Kommunal planstrategi for Kvitsøy

Transkript

1 Kommunal planstrategi for Kvitsøy KVITSØY KOMMUNE KOMMUNEPLAN AREALDEL MED KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE 27. APRIL 2011 Kommunal planstrategi Revidert Vedtatt i KST

2 Innhold 1 Innledning Om kommunal planstrategi Overordnede føringer Nasjonale forventninger Regional planstrategi Planstrategi og det kommunale plansystemet Folkehelse og planstrategi Bosetting og integrering av flyktninger, asylsøkere og andre fremmedspråklige Kunnskapsgrunnlag Videreføring eller revisjon av kommuneplanen for Kvitsøy? Gjeldende kommuneplan, utviklingstrekk og viktig utfordringer for Kvitsøy kommune Revisjon av gjeldende kommuneplan? Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Behovet for nye planer og revidering av eksisterende planer Vedlegg: Behovet for nye planer/revisjon av eksisterende planer Sammendrag av gjeldende kommuneplan - 2 -

3 1 Innledning 1.1 Om kommunal planstrategi Hensikt Planstrategien er ikke en plan, men et verktøy for å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp med eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Lovhjemmel «Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden», jf. plan- og bygningsloven Formelle krav til utarbeiding Planstrategien skal både være utarbeidet og vedtatt av kommunestyret senest ett år etter konstituering. Når kommunen utarbeider planstrategi, skal det innhentes synspunkter fra statlige og regionale myndigheter samt nabokommuner. Forslag til vedtak av planstrategien skal offentliggjøres minst 30 dager i forkant av endelig behandling i kommunestyret. Krav til innhold Siden den kommunale planstrategien ikke er en plan, er det ikke en arena for å vedta mål og strategier. Intensjonen er å drøfte utviklingstrekk i kommunen som samfunn og organisasjon, som grunnlag for å vurdere planbehovet i kommunestyreperioden. Planstrategien har ingen rettsvirkning for kommunens innbyggere, og det kan ikke fremmes innsigelse mot den. Gjennom vedtaket av den kommunale planstrategien skal det nye kommunestyret ta stilling til om kommuneplanen helt eller delvis skal revideres. I tillegg kan kommunestyret ta stilling til om det i valgperioden er behov for andre planer enten dette gjelder arealplaner eller tema- og sektor (fag)planer, eventuelt også vurdere behov for revidering eller oppheving av slike planer. Hensikten er at kommunens reelle planbehov skal styre hvilke planer som skal utarbeides, og at planleggingen ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Ettersom det er store variasjoner på landsbasis blant kommunenes utfordringer og behov, er det ikke krav om at planstrategien skal utarbeides og struktureres etter en fastlagt mal. I all hovedsak er det opp til den enkelte kommune å avgjøre planstrategiens struktur, omfang, innhold og fokusområder

4 2 Overordnede føringer 2.1 Nasjonale forventninger De nasjonale forventningene fremmer en bærekraftig utvikling på regionalt og kommunalt nivå (pbl 6-1). Dette skal oppnås gjennom retningsgivende og felles målsettinger for stat, fylke og kommune. Hvert fjerde år skal derfor regjeringen utarbeide nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, og det forventes at kommuner og fylkeskommuner vektlegger disse i planleggingen. For perioden har Kommunal og moderniseringsdepartementet valgt å fokusere på følgende tre hovedtema: Gode og effektive planprosesser Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Under hovedtemaene er det formulert totalt 26 forventninger til fylkeskommunene og kommunene. En konkret gjennomgang av de nasjonale forventningene finnes i Kommunalog moderniseringsdepartementet (2015): «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging». 2.2 Regional planstrategi I likhet med kommunen skal de regionale planmyndighetene minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide en regional planstrategi. Denne strategien skal utarbeides i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet (pbl 7-1). Regional planstrategi for Rogaland ble endelig vedtatt i fylkestinget Strategien vil være et sentralt styringsverktøy for fylkeskommunen og skal også legges til grunn for kommunenes samfunns- og arealplanlegging. Planstrategidokumentet inneholder forslag til hvilke planer og strategier som skal revideres og eller utvikles i perioden, samt hvilke områder som særlig vil bli prioritert fulgt opp gjennom planfaglig veiledning og regionalt utviklingsarbeid. Planstrategien skal drøfte utviklingstrekk, utfordringer og vurdere langsiktige utviklingsmuligheter på regionalt nivå. Her skal en også ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp i videre regional planlegging (pbl 7-1)

5 Kort om hovedprioriteringene i Regional planstrategi for Rogaland Det er vurdert følgende planbehov i perioden : Overordnet fylkesstrategi Oppdatering av Regionalplan Jæren Revisjon av Regionalplan for areal og transport i Dalane Regionalplan for klimatilpassing Samferdselsstrategi Strategi for bioøkonomi Revisjon av gjeldende strategi for internasjonalt arbeid Videre skal den planfaglige veiledningen styrkes innenfor områdene: Attraktivitet og stedsutvikling Næringsutvikling og innovasjon Samordnet areal og transportplanlegging Det er også lagt opp til at det skal etableres et eget nettverk med fokus på oppfølging av de regionale planene knyttet til areal og transport

6 3 Planstrategi og det kommunale plansystemet Hvert år skal det tas stilling til hvordan planoppgavene skal oppfølges, prioriteres og tildeles ressurser. Kommunens budsjett og økonomiplan er styrende dokumenter som viser de økonomiske rammebetingelser og angir målsettinger og planlagte aktiviteter innen de ulike tjenesteområder. Kommunestyret vedtar i sitt siste møte hvert år budsjettet for neste år og økonomiplanen for den kommende fireårs perioden. Figuren over illustrerer planstrategiens rolle i det kommunale plansystemet. 3.1 Folkehelse og planstrategi For kommunestyreperioden skal kommunene utarbeide en ny generasjon av planstrategier. Framover vil planstrategien få en sterkere sammenkobling med folkehelse. Årsaken er ikrafttredelsen av folkehelseloven (2012). Her kommer det blant annet fram at kommunen skal utarbeide en skriftlig oversikt for helsetilstanden i kommunens befolkning, samt at denne oversikten skal inngå som grunnlag for arbeidet med planstrategi. I praktisk forstand betyr dette at kommunene bør utarbeide en oversikt for helsetilstanden i kommunen i forkant av utarbeidingen av planstrategien. Folkehelse Bakgrunn for ny folkehelseplan er den nye folkehelseloven som trådte i kraft Den flytter ansvaret for folkehelsearbeidet fra helsetjenesten til kommunen som helhet. Det betyr at kommunens nye folkehelseplan vil bli mer omfattende enn den forrige, fordi den skal være gjennomgripende innen alle kommunens områder. Plan- og bygningsloven er sentral i folkehelsearbeidet. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven 5 er et viktig grunnlag for kommunal og regional - 6 -

7 planlegging etter plan- og bygningsloven. Hensynet til befolkningens helse skal ivaretas i kommunens og fylkeskommunens planlegging. Dette følger både av folkehelseloven og av plan- og bygningsloven 3-1 første ledd bokstav f om at planer skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller. I regionalplan for folkehelse i Rogaland er kommunenes ulike roller og oppgaver definert: 1. Lokaldemokratiet har stor innflytelse på rammevilkårene for en god og tydelig folkehelsepolitikk. Viktige deler av folkehelsearbeidet handler om å mobilisere innbyggere og nærmiljøer til å ta ansvar for egne liv og handlinger 2. Kommunen er både en tjenesteyter og en viktig samfunnsaktør. Kommunens virksomhet gir et naturlig utgangspunkt for å være pådriver og mobilisere til nye partnerskap/forpliktende samarbeid på tvers av både offentlige tjenester, frivillig sektor og lokalt næringsliv. I samarbeid på tvers skapes nye handlingsrom og muligheter til å løse folkehelseutfordringer. 3. Kommunen har en viktig rolle i å samordne lokale initiativ med føringer fra nasjonale og regionale organer i folkehelsearbeidet. 4. Kommunen kan i stor grad påvirke hvordan lokalmiljøene utformes. Lokal arealplanlegging, byutvikling, trafikksikkerhetsarbeid, universell utforming og gode møteplasser er stikkord for kommunens fysiske eller miljørettede folkehelsearbeid. 5. Kommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale miljømessige forhold. Kommunen ivaretar tjenestene helsestasjon, skolehelsetjeneste, miljørettet helsevern, smittevern mv. Samhandlingsreformen med ny folkehelselov har gitt kommunene forsterket ansvar i folkehelsearbeidet. Helse er ikke lenger bare et anliggende for helsesektoren, men en fellesoppgave for hele samfunnet. Det viktigste vi kan gjøre for å styrke folkehelsearbeidet er å legge til rette for at hensynet til befolkningens helse ivaretas på tvers av sektorer. Prinsippet om helse i alt vi gjør - og hvordan politikk på alle samfunnsområder påvirker befolkningens helse er viktig å synliggjøre, slik at vi sammen kan videreutvikle en folkehelsepolitikk for vår tid. Kvitsøy kommune inngår i et samarbeid med Rogaland fylkeskommune og de andre kommunene i Rogaland om: Partnerskap for folkehelse. Partnerskapet skal blant annet legge til rette for erfaringsutveksling og kompetanseheving der de ulike aktørene kan få innspill og veiledning til lokale tiltak og arbeidsmetoder. Kvitsøy kommune sin folkehelseplan er i disse dager til politisk behandling. Det er nedsatt et folkehelseforum som skal arbeide med folkehelseplanen i tiden framover. Gruppen er tverretatlig sammensatt. Kvitsøy kommune er en liten øykommune med andre og mindre utfordringer enn større landfaste kommuner. Kommunen har god oversikt over hvilke utfordringer kommunen har og har identifisert noen hovedområder som skal følges ekstra opp i årene som kommer: - Oppvekst barn og unge, psykisk helsearbeid - Levevaner/ kosthold/ fysisk aktivitet - Kultur/ fritid/ idrett. Når det gjelder de nasjonale satsingsområdene som opptrappingsplan for rusfeltet , bosted for velferd og strategien for barn som lever i fattigdom og Utsette barn og - 7 -

8 unge 0-24 år, så er ikke dette områder hvor Kvitsøy kommune har noen spesielle utfordringer per i dag. Opptrappingsplan for rusfeltet : Det er ansatt en helse og sosialkonsulent som blant annet arbeider med lavterskeltilbud til personer med psykisk problemer og/eller rusproblematikk. Dette for å fange opp utfordringer i en tidligst mulig fase. I tillegg har vi et interkommunalt samarbeid med Randaberg kommune og da spesielt Randaberg DPS. Bosted for velferd : Kvitsøy kommune har lite etterspørsel etter hjelp til å skaffe boliger til vanskeligstilte, men når slike etterspørsler kommer har vi god oversikt over boligsituasjonen i kommunen, vi har ett tett og godt samarbeid med NAV Randaberg samt egne ansatte som står klar til å hjelpe til når det trengs. 3.2 Bosetting og integrering av flyktninger, asylsøkere og andre fremmedspråklige Behovet for bosetting av flyktninger var betydelig i I 2016 er det ankommet betydelig mindre flyktninger til Norge både på grunn av en strengere asylpolitikk, men også på grunn av andre lands innstramminger. Integreringsarbeidet i kommunen fungerer bra. Det er et godt samarbeid mellom de aktuelle instansene i kommunen som barnehage, skole, idrettslag, kirke, helsestasjon, legekontor og lignende. Utfordringene til Kvitsøy kommune ligger i at Kvitsøy er en liten øykommune og det er lang reisevei til språkopplæringen (tjenesten kjøpes/leveres av Stavanger kommune). Det er i tillegg begrensede muligheter for praksis, samt å skaffe arbeidsplasser. Kvitsøy kommune bør se på hvordan kommunen kan ta vare på den ressursen de nye innbyggerne er, og sikre at nye innbyggere blir boende. 3.3 Kunnskapsgrunnlag De viktigste kunnskapsdokumentene som er brukt under arbeidet med planstrategien er kommuneplanens areal- og samfunnsdel , utkastet til folkehelseplan for Kvitsøy samt nasjonale og regionale planstrategier. 3.4 Videreføring eller revisjon av kommuneplanen for Kvitsøy? Kommuneplanen kan enten revideres delvis eller fullstendig. Delvis revisjon innebærer at samfunnsdelen eller arealdelen revideres. Fullstendig revisjon innebærer en revisjon av både samfunnsdelen og arealdelen. Gjeldende kommuneplan for Kvitsøy ble vedtatt av kommunestyret

9 - 9 -

10 4 Gjeldende kommuneplan, utviklingstrekk og viktig utfordringer for Kvitsøy kommune. Det overordnede målet for Kvitsøysamfunnet er at en skal bevare Kvitsøys særpreg og kvaliteter som bærekraftig og levende kystsamfunn, og at samfunnsutviklingen skal skje med sterk grad av lokal styring og medvirkning. For å kunne nå dette målet er det viktig at Kvitsøy er en egen kommune slik at en kan styre og ta ansvar for utviklingen i eget lokalsamfunn. Den viktigste strategien for å kunne nå denne målsettingen er at kommuneøkonomien håndteres på en forsvarlig måte der driftsutgifter og investeringer er i samsvar med de økonomiske ressursene kommunen har til rådighet. Det er også avgjørende at administrasjonen og tjenesteproduksjonen legges på et nivå som tilfredsstiller lover og forskrifter og befolkningens behov. Målsettingen om å være et bærekraftig og levende kystsamfunn innebærer å finne en balanse i det å bruke og utnytte arealer og ressurser, samtidig som man tar vare på det kulturelle særpreget og naturmangfoldet. Mål og strategier for kommunesamfunnet når det gjelder befolkningsutvikling, næringsutvikling, kommunikasjon og infrastruktur, energi, miljø, klima og beredskap, folkehelse og universell utforming, barn og unge, mål for kulturlivet og kommunens kulturminner og historie, mål og strategier for kommunen som organisasjon er omtalt i samfunnsdelen i kommuneplanen. Se vedlagt sammendrag av gjeldende kommuneplan. 4.1 Revisjon av gjeldende kommuneplan? I kommuner som har nylig vedtatt kommuneplan (samfunnsdel og arealdel) vil det faglige arbeidet begrense seg til å klarlegge om det er nye utviklingstrekk og utfordringer kommunen må forholde seg til, ut over det som ligger til grunn for gjeldende plan. Normalt vil det da i planstrategien inviteres til at gjeldende kommuneplan videreføres. Det nye kommunestyret kan på den andre siden ønske å revidere kommuneplanen for å stake ut en ny kurs for kommunen på viktige samfunnsområder. Kommuner kan i vedtak av den kommunale planstrategien beslutte at hele kommuneplanen, samfunnsdelen alene, eller arealdelen alene skal revideres uten å gå nærmere inn på innholdet i revisjonsarbeidet. Rammer og forutsetninger for revisjonsarbeidet, prioriterte tema, alternative strategier, opplegg for medvirkning mv. vil da bli avklart i planprogrammet for kommuneplanprosessen. I de politiske diskusjonene om hvorvidt og i hvilken grad kommuneplanen skal revideres vil planbehovet kunne avgrenses til særskilte tema eller satsningsområder. Øvrige deler av kommuneplanen kan det være ønskelig å videreføre uten vesentlige endringer. Ved vedtak av kommunal planstrategi kan kommunestyret da gi rammer og et mandat for revisjonsarbeidet, og avgrense det til særskilte tema. Når planstrategien peker ut særskilte tema og satsningsområder er det viktig at disse tas med videre inn i planprogrammet for kommuneplanrevisjonen. Her kan det gis en mer omfattende vurdering med hensyn til rammer, prioriterte tema, alternative strategier, opplegg for medvirkning mv. Til planprogrammet stilles det mer omfattende medvirkningskrav enn for planstrategien, slik at spørsmålene kommer bredere og grundigere ut til offentlig debatt og diskusjon. Ved behandling av planprogrammet vil derved kommunestyret få et bredt grunnlag for å vurdere og å fastsette innholdet i revisjonsarbeidet

11 4.2 Kommuneplanens samfunnsdel Kommunen jobber bevisst og målrettet med å nå mål og strategier som er vedtatt i gjeldende kommuneplan. Administrasjonen vurderer at gjeldende samfunnsdel svarer ut nasjonale og regionale strategier på en tilfredsstillende måte, og at det på nåværende tidspunkt ikke er nye utviklingstrekk eller utfordringer utover det som ligger til grunn i gjeldende kommuneplan. Det anbefales at gjeldende samfunnsdel videreføres i sin helhet. Det er likevel noen forhold som bør utredes nærmere og som bør følge samfunnsdelen, og ev. tas inn i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel. Dette gjelder følgende forhold: Kvitsøy kommune må kartlegge sin egen klimasårbarhet. Klimaendringene vil påvirke lokalsamfunnet på Kvitsøy på mange måter. Økt nedbør, flom og vind kan gjøre skader på bolighus, næringsbygg og infrastruktur. Klimaendringene kan medføre endret rammevilkår for jordbruk, fiske, befolkningens helse og det biologiske mangfoldet. Arbeidet med klimatilpasning må inn som en integrert del av samfunnsplanleggingen i kommunen. Regelverket om boplikten bør gjennomgås. Hvordan skal administrasjonen følge opp regelverket om boplikt? Unntaket for slektskap i regelverket medfører at en stor del av kommunens boligmasse som er regulert til boligformål likevel brukes til fritidsformål. Ivaretar unntaket for slektskap intensjonene som regelverket er ment å ivareta? Kommunen innehar en viktig posisjon som den største sysselsetteren, planmyndighet og arealforvalter i Kvitsøy. Av den grunn har også kommunen en sentral rolle i utviklingen av det lokale næringslivet. Kommuneplanens samfunnsdel inneholder en grov kartlegging av utfordringer, et overordnet mål og noen langsiktige strategier. Det gis noen rammer for kommunens rolle i næringslivet, men samtidig er disse av et svært grovmasket format og lite egnet til å gripe fatt i utfordringene. Kvitsøy mangler et reelt styringsdokument for næringslivet i kommunen. Administrasjonen mener at en strategisk næringsplan bør utarbeides. Samferdsel er alltid høyt prioritert blant politikerne. Samferdselsutvalget/formannskapet ønsker å lage en samferdselsplan/strategi for Kvitsøy kommune. 4.3 Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel bør revideres og følgende forhold bør tas inn og utredes/vurderes: Feil/korrigeringer og oppdateringer som er oppdaget i gjeldende arealdel. Vedtatte arealplaner siden forrige kommuneplanvedtak. Utvidelse av kirkegård og p-plass i tilknytning til kirken. Utvidelse av barnehage/skole med uteområder. Ev. nye næringsarealer. Ev. areal i sjø for etablering av nye havbruksnæringer. Det bør i prosessen legges klare føringer for hvilke innspill det skal åpnes opp for i forbindelse med revisjonen av arealdelen. Det er i planstrategien lagt opp til at arbeidet med revisjon av kommuneplanen arealdel igangsettes vinteren

12 5 Behovet for nye planer og revidering av eksisterende planer I vedlagt tabell er det angitt hvilke nye planer det er behov for etter administrasjonens vurdering, og hvilke planer som bør revideres i neste 4 års periode. Status til de ulike planene fremkommer av tabellene. Se vedlegg 1. I arbeidet med planstrategien har landbruksavdelingen, IVAR og seksjonslederne vist til hvilke planer som ligger til grunn for arbeidet i de ulike sektorene. I tillegg har alle lederne kommet med innspill til hvilke nye planer det er behov for og hvilke planer som bør revideres i hver enkelt sektor. Det er viktig å understreke at plankapasiteten innenfor plan- og bygningsområdet er i dag innrettet mot plansaksbehandling dvs. at kommunen mottar og behandler planforslag som utarbeides av private. Kommunen har i dag liten kapasitet til selv å utarbeide områdereguleringer, temaplaner og kommunale detaljreguleringer. Det er likevel et behov for at dette prioriteres. I vedlagte tabeller beskrives det hvilke planer og utredninger som ut fra kapasitet må gjennomføres