Saksframlegg. Trondheim kommune. TRANSITTGATA 22 FORESPØRSEL OM IGANGSETTING AV REGULERINGSPLAN Arkivsaksnr.: 07/ (189232/08)

Transkript

1 Saksframlegg TRANSITTGATA 22 FORESPØRSEL OM IGANGSETTING AV REGULERINGSPLAN Arkivsaksnr.: 07/ (189232/08) Saksbehandler: Marianne Knapskog Forslag til vedtak: Bygningsrådet/det faste utvalg for plansaker har behandlet forespørsel om gangsetting av reguleringsplan Transittgata 22, gnr./ bnr. 439/60, 439/59, 439/3, 439/7, 439/8 og 439/167, fremmet av Bergersen Arkitekter AS på vegne av Trondheimsfjorden Interkommunale Havn IKS og gir følgende råd om planarbeidet: Bygningsrådet/det faste utvalg for plansaker frarår at det settes i gang planarbeid for Transittgata 22 nå. Arealbruk avklares gjennom kommunedelplanarbeid for Nyhavna. Det vises til begrunnelse i saksfremstillingen. Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven Alternativt: Bygningsrådet/det faste utvalg for plansaker har behandlet forespørsel om gangsetting av reguleringsplan Transittgata 22, gnr./ bnr. 439/60, 439/59, 439/3, 439/7, 439/8 og 439/167, fremmet av Bergersen Arkitekter AS på vegne av Trondheimsfjorden Interkommunale Havn IKS og gir følgende råd om planarbeidet: Bygningsrådet/det faste utvalg for plansaker anbefaler at det settes i gang planarbeid for Transittgata 22. Planforlaget kan legges ut på høring og offentlig ettersyn etter 27-1 etter at materialet er bearbeidet og supplert jamfør punkter i rådmannens konklusjon. Planforslaget skal være i tråd med kommunedelplanens bestemmelser og retningslinjer. Det må også avklares krav om konsekvensutredning fra Kystverket, og eventuelt vurderes et alternativ uten fylling i sjø. Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven

2 SAMMENDRAG Bergersen arkitekter fremmer på vegne av Trondheimsfjorden interkommunale havn en plan for utvidelse av Norsk Ståls lokaler på Nyhavna. Saken fremmes som en politisk forespørsel etter plan- og bygningsloven 30. Saken fremmes med innstilling i to alternativer. Primært mener rådmannen at regulering bør avvente kommunedelplan for Nyhavna, som skal igangsettes på nyåret, fordi det er lite ønskelig å binde opp framtidig arealdisponering i så stor grad som dette tiltaket vil gjøre før overordnet arealbruk er utredet og vurdert. Dersom regulering likevel skal igangsettes, mener rådmannen gjeldende kommundelplan må ligge til grunn. Det forslaget som her fremmes vil innsnevre elveløpet visuelt ved at foreslått bebyggelse går ca. 35 meter utenfor etablert byggelinje i hele byggets lengde på ca. 200 meter. Dette vil ha negative følger for bybildet og kontakten mellom byen og fjorden. Hele kaia er forutsatt avstengt med gjerde. Det burde vært skilt mellom inngjerding av havn etter ISPSkrav og inngjerding av utelager, og det kunne vært sett på en annen løsning enn å stenge av hele Transittkaia. BAKGRUNN Forespørselen ble innsendt av Bergersen Arkitekter AS som forslagsstiller, på vegne av grunneier Trondheimsfjorden Interkommunale Havn IKS. Revidert materiale, ble innsendt og Se orienteringsvedlegg 1-6. Planområdet omfatter følgende eiendommer: Gnr/bnr Grunneier Leietaker 439/60 Trondheimsfjorden Interkommunale Havn IKS Norsk stål 439/59 Trondheimsfjorden Interkommunale Havn IKS Norsk stål 439/3 Trondheimsfjorden Interkommunale Havn IKS Norsk stål 439/7 Trondheimsfjorden Interkommunale Havn IKS Norsk stål 439/8 Trondheimsfjorden Interkommunale Havn IKS Norsk stål 439/167 Trondheimsfjorden Interkommunale Havn IKS Unicon Materialet er mangelfullt, og det innsendte planmaterialet tilfredstiller ikke formelle krav i kommunens regelverk, men det er vurdert at materialet er dekkende for å belyse en prinsippsak etter plan- og bygningsloven 30. Det er gjort vedtak både i kommuneplanens arealdel (vedtatt ) og i formannskapet om at det skal lages en egen kommunedelplan for Nyhavna, der det siste vedtaket fastslår at: I forbindelse med planarbeidet for Nyhavna bes rådmannen om å arrangere en møteplass mellom berørte aktører der det belyses mulighet for utvikling av Nyhavna og de sentrale havneområdene. I planarbeidet bes rådmannen om å vurdere alle aktuelle spørsmål som bevarer næringslivets behov og utvikling av Nyhavna-området. Dette skal resultere i en kommunedelplan for Nyhavna. 2

3 FLERTALLSMERKNAD- H, V, FrP, Sp, MDG og Ap: Rådmannen bes foreta en kartlegging av arealkrevende bedrifter på Nyhavna, og analysere bedriftenes lokaliseringsbehov. Rådmannen bes herunder vurdere bedriftenes fremtidige behov for lokalisering i sentrumsnære områder i Trondheim, og om bedriftene er avhengige av lokaliteter med kaifront og evt kaifront i andre deler av Trondheimsregionen. Rådmannen bes videre foreta en analyse av Trondheim Havns forvaltning av økonomiske samfunnsinteresser. Rådmannen bes herunder kartlegge omfang og varighet av leiekontrakter på Nyhavnas område, og vurdere effekter av en eventuell omdisponering av arealene. Dette arbeidet vil starte opp etter nyttår. I et større bilde, regionen, utarbeides det samtidig en interkommunal arealplan. Den tar blant annet opp regionale behov for næringsareal og problemstillinger knyttet til samarbeid i regionen. Debattene har gått i avisene og det har vært stor interesse for både nærings- og havnearealer på Nyhavna. Det har vært skrevet mye om alternativ lokalisering av Norsk Stål, der både Norsk Stål og LO ikke har sett andre lokaliseringer som gunstige. Diskusjonene er derfor både knyttet til Norsk Stål, og løsrevet fra Norsk Stål, i og med at de også er knyttet opp mot en mer prinsipiell diskusjon. Det er i tillegg kommet innspill fra andre aktører og grunneiere på Nyhavna som også vil drive næring på sikt, men som er knyttet opp mot kreative-, kultur- og kunnskapsbaserte næringer heller enn arealkrevende industri. Diskusjonene har også i stor grad dreid seg om det skal etableres boliger eller ikke, og hvordan dette kan kombineres med ulike typer næringer. Med bakgrunn i dette foreslår rådmannen at planforlaget ikke legges ut til høring og offentlig ettersyn, men at det avvises. Rådmannen mener at planforslaget vil føre til at plansituasjonen på Transittkaia låses med et så omfattende tiltak som dette vil være, og at det samtidig kan legge for store føringer på det forestående planarbeidet med kommunedelplan. Dersom en gjør store investeringer i bygg og anlegg er det lite sannsynlig at disse kun vil bli benyttet i kort tid fram mot en planavklaring. Området bør derfor kunne brukes med utgangspunkt i kaiene, installasjonene og bygningene som de ligger i dag, frem til dette avgjøres. PLANSTATUS Det er grunn til å anta at formål og bestemmelser vil bli endret i en planprosess for en ny kommunedelplan, men gjeldende plangrunnlag er plan K 384g, kommunedelplan for havneområdet, vedtatt Formålet er å utvikle havneområdet som et attraktivt sted for næringsvirksomhet. Det er også et overordnet mål å utvikle havna som et sentrumsnært område for rekreasjon. Både den visuelle og den fysiske kontakten med fjorden skal sikres gjennom en styrking av viktige siktlinjer, etablering av offentlige rom og allmenninger og ved en fornuftig utforming av bebyggelsen. Området er i planen beskrevet som H7, der det kan oppføres kaier, havnelager og andre bygninger samt anlegg for betjening av skipstrafikken og andre transportmidler. I området tillates det oppført bygninger for tung næringsvirksomhet som industri, verksted- og lagervirksomhet. Største tillatte høyde er satt til 12 meter og kote 16. Det er krav om parkeringsplan og støyberegninger. Eventuelle utfyllinger i sjøarealet kan bare skje etter godkjent reguleringsplan. Retningslinjer for Nyhavna tar opp elvepromenade, krigshistoriske anlegg og bebyggelsesmønster. Når det gjelder bebyggelsesmønster står det i retningslinjene at eksisterende gatestruktur og hovedmøneretninger skal videreføres i ny bebyggelse i området. Området langs Nidelva skal utbygges med relativt lav 3

4 bebyggelse tilpasset dagens byggelinjer, høyder og takform. Det står også at virksomhetene i Transittgata bør legge kontorfunksjonene i fasaderekken mot Nidelva. PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD SOM HAR BETYDNING FOR PLANSPØRSMÅLET Nyhavna Trondheimsfjorden Interkommunale Havn IKS (TIH) er et interkommunalt selskap eid av kommunene Trondheim, Orkdal og Stjørdal. Selskapet skal samordne all havnevirksomhet innenfor samarbeidsområdet. TIH er nasjonalhavn og har Kystverket som øverste myndighet. TIH tilbyr til dels tradisjonelle havnemessige tjenester, og eier og drifter en betydelig areal- og bygningsmasse som de i stor grad leier ut eller fester bort. På samme måte som for havner andre steder er havnas tradisjonelle oppgaver endret, og havnene er i større grad blitt næringsarealer som leies eller festes bort. Dette krever omstilling i tankegangen rundt havner, leiepriser, logistikk og hva slags funksjon havner skal ha. At Trondheim inngår i TIH gjør at de har en god mulighet til å se på funksjonsdelingen mellom de ulike havnene som inngår i TIH og at de får en profil som er tilpasset det omkringliggende (by-) samfunnet. Figur: kartutsnitt av Nyhavna På Nyhavna er det ca. 150 bedrifter der de fleste leier av TIH. TIH har gjort en interessekartlegging på Trondheim havns eiendommer og private eiendommer opp mot Lilleby, med LO, NHO og Næringsforeningen i Trondheim som referansegruppe. 4

5 Resultatet av undersøkelsen viser at av 101 bedrifter mente ca. 30 av bedriftene at det er viktig å være lokalisert på Nyhavna. Ca. 50 bedrifter mente det er viktig å motta varer med båt, og 21 av dem mener båttransporten vil øke framover. Det viktigste for lokalisering er vegtilknytning og atkomst (fulgt av nærhet til kunder, nærhet til sentrum, tilknytning til kai og logistikk knutepunkt). Det kan antakelig settes spørsmålstegn ved undersøkelsen, men det den uansett viser, er at mange av bedriftene ikke er havnerelaterte, og det er viktigere å ligge nært E6 enn ved havn for bedriftene som deltok i undersøkelsen. Mange av tomtene er ikke godt utnyttet, og det er mange steder muligheter for fortetting og en vesentlig mer effektiv arealbruk. Det er ca. to anløp per dag på kai (se kart under) på Nyhavna. Nyhavna hadde 751 anløp av skip i 2007 med en lastemengde på tonn. Mye av transporten går også på trailer, men lastemengden blir stor på båt selv om trafikken er liten. TIH mener likevel at Trondheim havn har stor etterspørsel etter næringsarealer fra virksomheter som er avhengig av nærhet til kai eller på annen måte er sterkt havnerelatert, og har blant annet sett på muligheten til å fylle i havnebassenget utenfor Dora. Området vil også få et nytt vegsystem når ny Nidelv bru blir ferdig og tunnelen fra E6 kommer ut på Nyhavna. Figur: illustrasjon over Nyhavnabassenget Med bakgrunn i dette bør kommunedelplanarbeidet ta opp i seg behovet for havneareal og muligheten til å få til flere anløp. Det bør vurderes eventuelt fortetting, mindre areal til midlertidig lagring og en optimal organisering av havnearealene, slik at de bedriftene som trenger det blir liggende ved havn samtidig som det tas hensyn til byens behov. Dette betyr ikke at kommunen har ønske om å fjerne Norsk Stål eller andre bedrifter fra kommunen, men at den interkommunale havna må håndtere problemstillinger som dette etter prinsippet om rett virksomhet på rett sted, der de ulike havnearealene får en tilpasset bruk. Arealene på Nyhavna er også til dels utflytende og udefinert i forhold til hva som er veg, lagringsplass og 5

6 kai. Ved en oppstramming av strukturen kunne også arealene fått en mer hensiktsmessig bruk. I tillegg til industri og lager på Nyhavna, har også nye kunnskapsbaserte næringer etablert seg her. Hva havna skal være, og hva slags innhold den skal ha, bør avklares for å gi klare rammer for både Kystverket, TIH, Trondheim kommune og de ulike private tiltakshaverne. I utgangspunktet mener rådmannen at disse problemstillingene bør avklares på et annet nivå enn regulerings- eller bebyggelsesplan. Sammenligning av arealkrevende og arealintensiv bruk Under er Norsk Stål sammenlignet med Trondheim Maritime Sentrer som er under planlegging (ved Dora II) og eksisterende virksomhet ved Dora I og Pirsenteret (som ikke ligger på Nyhavna men på Brattøra). Dette er virksomheter som kommunen i utgangspunktet har vært positiv til at er lokalisert der de er. Norsk Stål Trondheim Dora I Pirsenteret Transittgata 22 Maritime Senter Tomteareal m² m² m² m² Bygningsmasse i dag: m² forslag: m² m² m² i dag: m² planlagt: m² Arbeidsplasser i dag (inkl. studenter) Framtidige arbeidsplasser mer enn 3000 (inkl. studenter) Type virksomhet - lager - omlasting - forbehandling av stål - relokalisering av dagens aktivitet på Nyhavna - skipshall, verksted - butikkarealer, lager og kontor knyttet til maritim virksomhet - arkiv - idrettshall - bowling, biljard - lager - kontor - undervisning Planområdet Innenfor planområdet på Transittkaia drifter Unicon, Norsk Stål og Per T. Lykke AS en ISPS terminal (avstenging etter internasjonale regler) på kaiene Unicon drifter et betongblandeverk og losser sand fra skip på kai 43 som mellomlagres innenfor eget inngjerdet område. Det er forutsatt at Norsk Stål overtar området til Unicon i år Norsk Stål sin virksomhet Det er 10 år siden Norsk Stål etablerte seg på Nyhavna. Da var også andre kommuner innover fjorden aktuelle lokaliseringer siden Norsk Stål både ønsker å ligge nær E6 og ved havn. Norsk Stål AS er lokalisert både i Losgata 3 og i Transittgata 22. Grunnet bygging av ny E6 øst må firmaet flytte sin aktivitet fra Losgata. For Norsk Stål i Trondheim kommer mye av stålet med trailer fra Horten, men de ønsker på sikt å være hovedlager for Divisjon nord (Trondheim, Bodø, Harstad) og dermed bli mindre avhengig av Horten. I dag skjer distribusjon til kundene på egne faste kjøreruter i regionen samt med båttransport. Biltrafikken som betjener Norsk Stål er i dag ca. 20 inn/ut transporter per døgn, mens båttrafikken er mindre enn to båter per dag (til hele Nyhavna). De bruker ikke sidesporet til jernbanen. Norsk Stål tror de kan øke antall båtleveranser til og fra Nyhavna hvis de bygger ut på Transittkaia og dermed får bedre lagerkapasitet. 6

7 I tillegg til å lagre og distribuere stål, metaller og rustfritt stål driver avdelingen på Nyhavna med forbehandling av stål. Avdelingen har eget slyngrense- og primeranlegg og eget skjæreanlegg. Videre har den saganlegg for profilstål samt kappe- og bøyeanlegg for armering. HENSIKTEN MED PLANARBEIDET Bakgrunnen for ønske om regulering av eiendommene er, i følge forslagstiller, bedre tilrettelegging av området for havne- og industriformål begrunnet av Norsk Ståls behov. Det ble avholdt oppstartsmøte for en bebyggelsesplan for et nytt kontorbygg i 2 etasjer, riving av eksisterende betongsilo, utvendig lager med høyde 1,5 meter og avstenging av området med gjerde. Det har skjedd endringer i avgrensing av planområdet, det er tilføyd flere produksjonsbygg, foreslått en fylling i sjø samt at betongstasjonen er beholdt i planforslaget som er levert inn. Det foreslås å slå sammen alle eiendommene til en for å rydde i eiendomsstrukturen. Avvik fra kommunedelplanen og fylling i sjø gjør at planforslaget er å betrakte som et forslag til reguleringsplan. Arealet foreslås regulert til offentlig trafikkareal (havneareal) med muligheter for bygg og fylling i sjø. Havneareal i sjø ønskes også innregulert. Figur: arealbruk (som også viser parkering). Svart linje viser etablert byggelinje (ikke juridisk) mot Nidelva. Figur: Tiltaket vist på oversiktskart. Nye bygg er vist med stiplet linje (se også orienteringsvedlegg 7) I planforslaget er alle dagens bygg og installasjoner (blant annet kranbane) beholdt. I tillegg er det foreslått tre nye bygg. Dette fører til at det til slutt vil bli liggende sammenhengende bebyggelse på ca. 60 meter bredde (på det bredeste) og 190 meter lengde i tilknytning til dagens hall som Norsk Stål disponerer på Nyhavna i dag. Høyden er satt til 12 meter og kontorfløyen er på tre etasjer. Kaikant mot Nyhavnabassenget er fylt ut i forlengelse av kai 43. Fyllingsfront mot Nidelva er beholdt som den ligger i dag. Det foreslås også å inngjerde hele området som svar på internasjonale krav. Gjerdene til dagens ISPS-terminal fjernes og isteden ønskes etablert nye gjerder og ny port slik at hele området blir ISPS- 7

8 sikret. Tiltakshaver har som intensjon å bygge opp et anlegg med en enkel og fleksibel arkitektur, som er godt tilpasset formålet. Det er ved siden av optimalisering for industridrift lagt vekt på å gi anlegget gode og ryddige adkomstforhold både for kjørende, syklende og gående. Det er etablert et smalt grøntbelte ut mot Nidelva. FORSLAGSSTILLERS VURDERING I FORHOLD TIL KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Forslagsstillers vurderinger i forhold til konsekvenser er etter rådmannens oppfatning ufullstendige og bør suppleres hvis planforslaget skal legges ut på offentlig ettersyn, men hovedpoengene i det som er skrevet er gjengitt under. Planforslaget går innenfor Nidelvkorridoren. Forslagstiller mener at siden den nedre delen av Nidelva går gjennom et tungt havne- og industriområde så kan korridoren smales inn uten at dette får konsekvenser for natur-, miljø eller estetikken i området. Det må dessuten tas i betraktning at Nidelvkorridorens poeng er å bevare det historiske landskapsrommet rundt Nidelva. Planområdet befinner seg på en menneskeskapt utfylling for industri i fjorden, og forslagstillers mener at det følgelig ikke er en del av elvelandskapet. Forslagstiller mener området ikke er egnet for offentlig bruk, og dette er heller ikke hensiktsmessig i forhold til HMS- og ISPS-regler. En fortsettelse av Fiskerstien inn på planområdet vil derfor ikke være heldig, og dette er heller ikke regulert inn i kommuneplanens arealdel. Det legges vekt på at det vil ryddes opp i fasadesituasjonen mot elva, sett i forhold til eksisterende situasjon. Tilbygg til eksisterende hall hos Norsk Stål vil ikke medføre endret type produksjon. I forhold til dagens hall som er uisolert vil tilbygget bestå av isolerte vegger og isolert tak. Tilbygget vil derfor isolere mer mot støy en det eksisterende bygget. På uteområdet vil det i og med større gjennomløp av varer være mer støy i form av lasting, lossing og intern transport av stålprodukter. Med mer støy i denne sammenheng menes det samme støy som i dag, men over en større andel av dagen. I og med at produksjonstype/metode ikke endres så antas ikke støystyrken å øke. RÅDMANNENS VURDERING OG ANBEFALING Forholdet til overordnede planer Ny kommunedelplan for Nyhavna vil ta opp arealbruk på et mer overordnet nivå for å være i forkant av framtidig utvikling. Det er flere diskusjoner som må tas. Noen av diskusjonene strekker seg videre enn diskusjoner kun knyttet til Nyhavna eller TIH. Næringsutvikling vil også bli tatt opp i den interkommunale arealplanen (IKAP), som er under utarbeidelse og har fokus blant annet på næringsutvikling i regionen. Kommuneplanens arealdel tar opp at arbeidet for langsiktig plan for Nyhavna ikke skal være til hinder for at det kan vurderes detaljplaner eller tiltak i området, så lenge dette ikke legger vesentlige begrensninger for framtidige utviklingsmuligheter. Rådmannen er av den oppfatning at dette tiltaket nettopp vil legge vesentlige begrensninger for framtidige utviklingsmuligheter. Planforslaget fra TIH og Norsk Stål er omfattende. Det legges opp til en bebyggelse som er ca. 65 meter 8

9 bred og ca. 200 meter lang. Rådmannens anbefaling er at arealet bør beholdes fleksibelt fordi omforming vil ta lang tid, og det vil være uheldig å låse situasjonen på Transittkaia nå. Rådmannen mener likevel at arealet bør brukes til havnedrift i tråd med dagens kommunedelplan, i alle fall fram til ny kommunedelplan er vedtatt. Dette fordi det er behov for arealer til bedrifter som trenger å ligge i tilknytning til havn. Arealet kan derfor med fordel brukes som det ligger. Planforslaget i forhold til kommunedelplan for havneområdet Kommunedelplan for havneområdet ble vedtatt og viser Nyhavna som næringsområde for tung virksomhet og havn. Kaiarealene er i stor grad satt av til rene havneområder, og planområdet på Transittkaia ligger i et rent havneområde. Plankartet har ingen byggelinjer, men kommunedelplanen har retningslinjer som sier at området skal tilpasses dagens byggelinje. Det er i denne linja at grensa for Nidelvkorridoren er lagt i kommuneplanens arealdel. Nidelvkorridoren er ikke juridisk bindende nedenfor Stavne bru, men den skal tas hensyn til i planleggingen. Grensa går langs dagens bebyggelse. Mesteparten av den foreslåtte bebyggelsen ligger på utsiden av dagens bebyggelse, ca. 35 meter utover den etablerte byggelinja i hele bebyggelsens lengde på 200 meter. Se også figur som viser arealbruk (som er vedlagt i større målestokk i orienteringsvedlegg 7). Reguleringsplanforslaget burde ha blitt holdt innenfor etablert byggegrense, jamfør retningslinjene i kommunedelplanen, hvor det har vært intensjonen å sikre en god bebyggelsesstruktur som forholder seg til havnas plassering ved Nidelva. På grunn av bebyggelsens plassering og organisering vil planforslaget ha store konsekvenser for bybildet. Tiltaket vil føre til en varig strukturendring der elverommet, som binder byen og fjorden sammen, innsnevres visuelt. Byggene på nabotomtene følger i stor grad kommunedelplanen og ligger langs Nidelva med en klar byggelinje, mønene ligger ut mot elva og bruker plassen mellom bygningskroppen og elva til utelagring og parkering. Fiskerstien ligger ytterst. Slik bebyggelsen er plassert i planen er den ikke i tråd med retningslinjen som tilsier at bebyggelsen skal underordne seg eksisterende gate- og bygningsstruktur samt hovedmøneretninger. Heller ikke retningslinjen om at kontorfunksjonene bør legges i fasaderekken mot Nidelva er fulgt opp. I planforslaget er hele planområdet foreslått regulert til offentlig trafikkområde/ havn. Det foreslås en tomteutnyttelse på maks. 120 % BRA, altså en relativt tung utnyttelse. Rådmannen mener at det ikke er samsvar mellom reguleringen til offentlig trafikkområde/ havn, og intensjonen om å bygge ut området for lager og industrivirksomhet for en privat bedrift. En del dokumentasjon mangler i forhold til kommunedelplanens bestemmelser, og saken er ikke komplett i forhold til de formelle kravene kommunen setter til et planforslag. Fylling i sjø Planforslaget legger også opp til en utfylling for å utvide kaiarealet. Kystverket er skeptisk til ytterligere utvidelse av landområdet mot nordøst på bekostning av innseilingsløpet til Nyhavna hvis det ikke er spuntekai som anlegges fram til fyllingsfot. Kystverket tar også opp spørsmålet om dette tiltaket kommer inn under regelverket for konsekvensutredninger, og rådmannen kan ikke se at dette er avklart, slik det burde ha vært i forkant av utforming av planforslaget. Det burde eventuelt vært vurdert om fylling i sjø skulle vært en del av planforslaget. Konsekvensutredningskravet må avklares før planen eventuelt vil legges ut på høring og 9

10 offentlig ettersyn. Kystverket vil være ansvarlig myndighet fordi TIH er nasjonalhavn. Ellers går Kystverket inn for planforslaget. Inngjerding ISPS krav Planforslaget tar også opp problemstillinger som burde ha vært diskutert på et mer prinsipielt grunnlag enn i et planforslag for Transittgata 22. Dette gjelder blant annet avstenging av havneområder etter internasjonale krav. Det burde skilles mellom inngjerding av havn etter ISPS- krav og inngjerding av utelager. Inngjerding er nødvendig i denne planen, men det kunne vært sett på en annen løsning enn å stenge av hele Transittkaia. Ordningen bør være fleksibel og om mulig ivareta befolkningens behov. Det burde finnes en bedre løsning i alle fall mot fyllingsfronten langs Nidelva, men hvordan dette skal løses praktisk, og hvordan offentlighetens tilgjengelighet ivaretas, bør tas opp på et mer prinsipielt grunnlag. Fiskerstien Fiskerstien fortsettes ikke inn i planforslaget. Den er per i dag opparbeidet frem til planområdet. Fiskerstien er ikke videreført på kommunedelplankartet, men retningslinjene sier at elvebredden langs Nidelva skal rustes opp som parkdrag med gangveg/ elvepromenade. Det ble også tatt opp på oppstartsmøtet at en mulig forlengelse av denne kunne vært videreført i planen fordi Fiskerstien er blitt et positivt innslag på Nyhavna på den strekningen der den er etablert. I planforslaget er det ikke gjort en vurdering knyttet til å forsette stien. Det er derimot tegnet inn en smal trerekke i planforslaget. Denne problemstillingen er koblet opp med spørsmålet om inngjerding. Hvis det skal etableres en sti må området også være offentlig tilgjengelig. Norsk Stål Hvis ikke Norsk Stål kan bruke arealet slik det ligger blir spørsmålet hvem som kan bruke arealet og lokalene. Å tilby alternativ tomt til Norsk Stål må være opp til TIH. Det er derfor TIH som bør se på funksjonsdelingen innen TIH, det vil si hva som skal lokaliseres på havnearealene i Trondheim, Orkdal og Stjørdal. Det bør legges vekt på ulike lokaliseringsbehov, men også på en framtidig kommunedelplan. 10

11 Konklusjon Rådmannen vil ut fra en totalvurdering og etter gjennomgang av overnevnte forhold, ikke anbefale at det igangsettes planarbeid med sikte på å åpne for en regulering som foreslått. Planforslaget bør avvente kommunedelplan for Nyhavna fordi det er viktig å avklare videre arealbruk på et overordna nivå gjennom en kommunedelplan. Beslutning om å fremme eller ikke fremme et privat reguleringsforslag etter 30 blir i praksis ofte tatt i samme møte som det avgjøres om forslaget skal legges ut til offentlig ettersyn etter 27-1 nr. 2 første ledd første punktum. Etter loven er dette likevel to forskjellige avgjørelser. I denne saken er det hensiktsmessig at planforslaget eventuelt bearbeides videre, og gjøres mer komplett etter kommunens planveileder, før det framlegges for det faste utvalg for plansaker for å legges ut til offentlig ettersyn. Alternativ innstilling er at planforlaget kan legges ut på høring og offentlig ettersyn etter 27-1 etter at materialet er bearbeidet og supplert. Planforslaget skal være i tråd med kommunedelplanens bestemmelser og retningslinjer. Det må også avklares krav om konsekvensutredning fra Kystverket, og eventuelt vurderes et alternativ uten fylling i sjø. For at planforslaget skal kunne anses som komplett må det suppleres og endres i forhold til: - avklaring av konsekvensutredning i forhold til fylling i sjø - parkeringsplan i henhold til kommunedelplanens bestemmelser - støyutredning - utredning av grunnforhold i henhold til kommunedelplanens bestemmelser - fullstendig planbeskrivelse - forholdet til betongstasjonen - drøfting av alternativsvurderinger opp mot bestemmelser og retningslinjer i kommunedelplanen - samsvar mellom reguleringsformål og foreslått innhold i planen - opprettholde bredden på elverommet i henhold til intensjonene i kommunedelplan for havneområdet Rådmannen i Trondheim, Håkon Grimstad kommunaldirektør Ann-Margrit Harkjerr byplansjef Vedlegg: Orienteringsvedlegg 1: Planbeskrivelse Orienteringsvedlegg 2: Bestemmelser Orienteringsvedlegg 3: Plankart Orienteringsvedlegg 4: Illustrasjonsplan Orienteringsvedlegg 5: 3D illustrasjon nr. 1 Orienteringsvedlegg 6: Merknader fra Kystverket og LO Orienteringsvedlegg 7: Oversiktskart som viser planlagt bebyggelse 11