HANDLINGSPLAN NÆRINGSARBEID ANDØY KOMMUNE 2016 (Vedtatt av Næringsstyret )

Transkript

1 1 HANDLINGSPLAN NÆRINGSARBEID ANDØY KOMMUNE 2016 (Vedtatt av Næringsstyret ) Mål for næringsarbeidet i ht vedtatt næringsplan. Å bidra til utvikling og vekst i næringslivet, slik at verdiskapingen øker og bosetting og velferd trygges for kommunens innbyggere. Næringslivets medvirkning. Næringsplanen er kommunens verktøy for å styre samhandlingen med næringene om utvikling. Hovedansvaret for gjennomføringen av planen har kommunen. Kommunen som utviklingsaktør kan dra prosesser, men det er næringslivet som i stor grad er ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av de fleste prosjektene. Kommunen vil i 2016 fortsette samspill med lokalt næringsliv, både som tilrettelegger og initiativtaker til fellesprosjekt, som gir samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Det er viktig å være klar over at lønnsomhet er et begrep som er sentralt hos alle private næringsvirksomheter. Begrepet verdiskaping, som er sentral i målsettingen i flg gjeldende næringsplan, er en beskrivelse av oppnådde tilliggende verdier = positiv samfunnsutvikling og f eks økning av inntekter til kommunen. Kommunen skal ta seg av mange fellesfunksjoner i et samfunn. Største inntekt til kommunen er beboertilskuddet. Det er derfor Næringsstyret anbefaler offenlige og private arbeidsgivere å sørge for at arbeiderne blir registrert bosatt i kommunen. Gjestearbeidere er positivt, og til tider nødvendig, men gir ingen inntekt til kommunen. Overordnet mål. I de seneste årene har det overordnede mål vært stabilisering og økning av folketallet. Dette er også det overordnede mål for Satsingsområder: 1. Støtte til landbaserte bedrifter. 2. Stønadslån fiskefartøy. 3. Nærings-/kulturprosjekt. 1. Mål satsingsområde Støtte til landbaserte bedrifter: Å hjelpe næringslivet og potensielle bedriftsetablerere med å fullfinansiere utviklingsplaner/etableringsplaner. Dette gjøres gjennom å støtte bedriftsutviklingstiltak som mindre investeringer, planlegging, markedsføring, produktutvikling, fadderordning, opplæringstiltak i bedriftene og etablereropplæring, 1

2 samt andre kompetansehevende tiltak. De større sakene må finne sin finansielle løsning i samarbeid mellom bedriften/etablereren, lokal bank, Innovasjon Norge og andre finansielle parter. Arbeidsledigheten øker over det ganske land. Vi må lokalt bidra aktivt med utviklingsmidler, som bidrar til å trygge eksisterende næringsliv, samt bidra til nye arbeidsplasser. 1.1 Om bedrifter innen reiselivsnæringen. For år 2016 vil det være viktig å prioritere økonomisk støtte til produktutvikling, markedsføring og tiltak som styrker eksisterende opplevelsestilbud, og arbeid med å utvikle nye betalbare opplevelser. Reiselivsnæringen og spesielt de som setter sammen opplevelser har gjort kostbare investeringer fram til og med Det vil være fornuftig å være aktiv i samhandlingen med disse bedriftene, slik at myke investeringer kan støttes økonomisk. Disse bedriftene bidrar erfaringsmessig med økt reisetrafikk inn til Andøy, som gir direkte plusseffekt for mange andre bedrifter. Næringsstyret ser med glede på at vinterturismen har økt betraktelig i Andøy. Samarbeid med det nyetablerte samvirkeforetaket Andøy Reiseliv SA vil være viktig. Det er en virksomhet med personell på heltid, som arbeider med å utvikle reiselivsnæringen i kommunen. Kommunen bidrar hvert år med tilskudd til Andøy Reiseliv SA. Opplevelsesbedriftene er en viktig infrastruktur for reiselivsnæringen. Det er flere bedrifter som leverer kvalitetsopplevelser til markedet. Utfordringen er å få et tilstrekkelig besøksvolum, som kan gi økt inntjening, og som kan investeres ytterligere i forbedring av opplevelsesproduktene. Styret i Andøy Reiseliv SA inviteres til møte med Næringsstyret, der tema blir: Hvilke tiltak skal vi ha fokus på i 2016?. 1.2 Om handels- og servicebedrifter. Erfaringsmessig de seneste årene har det vært flere kvinner som har etablert sin egen bedrift ofte som enkeltpersonsforetak. Flere av disse har gjennomført etablererkurs, som kommunen har støttet økonomisk. Etableringene har skjedd innen handels- og servicenæringen. Det vil være viktig for kommunen og være offensiv i og støtte små og store bedrifter, der det dreier seg om økonomisk hjelp til forskjellige slags bedriftsutviklingstiltak. I oppdragsbrevet fra fylkeskommunen, i forbindelse med årlig påfylling av næringsfondet, er det understreket at kvinner har prioritet i virkemiddelbruken. 1.3 Om andre bedrifter. Det er viktig for Andøy kommune å være attraktiv medspiller i utviklingen av de mange kompetansemiljøet ved Andøy Space Center. Her finnes flere selvgående bedrifter, som har egen utviklingskompetanse, og som i enkelte tilfeller vil ta initiativet til nye bedriftsetableringer, knyttet til den erfaringen som vinnes gjennom forskning- og utvikling. 2

3 Dette er et kompetansemiljø som gir arbeid til både kvinner og menn. 1.4 Om samarbeidet med fiskeindustrien. a) Det er en utfordring at fiskerinæringen i stor grad synes å være sesongbasert. Vi er avhengig av helårlige leveranser til fiskeindustrien, dersom man skal kunne tilby arbeid gjennom hele året. b) Sett i forhold til de store planene som er for Andenes havn, er det gledelig å se at det er økning av fremmedflåte, som leverer sin fangst til Andøy. c) Det er også gledelig å se at J M Nilsen Fisk AS, Nordmela er med i det statlige Arena-prosjektet, som startet i Det er syv fiskebåter og 13 fiskekjøpere med i prosjektet. Ingen fiskefartøy er med fra Andøy. Det hadde vært ønskelig om fiskefartøy fra Andøy hadde deltatt i prosjektet. I dette prosjektet arbeider fiskere og fiskeindustri i Vesterålsregionen skulder ved skulder, for å øke verdiskapingen i hvitfisknæringen. d) Å utvikle arbeidsplasser i fiskeindustrien, som igjen bør bety økning av innbyggertallet, må gjøres slik at arbeidsplassene blir attraktive for nordmenn. Dette er en sammensatt sak. Vi må tro på at dersom industrieierne innretter og utvikler sin bedrift inn mot helårlige og attraktive arbeidsplasser, vil man se flere nordmenn som søker seg til fiskeindustrien. Fiskerne, fiskeindustrien og kommunen lever i et skjebnefellesskap. Dette tema er sentralt i Arena-prosjektet, der staten har gått inn med grunnfinansieringen med tre millioner kroner pr år i tre år. Det er Fiskeriparken i Øksnes som leder prosjektet. e) At Andenes Havn er gitt prioritet i Nasjonal Transportplan, er inspirerende. Det vær ønskelig om de to fiskeindustribedriftene på Andenes, har sett interesse i å delta i Arena-prosjektet, på samme måte som Nordmelabedriften. f) Næringsstyret ser med glede på at staten/kystverket er så offensiv med å utvikle fiskerihavner i Andøy, som legger til rette for investeringer i de maritime bedriftene. g) Næringsstyret ser det som positivt at både kystflåten og havfiskeflåten prioriterer å ta inn lærlinger. h) Prosjektet Arena Innovasjon Torskefisk skal utvikle klyngebedriftene (fra Andøy = J M Nilsen Fisk AS) til satsing på kompetanseutvikling og forsterket samspill med utdanningsmiljøer, samt tilrettelegging for økt etterog videreutdanning innenfor klyngen. Kompetanse vil være avgjørende for videre utvikling av levendefiske, levendelagring og produksjon av levendelagret torsk. i) Spørsmålet er hvordan vi kan utvikle stabile lokalforankrede bedrifter, knyttet til sårbare kystsamfunn. Næringsstyret er innforstått med at mye gjøres, men i seneste år er det små resultater å se mhp at arbeidsfolk i fiskeindustrien på Andenes velger å bosette seg i kommunen. Andøy kommune ønsker å gjøre tilretteleggingstiltak, som bidrar til positiv næringsutvikling, helårlige arbeidsplasser, som igjen vil styrke bosettingen. 3

4 j) Det må samarbeidsmøter til mellom politisk nivå i Andøy kommune, Kystverket og eierne av fiskeindustrien, for å få til felles agering i forhold til hovedmålet med næringsarbeidet nemlig stabilisering og økning av folketallet/bosettingen. Dette må fremstå som et fellesansvar å bidra til styrket bosetting, når det offentlige satser flere hundre millioner kroner på fiskerihavneutvikling. k) Det tas sikte på fellesmøte mellom Næringsstyret og øvrige relevante fra Andøy kommune, Andøy Havn KF, fiskeindustrien og Andøy Fiskarlag. 1.5 Offentlige innkjøp i det lokale næringslivet i Andøy kommune. Offentlig virksomhet, bedriftslivet og innbyggerne i Andøy bør forstå at å bruke eget næringsliv, samt legge sin handel av varer og tjenester til bedrifter i Andøy, er å utvikle vår egen kommune. Regler for offentlige anskaffelser må følges. Det må til dialog mellom lokalt næringsliv og Andøy kommune, Andøy kommune og Andøy Næringsforening har en felles utfordring med å sette dette tema på dagsorden. En reduksjon av handelslekkasjen ut av Andøy, betyr styrking av næringsliv og sikring/utvikling av arbeidsplasser. Det vil også redusere arbeidsledigheten. Andøy kommune vil samhandle med Andøy Næringsforening, for å få de store offentlige virksomhetene i et felles forum, med det mål å øke handelen i Andøy. 1.6 Om prosjektet Støtte til kjøp av sau. Næringsstyret har prioritert dette arbeidet i 2012, 2013, 2014, 2015, og vil videreføre denne satsingen i 2016, hvor bedrifter, som vil øke saubesetningen, kan gis et tilskudd på kr 500 pr kjøpt livdyr. Dette har hatt positiv virkning blant yngre landbrukere. Det har bidratt til at antall vinterfora sau har økt hvert år. 2. Mål satsingsområde Stønadslån til fiskefartøy. Målet er innenfor rammen av årlig bevilgning over kommunebudsjettet, og tilbakebetalte stønadslån, stimulere til opprettholdelse/fornying av fiskeflåten i kommunen. Yngre fiskere, som vil ta steget inn som egen fartøyeier, vil ha prioritet. Dette oppnås gjennom å kunne yte rente- og avdragsfrie stønadslån, som en vesentlig del av den egenkapitalen lokale banker/innovasjon Norge krever, og som yngre etablerere gjerne mangler. Kommunestyret har delegert til Næringsstyret å fatte vedtak om stønadslån, som gis ihht Regelverk for stønadslån til fiskefartøy i Andøy vedtatt av Kommunestyret med flere endringer etter denne dato. 4

5 2.1 Samarbeidet med fiskerne. Stønadslån har de seneste årene vært sterkt medvirkende til å realisere flere fiskefartøyprosjekt. Stønadslån gis som nødvendig hjelp til å styrke egenkapitalen til yngre fiskere, som vil ta steget inn som egen fiskefartøyeier. Det er næringssjefen som har kontakten med potensiell fiskebåteier av den yngre garde, for så å få frem en søknad om stønadslån gjerne i samarbeid med lokal bank/innovasjon Norge, som tar hovedfinansieringen. Saksbehandlingen gjøres også av næringssjefen. 2.2 Fellesprosjekt fiskebåteierne, fiskeindustrien og kommunen. Vi må ha i mente at levendelagring av fisk i merder nært opp til industribedriftene, er på full fart inn i fiskerinæringen. Tiltak på denne sektoren bør bakkes opp av kommunen. 2.3 Dverberg havn. Dverberg statlige fiskerihavn trenger forbedringer, slik at flere fiskebåter finner det hensiktsmessig å levere sin fangst der. Det må til samarbeid med fiskeindustri, slik at en mottaksstasjon kan sikres. I møte for over to år siden mellom kommune, Kystverket og fiskere, kom det frem at forhold som veg, frostfri vanntilførsel, søppelhåndtering, lokaler, godkjenning av Mattilsynet m.v. ikke var slik det bør være. Strukturen på fiskefartøy som drifter i Andfjorden, passer for leveranser til Dverberg havn. En oppgradering av havna vil gi myemer fangst til bearbeiding i Andøy. Andfjorden er en av landets mest fiskerike fjorder på forskjellige fiskearter. Det er til dels mye råstoff som de seneste årene er landet på Dverberg. Forbedringer i samhandling mellom fiskere, fiskeindustrien og kommunen kan sikre store verdier til Andøy. Alternativet er at fiskeflåten leverer utenfor kommunen nærmeste er til mottak i Bjarkøy. Fiske som eneyrke, eller i kombinasjon med annen inntekt, har store fordeler med å kunne levere fangst på Dverberg. Dverberg havn er også etter hvert blitt mer brukt av turister på havet. En positiv utvikling av Dverberg havn vil gi plusseffekt til annet næringsliv på land ikke minst dagligvarebutikken. 3. Mål Nærings-/kulturprosjekt. Det er tre store nærings-/kulturprosjekt hvert år. Disse er Nordlyst, Rock Mot Rus og Teaterklubb 81`s Juleforestilling. Målet med dette satsingsområde er å synliggjøre den kompetanseutviklingen som skjer på planleggings- og gjennomføringssiden. Erfaringsmessig er det mange yngre deltakere, som skaffer seg realkompetanse gjennom frivillig arbeid på forskjellige fagområder. Som f eks planlegging av utviklingsprosjekt, finansiering av prosjektene, samarbeid med profesjonelle kunst- og kulturarbeidere, herunder musikere, 5

6 tilrettelegging for arrangement som konserter, utstillinger, barnekultur, håndtering/rigging av profesjonelt lyd- og lysutstyr, catering, avisproduksjon og øvrig kunnskapsbygging. Det vedtas en rammeavsetning til de nevnte prosjektene. Øvrig pengebruk på nærings-/kulturprosjekt avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Næringsstyret er positiv til oppslutningen fra lokalbefolkningen på nevnte kultur/næringsprosjekt. Man ser også tilreisende, som har arrangementene som opplevelser. Mer reiselivstrafikk sikrer arbeidsplasser. Rammeavsetning. Det settes av følgende økonomisk ramme fra næringsfondet på følgende områder: 1. Tilskudd til kjøp av sau/livdyr. Det settes av kr Dverberg statlige fiskerihavn. Det settes av kr til fellestiltak til nytte for fiskere og fiskemottak. Havna må settes i stand til å ta i mot fisk fra så vel egen flåte, som for den stadig økende fremmedflåte som fisker i Andfjorden. Forprosjektrapport foreligger. 3. Samarbeidstiltak med Andøy Næringsforening. Det settes av kr som kommunens andel for tjenesteyting som foreningen gjør til det beste for fellesskapet. Ikke minst for bedrifter innen handels- og servicenæringen, som er kvinnedominert. Næringsstyret satser på å fortsette samhandlingen med næringsforeninger om andre konkrete tiltak. 4. Nærings-/kulturprosjekt. Det settes av kr til Nordlyst, kr til Rock Mot Rus og kr til Teaterklubb 81. Samlet kr for år Økonomiske ressurser fra næringsfondet for 2016 Tilskudd fra staten til kommunale næringsfond (vedtas av Nordland fylkesting i april-møte) kr Kommunal bevilgning budsjett Sum kr Rammeavsetning kr Til disposisjon på de enkelte satsingsområdene kr