magasinet Nå handler det om fremtiden hennes Tema: Humanitære utfordringer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "magasinet Nå handler det om fremtiden hennes Tema: Humanitære utfordringer"

Transkript

1 Tema: Humanitære utfordringer magasinet Nå handler det om fremtiden hennes Lille Duvogene Faymy måtte amputere det ene beinet sitt etter jordskjelvet i Haiti. Å gi henne en fremtid, er en av mange humanitære utfordringer Røde Kors nå tar tak i.

2 FRA CIRKUS CIRKÖR: INSIDE OUT FOTO: MATS BÄCHER innhold Bli bøssebærer 8. mai! 18 n Innspill Sven Mollekleiv: Jeg vet hva jeg skal 8. mai 5 n Haiti Vi skal skape en fremtid for Haiti 6 CIRKUS CIRKÖR LEIF OVE ANDSNES LES MUSICIENS DU LOUVRE PAUL TALYOR DANCE COMPANY MAGISKE ØYEBLIKK UNDER FESTSPILLENE TA MED FAMILIEN OG OPPLEV SPEKTAKULÆR SIRKUSMAGI ELLER HALLINGSTUNTS MED FRIKAR. LYTT TIL LEIF OVE ANDSNES ELLER NYT OLE BULLS ARVTAKERE I UNIKE OMGIVELSER. ÅRETS FESTSPILLPROGRAM SPENNER FRA SCHUBERT TIL SVART METALL, FRA PHILIP GLASS TIL KORFEST OG ALLSANG. SE FOR MER INFORMASJON n Portrettet Sjefskirurgen 14 n TEMA: Utfordringene Tøyens Askepott 18 Fra soning til fotball 20 Jeg ble møtt med respekt 21 Sivile i skuddlinjen 22 De evige flyktningene 23 En vei ut av slummen 24 Livsgrunnlaget trues av klimaendringene 25 BØSSEAKSJONENE: Haiti og 8. mai 26 FRIVILLIGHET: De som gir av tiden sin 28 REDNING: Kastar seg utpå 30 OMSORG: Levende helt til døden 32 PÅSKEN: Bry deg i byen og på fjellet 34 n Ildsjelene Robert og Åse Meinich RØDE KORS-MAGASINET ÅRGANG 14 Utgiver: Røde Kors i Norge President: Sven Mollekleiv Generalsekretær: Børge Brende Ansvarlig redaktør: Bernt G. Apeland Redaktør: Jon Martin Larsen I redaksjonen: Ståle Wig, Olav A. Saltbones, Vivian Paulsen, Astrid Arnslett, Morten Tønnessen-Krokan, Nevruz Ebru Aksu, Linda Yvonne Bekkevold, Beatriz Jaquotot Rivera, Marianne Wellén Forsidefoto: Olav A. Saltbones Redaksjonens adresse: Postboks 1 Grønland, 0133 Oslo Tlf Faks E-post: Annonser: Ole Jørgen Strømberg, telefon Design og layout: Millimeterpress as, Trykk: Artko as. ISSN BILLETTSALGET ER STARTET! LEVENDE HISTORIE: Arven etter slaveriet 37 n Delegatbrevet Påvirkning i Sudan 41 n Kryssord Påskekryss 46 6 Røde Kors-magasinet går til medlemmer i Røde Kors i Norge. Dersom din husstand mottar flere eksemplarer enn ønsket eller har forandret adresse, så meld fra til medlemsservice på telefon eller send en e-post til Besøk oss gjerne på 26. MAI 9. JUNI

3 EVENTYR FOR ALLE Island Direkte fra Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim Med 15 års erfaring og lokal kunnskap om Island, tilbyr vi et bredt utvalg av reiser for grupper og individuelle. Rundreiser med leiebil, guidede bussturer, rideferie, vandreturer, dagsutflukter og mye mer. Vi hjelper deg å skreddersy din islandsferie! Sven Mollekleiv President i Røde Kors innspill Jeg vet hva jeg skal 8. mai 8. mai gjenoppstår den årlige Røde Kors-aksjonen. Rundreiser på egenhånd, inkl. fly, leiebil og overnatting Saga områdene Kjør i Saga områdene på Sør og Vest-Island og opplev imponerende fossefall, Geysir og isbreer. fra kr 7 940,- 5 dager / 4 netter Priseksempel i sommer Island med bil og til fots Denne turen er for deg som virkelig vil bli kjent med Island. Turforslag og kart for vandreturer i varierte landskap. fra kr ,- 15 dager / 14 netter Høyland & høydepunkter På denne turen får man oppleve kontrastene mellom den sandfylte ørkenen i høylandet og den frodige naturen langs kystlinjen. fra kr ,- 9 dager / 8 netter Øvre Slottsgate 5, N-0157 Oslo Tlf Island rundt Her får du se det meste av Island. Den grønne sørkysten, nasjonalparken Skaftafell og naturvernområdet Myvatn. fra kr ,- 10 dager / 9 netter Jeg skal gå med bøsse for å samle inn til Røde Kors sitt arbeid både her i våre egne lokalsamfunn og til arbeidet der ute i verden hvor det er akutt og langsiktig behov for Røde Kors. De senere år har vi brukt den internasjonale Røde Kors-dagen til å spre kunnskap om Røde Kors, vårt mandat og arbeid. Nå gjenlanserer vi en nasjonal bøssedugnad på den internasjonale Røde Kors-dagen og Norges fredsdag. Vi er fremdeles vitne til en voldsom giverglede i Norge for å støtte Haiti. Hvorfor skal vi så gå med bøsser for å samle inn penger til Røde Kors sitt arbeid i mai igjen? Vi er der med frivillige før, under og etter at naturkatastrofer, krig eller konflikter rammer. Hvis vi skal kunne fortsette å reagere umiddelbart når krisen skjer, er vi avhengige av å ha midler til dette. Akkurat nå er alles øyne rettet mot Haiti, men vi vet at fokus endres fort, kameralampene slukkes, og en ny krise oppstår et sted i verden. Vi er der og vi mobiliserer en samordnet internasjonal hjelp sammen med nasjonalforeningene som er rammet. Vi glemmer ikke katastrofer etter noen uker. Vi jobber langsiktig og fortsetter å gi hjelp selv om mediefokuset er borte. Vi har nå lagt en 10 årsplan for Haiti. Vi er avhengige av en beredskap for å kunne sikre dette arbeidet i framtiden. Det var for eksempel dette som gjorde at vi kunne ha beredskapslagre i Indonesia da jordskjelvet traff landet. Koleraspredningen i Zimbabwe er mindre i år, på grunn av Røde Kors i Norge sitt arbeid i fjor. Det er vår langsiktige innsats med klimatilpasning og matsikkerhet på Afrikas Horn som gjør det mulig å gi flere av de over 20 millionene menneskene som i dag får mathjelp en bedre fremtid. Alt dette, og mer til, skal vi samle inn penger til 8. mai. Forebygging, utdanning og organisasjonsutvikling skaper bærekraft og effektiv handlekraft over tid. Røde Kors i Norge har kartlagt de største humanitære utfordringene lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi iverksetter humanitære aktiviteter lokalt basert på behov og vårt mandat. Du ser hjelpekorpsene rykke ut ved behov. Du møter dem lokalt med førstehjelpsopplæring. Er du ensom og trenger noen å prate med, er en besøksvenn fra Røde Kors parat til å gi deg dette. Det frivillige nettverket er der som flykningguider, visitorer, nettverk etter soning, dialogtilbud for ungdom. Røde Kors Ungdom setter viktige humanitære spørsmål på dagsorden og mobiliserer til innsats: De avdekker, hindrer og lindrer nød i praksis. Dette er bare noen av eksemplene på hva Røde Kors gjør i Norge. Listen er lang, og 8. mai er det de lokale aktivitetene du ser nettopp i ditt lokalmiljø vi samler inn penger til. Vi har valgt å kalle bøsseinnsamlingen i år for HER og DER. Nettopp fordi det er kjernen i det arbeidet Røde Kors gjør. Vi er til stede gjennom frivilligheten både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Hvis vi skal sikre dette arbeidet i framtiden, trenger vi flere frivillige, flere medlemmer, men også penger nok til dette arbeidet. Utstyr, opplæring og mobilisering av behovsrettet frivillig innsats med kvalitet koster. Husk, den frivillige motiveres og mobiliseres når vi ser behovet, når en ser at egen innsats nytter og når vi lærer noe som oppleves viktig. Behovet for Røde Kors og Røde Halvmåne er stort og økende her og der - hjemme og ute. Vi må invitere alle til å kunne bidra til å redde liv og skape gode liv. 8. mai er et viktig ledd i å sikre at menneskeverdet og likeverdet blir ivaretatt. Årets aksjon er starten på en humanitær mobilisering som styrker lokalsamfunnet der vi bor og vår internasjonale handlekraft. Lykke til. n RØDE KORS-MAGASINET

4 Vi skal skape en fremtid for Haiti Tekst Børge Brende Foto Olav A. Saltbones d KEISERSNITT Jenta på 3,6 kilo pustet ikke og måtte få starthjelp på livet. Hun kom til verden om morgenen like etter etterskjelvet på 6,1 på Richters skala 20. januar. Anestesilege Arthur Halvorsen, jordmor Véronique Doutreloux og anestesisykepleier Tove Gunleiksrud nærmest i bildet. 6 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

5 HODELYKT Kirurg Trygve Søvik tester hodelykten før en operasjon. Det medisinske teamet hjalp til der de kunne fra første stund. Mitt første møte med pasientene i parken inne på området til universitetssykehuset i Port-au-Prince har brent seg fast på netthinnen for alltid. Der lå sterkt skadde foreldreløse barn uten tilsyn eller noen form for behandling. Bare første natten døde mange. Både helsevesenet og beredskapssystemet i Haiti hadde brutt fullstendig sammen. Feltsykehuset fra Røde Kors var et av de aller første som var på plass. Vi kunne være så raskt ute fordi Røde Kors i Norge over lang tid har prioritert helsehjelp i nød- og katastrofesituasjoner, og å bygge opp beredskap og lagre til bruk når behovet oppstår. Men også for oss var det en kamp mot klokken. Jeg var med vårt første fly med utstyr, men vi fikk ikke lov til å lande på flyplassen i Port-au Prince, og måtte ta den åtte timers omvei med trailere fra Santo Domingo. Det samme skjedde med det siste av våre fire fly. Det føltes derfor ubeskrivelig godt da våre dyktige kirurger endelig kom i gang i vårt sykehus etter fire dager. Ikke lenge etter at feltsykehuset var satt opp, hadde vi de to første fødslene. Det ene barnet måtte tas med keisersnitt. Jenta var livløs da hun ble tatt ut. Det var dramatiske sekunder og selv de mest garvede legene våre hadde tårer i øyekroken da vi hørte de første små klynkene hennes. Lyden var som musikk i all elendigheten dette øyeblikk glemmer jeg aldri. RUINER Over gate for feltsykehuset lå fremdeles døde helt utildekket. ETTERSKJELV Hundrevis av skadde ble evakuert fra sykehusbyggene etter det kraftige etterskjelvet tidlig på morgenen åtte dager etter jordskjelvet. ALENE Joe (4) ble funnet helt alene. En frivillig fra Røde Kors tok seg av ham midt i alt kaoset på sykehuset, men foreldrene er borte. Det livet som møter den lille jenta i Haiti blir ikke lett. Hennes liv er reddet, men nå er det opp til det internasjonale samfunn å sikre at hun også får en fremtid. Det er nå en storstilt nødhjelpsoperasjon i gang, faktisk den største operasjon den internasjonale Røde Kors-bevegelse noensinne har hatt i et enkelt land. d RØDE KORS-MAGASINET

6 ÅPENT SÅR Denne mannen lå på operasjonsbordet da jordskjelvet skjedde 12. januar. Trolig fikk kirurgene det travelt med å komme seg ut, mens mannen lå igjen i narkose. En uke etterpå kom han til det norske feltsykehuset og ble sjekket og sydd igjen. Jordskjelvet som rammet Haiti og ødela store deler av hovedstaden Port-au-Prince er det verste i regionen på over 200 år. Hittil er det anslått at mennesker har omkommet. Tallet overstiger allerede antallet som omkom under tsumamien, og mens denne rammet flere land i et bredt geografisk område, er det ett lite og utfattig land som har båret hele trykket av jordskjelvet. Det finnes ikke mange eksempler på lignende katastrofer som har lammet et lands hovedstad, og i dette tilfellet også det viktigste politiske og økonomiske sentret i landet. Tre millioner av Haitis ni millioner innbyggere bodde i hovedstaden. JUNIOR TEGNER Er 13-år gammel. Han var med sin mor på sykehuset hvor hun måtte amputere den ene foten langt opp på låret. Mens han venter tegner han med tegnestifter og ark han fikk fra de psykososiale frivillige fra Røde Kors. JUNIOR SØRGER Dagen etter amputasjonen dør den 28-år gamle moren til Junior.Ved siden av seg har han morens koffert. Nå har han ingen sted å dra. Men nå haster det også å komme i gang med gjenoppbyggingsarbeidet. 1,2 millioner mennesker har mistet hjemmene sine. Det er viktig å forhindre at ruinene fra jordskjelvet blir brukt til nye boliger. Å bygge opp Haiti etter jordskjelvet 12. januar vil koste mellom 48 og 82 milliarder kroner, ifølge en rapport som utviklingsbanken IDB har lagt frem. Det gjør jordskjelvet i Haiti til verdens mest destruktive naturkatastrofe. Røde Kors var raskt inne med hjelp i Haiti. Men vi kommer ikke til å trekke oss raskt ut igjen. Takket være den store givervilje i befolkningen, har vi til nå samlet inn over 60 millioner kroner. Sammen med den støtte vi har mottatt fra Regjeringen, gir dette oss et svært godt grunnlag for å spille en aktiv rolle i gjenoppbyggingen. Det skal vi gjøre i nært samarbeid med Haitis Røde Kors. At det i de første forferdelige og kaotiske dager lyktes oss å mobilisere 100 frivillige for å vokte over hvert sitt barn, er bare ett lite eksempel på hvilket potensiale denne befolkning har. Men både for de internasjonale hjelpere og haiterne selv er det en oppgave av gigantiske dimensjoner å skape en tryggere og bedre fremtid for Haitis barn. Vi er også svært opptatt av å komme i gang med ortopedisk hjelp. Med alle de tusener av barn og voksne som har mistet armer eller bein i katastrofen, er behovet for proteser enormt. 10 RØDE KORS-MAGASINET MIDT I ØDELEGGELSEN Feltsykehuset i Port-au- Prince besto av flere telt midt mellom ødelagte bygninger. Å komme tilbake til Haiti i begynnelsen av mars ble så sterkt som jeg hadde fryktet. Jeg så klar fremgang på en rekke områder. Røde Kors d

7 har kommet langt i distribusjonen av mat, vann og dekning av helsetjenester og vaksinasjon, men det gjenstår mye arbeid. Men det haster å få bedre beskyttelse, bedre sanitærforhold, dele ut myggnett og fortsette vaksinasjonene til de hjemløse, ellers kan dette ende i en ny katastrofe for folket i Haiti. I de midlertidige leirene bor folk rett på jord og leire, og det kan bli rene gjørmebad hvis det ikke snarest blir lagt til rette for å sikre latriner og grøfter for å ta unna vannet. Omfanget er rett og slett så stort, og oppgaven så krevende at det er en kamp med tiden for å få alt på plass før regntiden og orkansesongen. En liten måned før regntiden vanligvis starter har over mennesker fått presenninger eller telt for beskyttelse av Røde Kors, FN og andre humanitære organisasjoner. Røde Kors har bedret sanitærforholdene, ved å lage latriner og drive hygieneopplæring, i flere av de midlertidige leirene. Men regnet har allerede kommet. Malaria, diaré og denguefeber begynner å bli et omfattende problem for de som bor i gatene uten beskyttelse i tunge regnskyll. Røde Kors deler ut myggnett som del av nødhjelpen, og ser utbrudd av malaria allerede. To unge jenter som hadde akutt behov for medisinsk behandling for malaria ble funnet av oss i en leir i Jacmel. Det at mange av de hjemløse bor under laken eller presenninger og ikke har tette tak og vegger gjør at myggnettingen dessverre ikke har maksimal beskyttende effekt. Den første natten i Haiti denne gangen ble også veldig spesiell. Forrige gang våknet vi av etterskjelv denne gangen av mobiltelefonen klokken fire om natten: - Det er et omfattende jordskjelv i Chile. Røde Kors må hjelpe. Vi er allerede på plass i Chile også frivillige hjelper de mest sårbare og yter førstehjelp. Røde Kors i Norge skal fortsette å hjelpe i Haiti - lenge. Men vi stiller også opp for det chilenske folk med telt, helsehjelp og vannrensing. Børge Brende Generalsekretær i Røde Kors DUSJ Hygiene er viktig når man bor tett i tett i leire med stor fare for sykdomsspredning. Røde Kors deler hver dag ut hundretusener av liter med rent vann. LEKEPLASS Ni år gamle Shester strever med å få dragen til å fly, men det står ikke på materialene. Han har funnet tynne pinner og surret med tynn plast. BETONGDRENERING Alex er bare 11 år, men har tatt ansvar for å hente biter av betong fra sammenraste bygninger. Bitene banker han i stykker for å legge oppå jorden og leiren. Bare slik kan det voldsomme regnet under regn-tiden dreneres bort i leiren som huser familier. Bare i Port-au-Prince er et 300 tilsvarende leire. UNDER PRESENNING Børge Brende besøker her 40 år gamle Mona Theramene. Hun bor på 6 kvadratmeter sammen med sin 9 år gamle sønn, kusinen og hennes datter. I FAMILIETELT Louis Wikenson (23) kom til leiren bare noen timer etter jordskjelvet sammen med familien på sju. Huset deres sto i nabobydelen, men er ødelagt. Han vet ikke om han flytter tilbake. RØDE KORS-MAGASINET

8 portrettet Sjefskirurgen Brynjulf Ystgaard (58) har katastrofeområder og sykehus som arbeidsplass. Likevel måtte han selv gjennom en hjerteoperasjon for å innse at han var dødelig. Tekst Beatriz Jaquotot Foto Olav A. Saltbones HAITI: Det er ikke sånn at du får mye bedre tid når du blir eldre. Det er tvert om du får mye dårligere tid, ler han. Etter å ha lekt med tanken om å studere historie og data, og ikke minst forvillet seg helt til Mexico med studier om tropemedisin, ble Ystgaard kirurg. Inspirert av onkelen som var allmennpraktiker. Brynjulfs evige eventyrlyst gjorde han derimot til delegat for Røde Kors, og vitne til verdens største katastrofer. Med land som Afghanistan, Pakistan, Rwanda, Indonesia og nå sist, Haiti, på listen sin, var det likevel hans første oppdrag i 1990 som skulle vise seg å være det mest avgjørende i hele hans karriere. Første oppdrag er ofte «make or break» enten så briljerer du, eller så knekker du sammen. For meg ble det «make». Det første jeg gjorde var å operere hjernen til en som hadde blitt skutt. Det gikk bra, og jeg skjønte fort at dette passet meg! PÅ OPPDRAG Sjefskirurg Brynjulf Ystgaard i Haiti tidligere i år. Sommerfugler Det er bestandig litt sommerfugler i magen. Du vet ikke nøyaktig hva det er, eller helt om du skal dra. Det har hendt at jeg har sagt nei også, forteller han. For å etterlate kona over lengre perioder, er ikke lett spesielt ikke for Lise. Heldigvis gjør dagens teknologi det mye lettere. Ystgaard forteller om erfaringer som delegat på 90-tallet, da det kunne gå månedsvis uten telefonkontakt. Jeg husker jeg var i Juba, Sudan, og fikk se en avis hver fjortende dag og den attpåtil var svensk! Verden er jo helt annerledes nå. Han ler. Tilbake til Haiti Derfor var det ikke så vanskelig å si «ha det», når Ystgaard ble sendt tilbake til Haiti i januar. Hans første møte med haitierne var nemlig allerede i 2004, etter at en tropeorkan nærmest blåste bort halve øya. Den gang inntok feltsykehuset Gonaive, nord på Haiti. Det var et samfunn i oppløsning, ingen holdt sammen. Folk hadde gitt opp. Det var en deprimerende opplevelse. Til tross for at skadeomfanget nå er mye større, og at Port-au-Prince ligger fullstendig nedgravd i sine egne ruiner, syns likevel Ystgaard at årets møte med Haiti var mer oppløftende. De må ha skjønt at hvis vi ikke hjelper hverandre nå, så dør vi alle sammen. For virkeligheten på Haiti var så brutal denne gangen, at Ystgaard selv mener landet uten samarbeid og en ekstra hånd fra alle til stede, ville kollapset. Mest imponert var han derfor av de frivillige som tok seg av Fabi på åtte år, hovedrollen i hele Norges solskinnshistorie - den lille, foreldreløse piken med en brukket kjeve, som ble plukket opp av generalsekretær Børge Brende, og videresendt av Ystgaard til et sveitsisk feltsykehus før det norske var på plass. Uten de frivillige som matet og stelte henne hver dag, ville hun ha død. Det var sterkt. Dette er jobb Likevel er det ikke historien om Fabi Ystgaard tar med seg hjem denne gangen. Det er åtte år gamle Maranata. Hun kom inn med et åpent leggbrudd, og ble gjenforent med foreldrene sine. Det var åtte åringens evige optimisme og godhet som satte spor i kirurgen. Siste gangen hun ble operert mens jeg var der, ville hun ikke gå ut. Hun ville bli hos oss, smiler han og legger til at den type kommunikasjon med pasienter ikke alltid er like vanlig i feltet, som hjemme i Norge. Vi har nitti pasienter som vi bare passerer med pekefingeren og gir ordre om hva som skal gjøres med hvem. Du skal være litt forsiktig, for du kan fort bli litt koloniherre og glemme at det faktisk er mennesker du har med å gjøre, innrømmer han. Og det er noe han mener mennesker her hjemme har mest problemer med å forstå. Dette er en jobb, jeg kan ikke la det gå innpå meg. Jeg blir ikke deprimert, for selv om det jeg ser rundt meg er tildels fælt, forventer jeg jo også at det skal være det. Verden er brutal, det er sånn livet er. Du kan ikke bli forferdet hver gang. Vanskelige valg Men selv om man må være tøff, finnes det grenser for hvor tøff man kan være, forteller Ystgaard. Ingenting er vanskeligere enn å ikke kunne si at her er det et terrorregime, for eksempel. Jeg har sett noen ting som har vært så jævlige at det har vært vanskelig å la være å snakke om det. Men jeg har latt vær. For jeg er her for å hjelpe mennesker, og hvis du skal være politisk demonstrativ, kan du fjerne deg fra den muligheten. Du lærer deg å svelge noen kameler av og til, forteller han. Du ikke kan redde alle. Det er den vanskeligste leksa å lære. Ofte går det bra, men ikke alltid. Og da må du leve med det, forteller han. Familiemannen Og i sånne tilfeller er det godt å ha støtten fra familien, både for å takle motgangen, men også for perspektivets skyld. Gjennom egne erfaringer fra oppdrag for Røde Kors, har han nemlig sett flere tilfeller der medarbeidere har mistet fotfeste hjemme. Selv tror han erfaringen som gastrokirurg, egen hjerteoperasjon og ikke minst familien hans har spilt en sentral rolle. Jeg ble hjerteoperert under OL i Lillehammer i 94. Hadde et par episoder til etter dette, men er i fin form nå. Likevel vet jeg nå at jeg er dødelig, at jeg ikke vet hvor god tid jeg har. Det tenker du også Første oppdrag er ofte «make or break» enten så briljerer du, eller så knekker du sammen. For meg ble det «make». over når du jobber som gastrokirurg. Vi behandler kreft, omringet av pasienter som kjemper for livene sine. Død er like alvorlig her hjemme, forteller han. Etter at kirurgen skilte seg, var barna det viktigste i livet hans. Han er sjeleglad for at de vokste opp i Trondheim, og ikke i Juba eller andre områder han hadde vært. Og det har jeg prøvd å lære dem; At de er privilegerte. At vi heldige som bor her. En lærdom Ystgaard mener døtrene har tatt godt til seg. Selv mistenker han derimot å ha påvirket dem i litt større grad; den yngste er nemlig snart utdannet lege. Og akkurat som pappa, ønsker også hun å reise ut i verden. Jeg er veldig, veldig stolt av dem begge, smiler han. At kona Lise har vært en avgjørende og solid støtte de siste tre årene, legger han heller ikke skjul på. Han vektlegger at det er viktig å nevne hvor fantastisk menneske hun er, og at hun uten tvil er hans aller beste venn. Jeg var nok mer innbitt, før Lise kom. Hun har nok myknet meg litt, ja, rødmer han og skryter av kona - som i all klisjé er sykepleier. Oppdagelsesferd Heldigvis deler hun også litt av Ystgaards eventyrlyst og han håper de to i framtiden vil få muligheten til å jobbe i felt sammen. Inntil videre, fører lysten dem til Italia. Noe Ystgaard hevder er hans skyld. Hadde jeg ikke vært så sikker på at det var kirurg jeg ville bli, hadde jeg nok studert noe innenfor historie og Roma er jo Den evige stad. Det er her hjertet ligger, forteller han. Men om fremtiden vil gjøre han til en pensjonist i Italia, tviler han på. For det er en ting Trondheim har, som ingenting i Roma kan overvinne: Rosenborg. Du finner ikke Lerkendal i Roma! Jeg hører nok til i Trøndelag, ja, smiler han lurt. n SAMARBEIDER Teamarbeid er det viktigste i feltarbeidet mener Ystgaard. 14 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

9 tema Utfordringene tema Det handler om våre humanitære utfordringer og om å gi håpet en hjelpende hånd både her i Norge og der ute i verden. Vi ba forskningsstiftelsen FAFO og institutt for fredsforskning, PRIO, finne de ti største humanitære utfordringene i Norge og internasjonalt. Disse utfordringene danner bakteppet når du skal ut med bøsse under Røde Kors-aksjonen 8. mai. d 16 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

10 AIDA: Jeg er kanskje en rockeballerina dratt mellom to ulike verdener. tema Jeg har mye dårlig samvittighet. Jeg føler jo at jeg lyver til alle rundt meg om hvem jeg er. utfordringene n Unges psykiske helse Dårlige levekår blant personer med psykiske lidelser er generelt en viktig utfordring for velferdsstaten. Det har imidlertid vært en klar økning i uføre unge som følge av psykiske lidelser. En fjerdedel av unge uføre har ulike psykiske lidelser, som angst og depresjon, eller atferds- og personlighetsforstyrrelser. I følge Folkehelseinstituttet faller mange av disse utenfor det offentlige hjelpeapparatet. n Marginaliseringsspiraler Tøyens Askepott Midt i dragkampen mellom øst og vest, sitter en utmattet 16-åring og venter på hjelp. Tekst og foto Beatriz Jaquotot OSLO: Våte føtter subber inn døra på ressurssentret på Tøyen i Oslo. Snøen som utenfor daler så fredelig, har lagt seg som et hvitt teppe over hijaben. Hun børster det vekk. Jeg skal bare på do, gjesper hun. Snaue fem minutter senere kommer et nytt menneske ut, av samme døren hun gikk inn. Hun er virkelighetens Askepott. Dobbeltliv Men «Aidas» hemmelighet er ikke syngende mus, eller en magisk fe. Hun har verken onde stesøstere eller et nedstøvet loft som tilfluktsrom. Hun har derimot en hardt arbeidende far, en ufør mor, en lillesøster og en storebror. Det eneste hun har felles med Askepott, er at hun innen ett viss klokkeslett, forvandles til sitt gamle seg igjen. Det er så tungt, sukker hun. «Det» er Aidas hemmelighet; en sminkepung, hårspray, leppestift, Nike-sko og en mattebok for to høyere trinn. Drømmen er å bli lege. Kanskje kirurg. Men for å bli det, må hun bli sterkere i norsk. Jeg sier jeg har lange skoledager. Jeg kan ikke fortelle vennene mine at jeg frivillig leser grammatikk med en voksen nordmann på Røde Kors sin leksehjelp. Jeg hadde blitt mobba, forteller hun. Nøytral plattform Røde Kors sin leder for ressurssentrene i Oslo, Hilde Marie Rhodén, opplever stadig at ungdom kommer dit for et avbrekk. Med mange års erfaring har hun selv kjent betydningen av sentrene, og forstår godt hvorfor tenåringsjenter som Aida oppsøker Røde Kors. En gang jeg stod i døra på et ressurssenter takket en jente meg for å hilse på henne. Hun sa jeg var den første som hadde gjort det den dagen. Det sier jo en del, forteller hun. Ofte trenger de bare noen som hører på dem. Noen å lette hjertet til, noen som ser de, legger hun til. Noen ganger henviser ressurssentrene videre til hjelpeapparatet. Derfor er både barnevern, ungdomspsykiatrien og politi tette samarbeidspartnere. På venteliste Aidas tilfelle kunne vært et slikt tilfelle. Allerede som sekstenåring bærer hun diagnosen utmattet. Sammenklemt i den evige drakampen, har hun glemt seg selv. Hva hun trenger. Men det er hun ikke sikker på. Bortsett fra å hvile, for det har legen sagt. Etter å ha sovnet i timen uttallige ganger, slo klasseforstanderen alarm, dermed ble hun også koblet opp til Barne og ungdomspsykiatrien. Noe hun selv ser frem til. Men der står hun fortsatt på venteliste. En liste som også viser mange av navnene til de som før eller siden vil falle ut av videregående skole, fordi de rett og slett ikke orker mer. De får ikke hjelpen de trenger i tide. Jeg har mye dårlig samvittighet. Jeg føler jo at jeg lyver til alle rundt meg, om hvem jeg er, innrømmer hun. Rockeballerina Folk tror sikkert «stakkars muslimske jente som har det så strengt. Nå bor hun i Norge, foreldrene må forstå det», men det er ikke sånn. Foreldrene mine er ikke strenge, de har bare tradisjoner og forhåpninger til barna sine som alle foreldre har, forteller hun og fastslår at det er like mye de «norske» vennene som setter reglene og forventingene. Men Aida ser ikke på noen av sidene som urettferdige, eller negative. De har begge sider hun elsker, og noe hun kunne vært foruten. Det største ønsket mitt er å klare å kombinere de to på en måte som fungerer, som ikke sliter meg ut, sier hun. n Etniske minoriteter har høyeres risiko for å oppleve marginaliseringsspiraler. Mye er er mye knyttet til manglende språkforståelse, manglende deltakelse i arbeidslivet, høyere fattigdomsrisiko og økt risiko for dårlige levevilkår. Særlig er svake norskkunnskaper et problem for kvinner. n Utestenging fra utdanning og arbeidsliv I Norge er det stadig høyere krav til erfaring og utdanning for å få innpass i arbeidslivet. Mennesker som faller av videregående opplæring, eller av andre grunner går arbeidsløse, kan oppleve humanitære utfordringer. I 2008 fikk nesten barn og ungdom leksehjelp av Røde Kors 500 flere enn året før. n Diskriminering Statistisk Sentralbyrås levekårsundersøkelse fastslår at over halvparten av alle innvandrere har opplevd diskriminering på en eller flere måter. Innvandrere fra Somalia og Iran oppgir oftest at de har opplevd diskriminering, og på flest områder. n Huller i velferdsstatens sikkerhetsnett Til tross for et velutviklet norsk velferdssamfunn finnes det eksempler på mennesker faller utenfor. Disse menneskene mangler tjenester og vern mot sosial nød, og har uakseptable levekår. Spesielt utsatte grupper er bostedsløse, rusmisbrukere, langtidsmottakere av sosialhjelp, innsatte og tidligere innsatte, papirløse innvandrere, barn i asylmottak og barnefamilier med svak økonomi. tema 18 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

11 Fra soning til fotball Ingen koster samfunnet så store summer som mennesker som ramler i hullene i det norske velferdssamfunnet. Kan fotball med Røde Kors hjelpe? utfordringene n Narkotika og rusmiddelmisbruk Rusmisbruk er en utfordring for individet, for de pårørende og for samfunnet. Rusmisbrukere er den gruppen som har størst sjanse for også å ha andre levekårsproblemer som psykisk sykdom, lav inntekt og mangel på bolig. Det er en tydelig sammenheng mellom alkoholforbruk og vold, både på individ- og på befolkningsnivå. I Norge har det totale alkoholforbruket økt med omtrent 30 prosent de siste ti årene, blant ungdom har økningen vært 60 prosent. n Sosial ulikhet FORTSETTER Maryan Said startet i hjelpekorpset for å lære norsk. Hun ble på grunn av venner og engasjement. tema tema Tekst og foto Astrid Arnslett IDRETTSHØYSKOLEN: En iskald fredag møtes en gruppe unge menn på idrettshøyskolen i Oslo for fotballtrening. Over gulvet i resepsjonen haster Sven Egil «Drillo» Olsen og president i Røde Kors, Sven Mollekleiv, for å møte nettopp denne gruppen. Gutta som venter på dem er deltakere i Røde Korsprosjektet «Nettverk etter soning». Tidligere fanger som nå spiller fotball sammen, skal denne kvelden få møte både landslagstrener for taktikk-prat, og presidenten for en gjennomkjøring på banen. Laget heter treffende «Kompis», oppkalt etter datasystemet til kriminalomsorgen. Kaldt, men med hjertevarme. Laget vårt har gjort det forholdsvis bra. Vi har rykket rett opp hvert år fra laveste til 3. divisjon, forteller trener Jan Erik beskjedent om lagets innsats de siste årene. Som gruppe kan man få til hva som helst. Se på Rosenborg, se på det norske landslaget, spillerne der er ikke like gode som på motstanderlaget, likevel vinner de kamper. Det er mentaliteten det handler om, fortsetter han. frihet På fotballbanen er ballen viktigere enn bakgrunnen. Står man sammen skulder ved skulder og spiller sammen, vinner man. Mollekleiv organiserer og dirigerer ute på treningsfeltet. Han og trener Jan Erik stikker hodene sammen og diskuterer hvordan neste øvelse skal foregå. Trenger en hjelpende hånd fra staten Nettverk etter soning vil ha problemer med å overleve som aktivitet hvis ikke myndighetene ser viktigheten av tilbudet. Det er bred politisk enighet om at kriminalomsorg og nettverksarbeid bør få et etterlengtet løft. Røde Kors har et tilbud som virker og som har gode resultater. Det er på tide å omgjøre ord til handling, er Mollekleivs kontante oppfordring til myndighetene med Storberget i spissen. n Nettverk etter soning I dag har Nettverk etter soning i Oslo aktive frivillige og nærmere 140 brukere. Det er 50 mer enn i fjor. De ti prosent rikeste i Norge har økt sin andel av totale inntekter, mens de ti prosent fattigste har redusert sin andel. Minstepensjonister, sosialhjelpsmottakere, langtidsledige og ikke-vestlige innvandrere er særlig utsatt. Personer med dårlige levekår og færre materielle goder lever kortere og blir mer syke. For eksempel er det opptil 12 års forskjell i levealder mellom bydelene øst og vest i Oslo. n Nye beredskapsutfordringer Mot 2050 kan vi vente oss mer nedbør, økende vind og økte temperaturer. Mange norske utkantkommuner har ikke tilstrekkelig kapasitet til å tilpasse seg klimaendringer. Økt hyppighet av ekstremvær vil føre til at flere mennesker blir utsatt for fare og man kan dermed forvente enda flere og vanskeligere redningsaksjoner. I tillegg til klimaendringer og naturkatastrofer er pandemi, masseødeleggelsesmidler og ulykker med farlige stoffer nye beredskapsutfordringer. n Vold Gutter med innvandrerbakgrunn er overrepresentert når det kommer til alvorlige kriminelle forhold, som vold og slåsskamp med våpen. Antall voldsutsatte øker. Gjennom aktiviteter på ressurssentre, Gatemegling og konfliktverksteder for ungdom, forsøker Røde Kors å gi ungdommene et alternativ til vold. n Ensomhet En av tre norske ungdommer sier at de må avstå fra sosial aktivitet fordi foreldrene ikke har råd til å betale. Dette gjør at de føler seg mer isolert enn annen ungdom. To av ti sier også at de mangler nære relasjoner. Det samme tallet finner en hos den aller eldste befolkningen. Innvandrere fra ikke-vestlige land sier oftere enn nordmenn at de er ensomme. Jeg ble møtt med respekt Ikke-vestlige innvandrere er en belastning for Norge, påstår enkelte politikere. Den norsk-somaliske alenemoren Maryan Said er et bevis på det motsatte. Tekst Ståle Wig Foto Olav A. Saltbones ARENDAL: Med rød Hjelpekorps-uniform, hvit hijab og et stort smil, møter Maryan Said oss i lokalene til Aust Agder Røde Kors. Over to år har gått siden hun bestemte seg for å engasjere i hjelpekorpset her. På den tiden bodde hun på et asylmottak i Lillesand. Hun hadde mistet mannen sin, og rømt fra de krigsherjede landet. Da jeg først kom til Norge ville jeg gå på skole og lære om landet, men i begynnelsen kunne jeg ikke gjøre annet enn å sitte stille på asylmottaket, sier Maryan. Det var derfor hun først engasjerte seg i hjelpekorpset for å lære bedre norsk. Maryan snakker med en bred sørlandsdialekt som røper at hun lyktes med opplæringen. Men jeg lærte også mye mer. Alt frå å svømme og stå på ski, til hvordan jeg kan gi livreddende hjelp. Jeg tror jeg også har lært noe om meg selv. Hardt arbeid Da jeg først meldte meg som frivillig, følte jeg meg litt på utsiden. Mest fordi jeg ikke forstod et ord av hva som ble sagt. Maryan fullførte likevel Hjelpekorps-opplæringen, og jobbet iherdig for å bedre språket til tross for at hun ikke ante om hun fikk oppholdstillatelse. Etter hvert ble hun også bedre kjent med de andre frivillige, og oppdaget at de ikke var så kalde som hun først hadde antatt. De viste meg stor respekt, og stilte ingen spørsmål om min religion eller hvordan jeg gikk kledd. De fikk meg til å føle meg som en av dem, sier Maryan. Etter to år på asylmottaket fikk Maryan innvilget opphold. Hun flyttet til den lille bygda Evje, et stykke inn i fylket. Jeg fikk raskt nye venner gjennom det lokale hjelpekorpset, som jeg kjente fra før. Da var det enklere å komme inn i samfunnet. Vil bli sykepleier Til sommeren vil hun fullføre sin allmennutdannelse, og skal gå videre for å bli sykepleier. Kanskje flytter hun med den ni år gamle datteren til Kristiansand, der en slik utdannelse tilbys. Men det vil ikke datteren min høre snakk om. Hun har funnet seg så godt til rette her på Evje, forteller Maryan. Og hjelpekorpset? Der fortsetter jeg. Selvfølgelig. n 20 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

12 tema utfordringene n Væpnet konflikt Sivile rammes hardest i væpnet konflikt, til tross for at mennesker som ikke deltar aktivt i konflikten skal beskyttes av internasjonal humanitær rett. Det registreres stadig økende angrep på sivile og hjelpearbeidere og bruk av våpen som ikke skjelner mellom sivile og stridende. n Langvarige flyktningsituasjoner De fleste av verdens flyktninger lever i langvarig eksil. Mange opplever en usikker hverdag preget av begrensede rettigheter, frykt for overgrep og manglende fremtidsutsikter. Befolkningen som flyktet fra de palestinske områdene i utgjør en av verdens eldste flyktningsituasjoner, og antallet har økt fra til 4,7 millioner. I tillegg anslår FN at verden har over 30 store langvarige flyktningsituasjoner. Blant annet er det over tre millioner afghanske flyktninger i Pakistan og Iran. n Migranter med irregulær status Irregulære migranter utsettes ofte for utnytting og dårlige arbeidsforhold, og har begrenset tilgang til helsehjelp, utdanning og bosted. Mellom 20 og 30 millioner mennesker, eller prosent av alle verdens migranter, er irregulære. Det anslås at det er mellom seks og ni millioner irregulære migranter i Europa, 11 millioner i USA, og 10 millioner i India. n Vold mot kvinner Vold mot kvinner ødelegger liv, bryter opp samfunn og hindrer utvikling. Et av de mest omfattende eksemplene i dag finnes i Øst-Kongo. I Den internasjonale Røde Kors-komiteens (ICRC) undersøkelse om konsekvensene av krig i landet, svarte 36 prosent av de spurte at de hadde «stor frykt» for å bli utsatt for seksuell vold. Globalt anslår FN at over en milliard kvinner rammes av kjønnsbasert vold og at over 600 millioner kvinner har blitt eller vil bli utsatt for voldtekt eller voldtektsforsøk. n Smittsomme sykdommer Hvert år dør 14 millioner mennesker av smittsomme sykdommer mange av sykdommene ikke dødelige i seg selv, men dødelige for dem som ikke får tidsnok og tilstrekkelig behandling. Hiv og AIDS og tuberkulose er verdens dødeligste smittsomme sykdommer. Sivile i skuddlinjen Hvor skal vi dra, spør Masouda, mor til seks barn, stuet sammen med over 50 andre i et lite klasserom i Nord- Jemen. Tekst Ståle Wig JEMEN: Etter at landets myndigheter i fjor sommer iverksatte en omfattende militæroperasjon for å slå ned opprørstyrkene nord i landet, er det sivilbefolkningen som har blitt hardest rammet. Et ukjent antall trolig flere tusen har ikke våget å foreta den risikable flukten fra kamphandlingene. De er fanget i skuddlinjen. Sikkerhet er bekymring nummer én hos de som er fanget i kampområdet. Men tilgang til mat, vann og helsehjelp er nesten like viktig og ikke minst husly, på grunn av de kalde nettene, sier Jean-Nicolas Marti, leder for Den internasjonale Røde Korskomiteen (ICRC) i Jemen. Jemen var et av verdens fattigste land allerede før kampene blusset opp i fjor. Nå anslår FN at så mange som mennesker er internt fordrevet. Røde Korsbevegelsen har hjulpet over mennesker nord i landet siden august 2009 Bor på klasserom Flukten fra våpnene førte Masouda og hennes seks barn til en skole nord i Amran-distriktet. Her lever hun i et klasserom sammen med barna, ektemannen og 45 barnebarn. De har verken toalett eller vinduer, men familien har fått madrasser, kjøkkenutstyr og mat fra ICRC. På flukt: Masouda (til venstre) og Seyda (til høyre) med sine barn. Foto: ICRC/R. Al-Rifai Huset vårt ble ødelagt i begynnelsen av krigen. Totalt nedbrent. Vi forlot alt og bestemte oss for å komme oss bort sammen med naboen min og hennes familie, sier hun. Endeløs flukt For mange er leirene for internt fordrevne det eneste alternativet for beskyttelse. Leirene er satt opp de siste månedene av blant andre ICRC og Jemen Røde Halvmåne. Men et liv i de trange teltene, der man er avhengig av å få mat og vann daglig, er verken behagelig eller verdig på lengre sikt. n De evige flyktningene De er flyktninger som aldri har flyktet. Hjemløse med tak over hodet. Tekst Ståle Wig Foto Eirik W. Sundvall LIBANON: Verdens eldste flyktningsituasjon er full av selvmotsigelser, og flyktningene er samtidig migranter med irregulær status. Jeg er tappet for alt håp om å vende hjem, sier Aisha Hammid (82). Hun er en av over rotløse palestinske flyktninger i landet. Hun tar oss tilbake til vestlige Galilea 11. april, 1948: 20 år gamle Aisha Hammid har nettopp fått nyheten om at jødiske militsgrupper har angrepet landsbyen Deir Yassin, nær Jerusalem, og tatt livene til over hundre uskyldige sivile. Besluttsom, men gjennomsyret av frykt griper hun alle klærne hun kan bære, tar lillebror på ryggen og slutter seg til strømmen av flyktninger som beveger mot den libanesiske grensen. Hun har ikke vært tilbake siden. Håpløs Beirut 10. juli, 2009: En krokrygget Aisha Hammid sitter sammen med tre eldre venninner bak disken i en av småforretningene i flyktningleiren Burj el Barajneh. Mens Aisha forteller sin historie kommer et knippe kvinner og barn innom den velutstyrte butikken. De kjøper matvarer, vannpumper og klær. Selv om min drøm om Palestina alltid vil leve, er jeg i dag tappet for alt håp om å vende hjem. Det er ikke realistisk lenger. Ikke i min levetid. Problemet er at jeg ikke føler at Libanon er mitt land. Jeg føler meg ikke som en libaneser. Vi har blitt hindret i å gå framover med våre liv. Det gjør oss veldig triste, sukker hun. Utestengt Den palestinske befolkningen utgjør hele 10 prosent av landets innbyggere, men er etter libanesisk lov utestengt fra mer enn 70 yrker. Dette til tross for at majoriteten av «flyktningene» aldri har flyktet, men er født og oppvokst i Libanon. n FLYKTNING Aisha Hammid tema 22 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

13 tema I Colombia lever rundt 40 prosent av alle barn i fattigdom, og hele barn bor på gaten. Foto: Olav A. Saltbones/Røde Kors. Livsgrunnlaget trues av klimaendringene Fangst og fiske har vært livsgrunnlaget siden de første inuittene bosatte seg på verdens største øy. Et varmere klima kan endre tradisjonelle mat- og levemåter. Tekst og foto Marianne Wellén GRØNLAND: For hvert år minker isbreene, og dette kan ha alvorlige konsekvenser for øya. I det daglige merker ikke vi alminnelige mennesker at det er klimaendringer, men det er ingen tvil om at klimaforandringene påvirker Grønland og at Grønlandsisen smelter, sier Kirsten Mortensen i Grønland Røde Kors. Grønland Røde Kors er en selvstendig organisasjon under Dansk Røde Kors. Hovedaktivitetene for organisasjonen her er førstehjelpsundervisning, drift av gjenbruksbutikker og årlige ferieleire for barn som ellers ikke ville ha kommet på ferie. Å benytte seg av gjenbruksutsalgene til Røde Kors er populært, men også en nødvendighet for mange familier på Grønland. For en billig penge kan familier med store barneflokker gjøre sine kleskjøp hos Røde Kors, forteller Mortensen. Dette er også en Les mer om Grønland i neste nummer! måte å spare miljøet på. I stedet for å kaste klær, leker eller kjøkkenutstyr på søppelfyllinga kommer det folk til gode som ikke har så mye å rutte med. n utfordringene n Urbanisering og ekskludering av ungdom 2008 ble året da størstedelen av verdens innbyggere bodde i byer, og et voksende antall mennesker bor i slumområder. Slik urbanisering er en stor og uoversiktlig humanitær utfordring. Problemene har ofte sammenheng med økt fattigdom, arbeidsløshet, svekket helsetilbud og vold. Mange unge reiser til byene for å søke jobb, men blant dem som finner arbeid er inntektene lave og usikre. De største urbane ulikhetene finnes i Latin-Amerika. n Matvareusikkerhet En milliard av jordens beboere lever allerede under sultegrensen. Aller verst står det til på Afrikas Horn hvor over 20 millioner mennesker må ha mathjelp nå. Problemet skyldes ikke bare mangel på mat, men også Hiv/AIDS, klimaendringer, befolkningsøkning, gjeld, og sviktende politisk styring. Det internasjonale Røde Kors og Røde Halvmåneforbundet (IFRC) har iverksatt et prosjekt for å sikre mat til 2,25 millioner mennesker i 15 afrikanske land fram mot n Håndvåpen Hver dag blir rundt mennesker drept og såret av håndvåpen verden over. Det er resultatet av alt fra kriminalitet til internasjonale væpnede konflikter. Røde Kors i Norge mobiliserer den internasjonale Røde Kors-bevegelsen i kampen mot våpentyper som utgjør en spesiell risiko for sivile, som håndvåpen, samt biologiske, kjemiske og kjernefysiske våpen. En vei ut av slummen I skyggen av Colombias voksende storbyer kjemper titusener av barn og unge for å overleve på gaten. Tekst Vivian Paulsen COLOMBIA: Den interne konflikten som har herjet i Colombia de siste 40 årene har tatt utallige menneskeliv. Den har også ført til at mellom to og tre millioner mennesker er drevet på flukt i sitt eget land. Dette er det nest største antall internt fordrevne mennesker i verden, bare overgått av Sudan. Rundt 40 prosent av alle barn i Colombia lever i fattigdom, og hele av dem bor på gaten. Colombiansk Røde Kors, med støtte fra Røde Kors i Norge og internasjonalt, prøver å hjelpe barn og unge vekk fra gaten og inn i utdanning. Barna har store behov for omsorg, støtte og psykisk hjelp. Isteden lever de utrygt på gata med lite penger uten mat og tilgang på et sted der de kan føle seg trygge, sier Marte Kristin Fremstedal, programansvarlig for Colombia hos Røde Kors. Ungdomsgjenger Det er ikke bare på gaten at barn og ungdom er sårbare. Ungdomsgjenger bruker skolegården til å rekruttere nye medlemmer. 13 år gamle Anderson i Bucaramanga er en av de som deltar i en ungdomsgruppe som Røde Kors arrangerer ved noen av de mest utsatte skolene. Han har vanskeligheter for å konsentrere seg, og har mye aggressivitet i seg. Gjennom gruppen til Røde Kors har han likevel opplevd en positiv forandring. Sist gang lærte jeg å lage armbånd. Jeg lærte også om vennskap og å ta vare på hverandre. Det er gøy å være sammen med de frivillige, sier Anderson. n VARMERE Klimaendringene påvirker livsgrunnlaget på Grønland. n Vann og sanitær Over en milliard mennesker mangler tilgang til rent drikkevann. I tillegg mangler 2,6 milliarder mennesker tilgang til sanitæranlegg. Dette forårsaker tusenvis av dødsfall hvert år. I krisesituasjoner blir problemer knyttet til vann forsterket, på grunn av skader på infrastruktur og store folkeforflytninger. For eksempel ble sanitæranlegget i Haitis største slum ødelagt i jordskjelvet i januar. Dette sprer vannbårne sykdommer som kolera. n Klimaendringer Klimaendringene (global oppvarming) er et resultat av bruk av fossilt drivstoff, klimagassutslipp, avskoging, drenering og overdrevent vannforbruk og degradering av landarealer. Klimaendringene vil føre til et større press på naturlige økosystemer og påvirke levevilkår for store deler av verdens befolkning. 24 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

14 BØSSEAKSJONENE Klare med bøssa Forberedelsene til årets bøsseaksjon er allerede godt i gang. Christine Løvaas Stavnes og Hilde Aspenes Sjøbø gleder seg til å bære bøssa ut igjen. Tekst og foto Astrid Arnslett BERGEN: De to jentene, som også var aktive under innsamlingen til Haiti, legger ikke skjul på at de mener det er viktig å gå ut igjen. Ettersom dette er første gang en slik aksjon blir gjennomført blir det spennende å se hvor stor giverglede og engasjement det er over hele landet, forteller Sjøbø. Hun blir fulgt opp av Stavnes som fortsetter: Det blir kjekt å se alle de engasjerte menneskene som står samlet som en enhet den 8. mai. Lokale bidrag I Bergen har de allerede tenkt igjennom hvordan aksjonene skal se ut, hva de skal fortelle om, og ikke minst hvordan de skal takke alle som blir med 8. mai. Vi ser frem til å opplyse det norske folk om mangfoldet i Røde Kors sine aktiviteter. Det flotte med innsamlingsaksjonen HER og DER er at vi får en bedre rustet lokalforening, og på den måten kan vi hjelpe flere mennesker over hele landet, forteller Sjøbø begeistret. De innsamlede midlene deles nemlig mellom det lokale og det internasjonale. Gir diplom Under bøsseaksjonen for Haiti laget de to bergenserne egne diplomer de delte ut til folk som gikk med bøsse. Vi har allerede laget nytt utkast av diplomet vi brukte under aksjonen for Haiti, som bøssebærere kan få etter 8. mai. I årene som kommer vil folk forbinde 8.mai med de røde bøssene, avslutter Stavnes. n 8. MAI Kristine og Hilde er klare, er du? Under Haiti-aksjonen har små og store initiativ dukket opp over hele landet. Her følger et knippe. n Artist-Norge for Haiti Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon og Norges største artister viste sin støtte for Røde Kors og Kirkens Nødhjelps arbeid på Haiti gjennom en veldedighetskonsert med initiativ av Alexander Eik og Elin Aamodt. Alle de setene i Operaen ble solgt ut, og NRK sendte hele showet med totalt femten ulike artister på tv senere samme kveld. n Politikerstafett for Haiti Arbeiderpartiets stortingsgruppe samlet inn kroner for Røde Kors innsats i Haiti på stortingsgruppens samling på Soria Moria, og oppfordrer andre stortingsgrupper til å gjøre det samme. Ungdomspartiene stilte opp sammen. n Over 100 timers arbeid for Haiti-ofre Etter en ide av en femteklassing, samlet elevene ved Vingelen skole i Tolga kommune i Hedmark inn kroner og 50 øre til ofrene på Haiti. Elevene laget ordentlige arbeidsavtaler med foreldrene og gjorde ulike arbeidsoppgaver for minst 50 kroner hver. Noen vasket stuen, satt barnevakt og solgte kaker, andre stelte sauefjøset og sto for middagen. De var en av mange skoler som bidro for Haiti. n Team Simone med Facebookkampanje for Røde Kors Simone Larsen i D Sound ville ikke bare gi premien på en halv million til Røde Kors om hun vant Korsslaget, koret hennes sang også til inntekt for ofrene i Haiti. De eldste kormedlemmene bidro med 200 kroner hver på givertelefonen, mens de yngste gav det de kunne via Røde Kors nettsider. n Rosenborg og Vålerenga støtter Haiti Rosenborg gav kroner og startet innsamlingsaksjon for Røde Kors, hvor både spillere og klubben bidro. Også i Vålerenga var engasjementet stort, hvor både fotballen og ishockey satte i gang aksjoner på treningskampen til A-laget mot Skeid og eliteseriekampen mot Sparta. Håndballen var også aktiv, hvor blant annet landslagspublikummet bidro under kampen mellom Norge og Sverige i Oslo Spektrum. n Bøsseinnsamlingen rengasjerte Elever ved Bjørnholt skole danset for Haiti, næringslivet stilte med bøssebærere, og samtlige, deriblant Statoil, Olav Thon Gruppen og Aleris, tok med bøsser tilbake til de ulike arbeidsplassene for IVRIGE Elevene ved Vingelen skole i Tolga intern innsamling da bøsseaksjonen fikk sitt nasjonale startskudd. Avinor åpnet sine flyplasser for kommune i Hedmark inn kroner og bøsseinnsamling, og brukte Røde Kors sin digitale 50 øre til ofrene på bøsse blant sine ansatte. n Haiti. Sammen for Haiti ENGASJEMENT Mange av Norges fremste artister var samlet til dugnad for Haiti i Operaen. Gi håpet en hjelpende hånd! Bli bøssebærer 8. mai! Lørdag den 8. mai 2010 tar vi med oss bøssene våre og gjeninnfører Røde Kors bøsseaksjon over hele landet. Den dagen skal vi ut å samle inn til mennesker som har bruk for hjelp fra Røde Kors. Både HER i Norge og DER ute i verden. Halvparten av pengene vi samler inn går til aktiviteter i lokallagene, og halvparten går til det internasjonale arbeidet Røde Kors gjør. Vi vet at en bøssebærer samler inn 1000 kroner i gjennmomsnitt. Har du lyst til å være med å gjøre en forskjell? Bruk to timer av din tid lørdag den 8. mai og vær med på den store Røde Kors-aksjonen. Meld deg på: eller sms AKSJON til RØDE KORS-MAGASINET 01.10

15 FRIVILLIGHET De som gir av tiden sin Blant mange gode samarbeidspartnere, er det noen bedrifter som også gir bort sine ansattes tid til frivillig arbeid hos Røde Kors. Det er det mange som blir glade for. leksehjelp Administrerende direktør i Tele2 Haakon Dyrnes. Tele2 gir leksehjelp I tillegg til å stille opp som frivillig leksehjelp, lover Tele2 å matche hver krone kundene deres donerer til Røde Kors. Tekst Linda Y. Bekkevold Foto Beatriz Jaquotot og Linda Y. Bekkevold NÆRINGSLIV: Alf Bjarne Hanssen jobber på lageret i TINEs Meierier på Sandnessjøen. Innimellom ringer Røde Kors ham midt i arbeidstiden. «Klart du må fær av gårde!» Sier sjefen hans da, og trekker på seg kjeledressen for å ta over pakkingen. I fjor vant Hanssen TINEs Overskudd til å hjelpe-pris, for å ha vært i hjelpekorpset i 14 år. Noen aksjoner har dessverre triste utfall. Den Tine Meierier Alf Bjarne Hanssen som sitter mest, er en tidligere påske. En ung kvinne møtte aldri samboeren og læreren hans, der hun skulle hente dem etter en klatretur. Vi lette hele natten i et forferdelig vær. Tilslutt fant sporhunden vår enden av et taustykke opp av snøen. Under var det ikke noe liv, sier han. Det har også vært mange oppturer, men det beste han har opplevd i hjelpekorpset er å møte kona si, Gunhild Dalomo Hanssen. Du vet, de sier jo at Røde Kors er Norges største ekteskapsbyrå. Hvertfall her i nord er det mange som finner hverandre, sier Hanssen. Sjef som bøssebærer Konsernsjef i TINE, Hanne Refsholt stilte selv opp som bøssebærer etter katastrofen i Haiti. Dette var så ekstremt og forferdelig trist, i en hektisk hverdag fikk jeg heldigvis anledning til å bli med. Jeg ser ikke bort fra at jeg stiller igjen, sier hun. En uventet julenisse Silje Hovda er selger for Møller Bil. I fjor leste hun på Møllergruppens internpost, at de oppfordret å melde seg på Ferie for alle, arrangert av Røde Kors. Det var da hun valgte å tilbringe julen med 15 ukjente familier. Turen til Golsfjellet var så fin. Det beste av alt, var at ungene hadde noe å fortelle om da de kom tilbake på skolen. Møllergruppen gir sine ansatte to dager fri med lønn og tre feriedager, for at de kan være med å glede barnefamilier. Inntrykket Hovda sitter igjen med er mange og gode. Men noen traurige enkeltskjebner, setter også spor. Det var en mor og far som skulle ønske denne ferien varte litt lenger. De hadde begge to mistet jobben, hjemme lå regningene og ventet på dem, sier Hovda. Middag mellom likemenn Ivar Naper er konsulent i PricewaterhouseCoopers. Der er han også ansvarlig for gruppen som jevnlig arrangerer middagsselskaper på SAFIR og Møtestedet. Hver dag ser de oss gå forbi dem med stresskofferten i hånda. Jeg vil så gjerne vise at jeg også ser dem. Naper forteller om den gangen da en av brukerne reiste seg opp etter måltidet, og leste opp et selvlaget dikt. Han innrømmer at øynene hans ikke var helt tørre da. MØLLERGRUPPEN Silje Hovda pricewaterhouse coopers Ivar Naper Selv om mange lever på gata, følger de med på hva som skjer i samfunnet. Noen ganger vil de gjerne prate, andre ganger bare sitte i fred med tallerkenen sin, sier han. Blodig affære Jan Eyolf Brustad er IT prosjektleder i Aker Solutions på Fornebu. Han har vært blodgiver i mer enn 20 år, og er glad for at arbeidsgiveren hans oppfordrer alle sine ansatte til det. De har nå blitt så mange at blodbussen ruller bort dit hver sjette uke. Dette er et kjempetilbud, så jeg håper at flere melder seg. Men jeg møter jo de som ikke tåler å se en sprøyte. Voksne mennesker som ikke tåler et lite stikk engang. AKER SOLUTIONS Jan Eyolf Brustad En gang ble Brustad innkalt for å gi blod til en forestående opperasjon på et lite barn. Da forstod han at lagrene på sykehusene ikke var så fulle som de burde være. Det tror han kommer av at tilgjengeligheten ikke er bra nok. Det frivillige arbeidet spiller en stor rolle fremover. Flere blir vervet og tappestasjoner åpnes nærmere folk. Men vi som blodgivere har også et ansvar å ufarliggjøre det for andre, sier han. Også i utlandet Aker Solutions i Batam Indonesia har også et nært knyttet til Røde Kors og blodprogrammet der. Sist deres ansatte ga, ble over 40 poser blod samlet inn. Samarbeidet startet etter jordskjelvet i fjor, da det ble akutt blodmangel. Vi valgte å gjøre dette via Røde Kors fordi de klarer å hjelpe raskt, som er en livreddende faktor. Fremover vil vi fortsette å delta i frivillig arbeid, for å være en god nabo til alle som bor her, sier Deny Papudi i Aker Solutins Batam. Gir ikke slipp Sølvi Foss har egentlig mammapermisjon fra å være systemutvikler for Microsoft Norge. Men jobben med å organisere IT-opplæring for innvandrerkvinner, har hun tatt med seg hjem. Microsoft gir sine ansatte tre arbeidsdager i året for å gjøre noe bra for samfunnet. Vi er en gjeng som tropper opp på Kvinnekafeen til Oslo Røde Kors annenhver tirsdag. Deltakerne ønsker å lære helt hverdagslige ting, som å sende brev og søke på internett. De fleste har PC hjemme og får stadig til nye ting. Ungdomsmødre lærer å følge barna sine tettere og alle øker sjansene sine for å få jobb, og bli mer integrert i samfunnet, kan hun fortelle. Første gangen min var det en dame som til MICROSOFT NORGE Sølvi Foss slutt fant aviser fra hjemlandet sitt, hun ble så utrolig glad. En annen likeledes da hun fant IKE- As nettsider, sier Foss. Kjemisk hjelp Magnus Christiansen har hovedfag i kjemi, og jobber i Det Norske Veritas. Hver tirsdag stiller han opp på Oslo Røde Kors ressurssenter, for å hjelpe ungdom med leksene sine. Hver gang blir jeg lenger enn planlagt og lærer jeg alltid noe selv, sier han. DNV ble samarbeidspartner med Røde Kors etter en avstemming blant alle sine ansatte, for tre år siden. Å hjelpe betyr ikke at en må kunne alt. En gang hjalp jeg en som skulle opp til eksamen i ambulansefag. Det gikk fint det også, sier Christiansen. Gir president Det gode samarbeidet understrekes godt ved at Røde Kors-president Sven Mollekleiv også er ansatt som direktør for samfunnskontakt i Det Norske Veritas. Sven er en fantastisk motivert representant for begge to. Han står på døgnet rundt, så hans engasjement betyr at vi får noen timer av ham hver dag hos oss også, sier konsernsjef i DNV Henrik O. Madsen. Mollekleiv selv er godt fornøyd med å kunne hjelpe. Han kan fortelle at alle enkeltmenneskene som har fått trygghet, beskyttelse og grunnlag for et bedre liv, er det som har rørt ham mest. n DET NORSKE VERITAS Magnus Christiansen PRESIDENT I RØDE KORS Sven Mollekleiv Tekst Beatriz Jaquotot initiativ: Jeg skulle vært quizmaster jeg quiz med Håvar hver tirsdag, spøker Tele 2s administrerende direktør, Haakon Dyrnes. Ved siden av å oppfordre hver av deres kunder til å donere en krone i hver telefonregning til Røde Kors, skal Dyrnes og kollegaen Aida Sehovic stille opp som frivillig leksehjelpere. Norsk, engelsk, historie og samfunnsfag blir Dyrnes fokusområder tirsdagskveldene fremover. Men først må han sette seg litt inn i pensum. Det er barna som plukker ut meg, ikke omvendt. Så hvis jeg ikke er flink, blir jeg jo sittende igjen der aleine. Tidligere samarbeidspartnere Allerede i 2006 og 2007 støttet Tele2 Røde Kors Ferie for alle med kroner. Det resulterte i at man så muligheten for videre samarbeid, og Dyrnes forteller at leksehjelpen ble et naturlig valg. De ville bidra der det var stort behov, og nå øremerkes hver krone til leksehjelp og den nye digitale versjonen landet rundt. Selv håper han samarbeidet vil føre til noe mer enn økonomisk støtte, og at hans eget og Sehovics initiativ som leksehjelpere får flere ansatte til å stille opp som frivillige. En ting er å kunne gi støtte fra fondet. Det er noe helt annet å bidra konkret selv. Vi får mye ut av dette vi også man lærer mennesker å kjenne, og når ut til en gruppe man ellers kanskje ikke ville hatt kontakt med. Det er en helt unik mulighet for begge parter, forteller Dyrnes som selv gikk ut av videregående for 25 år siden. Den lange pausen bekymrer hanm derimot ikke. Nå gleder jeg meg bare til å sette skikkelig i gang, sier han. n 28 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

16 REDNING Kastar seg utpå ØVELSE Torbjørn Feldt frå Jølster Røde Kors Hjelpekorps instruerer besøket frå Bosnia- Herzegovina i bruken av Aquasaver på is. Pantepenger varmer i Sandefjord Hver lørdag serverer frivillige middag i varmestua på Røde Kors-huset i Sandefjord. Det sørger pantepengene fra nærmiljøets matbutikker for. Les mer på rodekors.no/ panto Kvart år går liv tapt i grenseelva Sava mellom Bosnia-Herzegovina og Kroatia. Difor lærer bosniarar elveredning av hjelpekorpsa i Sogn og Fjordane. Tekst Henning A. Hellebust Foto Oddleiv Apneseth FØRDE: Det er sju grader i fjorden denne frostige januarmorgonen i Førde. Ein person ligg 30 meter frå land og kavar. Det står om minutt. Dagleg leiar Denis Šehanović og president Dragan Matijević frå Brčko Røde Kors i Bosnia-Herzegovina står på kaia med bekymringsrynker i panna og trippar utolmodig. Ein mann med svart tørrdrakt og flytevest frå Førde Røde Kors Redningsdykkarane stuper ut i det svarte vatnet. Etter nokre raske symjetak når han personen som prøver å halde seg flytande. Rett bak kjem det enno to menn. Dei har med seg ein gul, oppblåsbar redningsflåte kalla Aquasaver. Den eine dykkaren vippar seg sjølv opp i flåten, og dreg den forulykka etter seg. Flåten vert raskt slept til land av mannskapet som står att på kaia. Framleis i vatnet, skyv dykkarane den forulykka frå flåten og inn på ei flytande båre. Samtidig som froskemennene har vore i vatnet, har Førde brannvesen laga til ein provisorisk heis. To stigar, taljer og tau på kanten av kaia. Dei festar båra til tauet, og heiser den forulykka dei to meterane frå sjøen og opp på tørt land. Det vert sett i gong hjartelungeredning. «Går det bra?» spør redningsdykkar Ove Andre Tjønneland etter litt. Det gjer det. Dette er ei øving. Internasjonalt samarbeid No smiler Šehanović og Matijević. Dei har nett sett Norges einaste Røde Kors redningsdykkargruppe i aksjon, både over og under vatn, og er imponert over effektiviteten og utstyret. Den 13 år gamle gruppa, som tel seks mann, jobbar i tett samarbeid med brannvesen og luftambulanse, men innsatsen er som i Røde Kors elles: frivillig. Dette er noko vi ønskjer å få politiet til å starte med i vårt distrikt, seier dei to utsendingane frå Balkan. Dei er her som del av Sogn og Fjordane Røde Kors sitt internasjonale samarbeidsprosjekt med Brčko distrikt i Bosnia-Herzegovina. I tre år skal distrikta utveksle kunnskap innan områda Hjelpekorps, Omsorg og Ungdom. For Hjelpekorpset sin del, er det elv- og vassredning som så langt er tema. I Bosnia-Herzegovina er søk og redning i fjell og utmark svært begrensa. Mange område er minelagt, og folk held seg vekke frå stader som ikkje er sikra. I staden er det den 945 kilometer lange elva Sava, som munnar ut i Donau litt lenger aust, ei stor utfordring. Årleg flaum Sava er dobbelt så stor som Glomma ved munningen, har årvisse flaumar, seinast i byrjinga av januar i år. Det kom store mengder snø, så kom det mildvêr og regn, og alt smelta samtidig. Resultatet var at elva vaks fleire meter. Klimaet har endra seg dei siste åra, meiner Šehanović. Område på opp til 5000 kvadratkilometer i og rundt Brčko vert råka. Då er det mange, spesielt eldre, som ikkje klarar seg sjølv. Røde Kors får ofte transport- og redningsoppdrag. Dei fraktar folk ut frå, eller forsyningar inn til, isolerte stader. Sidan elva er kopla på Svartehavet gjennom Donau, renn gjennom mange land og utgjer landegrenser, er den ofte eit mål for ulovlege immigrantar frå aust. For eit par år sidan sank ein slik båt på veg opp elva. Ti personar omkom. Ulykka og fleire andre drukningar, gjer også at Røde Kors i Brčko ønskjer å betre sin beredskap på vassredning. Vannredning på stålis Det er få fellestrekk med Bosnia-Herzegovina på neste stopp, fem mil lenger inn i Sogn og Fjordane. Stupbratte, snøkledde fjell. Alt flytande vatn omgjort til stålis, etter ein kuldeperiode med ned mot 30 minusgrader. Vassredning blir ikkje det same etter oppvisninga av Jølster Røde Kors Hjelpekorps på Jølstravatnet. Denne eignar seg godt til is også, instruerer Torbjørn Feldt frå Jølster, og utstyrer Matijević med ispiggar. Ein person som tilsynelatande har gått gjennom isen eit steikast frå land, skal bergast. Matijević legg seg i flåten og piggar seg ut. Han får dratt markøren om bord og piggar seg mot land. Også i Stryn dagen etter vert bosniarane møtt av kunnskapsrike hjelpekorpsarar. Dei får besøke utstyrsdepotet, og får ei innføring i utdanningsløpet innan elveredning. Ønskjer instruktørar Etter å ha sett alt dette, ønskjer vi først og fremst den kunnskapen de har. Det kan vere at de sender instruktørar til Brčko, og utdannar nye instruktørar hjå oss, eller at vi sender nokon på kurs hjå dykk, som kan lære opp våre seinare, seier Šehanović. n FORNØGD: Dagleg leiar Denis Šehanović og president Dragan Matijević frå Brčko Røde Kors i Bosnia-Herzegovina får ny kunnskap og nye idear til vassredning i heimlandet. Tekst og foto Linda Y. Bekkevold SANDEFJORD: Dette er et tilbud for folk som sliter i hverdagen, og leder i Røde Kors Sandefjord, Kari Lise Nylén. Hun vil at alle skal forstå hvor god ordningen er. Alle panter fra tid til annen, men de fleste glemmer pantelappen når de endelig er framme i kassa. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger disse lappene bare har forsvunnet for meg, og sånn tror jeg det er for de fleste av oss. Da er det bedre å bidra med noe godt til sine medborgere, sier Nylén. Nylén har jobbet mye med lokalt inntektsarbeid etter at inntektene fra spilleautomatene falt bort. Nå tror hun på Panto: Målet nå er at åtte av hundre flasker som pantes i forretningene, skal tilfalle Røde Kors. Det betyr mye for lokalt arbeid. PANTO-MIDDAG Leder i Sandefjord Røde Kors, Kari Lise Nylen i samtale med sine middagsgjester. Hit kan de komme hver lørdag, for varm mat og gode samtaler. Suksess for Panto-dugnaden Bruken av Panto ble mer enn doblet i løpet av en snuoperasjon i siste halvdel av Sammen med Olav Thon Gruppen har Røde Kors vist at lotteriet har livets rett. Nå ligger mye klart for at Panto blir en av de største inntektskildene til Røde Kors. Alle ledd i organisasjonen har stilt opp for å få dette til, sier Anders Heyerdahl Langsæther, prosjektleder i kommunikasjons-og markedsavdelingen i Røde Kors. Nær 750 Panto-automater gir nå inntekter til Røde Kors. Og målet må være å få Panto i flere butikkjeder. Vi lykkes når Røde Kors og pantelotteriet er synlig i lokalmiljøet, avslutter Langsæther. n 30 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

17 omsorg Vi er veldig opptatt av at både pasienter og pårørende skal ha en god opplevelse her, man kommer ikke hit for å dø, man kommer for å leve. BRUKER HUE Synne Sand, Andreas Karlsen og Amine Teigen er godt fornøyd med opplegget. Levende, helt til døden Man kommer ikke til Røde Kors sykehjem i Bergen for å dø, men for å leve. Tekst og foto Astrid Arnslett BERGEN: I en lang gang på et sykehjem sitter en gammel dame. Ved første øyekast ser det ut som om noen har glemt henne der. Hun er liten og gangen er lang. Kommer man derimot nærmere, ser man at hun leser avisen. Jeg bruker å ta meg en morgenstund i fred med avisen her hver dag, forteller hun. Ved Røde Kors sykehjem i Bergen er frisøren like viktig som fysioterapien. Det er sittekroker på alle tenkelige og utenkelige steder, som denne her midt i gangen. Vi er veldig opptatt av at både pasienter og pårørende skal ha en god opplevelse her, man kommer ikke hit for å dø, man kommer for å leve, forteller overlege Bettina Husebø. Noen dager tidligere har hun og mannen Stein Husebø mottatt Livsvernprisen Den fikk ekteparet for sitt engasjement og pågangsmot for å gi eldre en verdig alderdom, ja, som det åpent snakkes om; som en kamp mot aktiv dødshjelp i alderdommen. Stein ble selv i 1992 anklaget for å ha utført aktiv dødshjelp, men saken ble lagt bort. Det kan kanskje høres provoserende ut, men jeg mener jeg fortjente en slik pris like mye den gang. Jeg har alltid vært tydelig motstander av å legalisere aktiv dødshjelp, men omstendighetene rundt det ene tilfellet var så spesielt. Nå er det bygget opp spesialavdelinger som kan gi slike pasienter et godt tilbud og en verdig slutt på livet, sier han. Begynner å bli et liv Bettina og Stein ønsket seg Ole Paus til utdelingen. «Hvem venter på meg, hvem viser vei, Hvem skal gjøre meg hel. Alt jeg flyktet fra hjemsøker meg, som en hjemlengsel i min sjel. Jeg ser hver tåre, hvert blikk, hvert smil, hver latter, hvert rop og hvert MORGENSTUND Smilet sitter løst i gangene på Røde Kors sykehjem i Bergen. stønn. Det begynner å bli et liv dette her, det begynner å ligne en bønn!» teksten fra låten kunne passet som en oppsummering av alt Stein og Bettina jobber med på sykehjemmet i Bergen. Med prosjektet «Hospice og palliativ medisin for eldre» har ekteparet vist at livets sluttfase ikke trenger å være en reise i lidelse og ensomhet. Palliativ er faguttrykket for hospice - som betyr at man ikke ønsker å framskynde eller utsette døden, men vil sikre lindring av symptomer og smerte. Det handler mye om å rett og slett bry seg. Da vi gjorde en undersøkelse på sykehjemmet, var det første svaret pasientene gav at de ønsket å bli sett på ulike måter. Vi har stort fokus på samtaler som åpner dører både for pasienter og pårørende, forberedende samtaler om liv og død. 80 prosent her har en eller annen form for demens, og kan ikke lenger fortelle hva som er viktig for dem, sier Stein. Musikk som tabletter Bettina gjør seg klar for dagens pasientrunde. Hun har nettopp avsluttet undervisning for nye sykepleiere som i framtiden skal se menneskene, ikke bare medisinere dem. Nå er det på med den tradisjonelle hvite frakken, mens hun haster nedover gangene. Hun tar seg likevel tid til å sette seg ned en stund med den gamle damen i gangen med avisen. De stikker hodene sammen over dødsannonsene, og ser om det er noen kjente der i dag. Det er ofte det. Trappeoppgangen avslører at selv på dette sykehjemmet er det områder som ser ut som et sykehjem, men lyden skiller seg ut. Åh, dette er en gammel, tysk barnevise, den kan jeg. Jeg må bli med på denne, utbryter Bettina og synger begeistret med sammen med de gamle. Olly og Sigfried heter paret ved pianoet. Han har vært på avdelingen i seks år, Olly er på besøk, hun går sjelden glipp av en musikkstund. Hun forteller at de begge kommer fra familier hvor musikk var et sentralt tema, og at dette er noe av det hun gleder seg mest til i løpet av uken. Hun fyller nitti år hvert øyeblikk, men jammen kommer hun seg bort til pianoet etter endt økt og sender ut noen vakre toner. Vi kjenner oss så godt igjen i disse sangene, og det er godt for mannen min, forteller hun. Olly synger med klar og høy stemme på en liten gylden ring vi gav hverandre, gir mannen et ekstrahåndtrykk, og et lite smil. fakta Verdighetssenteret Stein og Bettina Husebø åpnet verdighetssenteret på Røde Kors sykehjem i Bergen i oktober Sykehjemmet åpnet første gang i Det eies av Bergen Røde Kors, og sykehjemmets ledelse har sitt eget styre de rapporterer til. Sykehjemmet satser aktivt på forskning, undervisning og kompetanseutvikling, og skal være en nasjonal og internasjonal pådriver for å høyne kvalitet, status og forståelse for eldreomsorg og sykehjemsmedisin. Unik forskning På kjøkkenet sitter Torill Hauge, hun har et aktivt liv bak seg med ti år i hjelpekorpset til og mange fantastiske historier om hvordan hun har vært med på å hjelpe andre. Nå er det hun som trenger hjelpen. Stort sett er verdigheten vår usynlig, og først når livet blir marginalisert, invaderer spørsmålet om verdighet våre liv. Vi har tatt livet av døden. Tidligere var døden synlig, nå har den flyttet inn på institusjon. Den største samfunnsendringen de siste 100 årene er at døden gjemmes vekk, sa Stein i sin tale da de fikk livsvernprisen. n PRISVINNERE Bettina og Stein Husebø I årene fra 1998 ble det etablert et nasjonalt prosjekt, «Hospice og palliativ medisin for eldre» ved sykehjemmet). Dette prosjektet har nasjonalt og internasjonalt gjennom undervisning, kompetanseutvikling og publikasjoner bidratt til en sterk fokusering på eldreomsorgen i de gamles siste livsfase Sykehjemmet har i dag 174 plasser fordelt på følgende avdelinger: 4 langtidsavdelinger 2 avdelinger for aldersdemente 1 korttidsavdeling 1 palliativ avdeling 1 dagavdeling Bruk hue, ikke mobb! Anti-mobbe kampanjen «Bruk hue» snakker ungdommens eget språk til elevene på Haugjordet skole i Ski. Også foreldrene deltar. Tekst Linda Y. Bekkevold SKI: Jeg visste ikke at man kan få bot på over fire tusen kroner for å skrive et skjellsord til noen, sier elev Synne Sand. Hele klassen har nettopp sett og hørt eksempler på hvordan mobiltelefonmobbing kan eskalere. Jeg har ikke opplevd slik ekstrem mobbing på nært hold, men det finnes helt sikkert her på skolen også, sier medelev Amine Teigen. Skjult mobbing «Bruk hue» er et samarbeid mellom Røde Kors, Telenor, Barnevakten og Mediatilsynet. Det er Nordic Event som har satt sammen foredraget. Nesten alle elevene vi spør, forteller at det er flaut å fortelle mamma og pappa at de blir mobbet, forklarer en av foredragsholderne, Eirik Skarsbø. Opplysningen om at noen kan få opptil 250 hatmeldinger hver dag, og til slutt velger å ta livet sitt, går hardt inn på elever og foreldre som hører på foredraget. Det var mye nytt og skremmende vi fikk vite i dag. Det første jeg skal si til barna mine når jeg kommer hjem er: Vær så snill og aldri gi bort passordene dine til noen, sier FAUleder Elisabeth Bratlie. n Ungdom som trenger å snakke med en voksen kan ringe Røde Kors-telefonen Det er gratis og helt anonymt. Vil du ikke snakke på telefon kan du gå inn på 32 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

18 påsken ANNONSE Misvisende om Røde Kors Bladet Kapital har skrevet to misvisende artikler i år om Røde Kors; om ineffektivitet og at penger er blitt borte. Dette stemmer ikke. Ingen penger er borte. Røde Kors ble som mange andre rammet av finanskrisen i Organisasjonen hadde da et papir-tap i fondsplasseringer for vårt humanitære fond på 220 millioner kroner, men det er nå tjent inn igjen. Røde Kors har et langsiktig perspektiv på sine investeringer på mer enn 1,8 milliarder kroner, som stammer fra oppsparte midler fra spilleautomatenes tid. Avkastningen bidrar til å sikre Røde Kors sitt humanitære arbeid. Kapital hevder videre at Røde Kors bruker langt mer penger på administrasjon og pengeinnsamling enn mange andre hjelpeorganisasjoner. Kapitals utregning gir dessverre et galt bilde av effektiviteten til Røde Kors, ved at de har trukket det regnskapsmessige tapet i 2008 fra våre inntekter. Med Kapitals måte å regne på, vil Røde Kors i 2009 ha en formålsprosent på 87 prosent, da verdien på fondet er tjent inn igjen. Det plasserer organisasjonen blant de fire beste på Kapitals liste. I innsamlingsaksjonen til ofrene etter jordskjelvet i Haiti er vi enda bedre. 95 prosent av de innsamlede midlene går direkte til nødhjelpsarbeidet i Haiti. Bry deg i byen... Påsken 2010 handler om å bry seg. Det skal Røde Kors og hjelpekorpserne sørge for. PÅSKEvett: Fjellvettreglene er et kjent fenomen i påskesammenheng. Vi husker vel alle den velkjente Severin Suveren i Åsleik Engmarks skikkelse som tilstadighet havnet i trøbbel fordi han ikke fulgte reglene. Byvettreglene derimot, har nok ikke like mange hørt om. Tanken bak Byvett-reglene er å oppfordre folk til å komme seg ut, og ikke bli sittende inne. Det bør være like naturlig å passe på hverandre og bry oss i byen, som at vi hilser på sidemannen i fjellheimen, forteller leder i landsrådet for hjelpekorps, Jahn Petter Berentsen. Vi vet at det er mange som bruker påsken ved sjøen eller i byen. Røde Kors er der for dem også. Vi har båter på vannet og hjelpekorps ved kysten som er på vakt. I tillegg har Røde Kors frivillige som er der for dem som blir i byen i påsken. Vi har derfor også utviklet et sett byvettregler, fortsetter Berentsen. Mens fjellreglene sier «grav deg ned i tide», er byvett-budskapet: Ikke grav deg ned i problemer. Byvett-reglene er ingen nyhet i år, men de er fortsatt like aktuelle. Vi ser at enkeltmenneskets behov for å bli sett fortsatt er like stort - hvis ikke større. Vi må vise at vi er medmennesker å bry oss om de vi møter på vår vei både på fjellet og i byen. Røde Kors har beredskap over hele landet i påsken, ikke bare på fjellet. Fokus på fjellvettreglene. Mange har et forhold til fjellvettreglene, men hvor mye har man egentlig fått med seg av det de forteller?. Vi ønsker å løfte opp fjellvettreglene igjen denne påsken. Flere benytter seg av vår flotte natur også utenfor løypenettene, og vi det er på tide med en oppfriskning. Mange vet nok at det finnes fjellvettregler, men de må høyere opp i folks bevissthet, sier Berentsen. n Byvettreglene BYVETT Bry deg både i byen og fjellheimen i påsken oppfordrer Jahn Petter Berentsen. Legg ofte ut på bytur - også uten trening. Det er mye uoppdaget rundt deg. Meld ikke alltid fra hvor du går. Sett av en dag til deg selv. Følg med på været og værmeldingene. Tilpass aktiviteten etter forholdene. Utforsk byen og alt den har å by på, men vær rustet mot skuffelser og tilbakeslag. Ikke alt kan lykkes hver gang! Lytt til erfarne byfolk. Alle setter pris på å dele erfaringer og kunnskap med andre. Gå ikke alene for lenge. Oppsøk en venn i tide. Det er en skam å snu ryggen til. Spar på kreftene, men ikke på gledene. Grav deg ikke ned i problemer. Byvettreglene er utarbeidet av Røde Kors og er ment som oppfordringer til de som velger å bli i byen i påsken. og på fjellet Fjellvettreglene: Legg ikke ut på langtur uten trening. Meld fra hvor du går. Vis respekt for været og værmeldingene. Vær rustet mot uvær og kulde selv på korte turer. Ha alltid med ryggsekk og det utstyret fjellet krever. Lytt til erfarne fjellfolk. Bruk kart og kompass. Gå ikke alene. Vend i tide det er ingen skam å snu. Spar på kreftene og grav deg ned i tide. Fjellvettreglene ble introdusert på bakgrunn av en rekke ulykker som skjedde påsken 1967, da 18 personer omkom i fjellet. Som et resultat av dette ble kampanjen «Aksjon fjellvett» lansert under mottoet «Velkommen til fjells men ta ansvaret selv». Fjellvettreglene ble revidert og relansert, og det ble satt i gang kampanjer for å spre kunnskap om fjellvett gjennom mediene og trykksaker. Påsken i fjor: I 2009 hadde Røde Kors Hjelpekorps kun 29 leteaksjoner på landsbasis sammenlignet med hele 65 på samme tid i Hjelpekorpset behandlet 670 skader, dette er en nedgang på rundt 30 prosent, fra 972 i Mange av skadene kom i langrennsløypene. Nedgangen i skader og leteaksjoner kan være en kombinasjon av jevne værforhold, liten skredfare, råtten snø slik at folk har holdt seg til de preparerte løypene. Samtidig har den råtne og bløte snøen resultert i skader for dem som har gått langrenn både i og utenfor løyper hvor de har satt seg fast eller det har gått trått. Røde Kors jobber med forebygging gjennom hele året, og tallene kan vise at de fleste i fjellet har forberedt seg til turen og gått etter evne. I 2008 behandlet hjelpekorpset 351 brudd skader i alpinanlegg, 172 av disse var barn. I 2009 skjedde 147 bruddskader i anlegg, 83 av disse hos barn. Røde Kors hadde hjelpekorpsere i beredskap gjennom hele påsken. Nærmere av disse gikk døgnvakter på 186 vaktsentraler over hele landet. Det ble brukt timer på den frivillige påskeberedskapen til Røde Kors i SUPERTILBUD til deg med Røde Kors MasterCard Påsken i Oslo i år? Kun kr 405,- pr. person Rica Holberg Hotel ligger sentralt i Oslo med moderne, delikate rom. Hotellet har en personlig atmosfære og ligger meget sentralt, ikke langt fra Oslos hovedgate Karl Johan og Slottet. Det er gangavstand til byens severdigheter, museer, forretninger og Aker Brygge. For medlemmer av Norges Røde Kors tilbyr Rica Hotels en spesialpris på Rica Holberg Hotel i påskeuken. Pris kun 405,- per person i dobbeltrom inkludert Rica Hotels God Morgen-frokost. For bestilling, ring eller send en e-post til Oppgi bookingkode «Røde Kors» for korrekt pris. 34 RØDE KORS-MAGASINET 01.10

19 LEVENDE HISTORIE ildsjelene NAVN Robert og Åse Meinich BOSTED Larvik AKTUELL Robert fikk Larvik Røde Kors Frivillighetspris i Både hans onkel og farfar, som begge het Jens Meinich, var æresmedlemmer i Røde Kors. Onkelen etablerte blant annet den landsomfattende besøkstjenesten, som feiret 60 år i fjor. Hvert år pakker Robert og Åse Meinich rundt tusen esker med mat og utstyr til barnehjem i fattige land. Arven etter slaveriet Hvorfor har det gått så galt med Haiti en gang den mest innbringende kolonien i «den nye verden»? Barnehjelperne Tekst og foto Linda Y. Bekkevold n Hvordan startet engasjementet deres? For 20 år siden kom en russisk erkebiskop og koret hans fra St. Petersburg til Larvik. Min gode venn Alex Dobraven var kontaktperson og fikk høre om et barnehjem som var i stor nød. Alex tok tak i saken og spurte meg om det var noe vi kunne gjøre for å hjelpe. Vi fikk god respons fra alle rundt oss. Innsamling av klær og andre relevante ting satte i gang for fullt. Den gangen ordnet vi med alt av frakt og distribusjon selv, men etter år med vanskelig byråkrati, ble vi nødt til å finne noen andre med bruk for vår hjelp, forteller Robert Meinich. n Og da falt valget på Romania? Hjelpen gikk til et lite sted i Romania, rundt 20 minutter med bil utenfor Bucuresti. Barnehjemmet der heter The Door. Det ble blant annet bygget med stor hjelp fra Lions Hordaland og innviet av Kong Harald. For å være helt sikre på at alt gikk riktig for seg, ble Åse og jeg med på en av forsendingene. Åse sluttet så i jobben sin og ble mer involvert. Hun har lang fartstid med frivillighetsarbeid i Røde Kors, 36 RØDE KORS-MAGASINET og det var på vegne av henne og de som pakker sammen med oss, at jeg tok imot denne prisen, sier Robert Meinich. n Og deretter ble det flere turer? Det ble til at vi reiste tilbake mange ganger. Forholdet til barna og lederne ble nært og varmt. En av lederne der hadde dessuten jobbet i Alta tidligere, så hun snakker godt norsk. Det var ganske morsomt å bli møtt av unger som løp rundt i russetrøyer og Den norske Creditbank t-skjorter, mens de sang Per Spellemann og Glade Jul, ler Åse Meinich. n Hvordan ble dette så et Albania-prosjekt? Romania ble medlem av EU og Norge kan ikke sende nødhjelp til EU-land. Valget falt da på Albania, nok et sted vi er sikre på at alt når frem. Likevel sender vi julegaver til Romania hvert år. De hadde jo vært vår store inspirasjon så lenge, og vi kunne ikke kutte kontakten helt. Dessuten deler de det som er tilovers med andre barnehjem og sykehjem i nærmiljøet sitt. Nylig feiret vi vår felles 75-års dag og da ønsket vi oss gaver til The Door. Det ble det mange av, sier Robert Meinich. n Hva har den frivillige innsatsen betydd i livene deres? For 40 år siden flyttet vi fra et velstående nabolag til et mer sammensatt samfunn i Larvik. Jeg tror det var sunt for både oss og ungene. Her kommer vi i kontakt med alle, og hjelper til der vi kan. Vi er opptatt av å respektere hverandres forskjeller. Ikke minst er dette viktig når vi skal levere og fortolle nødhjelp til andre land. Mye av arbeidet er å bli kjent med landets regler og folkets væremåte. Slik sørger vi for at det ikke blir noe svinn, eller at ting på mystisk vis havner på et ukjent sted, sier Åse Meinich. n Og fortsatt møtes dere hver eneste tirsdagskveld? Ja, vi møtes over pakkedisken i en skolekjeller her i Larvik. Vi er en fin gjeng, men nesten alle er over 70 år. Det er flest damer, så det er som regel jeg som må løfte og bære. Det går greit, men jeg er jo ikke akkurat så sporty lenger. Jeg har et håp om at flere unge med mer muskelkraft kan ta over etter hvert, sier Robert Meinich. n Tekst Leiv Marsteintredet/ Levende historie Jordskjelvet i Haiti 12. januar i år regnes som den verste naturkatastrofen i moderne tid, men tragedien gjør det også klart hvilket sosialt og økonomisk uføre landet befinner seg i. To hundre år etter frigjøringen fra Frankrike er landet tre ganger så fattig som Sør-Amerikas nest fattigste stat. Åtti prosent av befolkningen lever av under én dollar om dagen. Hvordan kunne det gå så galt for landet, som på 1700-tallet var den mest inntektsbringende kolonien i Amerika? Noe av svaret finner vi nettopp i den nye nasjonens tidlige historie: Økonomien ble ødelagt under frihetskampen , og landet har siden vært preget av en arv fra koloniveldet basert på etniske fordommer og rasisme. Verdens første stat av frigitte slaver 1. januar På Place d Armes i byen Gonaïves proklamerer den svarte generalen Jean-Jacques Dessalines ( ) den tidligere franske kolonien Saint-Domingues selvstendighet. Det som begynte med et slaveopprør i 1791, er etter tretten års kamp og titusenvis av drepte, kronet med seier. Verdens første frie stat dannet av slaver er et faktum. Staten får navnet Haiti, av Ayti «fjellandet» som var det de innfødte kalte landet før Kristoffer Columbus i 1492 «oppdaget» den karibiske øya og spanjolene døpte den Hispaniola. Den nye nasjonen skaper frykt blant datidens europeiske kolonimakter og i Nord-Amerika: Disse er fortsatt avhengige av slaver og slavehandel, og er redde for at andre kolonier skal følge Haitis eksempel. Ettertiden viser at de hadde god grunn til bekymring. Revolusjonen i Haiti markerer begynnelsen på slutten på slaveriet og koloniveldet i hele LatinAmerika. Men for Haiti var framtiden likevel alt annet enn lys. For også denne revolusjonen, som den franske revolusjonen få år tidligere, skulle ende opp med «å spise sine egne barn». Et samfunn med ekstreme forskjeller Før revolusjonen var Haiti, eller SaintDomingue som landet fortsatt het, den mest mest innbringende kolonien i Karibia. Landet produserte førti prosent av verdens sukker og store mengder kaffe. Men de innbringende plantasjene var avhengige av slaver som arbeidskraft; i løpet av kolonitiden skal Saint-Domingue ha importert mer enn en million afrikanske slaver. Grusomme forhold ventet slavene. De hadde ingen rettigheter, ble torturert og døde som fluer. Én av tre døde i løpet av de tre første årene etter at de ankom plantasjene. En rekke mindre slaveopprør fant sted i løpet av 1700-tallet, og slavene som klarte å rømme, slo seg ned i fjellene. Slike cimarrones, eller «fjellflyktninger», ble straffet med pisking eller henging om de ble tatt. Til gjengjeld dannet de som ikke ble tatt, grupper av opprørere som jevnlig angrep plantasjene. Drepte de hvite og brente plantasjene Kun to år etter franskmennenes kamp for egen frihet og likhet under den franske revolusjonen i 1789, samlet slavene på plantasjer nord i kolonien seg bak den frigitte slaven, mulatten og opprørslederen François-Dominique Toussaint L Ouverture ( ). Opprøret spredte seg raskt. Slavene skapte kaos, brente og plyndret plantasjene og drepte de forhatte, hvite plantasjeeierne. Etter kort tid hadde slavehæren kontroll over store deler av Saint-Domingue. Frankrike ble overrumplet. Allerede i 1793 opphørte slaveriet på øya, og i 1801 utnevnte Toussaint L Ouverture seg selv til guvernør på livstid. Guvernørens styre skulle likevel bli kortvarig. Allerede året etter sendte Frankrike en hær for å gjenerobre makten i den rebelske kolonien. Toussaint L Ouverture ble arrestert og sendt til Frankrike der han døde i fangenskap i Frankrike lyktes likevel ikke med å ta tilbake makten i Haiti, mye takket være Toussaint L Ouvertures etterfølger, general Dessalines, også kalt «slakteren av de hvite». Krigen mellom Frankrike og Haiti ( ) kostet femti tusen franskmenn og ett hundre tusen haitiere livet. I tillegg hadde revolusjonen ødelagt landets viktigste inntektskilde; sukkerproduksjonen. Slavene hadde fått sin frihet, men økonomien lå i ruiner. Et kastesystem basert på hudfarge Landets kulturelle arv skapte også store problemer. Under franskmennene hadde samfunnet vært inndelt Forts. neste side RØDE KORS-MAGASINET

20 etter det som kan beskrives som et kastesystem, og dette forsvant ikke med koloniherrene. Øverst var de hvite plantasjeeierne som hadde kontrollert det meste, men som under revolusjonen enten hadde flyktet eller blitt drept. De frigjorte slavene var inndelt etter hudfarge: Mulatter, det vil si etterkommere av svarte slaver og hvite kolonister, var de neste på rangstigen. De ble frie jordeiere før revolusjonen og bodde i hovedsak sør i landet. Nederst i samfunnet var de frigitte svarte slavene. De utgjorde det jordløse flertallet, hele nitti prosent av befolkningen, som fikk sin frihet under revolusjonen. De jordeiende mulattene og de jordløse svarte hadde motstridende økonomiske interesser og stolte derfor i liten grad på hverandre. Mulattene mente i tillegg at de var bærere av en europeisk kultur overlegen de svartes afrikanske kulturbakgrunn. Dessalines, som selv var svart, prøvde å dekke over motsetningene mellom mulatter og svarte ved å proklamere at alle haitiere skulle bli kalt svarte, uavhengig av hudfarge, mens alle utlendinger skulle bli kalt hvite. I tillegg forbød han utlendinger å ha eiendom i Haiti. General Dessalines fryktet de hvite, men det var hans egne generaler sør i landet som skulle gjøre slutt på styret hans. Etter revolusjonen gjennomførte Dessalines jordreformer, og de tidligere slavene ble dermed jordeiende bønder. Problemet med reformene var at også mulatter med eiendomsbesittelser fra 38 RØDE KORS-MAGASINET før revolusjonen, måtte gi fra seg disse. Snart gikk ryktene om at Dessalines ville slakte mulattene. Ryktene ble startskuddet for et opprør i sør. I oktober 1806 ble Dessalines drept av sine egne: I et bakhold ble han skutt, knivstukket og kledd naken. Da presidentens lik nådde hovedstaden Port-au- Prince, var armer og bein kuttet av. Delt i kongedømme og republikk Urolighetene skulle ingen ende ta i Haiti. Mulattene i sør var ikke mindre skeptiske til avdøde Dessalines arvtager, den svarte Henri Christophe ( ), og samlet seg derfor umiddelbart bak mulatten og generalen Alexandre Pétion ( ). Både Christophe og Pétion hadde støttet drapet på Dessalines, men Haiti ble likevel splittet mellom nord og sør. Fiendskapet utviklet seg til en fjorten år lang borgerkrig ( ), med utgangspunkt i mistro og fordommer basert på hudfarge. Mens Christophe lot seg krone til kong Henri 1. og utviklet et ekstravagant monarki i nord, ledet president Pétion en republikk i sør. Pétion døde av gul feber i 1818, mens monarkiet i nord brøt sammen to år senere da kong Henri begikk selvmord i sitt overdådige steinslott Sans Souci. Med begge lederne døde, endte også borgerkrigen. Landet var igjen samlet, nå under mulatten Jean- Pierre Boyer ( ) tallets Haiti utgjorde som i dag kun den vestlige tredjedelen av øya Hispaniola, der den spanske kolonien Santo Domingo (Den dominikanske President François Duvalier hadde gode intensjoner, men utfallet for landet ble en tragedie. Får gjelden slettet Frankrikes enorme erstatningskrav på 150 millioner franc i 1825 var bare begynnelsen på et gjeldsproblem som har tynget landet siden. I juni 2009 fikk landet omsider ettergitt 1,2 milliarder dollar, eller ca. 7,2 milliarder kroner, av en statsgjeld på totalt 1,9 milliarder dollar. Etter jordskjelvkatastrofen i januar har G7-landene blitt enige om å slette ytterligere gjeld. I tillegg annonserte Venezuela, det enkeltlandet Haiti skylder mest penger, at landet vil slette hele Haitis gjeld på 295 millioner dollar. Da Frankrikes president Nicolas Sarkozy i februar i år besøkte Haiti, lovet han å gi Haiti tilsvarende 2,6 milliarder kroner til gjenoppbygging etter jordskjelvet. Sarkozy er den første franske presidenten som har besøkt den tidligere kolonien siden landet fikk sin selvstendighet i republikk i dag) dekket resten. I 1821 erklærte Santo Domingo seg uavhengig av Spania. President Boyer var fornøyd med at Spania ikke lenger ville være en trussel rett over grensen mot øst, men for å være sikker på at spanske tropper ikke forsøkte å gjenerobre den tapte kolonien, invaderte Haiti i 1822 nabolandet. Okkupasjonen skulle vare i 22 år, og regnes som Haitis storhetstid i Karibia. Betalte dyrt for internasjonal anerkjennelse Økonomisk hadde øysamfunnet et ess i ermet de kunne produsere og Duvalier-familiens terrorregime Haitis rasemessige skillelinjer fra 1800-tallet har preget landet fram til i dag. De europeiskorienterte mulattenes politiske og kulturelle dominans i landet varte helt til den legeutdannede François Duvalier ( ), med kallenavnet Papa Doc, vant presidentvalget i Papa Docs politiske program var å framheve de afrikanske elementene i den haitiske kulturen, som voodooreligionen og kreolspråket. Han ble dermed den første haitiske lederen som brukte landets afrikanske arv, og ikke den europeiske, til å bygge nasjonen. Et slikt politisk program gikk mot de rådende og hvitere politiske, militære og religiøse eliters interesser, og ga presidenten mange fiender. Etter å ha blitt utsatt for flere kuppog mordforsøk, etablerte Papa Doc den paramilitære gruppen Tonton Macoute, «mannen med ljåen», for å ta seg av motstandere i og utenfor regimet. Mange opponenter ble drept, og den utdannede middelklassen emigrerte. Terrorregimet fortsatte da sønnen Jean-Claude Duvalier (1951 ), eller Baby Doc, tok over makten etter farens eksportere to av de mest etterspurte varene på datidens marked: kaffe og sukker. Men hva hjalp det, når de ikke fikk solgt varene? Europa og USA nektet fortsatt å anerkjenne «slavestaten» Haiti og ville heller ikke drive handel med landet. Først i 1825, etter at Haiti hadde fått kontroll over hele Hispaniola og en europeisk invasjon var utenkelig, måtte franskmennene innse at den tidligere så innbringende kolonien var tapt. Frankrike anerkjente Haiti som selvstendig stat, men til en høy pris. Som motytelse for anerkjennelsen gikk pre- død i Men der Papa Doc hadde hatt stor grad av mystisisme knyttet til sin person og ble hedret som gudelig, manglet Baby Doc farens karisma. Han var mindre folkelig, levde et luksusliv og var av den grunn forhatt. I 1985, i byen Gonaïves der Haitis selvstendighet hadde blitt proklamert i 1804, begynte slutten på Baby Docs regime. Studentprotester fikk etter hvert støtte fra den katolske kirken og store deler av befolkningen. Det folkelige opprøret endte med at Baby Doc i februar 1986 ble tvunget på flukt. Med seg i kofferten hadde han «Haitis statskasse», flere hundre millioner dollar. Han lever fortsatt i eksil i Frankrike. sident Boyer med på å betale 150 millioner franc til Frankrike som erstatning for tapte plantasjer og inntekter. Haiti ble etter hvert anerkjent internasjonalt, men prisen ble på mange måter den unge nasjonens bane. For hvordan skulle landet klare å betale den enorme summen? Nytt opprør mot skattlegging Boyer forsøkte å skaffe penger ved å øke skattene, men dette møtte kraftig motstand både i den svarte befolkningen og blant de okkuperte dominikanerne. Til slutt måtte presidenten be en fransk bank om lån til å betale det første avdraget til Frankrike på 24 millioner franc. Etter dette gikk alt fra vondt til verre. Øst i landet ønsket dominikanerne å vinne tilbake selvstendigheten sin, og var misfornøyde med økt skattlegging og «haitisering». Haitierne i vest klagde på økonomien. Svarte grupper i nord likte heller ikke mulattenes økende makt under Boyers regime. Denne misnøyen førte til et nytt gryende opprør blant svarte, men Boyers generaler kom opprøret i forkjøpet ved å tvinge Boyer i eksil på Jamaica i Samtidig utnyttet dominikanerne den ustabile situasjonen på haitisk side til å fullføre sin kamp for frigjøring fra Haiti i I perioden 1843 til 1915, året da USA okkuperte Haiti, hadde det karibiske landet 22 statsoverhoder: Av disse ble én forgiftet, én sprengt i luften, én hakket i biter av en rasende menneskemengde og fjorten fjernet etter nye revolusjoner. Haiti fikk en trang start som selvstendig nasjon, med et jordbruk som ble liggende brakk, manglende internasjonal anerkjennelse og handelsrestriksjoner. Siden har problemene vedvart: rasemessig mistro, regimer ledet av små eliter, utallige revolusjoner, enorm statsgjeld, samt rikdom samlet på få hender. Alle dette har hindret utvikling og sørget for at landet er forblitt det fattigste landet i Sør-Amerika. n Kilde: BBC News og NRK Vil du vite mer? FORFATTER: Leiv Marsteintredet er førstelektor ved Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging ved Universitetet i Tromsø. BØKER Written in Blood. The history of the Haitian people av Robert Debs Heinl og Nancy Gordon Heinl, University Press of America, Haiti s Predatory Republic. The Unending Transition to Democracy av Robert Fatton, Lynne Rienner, From Dessalines to Duvalier av David Nicholls, Cambridge University Press, Spesialtilbud til medlemmer av Røde Kors Magasinet Levende Historie samarbeider med Røde Kors. Vi gir deg historien bak det som skjer. Og serverer den sprell levende. For historien er like sammensatt og spennende som en roman: overraskende, forførende, vakker og dessverre grusom. Du bør kjenne den for å forstå mer av verden rundt oss. Tegn 1-års spesialabonnement i dag for Røde Kors-medlemmer: kun kr 295, normalpris kr 545. Kommer ut 6 ganger per år. Send bestilling på e-post til: Bestilling per post: legg kupongen under i konvolutt og send til: Historieforlaget AS, boks 401 Skøyen, 0213 Oslo Klipp ut kupong og send til Levende Historie Jeg tegner 1-års abonnement til spesialpris kr 295. Navn:... Adresse:... Postnr.:... Poststed:... Tlf.:... E-post:... Spar kr 250!

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

Frivillighet gir samfunnsutviklingen grobunn for nye former for frivillighet?

Frivillighet gir samfunnsutviklingen grobunn for nye former for frivillighet? Frivillighet gir samfunnsutviklingen grobunn for nye former for frivillighet? Sven Mollekleiv President Norges Røde Kors 12.06.13 Det personlige humanitære initiativ 1 Frivillighetens avgjørende rolle

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start!

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! 1100 kvinner og barn blir voldtatt hver dag i Kongo Kilde: American Journal of Public Health 2010 Verden må reagere!

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Foto: Paul Jeffrey VANN: JA, VI KAN!

Foto: Paul Jeffrey VANN: JA, VI KAN! Foto: Paul Jeffrey VANN: JA, VI KAN! Deg som jobber i vannbransjen og vil gjøre en innsats i forbindelse med TV-aksjonen 2014 Vann forandrer alt TV-aksjonen NRK, Kirkens Nødhjelp og Norsk Vann VANN TIL

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Huldrebarn. Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015

Huldrebarn. Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015 Huldrebarn Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015 Gården Den lille gården er stor nok for dere. Det er mat på bordet. Mor og far er alltid i nærheten. Dere er små ennå, men

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt. Homofile flyktninger

Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt. Homofile flyktninger Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt Homofile flyktninger 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35324-6 Bibliotekutgave

Detaljer

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Første uka i alle nye prosjekt er alltid spennende, ny organisasjon, nye folk, nytt sted. Alt skal analyseres og det viktigste av alt, vi må finne vår naturlige plass i systemet

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Frivillig og veldig verdifull Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors og min bakgrunn Hvorfor frivilligheten er avgjørende for å møte fremtidens helseutfordringer

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Leger Uten Grenser MSF

Leger Uten Grenser MSF Leger Uten Grenser MSF 1969: Biafra-krigen i Nigeria. Humanitære organisasjoner nektes adgang til en befolkning i nød og bistand manipuleres 1971: Den uavhengige organisasjonen Leger Uten Grenser stiftes

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Frivillighet og velferd roller og samspill Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors Hvorfor er frivilligheten avgjørende Hva kan Buskerud Røde Kors bidra

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Okhaldhunga Times oktober 2010

Okhaldhunga Times oktober 2010 Okhaldhunga Times oktober 2010 Kjære venner, Vi har nettopp kommet tilbake fra en lang sommer i Norge, så det blir smakebiter fra tilbakereisen. Det er en rar følelse å reise til Okhaldhunga, for når vi

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

RØFF, tøff, omsorgsfull eller engasjert? I Telemark Røde Kors har vi spennende og givende aktiviteter for alle.

RØFF, tøff, omsorgsfull eller engasjert? I Telemark Røde Kors har vi spennende og givende aktiviteter for alle. Bli frivillig BLI FRIVILLIG RØFF, tøff, omsorgsfull eller engasjert? I Telemark Røde Kors har vi spennende og givende aktiviteter for alle. Bli med i hjelpekorset og bidra til å redde liv. Sjekk ut RØFF

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill Sunndal voksenopplæring Fire på skolen Mary`s venner Vi spør fire stykker på skolen hva de skal gjøre i vinterferien.? Side 5 INTERVJU MED EN ELEV PÅ VIDEREGÅEND E Saba Abay/Maryam Nessabeh Foto: Maryam

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman Runar Mykletun Repetisjonsøvelse Roman Om forfatteren: Runar Mykletun (f. 1980) jobber til daglig i Cappelens antikvariat. Repetisjonsøvelse er hans debutroman. Niklas R. Lello Om boken: 19 år gammel tar

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST Sidan 1 av 12 NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST 0 1 FORELDREMØTET 2 Man løser ikke problemer ved å unngå dem. Man må snakke om dem. 3 Selv om det er vanskelig. 4 -Gjør det

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Kristin Solberg Livets skole Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Om forfatteren: Kristin Solberg (f. 1982) er journalist og forfatter, bosatt i Kairo. Under arbeidet med

Detaljer

Røde Kors - prinsippene

Røde Kors - prinsippene Røde Kors - prinsippene Røde Kors-prinsippene er kjernen i vårt verdigrunnlag, og legger rammene for all aktivitet i Røde Kors Ungdom. Humanitet Røde Kors er grunnlagt ut fra ønsket om upartisk å bringe

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Hjelp oss å få tak over hodet!

Hjelp oss å få tak over hodet! Nr. 3 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Hjelp oss å få tak over hodet! Ikke bare solskinn! Fakta: I 2004 gikk en drøm i oppfyllelse; vi fikk vår egen kirke her i Torrevieja, etter mange års venting i midlertidige

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors 1 Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram vedtatt på landsmøte 5.oktober 2008. Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

Familieråd i fosterhjemsarbeid

Familieråd i fosterhjemsarbeid Familieråd i fosterhjemsarbeid I SERIEN OM FAMILIERÅD I Norge bor over 11 000 barn og unge i fosterhjem. Over en fjerdedel bor i fosterhjem, enten i familien eller hos andre som barnet kjenner fra før.

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Et liv på startstreken...

Et liv på startstreken... VOL sommerutgave VOL sommerutgave VOL sommerutgave vern om livet m e n n e s keve r d somm e r 2012 Etter 21 dager slår hjertet side 2 HVORFOR VELGER SÅ MANGE Å TA ABORT? side 4 Et liv på startstreken...

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden

Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden Vårt oppdrag er å avdekke, hindre og lindre menneskelig nød og lidelse Mangfold og lokal variasjon er Røde Kors styrke. Det finnes imidlertid noen brede kjerneområder som binder oss sammen over hele landet

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Vi blir ofte sett på som «ungdom som ikke gidder»

Vi blir ofte sett på som «ungdom som ikke gidder» ungdom og psykisk helse Vi blir ofte sett på som «ungdom som ikke gidder» 6 lørdag 20. juli 2013 - FÆDRELANDSVENNEN EN LEIR MED MENING: Adrian Severin Jensen, Anne Mai Robinson (i overkøya) og Martine

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til

Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til Ferie For Alle Humanitære utfordringer og kommunalt

Detaljer

Alfabetisk ordliste 56 Kort grammatikk 61

Alfabetisk ordliste 56 Kort grammatikk 61 Personalia 1 Familie 5 Samtaler 8 På skolen 11 Hva er klokka? 13 Daglige rutiner 16 Måltider 18 Butikk og klær 20 I nærmiljøet 25 Bolig og møbler 28 Transport og reiser 32 Vær og årstider 38 Kropp og helse

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

kursmateriell for deltakere Forfatter: M. Birch, redaktører: M. Rowson og K. Melf, oversetter: E. Krystad

kursmateriell for deltakere Forfatter: M. Birch, redaktører: M. Rowson og K. Melf, oversetter: E. Krystad Kapittel 1: Asyl og migrasjon Øvelse 1, del 1 Deltakerne deles inn i grupper og mottar instruksjoner som gjør det mulig å gjennomføre øvelsen. DEFINISJONER TIL BRUK I GRUPPEARBEIDET 1) En flyktning er

Detaljer

Til stede Hovedprogram for Røde Kors 2014-2017

Til stede Hovedprogram for Røde Kors 2014-2017 Til stede Hovedprogram for Røde Kors 2014-2017 Hovedprogrammet bygger på «Langtidsplan for Norges Røde Kors 2011-2020». Langtidsplanen bygger på Det Internasjonale Forbundet av Røde Kors og Røde Halvmåne-foreningene

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer