REGIONALE TILSKOT TIL FARTØYVERN. FORSLAG TIL RETNINGSLINER

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak Arkivnr Saksh. Ottosen, Stein Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet REGIONALE TILSKOT TIL FARTØYVERN. FORSLAG TIL RETNINGSLINER SAMANDRAG Regionale tilskot til fartøyvern er ei ordning med fylkeskommunale og statlege midlar som vert fordelt av Hordaland fylkeskommune. Saka gjer framlegg om retningsliner for ordninga som er eigna til å svare på dei regionale utfordringane i fartøyvernet i Hordaland. FORSLAG TIL VEDTAK 1. Kultur- og ressursutvalet sluttar seg til retningsliner for «Regionale tilskot til fartøyvern» 2. Kultur- og ressursutvalet har mynde til å fordele midlar frå ordninga Rune Haugsdal fylkesrådmann Anna Elisa Tryti fylkeskultursjef

2 FYLKESRÅDMANNEN, : Bakgrunn: Kva er fartøyvern? Fartøyvern er eit omgrep som nyttast om bevaring av dekka fartøy i flytande stand. Initiativet til organisering av fartøyvernet vart teke av frivillige krefter på tallet for å sikre at Noreg tok vare på viktige delar av den maritime kulturarven. Norsk veteranskibsklub (1964), Kysten forbund for bevaring og bruk av eldre fartøy og kystmiljø (1979) og Norsk Forening for Fartøyvern (1985) har vore sentrale organisasjonar. I 1978 etablerte Norsk kulturråd eige sekretariat for fartøyvern. I 1983 fekk Miljøverndepartementet øyremerka midlar frå statsbudsjettet til fartøyvern og frå 1986 forvaltingsansvaret for feltet. Frå 1989 vart ansvaret delegert til Riksantikvaren som med heimel i kulturminneloven frå 2000 fekk mynde til å frede fartøy. Bevaring av mindre, opne farkostar har ikkje vore systematisert på same vis. Mykje har vore avhengig av frivillig arbeid, og dels har det vore musea sitt ansvarsområde. Båtar er ein sentral del av samlingane i mange musé. Eller vert verneverdige fartøy nytta i ulike former for kommersiell verksemd, dei fyller ulike samfunnsmessige funksjonar, og kan vere arena for sosialpedagogisk verksemd, opplæring mv. Slik bruk av fartøy skaper verdiar for eigarar, brukarar og lokalsamfunna. Hordaland har ei stor flåte av eldre fartøy og desse ber med seg ein viktig del av landsdelen si historie. Grunna dei naturgjevne tilhøva var sjøvegen viktig for samferdsla, og Hordaland har lange tradisjonar innan skipsbygging og sjøfart. Eit medvite fartøyvern er viktig for å sikre delar av denne historia som ressurs for framtida. Med ansvar som kulturminnestyresmakt er det viktig at fylkeskommunen på grunnlag av nasjonale prioriteringar formar ein fartøyvernpolitikk som er tufta på regionale særtrekk, utfordringar og føremoner. Lovheimlar for bevaring og statistikk Utvalet av fartøy som skal gjevast formelt vern eller få offentleg stønad er alltid grunngjeve i ei vurdering av fartøya sin kulturminneverdi. I norsk fartøyvern vert det lagt vekt på å sikre kronologisk, teknisk og funksjonell breidd i det samla utvalet av fartøy. Kulturminneverdien gjev grunnlag for å fastslå om det er naudsynt å fremje formelt vern, anten ved listeføring eller ved freding med heimel i kulturminnelova. Tildeling av status, eller listeføring som verneverdig, er det vanlegaste verkemiddelet. Etter avtale mellom Sjøfartsdirektoratet, Norsk Forening for Fartøyvern og Riksantikvaren er nemninga verneverdig skip heimla i Sjøfartsdirektoratet sitt regelverk. Listeføring av fartøy er basert på Frivillige avtalar mellom Riksantikvaren og eigaren. Pr januar 2013 er det om lag 200 fartøy som er listeførte i Noreg. 32 av desse høyrer heime i Hordaland. Ordninga skil seg frå øvrig kulturminnevern der nemninga verneverdig viser til objektet sin kulturminneverdi. Slike objekt får juridisk vernestatus når det vert gjort vedtak heimla i plan- og bygningsloven eller kulturminnelova. Etter at kulturminnelova i 2000 gav styresmaktene høve til å frede fartøy, har 9 fartøy i Noreg slik status, 4 av desse i Hordaland. Eitt er under freding. Dei første fredingssakene var D/S Skibladner (Oppland) og M/F Skånevik (Hordaland) i Eigartilhøve og organisasjonsliv: Eigartilhøva varierer og heng saman med korleis fartøyet vert drifta og brukt. Eigarskapen til store fartøy er oftast organisert som lag. I Hordaland er Granvin, Stord I, Oster, Skånevik og Vulcanus mellom dei som har slik eigarmodell. Talet på medlemer i laga varierer frå 50 til 700 (Oster). Det er ikkje tilgjengeleg god statistikk over samla tal på medlemer i slike lag i Hordaland. På bakgrunn av offentlege tal, kan 5000 vere eit rimeleg anslag. Eit døme på ein nasjonal organisasjon er «Norsk Forening for Fartøyvern». 15 av dei 32 verneverdige fartøya i Hordaland er medlemer i skipnaden som skal fremje bevaring av norske fartøy etter antikvariske retningsliner. Foreininga vart etablert i 1985 og har pr fartøy som medlemer: 2

3 dekka og større opne fartøy, fiskebåtar, redningsskøyter, seglskuter, slepebåtar og passasjerskip. Medlemene er spreidde over heile landet, og friviljuge er knytta til medlemsfartøya. Foreininga arbeider for at offentlege styresmakter skal ta større ansvar for fartøyvernet og leggje til rette for frivillig arbeid, og har som interesseorganiasjon bidrege til at statlege løyvingar til fartøyvern har fått ei monaleg auke i perioden Fartøyvern som statleg politikkområde Fartøyvern vart seint ein del av det institusjonaliserte kulturminnevernet. Etter at det vart utvikla statleg politikk på feltet vart fartøyvernet delegert frå Miljøverndepartementet til Riksantikvaren. Riksantikvaren har bidrege til å profesjonalisere feltet og har verka positivt i høve dei samla rammeføresetnadene som fartøyvernet opererer innanfor. Jf St.meld. nr. 16 ( ) «Leve med kulturminner» og «Nasjonal verneplan for fartøy » er det statlege ansvaret og engasjementet på fartøyvernfeltet i første rekkje knytta til å ta vare på eit representativt utval fartøy frå den norske maritime kulturhistoria. Ved vurdering av kulturminneverdi vert det særleg lagt vekt den kronologiske, tekniske og funksjonelle breidda i det samla utvalet. «Nasjonal verneplan for fartøy » vart forma i samråd med offentleg forvalting og fartøyvernorganisasjonane. Planen er tufta på ein grundig gjennomgang av heile feltet: historie, status for den verna flåten, lovverk og føresegner, skipssikkerheit, sektorretta arbeid og fartøyvernsentra. Planen legg opp fleire tiltak for å nå målsettinga om å sikre eit representativt utval av fartøy. I følgje planen skal fartøyvernet i løpet av perioden bli ein tydeleg del av ei berekraftig miljøforvalting og støtte seg på folkevald engasjement, kunnskapsbasert forvalting, kompetente fagmiljø og ein drivande frivillig sektor. Måloppnåinga avheng i sterk grad av fylkeskommunane som mellom anna skal få delegert meir ansvar på feltet. Fartøyvern som fylkeskommunalt politikkområde Hordaland fylkeskommune har gjennom lang tid drive eit medvite arbeid for å styrkje heilskapen i det kulturhistoriske feltet,og fartøyvern har vore ein sjølvsagt del av den samla kulturminne- og museumspolitikken. På same tid som den statlege politikken for fartøyvern vaks fram,vart det etter politiske vedtak i Hordaland fylkeskommune teke avgjerande initiativ. Hordaland fylkeskommune har gjennom kulturpolitikken bidrege til å utvikle breidda i fartøyvernet på Vestlandet. Fylkeskommunen starta planmessig arbeid med fartøyvern på 1980-talet. Etableringa av Hardanger fartøyvernsenter (no del av Hardanger og Voss Museum), Oselvarverkstaden og sikringa av seglskipet Statsråd Lehmkuhl er gode døme på samarbeid mellom fylkeskommunale og kommunale styresmakter. Det er særleg grunn til å peike på Fartøyvernsenteret si viktige rolle for bevaring av fartøy, formidling av maritim kultur, opplæring av born og unge mv gjorde fylkesutvalet følgjande vedtak: «Fartøyvernplanen for SAVOS-fylka vert lagd til grunn for det vidare arbeidet med fartøyvern i Hordaland.» Planen vart etablert som ei prøveordning i fleire av fylka på Sør- og Vestlandet. Fylkeskommunale løyvingar til fartøyvern skulle løyse ut tilsvarande sum frå staten. Ordninga vart konsolidert gjennom ei fylkeskommunal løyving på kr i året - tilsvarande ei krone for kvar innbyggjar i Hordaland. Med tilsvarande sum frå staten har fylkeskommunen v Kultur- og ressursutvalet disponert omlag kr til årleg fordeling. Ordninga har vore praktisert uendra fram til Fartøyvern og frivillig innsats I St. mel. Nr. 16 Leve med kulturminner ( ), vert det streka under at frivillig innsats er berebjelken i fartøyvernet; einskildpersonar, lag og organisasjonar har teke stort fagleg og økonomisk ansvar. Det har i liten grad vore rammer for å utvikle ein tydeleg regional politikk for å støtte opp under desse kreftene, og øyremerkte midlar til vern av fartøy har vore på eit lågt nivå samanlikna med behova. Det har difor lenge vore trong for ei forsterka fylkeskommunal tilskotsordning for fartøyvern for å sikre betre vilkår for det frivillige engasjementet i Hordaland. 3

4 Nasjonal verneplan for fartøy og regional forvalting: Nasjonal verneplan for fartøy har som målsetting å styrkje kulturminneforvaltinga slik at ein kan støtte dei frivillige miljøa betre. Planen legg opp til at det vert etablert eit sterkt regionalt fartøyvern og at alle fylkeskommunar i landet kan ta del i overføringsmodellen der fylkeskommunale løyvingar løyser ut tilsvarande statlege midlar. Ordninga er i tråd med forvaltingsreforma sitt mål om å styrke fylkeskommunen som utviklingsaktør og forvaltar, og som medspelar i regionalt utviklingsarbeid, jf. St.meld. nr. 25 ( ) «Lokal vekstkraft og framtidstru. Om distrikts- og regionalpolitikken». I følgje den nasjonale fartøyvernplanen skal auka ressursar til regional forvalting i fartøyvernet spegle ei framtidig organisering og fordeling av oppgåver. Ordninga føreset at fylkeskommunane utarbeider eigne fartøyvernplanar. Fylkeskommunane må dessutan sette av eigne midlar til fagområdet og byggje opp eller hente inn kompetanse. Riksantikvaren skal fordele eit årleg maksimumsbeløp til kvar fylkeskommune som sluttar seg til modellen. Føresetnaden er at fylkeskommunen løyver tilsvarande som dei statlege midlane frå Riksantikvaren eller meir. Søknads- og løyvingsprosessen skal gjerast på same vis som for regionale kulturminnetiltak. Fylkeskommunane skal ha eit nært samarbeid med Riksantikvaren som skal utvikle faglege retningsliner, gje rettleiing og bidra til opplæring i regional forvalting. I og med budsjettvedtaket i fylkestinget i sak 73/12, , vart den fylkeskommunale løyvinga til fartøyvern i 2013dobla og sett til Med statleg medfinansiering i same storleik står det dermed til fordeling. Saka gjeld retningsliner for denne ordninga. Særskilde moment ved utforming av tilskotsordninga: Drift og investeringar Å halde eldre fartøy i operativ stand er det viktigaste tiltaket for å hindre forfall. Omsynet til drift og vedlikehald er ein vesentleg skilnad mellom bevaring av bygningar og fartøy. Bygningar kan i dei fleste tilfelle haldast ved like med enkle tiltak. Fartøy er utsett for kontinuerlig forfall av ein heilt annan storleik. Konsekvensen er stor årleg slitasje på skrog, rigg og maskineri og kostnadskrevjande vedlikehald og reparasjon. Fartøy er kompliserte, tekniske gjenstandar som treng årleg inspeksjon for å garantere dugleiken. Det følgjer vesentlege kostnader med tilsyn og godkjenning av Skipskontrollen (tilstand, redningsutstyr, elektriske anlegg, maskineri mv). I tillegg kan det å sikre ein høveleg liggjeplass for fartøyet vere ei stor økonomisk utfordring ( hamneavgift, straum mv.) I andre tilskotsordningar innanfor kulturminnevernet vert det som hovudregel løyvd midlar til investeringar (istandsetting), ikkje til drift. Den regionale tilskotspolitikken bør til ein viss grad ta omsyn til trongen for dei særeigne kostnadene i fartøyvernet til drift og vedlikehald. Fartøyvernet og frivilligheita Frivilligheita har vore fartøyvernet si viktigaste kraft og kan ikkje erstattast av offentlege styresmakter sin innsats. Jf «Fartøyvernet blir halde oppe av ein omfattande frivillig innsats ressursar langt ut over det som blir stilt til rådvelde på statsbudsjettet. Det bør difor vere eit mål å sikre og å ta vare på dette engasjementet i det vidare arbeidet. Den regionale politikken og tilskotsordninga bør innrettast slik at styresmaktene kan leggje tilhøva til rette for godt frivillig arbeid til beste for fartøyvernet. Verftsindustrien og fartøyvernsentra I fartøyvernet er det ei utfordring å sameine krav som følgjer av moderne reglar for tryggleik med eldre teknologi. Nye løysingar i strid med antikvariske fagprinsipp vil kunne redusere fartøya sin kulturminneverdi. For å kunne halde eldre fartøy flytande er det viktig å sikre kunnskapen om vedlikehald og istandsetting. Verft, båtbyggjarverksemder og dei tre nasjonale fartøyvernsentra har kompetanse på planlegging og gjennomføring av fartøyvernoppdrag og skal forvalte denne kunnskapen. Tilskotsforvaltinga bør ha eit auge for å sikre slik kompetanse i Hordaland. 4

5 REGIONALE TILSKOT TIL FARTØYVERN I HORDALAND RETNINGSLINER 1. Føremål Målet med tilskotsordninga er å sikre og setje i stand fartøy i Hordaland for vidare bruk, og som grunnlag for kunnskap, oppleving og verdiskaping. 2. Aktuelle søkjarar Målgruppa for ordninga er eigarar og forvaltarar av flytande kulturminne i Hordaland. Kommunar, foreiningar, stiftingar, andre samanslutningar og private kan søkje. Fartøya må ha heimeadresse i Hordaland. Etter nærare vurdering kan kravet fråvikast kravet dersom fartøyet har størsteparten av seglingstida si i fylket. 3. Søknadsfrist og framgangsmåte. Søknad sendast på særskild skjema til Hordaland fylkeskommune v/ Kultur- og idrettsavdelinga innan 1. desember. 4. Krav til søknaden: Søknaden må innehalde tilstrekkeleg informasjon/dokumentasjon og minst gjere greie for følgjande: a) Fartøyet sin kulturminneverdi b) Behov for tiltaket c) Val av løysingar d) Plan for gjennomføring e) Finansieringsplan og budsjett f) Dokumentasjon på at naudsynt myndekrav for tiltaket er oppfylt g) Effekt av tiltaket for ålmenta Søknaden skal vere signert av ansvarleg søkjar. Dersom andre enn eigar er søkjar, skal søknaden også vere signert av eigar eller rett representant for eigar. Dersom søknaden er mangelfull, kan det verte høve til å rette dette innan ein nærare fastsett frist. Dersom manglane ikkje er retta innan fristen, kan søknaden verte avvist. 5. Vilkår for til deling: Følgjande vilkår må vere oppfylte for at tilskot skal kunne tildelast: a) Tiltaket må liggje innafor og bidra til å realisere føremålet med ordninga jfr. pkt. 1. b) Det vert ikkje gitt faste/årlege tilskot til drift. c) Tilskot til tiltaket skal normalt ikkje overstige 50 % av kostnadene. Ved særlege høve kan administrasjonen fråvike dette kravet. d) Tiltaket må gjennomførast innan utgangen av tildelingsåret. e) Det kan ikkje tildelast tilskot til fartøy som staten eller fylkeskommunen er eigarar av. f) Tiltaket må gjennomførast innan utgangen av tildelingsåret. g) Det kan gjevast tilskot til dekning av faktiske og naudsynte driftsutgifter knytt til vedlikehald (til dømes naudsynt forbruksmateriell, periodisk ettersyn/service av maskineri og teknisk utstyr, sertifisering, fysisk sikring/ivaretaking av fartøyet, mellom anna straumoppkopling ved kai) 6. Ytterlegare moment ved skjønnsutøvinga Om søknader som fyller grunnvilkåra under pkt. 5 skal løyvast tilskot byggjer på ei heilskapleg vurdering med utgangspunkt i føremålet med ordninga jfr. pkt. 1, der det mellom anna vert lagt vekt på følgjande moment (i uprioritert rekkefølgje): a) Kulturminnet sin kulturminneverdi og viktigheit av tiltaket b) Søkjar sin kompetanse og gjennomføringsevne c) I kva grad tiltaket kjem ålmenta til gode d) Representativitet 5

6 7. Rapportering/kontroll: Søkar skal rapportere innan 1. oktober og endeleg rapport må innleverast 15. november året etter at løyvinga er gitt. Rapporten skal innehalde: a) Utgreiing av gjennomførte tiltak og eventuelle avvik frå planen for tiltaket b) Rekneskap m/oversikt over kostnader og finansiering c) Dokumentasjon i form av foto e.l. Søkjar skal elles varsle fylkeskommunen dersom det oppstår vesentlege avvik frå prosjektplanen i prosjektperioden. Fylkeskommunen og fylkeskommunen sin revisor skal ha rett til tilkomst til tiltaket og innsyn i rekneskap og dokumentasjon i slik grad som fylkeskommunen og revisor finn naudsynt av kontrollomsyn. Brot på krava til rapportering/kontroll kan føre til at utbetalingar vert haldne attende og at vedtaket om tilsegn vert gjort om heilt eller delvis. 8. Misleghald Dersom tiltaket ikkje vert gjennomført skal midlane førast attende til fylkeskommunen. Dersom det ligg føre vesentlege avvik frå prosjektsøknaden, kan vedtaket om tildeling verte gjort om heilt eller delvis. Pengane kan i så tilfelle krevjast ført attende heilt eller delvis. 9. Klage Vedtaket kan påklagast i medhald av forvaltningslova 28. Klagenemnda for Hordaland fylkeskommune er klageinstans. Klage vert sendt til Hordaland fylkeskommune, Kultur- og idrettsavdelinga. Klagefrist er 3 veker frå søkjar mottok underretninga om vedtaket. I Hordaland fylkeskommune si underretning til søkjarane om vedtak, skal det mellom anna opplysast om klagetilgang, klagefrist og partsinnsyn mv. jfr. forvaltningslova 27 tredje ledd. 6

7 VEDLEGG 1- LISTE OVER FARTØY M/VERNESTATUS I HORDALAND Dette er ei liste over fartøy som har blitt tildelt vernestatus av RA. Dette medfører at det vert stilt strenge krav til restaureringstiltak/vedlikehald. Lista er sortert alfabetisk og oppdatert pr Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune på grunnlag av den landsfemnande lista til Riksantikvaren. Fartøy som er freda er =X i kolonne 1. F Fartøy Amy VII Axel Bjørn West (KNM Tyr) Type fartøy Motorbåt/ racerbåt Frakt, passasjer, spesial Ferje/ Kanonbåt BT Byggj Byggjestad Fremdrift Materiale Eigarform Kalleeår signal 1021 Arendal Motor 1878 Lindholmens Varv, Gøteborg 1887 Horten Carljohansværns verft Verne- Status Motor Stål Privat 2010 Motor Stål Lag LLSB 2011 Blien Passasjer 1914? England? Motor Tre Offentleg 2001 Christian Brørs Spesial Sunde, Motor Tre Lag/stifting LJTR 2006 Kvinnherad x Folgefonn Passasjer/ Bergen Mek., Motoer Stål Museum LJJR 2010 bilferje Bergen Framtid 1 Fiske Hardanger Motor Tre Privat LIVU 1993 Faun Fritidsbåt Bergen Motor Tre Museum JXDF 1999 Fyk Spesial 1917 Grimstad Motor Tre Museum Gamle Bjørnefjord Passasjer /bilferje Haugesund, Brødrene Lothe AS Motor Stål Privat LCRJ 2010 x Granvin Passasjer Bergen Motor Stål Lag/stifting LGDC 1995 Guløy Motor Lag/stifting 2012 Lete(MS Marivi?) Kabel 1947 Drammen Standard Motor Privat Samling LMFH 2011 Treskrog Aluminum overbygg Båtbyggeri Mathilde Frakt Ølve, Segl Tre Museum LILK 1999 Kvinnherad Markol Føringsbåt Løfallstrand, Motor Tre Museum LCBH 2012 Kvinnherad Midthordland Passasjer Leirvik, Stord Motor Stål AS JXNN 1995 Oster Passasjer Kristiansand Damp Stål Lag/stifting LEPF 1996 Paddy Frakt Mandal Motor Tre Museum LJWF 1999 Poseidon Spesial Losbåt Marsdahl Danmark Motor Stål aluminum HC CHristensen Reidulf 11 Passasjer Motor Tre Privat LHCB Selma Fiske Risør/Arendal Motor Tre Privat LCAA 2009 Silvana Fiske Lista Motor Tre Privat LELI x Skånevik Passasjer/ Ulsteinvik Motor Stål Lag/stifting LLVX 2005 bilferje Sporen Spesial/ag Kvinnherad/Ølve Motor Tre Privat LCCL 2011 entbåt Stord 1 Passasjer Bergen Damp Stål Lag/stifting LEYT 1991 Terje Fiske 1921 Mauranger, Motor Tre Privat LM Tysso Passasjer 1917 Oma, Stord Motor Tre Museum LHXV 1997 Vartun Passasjer Mjellem & Motor Stål Privat LHRF 1994 karlsen, Bergen Vestgar Passasjer Høivolds mek. Motor Stål AS LMEA 2008 Kristiansand Vikingen Fiske Hatlestrand, Motor Tre Museum LEYC 1999 Privat LCZV 7

8 Kvinnherad Vulcanus Spesial Bolsønes Verft, Molde Wedøy Passasjer Vågland, Nordmøre Motor Stål Lag/stiftin g Motor Tre Lag/stiftin g JXDR 2010 LM VEDLEGG 2, FARTØY I HORDALAND MED MEDLEMSKAP I NORSK FORENING FOR FARTØYVERN HORDALAND Faun 1916 Granvin 1931 Guløy 1937 Lete 1947 Mathilde 1884 Midthordland 1947 Oster 1908 Poseidon 1954 Sjøgutt 1921 Skånevik 1967 Sporen 1933 Stord I 1913 Terje 1921 Tysso 1917 Vestgar 1957 Vikingen 1915 Vulcanus