HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Kommunestyret Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Kommunestyret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Kommunestyret Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Kommunestyret"

Transkript

1 HITRA KOMMUNE Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Kommunestyret Innkalling til møte i Kommunestyret Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus - Kommunestyresalen Kl 13:00 Varamedlemmer som mottar denne innkalling skal ikke møte uten nærmere varsel. Evt. forfall bes omgående meldt til Hitra kommune tlf.: eller postmottak@hitra.kommune.no Orienteringer Komiteleder for Stemmerettsjubileet Hege Lie Rønningen markering av kvinners stemmerett Lensmann Per Christian Stokke Status og oppfølging 2013 med mer. Daglig leder v/kystnorge AS Mats Forsberg KystNorges status og planer Spørsmål meldes rådmannen. E-postadresse: postmottak@hitra.kommune.no Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

2 Side 2 av 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr. Sakstittel / Innhold Lukket PS 1/14 Godkjenning av protokoll fra møtet den PS 2/14 Ny hovedvannledning Fuglåsen - Jøstenøya, finansiering og igangsetting PS 3/14 Den gode barnehage- og skoleeier - Utviklingsprogram PS 4/14 PS 5/14 Eiendomsskatt - vedtekter Hitrahallen SA - Bowlinghall - videre drift PS 6/14 Ny pensjonsordning for folkevalgte fra 1. januar 2014 PS 7/14 PS 8/14 PS 9/14 RS 1/14 Grunnlovsfesting av det lokale folkestyre - uttalelse Melding - Hurtigbåtanløp - restfinansiering terminalbygg Melding - Investeringsprosjekt 2014 under 2 mill. og behandling i formannskap Referatsaker Sluttrapport stemmerettskomiteen

4 PS1/14Godkjenningavprotokollframøtetden

5 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: Saksmappe: 2014/28-1 Saksbehandler: Jørgen Olsen Dato: Ny hovedvannledning Fuglåsen - Jøstenøya, finansiering og igangsetting Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Teknisk komite /14 Formannskapet /14 Kommunestyret /14 Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Tilrådning: 1. Hitra kommunes tiltak med ny hovedvannledning fra Fuglåsen til Jøstenøya gjennomføres som planlagt og beskrevet i avholdt anbudskonkurranse. 2. I henhold til framkomne totalkostnader etter anbudsrunden settes økonomisk ramme for prosjektet til kr ,-. Økonomiplan justeres tilsvarende. 3. Tiltaket finansieres slik: Låneopptak kr ,-. 4. Tiltaket gjennomføres så langt det er relevant etter kommunens vedtatte retningslinjer for gjennomføring av bygge- og anleggsprosjekter. Administrasjonen v/ byggherren foretar fortløpende anleggstekniske vurderinger og nødvendige endringer av anleggets utførelse. 5. Økte kostnader som følge av tiltaket som må tas over driftsavdelingens budsjett, beregnes og tas inn ved budsjettbehandlingen for det aktuelle budsjettår. Enstemmig. Saksprotokoll i Teknisk komite Behandling: Tilrådning: Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

6 Side 2 av 2 6. Hitra kommunes tiltak med ny hovedvannledning fra Fuglåsen til Jøstenøya gjennomføres som planlagt og beskrevet i avholdt anbudskonkurranse. 7. I henhold til framkomne totalkostnader etter anbudsrunden settes økonomisk ramme for prosjektet til kr ,-. Økonomiplan justeres tilsvarende. 8. Tiltaket finansieres slik: Låneopptak kr ,-. 9. Tiltaket gjennomføres så langt det er relevant etter kommunens vedtatte retningslinjer for gjennomføring av bygge- og anleggsprosjekter. Administrasjonen v/ byggherren foretar fortløpende anleggstekniske vurderinger og nødvendige endringer av anleggets utførelse. 10. Økte kostnader som følge av tiltaket som må tas over driftsavdelingens budsjett, beregnes og tas inn ved budsjettbehandlingen for det aktuelle budsjettår. Enstemmig. Innstilling: 11. Hitra kommunes tiltak med ny hovedvannledning fra Fuglåsen til Jøstenøya gjennomføres som planlagt og beskrevet i avholdt anbudskonkurranse. 12. I henhold til framkomne totalkostnader etter anbudsrunden settes økonomisk ramme for prosjektet til kr ,-. Økonomiplan justeres tilsvarende. 13. Tiltaket finansieres slik: Låneopptak kr , Tiltaket gjennomføres så langt det er relevant etter kommunens vedtatte retningslinjer for gjennomføring av bygge- og anleggsprosjekter. Administrasjonen v/ byggherren foretar fortløpende anleggstekniske vurderinger og nødvendige endringer av anleggets utførelse. 15. Økte kostnader som følge av tiltaket som må tas over driftsavdelingens budsjett, beregnes og tas inn ved budsjettbehandlingen for det aktuelle budsjettår. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Dag R. Bjørshol Kommunalsjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

7 Side 3 av 3 INNLEDNING OG BESKRIVELSE AV TILTAKET Hitra kommune har ervervet Jøstenøya med tanke på framtidig utbygging av sjøveis trafikknutepunkt og tilhørende attraktive industriareal for sjøbasert og annen industri. Hitra kommune vedtok i januar 2013 å starte utbyggingen av Hitra Kysthavn sør-øst på Jøstenøya, hvor Kristiansund og Nordmøre Havn (KNH) i fortsettelsen skal stå for utbygging av kai og fasiliteter beregnet for ro-ro transport og annet gods. I mars 2013 vedtok Hitra kommune å starte utbyggingen av industriarealet på Jøstenøya innenfor et 120daa stort område som benevnes som byggetrinn 1. På området er det solgt tomt til Marine Harvest som planlegger ny laksefabrikk, i tillegg til at kommunen er i fortløpende dialog med andre aktuelle etablerere. For å sikre vannforsyning til etableringene på Jøstenøya må Hitra kommune foreta flere tiltak: Ny hovedvannledning på strekningen Fuglåsen Jøstenøya Nytt høgdebasseng i Fuglåsen Nytt vannbehandlingsanlegg ved Strandavatnet med hovedledning til Fuglåsen Tiltak ifm ytterligere oppdemming av Strandavatnet som vannkilde I første omgang skal det nå legges ny hovedledning fra Fuglåsen til Jøstenøya. Denne planlegges utført iløpet av 2014 og vil sikre tilgang til vann på Jøstenøya i byggeperioden for etablererne. Videre vil det prosjekteres nytt høgdebasseng og vannbehandlingsanlegg med planlagt byggeperiode Parallelt vil det pågå arbeider med oppdemming av vannkilden. Etter ferdigstillelse av høgdebasseng og behandlingsanlegg vil det etter planen kunne leveres vann til produksjonsbedriftene på Jøstenøya. Ny vannledning skal legges fra Fuglåsen til landtak i sjø ved det gamle fergeleiet i Djupsundet, videre som sjøledning til landtak på Kalvøya. På Kalvøya går ledningen via en større fordelingskum og til sjø, hvor den videre går som sjøledning i Sandstadsundet fram til landtak på det nye industriarealet på Jøstenøya. På land avsluttes ledningen i ventilhus hvor fordelingen for øvrig på Jøstenøya skjer. I fordelingskum på Kalvøya blir det utgang for forsyning til Kysthavna og øvrig areal nord på Jøstenøya. I tillegg vil det fra samme kum legges ledning i veg fra planlagt rundkjøring og fram til det nordøstlige delen av det regulerte industriarealet. Denne vil i takt med utbyggingen av industriareal danne en ringledning som sammen med sjøledninga til slutt gir en ekstra sikkerhet i forsyningssituasjonen. PERSPEKTIV: For utbygging av ny vannforsyning til Jøstenøya i sin helhet, vil dette medføre at det nye vannverket med utgangspunkt i Strandavatnet vil bli større enn dagens anlegg i Strandavatnet, Fillan og Dolmøya til sammen. Det er med andre ord en stor utbygging i lokal målestokk kommunen står foran. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

8 Hovedtraseer for ny hovedledning Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett: Side 4 av 4

9 Side 5 av 5 PROSJEKTERING Rambøll Norge AS ved Trondheimskontoret er kommunens rådgivende konsulent og har bistått med utredninger i flere faser av planleggingen, og prosjektering av konkurransegrunnlaget for ny hovedledning. Det er gjennomført flere prosjekteringsmøter med kommunen de siste 1-2 år. Parallelt er det utarbeidet søknad om konsesjon på Strandavatnet som drikkevannskilde. Konsesjon ble av NVE gitt Hitra kommune Kommunen kan dermed regulere kilden med ytterligere to meter over dagens reguleringshøgde og ny demning vil etableres for formålet. Det vil i byggeperioden være nødvendig med oppfølging fra prosjekterende, blant annet må prosjekterende se spesielt på arbeider med sjøledning og andre kritiske punkt som måtte dukke opp. ANBUDSRUNDE, EVALUERING OG KONTRAHERING Prosjektet ble lagt ut i Doffin som åpen anbudskonkurranse med frist Ved fristens utløp var det innkommet tre tilbud fra følgende entreprenører: Hitra Anleggservice AS KN Entreprenør AS Søbstad AS Tilbudene er evaluert av en evalueringsgruppe etter tildelingskriterier fastsatt i konkurransegrunnlaget. Kriteriene er pris 80% og kvalitet 20%. Etter at anbudene er kontrollregnet og evaluert har byggherren kommet fram til at Hitra Anleggservice AS har levert det beste anbudet, og er innstilt som vinner av konkurransen. Det er tatt forbehold om politisk godkjenning av finansiering og igangsetting av prosjektet før en eventuell kontraktsinngåelse. GJENNOMFØRING AV ARBEIDENE Oppstart og avslutning av arbeidene er i konkurransegrunnlaget beskrevet slik: Under forutsetning om at klarsignal for oppstart gis innen skal anlegget være utført, godkjent og overtatt innen Dette forutsetter at det ikke dukker opp momenter som tilsier at denne fristen må flyttes, f.eks som en følge av pålagte tilleggsarbeider fra byggherren som gir konsekvens for ferdigstillelse. I og med at oppstartstidspunktet allerede er overskredet må det påregnes forlenget frist for ferdigstillelse tilsvarende forsinkelsen på oppstart. Tidligst mulige oppstart er pr i dag medio februar Ferdigstillelse trolig i oktober/ november Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

10 Side 6 av 6 KOSTNADER Det er etter gjennomført anbudskonkurranse laget følgende kostnadsoppsett for tiltaket: HITRA KOMMUNE Vannledning Jøstenøya KOSTNADSOPPSETT NORMALBUDSJETT JAN 2014 Postbeskrivelse Kroner total ENTREPRISEKOSTNAD Beste anbud GENERELLE KOSTNADER Evaluering, kontrahering mv Prosjektering og oppfølging fra rådgiver i byggeperioden Gebyrer (Hitra kommune, Fylkesmannen mv) Administrasjon/ byggeledelse 2,5% av entreprisekostnad SPESIELLE KOSTNADER Finansieringskostnader, ikke medtatt 0 Mva 25 % (ikke til sum pga VAR-område) PROSJEKTKOSTNAD eks mva MARGINER OG RESERVER Prisendring ikke medtatt, faste priser 0 Uforutsett, 10 % eks mva NORMALBUDSJETT eks mva Kostnadsoppsettet viser at det er nødvendig med et normalbudsjett på 14,75 mill kr for å realisere utbyggingen. FINANSIERING AV TILTAKET Prosjektet er et vannforsyningsprosjekt som regnskapsføres med inngående moms. Dette betyr at det ikke legges til grunn moms i finansieringssammenheng. Tiltaket kan dermed finansieres eks mva, i tråd med kostnadsoppsettet ovenfor. ØKNING I KOSTNADER SOM MÅ DEKKES AV DRIFTSAVDELINGENS BUDSJETT: Tiltaket vil medføre at Hitra kommunes vannverk vil få en relativ stor økning som vil medføre høgere driftskostnader. Økningen i driftskostnader er her ikke beregnet, men forutsettes beregnet og satt opp foran budsjettbehandling for de aktuelle år med innslag av kostnadsøkning. Første gang trolig for budsjettåret Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

11 Side 7 av 7 VURDERING Hitra kommunestyre vedtok i budsjettbehandlingen den følgende økonomiplan for vannforsyning Jøstenøya: 2014: 14 mill kr 2015: 15 mill kr 2016: 10 mill kr 2017: 10 mill kr Denne økonomiplanen er satt før det forelå reelle anbudspriser for noen av tiltakene. Likevel stemmer beløpet for 2014 på 14 mill brukbart overens med normalbudsjettet for tiltaket som er 14,75 mill. Administrasjonen tar forbehold om nødvendige endringer i den anleggstekniske utførelsen, og vil fortløpende gjøre vurderinger underveis i utbyggingen. Det vises for øvrig til innstillingen. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

12 HITRA KOMMUNE Oppvekstsektoren Arkiv: Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Kjell Roar Sæther Dato: Den gode barnehage- og skoleeier - Utviklingsprogram Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Oppvekstkomiteen /13 Formannskapet /13 Kommunestyret /14 Vedlegg: 1 Den gode skoleeier - programdokument Saksprotokoll i Oppvekstkomiteen Behandling: Oppvekstkomiteen fremmet følgende forslag i pkt. 3: 3. Fra oppvekstkomiteen deltar Bergljot Stokkan, Ida Broholm og Audun Norbotten Liland. Vedtak: 1. Hitra kommune tiltrer utviklingsprogrammet «Den gode barnehage- og skoleeier» i regi av KS i tråd med saksopplysningene. 2. Fra politisk ledelse deltar 3. Fra oppvekstkomiteen deltar Bergljot Stokkan, Ida Broholm og Audun Norbotten Liland. 4. Fra administrativ ledelse deltar rådmann Roger A. Antonsen og kommunalsjef Kjell R. Sæther. 5. Programmet er kostnadsfritt for kommunene. Reise- og oppholdskostnader dekkes innenfor rammene av budsjettet. Votering: Enstemmig. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

13 Side 2 av 2 Innstilling: 1. Hitra kommune tiltrer utviklingsprogrammet «Den gode barnehage- og skoleeier» i regi av KS i tråd med saksopplysningene. 2. Fra politisk ledelse deltar 3. Fra oppvekstkomiteen deltar 4. Fra administrativ ledelse deltar rådmann Roger A. Antonsen og kommunalsjef Kjell R. Sæther. 5. Programmet er kostnadsfritt for kommunene. Reise- og oppholdskostnader dekkes innenfor rammene av budsjettet. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Kjell Roar Sæther Kommunesjef Oppvekst Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

14 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Kommuner og fylkeskommuner er gjennom lov og forskrift definert som barnehagemyndighet og barnehage- og skoleeier. KS organiserer alle kommuner og fylkeskommuner i Norge. Sammen med medlemmene jobber KS for et aktivt eierskap som hviler på kunnskap og klokskap. Med utgangspunkt i forskning og systematiserte styringserfaringer fra kommuner og fylkeskommuner, har KS utarbeidet et nasjonalt konsept for regionalt forankrede programmer. Vedtak på Fylkesmøtet i Sør-Trøndelag: Fylkesmøtet i Sør-Trøndelag støtter opp om programmet «Den gode barnehage- og skoleeier i Sør-Trøndelag» og oppfordrer kommunen til deltagelse.. Saksopplysninger Programmets hovedmål og delmål: Hovedmål: Delmål: Programmet skal direkte bidra til en reell praksisforbedring av eget barnehage- og skoleeierskap og indirekte øke kapasiteten til å utvikle barnehager og skoler med høye faglige, kulturelle og sosiale kvaliteter. 1 Kompetanseprogrammet skal gi folkevalgte og administrativt ansatte økte kunnskaper og ferdigheter i dialogbasert styring av barnehage og skolen. 2 Samlingene skal bygge på både forskningsbasert og erfarings basert kunnskap som har høy overføringsverdi, og skal bidra til forbedring av læring og utvikling. 3 Alle deltagerkommunene skal gjennomføre lokalt utviklingsarbeid mellom samlingene og dele planer, erfaringer og oppnådde resultater på og mellom samlingene. Et opplærings- og utviklingsprogram for politisk og administrativ ledelse. Programmet bygger på KS s eierstrategi for barnehage og skole Dette programmet skal bidra til å utvikle eierstyring for bedre gjennomføring og økt kvalitet. Målgruppa for programmet er folkevalgte og administrative ledere i kommuner og fylkeskommuner (ordførere, kommunestyremedlemmer, fylkestingsmedlemmer, utvalgsledere og utvalgsmedlemmer, rådmenn, kommunalsjefer og andre kommunale og fylkeskommunale ledere) Det bør være 4-6 deltagere fra hver kommune/fylkeskommunen. KS Landsstyre vedtok i 2012: Barn og unge trenger god grunnopplæring som setter dem i stand til å mestre egne liv og aktiv deltagelse i samfunns- og arbeidsliv. Dette krever at den nasjonale skolepolitikken gjennomføres innenfor regional- og lokalpolitiske rammer der handlingsrommet til kommunale og fylkeskommunale skoleeiere respekteres og styrkes. I KS eierstrategi for barnehage og skole følges dette opp: Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

15 Side 4 av 4 KS vil arbeide for å videreutvikle og kvalitetssikre regionale skoleleierprogrammer i samarbeid med egne medlemmer, UH-sektor og regionale og nasjonale utdanningsmyndigheter. Det statlige og kommunale nivået samhandler om å utvikle et aktivt eierskap for barnehage og skole. I Stortingsmelding nr. 20 ( ) «På rett veg Kvalitet og mangfold i fellesskolen» blir lokalt handlingsrom og forankring tillagt vesentlig betydning: «Kommuner og fylkeskommuner har som skoleleiere et stort ansvar for å realisere utdanningspolitiske mål, både nasjonale, regionale og lokale (kap. 8.2) Departementet har inngått samarbeid med KS om utvikling av skoleeierrollen. Erfaring fra skoleleierprogrammer viser at folkevalgte og administrasjonen i kommuner og fylkeskommuner har stor interesse for å utvikle sitt skoleleierskap» Rammeverk for programmet Rammeverket for dette programmet er bygd opp rundt fire samlingsmoduler med mellomliggende arbeid for den enkelte kommunegruppe. De fire programmodulene representerer grunnleggende kunnskapsområder som er sentrale i et aktivt lokalt og regionalt barnehage- og skoleeierskap. Utviklingsprogrammet inneholder en rekke forelesninger fra ressurspersoner fra ulike universitet og høyskoler. Disse har forsket på sentrale tema knyttet til nasjonal og kommunal styring av skolen, skoleeierrollen, skoleledelse og hvilke faktorer som er avgjørende for elevene sitt læringsmiljø og læringsutbytte. I tillegg vil vi invitere kommuner og fylkeskommuner som har lyktes godt både innen barnehage- og skoleområdet, for å se og lære av det de har gjort. De 4 modulene/samlingene Høy kvalitet i opplæring i et internasjonalt perspektiv Barnehagen og skolen som arena for læring og profesjonsutvikling Lokalt ansvar for kapasitetsbygging og kvalitetsutvikling Kom nærmere! Dialogbasert styring og ledelse basert på kvalitative og kvantitative data Hver samling består av: Forelesninger Work Shop Dialog Evaluering Erfaringslæring Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

16 Side 5 av 5 Arbeid mellom samlingene i den enkelte kommune og fylkeskommune er en viktig utviklingsorientert del av programmet. Hver kommunegruppe følger opp fagstoff fra samlingene gjennom å kartlegge og initiere konkrete utviklingsområder for å fremme kvalitet i tjenestetilbudet. De fire samlingsmodulene er et rammeprogram som vi tilpasser Sør-Trøndelag i et samarbeid mellom KS/kommunene/fylkeskommunen, Fylkesmannen og UH sektoren. Organisering Programmet utvikles og eies av kommunene og Fylkeskommunen i Sør-Trøndelag sammen med KS og Fylkesmannen. Styringsgruppa består av: - AU for skoleledernettverket: - Eidride Einum, Meldal - Ole Follan, Klæbu - Finn Yngvar Benestad, Rissa - Gunn Røstad, Trondheim - Inger Christensen, STFK - Lasse Arntsen, Fylkesmannen - Åse Aspås, KS - Per Kristian Skjervik, styreleder KS Fylkesstyre - Grethe Metliaas, Orkdal, Rådmannsutvalget (vara Kristian Rolstad) Arbeidsutvalg består av : - Åse Aspås, KS, - Lasse Arntsen, Fylkesmannen - Eindride Einum, skoleledernettverket - KS han ansvar for koordinering og praktisk tilrettelegging. - Dag Langfjæran fra KS Konsulent har ansvar for gjennomføring av samlingene og vil bistå deltagerkommunene mellom samlingene. Kostnader Programmet består av fire to-dagers samlinger vil gå over ett og et halvt år. Det faglige innhold, utviklingskostnader etc søkes dekt over KS OU midler og skjønnsmidler fra Fylkesmannen. Deltageren dekker selv reise og opphold på samlingene. Gjennomføring Programmet skal være dynamisk slik at deltakernes behov kan påvirke de valg som blir tatt når det gjelder forelesere, tema, etc. Tidsplan Under utarbeidelse, første samling foreslås til 19. og 20. mars Andre samling i midten av september 2014, 3. samling januar 2015 og siste samling april Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

17 Side 6 av 6 I mellom samlingene vil det bli mulighet for møter med de lokale koordinatorene fra kommunene. Vurdering Rådmannen viser til KS sine anbefalinger fra fylkesmøtet. Utvikling og styring av kommunens primærtjenester er svært viktig, og bør være i kontinuerlig fokus. Hitra kommune har kommet et stykke på vei, men har alltid en vei og gå når det gjelder videre utvikling. Et utviklingsarbeid der politisk og administrativ ledelse sammen arbeider med kommunens strategier, sammen med andre kommuner, er svært interessant for Hitra kommune. Målgruppen er angitt å være: - Ordfører - Utvalgsleder (hos oss leder OPK) - Utvalgsmedlemmer (hos oss medlemmer OPK) - Rådmann - Kommunalsjef Det bør være 4 6 deltakere pr. kommune. Rådmannen anbefaler at Hitra kommune deltar i programmet «Den gode barnehage- og skoleeier». Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

18 i samarbeid med «Den gode skoleeier» Kommunalt og fylkeskommunalt skoleeierprogram for læring, medskaping og resultater Tillitsbyggende Åpen Systematisk Kunnskapsbasert Resultat- og læringsrelatert Forventningsbasert Kapasitetsbyggende Oslo, august 2013

19 Innhold Kapittel 1 6 Et opplærings- og utviklingsprogram for politisk og administrativ ledelse Kapittel 2 10 Eierstyring som bidrar til bedre gjennomføring og økt kvalitet 10 Kommuner og fylkeskommuner som skoleeiere 12 Kunnskapsgrunnlag for utvikling av et aktivt skoleeierskap 13 Læringsresultater, kvalitet og gjennomføring av videregående opplæring 14 Organisasjonskulturelle trekk og tilbakemeldingskultur i norsk skole 15 Skoleledelse læring og profesjonsutvikling 16 Eierskap for organisasjonsutvikling og læring på arbeidsplassen 18 Skolebasert kompetanseutvikling 19 Kjennetegn på eierstyring som bidrar til bedre gjennomføring og økt kvalitet Kapittel 3 22 Sentrale målsettinger og perspektiver i skoleeierprogrammet 22 Hovedmål 22 Delmål 22 Fire sentrale programperspektiver 24 Perspektiv 1: Kvalitet i norsk skole i et internasjonalt perspektiv 26 Perspektiv 2: Lokalt ansvar for kvalitetsutvikling 28 Perspektiv 3: Læring og profesjonsutvikling i skolen 30 Perspektiv 4: Dialogbasert ledelse. «Kom nærmere!»

20 Kapittel 4 32 Gjennomføring og deltakelse 32 Samarbeidsparter 32 Organisering 32 Arbeidsformer på samlingene 32 Eksempler på arbeidsformer i tilknytning til faglige innlegg 33 Eksempler på kommunevise grupper 33 Eksempler på erfaringsutveksling på tvers 34 Arbeidsmetoder mellom samlingene og oppfølging av deltakerne 34 Arbeidsbøker med spørsmål 34 Utvikling av årshjul 35 Oppfølging av kommunene og fylkeskommunen mellom samlingene 35 Programdeltakelse Kapittel 5 36 Evaluering Kapittel 6 38 «Den gode skoleeier» et dynamisk rammeverk i kontinuerlig utvikling 40 Litteratur

21 Forord Norges 428 kommuner og 19 fylkeskommuner har årlig ansvar for opplæringstilbudet til nesten 1 million barn, unge og voksne. Om lag barn og unge får tilbud i barnehager og i kommunale skoler. Bortimot ungdommer og voksne i videregående skole gis et bredt tilbud av ulike fagkombinasjoner på utdanningsinstitusjoner eid av fylkeskommunene. Kommunene og fylkeskommunene er som skoleeiere opptatt av at barn og unge får et pedagogisk tilbud av høy kvalitet. KS eierstrategi for legger vekt på at nasjonale utdanningsmyndigheter og kommunesektoren selv må jobbe for bedre gjennomføring og økt kvalitet i hele grunnopplæringen. En gjennomtenkt kommunal og fylkeskommunal eierskapsutøvelse er en viktig forutsetning for å skape gode resultater samtidig som opplæringstilbudet er tilpasset den enkelte elevs forutsetninger. Den nasjonale politikken må bli utfylt, levendegjort og konkretisert gjennom utøvelse av regional og lokal myndighet på politisk og administrativt nivå. Formålet med denne programbeskrivelsen av «Den gode skoleeier», er å skissere et nasjonalt rammeverk til bruk for planlegging av lokalt tilpassede utdanningsprogram med høy kvalitet i regioner og enkeltfylker. Som utgangspunkt har vi systematisert den kunnskapen og de erfaringene vi så langt har fra planlegging og gjennomføring av skoleeierprogrammer for politikere og administrative ledere i bl.a. Buskerud, Telemark og Vestfold og i Sogn og Fjordane. Pr. juni 2013 er skoleeierprogrammer for Møre og Romsdal og Nord-Norge igangsatt, og nye programmer for andre landsdeler er under planlegging. Kommuner og fylkeskommuner må være sikre på at kvalitetsarbeidet i skolene innfrir nasjonale, regionale og lokale forventninger. Gjennom å være tett på egne organisasjoner, får kommuner

22 og fylkeskommuner innsikt i og kunnskap om hva som er skolenes styrker og utfordringer. Den tette samhandlingen gir samtidig skolene mulighet til å vise hva de gjør, hvorfor de gjør det og hva arbeidet fører til for barns og unges læring og utvikling. Gjennom samhandling mellom politikk, administrasjon og profesjon er det også mulig å utvikle gode strategier for lærernes og skole ledernes kontinuerlige profesjonsutvikling. utføres. KS er godt kjent med at folkevalgte og administrasjon i kommuner og fylkeskommuner har stor interesse for å videreutvikle eget skoleeierskap for å utvikle skoler med høy kvalitet. Å styre er å ville noe, og «Den gode skoleeier» skal med bakgrunn i sentral forskning, relevante erfaringer fra sektoren og nasjonale ambisjoner stimulere og utfordre deltakerne. Skolens legitimitet er helt avhengig av at samfunnet anerkjenner kvaliteten på arbeidet som Forord [5]

23 Kapittel 1 Et opplærings- og utviklingsprogram for politisk og administrativ ledelse Programmet «Den gode skoleeier» er et viktig tiltak for å realisere målene i KS eierstrategi for barnehage og skole , og for å forbedre forutsetningene til å gjennomføre nasjonal utdanningspolitikk. Skoleeierprogrammet 1 har som 1 Knut Roald og Jan Sivert Jøsendal har ferdigstilt den endelige program beskrivelsen, og det er en bredt nedsatt prosjektgruppe som har vært aktive bidragsytere underveis: Kunnskapsdepartementet: Annbjørg Rimeslåtten, Rogaland fylkeskommune: Joar Loland, KS: Siri Halsan, Katrine Nikolaisen, Ann-Kariin Iversen, Unni Høsoien, Per Oskar Schølberg, Alf Åge Berg. KS-konsulent: Åsbjørn Vetti. UDIR: Per Tronsmo og Lone Lønne Christiansen har deltatt på ett prosjektmøte. Prosjektgruppa har også hentet viktige innspill fra sektoren. hovedmål å videreutvikle eierstyring for bedre gjennomføring og økt kvalitet i det 13-årige opplæringsløpet. Rammeverket for skoleeierprogrammet er bygd opp rundt fire sentrale programperspektiver, og fellesnevneren for alle program perspektivene er vektleggingen av elevenes læring og utvikling: Programinnhold i «Den gode skoleeier» Kvalitet i norsk skole i et internasjonalt perspektiv Lokalt ansvar for kvalitetsutvikling Læring og profesjonsutvikling i skolen Dialogbasert ledelse. «Kom nærmere!» Gjennomgående programperspektiv: Elevenes læring og utvikling

24 Målgruppen for programmet er folkevalgte og administrative ledere i kommuner og fylkeskommuner: Ordførere, kommunestyremedlemmer, fylkestingsmedlemmer, utvalgsledere, utvalgsmedlemmer, rådmenn, fylkesråd, kommunalsjefer og andre kommunale og fylkeskommunale ledere. Med elevenes læring og utvikling som omdreiningspunkt representerer disse fire programperspektivene grunnleggende kunnskapsområder i et aktivt lokalt og regionalt skoleeierskap. Perspektivene er mer utfyllende beskrevet i kapittel 3. Programinnholdet må forstås som en ramme for hvordan regionalt samarbeid mellom KS, UH-sektoren og regionale utdanningsmyndigheter utvikler og tilpasser opplegget til lokal kontekst. Gjennom lokalt samarbeid skapes et aktivt eierforhold til programmet, noe som igjen er avgjørende for å gi programmet den aktive utviklingsprofilen som er intensjonen. I kapittel 6 blir det utdypet hvordan en nettbasert Ressursbank skal gi tilgang til alle gjennomførte skoleeierprogram i ulike regioner, samt eksempler på lokalt utviklingsarbeid knyttet til skoleeierprogrammet. Ressursbanken vil også jevnlig bli oppdatert med nyere forskningsresultater, rapporter, aktuell faglitteratur og ressurspersoner. I gjennomføringen av skoleeierprogrammet legges det opp til at ett hovedtema skal prege hver samling. Samtidig vil den øvrige tematikken bli integrert, slik at deltakerne opplever størst mulig grad av helhet og sammenheng. Samspillet mellom læringsøkter og lokalt utviklingsarbeid vil fungere etter spiralprinsippet der kunnskapen bygges i nær relasjon mellom kunnskapsformidling og praktisk arbeid på og mellom samlingene. Det mellomliggende arbeidet i den enkelte kommune og fylkeskommune er en viktig utviklingsorientert del av skoleeierprogrammet. Hver gruppe følger opp fagstoffet fra samlingene gjennom å kartlegge og følge opp konkrete utviklingsområder. Programmet skal fremme kvalitet i opplæringen gjennom aktiv dialog og samhandling mellom KAPITTEL Kapittel 1 Et opplærings- og utviklingsprogram for politisk og administrativ ledelse [7]

25 [8] «DEN GODE SKOLEEIER» politikk, administrasjon, profesjonsgrupper, elever, foreldre, arbeids- og kulturliv (jf. kapittel 4). Erfaringer fra regioner som alt har prøvd ut opplærings- og utviklingsprogrammer for skoleeiere, tilsier at et omfang på 4 samlinger à 2 dager over 1 1 ½ år fungerer godt. Programkonseptet er forankret i Stortingsmeldinger, vedtak fra KS landsstyre 2012 og 2013 og i KS eierstrategi vedtatt i hovedstyret 12. april Her følger noen sentrale sitater fra disse overordnede styringsdokumentene: Barn og unge trenger en god grunnopplæring som setter dem i stand til å mestre egne liv og aktiv deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Dette krever at den nasjonale skolepolitikken gjennomføres innenfor regional- og lokalpolitiske rammer der handlingsrommet til kommunale og fylkeskommunale skoleeiere respekteres og styrkes. (KS Landsstyre 2012) Samtidig oppfordrer landsstyret til fortsatt økt lokal og regional politisk kompetanse heving om hva det innebærer å være aktive skoleeiere, og viser til KS skoleeierprogram som et godt redskap for å styrke denne forankringen. (KS Landsstyre 2013) KS vil arbeide for å videreutvikle og kvalitetssikre regionale skoleeierprogrammer i samarbeid med egne medlemmer, UH-sektor og regionale og nasjonale utdanningsmyndigheter. (KS eierstrategi for barnehage og skole )

26 I Meld. St. nr. 20 ( ) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen fremhever Kunnskapsdepartementet at Kunnskapsløftet med påfølgende satsinger og justeringer skal videreføres basert på en strategi med skrittvise forbedringer, evaluering og dialog. Kunnskapsdepartementet ønsker at implementeringen skal hvile på fire overordnede prinsipper: Tydelig retning Lokalt handlingsrom og forankring Kapasitetsbygging Oppfølging Samtidig understreker Kunnskapsdepartementet at kommuner og fylkeskommuner som skoleeiere har et stort ansvar for å realisere utdanningspolitiske mål, både nasjonale, regionale og lokale (kapittel 8.2). Kunnskapsdepartementet kommenterer her programmet «Den gode skoleeier» slik: Departementet har inngått et samarbeid med KS om utvikling av skoleeierrollen. Erfaringer fra utdanningsprogrammer for skoleeiere viser at folkevalgte og administrasjonen i kommuner og fylkeskommuner har stor interesse for å utvikle sitt eget skoleeierskap.

27 Kapittel 2 Eierstyring som bidrar til bedre gjennomføring og økt kvalitet Når kvalitetsvurdering og resultatoppfølging blir sentralt i lokal styring, utfordres tradisjonen der forvaltning basert på rasjonell saksbehandling er grunnlaget for politiske diskusjoner og avgjørelser. Kvalitetsutvikling av undervisning og læring i skolen krever i vesentlig grad kunnskapsutviklende tilnærmingsmåter innen og mellom politiske, administrative og profesjonelle arenaer. Kommuner og fylkeskommuner som skoleeiere Når kommunene og fylkeskommunene får økt tilgang på resultater fra flere typer kvalitetsvurderinger, stiller dette krav til bedre samhandling. Dette forringer ikke betydningen av sikkert og rasjonelt forvaltningsarbeid som grunnlag for lokal styring. Innføringen av kvalitetslogikken utfordrer kommunene og fylkeskommunene til å utvikle en politikk som i større grad forutsetter kunnskapsbaserte forventninger til den administrative oppfølgingen av læring og profesjonsutvikling i skolen ( Jøsendal, Langfeldt og Roald 2012). I Meld. St. nr. 20 ( ) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen vektlegges behovet for det aktive skoleeierskapet flere steder. Det understrekes at vellykket implementering skjer over tid, tett på elevenes læring og utvikling i et nært samspill mellom nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Meldingens kapittel 5 om «Implementering fra politikk til praksis» gir positive signaler til kommuner og fylkeskommuner som er opptatt av å styrke egen kapasitet. «På rett vei» kan langt på vei sies å være en melding som erkjenner at en god grunnopplæring ikke er mulig uten et aktivt skoleeierskap i fylkeskommuner og kommuner. Styringsintensjonene som ble innført med Kunnskapsløftet i 2006 er dermed videreført. Både nasjonale og internasjonale studier viser at målrettede utviklingsstrategier som vektlegger sammenhengene mellom ulike organisasjonsnivåer, kan bidra til å heve kvaliteten i skolen (Elmore 2004; Engeland, Langfeld og Roald 2008; Jøsendal og Langfjæran 2010; OECD 2011; Roald 2012). Den nasjonale vektleggingen av kommunene og fylkeskommunene som skoleeiere uttrykker behov for lokal evne til å videreutvikle skolen i det som i dag omtales som «Kunnskapssamfunnet». Kunnskap og kreativitet står frem som de viktigste drivkreftene for verdiskaping i samfunnet, og som stadig mer avgjørende for enkeltmenneskers mulighet til å realisere seg selv. Statistisk sentralbyrå har anslått at 80 prosent av den norske nasjonalformuen består av menneskelige ressurser. I et slikt lys får menneskenes kunnskap, kompetanse og holdninger en helt avgjørende betydning både for samfunnet og for menneskene selv (Hargreaves 2004; Slagstad 2001).

28 Begrepet skoleeier som uttrykk for økt kommunalt ansvar for skolen har i stigende grad blitt vektlagt i utdanningspolitiske styringsdokumenter. Det går en linje fra medbestemmelsesavtalen i skoleverket i 1984, nytt statlig inntektssystem for kommunene i 1986, ny kommunelov i 1992 og Kvalitetsutvalgets innstilling (NOU 2002:10), overføring av forhandlingsansvaret for lærerne fra staten til kommunene i 2003, ny bestemmelse om kommunalt ansvarsomfang i opplæringsloven i 2003 ( 13-10) og til St.meld. nr. 30 ( ) som danner grunnlaget for skolereformen Kunnskapsløftet (KL-2006). 2 Den økte fokuseringen på kommuner og fylkeskommuner som skoleeiere faller sammen med en internasjonal styringstrend som vektlegger «accountability» «ansvarsstyring». Ansvarsstyringslogikken forutsetter at kommunene får en utvidet lokal frihetsgrad i styring av økonomi, organisering og utviklingsstrategier, samtidig som staten legger økt vekt på kontroll av læringsresultatene til elevene. Styringen av norsk skole endrer seg dermed på mange måter fra input-baserte til output-baserte virkemidler. Det argumenteres for at utfordringene i norsk skole primært må møtes ved å styrke handlekraften til den enkelte kommune og skole. Det utvidede kommunale handlingsrommet blir så 2 Jøsendal og Langfjæran (2010) påviser at antallet dokumenter på Kunnskapsdepartementets webside der ordet «skoleeier» forekommer, har ekspandert fra 2 6 pr. år i perioden til pr. år i perioden fulgt opp ved at staten utvikler nye systemer for vurdering av kvalitet. I tillegg utvikler staten gjennom fylkesmennene ulike opplegg for tilsyn av kommunene som skoleeiere. (Langfeldt 2008; St.meld. nr. 37 ( ); St.meld. nr. 30 ( )). Programmet «Den gode skoleeier» skal innenfor denne innrammingen bidra til at deltakerne får faglig og oppdatert kunnskap om hvordan det lokale handlingsrommet kan utnyttes aktivt gjennom styringsdialog mellom politikk, administrasjon, profesjons- og brukergrupper. Det legges vekt på å utvikle mer kunnskapsutviklende møte - former både når politikere, administrasjon og profesjonsgrupper arbeider hver for seg og når Kapittel 2 Eierstyring som bidrar til bedre gjennomføring og økt kvalitet [11]

29 [12] «DEN GODE SKOLEEIER» de ulike aktørgruppene har møter på tvers av nivåene. Det etterstrebes også en læringsorientert og dialog basert arbeidsform som grunnlag for lokal og regional myndighetsutøvelse. Skoleeiere som legger vekt på å bygge utviklingskapasitet, kjennetegnes av bevisst utvikling av møtefora og møteformer preget av medskapende dialoger (Roald 2012). Kunnskapsgrunnlag for utvikling av et aktivt skoleeierskap De siste årene har norske elever har hatt fremgang i matematikk, naturfag og lesing. Dette vises i de internasjonale undersøkelsene Pisa, TIMSS, Pirls og Civic. Samme positive trend finner vi i nasjonale prøver (Meld. St. nr. 20 På rett vei ( ) og Evalueringen av Kunnskapsløftet, 2012). Selv om det kan registreres en fremgang, har norsk skole fortsatt et forbedringspotensial som utfordrer både lokale, regionale og sentrale utdanningsmyndigheter. I en av synteserapportene fra Kunnskapsløftet 3 skriver forsker Rolf Vegar Olsen at Kunnskapsløftet har medført bedre læringsresultater, mindre spredning og et «kunnskapsløft fra bunnen». Han presiserer at vi aldri har hatt mer kunnskap om skolen, og samtidig understreker han at vi lite systematisk kunnskap om den viktigste ressurs- og prosesskvalitetene i skolen: Læreren og undervisningen. OECD iden- 3 Olsen, Rolf V. et. al. (2012): Elevenes læringssituasjon etter innføringen av ny reform. Oslo, Acta Didactica

30 tifiserer også dette som en svakhet i sin evaluering av det norske vurderingssystemet. 4 Læringsresultater, kvalitet og gjennomføring av videregående opplæring Det vil kreve fortsatt innsats fra både statlige myndigheter og kommuner/fylkeskommuner å etab- lere Norge i det høyere sjikt sett i et internasjonalt kvalitetsperspektiv. Analyser av nasjonale prøver viser at den faglige utviklingen varierer fra kommune til kommune og fra skole til skole (Bakken og Seippel 2012). Evalueringen av Kunnskaps løftet viser at kommuner og fylkeskommuner har styrket skoleeierskapet administrativt og politisk siden Rambøll 5 sier i en rapport om bruk av tilstandsrapporter i kommunesektoren at jo mer erfaring skoleeiere har med utarbeidelse, bruk og drøfting av rapporten, jo mer aktivt brukes rapporten i styringsdialogen med skolelederne. Økt involvering av politikere, administrasjon og skoleledere fremheves av Rambøll som et viktig grunnlag for å styrke og befeste tilstandsrapporteringen lokalt. Rapporten viser at små kommuner i større grad involverer skoleledere i arbeidet med tilstandsrapporten enn store kommuner. Dette understreker utfordringen med å utvikle skoleeierrollen fra en tradisjonell forvaltningslogikk til en mer dynamisk organisasjonslæringslogikk (Roald 2012). 4 OECD (2011): OECD Reviews of Evaluation and Assessment in Education: Norway Rambøll (2012): Evaluering av årlige tilstandsrapporter som tiltak for kvalitetsutvikling i kommune/fylkeskommune». Oslo: Rambøll Frafallet i videregående skole har over en lengre periode fremstått som en hovedutfordring i norsk skole (UFD 2003, 2005; St.meld. nr. 30 ( ); St.meld. nr. 16 ( ); St.meld. nr. 22 ( )). Evalueringen av Kunnskaps løftet og flere OECD-rapporter tydeliggjør at denne utfordringen fortsatt må stå sentralt i både kommunenes, fylkeskommunenes og statens arbeid med å videreutvikle det 13-årige opplæringsløpet. Gjennomføringsgraden i videregående opplæring har langt på vei vært stabil etter innføringen av Reform 94. Rundt 70 prosent av elevene gjennomfører og består med studie- eller yrkeskompetanse fem år etter påbegynt videregående opplæring. Det er store forskjeller i gjennomføring mellom studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer og mellom de enkelte yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Mens 83 prosent av elevene på studieforberedende utdanningsprogrammer fullførte og besto fem år etter påbegynt videregående opplæring i 2006, var det bare 55 prosent av elevene på yrkesfaglige utdanningsprogrammer som gjorde det samme. Jenter oppnår i større grad enn guttene studiekompetanse. 55 prosent av et jentekull oppnår studiekompetanse etter tre år, mot bare 36 prosent av guttene. Dersom man sammenligner elever med samme karakternivå fra 10. klasse, er det ikke forskjell på jenter og gutter. Høyt frafall for guttene skyldes i stor grad at guttene har svakere kvalifikasjoner fra grunnskolen gjennom et for lavt karakternivå. Kapittel 2 Eierstyring som bidrar til bedre gjennomføring og økt kvalitet [13]

31 [14] «DEN GODE SKOLEEIER» Den generelle læreplanen for det 13-årige opplæringsløpet legger vekt på både faglig, sosial og kulturell utvikling. Det fremstår derfor som en vesentlig kvalitetsutfordring at skolen synes å forsterke fremfor å utjevne sosiale forskjeller. Evalueringen av Kunnskapsløftet konkluderer også med at elevenes sosiale bakgrunn har fått økt betydning for elevenes læringsresultater. Forskerne fremhever at de ikke har data som gir grunnlag for å si om utviklingen skyldes Kunnskapsløftet eller andre faktorer. Det er kun små endringer i retning av økende sosial ulikhet. Resultatene fra evalueringsrapporten om økte ulikheter i resultatene må ses i sammenheng med at de internasjonale undersøkelsene samtidig viser en positiv utvikling i det gjennomsnittlige prestasjonsnivået blant norske grunnskoleelever. Organisasjonskulturelle trekk og tilbakemeldingskultur i norsk skole I flere internasjonale undersøkelser kommer det frem at norsk skole har et forbedringspotensial knyttet til å utvikle god tilbakemeldingskultur både i forholdet mellom elever og lærere og mellom skoleledere og lærere. 6 Gjennom omfattende vektlegging av den nasjonale satsingen «Vurdering for læring» er det klare tegn på at vurderingsarbeidet mellom lærer og elev utvikles på en positiv måte i en rekke kommuner og fylkeskommuner. En kan så langt ikke vise til en like aktiv utvikling av tilbakemeldingskulturen mellom skoleledere og lærere. Enkelte kommuner og fylkeskommuner har initiert kvalitetstiltak også på dette området, og den nasjonale rektorutdanningen for nytilsatte skoleledere vektlegger lederens ansvar for å utvikle en aktiv tilbakemeldingskultur. I skoleeiers utvikling av et samlet kvalitetsvurderingssystem synes det vesentlig å legge økt vekt på å utvikle hvordan skoleledere og lærere arbeider med profesjonelle tilbakemeldinger. Forskning dokumenterer også en noe svakt utviklet organisasjonskultur i norsk skole (Dale, Lillejord og Gilje 2010). Det er en tendens til å betrakte den daglige undervisningen og lærernes kompetanseutvikling som den enkeltes ansvar. Hvorvidt man ønsker å gi tilbakemelding og hvordan tilbakemeldingen blir gitt, er i stor grad opp til den enkelte lærer og skoleleder. Den systematiske mangelen på tilbakemeldinger fører dermed til en form for ansvarsfraskrivelse, lite læring på organisasjonsnivå og svak profesjonslæring. På bakgrunn av den internasjonale synteserapporten fra OECD Review on Evaluation and Assessment Frameworks for Improving School Outcomes (OECD 2013a), kapittelet om lærervurdering, har OECD utarbeidet en egen rapport om temaet lærervurdering. 7 I rapporten vises det til at måten 6 OECD (2008): Creating Effective Teaching and Learning Environments: First Results from TALIS 7 OECD (2013a) Teachers for the 21st Century. Using Evaluation to improve Teaching.

32 lærervurdering utføres på varierer betydelig på tvers av OECD-land, fra svært sofistikerte nasjonale systemer til ganske uformelle tilnærminger som det er opp til den enkelte skole å gjennomføre. TALIS-undersøkelsen fra 2008 viser at majoriteten (83,2 %) av lærere oppfatter tilbakemelding de har fått på sitt arbeid som rettferdig, og 78,6 % oppfatter vurderingen som nyttig for egen utvikling i læreryrket. 8 Skolelederne har ansvaret for at skolen gjennomfører vurderinger av læringsmiljøet og elevenes læringsutbytte, og for at skolen utvikler seg som en lærende organisasjon der lærerne som et kollegium samarbeider om å forbedre undervisningspraksisen. Som en del av grunnlaget for skoleeiernes ansvar for kvaliteten på opplæringen, må skolelederne ha en jevnlig dialog med skoleeier om resultater og utviklingsstrategier. Skoleledelse, læring og profesjonsutvikling En god skoleeier har elevenes danning og læring som utgangspunkt og setter tydelige ambisjoner og langsiktige mål. Skoleeier inngår i en kunnskapsutviklende styringsdialog mellom folkevalgt nivå, administrativt nivå og skolenivå. De skoleeiere som lykkes, er skoleeiere som er tett på det faglige og sosiale livet i skolene. Gode skoleeiere 8 Internasjonale-forskningsmiljoer/TALIS internasjonaleresultater/ sørger også for tydelige lederroller gjennom lederutvikling og klare forventninger. En slik profesjonalisering må bygge på to sentrale forhold. Å være profesjonell i sin yrkesutøvelse handler i vesentlig grad om å innfri to grunnleggende forhold (Elmore 2004): 1 Å kunne stå til ansvar overfor andre profesjonelle 2 Å ha et kunnskapsbasert grunnlag for yrkesutøvingen Lærere og ledere som i kraft av sin yrkesutøvelse arbeider i samsvar med disse profesjonsbetingelsene, vil stimulere til både individlæring og organisasjonslæring. Å utvikle skoler med høy kvalitet krever at god praksis kan oppskaleres. En slik oppskalering skjer gjennom at dyktige og talentfulle profesjonsutøvere samhandler om gode og forpliktende løsninger som svar på felles utfordringer. For en skoleeier som vil styre og lede skolene til å utvikle høy kvalitet handler dette først og fremst om å investere i menneskelige ressurser. McKinsey & Company har de siste årene gitt ut to større rapporter som har blitt sentrale i den internasjonale utdanningsdiskursen. I How the world s best-performing school systems come out on top (Barber og Mourshed 2007) blir det lagt vekt på at det er tre avgjørende betingelser for alle strategier og policyutforminger: Kapittel 2 Eierstyring som bidrar til bedre gjennomføring og økt kvalitet [15]

33 [16] «DEN GODE SKOLEEIER» 1. Få de rette personene til å bli lærere: Kvaliteten i et utdanningssystem kan ikke overstige kvaliteten på lærerne. 2. Utvikle dyktige undervisere: Den eneste måten å forbedre elevenes læring, er å forbedre lærernes undervisning. 3. Kvalitetssikre at alle elever presterer bra: Systemer og målrettet støtte for å sikre at alle barn kan dra nytte av tilbudt undervisning. Fullan (2014) kommenterer denne rapporten i sin bok Å dra i samme retning og sier at forutsetningen for å lykkes med å endre undervisningspraksis er å ha et reflektert forhold til disse spørsmålene: 1. Hvor mye veiledning og coaching får nye lærere ta aktivt del i på skolen? 2. Hvor mye tid bruker lærere til profesjonell utvikling? 3. Vet alle lærere hva som er forbedringspunkter i deres egen undervisningspraksis? 4. Klarer lærere å identifisere og anerkjenne god undervisningspraksis i egen skole? 5. Drøfter og reflekterer lærere over god undervisningspraksis? 6. Hvor stor rolle har skolelederne i arbeidet med å videreutvikle/forbedre lærernes undervisningspraksis? 7. Hvordan brukes forskning som grunnlag for undervisningspraksis, og hvordan kommuniseres undervisningserfaring som innspill til policyutforming og inn mot øvrig undervisningspraksis? Fullan (2014) legger til at forutsetningen for å lykkes med skape skoler som gode kunnskapsorganisasjoner, er kontinuerlig å jobbe med læreres og skolelederes kollektive kapasitet. Individuelle forbedringer er selvsagt viktige, men aldri tilstrekkelige. Å endre praksis skjer mest effektivt gjennom åpne og dedikerte kunnskapsorganisasjoner som er opptatt av prestasjoner, og høy kvalitet på arbeidet. Skoleledere som er opptatt av lærernes utvikling og prestasjoner, er også de skolelederne som har størst indirekte innflytelse på elevenes læring og utvikling (Robinson 2011). Eierskap for organisasjonsutvikling og læring på arbeidsplassen Kommuner og fylkeskommuner har som arbeidsgivere og eiere ansvar for tilgangen på og forvaltningen av egen arbeidskraft. Det er viktig at de ansattes kompetanse holdes ved like og videreutvikles ettersom det daglige arbeidet i skoler og lærebedrifter er den viktigste læringsarenaen for kontinuerlig forbedring og profesjonsutvikling. 9 Engasjerte og kompetente medarbeidere gir de beste forutsetninger for høy kvalitet i tjenestene, tilslutning til organisasjonens mål og verdier og det å være gode ambassadører for egne arbeidsplasser. Høy profesjonskompetanse er avgjørende for at innbyggerne får et godt barnehage- og skoletilbud. Formelle utdanninger er et helt nødvendig 9

HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Formannskapet Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Formannskapet

HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Formannskapet Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Formannskapet HITRA KOMMUNE Fillan den: 10.12.2013 Medlemmer og varamedlemmer av Formannskapet 2011-2015 Innkalling til møte i Formannskapet 2011-2015 Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus - Ordførers

Detaljer

«Den gode skoleeier» Kommunalt og fylkeskommunalt skoleeierprogram for læring, medskaping og resultater. Tillitsbyggende. Resultat- og læringsrelatert

«Den gode skoleeier» Kommunalt og fylkeskommunalt skoleeierprogram for læring, medskaping og resultater. Tillitsbyggende. Resultat- og læringsrelatert i samarbeid med «Den gode skoleeier» Kommunalt og fylkeskommunalt skoleeierprogram for læring, medskaping og resultater Tillitsbyggende Åpen Systematisk Kunnskapsbasert Resultat- og læringsrelatert Forventningsbasert

Detaljer

KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap. Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS

KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap. Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS Hovedspørsmålet for barnehage og skoleeiere Får barn og unge i vår kommune og fylkeskommune

Detaljer

Kl. Nr. Tema / Sak Ansvarlig Velkommen - åpning av møtet - Opprop / sette møtet 12:00. Komitéleder - Godkjenning av saksliste - Permisjoner

Kl. Nr. Tema / Sak Ansvarlig Velkommen - åpning av møtet - Opprop / sette møtet 12:00. Komitéleder - Godkjenning av saksliste - Permisjoner HITRA KOMMUNE Fillan den 16. oktober 2014 Medlemmer og varamedlemmer av Oppvekstkomiteen 2011-2015 Innkalling til møte i Oppvekstkomiteen 2011-2015 Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus

Detaljer

KS eierstrategi for barnehager og skoler

KS eierstrategi for barnehager og skoler KS eierstrategi for barnehager og skoler 2013-2016 Vedtatt i KS hovedstyre 12. april 2013 Utarbeidet av avdelingsdirektør Jan Sivert Jøsendal Del 1 Forord «Det er kun gjennom å være opptatt av at barn

Detaljer

Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus Kommunestyresalen onsdag den , klokka15:00.

Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus Kommunestyresalen onsdag den , klokka15:00. HITRA KOMMUNE Fillan den 08.05.2014 Medlemmer og varamedlemmer av Oppvekstkomiteen 2011-2015 Innkalling til møte i Oppvekstkomiteen 2011-2015 Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus Kommunestyresalen

Detaljer

HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Formannskapet Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Formannskapet

HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Formannskapet Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Formannskapet HITRA KOMMUNE Fillan den: 03.09.2012 Medlemmer og varamedlemmer av Formannskapet 2011-2015 Innkalling til møte i Formannskapet 2011-2015 Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus - Ordførers

Detaljer

ABSOLUTT-programmet. Ansvar for Barnehage, Skole og Oppvekst: Læring Utvikling Trivsel Tilhørighet

ABSOLUTT-programmet. Ansvar for Barnehage, Skole og Oppvekst: Læring Utvikling Trivsel Tilhørighet ABSOLUTT-programmet Ansvar for Barnehage, Skole og Oppvekst: Læring Utvikling Trivsel Tilhørighet KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities KS inviterer

Detaljer

KS eigarstrategi for skule og barnehage

KS eigarstrategi for skule og barnehage Kvalitetsutvikling i skule og barnehage KS eigarstrategi for skule og barnehage 2013 2016 Strategikonferanse 2014 for Sogn & Fjordane, 5. februar 2014 Avdelingsdirektør Jan Sivert Jøsendal En humoristisk

Detaljer

Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015

Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015 Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015 Krav til skoleeier Opplæringsloven 13-10: skoleeier skal ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i lov

Detaljer

Ellers møtte: Navn Funksjon Representerer Bergljot Stokkan, permisjon fra kl. 09:50 Leder for Oppvekstkomiteen PP

Ellers møtte: Navn Funksjon Representerer Bergljot Stokkan, permisjon fra kl. 09:50 Leder for Oppvekstkomiteen PP Hitra kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet 2011-2015 Møtested: Ordførers kontor, Hitra Rådhus Dato: 17.12.2013 Tidspunkt: 09:00 13:45 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og

Detaljer

KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG

KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG INFORMASJON FRA HAUGESUND KOMMUNE 22.10.2018 2 DEKOM NORDR AU- representant fra kommunene- hovedtillitsvalgt Prosessmøte med kommunene

Detaljer

Kvenvær oppvekstsenter Kl 16:00 NB!!! Merk oppmøtested

Kvenvær oppvekstsenter Kl 16:00 NB!!! Merk oppmøtested HITRA KOMMUNE Fillan den: 18.10.2017 Medlemmer og varamedlemmer av Oppvekstkomiteen 2015-2019 Innkalling til møte i Oppvekstkomiteen 2015-2019 Medlemmene kalles med dette inn til møte i Kvenvær oppvekstsenter

Detaljer

Skoleeierprogram - Nord

Skoleeierprogram - Nord Skoleeierprogram - Nord - Utviklings- og kompetanseprogram i skoleeierskap for kommunene i Nordland, Troms og Finnmark - Ny runde februar 2016 mai 2017 KS Nord-Norge i samarbeid med kompetanse fra universitetene

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Tilleggsliste Utvalg: Utvalg for levekår Møtedato: 11.01.2016 Møtested:

Detaljer

Skole og oppvekst Kommunesektorens handlingsrom som skoleeier. Lasse Hansen Administrerende direktør

Skole og oppvekst Kommunesektorens handlingsrom som skoleeier. Lasse Hansen Administrerende direktør Skole og oppvekst Kommunesektorens handlingsrom som skoleeier Lasse Hansen Administrerende direktør Velkommen til KS Lasse Hansen Adm.dir KS ulike roller Interessepolitisk aktør Daglig drift Arbeidsgiverorganisasjon

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett: Ungdomstrinn i utvikling 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett: Questback 1.samling - oppsummering Delen om organisasjonslæring ved Knut Roald får svært gode tilbakemeldinger Skoleeiere

Detaljer

15. april Skoleutvikling i praksis

15. april Skoleutvikling i praksis 15. april 2013 Skoleutvikling i praksis Utgangspunkt Mye er bra i norsk skole men det er også mye som må bli bedre! Kunnskapsgrunnlaget har fremdeles huller men vi vet mer enn noen sinne, og vi vet mye

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring

Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring Saknr. 13/6424-1 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen Barnehage- og skoleutvikling

Levanger kommune Rådmannen Barnehage- og skoleutvikling Barnehage- og skoleutvikling En viktig oppgave for folkevalgte i Levanger kommune Kommunens overordnede mål Fra KS eierstrategi: Kommunesektoren forvalter et stort ansvar. Læringsløpet, fra barnehage til

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Helse- og omsorgskomiteen Fillan den:

HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Helse- og omsorgskomiteen Fillan den: HITRA KOMMUNE Fillan den: 20.10.2014 Medlemmer og varamedlemmer av Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015 Innkalling til møte i Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015 Medlemmene kalles med dette inn til møte

Detaljer

Et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark, KS og Universitetene i Nordland og Tromsø

Et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark, KS og Universitetene i Nordland og Tromsø Et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark, KS og Universitetene i Nordland og Tromsø Fokus på eierskapet Den fremste kompetansen Kunnskapsbygging Veiledning Nettverk Produktiv

Detaljer

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering

Detaljer

Fra teori til praksis. Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering?

Fra teori til praksis. Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering? Fra teori til praksis Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering? Varaordfører Sven Olsen Haugesund kommune 08.11.2013 informasjon fra Haugesund kommune 1 God vurdering? Hvordan? Skoleeier? Budsjettramme

Detaljer

HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Teknisk komite Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Teknisk komite

HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Teknisk komite Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Teknisk komite HITRA KOMMUNE Fillan den: 13.09.2013 Medlemmer og varamedlemmer av Teknisk komite 2011-2015 Innkalling til møte i Teknisk komite 2011-2015 Medlemmene kalles med dette inn til møte i Fullmakt - leder og

Detaljer

Skole- og barnehageeierprogram - Nord

Skole- og barnehageeierprogram - Nord Skole- og barnehageeierprogram - Nord - Utviklings- og kompetanseprogram i skole- og barnehageeierskap for kommunene i Nordland, Troms og Finnmark - Ny runde februar/ mars 2017 mai/ juni 2018 KS Nord-Norge

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

ARBEIDSBOKA Kapittel 1 og 2 - Levanger kommune

ARBEIDSBOKA Kapittel 1 og 2 - Levanger kommune ARBEIDSBOKA Kapittel 1 og 2 - Levanger kommune Problemstilling 1: Hvordan utvikle styringsdialogen mellom folkevalgte og skolen? Levanger kommune har et sammenhengende plan- og styringssystem. 4-årig handlingsprogram

Detaljer

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt

Detaljer

Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet

Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet Skolelederdagene 2012 Jorunn Møller og Eli Ottesen Prosjektets formål Å undersøke om det nye styrings- og forvaltningssystemet fungerer i tråd med intensjonene.

Detaljer

Hovedbudskap Mange elever, som lærer raskere og mer enn andre, får ikke nok utfordringer i skolen

Hovedbudskap Mange elever, som lærer raskere og mer enn andre, får ikke nok utfordringer i skolen Hovedbudskap Mange elever, som lærer raskere og mer enn andre, får ikke nok utfordringer i skolen. Skolen har et langt større handlingsrom enn det den i dag benytter for å imøtekomme elever med stort læringspotensial.

Detaljer

Ungdomstrinn i Utvikling

Ungdomstrinn i Utvikling Ungdomstrinn i Utvikling Hvor står vi? Tilnærming gjennom hovedfunn PISA mm Hovedbilde: stabilitet Presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen

Detaljer

Kompetanseplan for Voksenopplæringen

Kompetanseplan for Voksenopplæringen Kompetanseplan for Voksenopplæringen Vestre Toten kommune 2018-2019 Strategi for kompetanseutvikling i voksenopplæringen i Vestre Toten kommune Voksenopplæringen i kommunen jobber etter to lovverk. Opplæring

Detaljer

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Møte i kompetansenettverket i Vestfold 18. mai 2017 18.05.2017 1 Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen Lærelyst Meld. St. 21 2016-20177

Detaljer

Aktivt eierskap for styring av skole og barnehage Erling L. Barlindhaug

Aktivt eierskap for styring av skole og barnehage Erling L. Barlindhaug Aktivt eierskap for styring av skole og barnehage Erling L. Barlindhaug Avd.direktør, KS-Utdanning Et retorisk spørsmål: Hvorfor finnes kommunen? «Reason for beeing.?» KS BTV 2009 Det gylne grensesnitt

Detaljer

Skoleeierskap og kvalitetsutvikling

Skoleeierskap og kvalitetsutvikling Skoleeierskap og kvalitetsutvikling Forventningsbasert ansvarsstyring og ansvarsdialog Telemark 24.01.2013 Arne Rekdal Olsen spesialrådgiver utdanningsavdelingen KS Spesialrådgiver avdeling Utdanning i

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Velkommen pulje 4! 18 fylker 127 skoleeiere (inkl. 37 private) 245 skoler

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Om skoleeiers ansvar. Jan Sivert Jøsendal, KS Nina Sandberg, Ordfører Geir Grimstad, Rådmann

Om skoleeiers ansvar. Jan Sivert Jøsendal, KS Nina Sandberg, Ordfører Geir Grimstad, Rådmann Om skoleeiers ansvar Jan Sivert Jøsendal, KS Nina Sandberg, Ordfører Geir Grimstad, Rådmann Ole kan ikke lese og skrive det er ordførerens og rådmannens ansvar! En workshop der deltakerne diskuterer hvordan

Detaljer

Invitasjon til deltakelse i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk om barnehage-, skolemiljø og mobbing

Invitasjon til deltakelse i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk om barnehage-, skolemiljø og mobbing Alle kommuner i Nordland Alle friskoler i Nordland Saksb.: Arne Sandnes Larsen e-post: fmnoala@fylkesmannen.no Tlf: 75531589 Vår ref: 2016/6686 Deres ref: Vår dato: 20.09.2016 Deres dato: Arkivkode: Invitasjon

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN 9.10.2014 1 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene

Detaljer

Nasjonal satsing Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring

Nasjonal satsing Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring Nasjonal satsing 2009-2014 Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring Godt læringsmiljø en rettighet og en forutsetning Skolen har ansvar for at

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Eldbjørg Broholm Medlem AP Ole L. Haugen Ordfører AP Per Johannes Ervik Varaordfører PP

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Eldbjørg Broholm Medlem AP Ole L. Haugen Ordfører AP Per Johannes Ervik Varaordfører PP Hitra kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet 2011-2015 Møtested: Ordførers kontor, Hitra Rådhus Dato: 16.06.2015 Tidspunkt: 10:50 13:55 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Skoleeierrollen Lovverk, forventninger og systemer Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Mål for dagen Gi god innsikt i forventningene til skoleeierrollen i dag. Sette fokus på hvordan kommunene

Detaljer

HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Oppvekstkomiteen Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Oppvekstkomiteen

HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Oppvekstkomiteen Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Oppvekstkomiteen HITRA KOMMUNE Fillan den: 11.10.2016 Medlemmer og varamedlemmer av Oppvekstkomiteen 2015-2019 Innkalling til møte i Oppvekstkomiteen 2015-2019 Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra rådhus -

Detaljer

Strategi for utvikling av ungdomstrinnet

Strategi for utvikling av ungdomstrinnet Strategi for utvikling av ungdomstrinnet Om skolebasert kompetanseutvikling og tilsetting av Utviklingsveiledere Lasse Arntsen Utdanningsdirektør, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Strategi for ungdomstrinnet

Detaljer

Veilederkorps - Velkommen til skoleeiersamling i VK juni 2015

Veilederkorps - Velkommen til skoleeiersamling i VK juni 2015 Veilederkorps - Velkommen til skoleeiersamling i VK15 2.-3.juni 2015 Mål for samlingen Formålet med samlingen er å gi faglige innspill, dele erfaringer og stimulere til refleksjon - som grunnlag for skoleeierne

Detaljer

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7 Økonomiske og administrative konsekvenser Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner

Detaljer

Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus K-sal 15.10.2012 kl. 15:00

Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus K-sal 15.10.2012 kl. 15:00 HITRA KOMMUNE Fillan den 10.10.2012 Medlemmer og varamedlemmer av Oppvekstkomiteen 2011-2015 Innkalling til møte i Oppvekstkomiteen 2011-2015 Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus K-sal

Detaljer

Dialogbasert ledelse Kvalitetsutvikling

Dialogbasert ledelse Kvalitetsutvikling Dialogbasert Kvalitetsutvikling KS Skoleeierprogram i Østfold 18. oktober 2016 Dag Langfjæran tlf. 41777969 www.kskonsulent.no Tematisk sidenotat Idé 1 Idé 2 Idé 3 Idé 4 Hva er vår viktigste neste utfordring:

Detaljer

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE I SIGDAL KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal sak 08/45 20.6 2008 Revidert av Kommunestyret i Sigdal i sak 11/76 2011 Innledning Arbeidet med kvalitetsutvikling

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo

Nasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo Nasjonal satsing på Vurdering for læring Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo Vurdering på dagsorden Vurderingsfeltet er høyt oppe på den politiske agenda Vurdering for læring sentralt

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Desentralisert ordning lokal kompetanseutvikling

Desentralisert ordning lokal kompetanseutvikling Desentralisert ordning lokal kompetanseutvikling ARTIKKEL SIST ENDRET: 16.10.2018 Den desentraliserte ordningen skal bidra til at alle kommuner og fylkeskommuner gjennomfører egne kompetanseutviklingstiltak.

Detaljer

Vurdering for læring i organisasjonen

Vurdering for læring i organisasjonen Vurdering for læring i organisasjonen Det er viktig at skoleeiere, skoleledere og lærebedrifter (ev opplæringskontor) reflekterer over hvordan de vil organisere kompetanseutvikling i vurdering. På denne

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Saksframlegg. UTTALELSE OM STATENS KOMPETANSESTRATEGI FOR GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 08/40830

Saksframlegg. UTTALELSE OM STATENS KOMPETANSESTRATEGI FOR GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 08/40830 Saksframlegg UTTALELSE OM STATENS KOMPETANSESTRATEGI FOR GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 08/40830 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar å oversende følgende innspill til regjeringen: Kompetanse for utvikling.

Detaljer

Møteinnkalling. Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund

Møteinnkalling. Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 30.01.2013 Tidspunkt: 10:15 Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund Program: 08:00 09:45 Fellesprogram i kommunestyresalen

Detaljer

Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large

Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar 2012 Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large Målsetting for satsingen Overordnet målsetting er å videreutvikle en vurderingskultur

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2015 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten for 2015

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Stortingsmelding om Kunnskapsløftet Ny GIV-konferanse 14. juni Prosjektleder Borghild Lindhjem-Godal

Stortingsmelding om Kunnskapsløftet Ny GIV-konferanse 14. juni Prosjektleder Borghild Lindhjem-Godal Stortingsmelding om Kunnskapsløftet 2013 Ny GIV-konferanse 14. juni Prosjektleder Borghild Lindhjem-Godal Mandatet Redegjør bredt for status for Kunnskapsløftet og vurderer utviklingen av grunnskolen og

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Ski kommunes plan for arbeidet med. Vurdering for læring

Ski kommunes plan for arbeidet med. Vurdering for læring Ski kommunes plan for arbeidet med Vurdering for læring 2016 18 Ski kommunes plan for arbeidet med Vurdering for læring 2016 18 Ski kommune deltar i pulje 7 i den nasjonale satsingen Vurdering for læring

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 79/16 Hovedutvalg for skole og barnehage

Utv.saksnr Utvalg Møtedato 79/16 Hovedutvalg for skole og barnehage ULLENSAKER Kommune SAKSUTSRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 79/16 Hovedutvalg for skole og barnehage 23.11.2016 HØRINGSSVAR PÅ NOU 2016:14 MER Å HENTE Vedtak Ullensaker kommune oversender høringsinnspill

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering

Detaljer

Informasjon om deltakelse i Inkluderende barnehage-og skolemiljøbarnehage-og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk, pulje 2

Informasjon om deltakelse i Inkluderende barnehage-og skolemiljøbarnehage-og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk, pulje 2 Informasjon om deltakelse i Inkluderende barnehage-og skolemiljøbarnehage-og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk, pulje 2 1. Innledning Direktoratet har, på bakgrunn av bl.a. Meld.St.19

Detaljer

Til medlemmer av Oppvekst- og kulturkomiteen MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på

Til medlemmer av Oppvekst- og kulturkomiteen MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på Til medlemmer av Oppvekst- og kulturkomiteen MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, møterom Utsikten Tirsdag 15.12.2015 kl. 19:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

Invitasjon til deltakelse i satsingen Vurdering for læring - pulje 2

Invitasjon til deltakelse i satsingen Vurdering for læring - pulje 2 e Utdanningsdirektoratet vår saksbeha ndler: Trude Saltvedt Direkte tlf: 23 30 27 49 E-post: trude.saltvedt@utdann lngsdirektoratet.no vår dato: 1S.10.2010 Deres dato: vår referanse: 2010/4387 Deres referanse:

Detaljer

Høring - Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser - Høringsuttalelse fra Asker kommune

Høring - Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser - Høringsuttalelse fra Asker kommune Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: HOPHUS A20 &13 09.10.2015 S15/10403 L65929/15 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S15/10403 Høring - Fremtidens

Detaljer

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1. Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt

Detaljer

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU Ledelse av et inkluderende læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU Disposisjon Begrepet læringsmiljø Læringsmiljø og læringsutbytte Skole hjem samarbeid Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og

Detaljer

Innkalling til møte i Helse, oppvekst og kulturutvalget Møtet fortsetter på Formannskapssalen, Skaun rådhus kl

Innkalling til møte i Helse, oppvekst og kulturutvalget Møtet fortsetter på Formannskapssalen, Skaun rådhus kl Innkalling til møte i Helse, oppvekst og kulturutvalget 05.03.2013. Oppmøte Børsa skole kl. 13:00. Møtet fortsetter på Formannskapssalen, Skaun rådhus kl. 14.15. TEMA: Vinterkulturuka v/ Kultur, fritid

Detaljer

FYLKESMANNEN I ROGALAND. Kompetanseheving i barnehagesektoren

FYLKESMANNEN I ROGALAND. Kompetanseheving i barnehagesektoren 1 FYLKESMANNEN I ROGALAND Kompetanseheving i barnehagesektoren Hvordan sørge for at alle ledd i sektoren jobber for kompetanseutvikling for kvalitetsutvikling i barnehagene? 2 Innledning Det er etablert

Detaljer

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget

Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget MØTEINNKALLING Utvalg: SKOLE-, OPPVEKST- OG KULTURUTVALGET Møtested: Formannskapsalen Møtedato: 04.04.2013 Tid: 18:00 Innkallingen sendes også til varamedlemmene.

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015 Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver

Detaljer

Kvalitet i barnehage og skole hva er nå det? Morten E. Edvardsen

Kvalitet i barnehage og skole hva er nå det? Morten E. Edvardsen Kvalitet i barnehage og skole hva er nå det? Mål for økta Formålet med barnehage og skole Kvalitet i barnehage og skole Skole og barnehageeiers ansvar Kvalitetsutvikling Barnehagens formål 1.Formål Barnehagen

Detaljer

Strategi for fagfornyelsen

Strategi for fagfornyelsen Kunnskapsdepartementet Strategi Strategi for fagfornyelsen av Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk Innhold Innledning 5 Faser i fagfornyelsen 7 Utvikling av ny generell del (2014 2017) 8 Fase 1 av

Detaljer

En liten utfordring til møtedeltakerne før vi begynner:

En liten utfordring til møtedeltakerne før vi begynner: Underheading En liten utfordring til møtedeltakerne før vi begynner: Vi vil først ha en presentasjon, deretter håper vi på en god runde med spørsmål og innspill Vi ønsker oss de to viktigste kritiske

Detaljer

Hitra kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Oppvekstkomiteen Møtested: Kommunestyresalen, Hitra Rådhus Dato: Tidspunkt: 15:00 17:35

Hitra kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Oppvekstkomiteen Møtested: Kommunestyresalen, Hitra Rådhus Dato: Tidspunkt: 15:00 17:35 Hitra kommune Møteprotokoll Utvalg: Oppvekstkomiteen 2011-2015 Møtested: Kommunestyresalen, Hitra Rådhus Dato: 24.09.2014 Tidspunkt: 15:00 17:35 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR NORDRE LAND KOMMUNE TID: 15.04.2015 kl. 08.30 STED: DOKKA UNGDOMSKOLE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Lærende regioner Facebookcom/fylkesmannen/oppland

Lærende regioner  Facebookcom/fylkesmannen/oppland Lærende regioner Bakgrunn for Lærende regioner - PRAKUT PRAKUT Praksisrettet utdanningsforskning Forskningsprogram administrert av Norges forskningsråd Initiert og finansiert av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Erfaringsmessige er rapportene tunge og vanskelige for det vanlige menneske. Ikke i tråd med intensjonen hvordan gjøre dette bedre

Erfaringsmessige er rapportene tunge og vanskelige for det vanlige menneske. Ikke i tråd med intensjonen hvordan gjøre dette bedre Skoleeierprogrammet Tilstandsrapporten - Videopresentasjon KS introduksjon v. Dag Langfjæran Erfaringsmessige er rapportene tunge og vanskelige for det vanlige menneske. Ikke i tråd med intensjonen hvordan

Detaljer

UTVIKLING AV ET DIALOGBASERT POLITISK STYRINGSSYSTEM FOR GRUNNSKOLEN I LUNNER KOMMUNE - DEN GODE SKOLEEIER

UTVIKLING AV ET DIALOGBASERT POLITISK STYRINGSSYSTEM FOR GRUNNSKOLEN I LUNNER KOMMUNE - DEN GODE SKOLEEIER Arkivsaksnr.: 15/2056 Lnr.: 16966/15 Ark.: 000 Saksbehandler: skolefaglig rådgiver Jan Woie UTVIKLING AV ET DIALOGBASERT POLITISK STYRINGSSYSTEM FOR GRUNNSKOLEN I LUNNER KOMMUNE - DEN GODE SKOLEEIER Lovhjemmel:

Detaljer

Hitra Rådhus - Møterom 1 den Kl. 16:00 NB! Merk tidspunktet. Kl. Nr. Tema / Sak Ansvarlig

Hitra Rådhus - Møterom 1 den Kl. 16:00 NB! Merk tidspunktet. Kl. Nr. Tema / Sak Ansvarlig HITRA KOMMUNE Fillan den 31.10.2012 Medlemmer og varamedlemmer av Oppvekstkomiteen 2011-2015 Innkalling til møte i Oppvekstkomiteen 2011-2015 Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus - Møterom

Detaljer

Orientere om og drøfte behov for driftstilpasninger 2015 og senere år

Orientere om og drøfte behov for driftstilpasninger 2015 og senere år HITRA KOMMUNE Fillan den: 02.03.2015 Medlemmer og varamedlemmer av Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015 Innkalling til møte i Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015 Medlemmene kalles med dette inn til møte

Detaljer