LVKs eiendomsskatteseminar. 20. mai Felix Konferansesenter

Transkript

1 LVKs eiendomsskatteseminar 20. mai Felix Konferansesenter

2 Program Del I: Eiendomsskattens betydning og plass i skattesystemet Del II: Scheel-utvalgets innstilling NOU 2014:13 Del III: Kommunal eller statlig eiendomsskatt paneldebatt Del IV: Eiendomsskatt på verk og bruk Norsk Industris krav om maskiner og utstyr Del V: Verdsettelse av vannkraftanlegg aktuelle spørsmål

3 Del I: Eiendomsskattens betydning og plass i skattesystemet Del II: Scheel-utvalgets innstilling NOU 2014:13 Del III: Kommunal eller statlig eiendomsskatt paneldebatt Del IV: Eiendomsskatt på verk og bruk Norsk Industris krav om maskiner og utstyr Del V: Verdsettelse av vannkraftanlegg aktuelle spørsmål

4 Eiendomsskattens betydning og plass i skattesystemet Innlegg ved Helge Eide, direktør for interessepolitikk i KS, og Caroline Lund, advokat (H) og sekretær i LVK

5 Eiendomsskatt som kommunal inntektskilde Helge Eide, LVK Eiendomsskatteseminar

6 Bør kommunene ha mulighet til å skrive ut eiendomsskatt? Bør kommunene ha fleksible rammer for hvordan eiendomsskatt skal skrives ut? (gitt at skattyters rettssikkerhet ivaretas) Bør kommunene benytte muligheten til å skrive ut eiendomsskatt? Illustrasjon: istockphoto

7 Omfanget av eiendomsskatt i kommunene År Antall kommuner med e- skatt Samlet inntekt (mill kr) Antall kommuner med e- skatt Samlet inntekt (mill kr) Kilde: Statistisk sentralbyrå

8 Stabilt netto driftsresultat i 2014 tross skattesvikt Hva bidro til å opprettholde netto driftsresultat i 2014? Mrd kr Pst av innt. Gebyrer 1,5 0,32 Eiendoms-skatt 0,7 0,15 Skolestreik 0,75 0,16 Lavere lønnsvekst 0,3 0,06 Sum 3,25 0,69 I tillegg kommer budsjettinnstramminger i løpet av året 8

9 9

10 Lokaldemokrati og eiendomsskatt Europarådets charter om lokalt selvstyre (1988) Kommunene har innenfor visse rammer rett til egne økonomiske rammer som de kan disponere fritt så langt deres myndighet rekker (artikkel 9.1) En viss andel av kommunens finansielle ressurser skal komme fra lokale skatter og gebyrer som kommunene innenfor lovens rammer kan fastsette satsene for (artikkel 9.3) Regjeringsplattformen om lokaldemokrati «Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet ved å flytte makt og ansvar til kommunene» «Regjeringen vil endre inntektssystemet slik at kommunene får beholde en større del av verdiskapingen der hvor verdiene skapes»

11 Velegnet for å diskutere lokalpolitiske veivalg

12

13 Hvilke skatteordninger har vi? Personbeskatningen: Inntekts- og formuesskatt (statlig) Skatt på selskaper: Inntektsskatt [selskapsskatt /overskuddsskatt] (statlig) [formuesskatt] Skatt på naturressursbaserte næringer har i tillegg: Petroleum: Særskatt (statlig) Vannkraft: Grunnrenteskatt (statlig) og naturressursskatt (kommunal) Skatt på eiendom: (kommunal) Boliger, fritidseiendommer, grunneiendommer, tomter Verker og bruk, herunder kraftanlegg Næringseiendommer

14 Hva er eiendomsskatt? Frivillig kommunal skatteordning mer enn 150 år lang historie. Eiendomsskatteloven er fra 1975, reglene er revidert en rekke ganger og ble sist revidert i 2013 (med virkning fra 2014). inntektene går fullt ut til primærkommunene. Netto inntekter (inngår ikke i inntektssystemet) Eiendomsskatten er en objektskatt i motsetning til inntekts- og formuesskatt ser man bort fra den enkelte eiers interesse i eiendommen. man skal frem til verdien objektet (eiendommen) har i seg selv, objektivt bedømt. Subjektiv avkastning er ikke avgjørende. Eiendomsskatt på verk og bruk: For mange den eneste kilde for en direkte andel av lokal verdiskapning. helt sentral inntekt i mange distriktskommuner

15 Eiendomsskatt i et historisk perspektiv En av våre eldste skatteformer. Har alltid vært utformet som en kommunal skatteordning. Tidligere var det bare de store bykommunene og kommuner med store industrianlegg (verk og bruk) som hadde anledning til å skrive ut eiendomsskatt. Utvikling fra 2007: Fra 2007 ble kommunene gitt anledning til å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen (boliger og fritidseiendommer). Fra 2011 ble kommunenes valgfrihet utvidet til også å gjelde næringseiendommer (som er videre enn verk og bruk). Fra 2014 ble verdsettelsesreglene i byskatteloven fra 1911 tatt inn i eiendomsskatteloven, og klageadgangen utvidet

16 Kommunenes utskrivingsalternativer 3. Kommunestyret kan skrive ut eigedomsskatt på anten a) faste eigedomar i heile kommunen, eller b) faste eigedomar i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang, eller c) berre på verk og bruk i heile kommunen, eller d) berre verk og bruk og annan næringseigedom i heile kommunen, eller e) eigedom både under bokstav b og c [tettsteder og verk og bruk], eller f) eigedom både under bokstav b og d [tettsteder, verk og bruk og næring] g) faste eigedomar i heile kommunen, unnateke verk og bruk og annan næringseigedom.

17 Særregler for kraftanlegg Kraftanlegg er verk og bruk Verdsettelse skjer imidlertid i regi av ligningsmyndighetene, ikke av takstnemndene Minimums- og maksimumsverdier (0,95 2,74 kr/kwh) LVK: 1. Kommunene må gis ordinære partsrettigheter med formell innsyns- og klagerett på verdsettelsen 2. Særreglene om minimums- og maksimumsverdien må fjernes

18 Status av landets 428 kommuner har innført eiendomsskatt I hele kommunen: 199 Kun på verk og bruk: 96 Kun på næringseiendom, herunder verk og bruk: 16 I tettsteder og verk og bruk: 12 Næringseiendommer og tettsteder: 10 I hele kommunen unntatt næringseiendom: 7 Kommunenes samlede inntekt fra eiendomsskatt: kr 10,1 mrd Eiendomsskatten fra kraftverk: kr 2,26 mrd (kr 2,23 mrd i 2015) Eiendomsskatt fra bolig- og fritidseiendommer: kr 4,06 mrd

19 Kommunesektorens inntekter SSB: I 2014 utgjorde eiendomsskatt 2,5% av kommunens totale brutto driftsinntekter

20 Kommunesektorens skatteinntekter og OECD

21 Skatt på eiendom andre land

22 Eiendomsskattens betydning Store variasjoner fra kommune til kommune. Er inntekt fordelt per innbygger i kommunene relevant for en vurdering av hvor mye skatt bedriftene skal betale i eiendomsskatt?

23 Hvorfor bør eiendomsskatten fortsatt være kommunal?

24 I: Det kommunale selvstyret Sundvoldenplattformen 2013: «Regjeringen vil endre inntektssystemet slik at kommunene får beholde en større del av verdiskapingen der hvor verdiene skapes.» Høyres stortingsvalgprogram 2013: «Målet er å bygge opp under det lokale selvstyret ved at kommunene får beholde en andel av selskapsskatten og en større del av egne skatteinntekter Kommuneproposisjonen 2015: LVK: «Regjeringen ønsker at kommunene skal beholde mer av skatteinntektene enn i dag.» Det er bare eiendomsskatten som er en reell kommunal skatt Statliggjøring av eiendomsskatten vil redusere kommunenes egeninntekter med kr 10,1 mrd.

25 II: Vertskommunenes andel av verdiskapningen Finansdepartementet i 2003: «Dette særskilte regelverket er i hovedsak knyttet til ønsket om at vertskommunene skal få en andel av verdiene fra kraftproduksjonen. Dette er dels begrunnet som kompensasjon for naturinngrep i kommunene og dels fordi det er et ønske om at kommunene skal få en andel av verdiene i lokale naturressurser.» Kommunenes har et legitimt krav på en andel av verdiskapningen basert på den samfunnskontrakt som er etablert mellom utbygger, storsamfunn og berørte lokalsamfunn

26 «Et land rikt på naturressurser er ikke nødvendigvis et rikt land. Avgjørende er de institusjonelle ordninger som etableres rundt naturressursene.» Professor Dieter Senghaas

27 IV: Sikker og stabil inntektskilde for kommunene Objektiviserte verdsettelse (for verk og bruk basert på substansverdi = gjenanskaffelsesverdi). Taksering normalt hvert 10 år. Særregler for vannkraftanlegg: Selv om sentralskattekontoret foretar en formuesverdsettelse hvert år, (som tjener som eiendomsskattegrunnlag for påfølgende skatteår), er inntektene relativt stabile ettersom verdsettelsen er basert på 5 års rullerende spotmarkedspriser og 5 års rullerende produksjon

28 V: Velgerkontroll og demokratihensyn Beslutning om eiendomsskatt tas nær de som blir berørt. Kommunene må foreta avveiingen mellom bedre tjenester og økt skattebelastning. Scheelutvalget uttaler at velgerkontrollen svekkes «ved at eiere av fritidseiendommer eller andre eiendommer som ilegges skatt (kraftverk, industrianlegg mv.), ikke nødvendigvis bor i kommunen» LVK: Uttalelsen bygger på et uriktig faktisk og rettslig grunnlag: - det er forbud å forskjellsbehandle innenbygdsboere og utenbygdsboende

29 V!: Det finansielle ansvarsprinsipp «Det myndighetsorgan som er tillagt ansvar og beslutningskompetanse for en oppgave skal også ha ansvaret for å finansiere utgiftene til oppgaveløsningen» Prinsippet tillagt vekt i mandat for Vabo-utvalget. Kommunal eiendomsskatt ivaretar det finansielle ansvarsprinsipp

30 Anbefalinger fra tidligere offentlige utvalg Kommunal eller statlig eiendomsskatt er vurdert en rekke ganger. Samtlige tidligere utvalg har anbefalt at eiendomsskatten skal være frivillig og kommunal, utenfor inntektssystemet: Forarbeidene til eiendomsskatteloven, Rødseth-utvalget, Zimmer-utvalget, Borge-utvalget, og Sørheim-utvalget

31 Ot.prp.nr. 44 ( ) s. 8: Tidligere utredninger «Departementet legg elles vekt på at staten ikkje bør ta bort inntektskjelder for kommunane i utrengsmål, og at kommunane bør stå heller fritt når det gjeld å bruka ulike skattegrunnlag.» NOU 1996:20 (Zimmer-utvalget) s 73: «[ ] Utvalget vil derfor legge avgjørende vekt på det positive i at kommunene i større grad får ansvaret for å forvalte sitt eget skattegrunnlag og dermed gis incitamenter til å skape en tettest mulig sammenheng mellom skatteinntekter og tjenesteproduksjon. [ ]»

32 Scheelutvalget I NOU 2014:13 kapittel reiser utvalget spørsmål om eiendomsskatten bør gjøres statlig. Utvalget skriver blant annet: «Behovet for å sikre en rimelig skattebelastning tilsier enten en overgang til en statlig eiendomsskatt eller en bedre koordinering av regler mellom stat og kommune»

33 Men produktivitetskommisjonen støtter kommunal eiendomsskatt NOU 2015:1 kap : «Kommisjonen mener at kommunene må ha en større frihet til å ilegge eiendomsskatt. Eiendomsskatt inngår ikke i systemet for inntektsutjevning, slik at kommunene får beholde hele skatteinntekten. Det innebærer at kommunal eiendomsskatt er en skatteform der kommunen direkte kan møte innbyggernes avveiinger mellom bedre tjenester og økt skattebelastning. Eiendomsskatt vil også være en stabil inntektskilde for kommunene, samtidig som man unngår de fleste ulempene som er knyttet til økt skatt på alminnelig inntekt for personer.»

34 Del I: Eiendomsskattens betydning og plass i skattesystemet Del II: Scheel-utvalgets innstilling NOU 2014:13 Del III: Kommunal eller statlig eiendomsskatt paneldebatt Del IV: Eiendomsskatt på verk og bruk Norsk Industris krav om maskiner og utstyr Del V: Verdsettelse av vannkraftanlegg aktuelle spørsmål

35 Presentasjon av Scheel-utvalgets rapport v/ Joachim M. Bjerke

36 Del I: Eiendomsskattens betydning og plass i skattesystemet Del II: Scheel-utvalgets innstilling NOU 2014:13 Del III: Kommunal eller statlig eiendomsskatt paneldebatt Del IV: Eiendomsskatt på verk og bruk Norsk Industris krav om maskiner og utstyr Del V: Verdsettelse av vannkraftanlegg aktuelle spørsmål

37 Debattdeltagere Trygve Slagsvold Vedum (SP) Marianne Marthinsen (AP) Siri Meling (H) Terje Breivik (V) Rasmus Hansson (MDG) Hans Olav Syversen (KrF)

38 Paneldebatten - rammer 1 time (kl ) 7 minutter på hver debattdeltaker Spørsmål fra debattleder Spørsmål fra salen

39 Spørsmål 1. Hvordan ser ditt parti på eiendomsskatten i fremtiden? Bør vi fortsatt ha eiendomsskatt? 2. Bør eiendomsskatten være kommunal eller statlig? 3. Er svaret avhengig av om det er tale om eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger eller gjelder det også eiendomsskatt på eksempelvis vannkraftanlegg og ilandføringsanlegg for olje- og gass? 4. Ser ditt parti behov for endringer i gjeldende regler og i tilfelle hvilke? 5. Vil partiet gå inn for å fjerne minimums- og maksverdi for vannkraftanlegg? 6. I dag skjer verdsettelsen etter nasjonale regler av uavhengige kommunalt oppnevnte nemnder. Har ditt parti synspunkter på hvordan verdsettelsen bør skje i fremtiden i statlig eller kommunal regi? 39

40 Senterpartiets partiprogram Senterpartiet vil videreføre muligheten til utskriving av eiendomsskatt som en lokal, kommunal skatteform uavhengig av det kommunale inntektssystemet.» - Senterpartiet vil fjerne minimums- og maksimumsverdien for beregning av eiendomsskatt for kraftverk - Det er et mål at lokalsamfunnene som har rike naturressurser skal få nyte godt av dette i form av arbeidsplasser, kompetanse og inntekter.

41 Arbeiderpartiets partiprogram Den norske velferdsmodellen bygger på høy deltakelse i arbeidslivet, et godt samarbeid mellom staten og partene i arbeidslivet, et bredt utbygd velferdssamfunn for alle og et bredt skattegrunnlag. AP ønsker At den norske vannkrafttradisjonen videreføres ved at lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til disposisjon for vannkraftproduksjonen, får en del av skatteinntektene.

42 Høyres partiprogram Høyre vil «foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunesektoren. Endringer skal sikre og stimulere til en positiv utvikling i kommunenes inntekter. Målet er å bygge opp under det lokale selvstyret ved at kommunene får beholde en andel av selskapsskatten og en større del av egne skatteinntekter «sørge for at kommuner som ikke krever inn eiendomsskatt, ikke straffes økonomisk av staten for dette.»

43 Venstres partiprogram Venstre vil: - Innføre friere kommunalt skattøre. - Tilbakeføre deler av selskapsskatten til kommunene som et incentiv til næringsutvikling.

44 Krfs partiprogram Krf vil: øke kommunenes muligheter til å innføre og selv tilpasse eiendomsskatt og annen lokal beskatning, blant annet for å ivareta sosiale hensyn. fjerne maksimalverdien for beregning av eiendomsskatt for kraftverk.

45 De grønnes partiprogram 2015 «Gi kommunene anledning til å øke sine inntekter ved å fjerne maksimalgrensene for kommunale skattesatser. Legge ressursskatt på naturbaserte næringer som vindkraft og fiskeoppdrett etter modell fra konsesjonslovgivningen for utbygging av vannkraft. Skatten skal kompensere lokalsamfunnene.»

46 Del I: Eiendomsskattens betydning og plass i skattesystemet Del II: Scheel-utvalgets innstilling NOU 2014:13 Del III: Kommunal eller statlig eiendomsskatt paneldebatt Del IV: Eiendomsskatt på verk og bruk Norsk Industris krav om maskiner og utstyr Del V: Verdsettelse av vannkraftanlegg aktuelle spørsmål

47 Eiendomsskatt og maskiner LVKs Eiendomsskatteseminar, 20. mai 2015 Direktør Knut E. Sunde, Norsk Industri

48 Vil kommunene snart få en del av selskapsskatten? Kilde: Kommunal Rapports (25/10/12) beregninger av Høyres forslag til skatteomlegging LKVs Eiendomsskatteseminar

49 Utgangspunkt Norsk Industri og medlemsbedriftene har ingenting prinsipielt imot at en kommune kan skrive ut eiendomsskatt på fast eiendom, tomter, vannkraftverk og andre stedbundne aktiva etter eigedomsskattelova Men vi vil gjerne ha forbedret og moderne regelverk Og, ikke minst, vi vil gjerne bruke mindre tid på dette I dag er det bare én vinner, advokatene LKVs Eiendomsskatteseminar

50 Industribedriftenes maskiner og eiendomsskatt Stadig flere eiendeler ikke minst til større og større verdier i industribedriftene tas med i takstgrunnlaget for eiendomsskatt i kommunene De eldste delene av reglene er over 150 år gammelt Fritaket for maskiner er såkalte arbeidsmaskiner "Arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt, skal derimot ikkje reknast med utan tingen er ein part av sjølve føretaket." ( 4 Lov om eigedomsskatt for kommunane) Finnes ordet "arbeidsmaskiner" i norske ordbøker? LKVs Eiendomsskatteseminar

51 LKVs Eiendomsskatteseminar

52 LKVs Eiendomsskatteseminar

53 Moderne skatteøkonomi I moderne skatteøkonomi skilles det mellom stedbunden aktivitet og ikke-stedbunden aktivitet, jf. eiendomsskatt for vannkraftverk og i reglene for svensk eiendomsskatt Og vårt tema i dag blir da stedbundne maskiner og ikkestedbundne maskiner LKVs Eiendomsskatteseminar

54 Moderne skatteøkonomi (forts) Lov og regelverk avspeiler dette i liten grad Noen kommuner finner praktiske løsninger Datastyring er for nytt for reglene, men er vanlig i industrien Roboter og moderne produksjonsmetoder er tydeligvis også ukjent for mange Mange store maskiner regnes som "fast eiendom" per def. LKVs Eiendomsskatteseminar

55 Hva skjer? Kommunestyrer, skatteutvalg og takstmenn praktiserer regelverket ulikt og tilfeldig Tilfeldigheter råder Takstpersoner med "byggmesterkompetanse" takserer industrimaskiner I løpet av et år gjøres mange due-dilligence-prosesser i industri og næringsliv for å fastsette realverdi av bedrifter Brukes dette av kommuner/takstpersoner? LKVs Eiendomsskatteseminar

56 Praktiske konsekvenser Bedrifter nektes ofte innsyn i kommunenes takster, dermed vanskelig å etterprøve I blant flere takster kan sprike betydelig. Høyeste takst eller middels takst velges Ved siden av innkjøpspris finnes et velfungerende bruktmarkedet for mange av industriens maskiner Når takstene brukes pris/fortjeneste (P/E) brukes ofte 10 (fordi det er enkelt, brukes til næringseiendom i Oslo), vi bruker ofte fire LKVs Eiendomsskatteseminar

57 Konkrete eksempler Økt verdifastsettelse på maskiner som er nedskrevet i regnskapet forekommer I en bedrift ble industrielle symaskiner med innkjøpspris på kroner inkludert i takst, fordi de var boltet fast i gulvet og datastyrt (to kabler medfører at symaskinen var "integrert") Vi imøteser rettens behandling av at en bedrift som laget kurvstativer i garderobeskap, og angivelig skal ha integrerte maskiner til fem millioner kroner Maskinene vil kunne demonteres og flyttes til Oslo i en privatbil på noen minutter LKVs Eiendomsskatteseminar

58 Hva fører dette til? Norske industribedrifter bruker altfor mye tid på å imøtegå, analysere, diskutere og foreslå endringer i takster. Dertil mye tid for at kommunestyrene skal forstå industribedriftene Mye prosesser og advokater Noen kommuner ordner opp og lager praktiske løsninger, "forlik" Likevel er det mange rettssaker med mye tidsbruk fra bedriftene og kommunene Heller ikke rettsvesenet klarer å gi noen klare regler, og derfor rettsavgjørelser begge veier LKVs Eiendomsskatteseminar

59 Mulig løsning Etter flere runder, avisoppslag ("350 sagbruk") representantforslag og møter med regjeringen lovet Sigbjørn Johnsen oss en forbedring, oppgradering og utfylling av regelverket Etter ytterligere runder var det en stor skuffelse for industrien da han skrinla saken i 2012 Ny regjering vedtok "Frita fastmonterte, ikke-integrerte maskiner fra eiendomsskatt i industrianlegg (gjelder ikke kraftanlegg)" LKVs Eiendomsskatteseminar

60 Bakteppe for regjeringserklæringen Høyres forslag 2011: "Stortinget ber regjeringen foreta en klarere avgrensning mot eiendomsskatt på maskiner og utstyr med sikte på å redusere omfanget av skatt på maskiner og utstyr og å få et klarere regelverk." Innstillingen 2011: "Komiteens medlemmer fra H, KrF og V viser til at det varierer nok også hvor godt dette fungerer for «vanlig» privat eiendom rundt i landet, men det er åpenbart en rekke svakheter når det gjelder eiendoms-beskatningen av næringseiendom, definert som «verk og bruk» generelt og definisjonen av «maskiner og utstyr» spesielt, som det er behov for en snarlig opprydding i." LKVs Eiendomsskatteseminar

61 Oppsummering Vi tar eiendomsskatten til etterretning Industriens komplekse maskinutvikling er ikke egnet til å vurdere for jurister Vi aksepterer ikke at altfor mange maskiner til tilfeldige og altfor høye verdier tas inn i beskatningsgrunnlaget Vi ønsker å finne en fornuftig løsning som gir mindre arbeid for advokatene i tiden fremover LKVs Eiendomsskatteseminar

62 Eiendomsskatt på verk og bruk Norsk Industris krav om at maskiner og tilbehør trekkes ut av grunnlaget Advokat (H) Stein Erik Stinessen

63 Hva gjelder saken? Eiendomsskatt på verk og bruk Verk og bruk omfatter industrianlegg, prosessanlegg etc. Bransjens krav: Maskiner, produksjonsutstyr og arbeidende kapital må ut av taksten for verk og bruk Kommunenes syn: Integrerte maskiner og tilbehør som er en del av selve anlegget skal inngå i taksten. Løsøre skal ikke med Grensesnittet er nærmere klarlagt gjennom takst- og rettspraksis

64 Hva er verk og bruk? Verk og bruk næringseiendom Verk og bruk kjennetegnes vanligvis ved: Produksjon eller foredling av varer Stedbundet og fast anlegg, evt. naturinngrep Virksomhet av en viss størrelse Industrielt preg Typiske verk og bruk: Industrianlegg, kraftanlegg, vindkraftanlegg, kraftlinjer, sagbruk, steinbrudd, sandtak m.v.

65 Verdsettelse av verk og bruk Verk og bruk verdsettes til substansverdi Hva er substansverdi? Høyesterett i LKAB-dommen Rt 2007 s 149: Teknisk nyverdi fratrukket slit, elde og utidsmessighet Substansverdien gir uttrykk for anleggets objektiviserte markedsverdi Hva inngår i taksten? Alt som etter en normal forståelse inngår i fast eiendom Tomt, bygning og integrerte maskiner og tilbehør Løsøre skal ikke med Hvorfor skal integrerte maskiner og tilbehør med? Ikke ny praksis Maskineriet er det som definer et verk og bruk Utgjør ofte det vesentligste av eiendommens verdi

66 Verdsettelse av verk og bruk Eiendomsskatteloven 4, annet ledd Lovens ordlyd: «Til faste eigedomar vert rekna bygningar og tomt som høyrer til, huslause grunnstykke som hagar, lykkjer, vassfall, laste-, opplagseller arbeidstomter, bryggjer og liknande og likeeins verk og bruk og annan næringseigedom. Til verk og bruk vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, møllebruk, skipsvervar, industrielle verk, og likeeins gruver, steinbrot, fiskevær, saltehus, lenser, utbygde vassfall og vassfallstykke, demningsverk, losse- og lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstader. Bygningar og anlegg skal reknast saman med verket eller bruket når dei høyrer til eller trengst til verksdrifta. Arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt, skal derimot ikkje reknast med utan tingen er ein part av sjølve føretaket...

67 Hvor går grensesnittet? Grensedragning mellom del av anlegget og løsøre Forarbeider tilbake til 1909: «Det kan jo forekomme anlæg, hvor maskineriet er det væsentligste, og bygningen er en ren ubetydelighet. Jeg kan f.eks. nævne en ting som et malmknuseri; der er jo selve knuseriet det væsentligste - det kan koste mangfoldige tusen kroner - mens bygningen kan være et par skarve skur, som kanskje koster et par tusen eller saa.» Over 100 års relevant rettspraksis: Nyere Høyesterettspraksis er Bøckmanndommen, Telenordommen, DSLAM-dommen

68 Bransjens krav - økonomiske verdi Samlede inntekter fra eiendomsskatt i 2014 var kr 10,1 mrd. Næringseiendom, verk og bruk, tomter: kr 6,04 mrd. Herunder kraftanlegg: kr 2,26 mrd. Bransjen beregner kommunenes provenybortfall til kr 1 mrd. Utgjør nesten 1/3 av totale inntekter fra næringseiendom, verk og bruk (unntatt kraftanlegg) Eks. vindkraftanlegg vil få redusert takst med om lag 80%

69 Tidligere forsøk på regelendring I Statsbudsjettet 2013 forklarte den rødgrønne regjeringen hvorfor det ikke ble fremmet lovforslag om endringer i reglene for maskiner og tilbehør til verk og bruk: Det har ikke vært mulig å finne noen lovteknisk løsning som gir enklere regler som likestiller ulike typer næringseiendom uten å påvirke de berørte kommunenes økonomi på en uønsket måte. På denne bakgrunn har Regjeringen besluttet ikke å gå videre med saken

70 Sundvolden-erklæringen Side 25 kulepunkt 13: «Regjeringen vil: Frita fastmonterte, ikke-integrerte maskiner fra eiendomsskatt i industrianlegg (gjelder ikke kraftanlegg)» Må leses som en bekreftelse på at: Eiendomsskatten ikke vil bli opphevet i inneværende stortingsperiode. Integrerte maskiner fortsatt skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget for industrianlegg. En eventuell endring for verk og bruk ikke vil få betydning for kraftanlegg. Hvordan erklæringen ellers skal forstås er uklart

71 Bransjens forslag /påstander LVKs kommentarer Bransjens forslag LVK Eiendomsskattegrunnlag bør kun omfatte bygninger. (NHO) «Verk og bruk»-begrepet er utdatert og kan fjernes. (NHO) Ingen grunn til å ha særregel for industrianlegg. (NHO) Vil innebære en endret definisjonen av fast eiendom. Ingen forskjellsbehandling av annen næringseiendom integrert tilbehør inngår generelt i fast eiendom. Fjernes begrepet tvinges kommunene til å ha eiendomsskatt på all næring. Substansverdi knyttet til begrepet. Jo, industrianlegg er en lite homogen gruppe. Lite egnet til forenklede fellessjablonger etc.

72 Bransjens forslag /påstander LVK Verdsettelsesreglene bør gjøres klarere med formuesverdi som grunnlag. (NHO) Fjerne muligheten for kommunene til å ilegge kommunal eiendomsskatt på maskiner, produksjonsutstyr og annen arbeidende kapital i bedriftene. (Norsk Industri) Bør innføres begrensning oppad for eiendomsskattegrunnlaget. (NHO) Eiendomsskatten bør være statlig eller gis uniform utforming med enhetlig retningslinjer for taksering. (NHO) Kommunene bør få en andel av selskapsskatten (Norsk Industri) Foreligger sjelden formuesgrunnlag for verk og bruk. I tilfelle store variasjoner. Nytt, skjønnsmessig grensesnitt. Endrer definisjonen av «fast eiendom». Fjernes fra substansverdi. Med øvre begrensning går man bort fra «omsetningsverdier». Statlig eiendomsskatt svekker lokaldemokratiet. LVK og KS er for øvrig positive til nasjonale retningslinjer for taksering. Vertskommuner kontorkommuner. Hva med naturressursbasert næring?

73 Bransjens påstander LVKs kommentarer Bransjens påstand LVK Kommunene føler seg presset til å øke eiendomsskatten. (NHO) Stadig mer utfordrende fortolkning fra kommunene. (NHO) Økt eiendomsskatt på næringseiendom har sammenheng med høyere takseringsnivå. (NHO) Økt eiendomsskatt skyldes økning i antall kommuner som skriver ut eiendomsskatt, og at det for flere er ny ti års periode. Gjenansaffelsesverdiene øker Samme rettsoppfatning som før. Kommunene har vunnet de fleste rettssaker om eiendomsskatt. Regelendring = mer uforutsigbart Underbygger ikke påstanden. Uklart hvilket sammenligningsgrunnlag som er benyttet.

74 Bransjens påstand LVK Endring av eiendomsskatteordningen må skje etter helhetlig omlegging, ikke tilfeldig økning i den enkelte kommune. (NHO) Høyesterett har åpnet for eiendomsskattetakster høyere enn faktisk omsetningsverdi. Gir i mange tilfeller urimelig høy eiendomsskatt. (NHO) Påstand om ulovlig taksering? Ingen tilfeldig økning kommunene takserer etter lovverket. Takst skal reflektere objektivisert omsetningsverdi. Neppe urimelig høy takst

75 Antall tvistesaker vunnet Av 19 saker om integrerte maskiner/anleggsdeler i perioden fra 1890 har kommunen fått medhold i 15 saker. I etterkrigstiden har kommunene vunnet 10 saker mens bedriftene kun har vunnet 2. Av nyere rettspraksis: Gulating lagmannsrett i K-plast-saken i Hjelmeland juni

76 Del I: Eiendomsskattens betydning og plass i skattesystemet Del II: Scheel-utvalgets innstilling NOU 2014:13 Del III: Kommunal eller statlig eiendomsskatt paneldebatt Del IV: Eiendomsskatt på verk og bruk Norsk Industris krav om maskiner og utstyr Del V: Verdsettelse av vannkraftanlegg aktuelle spørsmål

77 Del V: Verdsettelse av vannkraftanlegg aktuelle spørsmål Kontroll av skattegrunnlag Makstaksaken Vannkraften behøver også skattelette? Sentralskattekontoret for storbedrifter redegjør

78 Kontroll av skattegrunnlag Eiendomsskatt er en ren kommunal ordning Ett unntak: SFS verdsetter kraftanlegg SFS rolle er å fastsette skattegrunnlag Alt annet ligger utenfor SFS sender eiendomsskattelister hver år kommunene må kontrollere disse Kommunene har ingen formell klagerett ved fastsettelse av eiendomsskattegrunnlag Kan anmode om innsyn og omgjøring RF-1153 (kraftverksligningen) RF-1161 (fremtidige utskiftingskostnader)

79 Kontroll av skattegrunnlag Reduksjon i inntekter fra kraftanlegg fra 2014 til 2015 Ca kr 30 mill. i reduksjon Også svak reduksjon fra 2013 til 2014 Økning tidligere registrert år Hva kan være årsaken til reduksjonen?

80 Verdsettelse av kraftanlegg Hovedregel: Avkastningsverdi, se sktl Sktl første ledd: Ved takseringen kapitaliseres brutto salgsinntekter fastsatt etter bestemmelsene i annet ledd, fratrukket kostnadene som nevnt i 18-3 tredje ledd a nr. 1 og nr. 2 og pliktig skatt på grunnrenteinntekt for kraftverket fastsatt etter bestemmelsene i tredje ledd. Deretter fratrekkes nåverdien av fremtidige kostnader til utskifting av driftsmidler fastsatt etter bestemmelsene i fjerde ledd.

81 Metoden som regnestykke Gjennomsnittlige inntekter siste fem år (produksjon x kraftpris) - Gjennomsnittlige driftsutgifter fem siste år (driftskostnader og grunnrenteskatt) = Kontantstrøm (gjennomsnittlig overskudd per år) Kontantstrøm x Kapitaliseringsfaktor (basert på rente fastsatt i forskrift) = Kontantstrøm over uendelig tid (nåverdien av overskuddet i uendelig tid) Kontantstrøm over uendelig tid - Nåverdi av fremtidige utskiftningskostnader = Antatt salgsverdi per 1. januar i ligningsåret (formuesverdi)

82 Hva påvirker eiendomsskattegrunnlaget? Inntektssiden Kraftpris (begrenses av makstaket) Produksjonsvolum Kostnadssiden Driftskostnader (herunder damrehabilitering) Skatt på grunnrenteinntekt (vil variere) Kostnader til fremtidig utskifting av driftsmidler Kapitaliseringsrenten

83 Inntektssiden Kraftpris = spotmarkedspris (områdepris) Unntak: «kraft som tas ut av kraftverket i henhold til vilkår for konsesjon, som verdsettes til oppnådde priser» Andelen konsesjonskraft priset til oppnådd pris er begrenset til ca 10 % av produksjonen LVKs kontroll i avdekket feil som medførte 12 endringsvedtak Økt eiendomsskatteinntekt: kr 12,5 mill

84 Kostnadssiden Driftskostnader og damrehabiliteringer Kraftanleggets driftskostnader: Tilknyttet kraftproduksjonen Må skille mellom direkte fradrag og aktivering Direkte fradragsføring ved alminnelig vedlikehold Aktivering ved oppgradering (påkostning) Store investeringskostnader pga damsikkerhetsforskriften Anslått til kr 1 mrd. pr år i neste 10 årsperiode Avgjørende for eiendomsskattegrunnlaget LVK støtter SFS syn om at kostnader til damrehabiliteringer som hovedregel skal aktiveres

85 Kostnadssiden Fremtidig utskifting av driftsmidler Nåverdien av fremtidige kostnader til utskifting av driftsmidler i kraftanlegget Hensikten er å finne hva som er dagens kostnad ved alle fremtidige utskiftinger av driftsmidler for å holde anlegget i gang Hvilke driftsmidler ligger inne? Kun særskilte driftsmidler i kraftanlegget Hvilken kontroll gjøres?

86 Jo flere driftsmidler som regnes som en del av kraftanlegget, desto større fradrag får eieren i taksten Vår erfaring: Flere kraftselskaper tar med driftsmidler som ikke kan defineres som særskilte for kraftverket, som f.eks: Nettanlegg, særlig produksjonsnett Løsøre: Kjøretøy, PCer, høytrykkspylere, møbler etc. Administrasjonsbygg og andre bygg Hvilke kontroller gjør SFS? Vår anbefaling: Be om innsyn i RF-1161 med vedlegg og kontroller selv

87 Hva kan være årsak til redusert eiendomsskatt? Reduserte kraftpriser Redusert produksjon Direkte fradragsførte kostnader til damrehabiliteringer? Direkte fradragsførte kostnader for produksjonsrelatert nett? For store fradrag for fremtidig utskiftingskostnader? Samlet effekt Flere kraftanlegg mellom min- og maksverdi Flere kraftanlegg under minimumsverdi Færre kraftanlegg over maksverdi

88 øre/kwh Spotmarkedspris Årlig systempris år

89 Del V: Verdsettelse av vannkraftanlegg aktuelle spørsmål Kontroll av skattegrunnlag Makstaksaken Vannkraften behøver også skattelette?

90 Makstaksaken Lovbestemt tak for vannkraftanleggenes verdi (makstak) Utgangspunktet er antatt salgsverdi Makstaket: Eiendomsskatten ikke høyere enn 2,74 kr/kwh Skatterabatt til de mest lønnsomme anleggene Makstaknivået ble hevet i 2012, men ikke fjernet Justeringen medfører 320 mill kr i årlig inntektsøkning LVK: Begrensningene må fjernes Kapitaliseringsrenten må settes nøytral, langsiktig og stabil

91 Eiendomsskattegrunnlag kontra formuesgrunnlag Kilde: SFS

92 5 grunner for at makstaket bør fjernes 1. Kraftselskapene har for lengst fått kompensert hva de tidligere har betalt i minimumsskatt - begrunnelsen for makstaket er ikke lenger tilstede 2. Eiendomsskatt på kraftanlegg fanger ikke opp den reelle omsetningsverdien, slik Stortinget forutsatte ved kraftskattereformen 3. Makstaket innebærer at de mest lønnsomme kraftforetakene får størst skatterabatt 4. Makstaket gir en uberettiget konkurransefordel til vannkraftprodusenter, sammenlignet med andre skattytere (småkraftverk og andre eiere av verk og bruk) 5. Forskjellsbehandlingen kan være i strid med reglene om offentlig støtte

93 Del V: Verdsettelse av vannkraftanlegg aktuelle spørsmål Kontroll av skattegrunnlag Makstaksaken Vannkraften behøver også skattelette?

94 Har vannkraften behov for ytterligere skattelette?

95 Scheel-utvalget Energi Norge «Videre vil omlegging fra selskapsskatt til skatt på eierinntekt innebære redusert skatt på alternativavkastning og økt skatt på renprofitt (eierinntekt utover skjerming). Tilsvarende legges det til grunn at redusert selskapsskatt motvirkes av økt særskatt for petroleumsselskap samt at grunnrenteskatten på vannkraft økes.» «Vi vil derfor sterkt anmode om at kraftnæringen behandles på linje med andre næringer i den videre oppfølging av Scheel-utvalgets forslag, og at reduksjon i satsen for alminnelig inntektsskatt ikke utlignes gjennom økt sats på grunnrenteskatt for vannkraft.» LVK: Forslaget har statens proveny for øye Økt grunnrenteskatt vil redusere kommunens inntekter Uakseptabel overføring fra stat til kommune Vannkraften trenger ingen ytterligere skatterabatt

96 Eiendomsskatteseminar 2015 Verdsettelse av vannkraftanlegg v/inger Mette Dahler og Thorn Helgesen 96

97 Sentralskattekontoret for storbedrifter Sentralskattekontoret for storbedrifter Opprettet i 1992 som et sentralt ligningskontor for storbedrifter med særlig kompliserte skattemessige forhold Etterhvert også nasjonalt ansvar for særregimer som rederi, kraft, NOKUS og UDLS Behandlet kraftforetak siden kraftskattereformen i 1997 Ansvar for alle kraftforetak med vannkraftverk med merkeytelse på minst kva siden 2004 Stor utvidelse i Antall ansatte økt fra 55 til 140 Antall konsern økt fra 75 til 200 Tilført ansvar for MVA Hovedkontor i Moss (80 ansatte), lokasjoner i Sandvika (35 ansatte) og Bergen (25 ansatte)

98 Sentralskattekontoret for storbedrifter Sentralskattekontoret for storbedrifter Finansdepartementet Skattedirektoratet Skattedirektør Staber Skatteetatens ITog servicepartner Regionavdelingen Rettsavdelingen Innovasjons- og utviklingsavdelingen Skatt nord Skatt vest Skatt øst Oljeskattekontoret Skatt Midt-Norge Sentralskattekontoret for utenlandssaker Skatt sør Sentralskattekontoret for storbedrifter Skatteopplysningen

99 Organisasjonskart SFS Sentralskattekontoret for storbedrifter Direktør Stab kvalitet og samordning Stab styring og administrasjon Avdeling 1 Avdeling 2 Avdeling 3 Avdeling 4 Avdeling 5 Storbedrift og TP Storbedrift og kraft Storbedrift og rederi Storbedrift og finans MAP/APA Sandvika Gruppe 1, Moss Gruppe 3, Sandvika Gruppe 2, Moss Gruppe 4, Sandvika «Kraftavdelingen» Gruppe 5, Bergen Gruppe 6, Bergen

100 Kraftbeskatning Sentralskattekontoret for storbedrifter Alle kraftforetak med vannkraftverk med merkeytelse på minst kva. Konsern og enkeltselskap Skattegrunnlag Alminnelig inntekt Særskilte skattegrunnlag for kraftforetak i skatteloven kapittel 18 Naturressursskatt Grunnrenteinntekt Formuesverdi Brukes som eiendomsskattegrunnlag, jf. esktl. 8 B-1 (1) Kontroll av selvangivelse Kvantitative kontroller i ligningssystemet Kvalitative kontroller og analyser

101 Opprustning, utvidelse, nye kraftprosjekter Sentralskattekontoret for storbedrifter

102 Skattemessige problemstillinger Sentralskattekontoret for storbedrifter Nytt driftsmiddel eller arbeid på eksisterende Skiftet ut så mye at man står ovenfor et nytt objekt Vedlikehold eller påkostning Direkte fradragsrett for vedlikehold Vedlikehold er å bringe gjenstanden tilbake til den stand den hadde som ny Påkostning må aktiveres og avskrives over flere år (hvis avskrivbart driftsmiddel) Ombygging, nye funksjoner og standardheving kan være påkostning

103 Skattemessige problemstillinger Sentralskattekontoret for storbedrifter Nytt kraftverk eller videreføring av gamle Vurderingstema: Befinner nybyggingen seg på samme sted som den gamle? Utnyttes samme vannfall, har fallhøyden endret seg? Kan få betydning for alminnelig inntekt, grunnlag for naturressursskatt, grunnrenteinntekt og formuesverdi/ eiendomsskattegrunnlag

104 Formuesverdi / eiendomsskattegrunnlag Sentralskattekontoret for storbedrifter Kraftverk under kva Skattemessig verdi = eiendomsskattegrunnlag (ESG) Aktiverte kostnader øker ESG Verdireduksjon gjennom avskrivninger Kraftverk fra kva Lønnsomhetsbasert metode for verdifastsettelse Økt produksjon kan gi høyere gjennomsnittlige salgsinntekter Vedlikeholdskostnader kommer til fradrag Aktiverte kostnader vil påvirke fradrag for nåverdi av fremtidige utskiftningskostnader Direkte fradrag eller aktivering påvirker også fradrag for grunnrenteskatt «Korridoren»: Minimumsgrunnlag - maksimumsgrunnlag

105 Formuesverdi / eiendomsskattegrunnlag Sentralskattekontoret for storbedrifter Ved nytt kraftverk Beregningsgrunnlaget for gammelt kraftverk uberørt av tiltaket. Frem til kraftverket opphører å eksistere. ESG for nytt kraftverk i anleggsperioden = Investert kapital 1. januar i ligningsåret. Når kraftverket settes i drift enten skattemessig verdi (< kva) eller lønnsomhetsbasert metode ( kva)

106 Konkrete saker Sentralskattekontoret for storbedrifter Turbinrehabilitering Skattyter hadde foretatt omfattende rehabilitering av turbin, som var fra 50 tallet. Skiftet turbinhjul, turbinaksling, turbinlager og tetningsboks, labyrinttetninger, øvre- og nedre trommellokk, ledeskovler og ledeapparat og turbinregulator. Kun spiraltromme ble beholdt fra gammel turbin. Tiltaket medførte en effektøkning på 30 % og økt virkningsgrad på turbinen på 1,7 %. Kostnadene ble direkte fradragsført i selvangivelsen til skattyter Sentralskattekontoret fattet endringsvedtak. Kontoret mente at så mye av turbinen var skiftet ut at det var tale om en ny turbin og alle kostnadene måtte aktiveres

107 Konkrete saker Sentralskattekontoret for storbedrifter Skattyter påklaget kontorets vedtak til skatteklagenemnda. Nemnda mente det ikke var tale om en ny turbin. Økt virkningsgrad måtte tilskrives teknisk utvikling ikke økt relativ standard. Økt effekt anså nemnda som en endring av kjerneegenskaper og en påkostning. Siden det forelå vedlikeholdsbehov hadde selskapet rett på fradrag på hva det ville kostet å ha utført vedlikeholdet. Kun merkostnader knyttet til effektøkning kan kreves aktivert. Betydelig mindre aktiverte kostnader når det ble lagt til grunn påkostning og ikke et nytt driftsmiddel. Beregnet formuesverdi > Maksimumsverdi Saken fikk ingen betydning for eiendomsskattegrunnlaget

108 Konkrete saker Sentralskattekontoret for storbedrifter Nye kraftverk eller videreføring av gamle Skattyter hadde to prosjekter, det ene dreide seg om å erstatte to eldre kraftstasjoner med en ny (1) og det andre om å erstatte en gammel kraftstasjon med en ny (2). Prosjekt 1 Prosjekt

109 Konkrete saker Sentralskattekontoret for storbedrifter Skattyter hevdet at prosjekt 1 måtte anses som en videreføring av de to eldre verkene og at prosjekt 2 var også var en videreføring av et eldre verk. Synspunktet medfører at prosjektene ikke blir egne eiendomsskatteobjekt. Sentralskattekontoret fattet vedtak om de to prosjektene var nye kraftverk som det skulle fastsettes eiendomsskattegrunnlag for Vurderingstemaet er en fortolkning av FSFIN annet ledd, dvs om det er inntak og uttak «samme sted» - altså om samme vannfall benyttes. I prosjekt 1 utnyttet den nye kraftstasjonen fallet som de to eldre verkene til sammen hadde utnyttet. Altså ikke samme vannfall som et gammelt verk. Ett kraftverk som erstatter to kan ikke være en videreføring

110 Konkrete saker Sentralskattekontoret for storbedrifter I prosjekt 2 utnyttet den nye kraftstasjonen et fall som var ca 12% høyere enn den gamle stasjonen. Kontoret viste til nemnda som i en tidligere sak hadde uttalt at «enhver forskjell i fallhøyde bør ikke være avgjørende». Ut fra en vesentlighetsvurdering kom kontoret til at den nye stasjonen ikke lå på «samme sted» som den gamle og måtte anses som et nytt kraftverk. Kontorets vedtak ble ikke påklaget Konsekvenser for ESG: De gamle verkene fikk fastsatt ESG som før frem til nedleggelse De nye verkene ble egne eiendomsskatteobjekt med investert kapital 1. januar i ligningsåret som ESG i anleggsperioden

111 Ny damsikkerhetsforskrift Sentralskattekontoret for storbedrifter Ny damsikkerhetsforskrift i kraft fra 2010 Dameiere pålagt å oppfylle forskriftens krav Energi Norge anslår totale kostnader dameiere til ca 8 mrd Spørsmål om kostnadene skal utgiftsføres direkte det året tiltaket gjennomføres eller aktiveres og avskrives over dammens levetid Stor betydning siden avskrivningstiden er 67 år Konsekvenser for ESG Kraftverk kva: Påvirker fradrag for driftskostnader, grunnrenteskatt og fremtidige utskiftningskostnader Kraftverk < kva: Påvirker skattemessig verdi

112 Ny damsikkerhetsforskrift Sentralskattekontoret for storbedrifter Sentralskattekontoret avgitt uttalelse om spørsmålet om skattemessig behandling Uttalelsen avviker fra bransjens/energi Norges syn Prioritert kontrollområde for SFS Ingen avsluttede saker ennå

113 Årsmøte LVK Eiendomsskatteutvalg - ESU

114 Statuttene om årsmøtet

115 Agenda for årsmøtet Informasjon om ESU Årsmelding 2014 Valg av ESU ESUs videre arbeid

116 LVKs eiendomsskatteutvalg - ESU ESU er et faglig ressursutvalg for medlemskommunene i LVK ESU skal sikre kompetanse om eiendomsskatt i kommunene ESU består av personer som arbeider med eiendomsskatt i LVKs medlemskommuner Leder er Gry Åsne Wienenga fra Vinje kommune