Kartlegging av tettstedsareal Halden Hovedoppdrag
|
|
- Leo Tønnessen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Kartlegging av tettstedsareal Halden Hovedoppdrag Gunnar Berglund Øyvind Dalen TETTSTEDSAVGRENSNING INNHOLD Bakgrunn... 2 Metodebeskrivelse Steg 1: Utvalg fra arealressursdatabase Steg 2: Kobling mellom eiendomskart og bygningsregister Steg 3: Vurdering av «Åpen fastmark» Steg 4: Utvalg fra kommuneplanens arealdel Steg 5: Steg 1-4 slås sammen Steg 6: Innlemmelse av veiarealer...11 Sammenlikning mot SSB...14 Resultater for Halden...17
2 Side 2 av 17 BAKGRUNN Asplan Viak har vært engasjert av Østfold fylkeskommune for å bidra til at det kan gjennomføres en kartlegging av arealer som er tatt i bruk pr en gitt dato i Halden kommune, for å kunne vurdere om arealpotten som er fastlagt i Fylkesplanen «Østfold mot 2050» er riktig. Området som skal kartlegges er begrenset til arealer som ligger innenfor Fylkesplanens langsiktige grense for fremtidig tettbebyggelse. Asplan Viak har tidligere gjennomført en tilsvarende kartlegging av arealer i Nedre Glommaregionen og for kommunene i Indre Østfold. Resultatet av kartleggingen av Nedre Glommaregionen dannet utgangspunkt for justering av fylkesplanens arealpott og for faktisk fordelingen av Fylkesplanens arealpott mellom regionens tre kommuner. Det er nå ønskelig at tilsvarende detaljerte resultater for Halden kan legges til grunn for justering av arealpotten i Halden, som er på 3,0 km2. I arbeidet med Fylkesplan for Østfold ble SSBs definisjon av tettstedsareal brukt som underlag for beregning av arealpotten. Pga SSBs definisjon av tettsted ligger det flere kilder til feil ved beregning av arealpotten, og arbeidet med arealregnskapet i de ulike regionene skal bidra til å rette opp dette misforholdet. I 2013 oppdaterte imidlertid SSB operasjonaliseringen av sin tettstedsdefinisjon. Det har derfor også vært et sentralt punkt i dette prosjektet å vurdere om SSBs beregning av tettstedsareal nå er tilstrekkelig detaljert til å kunne benyttes som grunnlag for beregning av arealpoten. Dersom resultatet er at SSBs beregning er detaljert nok, må det i tillegg vurderes om resultatet er sammenliknbart med kartleggingen som ble gjennomført for Nedre Glommaregionen. Dette notatet beskriver metoden Asplan Viak har benyttet for å kartlegge areal som er tatt i bruk pr Resultatet fra kartleggingen av Halden ses deretter i sammenheng med resultater fra SSBs tilsvarende metode. Resultatet nyttes til å justere Fylkesplanens arealpott for Halden kommune.
3 Side 3 av 17 METODEBESKRIVELSE Asplan Viaks metode for avgrensning av areal som er tatt i bruk bygger på sju steg. Steg 1-4 gjøres hver for seg, mens stegene 5, 6 og 7 beskriver sammenslåing av de innledende stegene og nødvendig etterarbeid. Denne gjennomgangen tar utgangspunkt i arbeidet utført for å kartlegge arealer i Halden, men er ment som en generell beskrivelse av metoden og omtaler også vurderinger gjort i kartlegging av Nedre Glommaregionen i de tilfeller der det er avvik i metode. 2.1 Steg 1: Utvalg fra arealressursdatabase Inngangsdata: Arealressurskart (AR5) Automatisk prosess: I dette steget benyttes data fra arealressurskartet AR5. Det gjøres et utvalg, slik at kun områder klassifisert som «Bebygd» kommer med. Arealtypen «bebygd» har koden «11» under egenskapen «artype». Utvalget gjøres med utrykket «artype=11» Skjønnsmessige vurderinger: Det gjøres ingen skjønnsmessige vurderinger i dette steget Figur 1 Arealer klassifisert som "Bebygd" i AR5
4 Side 4 av Steg 2: Kobling mellom eiendomskart og bygningsregister Inngangsdata: Matrikkelen (bygningspunkt) og eiendomskart (DEK). Formålet med dette steget er å identifisere alle eiendommer som inneholder minst ett bygg, med unntak for landbruksbygg og tekniske bygg, og med unntak for store landbrukseiendommer. Steget er delvis basert på en automatisk utvelgelse og delvis på en skjønnsmessig vurdering. Automatisk prosess: Utvalg fra matrikkelen Innledningsvis gjøres et utvalg fra matrikkelen. Formålet er å sitte igjen med alle bygg som er tatt i bruk, ved gitt dato, unntatt landbruksbygg og tekniske bygg. Dersom det er ønskelig å kartlegge hva som var status for en tidligere periode, f. eks hva som var tatt i bruk for to år siden, må utvalget benytte dato for statusen tatt-i-bruk. Dersom man kun ønsker siste tilgjengelige status, er ikke dette nødvendig. Dato for utvalget vil da bli samme dato som matrikkeldatasettet ble tatt ut. For å velge vekk landbruksbygg og tekniske bygg, benyttes matrikkelegenskapen «Bygtype_nbr» som kateogriserer bygg etter formål. Følgende formål skal velges vekk: Landbruksbygning (ink. fiskeri): Tekniske bygg: 241 Hus for dyr, fôrlager, strølager, landbrukssilo, høy-/korntørke 243 Veksthus 244 Driftsbygning for fiske og fangst, inkl. oppdrettsanlegg 245 Naust/redskapshus for fiske 248 Annen fiskeri- og fangstbygning 249 Annen landbruksbygning 221 Kraftstasjon 223 Transformatorstasjon 229 Annen energiforsyningsbygning, eller bygning som har nær tilknytning til/tjener slik(e) bygning(er) 429 Telekommunikasjonsbygning I tillegg skal utvalget sikre at kun bygninger som er tatt i bruk, og for eksempel ikke bygninger som er under bygging eller er revet, blir brukt i beregningen. Dette gjøres ved å benytte matrikkelegenskapen «BYGGSTAT» (bygningsstatus), og statusene MB (midlertidig brukstillatelse), FA (ferdigattest) og TB (tatt i bruk). Utvalget fra matrikkelen kan gjøres med følgende utrykk: BYGGTYP_NBR NOT IN (140, 141,142,143, 144, 145, 146, 147, 148, 149, 221, 223, 229) AND BYGGSTAT IN ('MB', 'FA', 'TB')
5 Side 5 av 17 Kobling mot eiendomskart For å identifisere hvilke eiendommer som er bebygget, kobles utvalget fra Matrikkelen mot eiendomskartet. Eiendommer som har bygninger velges ut. Dette må gjøres ved hjelp av et verktøy som kobler objekter med samme geografiske plassering. I ArcGIS benyttes verktøyet Spatial Join, i andre GIS-program kan tilsvarende verktøy benyttes. Etter kobling mot bygningsutvalget fra Matrikkelen, må eiendommer uten bygg fjernes. Figur 2 Halden: Automatisk generert utvalg av eiendommer med bebyggelse Skjønnsmessige vurderinger: Utvalget og koblingen som er beskrevet ovenfor, vil gi et resultat som må vurderes skjønnsmessig. Den skjønnsmessige vurderingen vil først og fremst være knyttet til store landbrukseiendommer, som typisk har blitt med i utvalget fordi de inneholder bolighus e.l. Den skjønnsmessige vurderingen må gjøres ved hjelp av oppdaterte ortofoto. Dersom eiendommen inneholder dyrka mark eller utmark større enn 1-2 daa, bør eiendommen som hovedregel fjernes fra utvalget. Ved tvilstilfeller, der jordbruksarealet er mindre enn 1-2 daa, bør arealet som er bebygget (arealer knyttet til bolig og eller næring, men ikke jordbruk) ses opp mot jordbruksarealet. Mindre arealer som domineres av bebyggelse defineres som bebygd, og bør tas med i det videre utvalget
6 Side 6 av 17 Figur 3 Halden: Jordbrukseiendommer fjernet etter skjønnsmessig vurdering Figur 4 Halden: Utvalg av eiendommer med bebyggelse etter skjønnsmessig gjennomgang.
7 Side 7 av Steg 3: Vurdering av «Åpen fastmark» Inngangsdata: Arealressurskart (AR5), Matrikkelen (bygningspunkt). Ortofoto Automatisk prosess: For å klargjøre for skjønnsmessige vurderinger, gjøres det et utvalg fra arealressurskartet AR5, slik at kun arealer klassifisert som «Åpen fastmark» gjenstår. Arealtypen «åpen fastmark» har koden «50» under egenskapen «artype». Utvalget gjøres med utrykket «artype=50». I tillegg gjenbrukes utvalget av bygningspunkt utført i steg 2, beskrevet under Utvalg fra Matrikkelen i den skjønnsmessige vurderingen. Formålet er å sitte igjen med alle bygg som er tatt i bruk, ved gitt dato, unntatt landbruksbygg og tekniske bygg, for å kunne benytte disse byggene i den skjønnsmessige vurderingen. Skjønnsmessige vurderinger: Det gjøres skjønnsmessige vurderinger av arealene som er klassifisert som åpen fastmark: 1: Arealressurskartet AR5 inneholder arealer klassifisert som «Åpen fastmark». Det gjøres en skjønnsmessig vurdering av samtlige arealer angitt som «åpen fastmark». Vurderingen gjøres ved å sammenstille utvalget med ortofoto og bygningspunkt fra Matrikkelen, samme utvalg som ble benyttet i steg 2. Det enkelte arealet bør innlemmes i beregningen dersom det er en naturlig forlengelse (tilgrensende arealer, ikke «satellitter») og samtidig oppfyller en av to punkt: Arealet anses som bebygd, altså hvis det domineres av bygninger Arealer som er tydelig opparbeidet og i bruk, uavhengig av innhold av bygninger. Eksempel på slike arealer kan være områder opparbeidet til lagerplasser for biler, containere og båter, eller områder benyttet i forbindelse med industrivirksomhet I arealberegningen i Nedre Glomma, ble større gårdstun i tilknytning til andre bebygde arealer innlemmet manuelt. Den skjønnsmessige vurderingen som er beskrevet i dette avsnittet, gir et tilsvarende resultat, men sikrer metodisk sammenliknbarhet i framtidige beregninger ettersom det tas utgangspunkt i et eksisterende datasett (AR5).
8 Side 8 av 17 Figur 5 Halden: Åpen fastmark 2.4 Steg 4: Utvalg fra kommuneplanens arealdel Inngangsdata: Kartdata fra kommuneplanens arealdel Automatisk prosess: For å innlemme områder som ikke med nødvendighet består av bebygde eiendommer, men som allikevel må sees på som en naturlig del av det bebygde arealet, gjøres et utvalg fra gjeldende kommuneplan, arealdelen. I tilfeller der kommuneplanen ikke dekker det aktuelle området, bør tilsvarende utvalg gjøres fra kommunedelplan eller tilsvarende. Utvalget skal hente ut områder avsatt til regulerte friområder, gravlunder, masseuttak og infrastruktur (veg, havn). Dette utvalget baseres på kommuneplanegenskapen «kparealformål», og kodene som skal velges ut er 3040, 3050 (park, friområde), 1700 (gravlund) 2010, 2040 (veg, havn) og 1200 (råstoffutvinning) Følgende uttrykk gir det ønskede utvalget: KPAREALFORMAL IN (3040, 3050, 1700, 2010, 2040, 1200)
9 Side 9 av 17 Skjønnsmessige vurderinger: Det gjøres ingen skjønnsmessige vurderinger i dette steget, skjønnsmessige vurderinger knyttet til samme tema inngår i steg 7. Figur 6 Halden: Utvalg hentet fra gjeldene kommuneplan. 2.5 Steg 5: Steg 1-4 slås sammen Inngangsdata: Resultater fra stegene 1-4 slås sammen Automatisk prosess: Resultatet fra de tre foregående stegene er ikke gjensidig utelukkende, og inneholder svært mange av de samme arealene. De fire ulike lagene slås sammen, slik at det dannes en enkel flate. I ArcGIS benyttes verktøyet «Union». Ved benyttelse av annen GIS-programvare er det viktig å velge et verktøy som lager èn flate, slik at ikke flere flater ligger på hverandre og dermed gir feil arealstørrelse. Skjønnsmessige vurderinger: Det gjøres ingen skjønnsmessige vurderinger i dette steget
10 Side 10 av 17 Figur 7 Sammenslåtte arealer, hentet fra stegene 1, 2, 3 og 4
11 Side 11 av Steg 6: Innlemmelse av veiarealer Inngangsdata: Resultat fra steg 5 Automatisk prosess: Det samlede resultatet fra stegene 1-4 gir en flate som er gjennomskåret av veiarealer som reelt sett er en del av det bebygde arealet. Disse må tettes igjen, de må innlemmes i utvalget. En enkel måte å utføre dette på er å en bufre arealet i to omganger. Innledningsvis bufres arealet med en buffer på 25 meter. Dette fyller inneklemte arealer på inntil 50 meter bredde, men gir også det samlede arealet en «ekstra» omkrets på 25 meter. Deretter bufres arealet en gang til, denne gangen med -25 meter. Da fjernes den «ekstra» omkretsen, mens de inneklemte arealene bevares. I arbeidet med kartlegging av Nedre Glomma-regionen ble arealene tettet manuelt, mens i arbeidet med kartlegging av Halden ble buffermetoden beskrevet ovenfor benyttet. De to metodene anses å gi samme resultat. Skjønnsmessige vurderinger: Det gjøres ingen skjønnsmessige vurderinger i dette steget Figur 8 Resultat av steg 6.
12 Side 12 av 17 Steg 7: Skjønnsmessige vurderinger knyttet til grøntarealer/lnf Inngangsdata: Resultat fra steg 6 Automatiske prosesser: Det inngår ingen automatiske prosesser i dette steget Skjønnsmessige vurderinger: Grøntarealer som naturlig tilhører tettstedet, skal innlemmes i utvalget og regnes som en del av det bebygde arealet. Hovedprinsippet for hvordan dette skal vurderes er hentet fra arbeidet med kartleggingen i Nedre Glommaregionen, og er videreført i Halden: «Park/grøntområder (unntatt LNF) fra gjeldende kommuneplaner skal inn som «tatt i bruk». Dette gjelder om det er natur/landskap/rekreasjon som er «bærende verdi» i området, eller om arealer har funksjon som buffer mellom ulike arealbruksfunksjoner. Slike arealer tilfører tettstedet/byens kvaliteter, de er funksjonell del av tettstedet, og skal inngå i tettstedsarealet.» Dette hovedprinsippet er i utgangspunktet ivaretatt gjennom den automatiske prosessen i steg 4. Kommunene bruker imidlertid formålene i kommuneplanen ulik, og det vil måtte gjøres skjønnsmessige vurderinger. Vurderingene skal ta utgangspunkt i om arealet tilfører tettstedet/byen kvaliteter og er en funksjonell del av tettstedet. I noen kommuner er denne typen arealer disponert som LNF. Dersom LNF-arealet tilfører tettstedet kvaliteter og er en funksjonell del av tettstedet, kan det derfor i enkelte tilfeller være riktig å innlemme LNF-områder som del av tettstedet. Idrettsanlegg (uavhengig av kommuneplanformål), inkl. golfbaner regnes som «tatt i bruk». For eksempler med kommentarer knyttet til denne skjønnsmessige vurderingen, se vedlegg 1.
13 Side 13 av 17 Figur 9 Samlet areal etter bearbeiding og skjønnsmessig vurdering av grøntområder
14 Side 14 av 17 SAMMENLIKNING MOT SSB Målt i total størrelse er det i Halden lite som skiller arealene som er resultat av kartlegging etter SSBs tettstedsdefinisjon og Asplan Viaks metode som er beskrevet i dette notatet. Imidlertid er det markerte forskjeller når vi ser på hvilke typer arealer som inngår i hver av de to kartleggingene. Kartleggingen etter Asplan Viaks metode inneholder større arealer til offentlig eller privat tjenesteyting, og til næringsvirksomhet og idrettsanlegg. Disse forskjellene er knyttet til innlemmelsen av store institusjonsområder (Halden fengsel), golfbaner og større næringsområder med lav utnyttelse som alle faller utenfor SSBs definisjon. Motsatt er det større andel grønnstruktur og bebyggelse og anlegg som er tatt med i SSBs kartlegging, enn tilfellet er med Asplan Viaks metode. Dette er et resultat av at SSBs metode er mindre detaljert, og tar med seg et større område rundt bygninger Asplan Viak SSB Tabell 1 Arealer (m2) som er eksklusive for enten Asplan Viak eller SSB, etter kommuneplanformål
15 Side 15 av Asplan Viak SSB Tabell 2 Arealer (m2) som er eksklusive for enten Asplan Viak eller SSB, etter Arealressurskartlegging (AR5) Figur 10 Sammenlikning, karlegging etter SSBs metode (forgrunn) og Asplan Viaks metode (bakgrunn)
16 Side 16 av 17 Figur 11 Sammenlikning, karlegging etter Asplan Viaks metode (forgrunn) og SSBs metode (bakgrunn)
17 Side 17 av 17 RESULTATER FOR HALDEN Arealet i Halden som etter Asplan Viaks metode er klassifisert som «tatt i bruk» innenfor fylkesplanens langsiktige grense for fremtidig tettbebyggelse er på totalt 15,171 km2. Kartleggingsarbeidet har hatt som ambisjon å følge en metode som er identisk med metoden som ble fulgt under kartleggingen av Nedre Glommaregionen. Automatiske prosesser De automatiske prosessene som er benyttet i kartleggingen av Halden er identisk med kartleggingen som ble gjort i Nedre Glomma, med ett unntak: Gjenstående veiareal ble i Nedre Glommakartleggingen innlemmet manuelt. I Halden ble dette gjort etter en automatisk metode. Dette er beskrevet under steg 6, og metodene antas å gi samme resultat. Skjønnsmessige vurderinger Metoden inneholder flere punkter der det benyttes skjønnsmessige vurderinger. Så langt det har vært mulig, har det blitt gjort tilsvarende skjønnsmessige vurderinger i de to kartleggingene. På ett punkt er det gjort forbedringer i metoden for å sikre at de skjønnsmessige vurderingene senere kan gjøres på samme grunnlag: I Nedre Glomma ble det gjort en skjønnsmessig vurdering for å finne arealer som var en naturlig forlengelse av tettstedet, men som ikke ble fanget opp av de andre automatiske og skjønnsmessige vurderingene. I beregningen for Halden er dette utført med utgangspunkt i arealressursklassen «Åpen fastmark». De to metodene vurderes å gi tilnærmet likt resultat. Fordelen med metoden benyttet i Halden er at denne er etterprøvbar og kan gjennomføres på samme måte for andre områder. Grunnlaget for vurderingene er beskrevet i dette notatet, dessuten i vedlegg 1, og i rapporten «Arealregnskap for Østfold» datert 10/ , utarbeidet av Asplan Viak for Østfold fylkeskommune. Selv om resultatet av skjønnsmessige vurderinger kan variere noe, anses totalresultatet å være sammenliknbart mellom Halden og Nedre Glomma.
Arealregnskap og forslag til føringer for kommuneplanens arealdel, Halden. Dokument pr 21. august 2018
AREALREGNSKAP SAMMENDRAG Dokumentet er en sammenfatning av arealregnskapet for Halden kommune ved oppstart av rullering av kommuneplan 2019 2031. Dokumentet viser avklaringer og forutsetninger som er ligger
DetaljerArealstatistikk fra SSB. Kart, metoder og formidling. Margrete Steinnes Geomatikkdagene, 18 mars.
Arealstatistikk fra SSB. Kart, metoder og formidling. Margrete Steinnes Geomatikkdagene, 18 mars. Arealstatistikk for Norge Arealressurser Arealbruk Første årgang 2011 Ny arealstatistikk, bakgrunn Bedre
DetaljerMetodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren
Til Kristian Moseby Fra Stein Turtumøygard Dato: 19. februar 2016 Metodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren Som avtalt har vi gjort en GIS basert beregning av maksimal lengde buffersoner
DetaljerAR 5 BROSJYRE 1/2011 (FORSIDEN) Arealressurskart
1/2011 AR 5 BROSJYRE (FORSIDEN) Arealressurskart AR5, AR50, AR250, CLC Hva er et arealressurskart? Et arealressurskart viser arealressurser med forskjellige klasseinndelinger og ulik nøyaktighet avhengig
DetaljerArealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050
Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Askim bystyre vedtok samfunnsdelen i juni
DetaljerBuskerudbysamarbeidet / Jernbaneverket Utbyggings- og fortettingspotensialet rundt stasjonsområdene i Buskerudbyen
Utbyggings- og fortettingspotensialet rundt stasjonsområdene i Buskerudbyen Utgave: 03 Dato: 2010-10-13 Utbyggings- og fortettingspotensialet rundt stasjonsområdene i Buskerudbyen 2 DOKUMENTINFORMASJON
DetaljerFortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer
Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer Kommuneplanens arealdel 2008-2019 Retningslinjene til kommuneplanens arealdel angir følgende forutsetninger for arealutnyttelse
Detaljeri" *. ;, Askim kommune - innsigelse til kommuneplanens arealdel DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT Postboks MOSS
i" *. ;, DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT Statsråden Fylkesmannen i Østfold Postboks 325 1502 MOSS Deres ref Vår ref Dato 2018/3393 18/3330-7 14. november 2018 Askim kommune - innsigelse
DetaljerFunksjonell strandsone-
Funksjonell strandsone- Bør den kartlegges? Gunnar Svalbjørg, Plan og miljøvernleder, Steigen kommune Vega, 3.6.13 Fakta om Steigen Areal på 1012,8 km 2 Kystlinje på 1364 km, herav 477 km fastland og 887
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER FOR IDRETTSPARKEN, datert
REGULERINGSBESTEMMELSER FOR IDRETTSPARKEN, datert 28.09.2015. 1. AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart datert 22.09.2015 2. FORMÅLET MED REGULERINGSPLAN Formålet med
DetaljerDeanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/22 Arkivsaksnr: 2010/632-2 Saksbehandler: Terese Nyborg
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/22 Arkivsaksnr: 2010/632-2 Saksbehandler: Terese Nyborg Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.06.2010 Jordlovsbehandling - Søknad om fradeling av
DetaljerFORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014
FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting
DetaljerOmdisponert dyrka mark Telemark
Vedlegg 2: Arealtall for Telemark KOSTRA-TALL Tallmaterialet i tabell 1-4 nedenfor viser at jordvernet i Telemark har endret seg over en ti-års periode. KOSTRA-tallene for 2016 er de laveste målt i perioden
DetaljerRegional plan for areal og transport på Haugalandet
Næringsarealanalyse Regional plan for areal og transport på Haugalandet Versjon 7. februar 2012 2 Næringsarealanalyse. Versjon 7. februar 2012. INNHOLD 1. INNLEDNING... 5 1.1. Bakgrunn... 5 1.2. Fylkesdelplanen
DetaljerOMRÅDEREGULERING GRASMYR VURDERING AV PLANFORMÅL I VESTE DEL AV PLANOMRÅDET
Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 613946-01 Områderegulering Grasmyr 23.03.2018 Sissel Nybro Bjørg Wethal OMRÅDEREGULERING GRASMYR VURDERING AV PLANFORMÅL I VESTE DEL AV PLANOMRÅDET
DetaljerEiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut.
1 DETALJREGULERINGSPLAN FOR SKEIME NEDRE GNR. 25, BNR. 24, FARSUND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE Dato 8.4.2014 1 BAKGRUNN Grunneier av gnr. 25, bnr. 24, Axel Nesheim, ga i 2011 Asplan Viak i oppdrag å utarbeide
DetaljerNOTAT: Fortettingsanalyse som grunnlagsrapport til areal- og transportplan for Arendalsregionen
NOTAT: Fortettingsanalyse som grunnlagsrapport til areal- og transportplan for Arendalsregionen FORMÅL Utbyggingspotensialet på de prioriterte 80% stedene er kartlagt gjennom en fortettingsanalyse. Formålet
DetaljerNotat: Endringer og justeringer på kommuneplankartet ved forslag til arealdel til kommuneplan 2013-2029
Notat: Endringer og justeringer på kommuneplankartet ved forslag til arealdel til kommuneplan 2013-2029 Innhold Om kartutsnittene... 1 Golfbaneområde G5 Slettmoen tilbakeføring til LNF... 2 Næringsområde
DetaljerPLANINITIATIV for reguleringssak: KALAVEIEN 17 A / MOENSKOGEN 17
PLANINITIATIV for reguleringssak: KALAVEIEN 17 A / MOENSKOGEN 17 Dette dokumentet skal synliggjøre viktige hensyn som skal ivaretas gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven. Planinitiativet er
DetaljerReguleringsplaner (1)
Reguleringsplaner (1) Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Trondheim, 24. januar 2012 Reguleringsplan som virkemiddel Et produkt basert på virkemidler og prosess gitt i pbl Allmenne
DetaljerNytt offentlig ettersyn av kommuneplanens arealdel 2015-2026
NEDRE EIKER KOMMUNE Nytt offentlig ettersyn av kommuneplanens arealdel 2015-2026 Nedre Eiker kommune la ut forslag til ny kommuneplans arealdel til høring og offentlig ettersyn i perioden 8.desember 2014
DetaljerHøring på fylkesplanen. Regionrådsmøte IØ 2. mars 2018
Høring på fylkesplanen Regionrådsmøte IØ 2. mars 2018 Saksframlegg og saksgang Fylkesting vedtok høring 15. februar Saksframlegg bygger på dialogmøter Utarbeidet av gruppe av planlegger Kommunene behandler
DetaljerSaksgang Saksnr Møtedato Teknisk utvalg 19/ Kommunestyret 19/
FARSUND KOMMUNE Arkivsaknr: 2012/599 Arkivkode: L12 Saksbehandler: Øystein Bekkevold Saksgang Saksnr Møtedato Teknisk utvalg 19/7 31.01.2019 Kommunestyret 19/6 14.02.2019 2.gangsbehandling Reguleringsplan
DetaljerNOTODDEN KOMMUNE SEKSJON FOR SAMFUNNSUTVIKLING OG TEKNISKE TJENESTER Areal. Arkivsaksnr.: Løpenr.: Arkivkode: Dato: 19 / /19 PLAN
Notat Arkivsaksnr.: Løpenr.: Arkivkode: Dato: 19 /312 2683/19 PLAN - 11.03.2019 VURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER - DETALJREGULERING TELEMARK RING Notodden kommune skal sette i gang med
DetaljerFORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014
FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting
DetaljerKommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring
Kommuneplanens arealdel 2014-2026 Konsekvensutredning Ny høring 03.07.2015 KONSEKVENSUTREDNING - enkeltområder Hoppestad gbnr 12/5 Dagens formål: LNF (arealdel vedtatt 2007) Foreslått formål: Bolig Arealstørrelse:
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Varsel om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av planprogram for områderegulering av Herbergåsen næringspark
Arkivsak: 2017/1093-30 Arkiv: L12 Saksbehandler: Maria Runden SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for teknikk, næring og kultur 30.01.2018 Formannskapet 06.02.2018 Varsel om oppstart av planarbeid
DetaljerDetaljreguleringsplan for Grålum alle 2 / Tuneveien 97 - offentlig ettersyn
SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 17/07876-56 Saksbehandler Eivor Bjørnarsdotter Bø Detaljreguleringsplan for Grålum alle 2 / Tuneveien 97 - offentlig ettersyn Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø
DetaljerBERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer PLANKRAV TOLKNING AV KOMMUNEPLANEN PKT 1
BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Notat Utarbeidet av Bjørn Bertelsen Dato: 22.07.2014 Saksnr.: 201422078/1 Emnekode: EBYGG - 5210 PLANKRAV TOLKNING AV KOMMUNEPLANEN
DetaljerKommuneplanens arealdel
Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle
DetaljerInnspill til ny Kommuneplans arealdel
Innspill til ny Kommuneplans arealdel 1. Bontelabo GC Rieber Eiendom var forslagsstiller for ny reguleringsplan vedtatt 22.2.17 (planid.6229000). Denne planen har som formål å gjøre Bontelabo (GBNR 167/899
DetaljerDisse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrensen på plankart datert
FORSLAG TIL BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR ÅSLY/HANEHOLMVEIEN gnr 129/78. Plan ID 20150010 Dato: 12.02.2016 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 15.11.2018 Bystyrets vedtak: Disse bestemmelsene
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anna Arneberg Arkiv: V61 Arkivsaksnr.: 19/590 SAKEN AVGJØRES AV: HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anna Arneberg Arkiv: V61 Arkivsaksnr.: 19/590 SAKEN AVGJØRES AV: HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR SØKNAD OM FRADELING AV LANDBRUKSEIENDOM - LANDBRUKSBYGNING/VOGNSKJUL SOM TILLEGGSAREAL
DetaljerPlanprogram til ny kommuneplan Sandefjord kommune Høringsuttalelse
Til Sandefjord kommune Stokke, 22.01.2018 Planprogram til ny kommuneplan Sandefjord kommune Høringsuttalelse 1. Innledning Planprogram for rullering av kommuneplanens samfunnsdel og samordning av eksisterende
DetaljerVedlegg A20 Næringsfunksjoner i planområdet
Vedlegg A20 Næringsfunksjoner i planområdet Notatet er utarbeidet i etterkant av offentlig ettersyn, i dialog med Fylkesmannen i Østfold. På bakgrunn av flere uttalelser/innsigelser ved offentlig ettersyn
Detaljer<ovstebo@netcom.no> Til: Fra:
Fra: Til: Dato: 07.08.2013 21:17 Emne: Fwd: Revidering av regionalplan for jæren Vedlegg: 282130.pdf; Administrasjon forslag.pdf; CCF18022013_00000.jpg; Ortofoto
DetaljerFORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN
FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN PLANBESKRIVELSE INNHOLD 1.0 PLANBESKRIVELSE 3 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Eksisterende forhold 3 1.2.1 Gjeldende reguleringsplan 3 1.2.2 Beskrivelse av nåværende situasjon
DetaljerØstfolds nye fylkesplan - et verktøy for bærekraftig utvikling
Østfolds nye fylkesplan - et verktøy for bærekraftig utvikling Fremtidens byer Kristiansand des. 2010 Forvaltningsreformen og ny Plan- og bygningslov gir fylkeskommunen en tydeligere rolle som planmyndighet
DetaljerHøringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024
Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal
DetaljerAreal, friluftsliv og biologisk mangfold
Areal, friluftsliv og biologisk mangfold Arealressursene i et tettsted eller by har mange og viktige funksjoner. De gir rom til boliger, næringer, institusjoner og veier. De har også viktige funksjoner
DetaljerKommunal- og moderniseringsdepartetmentet. Sluttrapport Statistikk og analyser av plandata. Utgave: 2 Dato:
Sluttrapport Statistikk og analyser av plandata Utgave: 2 Dato: 2015-03-09 Sluttrapport Statistikk og analyser av plandata i DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Sluttrapport Statistikk og
DetaljerPLANINITIATIV for reguleringssak: Kalnes II
PLANINITIATIV for reguleringssak: Kalnes II Dette dokumentet skal synliggjøre viktige hensyn som skal ivaretas gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven. Planinitiativet er forslagsstillers vurdering
DetaljerOppsummering av oversikten over tilgjengelige næringsarealer i Vestfold
Oppsummering av oversikten over tilgjengelige næringsarealer i Vestfold Vestfold fylkeskommune, Oktober 217 [Tilleggsinformasjon] Notat: Oppsummering av oversikten over tilgjengelige næringsarealer i
DetaljerInnspill til kommuneplanens arealdel, Mørk gård, Torpedalen. Gnr. 89., Bnr. 1
Halden kommune postmottak@halden.kommune.no Deres ref Vår ref. Dato 2015/1425 31.08.2018 Innspill til kommuneplanens arealdel, 2018. Mørk gård, Torpedalen. Gnr. 89., Bnr. 1 1. Innledning og beskrivelse
DetaljerMatrikkelinformasjon i GIS analyser. Elisabeth Bergstrøm, Virksomhet Geomatikk
Matrikkelinformasjon i GIS analyser Elisabeth Bergstrøm, Virksomhet Geomatikk Adresse inngang til kartet http://kart.fredrikstad.kommune.no/kartklient/internet/fredrikstad/klient/ Datagrunnlag i analyser
DetaljerHVA ER OMRÅDEUTNYTTELSE
Oppdragsgiver: Oppdrag: 608459-02 Hval søndre - regulering Dato: 20.03.2018 Skrevet av: Esben Rude Kvalitetskontroll: Asbjørn Ellingsen HVAL SØNDRE - OMRÅDEUTNYTTELSE INNHOLD 1 2 3 4 5 Hva er områdeutnyttelse...
DetaljerReguleringsplan for Andelssagtomta, gnr/bnr 280/100
Oppdragsgiver: Setra Drift AS Oppdragsnavn: Andelssaga reguleringsplan Oppdragsnummer: 619211-01 Utarbeidet av: Julie Nordhagen og Ingrid Sæther Oppdragsleder: Ingrid B Sæther Kvalitetskontroll: Åpen Reguleringsplan
DetaljerPlaninitiativ,næring og bolig Sokn
Oppdragsnavn: Næring og bolig på Sokn detaljplan Oppdragsnummer: 622488-01 Utarbeidet av: Vigdis Lode Dato: 11.03.2019 Tilgjengelighet: Åpen Planinitiativ,næring og bolig Sokn 1. BAKGRUNN FOR PLANFORSLAGET...1
DetaljerNytt opplegg for FDV- økonomi 2015
Nytt opplegg for FDV- økonomi 2015 FDV økonomi 2015 Bakgrunn for endringene Mer fokus på faktisk gjennomført vedlikehold Ekstra arbeid synliggjøres. Lik praktisering av oppdateringsansvar mellom fylker
DetaljerVi sender her et innspill om spredt boligbebyggelse ved Tranvika (Gnr 120, Bnr 13), som ligger på Strandå, Kjerringøy.
Til Bodø kommune Postboks 319 8001 Bodø Attn: Mats Marthinussen Saksnr: 2015/5827 Dato: 22.04.2016 Innspill til kommuneplanens arealdel Vi sender her et innspill om spredt boligbebyggelse ved Tranvika
DetaljerSøknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for oppføring av utleiehytte for laksefiskere - gbnr 20/1 - søker Vibeke Nordmo
Saksframlegg Arkivnr. 142 Saksnr. 2013/2038-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Rannveig Singsaas Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for oppføring
DetaljerStokke kommune. Landbruksfaglig vurdering av innspill til kommuneplanens arealdel del 3
Stokke kommune Landbruksfaglig vurdering av innspill til kommuneplanens arealdel del 3 Landbrukskontoret for Stokke og Andebu 28.05.2015 Innhold Journr 13/2131-74 Døvlerønningen ----------------------------------------------------------------
DetaljerVURDERING AV DYRKAMARK I FORESLÅTTE UTBYGGINGSOMRÅDER SKAUN KOMMUNE
VURDERING AV DYRKAMARK I FORESLÅTTE UTBYGGINGSOMRÅDER SKAUN KOMMUNE Revidert: 15.08.2014 Vurderinger er gjort på basis av data tilgjengelig i databasen «skog og landskap», http://www.skogoglandskap.no/
Detaljer«Navn» «Adresse» «Postnr» «Poststed» Bergen,
«Navn» «Adresse» «Postnr» «Poststed» Bergen, 2017-12-08 Vår ref: 613898-01 VARSEL OM OPPSTART AV PLANARBEID ARNA, GNR. 290 BNR. 112 MFL. ESPELAND VANNBEHANDLINGSANLEGG I henhold til plan- og bygningslovens
DetaljerMosseveien 63-65 (Seut Brygge) Sentrum Forslag til reguleringsplan - høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Arkitektene AS
FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/13268 Dokumentnr.: 31 Løpenr.: 12143/2010 Klassering: Mosseveien 63-65 Saksbehandler: Petter Stordahl Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget 18.02.2010
DetaljerDet er oppdaget enkelte feil i gjeldende byggegrense. Disse er rettet opp og vist i tabell 2 og kartutsnitt under.
Revisjon kommuneplanens areadel 2018 - Byggegrense mot sjø og vassdrag Siden planen ble vedtatt har det kommet inn flere innspill på byggegrense mot sjø og vassdrag satt i gjeldende kommuneplan. Disse
Detaljer2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 14/00693-45 Saksbehandler Hege Skotheim Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling 2015-2019 02.12.2015 Bystyret 2015-2019 15.12.2015 2. gangsbehandling Plan
DetaljerVarsel om igangsetting av arbeid med områderegulering for stevneplassen i skien
Varsel om igangsetting av arbeid med områderegulering for stevneplassen i skien Med hjemmel i plan og bygningslovens 12-8 varsles det at MDH Arkitekter SA på vegne av Skien kommune starter arbeidet med
DetaljerKlage på avslag - søknad om fradeling av eiendom gnr. 88 bnr. 8 på Tuv i Saltstraumen til boligformål, Ruth Thuv.
Byggesakskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.12.2008 70850/2008 2007/6676 88/8 Saksnummer Utvalg Møtedato 08/71 Delegert kommunaldirektøren Teknisk avdeling 09/15 Planutvalget 27.01.2009
DetaljerRÆLINGEN KOMMUNE. Reguleringskart er datert Reguleringsbestemmelser er datert Plan nr: 195
RÆLINGEN KOMMUNE Reguleringsbestemmelser til: Reguleringsplan for Rælingen kirke og bygdetun med omkringliggende områder Jfr. Plan- og bygningsloven 12-6 og 12-7 fra 2008 Reguleringskart er datert 21.01.2015
DetaljerFORTETTING I EKSISTERENDE BOLIGOMRÅDER - UTVIKLING AV STRATEGIER OG RETNINGSLINJER. Utvalg Møtedato Saksnr.
SAKSFRAMLEGG FORTETTING I EKSISTERENDE BOLIGOMRÅDER - UTVIKLING AV STRATEGIER OG RETNINGSLINJER Saksbehandler: Leif Sølve Bjørkevoll Arkiv: 144 Arkivsaksnr.: 13/19 Løpenr.: 3772/14 Utvalg Møtedato Saksnr.
DetaljerFortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad
Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Bakgrunn Kunnskap om utvikling i arealbruk, arealbehov og potensialer for utbygging i byer og bynære områder sett
DetaljerKommuneplanseminar Evje og Hornnes. Evje, 7. september 2017 Terje Flaten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder
Kommuneplanseminar Evje og Hornnes Evje, 7. september 2017 Terje Flaten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Rammer for kommuneplanarbeidet Plan- og bygningsloven 1-1.Lovens formål: Loven skal fremme bærekraftig
DetaljerREGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE
REGULERINGSENDRING FOR DELER AV STENSMOEN BOLIGFELT PLANBESKRIVELSE Plannavn Reguleringsendring for deler av Stensmoen Boligfelt Plantype Områderegulering Nasjonal PlanID 163620140002 Planstatus Planforslag
DetaljerMARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK
Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK Jordbrukets kulturlandskap i Nord-Trøndelag Geir-Harald Strand og Rune Eriksen Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG-
DetaljerPLANINITIATIV for reguleringssak: Ny Ambulansestasjon gbnr. 1/1743
PLANINITIATIV for reguleringssak: Ny Ambulansestasjon gbnr. 1/1743 Dette dokumentet skal synliggjøre viktige hensyn som skal ivaretas gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven. Planinitiativet er
DetaljerForslag til detaljregulering for Borge ungdomsskole Borge Høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Fredrikstad kommune
Saksnr.: 2010/4925 Dokumentnr.: 26 Løpenr.: 54233/2013 Klassering: BORGE UNGDOMSSKOLE Saksbehandler: Ivar Andreas Grønli Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget 02.05.2013 34/13 Forslag
DetaljerAR5. Kommunesamling for landbruksforvaltninga i Telemark Hvordan rapportere riktige arealtall i KOSTRA. Oppdateringsbehov.
Kommunesamling for landbruksforvaltninga i 2016 AR5 Hvordan rapportere riktige arealtall i KOSTRA Oppdateringsbehov Endringsanalyse 1. desember 2016 1 Kommunesamling for landbruksforvaltninga i 2016 Hvordan
DetaljerNotat Regionalt planforum 14. juni Gausdal kommune KPA
Notat Regionalt planforum 14. juni Gausdal kommune KPA Dokumenter oversendt til regionalt planforum: 1. Dette notatet med problemstillinger 2. Delplankart.pdf (skannet av gjeldende kommunedelplaner (Baksiden
DetaljerVidereføring av kommunedelplaner endringer i arealformål.
Videreføring av kommunedelplaner endringer i arealformål. Arealformålene i gjeldende reguleringsplaner er i all hovedsak videreført i nytt planforslag. Noen justeringer er gjort m.a. pga ny pbl fra 2008
DetaljerNedre Myra forslag til regulering 2. gangs behandling
ARENDAL KOMMUNE Saksframlegg Vår saksbehandler Barbro Olsen, tlf Referanse: 2010/8719 / 16 Ordningsverdi: 1818pua4 Saksgang: Utvalg Nr. i sakskart Møtedato Planutvalget Bystyret Nedre Myra forslag til
DetaljerSaksframlegg. KOMMUNEDELPLAN FOR HARESTAD - PRINSIPPAVKLARING PLANID K-kode: PLAN
Saksframlegg Arkivsak: 15/44-83 Sakstittel: Saken skal behandles av: Kommuneplanutvalget KOMMUNEDELPLAN FOR HARESTAD - PRINSIPPAVKLARING PLANID 2015001 K-kode: PLAN 2015001 Rådmannens tilråding til vedtak:
DetaljerRegistering av bygningsdata i GIS/LINE
Registering av bygningsdata i GIS/LINE Samspill mellom FKB Tiltak, Matrikkel og FKB Bygning Arne Brucksch NORKART AS 1 Registrering av Tiltak Samtidig ajourhold av Tiltak, matrikkel og Bygning Registrering
DetaljerInnspill til kommuneplanens arealdel, Bergen kommune Laksevåg Kjøkkelvik gnr. 143 bnr. 829
opus bergen as Bergen kommune Plan- og bygningsetaten v/ Mette Iversen Deres ref.: 201418880 Vår ref.: p14084 Dato: 22.12.2017 Innspill til kommuneplanens arealdel, Bergen kommune Laksevåg Kjøkkelvik gnr.
DetaljerKOMMUNEDELPLAN SYNNFJELL ØST - AREALREGNSKAP -2.GANGS HØRING/OFFENTLIG ETTERSYN , NORDRE LAND KOMMUNE
KOMMUNEDELPLAN SYNNFJELL ØST - AREALREGNSKAP -2.GANGS HØRING/OFFENTLIG ETTERSYN 150618-150818, NORDRE LAND KOMMUNE Nedenfor fremgår arealregnskap for alle foreslåtte framtidige arealformål. Regnskapet
DetaljerSøknad om dispensasjon fra kommuneplanenes arealdel - fradeling Ytterøien - gbnr 51/2
Saksframlegg Arkivnr. 142 Saksnr. 2014/3016-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Håvard Kvernmo Søknad om dispensasjon fra kommuneplanenes arealdel - fradeling Ytterøien
DetaljerBruk av kommunale plandata til regionalt analysearbeid
Bruk av kommunale plandata til regionalt analysearbeid Eksempler fra arbeid med jordvernstrategi for regionalplan for Jæren Geomatikkdagene 2018, Stavanger Maléne Peterson, Rogaland fylkeskommune Agenda
DetaljerVURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER
Oppdragsgiver: Oppdrag: 613898-01 Espeland vannbehandlingsanlegg - detaljregulering Dato: 08.08.2017 Skrevet av: Katrine Bjørset Falch Kvalitetskontroll: Rune Fanastølen Tuft VURDERING ETTER FORSKRIFT
DetaljerNASJONALT JORDVERN OG HÅNDTERING AV LANDBRUKSINTERESSER
NASJONALT JORDVERN OG HÅNDTERING AV LANDBRUKSINTERESSER Plan- og byggesakskonferansen 21.11.2016 Jan Terje Strømsæther Seniorrådgiver Landbruksdirektoratet iverksetter landbrukspolitikken og handelspolitikken
DetaljerDetaljregulering Røbekk gravlund
Detaljregulering Røbekk gravlund Plannummer: 201610 PLANBESTEMMELSER Vedtatt i Molde kommunestyre sak [ ], [dato] Dato: 24.01.2018 GENERELT Avgrensning Det regulerte området er avgrenset med reguleringsgrenser
DetaljerLandbrukshensyn i arealplanleggingen Olav Malmedal
Landbrukshensyn i arealplanleggingen Olav Malmedal Jordvern Landbrukshensyn i planleggingen Omdisponering av dyrka jord KOSTRA-rapportering Tilrettelegge for landbruksvirksomhet LNFR LNFR-spredt næring
DetaljerIKDP Forus Kartforslag Næringsforeningen Kartbilag
IKDP Forus Kartforslag 04.02.2019 Næringsforeningen Kartbilag 25.01.2019 Forslag 1: Blågrønn struktur- fremtidig G60 utgår. Formål næringsvirksomhet BN39 slås sammen med nabofelt, og erstattes dermed av
DetaljerBERGEN KOMMUNE, YTREBYGDA BYDEL. REG. PLANID VA-RAMMEPLAN.
BERGEN KOMMUNE, YTREBYGDA BYDEL. ORMHAUGEN. GNR. 35 BNR. 3 M. FL. REG. PLANID 6232 2320000. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 2213-notat VA-rammeplan Bergen, 21.05 2013 1. INNLEDNING Denne VA-rammeplan er utarbeidet
DetaljerVedtak om utleggelse til høring og offentlig ettersyn av forslag til detaljregulering av Nedre Torg, Bodø sentrum
Delegasjonsvedtak i plansak Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 08.10.2015 70964/2015 2014/6568 L13 Byplankontoret Vedtak om utleggelse til høring og offentlig ettersyn av forslag til detaljregulering av Nedre
DetaljerDeres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/2884 /30633/16-PLNID Kjell-Erik Lange Telefon:
Byråd Politisk sak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/2884 /30633/16-PLNID Kjell-Erik Lange 07.06.2016 1844 Telefon: 77 79 03 44 Saken skal behandles i følgende utvalg: BYRÅDSKO BYRÅDET POLITISK
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Mariann Fredriksen Arkiv: L30 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Ja
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mariann Fredriksen Arkiv: L30 Arkivsaksnr.: 17/1700-27 Klageadgang: Ja Administrasjonssjefens innstilling: 1. Plan- og Næringsutvalget tar klagen til følge
DetaljerPlanprogram - Kommuneplan for Fredrikstad kommune , Høringsuttalelse og innspill til oppstart av arealplanarbeid fra Sarpsborg kommune
SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 17/04604-3 Saksbehandler Hege Hornnæs Planprogram - Kommuneplan for Fredrikstad kommune 2018-2030, Høringsuttalelse og innspill til oppstart av arealplanarbeid fra Sarpsborg
DetaljerReguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE
Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE Ortofoto over sentrale deler av planområdet 1: 5000 arkitektbua a/s revisjonsdato 20.03.09 side 1 av 6 1.0 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Helge Rustad
DetaljerFORESPØRSELSSAK REGULERINGSPLAN FOR SKOGSETH GNR. 55 BNR 6 RISSA KOMMUNE
FORESPØRSELSSAK REGULERINGSPLAN FOR SKOGSETH GNR. 55 BNR 6 RISSA KOMMUNE Forespørselssaken er utarbeidet av Kystplan i samarbeid med grunneiere og oppdragsgivere Lillian Christina og Thomas Lund Innholdsfortegnelse
DetaljerSaksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 87/16 Plan- og miljøutvalget /16 Kommunestyret
Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2015/962-16430/2016 Saksbehandler: Vibeke Wold Sunde Dato: 10.05.2016 Saksframlegg Sluttbehandling - opphevelse av planer Utv.saksnr Utvalg Møtedato 87/16 Plan- og miljøutvalget
DetaljerÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2010/5708
ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2010/5708 Dato: 01.02.2011 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 3/11 Åfjord landbruks- og utmarksnemnd 11.02.2011 Saksbehandler: Hilde Engen 1630/32/1 - FRADELING AV REGULERT OMRÅDE
DetaljerPLAN : DETALJREGULERING FOR FORTETTING NORD FOR FRØYLANDSBEKKEN, KVERNALAND
Arkiv: PlanID - 0481.00, K2 - L12 Vår ref: 15/2246-30 Journalpostid: 18/9891 Saksbeh.: Wibecke Natås PLAN 0481.00: DETALJREGULERING FOR FORTETTING NORD FOR FRØYLANDSBEKKEN, KVERNALAND Saksgang: Utval Saksnummer
DetaljerBESTEMMELSER FOR KOMMUNEDELPLAN FOR LEINES - PLANID: 30076
BESTEMMELSER FOR KOMMUNEDELPLAN FOR LEINES - PLANID: 30076 1 Generelle Bestemmelser: 1.1 Kommunedelplanen omfatter gnr 49 og 50 og samtlige bruk under disse. 1.2 Bestemmelsene kommer i tillegg til det
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/5491-14 Arkiv: REG 57/7 GNR.57/7 1. GANGSBEHANDLING AV REGULERINGSPLAN
SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 12/5491-14 Arkiv: REG 57/7 GNR.57/7 1. GANGSBEHANDLING AV REGULERINGSPLAN Forslag til vedtak: 1. Forslag til detaljregulering for
DetaljerD3 - Innspill som berører byfjell
D3 - Innspill som berører byfjell Innholdsfortegnelse 505 Gunnar Sætre... 2 516 Advokatfirmaet Harris DA... 2 547 Opus Bergen AS... 3 577 Opus Bergen AS... 3 640 Kanadaskogens Venner... 3 644 Rune Solvang...
DetaljerREGULERINGSPLAN STRANDAPLASSAN REGULERINGSBESTEMMELSER
REGULERINGSPLAN STRANDAPLASSAN REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR STRANDAPLASSAN INDERØY KOMMUNE BESTEMMELSER Oppdrag: Emne: Planbestemmelser Oppdragsgiver Herdis Hjelmbrekke og Ivar-Arnljot Pedersen
DetaljerHva er AR5? Arealtype Skogbonitet Treslag Grunnforhold
Hva er AR5? AR5 står for arealressurskart i målestokk 1:5000. (tidligere DMK) AR5 er et detaljert, nasjonalt heldekkende datasett og den beste kilden til informasjon om landets arealressurser. Datasettet
DetaljerRÆLINGEN KOMMUNE. Reguleringskart er datert Reguleringsbestemmelser er datert Plan nr: 195
RÆLINGEN KOMMUNE Reguleringsbestemmelser til: Reguleringsplan for Rælingen kirke og bygdetun med omkringliggende områder Jfr. Plan- og bygningsloven 12-6 og 12-7 fra 2008 Reguleringskart er datert 10.09.2014
Detaljer1.0 GRUNNLEGGENDE FORHOLD
KOMMUNEDELPLAN ALDERSUNDET 1.0 GRUNNLEGGENDE FORHOLD 1.1 PLANINNHOLD Arealdelen består av : - Arealplankart over Aldersundet M=1:8 000 - Planinnhold, arealbrukskategorier og bestemmelser - Beskrivelse
DetaljerNOTAT - ENDRINGER I PLANFORSLAG ETTER OFFENTLIG ETTERSYN
Oppdragsgiver: TT Eiendomsutvikling AS Oppdrag: 513761 Endring og utvidelse av reg.plan Hatlestad-Valle 3.188.00.00 Del: Dato: 2012-02-21 Skrevet av: Karianne Eriksen/Torhild Wiklund Kvalitetskontroll:
Detaljer