BA KUNSTFAG MA KUNSTFAG SEMESTERPLANER HØSTSEMESTERET 2009 OG VÅRSEMESTERET Emner høsten Emner våren Avtale om veiledning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BA KUNSTFAG MA KUNSTFAG SEMESTERPLANER HØSTSEMESTERET 2009 OG VÅRSEMESTERET 2010. - Emner høsten 2009 - Emner våren 2010 - Avtale om veiledning"

Transkript

1 SEMESTERPLANER HØSTSEMESTERET 2009 OG VÅRSEMESTERET 2010 BA KUNSTFAG MA KUNSTFAG - Emner høsten Emner våren Avtale om veiledning KUNSTHØGSKOLEN I OSLO FAKULTET FOR VISUELL KUNST Oppdatert pr

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 2 BACHELORPROGRAM I KUNSTFAG.. 3 Avtale om veiledning høsten Avtale om veiledning våren Retningslinjer for utforming av skriftlig rapport om kunstnerisk praksis 8 Åpent program for BA studenter 2. og 3. studieår. Emner høsten Åpent program for BA studenter 1. og 2. studieår. Emner våren Fordypningsgrupper 56 Presentasjonsforum.. 60 ÅPEN UNDERVISNING FOR BA OG MA STUDENTER 61 Teoriseminar MASTERPROGRAM I KUNSTFAG 67 2

3 BACHELORPROGRAM I KUNSTFAG 1. Semester program (30 sp) Semesteret har en fellesdel med teoretisk innhold, og en del der studentene får innføring i sine valgte fagområder. Studentene bringes inn i kunststudiet med hver enkelts interesse, kunnskap og erfaring som utgangspunkt. Første semester gir grunnleggende innføring i kunstteori og et overblikk over dagens kunstscene, dens utvikling, strategier og aktører. Semesteret inneholder også arbeid med vinklinger og utgangspunkt for kunstprosjekt, og analyse av verkslogikk i møte med offentligheten. Semesteret skal gi studenten grunnleggende kunnskap om kunstneriske virkemidler innenfor ett eller flere av fordypningsområdene grafisk kunst, keramisk kunst, tekstilkunst og metall- og smykkekunst. Studenten skal få forståelse for de ulike fagområders teoretiske forankring og historie, materialer og teknikker, samt kunne ta i bruk de forskjellige redskapene i sin kunstneriske produksjon semester program (30 sp, hvorav kunstnerisk praksis 18 sp/obligatorisk undervisn. 12 sp) Annet til femte semester er basert på muligheter for fordypning, slik at den enkelte student skal kunne utvikle sin kunstneriske posisjon. Studenten skal utvikle sin evne til å artikulere og realisere sine egne ideer og konsepter, samt profesjonalitet i forhold til egen kunstnerisk virksomhet. Seminarer, utstillinger, kurs og veiledning skal stimulere hver student til å utforme sin personlige studieplan. 6. semester: Individuelt fordypningsprosjekt (30 sp) I sjette semester legges det særlig vekt på å frembringe profesjonalitet i forhold til egen kunstnerisk virksomhet og skriftlig/visuell dokumentasjon samt presentasjon av egne arbeidsprosesser. Studiet avsluttes med gjennomgang/eksamen der studenten legger fram sitt arbeid for en sensorgruppe kombinert med en skriftlig presentasjon.. Emnegrupper Kunstfagsstudiet er bygget opp av tre emnegrupper som ramme for innhold og arbeidsformer i studiet. De tre emnegrupper er teori, faglig spesialisering og kunstnerisk praksis. Emnegruppene er gjensidig knyttet til hverandre og benytter overgripende arbeidsmetoder. I første og siste semester er emnegruppene helt integrerte i semesterprosjekt. I 2. til 5. semester setter studenten selv sammen sitt studium innen tre emnegrupper Kunstfaglig teori og metode: Kunstfaglig teori og metode omfatter kunstens teorier og historier, dokumentasjons- og formidlingsproblematikk. Studentene skal utvikle evne til å formulere den teoretiske og metodiske kunnskap som deres kunstneriske praksis bygger på. De skal trenes i kritisk refleksjon i forhold til eget faglig virke og andre fag- og virksomhetsområder i samfunnet. Undervisningsformen er kurs og seminarer. Samlet utgjør emnegruppen ca. 20 prosent av studiet. Faglig spesialisering: Faglig spesialisering gir innføring og videreutvikler konseptuelle og estetiske kunnskaper som er grunnleggende for framstilling av kunst. Tilbudet omfatter regelmessige gruppe- og individuelle samtaler og konsentrerte seminarer med ansatte og gjestelærere. Det er kombinasjonsfeltet av 3

4 samtale og diskusjon, kurs og tekniske undersøkelser som utvikler ferdigheter parallelt med vurderingsevne av hvilke betydningsmessige, etiske, estetiske, og tekniske verdier som er til stede i arbeidet. Emnegruppen består av obligatoriske emner, og undervisningsformen er veiledning, ekskursjoner og prosjekter. Samlet utgjør emnegruppen ca. 20 prosent av studiet. Kunstnerisk praksis: Kunstnerisk praksis er den individuelle eller kollektive praksis av kunst slik den finner sted i atelieret, utstillingsrommet, på verkstedet, på nettet, blant publikum eller andre steder der kunst vises/oppstår. Emnegruppen omfatter eget kunstnerisk arbeid, valgfrie workshops, seminarer og tekniske fordypningsemner, veiledning individuelt og i grupper, utstillinger, forestillinger og presentasjoner. Samlet utgjør emnegruppen ca 60 prosent av studiet. Kunstnerisk praksis evalueres hvert semester. Emner Et emne kan være sammensatt av mindre enkeltkurs eller workshops, og et emne kan inneholde to eller flere parallelle tilbud som studentene kan velge fra. Et emne er den minste studiepoenggivende enhet som inngår i studiet. De enkelte emnetyper er beskrevet i vedlegg og kan variere i innhold fra semester til semester Semesterprosjekt Et semesterprosjekt er et integrert forløp hvor ulike emner og emnegrupper inngår i en helhet. Det er semesterprosjekt i 1. og 6. semester. 4

5 AVTALE OM VEILEDNING HØSTEN 2009 Inngår som del av emnet Kunstnerisk praksis for BA 3. og 5. semester Eget arbeid med veiledning og utstilling med semesterevaluering under Åpen skole i uke 50. (Kunstnerisk praksis utgjør 18 poeng krav til totalt 30 studiepoeng pr semester inkludert obligatorisk undervisning og valgbare emner. Studenten ansvarer selv for tilstrekkelig fremmøte vanligvis er kravet 80 %). Studentens navn Hovedveileder Enighet om følgende datoer for veiledning: Dato/kl. Sted: Dato/kl. Sted: Dato/kl. Sted: UKE 50 Semesterevaluering Åpen skole Totalt avsettes 7,5 timer til hovedveiledning inkl. UKE 50 med skriftlig tilbakemelding Studentens underskrift Veileders underskrift Biveileders navn (1 enkeltveiledning à 1,5 t.) Kopi av avtalen leveres studieseksjonen ved Tove Berit Sollien 5

6 AVTALE OM VEILEDNING VÅREN 2010 Inngår som del av emnet Kunstnerisk praksis for BA 2. og 4. semester Eget arbeid med veiledning og utstilling med semesterevaluering i uke 19. (Kunstnerisk praksis utgjør 18 poeng krav til totalt 30 studiepoeng pr semester inkludert obligatorisk undervisning og valgbare emner. Studenten ansvarer selv for tilstrekkelig fremmøte vanligvis er kravet 80 %). Studentens navn Hovedveileder Enighet om følgende datoer for veiledning: Dato/kl. Dato/kl. Dato/kl. UKE 19 Semesterevaluering Sted: Sted: Sted: Totalt avsettes 7,5 timer til hovedveiledning inkl. semesterevaluering uke 19 med skriftlig tilbakemelding AVTALE OM VEILEDNING VÅREN 2010 for BA 6. semester Enighet om følgende datoer for veiledning: Dato/kl. Dato/kl. Dato/kl. Mellomkorrektur (i løpet av uke 14) Sted: Sted: Sted: Totalt avsettes 7,5 timer til hovedveiledning inkl. mellomkorrektur. Hovedveileder holder mellomkorrektur. Dersom studenten står i fare for å stryke, skal studenten underrettes om det ved denne gjennomgangen. Studentens underskrift Veileders underskrift Biveileders navn (1 enkeltveiledning à 1,5 t. gjelder 2. og 4. semester) Kopi av avtalen leveres studieseksjonen ved Tove Berit Sollien 6

7 VEILEDNING 1 hovedveileder + 1 biveileder pr. semester (6. semester har kun hovedveileder) 1. De ulike lærernes undervisningstid danner grunnlaget for antall veiledninger. Liste/oversikt over aktuelle veiledere settes opp. (Ansvar: Tove Berit, koordinator) 2. Studieseksjonen sender ut et tilbud til studentene. Egen rubrikk i emnevalgskjemaet (Ansvar: Tove Berit) 3. Studentene angir valg av hovedveiledere / biveiledere i valgskjemaet. (Ansvar: Tove Berit) 4. Avklaring på fordeling av antall studenter på den enkelte veileder (Ansvar Tove Berit, koordinator, studieleder) 5. Bekreftelse sendes ut til studentene (legges ut nettet) (Ansvar: Tove Berit) 6. Studentene er selv ansvarlig for å ta kontakt med sine veiledere og sette opp en kontrakt. Informasjon om lærernes kontaktopplysninger / dager for konsultasjon med mer vil de få av sin veileder. 7. Veileder og student setter opp avtaler / kontrakter for veiledingstid ved starten av semesteret. 8. BA hovedveileder inkl. skriftlig vurdering: 7,5t/student pr semester. BA enkeltveiledning (biveiledning): 1,5t/student pr semester. 9. Lister sendes inn fra veilederen til studieadministrasjonen (Ansvarlig: veileder). Bytte av veileder: - Studenten kan bytte veileder og er selv ansvarlig for dette. Det må gis beskjed om bytte til studieadministrasjonen. - Veileder kan også si fra seg sin rolle som veileder, men er da pliktig til å anbefale en annen fagansatt som veileder. HOVEDVEILEDER: - HØST: 3 møter per student + evaluering i UKE 50 rapport av kunstnerisk praksis leses og gis muntlig tilbakemelding på i uke 50 - VÅR: 3 møter per student + semesterevaluering i uke 19 studenten presenterer egen kunstneriske praksis gjennom visning av arbeider og innlevering av rapport av kunstnerisk praksis. Denne skal hovedveileder gi skriftlig tilbakemelding på. Bestått ikke bestått. 6. semester studentene sender inn eksamensrapport skrevet ut på papir i 4 eks og sørger for at disse blir levert til studieadministrasjonen + 2 eksterne sensorer+ hovedveileder. Dato for innlevering settes i forhold til eksamen. BIVEILEDER: Biveileder gir tilbakemelding til hovedveileder etter utført veiledning. Innhold og form på veiledning: I møte mellom student og veileder er det viktig å få et innblikk i studentens kunstneriske prosjekt slik at veileder kan bistå studenten å utvikle arbeidet videre. Formen på veiledning vil være individuell, men noen punkter å fokusere på er: - se arbeidene i forhold til en større kunstnerisk diskurs. - hjelpe studenten å finne referanser til teori, litteratur, og andre relevante kunstnere. - gi råd om teknisk utforming/ utprøving. - se hvilken arena/kunstnerisk kontekst arbeidene kan stå i. - bistå i forhold til skriftlig formulering av kunstnerisk prosjekt. 7

8 Retningslinjer for utforming av skriftlig rapport om kunstnerisk praksis For å følge opp fokuset som er rettet mot skrivetrening, kreves det at alle studentene ved Kunstfag leverer en skriftlig rapport ved endt semester over arbeidet som er gjort i det foregående semesteret. Rapporten leveres i uke 48 for høstsemesteret og i uke 18 for vårsemesteret. Den kan være mellom 2 og 6 sider + bilder hvis det er aktuelt. Rapporten vil være forarbeid til semestergjennomgang i uke 50 og uke 19 da studentens arbeider vil evalueres og samlet gi Kunstnerisk praksis, som er studentens eget atelierarbeid, - karakteren bestått/ikke bestått. Rapporten skal gjennomgåes av hovedveileder, noen fra fagområdet studenten er knyttet til gjennom fordypningsgruppen, og biveileder. Disse skal gi tilbakemelding på utformingen av rapporten. For at rapportene skal få en målbar enhetlig form som det er mulig å gi en konstruktiv og generell tilbakemelding på for veiledere, er det nødvendig at de utformes etter en definert mal. Studenten skal formidle sitt kunstneriske arbeid/prosjekt slik at det er mulig for andre å få et innblikk og en forståelse av prosessen. Det er viktig å understreke at dette er en måte av mange å utforme en tekst på, en form som det er relevant å opparbeide seg kompetanse på i forhold til å sette seg i stand til å skrive gode søknader, både om utstillingsplasser, stipender og prosjektmidler, og rapportskriving til instanser som forvalter midler til kunstneriske prosjekter. Studenten leverer 3 eks av rapporten: til hovedveileder, biveileder og studieadministrasjonen. Innledning: Kunstnerisk ståsted: En kort, generell beskrivelse av hva studenten er opptatt av i sitt arbeid. Prosjektskisse: Målsetting for hva studenten ønsket å arbeide med i det gjeldende semesteret. Kan det kalles et helhetlig prosjekt? Er det ledd i en større undersøkelse? Det å arbeide uten en konkret plan, for å åpne opp for nye retninger og bevegelser er også et prosjekt, men det må forklares, og settes ord på. Hvorfor dette fokuset? Hva var intensjonen? Praktisk plan: Hvordan skal det definerte prosjektet gjennomføres? Hvilke kurs ble valgt, aktuell teori, tidsrammer. Hoveddel: Prosessbeskrivelse: En gjennomgang av utviklingen av arbeidet gjennom semesteret. Hvilke valg ble tatt underveis, og hvorfor? Hvordan ble prosjektet gjennomført, konkret i forhold til teknikk og materiale? Hvilke erfaringer ble gjort? Hvilke andre kunstnere har vært viktige for arbeidet? Hvilke teorier og konsepter relaterer arbeidene seg til? Avslutning: Konklusjon: Sammenlikning av målsetting beskrevet i innledning og den faktiske progresjonen i arbeidet. Hva ble resultatet? Vurdering av eget arbeid. Videre arbeid: Kort om hvor resultatene fra det foregående semesteret tar arbeidet videre. 8

9 Åpent program for BA studenter 2. og 3. studieår: Emner høsten 2009 METALL OG SMYKKEKUNST.. KINETIKK - MEKANIKK - ELEKTRONIKK 10 HOT-WEEK 11 SPEAKING JEWELLERY 12 PRAKTISK OG TEMATISK INNFØRING I METALL OG SMYKKEKUNST 13 STEDS SPESIFIKK KUNST I 14 STEDS SPESIFIKK KUNST II 15 KERAMISK KUNST... EKSPERIMENTELL FORM / STØPING AV 3D OBJEKTER I PORSELEN 16 GIGA -SKULPTUR 17 GRAFISK KUNST INNFØRING I GRAFIKK 18 LITOGRAFI SPESIALISERINGSKURS 1 OG 2 19 TEKSTILKUNST. RETENKE DET DIGITALE I TEKSTIL - TRYKK, BRODERI, VEV 20 STUDIETUR INDIA 21 INTRO TIL TEKSTIL 22 FORM OG TEGNING. MEDIERT FORM I 23 PORTRETTMODELLERING 24 EKSPERIMENTELL TEGNING (med forbehold) 25 MODELLERING I TERRACOTTA 26 FRA FIGURASJON TIL ABSTRAKSJON 27 TEGNING (STEINAR ELSTRØM) 29 KUNSTFAGLIG TEORI OG METODE.. BA TEORISEMINAR. TEORI 1: ESTETIKK - MODERNISME - POSTMODERNISME 30 MA TEORISEMINAR. FRA KUNSTEN I DET UTVIDETE FELT 31 SEMINAR MED ÅSMUND THORKILDSEN 32 9

10 Kunstnerisk praksis (seminar/workshop) Kinetikk - Mekanikk - Elektronikk Kinetic - Mechanic - Electronic Heidi Sand Opplyses senere (- under planlegging) Tid: Høst 2009, uke Oppmøtested: HOTHOUSE Plasser: Anbefalt litteratur/ utstyr som kreves: Korte introduksjoner i tekniske metoder i forhold til bevegelighet, lys og lyd. Forelesninger av inviterte gjestelærere. Studenten skal gjennom en undersøkende arbeidsmetode ha blitt i stand til å benytte denne kunnskapen i forhold til eget kunstnerisk vokabular og uttrykk. Gjennomføring av gitte arbeidsoppgaver. Minimum 80 % tilstedeværelse. Undervisning i mindre grupper ved inviterte gjestelærere. Verkstedarbeid, øvelser og teoretisk undervisning semester Maks 8 studenter Gjennomført 1. semester Litteratur etter anbefaling fra emneansvarlig Arbeidskrav må oppfylles. Fortløpende tilbakemelding og avsluttende vurdering ved emneansvarlig. Karakter: Bestått/ikke bestått. 10

11 Kunstnerisk praksis (seminar/workshop) Gjestelærere: Tid: Oppmøtested: Plasser: Anbefalt litteratur/ utstyr som kreves: HOTWEEK 09 THE BOX (- inkludert i emnet Praktisk og tematisk innføring i metall og smykkekunst. Se egen emnebeskrivelse av denne) Information on: Heidi Sand / Manuel Vilhena 2 utenlandske gjestelærere, innen smykker og korpus Høst 2009, tirsdag 22., onsdag 23. og torsdag 24. september Auditoriet kl. 9.00, innførende forelesning v/ BA teori HOTWEEK fungerer som en møteplass for studenter og fagmiljø utenfor skolen, der man utvikler arbeider i forhold til et overordnet tema. Årets tema er THE BOX. Gjestelærere inviteres for å stimulere til debatt og engasjement. Det blir holdt kunstnerpresentasjoner av både gjestelærerne og andre spesielt inviterte utøvere. Arbeider presenteres i en avsluttende utstilling. Studenten skal ha styrket faglig identitet. Studenter skal gjennom workshopen få innsikt i forskjellige metoder for analyse av overordnet tema og bygge opp erfaringsgrunnlag som skal være med på å styrke kunstnerisk vokabular og uttrykk. Minimum ett arbeid innlevert til avsluttende utstilling i HOTHOUSE. Minimum 80 % tilstedeværelse. Individuell engasjement. BA og MA studenter og utøvende kunstnere. Ubegrenset Ingen spesifikke krav. Åpen materialbruk. Egne materialer og håndverktøy. Karakter: Bestått/ikke bestått og kanskje en liten premie... 11

12 Kunstnerisk praksis (seminar/workshop) Speaking Jewellery Speaking Jewellery Manuel Vilhena Tid: Høst 2009, ukene 40 og 41 Oppmøtested: Metall- og Smykkekunst Plasser: Anbefalt litteratur/ utstyr som kreves: Med utgangspunkt i studentenes studier fra kurset "Do You Speak Jewellery" arbeides det nå systematisk med tre aspekter for kunstnerisk språk; intellekt, estetikk og det emosjonelle. Hver av disse forhold blir undersøkt individuelt og siden satt sammen til en helhet. Studentene skal ha tilegnet seg nødvendig konseptuell, praktisk og teknisk verktøy i utvikling av eget kunstnerisk vokabular og uttrykk. Studentene skal presentere en avsluttende utstilling og holde individuelle presentasjoner. Minimum 80 % tilstedeværelse. Gruppediskusjoner, individuell veiledning, gruppe-presentasjoner og individuelle presentasjoner. Det gis foredrag og praktiske øvelser for å eksperimentere og åpne opp for eventuelle bedre løsninger for kunstneriske utsagn semester 12 studenter Studenten må tidligere ha deltatt på emneenheten "Do You Speak Jewellery?" Relevante bøker og kataloger legges frem etter behov. Arbeidskrav må oppfylles. Fortløpende tilbakemelding og avsluttende vurdering ved emneansvarlig. Karakter: Bestått/ikke bestått. 12

13 Kunstnerisk praksis (seminar/workshop) Praktisk og tematisk innføring i metall og smykkekunst Practical and theoretical introduction course in metal- and jewellery art. Tid: Oppmøtested: Plasser: Anbefalt litteratur/ utstyr som kreves: Ingjerd Hanevold og Leif Stangebye-Nielsen Høst 2009, 7 uker , inkludert HOTWEEK. Metallverkstedet Opplæring i tematisk innhold, materialer og metoder for kunstnerisk arbeid innen metall- og smykkekunst. Studentene gis opplæring i bruken av maskiner, utstyr og håndverktøy, samt sikkerhetsrutiner Studenten skal ha fått innsikt i uttrykksmuligheter og fremstillingsprosesser med metall materialene som utgangspunkt, samt ha tilegnet seg kunnskap om metall og smykkekunst. Studentene blir sertifisert til å kunne bruke metallverkstedene på egen hånd. Gjennomføring av gitte arbeidsoppgaver Minimum 80 % tilstedeværelse. Gruppe og individuell undervisning Verkstedarbeid, øvelser og teoretisk undervisning semester 2 stk Gjennomført 1. semester. Tim Mc Creight, The Complete Metalsmith og litteratur etter anbefaling fra emneansvarlig Arbeidskrav må oppfylles. Fortløpende tilbakemelding og avsluttende vurdering ved emneansvarlig. Karakter: Bestått/ikke bestått. 13

14 Kunstnerisk praksis (seminar/workshop) Utsmykking I / Steds spesifikk kunst I Danuta Haremska Marit Justine Hauge Tid: Høst 2009, uke Oppmøtested: NB.8m, rom 402 Gjennom en rekke forelesninger berører man tema som: kunst i offentlig rom, steds spesifikk kunst, forhold mellom integrert og autonom kunst, offentlig rom, offentlig oppdrag, deltakelse i konkurranser, samarbeid med oppdragsgiver, arkitekt, konsulent og andre involverte. Studentene skal ha utviklet evnen til å se på det offentlige rommet som ett av flere områder hvor vi gjennom vår fagkunnskap kan bidra, og gitt innsikt i problemstillinger angående kunst i offentlig rom og steds spesifikk kunst. Deltagelse på foredrag og omvisninger. Utarbeidelse av en presentasjonsmappe i forhold til prekvalifisering i utsmykkingskonkurranse. Minimum 80 % tilstedeværelse. Forelesninger, omvisninger. Selvstendig arbeid med presentasjonsmappe til prekvalifisering i utsmykkingskonkurranse semester Plasser: 10 Anbefalt litteratur/ utstyr som kreves: Grunnlegende kunnskap i photo shop Litteraturliste legges frem i begynnelse av emnet. Arbeidskrav må oppfylles. Fortløpende tilbakemelding og avsluttende vurdering ved emneansvarlig. Karakter: Bestått/ikke bestått. 14

15 Kunstnerisk praksis (seminar/workshop) Utsmykking II / Steds spesifikk kunst II Danuta Haremska Tid: Høst 2009, uke Oppmøtested: NB.8, rom 402 I denne enheten fokuseres det på arbeidsprosessen ved å gjennomføre et utsmykkingsprosjekt. Det legges vekt på idéutvikling og presentasjon av ideen som kreves ved deltakelse i en utsmykkingskonkurranse. Studentene skal ha ervervet seg kunnskap om arkitekttegninger, idéutvikling, presentasjon av utkast, materialbruk og budsjettering, og gitt innsikt i problemstillinger gjeldende ved deltakelse i en utsmykkingskonkurranse. Gjennomføre en individuell oppgave innen utsmykkingsområdet, for eksempel lage et utkast til utsmykkingskonkurranse. Minimum 80 % tilstedeværelse. Individuell veiledning. Gruppediskusjoner semester Plasser: 10 Gjennomført emnet Utsmykking I. Inneha grunnleggende datakunnskap i photo shop. Anbefalt litteratur/ utstyr som kreves: Litteraturliste legges frem i begynnelsen av emnet. Presentasjon av utkast for samtlige emnedeltakere, en invitert arkitekt og emneansvarlig. Arbeidskrav må oppfylles. Tilbakemelding og avsluttende vurdering ved emneansvarlig. Karakter: Bestått/ikke bestått. 15

16 Kunstnerisk praksis (seminar/workshop) Eksperimentell form, støping av 3-D objekter i porselen. Experimental form, casting 3-D objects in porcelain. Poul Jensen, professor Arne Åse Tid: Høst 2009, uke Oppmøtested: Keramikk Plasser: Anbefalt litteratur/ utstyr som kreves: Emnet går ut på å gjøre formstudier av arbeider som kan støpes i porselen eller i en annen leire. Arbeidene kan være moduler av forskjellig slag eller deler til installasjoner. Rent praktisk består arbeidet i å utvikle selvkomponerte objekter i gips, leire eller andre materialer som så skal lages støpeformer av. Emnet inneholder også databasert del der man benytter seg av muligheten til å fremstille modeller i 3-D og få disse utført med 3-D skanner. Studentene skal ha fått innsikt i de virkemidlene og problemområdene som er spesielle for denne måten å arbeide på, hvilke begrensninger og muligheter som ligger i mediet. Etter gjennomgått kurs skal de ha tilegnet seg et grunnlag for å arbeide selvstendig med egne kunstneriske uttrykk. Gjennomføring av gitte arbeidsoppgaver. Minimum 80 % tilstedeværelse. Verkstedarbeid, øvelser og teoretisk undervisning. 1. semester samt andre studenter som velger emnet. Studenter fra keramikk har prioritet. 8 plasser Bestått opptaksprøve Litteratur etter anbefaling fra emneansvarlig Arbeidskrav må oppfylles. Fortløpende tilbakemelding og avsluttende vurdering av presenterte arbeider ved emneansvarlig. Karakter: Bestått/ikke bestått. 16

17 Kunstnerisk praksis (seminar/workshop) Giga Skulptur Large scale Sculpture Professor Ole Lislerud Kjell Erik Killi Olsen (ikke avklart pr dags dato) Tid: Høst 2009, uke Oppmøtested: Studierommet 4 etasje, Ullevålsveien Plasser: Anbefalt litteratur/ utstyr som kreves: Kurset vil gi innsikt i problemstillinger ved å modellere, og brenne skulpturer i storformat. Opplæring i tekniske metoder for kunstnerisk produksjon i keramikk vil bli gjennomgått. Videre vil det bli lagt vekt på metode og ideutvikling relatert til det å skape skulpturer i store formater. Gjennom en undersøkende arbeidsmetode skal studenten: - ha utviklet kritisk bevissthet om og innsikt i de kunstfaglige virkemidler og problemområder som er knyttet til et kunstfag eller til aktuelle kunstfaglige emner - ha blitt i stand til å benytte denne kunnskapen i oppbygging av eget kunstnerisk vokabular og uttrykk - kunne sette individuelle erfaringer i større sammenhenger både innenfor og utenfor kunstfeltet. Kursdeltagerne definerer egne prosjekt. Ved avslutning presenteres ferdig skulptur, dokumentasjon av ideutviklingsprosessen og prosjektbeskrivelse med refleksjonsnotat. Minimum 80 % tilstedeværelse. Individuell undervisning med fellesgjennomganger av konsept semester Maks antall 10 studenter Gjennomført 1. semester Litteraturliste utdeles ved kursstart Arbeidskrav må oppfylles. Fortløpende tilbakemelding og avsluttende vurdering ved emneansvarlig. Karakter: Bestått/ikke bestått. 17

18 Kunstnerisk praksis (seminar/workshop) Innføring i grafiske teknikker. Dyptrykk og Litografi Introduction to Printmaking. Drypoint and Etching and Basic Lithography Dag Hofseth, Bror Mikkelborg, Erik Solheim Tid: Høst Uke 36 er obligatorisk for alle som følger introduksjonskurs i dyptrykk eller litografi i perioden uke Oppmøtested: Grafikkverkstedet i 3. etg. rom 343. Litografi i 1. etg. rom 115. To kurs i dyptrykk og basisinnføring litografi løper parallelt i fire pluss tre uker. Den første uka er obligatorisk fellesuke for deltakerne på begge kursene. Vi gjennomgår da verkstedrutiner og de relevante grafiske teknikkene. Kursene er obligatoriske for studentene i 1. år grafikk. Disse studentene deles i to grupper som etter introduksjonsuka tilbringer tre uker ved hvert av verkstedene. I tillegg er kurset i dyptrykk åpent for 5 studenter fra andre studieretninger, mens kurset i litografi er åpent for 1 student fra andre områder i første tre ukers periode og 1 student i neste periode. Disse må da, for å fullføre studieemnet, gjennomgå introduksjonsuka og kurset i dyptrykk i den alternative tre ukers perioden. Studenter som velger dyptrykk, vil ikke automatisk få plass på litografiverkstedet, men må, for å få emnet godkjent, være 7 uker ved dyptrykkverkstedet. Litografi grunnkurs gir grunnleggende innføring og praktisk opplæring i prosessen med tilrettelegging, opptegning, preparering og trykking av et sort/hvitt litografi. Den tilgjengelige tiden for introduksjon til faget er begrenset, men studentene skal ha konsentrert seg og engasjert seg såpass at de blir i stand til å bruke verkstedene på en selvstendig måte. Det er viktig at det er skapt forståelse for fagets egenart som et kunstnerisk uttrykksområde, der evne til selvstendig arbeid er en viktig forutsetning for å skape et personlig kunstnerisk uttrykk. Deltakerne bør være forberedt på å måtte arbeide konsentrert og planmessig gjennom hele perioden. Minimum 80 % tilstedeværelse. Presentasjon av ulike teknikker og arbeidsformer for hele gruppen studenter. De som ikke er tilstede ved disse gjennomgangene, må på grunn av knapp tid, regne med at gjennomgåelsen ikke blir gjentatt. Likeledes vil felles-gjennomgåelse av arbeider begrenses til en kritisk gjennomgang ved slutten av hver treukers periode. Dessuten gis det individuell korrektur og veiledning. Obligatorisk for 1. semester Grafikk. Valgbart for 2. og 3. år. Plasser: Litografi: 1 +1, Dyptrykk: 5 +1 Anbefalt litteratur: Det valgbare emnet forutsetter gjennomført 1. år The Tamarin book of Lithography Arbeidskrav må oppfylles. Studentene bør under ingen omstendighet være fraværende under gjennomgåelser. Karakter: Bestått/ikke bestått. 18

19 Kunstnerisk praksis (seminar/workshop) Litografi spesialiseringskurs, del 1 (Fargetrykk) Litografi spesialiseringskurs, del 2 (Overføringsmetoder og bruk av digitale redskaper) Advanced lithography 1 Advanced lithography 2 Bror Mikkelborg og Erik Solheim Tid: Høst 2009, Uke Oppmøtested: Rom 115 Opplæring i tekniske metoder og praktiske forsøk Emnet bygger videre på grunnkurset. Utbytte del 1: Studenten skal ha tilegnet seg de praktiske kunnskaper som er nødvendige i prosessen med fremstilling av et fargelitografi. Utbytte del 2: Studenten skal ha tilegnet seg kunnskaper om de ulike metoder som finnes for overføringer, kombinasjoner av teknikk, bruk av fotografisk utgangspunkt og digitale redskaper. Del 1: Studenten skal med utgangspunkt i eget arbeid foreta en praktisk undersøkelse og gjennomføre et grafisk arbeid hvor fargebruk er tema. Del 2: Gjennomføring av en definert praktisk selvvalgt utprøvelse innenfor rammen av emnets tema. Minimum 80 % tilstedeværelse. Fellesundervisning, samt at det blir gitt individuell veiledning etter behov. Verkstedarbeid, øvelser og teoretiske presentasjoner semester. Plasser: 5 Anbefalt litteratur. Fullført Litografi grunnkurs/basisinnføring Digital Printmaking / Naren /Whale Prints Now / Saunders and Miles Printmaking at the edge / Richard Noyce De generelle arbeidskravene må være oppfylt. Karakter: Bestått/Ikke bestått 19

20 Kunstnerisk praksis (seminar/workshop) Retenke det digitale i tekstil Marit Guldbrandsen, Hege Bratsberg og Hans Hamid Rasmussen Vibeke Vestby, Ingunn Bakke og Marianne Heske Tid: Høst Syv ukers digitalt emne, ukene Oppmøtested: Vevsal/Tekstil trykk /Teori rom trykk I dette emnet har tekstil satt fokus på det digitale som uttrykk og som verktøy. Vi ønsker å stille spørsmål om hva digitalt verktøy representerer og se på forskjeller og sammenhenger. Studentene vil få introduksjon til digital vev, digitalt trykk og digitalt broderi. Som del av emnet skal det gjennomføres en serie miniseminarer. Foreløpig inviterte er arkitekt Tapani Lunis. Vi har søkt om å få stille ut på Galleri NB8 i uke 42. Studenten skal ha tilegnet seg flg. kompetanse: - Konseptutvikling, fra abstrakte ideer til visuell konkretisering. - Grunnleggende forståelse av digitale verktøy innen vev, trykk og broderi. Gjennomføring av gitte arbeidsoppgaver Minimum 80 % tilstedeværelse Undervisning og veiledning ved ansatte og inviterte gjestelærere. Seminar, verkstedarbeid, øvelser og teoretisk undervisning. Plasser: Anbefalt litteratur/ utstyr som kreves: semester 10 studenter Gjennomført 1. semester. Generell bruk av Photoshop. Opplyses senere - etter anbefaling fra emneansvarlig Arbeidskrav må oppfylles. Fortløpende tilbakemelding og avsluttende vurdering ved emneansvarlig. Karakter: Bestått/ikke bestått. 20

21 Kunstnerisk praksis (seminar/workshop) Ahmedabad option- en reise til India Tid: Oppmøtested: Hans Hamid Rasmussen Archana Hande Høst 2009, uke (inkl. for- og etterarbeid) Ahmedabad i India Reisen innholder et opphold i Ahmedabad som er hovedstaden i staten Gujarat Det skal gis et tekstilrelatert undervisningsprosjekt/workshop. (Reisen er under utvikling.) Studentene skal ha tilegnet seg historisk og moderne forståelse av tekstil produksjon i India. Reisen ledes av Archana Hande som arbeider som billedkunstner på internasjonalt nivå. Etter endt prosjektperiode skal studentene kunne presentere egen opplevelse av reisen, eventuelt med utførte arbeider, bilder, tekster, lyd etc. i Galleri NB 8. Gjennomføring av gitte arbeidsoppgaver. Beherske engelsk. Deltakeren har selv ansvar for å dekke reiseutgifter samt kost og boutgifter under oppholdet. Alle som reiser, skal dokumentere tegnet reiseforsikring. Undervisning i grupper med ansatte eller inviterte gjestelærere. Verkstedarbeid, øvelser og teoretisk undervisning semester Plasser: Anbefalt litteratur/ utstyr som kreves: Gjennomført 1. semester Litteratur etter anbefaling fra emneansvarlig Arbeidskrav må oppfylles. Fortløpende tilbakemelding og avsluttende vurdering ved emneansvarlig. Karakter: Bestått/ikke bestått. 21

22 Kunstnerisk praksis (seminar/workshop) Intro til tekstil konstruksjon/vev Hege Bratsberg, Anne Knutsen og Hans Hamid Rasmussen Tid: Høst Syv ukers grunnkurs, ukene Oppmøtested: Vevsal Emnet vil gi innsikt, erfaring og forståelse for prinsippene i vevde tekstilers oppbygging. Det vil åpne tekstil som fagfelt gjennom diskusjoner og en workshop som vil pågå parallelt gjennom perioden med tema byrom. Studenten skal ha lært å sette opp vev og opparbeidet grunnleggende forståelse for hvordan flater bygges i veven. Gjennom egendefinerte undersøkelser skal studentene ha erfart at de selv kan styre virkemidlene i individuelle prosjekter. Gjennomføring av gitte arbeidsoppgaver Minimum 80 % tilstedeværelse Workshop, verkstedsarbeid, forelesninger og individuell veiledning. Plasser: Dette emnet er tenkt som introduksjon til fagområdet Tekstil for 1. års studenter, men kan velges av alle. 10 studenter Ingen Anbefalt litteratur/ utstyr som kreves: Inger Johanne Rasmussen, Vevboka, Tekstil og Redskap eller tilsvarende i tillegg til litteratur etter anbefaling fra emneansvarlig. Arbeidskrav må oppfylles. Fortløpende tilbakemelding og avsluttende vurdering ved emneansvarlig. Karakter: Bestått/ikke bestått. 22

23 Kunstnerisk praksis (seminar/workshop) Mediert Form 1 Mediated Form 1 Sigurd Strøm og Trine Wester Tid: Høst 2009, uke Oppmøtested: Rom 110 Gjennom prosesser som involverer materialbasert formdannelse, digital modellering og digital 3D print undersøkes det hvordan form og karakter påvirkes og utvikles i forskjellige faser. - Begrepsutvikling og formidling gjennom digital og fysisk formdannelse - drøfte formens karakter og vesen - undersøke forhold som størrelse, tyngdekraft - forenkling og kompleksitet - innføring i digital modellering - innføring i digital 3D printing Studenten skal ha tilegnet seg kompetanse og bevisstgjøring av kvaliteter i de forskjellige arbeidsprosessene. Gjennomføring av gitte arbeidsoppgaver. Minimum 80 % tilstedeværelse. Undervisning i grupper ved ansatte og inviterte gjestelærere. Verkstedarbeid, øvelser og fellesgjennomgang semester. Plasser: 8 Anbefalt litteratur. Gjennomført 1. semester Litteratur etter anbefaling fra emneansvarlig Arbeidskrav må oppfylles. Fortløpende tilbakemelding og avsluttende vurdering ved emneansvarlig. Karakter: Bestått/Ikke bestått 23

24 Kunstnerisk praksis (seminar/workshop) Modellering av Portrett i leire etter levende modell. Modelling the Portrait in Clay after a live model. Kirsten Kokkin Tid: Høst 2009, ukene Oppmøtested: Form Fordypning i et tema under ledelse av emneansvarlig, Gjennom en undersøkende arbeidsmetode skal studenten: - ha utviklet kritisk bevissthet om og innsikt i de kunstfaglige virkemidler og problemområder som er knyttet til å lage et figurativt arbeide i tre dimensjoner, ha tilegnet seg erfaring og kunnskap om figurativ modellering og utviklet evnen til selvstendig utvikling innenfor dette feltet. Gjennomføring av gitte arbeidsoppgaver Minimum 90 % tilstedeværelse. Modellering i atelier i vannbasert leire etter levende modell hver dag fra kl Gruppeundervisning med foredrag og individuell opplæring, korrigering av aktuelle arbeider under prosessen. Mulighet for å støpe i gips etter avtale med verksmester semester Plasser: 12 Anbefalt litteratur/ utstyr som kreves: Ønskelig med en viss erfaring med leire, men kurset er rettet mot nybegynnere. Edouard Lanteri, Modelling in Clay Arbeidskrav må oppfylles. Fortløpende tilbakemelding og avsluttende vurdering ved emneansvarlig. Karakter: Bestått/ikke bestått. 24

25 Kunstnerisk praksis (seminar/workshop) Forelesning: Tid: Oppmøtested: Eksperimentell tegning (med forbehold) Samarbeidsprosjekt mellom kunstfag og design. Organisator Karen Disen og Gunnar Aune. 6-8 presentasjoner av kunstfags egen fagstab. 6-8 presentasjoner av eksterne gjeste kunstnere, fagpersoner Holger Koefoed: Tegning i en kunsthistorisk oversikt Høst 2009, 7 uker (1. september t.o.m. 16. oktober) Rom 345 i UV5 (1. sept 9. okt) NB8 ( okt) Fordypning tegning under ledelse av emneansvarlig. Informasjon, diskusjon og opplæring i ulike tekniske metoder innenfor tegning, i ulike tegneteknikker og uttrykk, persepsjon og tegning som kommunikasjon og analytisk verktøy. Gjennom en undersøkende arbeidsmetode skal studenten: - utvikle en større innsikt i ulike tegneuttrykk - gjennom ulik utprøving og tilnærming i tegnekunst få et større repertoar i eget kunstnerisk vokabular og uttrykk - oppnå en større kjennskap til tegning som uttrykksform. Utprøving av ulike tegneteknikker og metoder, samt utprøving av ulike materialer og redskaper. Kjennskap om ulike genre. Delta med arbeider på en felles presentasjon. Minimum 80 % tilstedeværelse. Kan være faste dobbeltforelesninger hver tirsdag kl og torsdag kl av ansatte eller inviterte gjestelærere. Diskusjoner, ekskursjoner, verkstedarbeid, øvelser og teoretisk undervisning. Felles presentasjon og gjennomgang i galleri NB8, torsdag 15. og fredag 16. oktober, eller annet egnet visningssted. Plasser: Anbefalt litteratur/ utstyr som kreves: (5. semester har 1. prioritet, deretter MA studenter, så 3. semester) 12 på kurset åpent for alle på forelesninger i Auditoriet Papir, kull, blyant, pensel og andre tegneredskaper. Litteratur vil bli anbefalt underveis i emnet. Arbeidskrav må oppfylles. Fortløpende tilbakemelding og avsluttende vurdering ved emneansvarlig. Karakter: Bestått/ikke bestått. 25

26 Kunstnerisk praksis (seminar/workshop) Modellering i terracotta etter levende modell for brenning i ovn. Modelling the nude in waterbased clay with the purpose of being able to fire in clay oven. Kirsten Kokkin Tid: Høst 2009, ukene Oppmøtested: Form Fordypning i et tema under ledelse av emneansvarlig, Gjennom en undersøkende arbeidsmetode skal studenten: - ha utviklet kritisk bevissthet om og innsikt i de kunstfaglige virkemidler og problemområder som er knyttet til å lage et figurativt arbeide i tre dimensjoner - ha tilegnet seg erfaring og kunnskap om figurativ modellering - ha utviklet evnen til selvstendig utvikling innenfor dette feltet Gjennomføring av gitte arbeidsoppgaver Minimum 90 % tilstedeværelse. Modellering i atelier i vannbasert leire etter levende modell hver dag fra kl Gruppeundervisning med foredrag og individuell opplæring, korrigering av aktuelle arbeider under prosessen. Målet er å lære å lage skulpturer direkte i vannbasert leire som kan brennes i keramikkovn semester Plasser: 12 Anbefalt litteratur/ utstyr som kreves: Ønskelig med en viss erfaring med leire, men kurset er rettet mot nybegynnere. Edouard Lanteri, Modelling in Clay Arbeidskrav må oppfylles. Fortløpende tilbakemelding og avsluttende vurdering ved emneansvarlig. Karakter: Bestått/ikke bestått. 26

27 Kunstnerisk praksis (seminar/workshop) Fra figurasjon til abstraksjon Sculpture; developing the form from figuration to the Abstract Kirsten Kokkin, 1.aman. Sigurd Strøm, professor Tid: Høst 2009, uke Oppmøtested: Rom 108, UV5 Kurset vil bestå i analyse av tredimensjonal organisk form igjennom modellering i leire og gips. Studentene vil bli bedt om å finne hvert sitt motiv/objekt som utgangspunkt for sin prosess i kurset. Motivet kan bestå i en gjenstand (alt fra greske skulpturkopier til planter, utstoppede dyr, porselensobjekter osv). Deltakerne skal også begrunne valg av motiv, og fortelle hvorfor de ønsker å overføre det til leire eller gips. Del 1: Modellering/figurasjon. Betingelser for motivets karakter: - Det må ha en biologisk/organisk karakter i form av å være et dyr, menneske, plante osv. - Det bør ha en viss kompleksitet i dets struktur for å kunne analyseres og leses. Det bør også ha en indre funksjonell struktur som står i relasjon til dets overflate, som f. eks skjelett muskulatur hud, fiberstruktur i en plante/gren/palmeblad, skallstruktur i et insekt mm. - Motivet må være isolert som objekt slik at et kan gjengis som frittstående skulptur. Det kan være frittstående hel figur eller et fragment. - Motivet må være i en størrelsesorden som egner seg til å jobbe med på en kavalett. Forstørring eller forminsking av motivet er selvsagt greit. I emnets 2 siste uker vil arbeider fra 1.del danne utgangspunkt for abstraksjonsprosessen. Her skal det settes fokus på hva hver enkelt legger i arbeidets vesen både emosjonelt og formmessig beskrivende. Kurset vil innledes ved en kort introduksjon i ulike typer av figurasjon i form av en kort bildepresentasjon. Vi vil deretter gå inn på hva figurasjon kan være, og lede samtalen inn på kurset og hvilke motiver som kan være aktuelle å velge som fordypning. Modelleringen starter med å bygge opp skjelett/konstruksjoner der mål og proporsjoner bestemmes. Deretter vil modelleringen foregå frem til kursets siste dag der vi går igjennom de ulike arbeidene og samtaler om hva som har skjedd i prosessen. Emnets siste del vil bli innledet med en forelesning om abstraksjonens muligheter og tilhørende visuell eksemplifisering Gjennom en undersøkende arbeidsmetode skal studenten: - ha utviklet kritisk bevissthet om og innsikt i de kunstfaglige virkemidler og problemområder som er knyttet til å lage et 27

28 figurativt arbeide i tre dimensjoner. - ha tilegnet seg erfaring og kunnskap om figurativ modellering og utviklet evnen til selvstendig utvikling innenfor dette feltet. Via abstraksjonsprosessen skal studenten klare å løsrive seg fra det figurative uttrykket og gjenskape objektets vesen med et minimum av virkemidler. Forenkling av formen vil bidra til å understreke dens særegenheter og samtidig påvirke begrepsdannelsen. Gjennomføring av gitte arbeidsoppgaver. Minimum 80 % tilstedeværelse. Verkstedarbeid, øvelser og teoretisk undervisning: Modellering i atelier i leire og gips hver dag fra kl Gruppeundervisning i formanalyse, med foredrag og individuell opplæring, korrigering av aktuelle arbeider under prosessen. Dersom noen ønsker å jobbe etter levende modell som sitt valgte motiv, er det mulig, men man bør da så fort som mulig gi tilbakemelding til studieleder for å bestille modell semester Plasser: 10 Anbefalt litteratur: Ønskelig med noe erfaring med leire, men kurset er rettet mot nybegynnere. Edouard Lanteri, Modelling in Clay Arbeidskrav må oppfylles. Fortløpende tilbakemelding og avsluttende vurdering ved emneansvarlige. Karakter: Bestått/ikke bestått. 28

29 Kunstnerisk praksis (seminar/workshop) TEGNING (STEINAR ELSTRØM) Steinar Elstrøm Tid: Høst 2009: ukene Vår 2010: ukene 8-11 Oppmøtested: Tegnesal 345 Består av to problemstillinger: 1) Mange tegninger i små formater som medium for å utvikle ideer/tematikker, eller annet billedmessig innhold (litterært og/eller formalestetisk). 2) (Minst) en tegning som er utført i stor skala og som reiser spørsmål angående størrelse og betydning, overførelse/oversettelse fra liten til stor, tydelighet, romlig kontekst (sted), perseptiv og kroppslig fenomenologi og annet av uttrykksmessig art. 1) Studenten skal innøve bruk av tegning som et upretensiøst medium for å finne ut hvor den personlige lysten ligger. Finne et tegnemessig språk for dette, eller som utgangspunkt for andre medier. 2) Studenten skal overkomme angsten for størrelse og kunne stå for en rekke bestemmelser som konstituerer tegning som autonomt verk. Gjennomføring av gitte arbeidsoppgaver og full tilstedeværelse i undervisningen (minimum 80 %). Arbeidet vil bli dokumentert med tegninger som blir laget under kursets gang. Organisering og Undervisning og veiledning i mindre grupper semester. Plasser: 12 Anbefalt litteratur/ utstyr som kreves: Gjennomført 1. semester, ellers ingen faglige forutsetninger. Litteratur etter anbefaling fra emneansvarlig. Arbeidskrav må oppfylles. Fortløpende tilbakemelding og avsluttende vurdering ved emneansvarlig. Karakter: Bestått/ikke bestått. 29

30 Kunstfaglig teori og metode BA teori 1: Estetikk modernisme - postmodernisme BA Theory 1: Esthetic theory: Modernism Postmodernism Holger Koefoed Flere eksterne gjestelærere vil være knyttet til seminaret som Jan Brockmann, J.-O. Steihaug, Truls Ramberg Trude Iversen, Anne Karin Jortveit og flere. Forelesningsoversikt før semesterstart Tid: Høst 2009 ca. 9 ganger. Mandager kl Oppmøtested: Auditoriet Med utgangspunkt i sentrale tekster fra modernismen og postmodernismen - fra C. Greenberg og til T. de Duve - vil det foreleses, leses og diskuteres i plenum bl.a om modernisme, Adornos estetikk, psykoanalyse, konseptualisme, poststrukturalisme, feministisk teori. - Studenten skal ha blitt kjent med noen av estetikkens sentrale tekster og begreper fra perioden og diskutert tekstene med tanke på å utvikle kritisk bevissthet og selvstendig refleksjon. - Studenten har utviklet evne til å se teori i relasjon til kunstfags særegne problemområder og til å se tekster i forhold til egne prosjekter. Minimum 80 % tilstedeværelse, og godkjent hjemmeoppgave på 2-4 sider ved seminarets slutt Undervisningen skjer i auditoriet sammen med inviterte gjestelærere. Diskusjoner kan også foregå i mindre grupper semester, men er åpen for alle Plasser: ca. 25 Anbefalt litteratur/ utstyr som kreves: Ingen Litteratur: Harrison/Wood (red.): Art in Theory og noen kopierte tekster tilgjengelig på biblioteket i Ullevålsveien. Arbeidskrav må oppfylles. Avsluttende godkjenning ved emneansvarlig. Karakter: Bestått/ikke bestått. 30

31 Kunstfaglig teori og metode MA teori: Fra kunsten i det utvidete felt MA Theory: Art in the extended field Holger Koefoed Flere eksterne gjestelærere vil være knyttet til seminaret og i samarbeid med de fagansvarlige, knyttes opp til spesialseminarer på de enkelte fagområdene, bl.a. Grayson Perry, Haakon Bleken m.fl. Forelesningsoversikt før semesterstart Tid: Høst 2009 ca. 12 ganger. Tirsdager kl Oppmøtested: Auditoriet (hvis ikke annet er oppgitt) - Med utgangspunkt i det som det foreleses over, vil det bli diskutert i plenum evt. i mindre grupper. - Med utgangspunkt i de forskjellige kunstpraksiser som kunstfag representerer, vil kunstnere og teoretikere belyse utvalgte kunstneriske problemstillinger i forhold til de forskjellige kunstscenene. Studenten har utviklet evne til å se teoretiske problemstillinger i relasjon til kunstfags særegne problemområder og evne til selvstendig refleksjon. For BA studenter som skal ha teoripoeng: minimum 80 % tilstedeværelse, og godkjent hjemmeoppgave på 2-4 sider ved seminarets slutt Undervisningen skjer i auditoriet sammen med inviterte gjestelærere. Diskusjoner kan også foregå i mindre grupper semester, men er åpen for alle Plasser: ca. 25 Anbefalt litteratur/ utstyr som kreves: Ingen Litteratur: Knyttes til den enkelte foreleser og noen kopierte tekster vil være tilgjengelig på biblioteket i Ullevålsveien. Arbeidskrav må oppfylles. Avsluttende godkjenning ved emneansvarlig for BA studenter. Karakter: Bestått/ikke bestått. 31

32 Kunstfaglig teori og metode SEMINAR MED ÅSMUND THORKILDSEN Åsmund Thorkildsen Tid: Hele semesteret, tirsdager fra kl Oppmøtested: Auditoriet Seminaret består i en billedmessig gjennomgang av de viktigste retninger i den moderne og samtidige billedkunsten og byggekunsten. Bildene analyseres og tolkes i lys av relevant teori. Den visuelle delen følges opp av gjennomgang av noen av modernismens sentrale tekster, manifester og teoretiske statements. I etterkrigskunsten følges billedgjennomgangen av lesning av noen betydningsfulle tekster som viser alternative måter å forstå denne for vår tids kunstnere så viktige fasen. Særlig vekt vil det bli lagt på overgangen/bruddet fra senmoderne maleri og skulptur og pop-kunst og minimalisme. Neo-dada, performance, installasjonskunst, earth works og konseptkunst vil bli diskutert i forhold til teoretiske tekster skrevet av noen sentrale kunstnere. Den postmoderne kunsten vil bli diskutert i lys av tekster om allegorier og appropriasjon. Evnen til dekonstruksjon vil bli trenet opp under lesningen og analysen av diverse tekster. - Seminaret vil alltid legge vekt på å trene opp forståelse av komplekse og ganske tekniske begrepsdannelser i forhold til kunstnerisk praksis. Siden det sjelden er et samsvar mellom kunstkritiske tekster og den generelle filosofi, sosialkritikk eller litteraturteori som forsyner feltet med viktigste forståelsesrammer og begreper, vil det bli lest tekster som belyser helt vesentlige områder i nyere kunsts brede kontaktflate med teori. Av temaer som tas opp parallelt med kunstrelaterte tekster er: Humanisme, subjektdannelse, kritikk av identitetstenkning, generell avantgardeteori (kritikk av formålsrasjonaliteten), kunstnerrollens endring, intensjon, resepsjon, objekt-, ting- og romteori og noe psykoanalyse. Det vil bli betydelig vekt på trening å forstå strukturen i ny-marxistisk, dialektisk tenkning slik denne lenge har hatt et tilnærme hegemoni i avansert kunstteori i Vesten. - Det vil holdes noe åpnet for avbrekk i en kronologisk gjennomgang, slik at aktuelle utstillinger og viktige bidrag i ny internasjonal kunst kan gjøres kjent og diskuteres med studentene. Studentene skal ha blitt kjent med den moderne og nye kunstens retninger. Ved analyse av bilder og fremlegging av tekster, skal studentene ha oppnådd leseferdigheter og kritisk refleksjon som gjør dem i stand til å forstå hvilken situasjon de skal virke i og hvordan deres praksis som kunstnere er betinget av historiske og skiftende rammevilkår. Fremmøte og aktiv deltakelse i seminaret kreves for å få det godkjent Organisering og Forelesninger, diskusjoner og gjennomgang av bilde- og tekstmatr. Anbefalt litteratur: semester, men er åpen for alle interesserte Det kreves ingen forkunnskaper Litteratur etter anbefaling fra emneansvarlig Arbeidskrav må oppfylles. Avsluttende vurdering ved emneansvarlig. Karakter: Bestått/ikke bestått. 32

33 Åpent program for BA studenter 1. og 2. studieår: Emner våren 2010 METALL OG SMYKKEKUNST.. ORGAN IT 34 SCHMUCH, MÜNCHEN 35 METALLSTØPING PÅ TRE MÅTER 36 PRESENTASJONSKURS 37 "DYSJ" 38 KERAMISK KUNST... FAGTEORI I / VIRKEMIDDELLÆRE KERAMIKK 39 TILBUD KERAMIKK, MED GUNHILD VATN 40 SKULPTUR: READYMADES - GIPS OG LEIRE 41 GRAFISK KUNST TEKSTUR, STRUKTUR OG OVERTRYKNINGER 42 BOK OG PAPIR 43 TEKSTILKUNST. INTRODUKSJON STOFFTRYKK 44 GEISTLIGE TEKSTILER 45 TEKSTIL FORDYPNING 46 FORM OG TEGNING. KORPUS / FORMSTUDIER 47 AKTMODELLER I 48 AKTMODELLER II 49 STUDIETUR PIETRASANTA 50 TEGNING (STEINAR ELSTRØM) 51 KUNSTFAGLIG TEORI OG METODE.. BA TEORISEMINAR. TEORI 2: TEMAER OG TENDENSER INNEN SAMTIDSKUNSTSCENENE 52 MA TEORISEMINAR. TEORIEMNER FOR KUNSTFAG 53 SEMINAR MED ÅSMUND THORKILDSEN 54 "TA ORDET" KURS 55 33

34 Kunstnerisk praksis (seminar/workshop) OrganIT OrganIT Trine Wester og Heidi Sand Foreløpig ikke avklart Tid: Vår 2010, ukene 1,2,3,4,5,6,7 Oppmøtested: Lærerkantina tirsdag 5. januar kl Kurset fokuserer på organisk form bearbeidet med digitale verktøy. Gjennom en forelesningsserie med innfallsvinkler som biologi/morfologi, estetikk, kunsthistorie, arkitektur kunst og design introduseres studenten til prinsipper bak organisk form. Studenten utvikler egne organiske former, i et plastisk materiale, som overføres til digitale modeller for videre bearbeiding. Et sluttprodukt realiseres ved hjelp av digital produksjons teknologi (3D print, voks-print). Studenten skal ha tilegnet seg grunnleggende kunnskap om organisk form, 3D-modellering i programvaren MODO, samt innføring i prinsipper for digital 3D produksjon for å kunne integrere digitale verktøy i egen arbeidsprosess og benytte denne kunnskapen i oppbygging av eget kunstnerisk uttrykk. Studenten skal ved emneenhetens slutt ha et arbeid som senere eventuelt vil kunne støpes i selvvalgt materiale. Minimum 80 % tilstedeværelse. Arbeidsformer: Undervisning i mindre grupper ved ansatte og/eller inviterte gjestelærere. Forelesninger, undervisning og praktiske øvelser. Det gis fortløpende veiledning underveis. Plasser: Anbefalt litteratur/ utstyr som kreves: semester Maks 6 studenter Grunnleggende datakunnskap Ingen, men egen laptop en fordel. Litteraturliste gis ved oppstart. Arbeidskrav må oppfylles. Fortløpende tilbakemelding og avsluttende vurdering ved emneansvarlige. Karakter: Bestått/ikke bestått 34

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

INFORMASJON OM 3-ÅRIG BACHELORUTDANNING I BILLEDKUNST - KUNSTAKADEMIET

INFORMASJON OM 3-ÅRIG BACHELORUTDANNING I BILLEDKUNST - KUNSTAKADEMIET INFORMASJON OM 3-ÅRIG BACHELORUTDANNING I BILLEDKUNST - KUNSTAKADEMIET Bachelorutdanningen (BA) i billedkunst ved kunstakademiet er et selvstendig og avsluttende 3-årig studium. Målet med utdanningen er

Detaljer

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls

Detaljer

Studieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art. 120 Studiepoeng

Studieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art. 120 Studiepoeng Studieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art 120 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret (18.12.2012) Endret av dekan (19.06.2013, 01.12.2014) Innholdsfortegnelse: DEL 1...2 1.1. KORT OVERSIKT

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

BACHELORGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11

BACHELORGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11 BACHELORGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11 1. STUDIEPROGRAMMETS PROFIL OG MÅLSETNINGER Bachelorprogrammet i kunst er en utdanning for studenter som ønsker å utdanne seg til

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

Studieplan for bachelorstudium i billedkunst Bachelor in Fine Art. 180 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret (18.12.2012) Endret av dekan (19.06.

Studieplan for bachelorstudium i billedkunst Bachelor in Fine Art. 180 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret (18.12.2012) Endret av dekan (19.06. Studieplan for bachelorstudium i billedkunst Bachelor in Fine Art 180 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret (18.12.2012) Endret av dekan (19.06.2013) Innholdsfortegnelse: DEL 1...2 1.1. KORT OVERSIKT OVER

Detaljer

Studieplan. Bachelorstudium i Retail Design. Westerdals Høyskole Oslo School of Arts, Communication and Technology

Studieplan. Bachelorstudium i Retail Design. Westerdals Høyskole Oslo School of Arts, Communication and Technology Studieplan Bachelorstudium i Retail Design Westerdals Høyskole Oslo School of Arts, Communication and Technology Innledning Bachelorstudiet i Retail Design er et gjennomgående studium på 6 semester (180

Detaljer

MASTERGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11

MASTERGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11 MASTERGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 27.10.11 1. STUDIEPROGRAMMETS PROFIL OG MÅLSETNINGER Masterstudiet i kunst er et tverrfaglig program som forbereder studentene for virksomhet

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

STUDIEPLAN BACHELORGRADEN I KUNST VED AVD. KUNSTAKADEMIET

STUDIEPLAN BACHELORGRADEN I KUNST VED AVD. KUNSTAKADEMIET 1 STUDIEPLAN BACHELORGRADEN I KUNST VED AVD. KUNSTAKADEMIET Fastsatt av styret ved KHiB med hjemmel i Uhl. 3.3(3), og i samsvar med Gradsforskrift ved KHiB jfr. Uhl. 3-3 (2). 1. STUDIEPROGRAMMETS HOVEDLINJER

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk.

Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk. STUDIEPLAN Undervisningsspråk: Norsk, svensk, dansk og engelsk. Generelle forkunnskaper: Allmenn studiekompetanse. Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk. Studiemål og læringsutbytte

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Her finner du bl.a. oppskrifter på: - Plenumssamlingene (s3) - Skriveseminaret (s4) - Arbeidet i grupper og krav til innleveringer (s5-6)

Her finner du bl.a. oppskrifter på: - Plenumssamlingene (s3) - Skriveseminaret (s4) - Arbeidet i grupper og krav til innleveringer (s5-6) Tanja 21. juni 2005 MEVIT 4000 HØSTEN 2006 KOKEBOK Her finner du bl.a. oppskrifter på: - Plenumssamlingene (s3) - Skriveseminaret (s4) - Arbeidet i grupper og krav til innleveringer (s5-6) Emneansvarlig:

Detaljer

FORFATTERSTUDIUM 2. UiT Norges arktiske universitet Det kunstfaglige fakultet - Kunstakademiet

FORFATTERSTUDIUM 2. UiT Norges arktiske universitet Det kunstfaglige fakultet - Kunstakademiet FORFATTERSTUDIUM 2 Navn Forfatterstudium 2 Forfattarstudium 2 Study in Creative Writing 2 Omfang 60 studiepoeng Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår

NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår 30. januar 2009 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Mål for studiet... 3 1.2 Struktur

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Studieplan Bachelorprogrammet i kunstvitenskap UiT Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Studieplan Bachelorprogrammet i kunstvitenskap UiT Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplan Bachelorprogrammet i kunstvitenskap UiT Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.01.09. Revidert 15.01.14 Bachelorgradsprogram

Detaljer

STUDIEORIENTERING 2015-2016

STUDIEORIENTERING 2015-2016 STUDIEORIENTERING 2015-2016 GENERELT Kunstakademiet i Trondheim (KIT) tilbyr treårig bachelorstudium (BFA), og toårig masterstudium (MFA), i billedkunst. Akademiet er et institutt ved Fakultet for arkitektur

Detaljer

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent i Avdelingsstyret

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i kunstfag 120 Studiepoeng Godkjent av NOKUT 25.01.2005, publisert 08.03.2006 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning...

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår.

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår. Emnekode: LGU51004 Emnenavn Kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a Kunst og handverk 1 (5-10), emne 1a Art and crafts 1 (5-10), subject 1a Faglig nivå Bachelornivå (syklus 1) Omfang Emnets arbeidsomfang er

Detaljer

Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur

Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur Emne GLU1005_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:45 Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur Emnekode: GLU1005_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur

Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur Emne ÅKH105_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:21 Kunst og håndverk 2, emne 1; Design og arkitektur Emnekode: ÅKH105_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill Studieinformasjon 2016-2017 - programprofil Avdeling for film, tv og spill Innhold Innhold... i 1 Innledning... 2 1.1 Om programmet... 2 1.2 Forenklet studieplan... 3 1.3 Læringsutbytte... 3 1.4 Studiearbeid...

Detaljer

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen 30

Detaljer

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Instruktør for det frivillige revy- og teaterfeltet 15 stp STUDIEÅRET 2012-2013 Deltid Alta/Tromsø

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng.

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Emne BFØ340: Drama fordypning Behandlet i Instituttråd, IFU 09.12.08 Godkjent av dekan 12.03.08

Detaljer

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06. Spesialpedagogikk 1 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...3

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for treårig bachelorstudium i billedkunst 180 Studiepoeng

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for treårig bachelorstudium i billedkunst 180 Studiepoeng Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for treårig bachelorstudium i billedkunst 180 Studiepoeng Godkjent av høgskolestyret 25.03.03 Revidert etter styrevedtak 15.11.05 Revidert av

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012.

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: Geir A. Iversen MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Emneplan for. Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23. mai 2012 Fakultet

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

SOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007

SOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007 SOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007 Kursansvarlig: Berit Skog Innleveringsfrist for prosjektoppgaven: 11. mai NB! Alle kurs som arrangeres i forbindelse med SOS2001, er obligatoriske. Fellesundervisning:

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng STUDIEPLAN Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs 30 studiepoeng Godkjent av leder for Samisk høgskoles forsknings- og studiestyre med vedtaksnotat 18.01.2015. 1 1. Navn på faget Andrespråkspedagogikk-

Detaljer

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Reglene er gitt med hjemmel i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.)

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Kunsthåndverk 2013. Norske Kunsthåndverkeres årsutstilling 22.9. 15.12.2013 KUNSTINDUSTRIMUSEET, ST. OLAVS GATE 1

Kunsthåndverk 2013. Norske Kunsthåndverkeres årsutstilling 22.9. 15.12.2013 KUNSTINDUSTRIMUSEET, ST. OLAVS GATE 1 Kunsthåndverk 2013 Norske Kunsthåndverkeres årsutstilling 22.9. 15.12.2013 KUNSTINDUSTRIMUSEET, ST. OLAVS GATE 1 FORMIDLINGSPROGRAM KUNSTHÅNDVERK 2013 «Kunsthåndverk 2013» er Norske Kunsthåndverkeres juryerte

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER EMNEKODE EMNENAVN Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltakelse og medborgerskap Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltaking og medborgarskap Social science 1, 5-10. Democracy, participation and citizenship

Detaljer

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder:

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder: Kunst & håndverk 10. kl 2015/2016 3 timer pr. uke Lærebok: Dahl, Johansen og Larsen: Akantus kunst og håndverk for 8. - 10. klasse Faglærer: Katrine E.S. Haraldsen Opplæringen har som mål at elevene skal

Detaljer

dmmh.no Studieplan Gruppeledelse Videreutdanning 15 stp - Deltid 2015 høst Godkjent av Styret ved DMMH 031214

dmmh.no Studieplan Gruppeledelse Videreutdanning 15 stp - Deltid 2015 høst Godkjent av Styret ved DMMH 031214 dmmh.no Studieplan Videreutdanning 15 stp - Deltid 2015 høst Godkjent av Styret ved DMMH 031214 Navn Nynorsk Gruppeleiing Engelsk Group leadership Studiepoeng 15 Heltid/Deltid Deltid Type studium Videreutdanning.

Detaljer

MASTERGRADEN I KURATORPRAKSIS STUDIEPLAN

MASTERGRADEN I KURATORPRAKSIS STUDIEPLAN MASTERGRADEN I KURATORPRAKSIS STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB 25.11.2014. Revidert 07.08.2015 1. STUDIEPROGRAMMETS PROFIL OG MÅLSETNINGER Masterprogrammet i kuratorpraksis er en tverrfaglig utdanning

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Nynorsk: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier

Detaljer

Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn)

Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn) Emne GLU1042_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:14 Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn) Emnekode: GLU1042_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

Årsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016

Årsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016 Årsstudie i musikk Studieplan 2015-2016 Innhold Årsstudie i musikk... 1 Studieplan 2015-2016... 1 Innledning... 2 Fakta: Årsstudie i musikk... 2 Emnebeskrivelser... 4 Årsstudie i musikk... 4 MUS111 Musikkutøving

Detaljer

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnutdanning / bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 17.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

Studieplan for KJEMI

Studieplan for KJEMI Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning. Emnebeskrivelse. Forming fordypning 30 studiepoeng.

Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning. Emnebeskrivelse. Forming fordypning 30 studiepoeng. Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning Emnebeskrivelse Forming fordypning 30 studiepoeng Emnekode: BFØ 365 Fagplan godkjent av dekanen: 30.11.2007 Sist revidert: 20.05.2011 1. Emnekode,

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Kurstilbud ved Universitetsbiblioteket i Bergen

Kurstilbud ved Universitetsbiblioteket i Bergen Kurstilbud ved Universitetsbiblioteket i Bergen Bestill et kurs for dine studenter Som et bidrag til å heve studentenes generelle studiekompetanse tilbyr universitetsbiblioteket kurs som annonseres på

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, undervisning

Detaljer

2011-2012 Bedriftspedagogikk - veiledning i bedrift

2011-2012 Bedriftspedagogikk - veiledning i bedrift 2011-2012 Bedriftspedagogikk - veiledning i bedrift Meny Studieplan: Emnenavn: Bedriftspedagogikk veiledning i bedrift Emnekode: Emnetype: Vurdering Omfang: 15 studiepoeng (/lexicon/7#studiepoeng) Antall

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Kunst og håndverk 1; Bilde, skulptur, arkitektur og design

Kunst og håndverk 1; Bilde, skulptur, arkitektur og design Kunst og håndverk 1; Bilde, skulptur, arkitektur og design Emnekode: ÅKH102_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk

Detaljer

Studieplan. Bachelorstudium i Retail Design. Westerdals Høyskole Oslo School of Arts, Communication and Technology

Studieplan. Bachelorstudium i Retail Design. Westerdals Høyskole Oslo School of Arts, Communication and Technology Studieplan Bachelorstudium i Retail Design Westerdals Høyskole Oslo School of Arts, Communication and Technology Innledning Bachelorstudiet i Retail Design er et gjennomgående studium på 6 semester (180

Detaljer

Kvalitetsrapport fra Den norske filmskolen for året 2012 15. mars 2013

Kvalitetsrapport fra Den norske filmskolen for året 2012 15. mars 2013 Kvalitetsrapport fra Den norske filmskolen for året 2012 15. mars 2013 1. Nøkkeltall DNF tar inn 42 studenter hvert andre år, fordelt med 6 studenter på 7 linjer. Siden starten i 1997 har alle studenter

Detaljer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer Kjell Toft Hansen, 15.04.2015 Bachelor Informatikk Drift av datasystemer Sammendrag Her er noen studiespesifikke retningslinjer for veiledning og vurdering

Detaljer

Mal pa midtveisoppgave i doktorgradsprogrammet

Mal pa midtveisoppgave i doktorgradsprogrammet Mal pa midtveisoppgave i doktorgradsprogrammet MV oppgaven skal stimulere deg til å komme i gang med skrivingen så tidlig som mulig, og danner grunnlaget for evaluering av prosjektets utvikling. I oppgaven

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 dmmh.no Studieplan 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 Navn Nynorsk Universitets- og høgskulepedagogikk Engelsk Postgraduate Certificate Teaching in Professional

Detaljer

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage 30 studiepoeng Obligatorisk del av master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd

Detaljer

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Spill, animasjon og læring Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.

Detaljer

Naturfag med miljølære

Naturfag med miljølære Naturfag med miljølære Emnekode: BFD230_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre

Detaljer