Representant som mener seg inhabil i en sak bes varsle leder om dette, slik at vararepresentant eventuelt kan innkalles.

Transkript

1 RENDALEN KOMMUNE MØTEINNKALLING DRIFTSSTYRET Møtested: hus (salen) Møtedato: Tid: Etter møtet i administrasjonsutvalget Saksliste: Saksnr. Tittel 4/10 NY ORGANISERING AV SKOLEDAGEN FRA SKOLEÅRET 2010/2011 5/10 ORGANISERING AV OPPLÆRING FOR ASYLSØKERE 6/10 DRIFT AV KAFE OG PERSONALKANTINE I KOMMUNEHUSET - UTKAST TIL DRIFTSAVTALE Informasjon: - MOT. - Fagertun skole. - Nasjonale prøver. Eventuelt forfall meldes snarest til leder over tlf Varamedlemmer møter kun etter nærmere innkalling. (Varamedlemmer mottar møteinnkalling i tilfelle kort varsel om oppmøte.) Øvrige mottar møteinnkallingen til orientering. Representant som mener seg inhabil i en sak bes varsle leder om dette, slik at vararepresentant eventuelt kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Dokumentene er utlagt til gjennomsyn i kommunehusets ekspedisjon, Rendalen bibliotek og finnes også i Vi gjør oppmerksom på at møteinnkalling utsendes kun elektronisk til alle medlemmer. Papirutgave ligger i posthylle i kommunehusets ekspedisjon for henting av det enkelte medlem selv. Vennligst gi ekspedisjonen beskjed (pr. e-post eller tlf ) hvis møteinnkallingen ønskes tilsendt pr. post i tillegg. Øvrige som mottar møteinnkalling får denne kun elektronisk. Når det gjelder møteprotokoller, så sendes disse ut kun elektronisk.

2 Vedlagt følger: - Oversikt over referatsaker og saksutredningene. - Vedleggshefte inkludert årsoversikt over behandlede saker pr. dato. RENDALEN, for leder Eva P. Lillemo

3 REFERATSAKER: 1. 09/ RAA/EKS/SGR 057 & /10 IKA Opplandene KORRIGERT MØTEREFERAT FRA REPRESENTANTSKAPSMØTE , SAMT ÅRSMELDING FOR DRIFT AV IKA OPPLANDENE / RAA/RAA/KWI U /10 Driftsstyret AVSLUTNING AV KONTRAKT FOR KANTINEDRIFT 3. 09/ RAA/EKS/SGR A /10 Hornsetvangen familiebarnehage SVAR PÅ HENVENDELSE ANG. RENDALEN KOMMUNE SOM BARNEHAGEEIER OG TILSYNSMYNDIGHET 4. 10/ RBH/RBH/GUR 061 B4 2016/10 Driftsstyret ENDRING AV PLASSER I BARNEHAGEN FRA AUGUST / ORD/ORD/NIL /10 Kommunenes Sentralforbund HØRINGER FRA KOMMUNENES SENTRALFORBUND HOVEDSTYRETS MARSMØTE 2010 (NYHETSBREV NR. 2) HØRINGSUTTALELSER; BEDRE KVALITET I BARNEHAGE OG GRUNNSKOLEOPPLÆRING 6. 09/ Fylkesmannen i Hedmark, Oppvekst- og utdanningsavd. RESULTATER ETTER DOKUMENTTILSYN VEDR. ULYKKESFORSIKRING FOR SKOLEELEVER Delegerte vedtak: 7. 10/ DS 10/10 BSK/BSK/MBB N06 Haavard Hangård og Mona Mømb SVAR VEDR. SØKNAD OM SKOLESKYSS TIL BERGER SKOLE SKOLEÅRET 2010/2011 (Unntatt offentlig innsyn jfr. offl. 13, 1. ledd/fvl. 13, 1. ledd nr. 1) 8. 10/ DS 11/10 RBH/RBH/GUR A10 Sigrun Akre og Kristoffer Låg INNVILGET BARNEHAGEPLASS FOR SIGNE AKRE LÅG

4 Sak 4/10 NY ORGANISERING AV SKOLEDAGEN FRA SKOLEÅRET 2010/2011 Arkiv: B06 Arkivsaksnr.: 10/633-1 Saksbehandler: Siv Akre Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 4/10 Driftsstyret / Kommunestyret Bakgrunn for saken: Fra høsten 2009 ble alle kommuner pålagt å gi elevene i 5.-7.kl. 76 årstimer med fysisk aktivitet i løpet av disse årstrinnene. Berger skole har løst dette ved å la den daglige morgenturen inngå i det. På Fagertun blir det brukt 20 minutter av matfri to dager i uka for å dekke opp timene. I følge rundskriv Udir har vi ikke anledning til å bruke av andre fag eller friminutt til å gjennomføre dette fra høsten En ny organisering er derfor nødvendig. I tillegg til disse 2 timene til fysisk aktivitet, er alle kommuner fra høsten 2010 pålagt å gi 8 timer i uka med frivillig leksehjelp til kl. samt 1 time i uka til ordinær undervisning for et klassetrinn på barnetrinnet. Den enkelte skole bestemmer sjøl hvilket fag det skal være. En arbeidsgruppe bestående av pedagogisk rådgiver, rektorer, FAU-ledere og hovedtillitsvalgt har sammen sett på mulige måter å organisere dette på. Det ble først utarbeidet 2 alternative løsninger som ble sendt til alle foreldre i forkant av et felles foreldremøte for begge skoler På bakgrunn av innspill fra foreldre og ansatte ble det videre utarbeidet to nye alternativ som ble presentert på dette foreldremøtet. De presenterte alternativ er som følger: Alternativ 1 Frivillig leksehjelp til 1. og 2.kl. i tilsynstimene mandag og fredag. Frivillig leksehjelp til 3. og 4.kl. 45 min. etter ordinær skoledag mandag, tirsdag og torsdag, i samarbeid med SFO kl. går på skola hver onsdag for å få dekket opp fysisk aktivitet, ekstra undervisningstime og obligatorisk leksehjelp som dekkes av skolenes egne rammer.

5 Sak 4/10 Alternativ 2 Frivillig leksehjelp til 1. og 2.kl. i tilsynstimene mandag og fredag. Frivillig leksehjelp til 3. og 4.kl. siste time mandag, tirsdag og torsdag. Skole hver onsdag for å få dekket opp ordinær undervisning kl. går på skola hver onsdag for å få dekket opp fysisk aktivitet, ekstra undervisningstime og obligatorisk leksehjelp som dekkes av skolenes egne rammer. Alternativ 3 Frivillig leksehjelp til 1. og 2.kl. i tilsynstimene mandag og fredag. Frivillig leksehjelp til 3. og 4.kl. 45 min. etter ordinær. skoledag mandag, tirsdag og torsdag, i samarbeid med SFO kl. èn langdag pr uke for å få dekket opp fysisk aktivitet og ekstra undervisningstime som dekkes av skolenes egne rammer. Alternativ 4 Frivillig leksehjelp til 1. og 2.kl. i tilsynstimene mandag og fredag. Frivillig leksehjelp til 3. og 4.kl. 45 min. etter ordinær. skoledag mandag, tirsdag og torsdag, i samarbeid med SFO 5.-7.kl går på skola èn onsdag mer enn nå pr måned som dekkes av skolenes egne rammer. De får dermed fri èn onsdag pr måned. Det var stort engasjement og mange gode spørsmål og innspill fra de 17 foreldrene som var på foreldremøtet. Etter gode drøftinger, ble de frammøtte foreldrene og arbeidsgruppa enige om å gå inn for alternativ 4. Rådmannens vurdering: Saken er godt gjennomarbeidet av arbeidsgruppa. De har også involvert andre i prosessen som etter hvert førte til andre alternativer. Tilbakemeldingene gikk ut på å bevare så mye fri på onsdager som mulig Rådmannen vurderer at konklusjonen på foreldremøtet bør tillegges stor vekt da det var representanter fra både foreldre, administrasjon og skoleledelsen tilstede. Derfor vil rådmann gå for alternativ 4. Rådmannen ser at det fører til en reduksjon i lærertetthet i annen undervisning for å dekke økt bemanningsbehov. Denne løsningen krever en organisering som gir en forutsigbar situasjon for elever, foreldre og personalet og organisering og samarbeid med SFO i forhold til rom, personalet og bruk av lokaler. Denne merkostnaden for skolene må dekkes opp innenfor egen ramme.

6 Sak 4/10 Rådmannens forslag til innstilling:, kommunestyret vedtar: 1) Frivillig leksehjelp til 1. og 2.kl. i tilsynstimene mandag og fredag. 2) Frivillig leksehjelp til 3. og 4.kl. 45 min. etter ordinær. skoledag mandag, tirsdag og torsdag, i samarbeid med SFO 3) 5.-7.kl går på skola èn onsdag mer enn nå pr måned som dekkes av skolenes egne rammer.

7 Sak 5/10 ORGANISERING AV OPPLÆRING FOR ASYLSØKERE Arkiv: A02 &71 Arkivsaksnr.: 10/522-1 Saksbehandler: Karin Wiik/Siv Akre Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 5/10 Driftsstyret / Kommunestyret Bakgrunn for saken: Sommeren 2009 ble det etablert et asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere på Hanestad. Mottaket drives av Norsk Mottaksdrift og de har omsorgsansvaret for asylsøkerne, mens har ansvar for å tilby tjenester som denne gruppa har rett til. Mottaket ble etablert svært raskt og kommunen fikk ikke tid til en helhetlig vurdering av hvordan opplæringstilbudet best skulle organiseres. Det ble valgt en løsning der ansvaret ble lagt rett under rådmannen, med en administrativ leder for opplæringstilbudet. Vi har nå skaffet oss en del erfaringer knytta til tilbudet og ser at en annen organisering kan være bedre både for kommunen og for elevene fra mottaket. Kommunen startet planlegging av et tilbud innen opplæring straks beslutning om etablering av mottak var tatt. Informasjonen fra Norsk mottaksdrift og brosjyra fra UDI tilsa voksenopplæring innen norsk med samfunnsfag, egen læreplan. Mens Opplæringsloven sier at alle som er ment å skulle oppholde seg i Norge i mer enn tre måneder som er under 18 år, og ikke har tilsvarende norsk grunnskole fra hjemlandet, har krav på grunnskoleopplæring. Vi mottok også informasjon om tilskuddsordning for grunnskoleopplæring fra Kunnskapsdepartementet knytta til enslige mindreårige asylsøkere år i mottak (kap. 225 post 64). Med bakgrunn i ulik informasjon fra ulike instanser, har rettet en henvendelse til fylkesmannen for å få avklart spørsmål om tilskudd og omfang av opplæringstilbudet. (I mars har vi ennå ikke fått svar på denne henvendelsen). Det som uansett er helt klart fra Fylkesmannen er at denne gruppa har rett til grunnskoleopplæring, så sant de ikke har tilsvarende fra hjemlandet, og det har kommunen forholdt seg lojalt til. Rådmannens vurdering: I løpet av vinteren har det blitt gjort mange erfaringer rundt denne gruppen med elever og samlokaliseringen med ungdomskolen på Fagertun. De ble samlokalisert med ungdomskolen på Fagertun for å få en integrering i lokalsamfunnet med elever på deres alder. Det at asylsøkerne ble plassert nedi kjelleren viste seg etter hvert og ikke bli en god løsning for integrering. De brukte en annen inngang enn de norske elevene og oppholdt seg stort sett ved sin egen inngang og på fotballbanen i friminuttene, noe som ikke førte til samhandling mellom elever på ungdomskolen og asylsøkerne. Det ble fort et skille på de oppe og nede, både når det gjelder elever og de ansatte fordi de ansatte ved opplæringen for asylsøkerne har arbeidsrom i kjelleren.

8 Da arbeidet med rehabilitering av svømmebasseng tok til ble området som asylsøkerne kunne oppholde seg på nede i kjelleren veldig lite og de begynte å være mer oppe i gangen på ungdomskola i friminuttene. Et tillegg på mellom 20 og 30 elever oppe i gangene på ungdomskola tok mye plass. De norske elevene følte seg tilsidesatt og vi fikk en del konflikter pga dette. Asylsøkerne skal være mellom år, men problemet med overalder er der, dvs at de er eldre enn papirene viser. Mange oppleves som større og eldre enn det alderen på papiret vil tilsi. Flesteparten av asylsøkerne er fra Afghanistan med en helt annen kultur for samhandling enn vi har i Norge. Utfordringene ligger i å sikre en god integrering for asylsøkerne. I det legges å skape positive møtesteder for samhandling mellom asylsøkerne og de norske elevene. For å skape positive situasjoner må vi ha en økt kompetanse på integreringsarbeid og tid og rom for samhandling og god planlegging på tvers av gruppene. En annen utfordring er å ha et opplæringstilbud som tar gir mange nok muligheter for en tilpasset opplæring for denne gruppen. Det er et stort spenn i læreforutsetninger og hvor mye skolegang de har fra før. Dette skoleåret har de vært organisert i tre grupper inndelt etter ferdighetsnivå. Innenfor disse gruppene igjen er det store variasjoner, noe som fører til store utfordringer i forhold til tilpasset opplæring. Med bakgrunn i kompetansen som har vært i vinter kan det være en fordel å velge en organisering av tilbudet som ivaretar og gjør bruk av fagkompetanse som finnes i kommunen fra før i forhold til opplæring. Det er tenkt på følgende ulike alternativer for en ny organisering av opplæring for asylsøkere: 1) Egen enhet med egen leder og egne lokaler. Fordeler: Får en egen enhet for voksenopplæring som ivaretar rettigheter for de med mangelfull grunnskoleopplæring Utfordringer med integrering i skolesammenheng blir borte Det blir færre folk som må samarbeide Færre utfordringer knytta til logistikk og koordinering Ulemper: Dårlig utnyttelse av ressurser når det gjelder rom og personale Blir et lite fagmiljø Hindrer integrering 2) Som i år med administrativ leder under rådmann med opplæringen lokalisert på Fagertun. Fordeler: Møter hverandre på tvers av kulturer Gir et grunnlag for integrering Gir muligheter for samarbeid mellom ordinært opplæringstilbud og opplæring for asylsøkere. Ulemper: Uegna lokaler For stor gruppe i forhold til skolens størrelse Store utfordringer til koordinering Dårlig utnyttelse av personalressurser

9 En utfordring å rekruttere personale med lovpålagt kompetanse til opplæring for asylsøkere Gir en komplisert modell for ledelse ved å legge det direkte under rådmann med hensyn til beslutningsmyndighet Fare for en videreføring av oss og dem holdning blant elever og ansatte 3) Legge opplæringsansvaret under Fagertun skole med økt undervisningsressurs og økt ledelsesressurs med evnt ekstra administrativ ressurs i stab. Fordeler: Bedre utnyttelse av personalressurser Like regler for alle lærere og elever med felles leder Integrering blir fremdeles mulig Gir en økt forståelse for elever og lærere unngår en videreføring av oss dem holdning Reduserer koordineringsproblemet med en leder. Ulemper: For stor gruppe i forhold til skolens størrelse Uegna lokaler Manglende kompetanse i kommunen 4) Legge opplæringsansvaret under Fagertun skole med økt undervisningsressurs og økt ledelsesressurs med ekstra administrativ ressurs i stab og med ekstra lokaler. Fordeler: Større muligheter for tilpassa opplæring Bedrer integreringsmulighetene med mindre grupper Større sjanse for å lykkes som gir positive konsekvenser for elever og lærere Gir en større fleksibilitet i forhold til en ustabil gruppe Bedre utnyttelse av ressurser enn alternativ 1 og 2. Bedre bruk av tilgjengelige lokaler Ulemper: Trenger mer lokaler Kan kreve noe oppussing Krever noe mer koordinering enn alternativ 1 og 3. Lokaler som kan være aktuelle er Dahle-huset den delen som opprinnelig skulle vært brukt til data-opplæring. Vang-huset tapte leieinntekter kan delvis dekkes gjennom tilskuddet. Rådmannens forslag til innstilling:, kommunestyret, vedtar: 1) Legge opplæringsansvaret under rektor ved Fagertun skole med økt undervisningsressurs og ledelsesressurs hjemlet under ansvar ) Legge noe økt administrativ ressurs på stab hjemlet under ansvar ) Utrede bruk av Dahle-huset som ekstra lokale for denne opplæringen.

10 Sak 6/10 DRIFT AV KAFE OG PERSONALKANTINE I KOMMUNEHUSET UTKAST TIL AVTALE Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 10/670-2 Saksbehandler: Synnøve Grøndal Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 6/10 Driftsstyret Vedlegg: - Utkast til avtale Ikke vedlagte dokumenter: DR - Sak 5/07 Kantinedrift i hus DR - Sak 6/07 - Kantinedrift i hus fra februar 2007 (avtale) DR Sak 16/07 Vurdering av kafe` og kantinedrift i kommunehuset Bakgrunn for saken: Avtalen med dagen drivere av kafe` og kantine går ut 14. juni Avtalen blir ikke videreført og kommunen lyser i disse dager ut etter nye drivere. Drift av kafe\ og kantine ble i 2007 politisk behandlet i driftsstyret flere ganger: - I sak 5/07 ble det fremlagt flere alternativer for drift. Driftsstyret endte opp med at det var ønskelig med videreføring av modell for kantine og kafedrift, med drivere som jobber som selvstendige næringsdrivende. Det ble den gang vedtatt et årlig tilskudd på kr et oppstartingstilskudd på kr I sak 6/07 ble det vedtatt ny driftsavtale som var mer presis i forhold til forpliktelser for drivere i forhold til ytelser med tanke på tilskudd. - I sak 16/07 (13. september 2009) ble andre måter for drift av kafe og kantine vurdert på nytt. Konklusjonen den gang ble også at det skulle forsøkes søkt etter nye drivere. Fra 15. juni 2008 ble det underskrevet avtale om drift med dagens drivere. Avtalen ble gjort gjeldende for to år, med gjensidig oppsigelsesfrist på tre måneder. Rådmannens vurdering: Kommunen har av forskjellige årsaker valgt å avslutte/ikke videreføre kontrakten med dagens drivere, og går i disse dager ut og søker etter nye drivere. Det tas i utlysningen forbehold om endringer, da rådmannen ønsker å legge utkast til avtale frem for driftsstyret.

11 Bakgrunnen for at rådmannen ønsker avtalen lagt frem for driftsstyret er bl.a. at det ved siste revidering av avtalen ble gjort vedtak om et oppstartingstilskudd på kr ,-. Dette tilskuddet skulle benyttes til å få en oppstart som skulle gjøre at avtalens formål skulle ivaretas. I budsjett for 2010 er det lagt inn kr ,- i kantinetilskudd, og ikke noe til oppstartingstilskudd. Rådmannen har derfor i sitt utkast til avtale kuttet ut ordningen med oppstartingstilskudd. Dersom driftsstyret er av den oppfatning at oppstartingstilskuddet fortsatt skal være en del av avtalen, betyr det at saken må videre til formannskapet da driftsstyret ikke disponerer noen midler. Når avtalen om drift og bruk av lokaler for kafe og kantine legges frem for driftsstyret åpnes det også for at driftstyret kan gjøre andre endringer i avtalen. Avtaleforslaget som fremlegges er identisk med det driftsstyret i 2007 vedtok, med unntak av det omtalte driftstilskuddet som er tatt ut. Det mest optimale er dersom en kan få drivere som ser muligheter, og vil utvikle stedet til en positiv møteplass for bygdas innbyggere, gi muligheter til servering i forhold til møtevirksomhet, selskap m.m., i tillegg til det å drifte kantine for ansatte på huset. På tross av gode vilkår med gratis lokaler, utstyr m.m. i tillegg til årlig tilskudd, ser en ut ifra tidligere erfaring at det har vært liten interesse for å drifte stedet. Rådmannen tar høyde for at det faktisk kan ende opp med at vi ikke får søkere som er aktuelle. Kantinen er for de ansatte er en viktig faktor i forhold til trivsel på arbeidsplassen og arbeidsmiljøet i sin helhet, det er derfor ønskelig at rådmannen gis myndighet til å se på andre løsninger for å tilby de ansatte en form for kantine, dersom stedet blir stående uten drivere. Dette må likevel ikke være til hinder for at det søkes etter drivere for kafe/serveringsvirksomhet som er åpen for allmennheten, med jevne mellomrom. Når det gjelder kantinestyret har dette bestått av ordfører/varaordfører (eller annen politisk oppnevnt representant, en representant oppnevnt av rådmannen samt verneombudet på kommunehuset. Kantinestyret har ingen påvirkning ovenfor driver utover drift av kantine. ::: Sett inn forslag til vedtak under denne linjen Rådmannens forslag til vedtak: 1., driftsstyret vedtar foreliggende utkast til driftsavtale om kafe`og kantinedrift i hus. 2. Endelig avtale utformes innenfor de gitte rammer i dialog med ny driver. 3. Rådmannen gis myndighet til å se på andre løsninger for å tilby ansatte en form for kantinedrift, dersom stedet over tid blir stående uten drivere. 4. Drift av kafe`/serveringsvirksomhet i kommunehuset som et selvstedig foretak, er hovedmålet for kommunen. Dersom lokalene blir stående uten drivere, skal det minst en gang pr. år søkes etter drivere.