det ville vært stor ståhei for i dag. Hva hvis det ble lagt inn en del mer penger sånn at man fikk varmlunsj på skolene? Dette kunne løst en del problemer for de som har litt mindre penger. Men dette igjen er bare en del av problemet. Bare ved skolene er det mye som kunne gjøres for å sikre at alle barn får vært med på alt, og deltatt på alt som skjer på skolen den tiden de går der. Jeg vil tro at for skolen var det ganske synlig at vi ikke hadde så mye penger hjemme. Min søster hadde hovedsakelig arvet klær fra meg som jeg igjen hadde arvet eller kjøpt på Fretex. Min søster brukte jakker helt til de ble for små eller gikk i stykker. Også var det dette med turer og arrangementer som også var et problem for oss, det at vi ikke hadde utstyret eller penger til maten. Jeg var sjelden med på disse arrangementene på grunn av dette, som skiturene på vinteren med klassen. Jeg kan ikke skjønne hvordan lærere kunne overse noe så tydelig som dette, jeg var riktignok flink til å skrøne, men de burde sett gjennom det. Også mobbing var et problem for oss. Vi hadde ikke de samme tingene som de andre i klassen, vi hadde ikke merker eller det nyeste nytt. Det gjorde oss til ofre for mobbing, fra min side så virket det som lærerne ikke brydde seg noe særlig om dette problemet. Var det fordi vi ikke hadde så mye penger som de andre, eller var det andre grunner? Følelsen satt i alle fall der. BARNEVERNET: Jeg og mine to søstre har vært under barnevernet veldig lenge, på grunn av forskjellige omstendigheter. En av de grunnene har vært penger. Jeg sitter i ettertid og tenker på at det var lite oppfølging fra barnevernet og NAV om hvordan pengene ble brukt, etter det jeg vet så var det ingen som sørget for at penger som var til oss faktisk ble brukt til oss. Min mor gjorde det beste hun kunne av en vanskelig situasjon, men hun var ikke den beste til å prioritere ting. Det var jeg som sto for handlingen og matlagingen hjemme, og jeg gjorde så godt jeg kunne med å kjøpe det som var billigst. Men som sant er så er det billigere for «søppelmat» enn sunn mat, noe som gjorde at alle vi hjemme var overvektige. Dette har også vært et problem som har skapt vanskeligheter for oss i ettertid. Så pengemangelen ga oss også en del tilleggsproblemer i familien. Jeg har vært under barnevernet fra jeg ble født til jeg var 20 år gammel. Jeg kan ikke si at jeg har hatt et godt forhold til barnevernet i løpet av den tiden. Men det var ikke mitt valg at det ble slikt. Det jeg har tenkt på i ettertid er at det var alt for lite oppfølging. Et eksempel på dette var at jeg ble plassert i fosterhjem. Jeg bodde der i ett år og i løpet av det året var det en person fra barnevernet der én gang. Det var ingen kontroll på om dette var et godt fosterhjem eller hvordan jeg taklet dette. Dette er bare et eksempel på at det er ikke grundig nok kontroll i familiene som er i kontakt med barnevernet. Hvis barnevernet hadde gått inn med en annen innstilling og vært løsningsorientert kunne mye vært gjort annerledes, på alle punkter. Hvorfor kan ikke de gå inn å sjekke at barna har det de trenger, at det er tilstrekkelig med mat og klær til dem. Det er ikke alle som har sine barn i beste interesse, og setter seg selv foran alt annet. Jeg kan ikke si nøyaktig hva som burde vært gjort annerledes, men noe må bli bedre. Som sagt er min mor en snill dame, men hun er ikke den beste med penger, hun brukte mer penger på ting vi ikke trengte enn det vi hadde råd til. 8 PENGAOGLIVET VOKSNE FOR BARN 9

6 l Men er det riktig at et barn i en alder av 12 år skal ligge våken om natten og tenke på at familien er fattig? l l l l l l l l l l PÅ HJEMMEBANE: Bursdager var et problem. Det var ofte at jeg fikk innbydelse til en bursdag og sa til dem at jeg skulle reise på hytta den dagen, eller at jeg skulle på besøk til bestemor. Og ikke sa noe til mamma om den bursdagen, jeg ville virkelig ikke dra i en bursdag der jeg kom med den verste gaven av alle. Mamma brukte å kjøpe inn til bursdagsgaver og jul når det var salg, slik at vi som regel hadde noen gaver liggende hjemme. Men ingen av mine venner ville ha slike ting, og for ikke å såre mammas følelser sa jeg ikke noe om bursdagene. Det var f.eks. ting fra Nille eller Europris, det var ikke noe som tenåringer/ungdommer ville ha i bursdagsgave. Dette bidro også til å gjøre meg til en utstøtt i klassen, jeg var aldri med i bursdagene eller noen av arrangementene som var rundt omkring. Aktiviteter var et problem. Jeg gikk en stund i korps da jeg var yngre og trivdes godt der, men det som alle andre ting koster penger. Jeg ble lei av den dårlige samvittigheten for at det ble brukt penger på meg som kunne gått til mat. Siden jeg var eldst og var klar over de problemene vi hadde, gikk dette mest på meg. Jeg tror ikke den dag i dag at mine småsøsken vet hvor magert det var, og de er blitt store jenter på 19 og 15 år. Vi kunne ikke gå på ski, jeg hadde ikke ski og de gamle skiene til de andre var alt for små. Pluss at det er ikke så gøy og gå rundt med Ole Brumm-ski når du er 10 år gammel. Uteklærne var slitte og gamle så vi holdt oss mye inne på vinteren. Og på sommeren hadde ingen av oss hatt sykler hadde det ikke vært for besteforeldrene våre, jeg fikk en «stor jente»-sykkel hos min bestemor. Og lillesøstrene mine fikk hos sine besteforeldre, og etter hvert arvet de etter meg. Så på det var vi reddet på grunn av familie, som gjorde at vi var en del og syklet ute på sommeren. Men er det riktig at et barn i en alder av 12 år skal ligge våken om natten og tenke på at familien er fattig? Dette er noe som man ikke kan skjule for sine barn uansett hvor mye man prøver. Jeg brukte å smøre matpakke til oss barna, hvis det ikke var nok sørget jeg alltid for at småsøsknene mine fikk mat med seg i barnehage og på skole. Siden jeg ikke er en fagperson så er det vanskelig for meg å si hva som burde gjøres, men dette var noen av problemene for meg når jeg vokste opp. Og som min mor sa til meg, så lå vi under fattigdomsgrensen økonomisk, og hvorfor skal dette gå ut over barn som ikke har bedt om å bli født inn i en slik situasjon. Noen må sørge for at det er likt for alle barn i Norge, selv om du vokser opp i en familie med bare en forelder. Og sørge for at de har det like godt som de som vokser opp med begge foreldrene. 10 PENGAOGLIVET VOKSNE FOR BARN 11

7 Å IKKE HA RÅD TIL TING, ELLER RETT OG SLETT IKKE HA PENGER: Vi har ikke alltid penger til mat for hele måneden. Iblant må jeg legge meg sulten. Hvis jeg skulle spise meg mett på kvelden ville jeg ikke hatt noen matpakke på skolen dagen etterpå. Og vi har ikke råd til bra mat. Det er for dyrt å spise sunt. Vi har måttet flytte mye på grunn av at det har vært for dyrt å bo der vi bodde. Man prøver å unnvike folk som vet hvordan man har det. Vi har mye familie som bor langt unna, men vi treffer dem nesten aldri fordi det er for dyrt å reise. Det synes jeg er leit. 12 PENGAOGLIVET VOKSNE FOR BARN 13

8 JEG MÅ BRUKE MINE PENGER FOR Å FORSØRGE FAMILIEN. DET SKULLE HA VÆRT MOTSATT. PENGENE BLIR IKKE ALLTID BRUKT SOM DE BURDE. DE BLIR BRUKT PÅ DOP OG ALKOHOL, IKKE TIL MAT OG KLÆR. Jeg skulle ønske jeg hadde råd til alt! Tenk å slippe å stresse med det med penger hele tiden! Jeg tror de andre barna synes det var kjedelig å være sammen med meg, for jeg hadde aldri noen nye leker. NOEN GANGER TENKER JEG: KOMMER JEG NOEN GANG TIL Å FÅ NOE JEG HAR LYST PÅ? Jeg treffer ikke storesøstra mi så ofte. Hun bor ikke sammen med oss. Jeg savner henne. Jeg kan kanskje spare og reise selv, men jeg kan ikke dra sammen med mamma. 14 PENGAOGLIVET VOKSNE FOR BARN 15

9 AKTIVITETER I vår kommune er det sånn at du kan få støtte til å være med på ulike aktiviteter. Men mamma sier at da tar de penger fra det andre vi får, sånn at vi ikke har råd likevel. Dette forstår jeg ikke Det er viktig å ha noe å drive med etter skolen. Flere av vennene mine bruker mye tid på fritidsaktiviteter, så det er ikke så mange å være sammen med etter skolen. Jeg skulle ønske jeg kunne ha blitt med Kulturskole, volleyball og hest er dyrt. Mange av mine venner går på aktiviteter jeg ikke har råd til og de prater mye om det. Da er det lett å føle seg litt utenfor. Det er kjedelig å måtte velge aktiviteter ut fra hvor mye det koster, og ikke hva man har lyst til. Man kan ikke være med på sosiale ting med venner. Og det er vanskelig å få venner med samme interesser som deg fordi du ikke har råd å ha en hobby eller være med på aktiviteter. ALLE BARN BØR FÅ MULIGHET TIL Å GÅ PÅ KULTURSKOLEN VI FÅR HJELP AV KOMMUNEN SÅ JEG KAN VÆRE MED PÅ AKTIVITETER OG SÅNN SIDEN MAMMA ER SYK. 16 PENGAOGLIVET VOKSNE FOR BARN 17

10 TIL POLITIKERNE: FORELDRE BØR PÅLEGGES KURS I ØKONOMISTYRING NÅR DE MOTTAR STØNAD FRA NAV! GI MER STØTTE TIL FRITIDSAKTIVITER, SÅNN AT VI HAR NOE Å GJØRE PÅ FRITIDEN! 18 PENGAOGLIVET VOKSNE FOR BARN 19

11 FERIE OG ANDRE BEGIVENHETER: Jeg tror man kan tenke litt på at man ikke kan dra på ferie fordi mamma og pappa er syke. Noen ganger blir jeg lei meg når de andre skryter av ferien de skal på. HVORFOR DRAR «ALLE» ANDRE ENN OSS PÅ FERIE? Klassen skal på skoletur til Polen, men jeg tror ikke jeg kan bli med. Jeg sier at jeg ikke har lyst, ikke gidder, at jeg tror det blir kjedelig og teit. Men det mener jeg jo ikke. Men det er lettere enn å forklare hvorfor. Jeg synes elevene kan samle inn penger selv ved å selge kaker og kaffe når det skal være skoletur. Da blir det jo likt for alle! Pappa ligger så langt etter med penger at vi ikke har råd verken til konfirmasjon eller skoletur. Jeg må si at jeg ikke har lyst å være med fordi jeg ikke vil si at det er fordi jeg ikke har råd. JEG KAN IKKE BE SÅ MANGE I BURSDAG. SELV OM DET LIKSOM ER EN REGEL AT VI MÅ BE ALLE GUTTENE I KLASSEN Andre snakker om at de skal på ferie å ha det kjempegøy. Jeg skal ikke det. Bursdager er et problem. Det skal være en hyggelig ting men det er det ikke. Du har ikke råd til å kjøpe gave hvis du blir invitert til noen. Men du blir ikke invitert så ofte fordi du aldri har bursdagsselskap selv. Det har vi ikke råd til. 20 PENGAOGLIVET VOKSNE FOR BARN 21

12 Det er lettere å si man skal bort om man blir bedt i bursdag. NOEN GANGER HOLDER DET BARE Å GJØRE NOE SAMMEN MED FAMILIEN, DET TRENGER IKKE KOSTE SÅ MYE. DET SKULLE JEG ØNSKE ALLE HADDE VÆRT FLINKERE TIL Å HUSKE PÅ, BÅDE BARNA, FORELDRENE OG ANDRE VOKSNE! 22 PENGAOGLIVET VOKSNE FOR BARN 23

13 VANSKELIGE FØLELSER: Noen ganger kan jeg tenke på at det er urettferdig, at jeg ikke kan kjøpe det jeg har lyst på. Når vi skal til byen har kanskje venninnene mine med seg 500 kroner, og jeg har nesten ingen ting. Det kan både være kjedelig og urettferdig at jeg ikke kan få det andre får. Jeg kan også bli litt misunnelig. Noen ganger lar jeg være å si fra til mamma om at jeg trenger nye sko for eksempel. Jeg vet at hun blir så lei seg, og at hun ikke helt vet hvordan hun skal få det til. Jeg vet at vi har dårlig råd fordi at mamma er syk. Hun vil gjerne jobbe, men klarer det ikke, og det er jo ikke hennes feil! Men noen ganger tenker jeg at jeg skulle ønske mamma var frisk, så vi kunne finne på noe sammen og ha det litt bedre. Det vanskeligste er at jeg kan bli litt sint! Jeg blir sint på foreldrene mine for at jeg ikke får det jeg har lyst på, slike ting som de andre får. Jeg vet jo at de ikke sier nei fordi de er slemme, og at de ikke vil gi meg ting, derfor blir jeg så lei meg etterpå. 24 PENGAOGLIVET VOKSNE FOR BARN 25

14 Noen ganger er mamma veldig sint, det er nok fordi ting er så vanskelig. Men det er veldig kjedelig. Jeg får dårlig samvittighet når jeg spør om å få penger til noe jeg trenger, fordi jeg vet jo at vi ikke har råd til det. Jeg synes det er vondt å se at mamma og pappa ikke har det så bra nå. Man føler seg utenfor og annerledes. Man er ikke «normal» når man ikke kan gjøre det samme som andre. Vennene mine hadde alt de trengte, de skjønte ikke hvordan jeg hadde det. Og noen ville ikke være vennene mine når de skjønte. Det var ikke så morsomt å komme på besøk til meg. Jeg hadde ikke noen morsomme leker. Og da sluttet de å komme. 26 PENGAOGLIVET VOKSNE FOR BARN 27

15 ERTING: Jeg blir lei meg når jeg blir ertet fordi vi har dårlig råd. TIL LÆRERNE: JOBB MED SLIKE TING I KLASSEN! SNAKK OM AT DET ER LOV Å VÆRE FOR- SKJELLIG, AT ALLE ER LIKE MYE VERDT UANSETT! TENK OVER HVILKE TING PÅ SKOLEN SOM FAKTISK IKKE ER GRATIS! De andre elevene erter meg. De sier at foreldrene mine er fattige og spør hvorfor jeg ikke har gym-t-skjorte som de andre. Er det fordi foreldrene har dårlig råd, og sånn. Det er ikke noe morsomt, jeg vet ikke hva jeg skal si Folk klager på klærne dine og jeg ble mobbet for måten jeg kledde meg. Men vi hadde ikke alt vi trengte. I blant går jeg ikke på skolen på grunn av at jeg kun har gamle slitte klær. Og man fryser når det er vinter. Voksne må få stopp på erting, det er deres ansvar! Hvis vi sier til en voksen at vi blir ertet, venter ofte de voksne for å se om det skjer noe mer. De gjør kanskje ikke noe med det men sitter og tenker at problemet går vekk av seg selv. KONSEKVENSER I FAMILIEN: Dårlig råd tærer på psyken til foreldre og barn. Det gir angst og redsel for å bo på gaten og for å måtte flytte. Det blir fort krangling når en har dårlig råd. Om penger, men også om mye annet Foreldrene ser ikke alltid selv at det er et problem i hjemmet og at de selv har skapt det. Det har tatt på psyken til meg og mamma. Man mister håp og drømmer for fremtiden. Det er så mange utfordringer og så begrensede muligheter. 28 PENGAOGLIVET VOKSNE FOR BARN 29

16 TIL MAMMA OG PAPPA: DERE BEHØVER IKKE BRUKE SÅ MYE PENGER FOR AT DET SKAL BLI KOSELIG, VI KAN FINNE PÅ TING SOM IKKE KOSTER SÅ MYE! VÆRE SAMMEN! VI KAN GJØRE EKSTRA MYE UT AV DE SMÅ TINGENE, SOM FOR EKSEMPEL Å VÆRE SAMMEN PÅ FREDAGSKVELDENE OPPDRA OSS TIL Å JOBBE HARDT, OG GJØRE DET BESTE VI KAN! 30 PENGAOGLIVET VOKSNE FOR BARN 31

17 VIKTIGHETEN AV Å SPØRRE: Fagfolk må tørre å spørre. Kanskje de ikke spør fordi de ikke har noe å tilby? SPØR MANGE GANGER. DET ER LETT Å LYVE FØRSTE GANG MAN BLIR SPURT FOR VI VIL IKKE BELASTE ANDRE. Lærere må spørre om de tror det er noe galt. Lærere bør ta en runde litt oftere og undersøke og spørre hvordan barna egentlig har det. Jeg gikk alltid i hettegenser og tights hele vinteren uansett hvor kaldt det var. Ble aldri spurt om hvorfor. Hadde vært en fordel om en voksen hadde spurt. TIL ALLE VOKSNE: VÆR OPPMERKSOM PÅ FOLK RUNDT DEG! DET ER HELT SIKKERT NOEN RUNDT DEG SOM IKKE HAR DET SÅ BRA. DET KAN VÆRE NOK Å SMILE, SNAKKE LITT HYGGELIG MED HVERAN- DRE, BE NOEN PÅ MIDDAG ELLER ANDRE TING. DET ER ALLTID NOEN SOM TRENGER DEG! 32 PENGAOGLIVET VOKSNE FOR BARN 33

18 l l MARENS l l l HISTORIE l l l l l l ET FORELDREPERSPEKTIV PÅ BARNEFATTIGDOM Jeg ble spurt om jeg kunne tenke meg å dele noen erfaringer om det å leve under økonomisk press. Og noen tanker om hva det vil si å være barn og leve i fattigdom. Sett med en forelders øyne. Det dukker opp mange spørsmål i hodet mitt. I velferdsstaten Norge er barnefattigdom, og den psykososiale konsekvensen av dette, nærmest et tabubelagt emne. Vi snakker lite om fattigdom i Norge. Hvorfor er det egentlig slik? Den beste måten å bryte med det som er tabu, er å gi det en stemme. Snakke om det. Diskutere konsekvenser og effekt. Være åpen og ærlig. Det har liten sosial aksept å ha dårlig råd. Man føler fort at man ikke strekker til, at man ikke mestrer sitt voksenansvar. De erfaringene vi sitter med har kostet oss mye. På godt og vondt. Jeg trodde ikke at det skulle gå så inn på meg å sette ord på dette, men det gjør det. Det er ingen enkel sak, det å våge å være ærlig med seg selv. Det føles nesten litt skummelt. Men samtidig er det godt også. Det er ikke farlig å være sårbar! Jeg har lært det nå. Jeg kan begynne med å fortelle om oss: Mitt navn er Maren, jeg er 27 år og mamma til min vakre datter på sju. I mange år har vi levd under det som kan kalles for økonomisk press. Usikkerhet og mangel på kontroll over gjeld og levd «under lav, alminnelig inntekt» som det også kalles. Vi befant oss i en situasjon som opplevdes som vanskelig og nærmest umulig å komme ut av. Det startet i 2007, jeg var gravid og forlovet. Jeg ante lite hvordan de neste seks årene skulle bli. Det blir for mye å gå i detaljer, men enkelt fortalt levde vi rett og slett over evne. Jeg trodde vi hadde kontroll på økonomien vår, og gjelden. Jeg var ignorant. Og ville ikke se. Det ble som en ond sirkel, og ting spant fort ut av kontroll! Man skulle tro at det å bli kastet ut av leiligheten skulle bli en slags «vekker». Vi fant ut omfanget av situasjonen vår og fikk hjelp til å ta opp et lån for å komme oss ut. Helt ærlig gikk det bare nedover etter det. For problemet lå jo ikke i gjelden som allerede var der, det lå i hvordan vi ikke evnet å rå med 34 PENGAOGLIVET VOKSNE FOR BARN 35

19 økonomien vår! Vi klarte rett og slett ikke ta ansvar. Regninger ble gjemt unna, og vi lot som om vi hadde kontroll. Det føltes overveldende, man gikk inn i en slags boble og evnet ikke se konsekvensene av alle de små valgene man tok. I dag ser jeg tilbake med en slags vantro. Uansett, nok om det. Det jeg har tenkt å skrive litt om i dag handler ikke om hvordan vi havnet der vi gjorde. For det er irrelevant! Og jeg vil ikke fraskrive meg ansvaret. Jeg vil heller prøve å skildre effekten av det å leve under en konstant usikkerhet, og om hvordan jeg opplevde at det gikk utover datteren min og vår hverdag. Jeg ønsker å skrive litt om foreldreansvar, og hva som skjer når det går så langt at man mister selvinnsikten. Jeg vil skrive litt om det å være mamma! Jeg glemmer aldri følelsen av å komme hjem til et hus uten strøm. Regningene var ikke betalt, og nå sto vi der. Lille frøken Fryden var vel rundt året-halvannet? De hadde stengt av strømmen, og vi hadde ikke råd til å betale hva det kostet for å få skrudd den på igjen. Jeg husker jeg var glad for at det var sommer. Og jeg husker skammen. Mannen min var besatt av tanken om at ingen måtte finne ut! Skammen var for stor. Så mens vi måtte kjøpe litt mat hver dag siden kjøleskapet ikke fungerte, fortsatte vi å bruke penger som om vi hadde det. Jeg har ingen vansker med å se for meg at økonomi er en av de største grunnene for konflikt i parforhold. Det har så mange negative ringvirkninger. Man blir tiltaksløs og følelsen av håpløshet kan virke overveldende! Jeg skulle ønske at vi hadde klart å skjerme datteren vår helt for kranglene. Vi gjorde så godt som vi kunne også. Heldigvis var hun så ung at hun ikke opplevde problemet slik vi gjorde. Vi var gode på å ignorere og late som om alt var bra. Men relasjonen mellom oss som voksne var ikke god når noen av oss prøvde å dra temaet opp på banen. Det ble for vanskelig å snakke om, rett og slett. Så det var enklere å bare la det ligge. Vi flyktet fra problemene på alle tenkelige måter og evnet ikke å ta ansvar. Når datteren vår var to og et halvt gikk vi fra hverandre. Jeg kjente et desperat behov for å prøve å få kontroll. Brått sto jeg der, en 22 år gammel fraskilt alenemor uten utdanning og med uhorvelig gjeld. Realiteten slo meg hardt i bakken, og jeg skjønte at vi måtte gjøre ting annerledes. Gikk nesten inn i en slags kampmodus. Prøve å finne muligheter for å komme oss ut av situasjonen vi befant oss i! Jeg fikk meg to jobber, og studerte på kveldstid samtidig som vi flyttet inn i en vaktmesterbolig med mange ansvarsområder. Innså at jeg måtte søke hjelp til å få oversikt over gjelden på nytt. Samtidig var jeg først og fremst mamma! Å bearbeide sorgen og sjokket etter bruddet fantes det ikke tid til. Det gikk veldig bra en god stund før kroppen bare sa stopp. Veggen kom brått og brutalt. De psykiske konsekvensene av den konstante usikkerheten ble brått fysiske. Jeg tvilte på min evne til å fungere som menneske, og gikk inn i en depresjon. Jeg følte jeg sviktet datteren min! Det skulle komme mange opp- og nedturer etter dette. Og rett som det var gikk jeg på en smell. Kroppen reagerte sterkt på stress, og jeg klarte ikke å fungere i jobb. Jeg husker jeg bekymret meg konstant. Frykten for å ikke ha kontroll og for å ikke komme ut av den økonomiske situasjonen ble til angst. Vi flyttet mye rundt, og jeg prøvde alt jeg kunne for å skape et godt oppvekstmiljø for jenta mi. Energien jeg hadde gikk til lek og samspill, mer klarte jeg ikke. Den dårlige samvittigheten for alt jeg ikke mestret gjorde at jeg følte meg udugelig som mamma. Jeg prøvde å holde meg noe aktiv i yrkeslivet, men måtte etter hvert innse at det klarte jeg ikke. De psykososiale konsekvensene det gir å havne utenfor i samfunnet gjør noe med relasjonen til andre mennesker og tilhørigheten i samfunnet. Jeg kjente veldig på følelsen av mindreverd. Det er ikke å legge under en stol at det sliter på kroppen. Og man kan føle seg rådvill om hvordan man skal beskytte barna sine fra slike situasjoner. Eller fra ringvirkningene. Hva skjer med selvfølelsen til det barnet som aldri kan være med i det sosiale, og som alltid blir møtt med bortforklaringer og unnskyldninger? Hva gjør det med et barn å leve under slike kår? Nå tenker jeg ikke bare på det faktum at man ikke hadde råd til leker og nye klær. Men når man ikke har råd til mat, eller til å betale regningene sine. Hvilke konsekvenser får det for barnet når mamma eller pappa er syk. Eller når 36 PENGAOGLIVET VOKSNE FOR BARN 37

20 man lever med usikkerhet i hverdagen? Ingen barn er ansvarlig for voksnes valg og konsekvensene av disse. Men de opplever realiteten og presset like hardt! Barn har den utrolige evnen til å tilpasse seg situasjonene de befinner seg i. For meg som mamma var det viktig å skjerme henne fra voksenproblemene. Vi tydde til kreativitet, og jeg tror ikke hun har følt at hun har manglet noe. Jeg håper i hvert fall ikke det. I en lang periode levde vi på litt under 70 kroner dagen til mat og hushold. Vi levde på sosialhjelp og søkte støtte til husleie, barnehage og strøm. Man kan ikke ha oppsparte midler når man søker sosialhjelp, og man får heller ikke støtte til gjeld. Så vi levde litt sånn fra dag til dag. Når lillegull var hjemme var fokuset variert og sånn forholdsvis sunn mat. Vi hadde ikke råd til å delta på sosiale aktiviteter, men vi fant på mange hyggelige ting sammen bare hun og jeg, slikt som ikke kostet penger. Når vi skulle gjøre noe spesielt, kunne vi sitte under sofabordet og spise pølse i lompe og late som om vi var på restaurant! Eller invitere nabojentene på bakedag og lage boller. Det ble essensielt å leke og le, og jeg måtte øve meg på å være tilstede, både fysisk og mentalt. Vi har alltid vært heldige og har hatt en fantastisk familie og gode venner som støttet oss og hjalp oss når vi trengte det. Familie og venner er alt! Jeg er evig takknemlig for alt hva de har gjort for oss. Kjenner tårene presser litt bare ved å tenke på det! For etter alt som skjedde, kunne vi lett ha brent alle bruer. Når man har levd på en løgn i lengre tid, så sårer man også de man er glad i! Konsekvensene blir store. De kunne lett valgt å snu seg bort. Tilliten de viste meg ga meg styrke til å stå i elendigheten og møte realiteten! Et nytt vendepunkt var når leiligheten vi bodde i ble solgt. Vi ble tilbudt å få midlertidig bosted på en campingplass gjennom kommunen vi bodde i. Stedet var kjent for å gi husly til blant annet narkomane og uteliggere, og egnet seg absolutt ikke for barnefamilier! Igjen kom følelsen av å ha mislykkes som menneske, ikke minst mamma, og depresjonen og angsten kom tilbake. Søsteren min ble redningen, hun og familien hennes åpnet huset sitt for datteren min og meg. Uten henne vet jeg ikke hvor vi hadde vært i dag. Vi har alltid vært heldige og har hatt en fantastisk familie og gode venner som støttet oss og hjalp oss når vi trengte det. 38 PENGAOGLIVET VOKSNE FOR BARN 39

21 Nå sto vi der, tilbake i hjemkommunen som jeg hadde flyktet fra mange år i forveien. Jeg visste at situasjonen måtte snu! Jeg fortsatte samarbeidet med NAV, og kontaktet Familievernkontoret i kommunen, og gikk også i behandling hos psykolog. Jeg innså at jeg måtte ha hjelp til å mestre hverdagen, og at jeg ikke klarte dette alene. Hver uke fikk vi hjemmebesøk av en familieterapeut, og hun fungerte som en støttespiller og en god kontakt. Hun så til at jeg åpnet alt av brev og hjalp meg med å stå i de situasjonene jeg følte var vanskelige! Og å holde fokus. Fokuset vil alltid først og fremst være datteren min. Jeg følte meg heldig! Og jeg innså at det å vise sine svakheter krevde styrke! Året etter var jeg i gang med arbeidstrening igjen, og fikk meg etter hvert fast jobb. I møte med min nåværende samboer har jeg valgt å være helt åpen og ærlig om fortiden min, og han har vært en fantastisk støttespiller og lærer meg også om hvordan å håndtere økonomien vår i hverdagen. I 2013 var jeg kvitt all gjeld. Datteren min og jeg hadde siden skilsmissen i 2010 flyttet sju ganger. Følelsen det ga når vi i 2014 kjøpte hus er ubeskrivelig! Det ga meg tro på at endelig kunne vi klare å skape stabilitet i livene våre igjen. I dag ser jeg tilbake på situasjonen som vanskelig, men overkommelig. Men det har vært en kamp å komme hit. Og det er ikke alle som er like heldig som oss. Når man ikke har penger til å dekke de helt primære behovene blir utfordringene annerledes. Man bekymrer seg for om barnet får i seg nok variert mat. Har barnet nok klær? Er det noen som legger merke til at klærne er brukt? Vi var så heldige at naboen skulle kaste dem, og i stedet fikk vi dem. Men hva om noen mobber henne? Det er jo ikke hennes feil. Vi bekymrer oss for at barnet skal komme utenfor fellesskapet. Og bærer ofte på en konstant frykt. Frykt for at barnet ikke har nok, eller at vi som voksne ikke er nok. Og frykten er høyest reell. Forskning viser at barn og unge som lever under økonomisk press ofte sliter med dårligere konsentrasjon, og har gjennomsnittlig lavere karakterer i skolen. De opplever vanskeligheter innen inkludering, sosialt og miljø. Dette kan igjen føre til lavere eller ingen utdanning, som påvirker økonomien i voksenlivet. Like viktig for vår trivsel er vår funksjon i verden. Å vokse opp utenfor samfunnet kan skape traumer og har mange negative ringvirkninger. Det kan gå ut over selve opplevelsen av å mestre hverdagen og livet i seg selv. Jeg har ikke tro på at noen ønsker å leve i en slik situasjon, det handler om at man ikke evner å komme ut av den alene. Det blir som en ond sirkel, og er vanskelig å bryte ut av! Ofte trenger vi hjelp for å komme videre! Som voksne kjører vi oss fast i et mønster. Det er ingen hemmelighet at faktorer som konstant press og stress gjør at man kan miste kontakt med realiteten. Man kan også miste evnen til å være tålmodig og imøtekommende. Noen kan bli sint, andre kan bli avvisende. Man reagerer forskjellig på et slikt press. Barn kan oppleve dette uten å forstå hvorfor, og kan klandre seg selv. Tro at det er deres skyld. Det er svært uheldig. Når man søker hjelp hos de instansene vi har rundt oss, kan vi føle at de gransker oss og at vi må forsvare oss selv! Det kjennes ut som en kamp, og understreker frykten vi allerede bærer på om at vi ikke mestrer voksenansvaret vårt. Man føler lett at man må forsvare hvorfor man er i den situasjonen man befinner seg i, og får lett en defensiv holdning. Det er vanskelig å føle at man må forsvare seg når man opplever at man ikke mestrer de oppgavene som «alle andre» klarer. Jeg tror det er en av grunnene til at man vegrer seg til å søke hjelp. Og til at mange ikke søker hjelp i det hele tatt! Man velger å late som om at man har kontroll og at alt er bra. Resultatet da kan være at barna blir forvirret, for opplevelsen av realiteten stemmer ikke overens med hva som blir sagt eller gjort. Barn kan miste troen på sin egen opplevelse og troen på seg selv. I verste fall. Det er trist at vi velger å ikke søke hjelp fordi vi er redd for å bli sett ned på av de som skal hjelpe oss opp! Det er trist at de kreftene det koster å jobbe seg ut av en slik situasjon skal måtte brukes på å forsvare seg selv, fremfor å bli brukt konstruktivt. For mange handler det ikke om at man ikke ønsker å komme seg ut av 40 PENGAOGLIVET VOKSNE FOR BARN 41

22 situasjonen man befinner seg i, men at man ikke evner å stå i det alene. Man trenger å bli møtt med forståelse for at opplevelsen for situasjonen er overveldende og vanskelig. Og bekreftelse på at selv om situasjonen er krevende, så samsvarer ikke det nødvendigvis at man er en dårlig forelder! Tvert om. Det krever faktisk styrke å søke om hjelp. Jeg tror vi må endre holdningene våre. Lære barna våre å ikke definere seg selv med hvilke ting man har. Det er utfordrende nok, for vi også definerer oss selv gjennom ting mer enn jeg tror vi er klar over. Og vi må tørre å vise oss sårbare. Tørre å snakke om det som oppleves som vanskelig! Innse at det er mange barn i velferdsstaten Norge som havner utenfor samfunnet. Og diskutere hvordan vi kan bryte den onde sirkelen og hvordan jobbe for å inkludere de igjen. Anerkjenne styrken det kreves å våge å vise seg svak. Ha et fungerende støttenettverk! Og våge å bruke det. Tenk over hvilke ting på skolen som faktisk ikke er gratis! 42 PENGAOGLIVET

23 VOKSNE FOR BARN Stortorvet Oslo Tlf: vfb.no

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Familieråd i fosterhjemsarbeid

Familieråd i fosterhjemsarbeid Familieråd i fosterhjemsarbeid I SERIEN OM FAMILIERÅD I Norge bor over 11 000 barn og unge i fosterhjem. Over en fjerdedel bor i fosterhjem, enten i familien eller hos andre som barnet kjenner fra før.

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Brageteatrets forslag til for- og etterarbeid med forestillingen HUN DERRE JENNY. av Eva Wikander

Brageteatrets forslag til for- og etterarbeid med forestillingen HUN DERRE JENNY. av Eva Wikander Brageteatrets forslag til for- og etterarbeid med forestillingen HUN DERRE av Eva Wikander Denne høsten er det nykommerens rolle som står i fokus i ungdomsforestillingen fra Brageteatret. Vi møter Jenny

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Ung på godt og vondt

Ung på godt og vondt Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang Livet i Brønnøy: Nissen er Torg-væring: Her er Nissen fra Torget. Hvem er det tror du? Jo, det er meg. Jeg begynner å dra litt på årene, så både håret og skjegget har begynt å bli grått. Kanskje jeg kommer

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Hvordan er det å vokse opp i en familie med dårlig råd i Norge?

Hvordan er det å vokse opp i en familie med dårlig råd i Norge? Når man tenker på fattigdom tenker man på fattige barn i Afrika. Man glemmer at det skjer her hjemme også. Vi har jo stort sett klær, mat og hus. Det er jo bra, men det er jo ikke sikkert man har det så

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE etter selvmord Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid De unge sliter med psykososiale, eksistensielle og relasjonelle vansker De unge trenger og ønsker støtte

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Bente-Marie Ihlen og Heidi Ihlen. Ubehag. Hvordan vanskelige følelser kan gi gode relasjoner

Bente-Marie Ihlen og Heidi Ihlen. Ubehag. Hvordan vanskelige følelser kan gi gode relasjoner Bente-Marie Ihlen og Heidi Ihlen Ubehag Hvordan vanskelige følelser kan gi gode relasjoner Du kan ikke overlate kjærligheten til følelsene Psykolog Frode Thuen Innhold 1. Håpet Om hvorfor du ikke kommer

Detaljer

Uttalelser fra personer som har benyttet seg av Robust

Uttalelser fra personer som har benyttet seg av Robust Uttalelser fra personer som har benyttet seg av Robust. Da datteren min ville slutte på videregående, fikk vi hjelp av Robust, som ble anbefalt av helsesøster på Berg vgs. Det går bra med henne nå. Hilsen

Detaljer

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start!

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! 1100 kvinner og barn blir voldtatt hver dag i Kongo Kilde: American Journal of Public Health 2010 Verden må reagere!

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman Runar Mykletun Repetisjonsøvelse Roman Om forfatteren: Runar Mykletun (f. 1980) jobber til daglig i Cappelens antikvariat. Repetisjonsøvelse er hans debutroman. Niklas R. Lello Om boken: 19 år gammel tar

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS

Samregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Samregulering skaper trygge barn Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Slik ser tilknytning ut Samregulering skaper trygge barn - Bergen 2 Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer