Pulsen opp for bedre helse

Transkript

1 Pulsen opp for bedre helse

2 Pulsen opp for bedre helse Forebyggende og helsefremmende arbeid Fedon A. Lindberg Spes.i indremedisin dr. Lindbergs Klinikk

3 Livsstilsykdommer: Verdens største helseproblem Hjerte og karsykdom Kreft Kroniske betennelser Diabetes / Fedme Psykiske lidelser

4 3 av 10 sier at de har helseproblemer som påvirker hverdagen (2005) 1 av 4 har en sykdom i muskler eller skjelettet (2005) prosent har psykiske problemer (2005) 1 av 8 har ligget på sykehus det siste året (2005) 1 av 10 i yrkesaktiv alder er uføretrygdet 24 prosent av åringer røyker daglig 2 av 5 dør av hjerte- og karsykdom 4

5

6

7 Uhelse rammer ulikt Menn på Vinderen i Oslo Vest lever i snitt 12 år lengre enn menn på Sagene-Torshov i Oslo Øst Livsstilsrelaterte sykdommer og sykdom generelt rammer ulikt og mest dem med lavere sosioøkonomisk status Dette gjelder også U-land vs I-land

8 Sykehuskrisen kan ikke løses med mer penger Norske sykehus trenger mer penger hvert år Vi har en systemkrise: et SYKEvesen i stedet for et HELSEvesen. Mer penger vil ikke hjelpe Vi må forebygge langt mer og dermed trenge å behandle mindre- unngå at mange går over fra vertikalt til horisontalt syke Veien til optimal helse er ikke bare mer medikamenter, men sunnere kosthold og livsstil 8

9 Fastlegeordningen og Sykehus kommer til kort ift forebygging og optimal, årsaksrettet behandling av sammensatte kroniske sykdommer Ordningens finansiering premierer mange korte konsultasjoner per time- dette diskriminerer de eldre og kronisk syke og gir ofte symptomrettet og ikkje årsaksrettet behandling Forebyggingstiltak og helhetilig behandling både på individ- og samfunnsnivå krever interesse, kunnskap og tid. De som ønsker å jobbe annerleders finner fort ut at det ikke lønner seg rent økonomisk

10 Latterlig satsing på forebygging Norge bruker under 2 prosent av sitt helsebudsjett til forebygging (mestparten går til vaksiner), noe av det laveste i OECD. Havner på 15.plass og bruker en mindre andel av helsebudsjettet på forebyggende arbeid enn Polen, Mexico og Slovakia. Canada bruker 6,4 prosent. På høy tid med handling??

11 Kolesterolsenkende midler i Norge På midten av 1990-tallet kom det første kolesterol- eller lipidsenkende midlene på markedet. Siden har flere midler kommet til, og salget har økt voldsomt. Figuren viser salget av lipidsenkende midler, oppgitt i form av såkalt definerte døgndoser (DDD) per 1000 innbyggere per døgn. 11

12 Blodtrykksmedisiner - forbruk i Norge Salget av blodtrykksmedisiner økte for alvor fra slutten av 1980-tallet. Det viser den øverste kurven i samlefiguren nedenfor. 12

13 Vi har skapt et «toksisk» miljø

14

15 Hva styrer vårt kosthold Pris Lettvinthet Tilgjengelighet Media Smak Næringsverdi

16 Hva er livsviktig? Vi kan klare oss uten alt annet unntatt: MAT VANN LUFT SOLLYS Disse elementers kvalitet er avgjørende for vår helse

17 Hvilket kosthold er vi programmert til? Genene våre har gjennomgått en 7 mill år lang evolusjonsutvikling Historisk sett er vi programmert til lite, men naturlig mat og mye slit Menneskets evolusjon 17

18 Hvilken livsstil er vi programmert til? Menneskets evolusjon Genene våre har gjennomgått en 7 mill år lang evolusjonsutvikling Historisk sett er vi programmert til lite, men naturlig mat og mye slit 18

19 Våre gener er i steinalderen 98% av dem er identisk med sjipansens Steinalderen Sanking Jakt Sesongtilgang Landbruksrevolusjonen Korn Husdyr Kjøtt & melk Mindre fysisk aktivitet McDonaldisering Lettvint / tilgjengelig Bearbeidede produkter Maskiner / bil Kontorarbeide Industrirevolusjonen Poteter Sukker Raffinert hvetemel Enda mindre fysisk aktivitet 19

20 20 1.2% skiller oss, men hvem er klokest?

21

22

23 Vi har en systemfeil Sykevesen vs helsevesen Kronisk syk vs kronisk frisk Forebygging er noe annet enn tidlig diagnostikk Einstein: Galskap er å fortsette samme feil og tro at det blir riktig.

24 Kronisk sykdom er multifaktoriell

25

26 Hva er god helse? God helse er balansen mellom belastninger fra gener og miljø og kroppens evne til å bære disse til en hver tid. Evnen defineres av gener, miljø og livsstil

27 Bedre kosthold og mer mosjon- Effektivt, rimelig og bivirkningsfritt Vi kan redusere forekomst av hjertesykdom og kreft med 70% Vi kan halvere diabetes 2 Vi kan redusere kreft med 40% Vi kan forbedre dramatisk betennelsestilstander og pyskiske plager

28 Polymeal vs. Polypill The Polypill. A strategy to reduce cardiovascular disease by more than 80%. Wald NJ, Law MR. BMJ Jun 28;326(7404):1419. The Polymeal: a more natural, safer, and probably tastier (than the Polypill) strategy to reduce cardiovascular disease by more than 75%. Franco OH, Bonneux L, de Laet C, Peeters A, Steyerberg EW, Mackenbach JP. BMJ Dec 18;329(7480):

29 The Polymeal 1 glass vin daglig (150ml) 400gram frukt og grønnsaker dgl. 110gram fisk 4 ganger i uken 60gram mandler daglig 100gram mørk sjokolade daglig 2,8 gram hvitløk daglig 29

30 Noen mener at vi ikke har nok bevis Er himmelen blå? Har vi dratt kravet til evidensbasert kunnskap for langt? Favoriserer vi medikamentell behandling vs lavterskel livsstilsintervensjon (inkl. placebo)? Har legekunsten blitt helt erstattet av høyteknologi? Er legen fortsatt doktor (lærer)?

31 Har vi viljen? «Har vi kunnskapen?»- Ja «Har vi virkemidlene?»- Ja «Har vi viljen?» Jeg vil legge til: Har vi råd å la være?

32 Vi trenger utvidet verktøykasse Når det eneste verktøy man har er en hammer, behandler man alt som nagler. Leger kan medisiner og kirurgi og det er det de anvender. Vi må utvide verktøykassen og berike dagens system.

33 Hva kan legen gjøre? Lege = Doktor = Lærer Målet er: «Empowerment» av pasienten Pasienten er gravid og må selv føde- Legen er fødselshjelper. Nøkkelord: positiv innstilling (empati) og tro på forebygging og pasientens evner.

34 Hva kan legen gjøre? Drive forebygging i praksis : -motiverende samtale -motivasjonsvurdering -hjelp til mestring -individualiserte kostholdsråd -råd om fysisk aktivitet - råd om røykeslutt og annet misbruk -råd om stressmestring -råd om bedre søvn -vurdering av pasientens relasjoner

35 Hva kan legen gjøre? Være «gatekeeper» Samhandle med og henvise til frisklivsentraler og annet helsepersonell (kostveiledere, adferdsterapeuter, fysioterapeuter, helse- og treningsveiledere, mm) Kvalitetssikre Bruker mer tid med pasienten Skape et system som fremmer samhandling og forebygging i egen praksis

36 Mestring av livsstilsendring -Det dreier seg om å lære å skrive med motsatt hånd -Det ligger mellom ørene -Motivasjon (bli beveget) er resultat av følelser, ikke intellekt -Mestring er å omsette ønsker til praksis -Stress skyldes mestringssvikt og avstand mellom opplevd status og ønsket mål. 36

37 Oppfølging og veiledning er nøkkelen for å lykkes Kyndig veiledning og oppfølging er svært viktig for mange Kunnskap er en forutsetning, men ikke nok. Motivasjon og mestring over tid er viktigst. 37

38 Hva trenger legen? Få mer kunnskap og ferdigheter ift forebygging på medisinstudiet Etterutdannelse på forebygging (inkl. praktiske ferdigheter inkl. ortomolekylær, funksjonell, ernærings- og livsstilsmedisin) Bli oppdatert på hva andre fagdisipliner og annet helsepersonell kan bidra med Et finansieringsssystem som premierer forebygging framfor bare brannslukning

39 «Det som er mat for én, kan være som en sterk gift for en annen» quod ali cibus est aliis fuat acre venenum De Rerum Natura, On the Nature of Things 39 Titus Lucretius Carus (ca f.kr.)

40 Individualisering Unngå one size fits all - Individualisering er viktig, bade av hensyn til genetiske forskjeller, men også preferanser, familiære, sosioøkonomiske faktorer, smak

41 Kostholdsforvirret?? Da er du en av 73% nordmenn Høykarbo eller lavkarbo? Sunt med masse brød og poteter eller egg og bacon hver morgen? Pøse på med fløte og smør eller «kolesterolsenkendehjertevennlige» margariner? Hvem skal man tro og hvorfor? 41

42 Man kan gjøre det komplisert eller enkelt Tre enkle prinsipper: 1. Velg oftest naturlig ubearbeidet mat 2. Mest mat fra planter 3. Helst ikke for mye om gangen 42

43 Enighet om mye Disse er ikke sunne 43

44 Enighet om mye Disse er sunne 44

45 Hvordan bidra til bedre kommunikasjon? Forskere og leger må bli bedre på å kommunisere sin kunnskap Mest effektiv kommunikasjon skjer gjennom massemedia Legeforeningen kan bidra med kursing for leger i kommunikasjon og for helsejournalister i vurdering av kilder og publisert forskning

46 Hvilken rolle bør helsemyndighetene ha? Bli mer synlig (hvor mange vet hvem leder Ernæringsrådet?) Kommunisere effektivt (nå følelser, lære fra mestrene: brusgiganter) Mer vaktbikkjefunksjon overfor politikere og mindre «his master s voice» Tvinge fram tverrpolitisk enighet og handling Være mer motivator og pådriver for sunnere livsstil enn et register for problemene og administrator av kost- og livsstilsråd

47 Ny teknologi gir nye muligheter Aktiv bruk av sosiale media ift kommunikasjon og dannelse av selvhjelpsgrupper Myndighetene kan ha en katalysatorrolle

48 Lei store festtaler? Vi trenger en samlende visjon Vi trenger konkrete mål og tiltak La oss sammen både utfordre og samarbeide med myndigheter, politikere og samfunnsaktører

49 Kronisk syk? eller