Næringspolitiske hovedprioriteringer 2015

Transkript

1 Næringspolitiske hovedprioriteringer 2015 Bakgrunn: Næringspolitiske hovedprioriteringer for 2015 bygger på Finans Norges Strategi Hovedprioriteringene behandles og vedtas på hovedstyremøte 13. november. Prioriteringene i dokumentet er tilpasset administrasjonens forslag til budsjett for Finans Norges næringspolitisk hovedprioriteringer for 2014 har bidratt til et økt bevissthetsnivå i organisasjonen, blant annet ved en mer aktiv og spisset kontakt mot myndigheter og mulige alliansepartnere. Dette har bidratt til å tydeliggjøre organisasjonen, og hva Finans Norge står for både internt og eksternt. I tråd med hovedstyrets tidligere behandlinger hvor antall temaer og hovedsaker er blitt redusert og spisset kraftig, tas det utgangspunkt i at vi skal prioritere et fåtall helt sentrale saker også i neste års arbeid. Hovedprioriteringene skal ha et ettårig fokus, men skal samtidig bygge opp under de langsiktige målene og prioriteringene for Finans Norge og næringen. Finans Norges strategi har definert tre satsingsområder: 1. Sikre konkurransedyktige rammebetingelser 2. Synliggjøre samfunnsrollen og øke tilliten 3. Ivareta næringsinitiativ og verdiskapende næringssamarbeid Side 1 av 12

2 Tilnærming: Finans Norges næringspolitiske hovedprioriteringer skal sikre at organisasjonen har en felles agenda, og felles forståelse av de høyest prioriterte sakene på tvers av prosessområder/ bransjer. For 2015 innebærer dette arbeid med en rekke sentrale temaer. Flere av disse er videreføringer av temaer som har hatt høy prioritet også i 2014, ikke minst som følge av det internasjonale regelverksarbeidet på finansområdet. En del temaer har utviklet seg som sentrale i den nasjonale debatten om finansnæringens rolle og rammebetingelser. De sentrale internasjonale sider ved de ulike saker og temaer er inkludert i de ulike prioriterte sakene. Samtidig vedlegges et notat (vedlegg B) som gir et bakteppe rundt den politiske debatten og arenaen i Europa og implikasjoner som er relevante for Finans Norges agenda. Administrasjonen vil i løpet av 2015 arbeide med å formalisere og utvikle god dokumentasjon og tilbakerapportering til hovedstyret og bransjestyrene på implementering av planer og utvikling i de prioriterte sakene. Det vil i løpet av 2015 bli utarbeidet en strategi for utvikling av Finans Norges arbeid på kapitalmarkedsområdet. Fram mot gjennomgangen av Finans Norges hovedstrategi på hovedstyremøtet i juni vil det bli innarbeidet en vurdering av de strategiske og operasjonelle utfordringer på digitaliseringsområdet, og en nærmere vurdering av hvordan vi sikrer at de ulike enheter som nå er etablert på betalingsformidlingsområdet sammen bidrar til å opprettholde og styrke bankenes posisjon på betalingsformidlings- og infrastrukturområdet. Disse områdene følger også av hovedprioriteter for den nye EUkommisjonen, og vil reflekteres i vårt internasjonale arbeid framover. Næringspolitiske hovedsaker 2015: (de enkelte punkter er nærmere beskrevet i vedleggsdokument A) En framtidsrettet og tydelig finansnæring: Finans Norge skal: - initiere og bidra til utvikling av en helhetlig næringspolitikk for finansnæringen. - aktivt delta i debatten om nytt skatteregime for bedriftsbeskatningen i Norge, og arbeide mot særskatter som rammer næringen. Side 2 av 12

3 - ha beredskap for å delta i samfunnsdebatten på arbeidslivsområde, og herunder fremme mer fleksible arbeidstidsordninger, og tiltak som styrker arbeidslinjen og reduserer sykefraværet i norsk arbeidsliv. Konkurransedyktige rammebetingelser for banker i Norge: Finans Norge skal: - arbeide for internasjonalt harmoniserte regler, som sikrer like konkurransevilkår for banker som opererer i det norske markedet, og som tar hensyn til bankers størrelse, risiko og aktivitet (proporsjonalitetshensyn) - sikre et hensiktsmessig krisehåndteringssystem hvor bankene har størst mulig innflytelse, og hvor Bankenes Sikringsfond er sentralt og kan brukes som et verktøy ut over ren dekning av garanterte innskudd. - sikre at de ulike enheter som nå er etablert på betalingsformidlingsområdet sammen bidrar til å opprettholde og styrke bankenes posisjon på betalingsformidlings- og infrastrukturområdet. Et bærekraftig pensjonssystem Finans Norge skal: - sikre at virksomhetsreglene for livselskapene tilpasses nye krav som følge av Solvens II, og sikre regelverk som tilrettelegger for optimal forvaltning av fripolisebestanden. - arbeide for å bedre rammene for privat pensjonssparing. - følge opp arbeidet med pensjonsprosjektet. Gode rammebetingelser for skadeforsikring Finans Norge skal - arbeide for like nordiske rammebetingelser ved innføring av Solvens II, samt arbeide for størst mulig medregning av naturskade- og garantifondene og medregning ved oppløsing av sikkerhetsavsetningene for skadeforsikring. - sikre at endret samfunnsrisiko som følge av klimaendringer, ivaretas i lov- og regelverk, offentlig og privat planlegging, og i forsikringsbransjens eget arbeid med risikoeksponering, og nye forretningsmuligheter Side 3 av 12

4 Vedlegg A: Nærmere om sakene. 1. Strategier som skal utvikles i Strategi for kapitalmarkedsspørsmål Finans Norge skal i løpet av første halvår 2015 meisle ut en strategi for arbeidet på kapitalmarkedsområdet fremover. Kapitalmarkedet blir stadig mer sentralt for hele finansnæringen. Norsk banknæring er i betydelig grad avhengig av utenlandsfunding. Ved halvårsskiftet 2014 hadde bankene en gjeld til utlandet på 1254 mrd kroner. For tiden er det god tilgang på denne type finansiering til konkurransedyktige vilkår til et rimelig risikopåslag. Det må forventes at påslaget vil øke i takt med at de pengepolitiske stimulansene ute blir redusert. Samtidig må det forventes at avhengigheten av utenlandske markeder vil vedvare. Dette understreker betydningen av å ha transparente rammebetingelser for bankene, slik at man ikke får et regelverksmessig risikopåslag på toppen av det markedsmessige påslaget. Norsk regelverksregime må være forstått i utlandet og på linje med hva utenlandske banker stilles overfor. Videre vil behovet for langsiktige investeringsmuligheter med stabil avkastning for livselskapene og et kapitalmarked som bidrar til fremtidig bærekraftig vekst, få betydelig oppmerksomhet fremover. Selv om organisasjonen over tid har hatt god kompetanse på deler av de tekniske og juridiske problemstillinger i verdipapir- og finansmarkedene, skal det nå utvikles nærmest fra grunnen en strategi for Finans Norges arbeid med kapitalmarkedsspørsmål på bred basis herunder ambisjonsnivå for vår posisjonstaking i disse spørsmålene. Dette følger av de næringspolitisk overordnede forflytningene som er definert i Strategi Det legges opp til å fremme en sak for Hovedstyret i forbindelse med strategigjennomgangen våren Arbeidet med en Capital Markets Union står sentralt i den nye EU kommisjonens politiske program. Det konkrete innholdet i dette er enn så lenge uklart, men Finans Norge vil følge arbeidet for å kunne identifisere relevante spørsmål for tidlig analyse og posisjonering, og samarbeid med norske myndigheter. Diskusjonen omkring kredittformidling utenom de tradisjonelle finansforetakene har blitt intensivert. Strammere regulering av de tradisjonelle foretakene ikke minst bankene har ført til innstramming i deres kredittgiving deleveraging. Dette medfører at kreditten tar Side 4 av 12

5 andre kanaler både tilsiktede og utilsiktede, både via andre institusjoner og via ulike markeder. Dette reiser spørsmål om hvordan sikre at formidlingen skjer i rimelig regulerte former. Saken har så langt ikke fått særlig oppmerksomhet i Norge, men det må påregnes at diskusjonene vil kunne intensiveres også her. Spørsmålet om et velfungerende kapitalmarked og herunder verdipapirisering omfattes av dette. Digitalisering Finansnæringen er en svært IT-intensiv næring og leverer i stor grad sine tjenester på en digital plattform. Dette er hovedårsaken til næringens betydelige produktivitetsvekst over mange år. Selv om næringen på denne måten har blitt svært effektiv, er det et betydelig potensial for ytterligere digitalisering. Tempoet i og omfanget av digitaliseringen i samfunnet for øvrig, skyter stadig fart. Det stiller finansnæringen overfor en rekke strategiske og operasjonelle utfordringer. Vil for eksempel næringen kunne opprettholde privilegier og en posisjon som eneleverandør av ulike finansielle tjenester over tid, eller vil grenser og skiller bli utvisket. Dette krever en offensiv tilnærming fra næringen. I et omfattende notat er det beskrevet en rekke konkrete prosesser hvor finansforetak har aktiviteter for ytterligere digitalisering. Det er beskrevet status i arbeidet, hvilke utfordringer man står overfor og aktuelle tiltak fra Finans Norges side for å bidra til at arbeidene kan gjennomføres i henhold til planene. Det legges opp til at finansnæringens planer og prioriteringer skal presenteres for andre deler av privat sektor for å avklare i hvilken grad disse har felles interesser med finansnæringen. Basert på dette, legges det opp til å ta nye initiativer overfor myndighetene. En viktig tilnærming vil være å synliggjøre områder hvor finansnæringen kan ha viktige bidrag til myndighetenes eget digitaliseringsarbeid. Det er samtidig viktig at finansnæringen har et godt samarbeid med offentlige myndigheter og i alle sammenhenger tilstreber å spille på lag med dem og vise dette med stor tydelighet. Digitalisering og effektivisering er også sentralt i den nye EU-kommisjonens politiske program. Programmet kommer til å konkretiseres i tiden framover, og Finans Norge vil følge dette arbeidet for å fange og vurdere relevante konkrete tiltak på infrastrukturområdet. Det legges opp til å fremme en sak for Hovedstyret i forbindelse med strategigjennomgangen våren Side 5 av 12

6 Betalingsformidling Det er foretatt en vellykket første etappe i arbeidet med å forretningsorientere sentrale elementer i betalingsinfrastrukturen. Selskapet BankAxept AS er etablert og gitt et strategisk mandat til å styrke bankenes rolle i utviklingen av kontaktløse betalingstjenester. BankID Norge AS er omdannet til aksjeselskap og gitt en sentral rolle i arbeidet med å styrke BankID sin posisjon i markedet utenfor finansnæringen selv og offentlig sektor. Med disse endringene har man nå flere organisatoriske enheter i regi av bankfellesskapet. Basert på sine ulike konkrete mandater skal disse sammen bidra til å opprettholde og styrke bankenes posisjon på betalingsformidlings- og infrastrukturområdet. Det er da behov for å etablere et helhetlig målbilde som bidrar til å gjøre alle enheter i stand til å forholder seg til den samme overordnede strategien på en koordinert måte. Det legges opp til å fremme en sak for Hovedstyret i forbindelse med strategigjennomgangen våren Internasjonalt pågår det arbeider med å tilpasse rammebetingelsene på betalingsformidlingsområdet primært Payment Services Directive (PSD PSD II) og Payment Account Directive (PAD). En viktig motivasjon bak endringene er dels å legge til rette for at flere aktører kan tilby betalingstjenester til publikum og dels bidra til at basis bank- og betalingstjenester blir bedre tilgjengelig for publikum. Dette arbeidet påvirker blant annet hvordan sikkerheten i elektroniske betalingstjenester gjennomføres og rammer for kundenes bytte av leverandør av bank- og betalingstjenester. Tilgang betalingsinfrastrukturen I takt med at flere kanaler benyttes for å levere betalingstjenester til publikum, øker interessen fra ulike aktører for å kunne tilby sine tjenester gjennom banknæringens felles infrastruktur både i forhold til andre deltakere i verdikjeden og til publikum. Tilgang til infrastrukturene for såkalte tredjepartsleverandører er et konkret eksempel i så måte. Endrede løsninger for å distribuere elektronisk faktura via bankenes nettbankløsninger et annet. For at slik tilgang skal skje på likeverdige vilkår mellom ulike kategorier aktører, må det utarbeides en strategisk plan for hvordan og på hvilke vilkår dette skal skje. Det må være veldefinerte standarder og sikkerhetskrav. Videre er det sentralt for banknæringen at de aktørene som får anledning til å delta i infrastrukturen også gjør det på basis av likeverdige Side 6 av 12

7 myndighetsfastsatte reguleringer. Arbeid med betingelsene for dette pågår i EU. Spørsmålet om endringer i tilgangen kan i utgangspunktet oppfattes å være et operasjonelt spørsmål, men det krever en positiv og offensiv tilnærming slik at en unngår for negative næringspolitiske konsekvenser for næringen. 2. En tydelig og framtidsrettet finansnæring: Næringspolitikk for finansnæringen Norge har flere sterke næringer som olje og energi, fisk, skipsfart og turisme. Og finans. Alle disse næringene er av avgjørende betydning for norsk økonomi. Bank og finanstjenester er en sentral del av samfunnets infrastruktur og i mange tilfeller en premissgiver for økonomisk utvikling. Finansnæringen står overfor en rekke omveltninger både i Norge og internasjonalt. Det er viktig å utvikle en næringspolitikk for finansnæringen og bankene. En politikk som ivaretar både små og store markedsaktører, privat- og bedriftskunder, bygd og by. Vi opplever en stadig økende interesse fra politisk hold knyttet til næringens ønske om en mer helhetlig næringspolitikk for finansnæringen. Vår ambisjon er at det i løpet av høst/vinter tas et politisk initiativ til å utrede/igangsette et slikt arbeid. Næringen må da følge denne prosessen, med mulig direkte deltakelse i utvalg og parallelt som premissleverandør, både faglig, politisk og som interesseorganisasjon. Dette forutsetter at vi har høy prioritet på et slikt arbeid, og setter av tilstrekkelige ressurser både internt i organisasjonen, men også i forhold til å trekke til oss eksterne ressurser, som både kan utrede, gi innspill og støtte opp under næringens interesser. Skatt Scheel-utvalget skal 2. desember 2014 legge frem sin innstilling om fremtidig næringsbeskatning i Norge. Innstillingen vil ventelig også ha tilrådninger om flere forhold i personbeskatningen som åpenbart har stor betydning for finansnæringen. Det vil bli forventet at Finans Norge skal som hovedorganisasjon aktivt delta i debatten om endringer i skattesystemet. Hovedstyret har derfor bedt om at det utarbeides utkast til en skattepolitikk/-posisjon for finansnæringen. Diskusjonen om beskatning av finansnæringen/finansielle tjenester pågår i ulike sammenhenger. Elleve EU-land arbeider for å innføre en skatt på finansielle transaksjoner, diskusjonene om innføring av moms på finansielle tjenester blir stadig litt dypere. Spørsmålet om ekstra beskatting av finansnæringen lever også, selv om diskusjonen i Side 7 av 12

8 Norge synes å ha stoppet helt, ikke minst som følge av behovet for å oppkapitalisere bankene fremfor å øke beskatningen. Det er p.t. ikke klart hvilken vei debatten vil gå, men dersom den intensiveres internasjonalt eller i Norge vil det kreve engasjement fra vår side. 3. Konkurransedyktige rammebetingelser for banker i Norge: Kapitalkravsregelverket Et norsk kapitalkravsregelverk etter mønster av CRD IV/CRR er nå i sin helhet implementert i norsk regelverk. I 2015 forventes det å bli stor oppmerksomhet knyttet til likviditetskravene i det nye regimet (LCR og etter hvert NSFR). For norsk finansnæring er det i den sammenheng helt sentralt at OMF får en så høy status som mulig, for å sikre norske bankers mulighet til å oppfylle kravene. Det vil i 2015 bli et omfattende oppfølgingsarbeid knyttet til tolkninger av det nye kapitalkravs- og likviditetsregelverket og norske myndigheters praktisering. Videre skal det implementeres et betydelig antall tekniske standarder som er under utarbeidelse i EBA og deretter skal fastsettes av EU-kommisjonen. I tillegg skal norske myndigheter våren 2015 utrede tunge faglige spørsmål vedr. innføring av uvektet egenkapitalandel (leverage ratio) og offentliggjøring av Pilar 2-krav. Dette vil påkreve stor innsats for Finans Norge. Det foreligger nå en løsning på spørsmålet om de europeiske tilsynsmyndighetenes rolle i forhold til EØS-avtalen. Prosessen for Stortingets vedtak av løsningen og hvordan innlemmelse av utestående EU-lovgivning i EØS-avtalen og i norsk lov kommer til å bli tydelig i løpet av høsten. Hvilke andre effekter som kan komme av den endrede modellen, f. eks. når det gjelder finansiering av systemet, er enn så lenge uklart. Løsningen bidrar til at spørsmålet om, og definisjon av, harmonisering vil bli ytterligere aktualisert, blant annet vil det bli økt oppmerksomhet på harmonisering av tilsynspraksis og peer reviews. Samtidig vil videreutvikling av makrotilsynsverktøy bli viet stor oppmerksomhet. Side 8 av 12

9 Krisehåndteringsregelverket Arbeidet med å implementere EUs innskuddsgarantidirektiv og krisehåndteringsdirektiv vil stå svært sentralt i Selv om innlemmelsen av de relevante EU-direktivene i EØSavtalen er forsinket, legger norske myndigheter opp til å implementere et regelverk i Norge som materielt sett er i harmoni med EUs lov- og forskriftsregler på området. Norske myndigheters ambisjon synes å være at ny norsk lovgivning vedr. innskuddsgaranti og krisehåndtering skal være på plass i løpet av Det er en svært stram tidsplan som innbefatter både en utredning i regi av Banklovkommisjonen og et lovforslag som skal legges frem for Stortinget. Tre overordnede problemstillinger er sentrale i denne sammenheng: - Hvilken myndighet skal være krisehåndteringsmyndighet - Hvordan skal fondsstrukturen se ut, herunder administrasjon av fondene - I hvilken grad kan det som er innbetalt under sikringsfondet benyttes til oppbygging av kriseløsningsfondet Finans Norge vil være sterkt involvert i arbeidet, både i Banklovkommisjonen, mer teknisk i forhold til sikringsfondets praktiske rolle og politisk gjennom kommisjonen og overfor Finansdepartementet og Stortinget. Næringens holdninger er at Finansdepartementet bør være den sentrale aktøren som krisehåndteringsmyndighet i nært samarbeid med Finanstilsynet. Administrasjonen i Bankenes sikringsfond bør kunne videreføre sin sentrale rolle i forbindelse med opplegget for utbetaling av garanterte innskudd (som nå forsterkes med tekniske løsninger) og bør kunne benyttes til å administrere og forvalte alle fondsmidlene. Midlene i dagens sikringsfond bør kunne splittes mellom innskuddsgarantifondet og kriseløsningsfondet som i størrelse følger lovkravene i EU. For det overskytende bør det legges vekt å finne en modell som gir fleksibilitet i forhold anvendelse sett fra næringens perspektiv og hvor næringen fortrinnsvis er sterkt involvert i styringen. En ordning som administreres av en privat institusjon vil skape størst mulig avstand til myndighetene og redusere inntrykket av en implisitt statsgaranti. En modell med et tredje fond et såkalt bufferfond som kan benyttes mer fleksibelt avhengig av situasjonen og også i forbindelse med strukturelle løsninger, har vært lansert som modell. Side 9 av 12

10 4. Et bærekraftig pensjonssystem Endrede virksomhetsreglene Det er administrasjonens vurdering at Finans Norge må justere fokus og tilnærming til utfordringene knyttet til fripoliseporteføljen. Per 2.kvartal er fripoliseporteføljen på kr 198 mrd. Vi har fra 1.september fått fripoliser med investeringsvalg og enkelte avklaringer på Solvens II (jf Omnibus II), vil det fortsatt være behov for endringer i virksomhetsreglene også av hensyn til fripoliseinnehaver og mulighetene for en mer optimal forvaltning. Gitt Finansdepartementets tilbakemelding i løpet av 2014 på næringens forslag til endringer i fripoliseregelverket, senest departementets brev av juni og møte med statssekretæren i september er det administrasjonens vurdering at det er krevende å få departementet til å starte et arbeid med å endre virksomhetsregelen i tråd med Finans Norges innspill. Samtidig vet vi at Finanstilsynet er enig med næringen og vårt forslag til bufferkapitalløsning. Administrasjonens kontakt med blant annet Finansforbundet og LO har bekreftet at dette er en type problemstilling som arbeidstakersiden ikke har hatt høyt på agendaen, men at de ser nå utfordringen og vil gå nærmere inn på dette. Utfordringene i forbindelse med fripoliseregelverket, medfører også kommunikasjonsutfordringer for næringen overfor kundene. Individuell pensjonssparing Pensjonsbildet er blitt betydelig mer komplekst de siste årene. Den enkelte arbeidstaker har fått større fleksibilitet i uttak, men har samtidig fått større ansvar for at pensjonsopptjeningen er tilstrekkelig til å sikre ønsket levestandard som pensjonist. Behovet for å spare til pensjon har økt etter at pensjonsreformen ble innført. Finans Norge mener det må legges bedre til rette for egen pensjonssparing gjennom økt skattesymmetri og bedre sparerammer i IPS-ordningen. Økt skattesymmetri er det viktigste tiltaket for å gjøre produktet mer lønnsomt og attraktivt. Det er også er viktig at maksimalt sparebeløp heves, samt justeres årlig eller periodisk. IPS er sparing over lang tid (ikke som BSU som er begrenset til noen år), og for å sikre at pensjonen holder tritt med lønns- og prisveksten mener vi dagens øvre grense for sparing bør knyttes opp mot utviklingen i G. Side 10 av 12

11 Pensjonsprosjektet Våren 2014 ble partene i arbeidslivet enige om å utrede tariffesting av pensjon og såkalte brede pensjonsordninger. Mye av diskusjonene rundt dette har tatt utgangspunkt i at markedet på private tjenestepensjon i Norge er kostbart for arbeidsgiverne. Finans Norge gjennom BLP har fått utredet effektiviteten i det norske pensjonssystemet sammenlignet med det svenske og danske. PA Consulting har stått bak denne utredningen, som ble ferdig i oktober. Det er utarbeidet en taktisk plan for hvordan denne utredningen skal offentliggjøres og brukes, og hvordan Finans Norge skal posisjonere seg slik at man opprettholder et pensjonssystem med god konkurranse i det norske pensjonsmarkedet. 5. Håndtere samfunnsrisiko som følge av klimaendringer Konkurransedyktige rammebetingelser for skadeforsikring i Norge Solvens II-regelverket skal gjennomføres i nasjonalt regelverk allerede innen 31. mars 2015, og trer i kraft 1. januar Dette regelverket er i all hovedsak et fullharmonisert regelverk, og de fleste spørsmål avklares gjennom den europeiske regelutviklingsprosessen. Det er helt avgjørende at norske myndigheter sikrer lik konkurranse både i det nordiske og europeiske markedet. Finanstilsynet oversendte et notat til Finansdepartementet 19. juni 2014 vedrørende problemstillinger knyttet til gjennomføringen av Solvens II i norsk rett. Temaene som var av størst betydning for skadeforsikring var: Naturskadefondene stilling under Solvens II regimet Garantiordningen for skadeforsikring og de fondene som er bygget opp under denne ordningen. Oppløsning av forsikringstekniske avsetninger, (sikkerhetsavsetningen), som følge av Innføring av Solvens II. Finans Norge må følge tett opp departementets behandling av saken gjennom Side 11 av 12

12 Håndtere samfunnsrisiko som følge av klimaendringer Arbeid med klima er et av de områdene på verdensbasis, og på nasjonal basis, som har størst fokus fra svært mange interessentgrupper. Det brukes store ressurser fra offentlige myndigheter, NGOs, næringslivet og ikke minst forsknings- og universitetsmiljøene på å forstå, tilpasse seg, og forhindre den forventede utvikling på klimaområdet. Klimaarbeidet er også et strategisk satsningsområde for alle bransjeområder i Finans Norge i den nåværende strategiperioden som varer frem til Risikobildet på klima vil avhenge sterkt av hvorvidt verden varmes opp +2, + 4 grader. Årsaken til ville og våtere, og mer flom og overvann er forurensning og utslipp. Slik vi nå vet gjennom FNs klimapanel går vi mot +4 grader, noe som tilsier at man ikke kan forutsi konsekvensene, og da heller ikke hva slags risikobilde vi står overfor. Dette er helt sentrale spørsmål for skadeforsikringsnæringen som både hvert enkelt selskap må ta inn over seg og tilpasse i sine risikomodeller, men som også må være gjenstand for fremtidig diskusjoner i fellesskapet i Finans Norge. Graden, styrken og effekten av disse diskusjonene i fellesskapet vil være avhengig av om vi lykkes med å danne gode nok faglige plattformer i Finans Norge, og om medlemsselskapene er villig til å allokere nødvendig ressurser til å delta. Side 12 av 12