Kommuneplan

Transkript

1 11. juni 2014 Kommuneplan Samfunnsdelen UTVIKLING I SKEDSMO MÅL OG STRATEGIER Foto: Astri Heil Braathu

2 Forord Skedsmo ligger sentralt i en av Europas raskest voksende byregioner, og har det siste tiåret vært blant de raskest voksende kommunene i landet, både med hensyn til befolkningsvekst og næringsutvikling. En framskriving av de siste 12 års vekst innebærer at Skedsmos folketall vil øke fra dagens ca , til vel i Kommunen bør ta høyde for dette i sin planlegging i kommuneplanperioden. Skedsmo og Lillestrøm inngår i en overordnet strategi som skal gjøre regionen i stand til å ta imot en større befolkningsøkning på en bærekraftig måte. Det forutsetter en fortsatt transformasjon og urbanisering av kommunens sentrale områder. Lillestrøm har siden 2000 styrket sin regionale rolle. I det regionale plansamarbeidet mellom Oslo og Akershus fremheves byens utviklingsmuligheter og strategiske posisjon for å fremme en bærekraftig og konkurransekraftig utvikling av hovedstadsregionen. Strategisk samarbeid med nabokommuner, som også vokser, blir viktigere. Særlig gjelder dette felles planlegging på samferdselsområdet, for å betjene det sentrale «bybåndet», den sammenhengende bebyggelsen mellom Oslo og Lillestrøm, som både Skedsmo, Rælingen og Lørenskog er del av. Den usikkerhet som knytter seg til Forsvarets behov for flystripa på Kjeller, medfører at kommunen behøver en planberedskap med tanke på annen bruk av flyplassen i framtida. Skedsmo kommune ønsker gjennom kommuneplanen å invitere til økt samhandling på tvers av samfunnssektorer, forvaltningsnivåer og kommunegrenser for å nå egne og felles utviklingsmål. Gode nettverk mellom samfunnssektorene og samarbeid mellom disse under et tydelig tverrpolitisk lederskap er et godt utgangspunkt for å nå felles mål for utviklingen av kommunen. Lillestrøm 11. juni 2014 Forord 2

3 Innholdsfortegnelse Forord Innledning Planens innhold Urbanisering og næringsutvikling Kommunens overordnede mål Strategier for bærekraftig og konkurransedyktig by- og stedsutvikling Befolkningsutvikling Strategier Næringsutvikling Strategier Stedsutvikling (fysisk planlegging) Byutvikling og urbanisering Grøntstruktur Samordnet areal- og transportplanlegging Rett lokalisering sosial og kulturell infrastruktur Strategier Åpne arealer og natur Vassdragene Strategier: Forvaltning av biologisk mangfold Strategier: Landbruk og kulturlandskap Strategier: Kultur, identitet og omdømmebygging Strategier: Klima og energi Energibruk i transport (mobil energibruk) Energibruk i bygg og i industri (stasjonær energibruk) Klimatilpasning Strategier: Levekår og folkehelse i alt vi gjør Inkludering Medvirkning Oppvekstsvilkår Utdanning og arbeid Folkehelse i fysisk planlegging Strategier Sammendrag av mål og strategier Innholdsfortegnelse 3

4 1 Innledning 1.1 Planens innhold Kommuneplanen omhandler kommunens oppgaver som tilrettelegger for samfunnsutvikling og som arealforvalter. Kommuneplanens samfunnsdel presenterer kommunens utviklingspolitikk gjennom beskrivelser av mål, satsingsområder og utfordringer for de temaene som kommunestyret har utpekt som de viktigste for kommunens utvikling. Skedsmos framtid, og innbyggernes levekår og velferd, bestemmes i stor grad av hvordan forhold på disse feltene endres og påvirker hverandre. Planen behandler ikke tematisk de enkelte kommunale tjenesteområder eller sektorvise ansvarsområder. Dette skjer i kommunens budsjett og fireårige handlingsprogram og i sektorenes temaplaner. Kommunens utviklingsmål og overordnede strategier for utvikling har i hovedsak ligget fast gjennom flere rulleringer av kommuneplanen. Dette har bidratt til forutsigbarhet for alle aktører som samarbeider med kommunen eller driver sin virksomhet i Skedsmo kommunen. Denne kommuneplanen varsler en økt oppmerksomhet på folkehelse som et viktig hensyn og mål for kommunens utvikling. Planens behandling av spørsmål om befolknings- og næringsvekst, samt de føringer som gis for byutvikling og arealbruk, danner premisser for utviklingen av kommunens tjenestetilbud. Prognoser for befolkningsutvikling gir grunnlag for beregninger av framtidig behov og kapasitetsbelastning for de enkelte tjenesteområder og anlegg. Slike beregninger utarbeides i tilknytning til budsjetter og sektorenes temaplaner, og danner der grunnlag for sektorenes planlegging av bygninger og anlegg. I de følgende kapitler presenteres først overordnede mål og rammer (kapittel 2 og 3). Deretter beskrives mål og strategier for de enkelte politikkområder (kapitlene 5 9). Folkehelse omhandles i eget kapittel, men forhold som påvirker folkehelse preger også de øvrige kapitlene. "Helse i alt vi gjør" er et styrende prinsipp i kommuneplanen siden innbyggernes helse i hovedsak påvirkes av forhold utenfor helsetjenesten. Befolkningsutvikling Næringsutvikling By- og tettstedsutvikling og transport Arealpolitikk, miljø og forvaltning av de åpne arealene, Klima/energi Kultur, identitet og omdømmebygging Folkehelse 1.2 Urbanisering og næringsutvikling som basis for kommuneøkonomi, velferd og helse Som regionsenter, samferdselsknutepunkt og et betydelig næringsmessig tyngdepunkt, er Skedsmo sterkt integrert i Osloregionen for øvrig. De demografiske og økonomiske forutsetningene som følger av dette, gjør kommunen til en vekstkommune både med hensyn til næringsliv og befolkning. Dette vil også være utgangspunktet for kommunens videre utvikling. Skatteeffekten av et næringsliv med god lønnsevne har betydning for kommunen og regionen. Det styrker vilkårene for en god kommuneøkonomi, og dermed grunnlaget for offentlige tjenester som skal sikre innbyggernes levekår og velferd. Kommuneplanen bygger på en forutsetning om at kommunen ved å utvikle sine fortrinn, på forskjellige måter, og særlig gjennom en god urban utvikling i Lillestrøm og det såkalte LSK-triangelet, vil bidra til å styrke betingelsene for etableringer av ny næringsvirksomhet og bedrifter med bedre lønnsevne enn det som preger kommunens næringsliv i dag (jfr. kap. 4). Innledning 4

5 En videre bymessig utvikling av de sentrale delene av kommunen vil i årene som kommer, kunne gi ytterligere høyning av stedskvaliteter her. Vekst knyttet til eksisterende sentra kan styrke lokale tilbud innen kultur, fritid, varer og tjenester for de forskjellige aldersgruppene. Et økt tilbud av boliger nær disse sentrene kan bidra til enklere hverdagsorganisering for flere av kommunens innbyggere og til et redusert transportbehov for den enkelte. En byutvikling som forsterker gode bostedskvaliteter i byen og bybåndet, gjør kommunen attraktiv og vil bedre livskvalitet, levekår og helse for kommunens innbyggere. Innledning Foto: Skedsmo kommune 5

6 2 Kommunens overordnede mål Hovedmål: Skedsmo kommune skal utvikle og vedlikeholde kvaliteter som gjør den til en av landets mest attraktive bosteds- og etableringskommuner. Kommunen og regionen integreres stadig sterkere i hovedstadsområdet, gjennom flyttestrømmer og pendling, samt ved etableringer og relokaliseringer av bedrifter og virksomheter. Endringer og vekst berører innbyggernes hverdagsliv, både i arbeid, utdannelse og fritid. Det er sterke nasjonale og internasjonale drivkrefter som skaper veksten i Osloregionen. Skedsmo kommune kan ikke over lengre tid stenge vekst og endringer ute, men kan ved sin innsats på flere områder og gjennom samarbeid med andre kommuner og aktører, bidra til at de muligheter som skapes av endringer og vekst utnyttes til beste for innbyggernes velferd, helse og levekår. Muligheten for å lykkes med dette er styrket av de stedlige kvaliteter som ligger i en byidentitet, i industrihistorien, eksisterende virksomheter innen kultur og næringsliv, beliggenheten og det omliggende landskapet med vassdragene, åsene og marka. 2.1 Strategier for bærekraftig og konkurransedyktig by- og stedsutvikling I det regionale plansamarbeidet mellom Oslo og Akershus gis Lillestrøm, Skedsmo og bybåndet Lørenskog-Skedsmo en viktig rolle i en framtidige flerkjernet utvikling av hovedstadsregionen. Hovedformålene med den regionale planen er å sikre at hovedstadsområdets utvikling er bærekraftig med hensyn til klimakonsekvensene av vekst og økende trafikk, og at storbyregionen samtidig blir internasjonalt økonomisk konkurransedyktig. I tilknytning til det regionale planarbeidet er det gjennomført en rekke tematiske utredninger som danner grunnlag for tilrådninger. Transportøkonomisk Institutt viser i sin utredning (TØI 2013) at en betydelig del av veksten i Akershus må legges til kjernene og bybåndene nært Oslo dersom trafikkveksten skal bli overført til kollektivtransport. Lørenskog-Skedsmo er i denne sammenheng en av tre byakser i Akershus. Vista Analyse AS (VA 2013) peker på hvordan kunnskaps- og kontorbedrifter i Akershus i all vesentlighet er etablert vest for Oslo, og at fortsatt svært lite etableres nordøst for Helsfyr. Aksen Kjeller-Lillestrøm-Ahus vurderes i utredningen som det eneste området på Romerike som kan ha potensial for å tiltrekke seg denne type næringsliv i framtida. I dag har Lillestrøm sentrum med kvartalene nærmest jernbanestasjonen en viss attraktivitet i dette markedet. Samtidig har trafikkøkningen redusert framkommeligheten på innfartsvegene til byen betydelig. En vesentlig oppgradering av transportforbindelsene i bybåndet anses som en forutsetning for å oppnå den effekten forskningsvirksomhet på Kjeller og Ahus kan ha for næringsutviklingen i området. En rekke tyngre investeringer på vei (bussframkommelighet) og bane innen bybåndet vil være en forutsetning for å sikre en overføring av transportveksten til kollektivtransport i dette området. Rollen som regionsenter og et sentralt samferdselsknutepunkt i hovedstadsområdet, kan gi Skedsmo kommune et godt utgangspunkt for å påvirke både kommunens og regionens utvikling i positiv retning. En urban utvikling anses i kommuneplanen å være en viktig betingelse for å nå kommunens øvrige utviklingsmål, inkludert bærekraft, konkurranseevne, god kommuneøkonomi, og forutsetninger for gode levekår og folkehelse for kommunens innbyggere. I perioden etter 2000 har det i gjennomsnitt vært bygd ca. 400 boliger i året i kommunen. Praktisk talt alt dette har vært som fortetting i sentrum, eller sentrale deler av Lillestrøm og Strømmen. Dette er i tråd med de føringer som har ligget i kommunens styringsdokumenter siden slutten av 90-tallet. I statlige retningslinjer og regionale planer anses denne strategien som mest bærekraftig både med hensyn til transport, klima/energi og med tanke på å redusere inngrep i natur- og jordressurser samlet for regionen. Kommunens overordnede mål 6

7 De endringer av sentrumsområdene som følger av dette har sammen med de forutgående trafikkomlegginger og investeringer i gater og byrom, gitt Lillestrøm og Strømmen betydelige miljømessige, estetiske og funksjonelle forbedringer. En betydelig økning (nesten dobling av antall ansatte) innen opplevelses- og tjenestevirksomheter kan være et mål på hvor sterkt Lillestrøms rolle som regionsenter er styrket siden Dette er selvsagt i historisk sammenheng svært kort tid i et steds utvikling, og den raske forvandlingen som har skjedd i løpet av disse få årene indikerer det potensial kommunen har for videre utvikling, som følge av sin lokalisering og stedlige kvaliteter. Ved å også ivareta de kvaliteter som ligger i kulturlandskap og naturområder kan kommunen styrkes ytterligere som bo- og etableringssted. Foto: Skedsmo kommune Kommunens overordnede mål 7

8 3 Befolkningsutvikling Mål: Befolkningsutviklingen i Skedsmo skal bidra til en aldersstruktur som understøtter god kommuneøkonomi, og bidra til økt kompetanse og kvalifikasjoner i befolkningen, for å løse oppgaver i næringsliv, kulturliv og samfunnsliv for øvrig. Kommunen skal ha beredskap for en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på ca. 2%, og være forberedt på virkningene av årlige og periodevise svingninger i boligbygging og befolkningsvekst. Fra 2000 til første kvartal 2014 har folketallet økt fra personer til Veksten har variert med en gjennomsnittlig årlig vekst på ca. 2% (se figur 1). Dette er i landssammenheng en sterk vekst, selv om kommunen tidligere har vokst rasker Vi ser at veksten fra år til år har variert betydelig, og at 2008 er preget av finanskrisen (se figur 2). I de nærmeste årene framover kan befolkningsveksten komme til å holde et moderat nivå, men ventes etter hvert igjen å legge seg på et nivå som vil gi et gjennomsnitt på 2% årlig i planperioden. Sterke årlige variasjoner må forventes fortsatt. Kommunen opplevde i 2008 redusert innenlands tilflytting som følge av en betydelig nedgang i boligbygging og salg av boliger. Fødselsoverskuddet har i perioden vært jevnt høyt og stabilt som følge av en forholdsvis ung befolkning. Redusert innflytting siden 2008 kan i en periode gi noe lavere fødselstall, inntil boligbygging igjen tar seg opp (se fig. 3). Hovedtyngden av innflyttingen er familier i etableringsfase og unge barnefamilier. Den økte innvandringen fra 2007 skyldes økt arbeidsinnvandring fra EØS-landene. Arbeidsinnvandring også fra andre europeiske land ventes i de kommende år å utgjøre en større del av innvandringen enn hittil. En stor del av flytting til kommunen er unge voksne, som har bodd en periode i Oslo. Særlig hagebyområder i Lillestrøm og Strømmen har vært en aktuell del av boligtilbudet for disse. Den største del av utvekslingen er med Oslo (vel 50%). 22% av kommunens innbyggere tilhører i dag gruppen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Av disse er gruppen med asiatisk opprinnelse størst (12%), mens innflyttere med europeisk opprinnelse (8%) er gruppen som etter 2009 har vokst raskest. Figur 1: Folketall ved utgangen av 1. kvartal siden 2000, kilde: TF-notat nr. 54/2013 Figur 2: Utvikling og vekst i folketall i Skedsmo og Norge, kilde: TF-notat nr. 54/2013 Figur 3: Prosentvis endring i befolkningen siste 12 måneder for hvert kvartal etter 2000, dekomponert, kilde: TF-notat nr. 54/2013 Befolkningsutvikling 8

9 Den største gruppen tilflyttere til kommunen, uansett annen bakgrunn, er unge barnefamilier. Dette er den gruppen av befolkningen som er i størst bevegelse over kommunegrensene i Osloregionen, og for øvrig også ellers i landet. Dette er aldersgruppen som generelt er sterkest etterspurt på arbeidsmarkedet. Det er i denne aldersgruppen vi også finner flest med høyere formell utdannelse. Den framtidige utviklingen av kommunen avgjøres i stor grad av hvem som vil bosette og etablere seg her. I kommuneplanen innrettes strategier innen flere politikkområder mot å sikre en ønsket befolkningsutvikling når det gjelder alderssammensetting, kompetanse etc. 3.1 Strategier Strategi 1: Sikre en jevn befolkningsvekst som motvirker en negativ utvikling av balansen mellom yrkesaktiv og omsorgstrengende befolkning Strategi 2: Legge til rette for og gi føringer for boligbygging og stedsutvikling som skaper tilbud for grupper kommunen særlig ønsker som innflyttere. Strategi 3: Legges vekt på å utvikle en høy kvalitet og mangfold i tilbudet av boliger, bomiljøer og fysiske omgivelser generelt, og vurdere boligtyper og -størrelser konkret ved behandling av de enkelte planer og prosjekter. Befolkningsutvikling Foto: Skedsmo kommune 9

10 4 Næringsutvikling Mål: Skedsmo skal være en motor for næringsutvikling i regionen. Det innebærer at Skedsmo og Lillestrømregionen utvikler en variert, robust og framtidsrettet næringsstruktur med en betydelig andel bedrifter som er nasjonalt og internasjonalt rettet, er kunnskapsbaserte og har god lønnsevne. Skedsmo er et av de næringsmessige tyngdepunktene utenfor Oslo, med totalt arbeidsplasser, og med et raskt voksende næringsliv. Figur 5: Utvikling i antall arbeidsplasser, alle sektorer, indeksert slik at nivået i 2000=100, kilde: TF-notat nr. 54/2013 Figur 6: Antall sysselsatte i ulike bransjer i Skedsmo, kilde: TF-notat nr. 54/2013 Antallet arbeidsplasser har økt med over 6000 i perioden fra Dette gir en økning i antall arbeidsplasser på 29,4% i perioden, mot 24,6% i Akershus og vel 14% i landet som helhet (se fig. 5). Med det har Skedsmo hatt en noe lavere prosentvis vekst enn Lørenskog og Ullensaker, men høyere enn Bærum, Asker, Ski og Oppegård. Skedsmo er en av tre kommuner i Akershus med en netto innpendling. Kommunen er sterkt integrert i det regionale arbeidsmarkedet. Om lag 2/3 av kommunens yrkesaktive befolkning har sin arbeidsplass i andre kommuner, de fleste av disse i Oslo. Handel er den klart største bransjen i næringslivet i Skedsmo og utgjør vel 30 % av sysselsatte i privat sektor (se fig. 6). Handel utgjør en andel av kommunens næringsliv som er nesten dobbelt så stor som handelens andel på landsbasis. Ved siden av handel har bransjene bygg og anlegg og personlig tjenesteyting bidratt sterkt til næringsvekst i Skedsmo de siste årene. Sammenlignet med landsgjennomsnittet er også bransjen vitenskapelig-/teknisk tjenesteyting relativt stor i Skedsmo med 50 % høyere andel enn i landet. Veksten i slike bedrifter har imidlertid vært liten i Skedsmo, i sammenligning med landet for øvrig. I kombinasjon med en rask tilbakegang av industriarbeidsplasser gir dette kommunen en svak utvikling i basisnæringer (eksporterende/ konkurranse-utsatte bransjer som gjerne også har høy lønnsevne og etterspør spesialisert kompetanse). Som tidligere industrikommune, har Skedsmo vært gjennom en betydelig næringsmessig omstilling de siste tiårene, og antall ansatte i industri fortsetter å synke. På samme måte som for Romerike for øvrig, kan bransjer med relativt begrenset lønnsevne og små krav til kunnskap og kompetanse, komme til å dominere næringsstrukturen. Bransjer som i sysselsettingssammenheng er relativt små, men som i Skedsmo har vokst vesentlig raskere enn befolkningsutviklingen skulle tilsi, er besøksnæringer som inkluderer restaurant/servering og kultur/opplevelse («aktivitet» i fig. 7). Næringsutvikling 10

11 Figur 7: Indeksert utvikling i antall arbeidsplasser i Skedsmo i besøksnæringene, kilde: TF-notat nr. 54/2013 Sysselsetting i disse bransjene har økt med henholdsvis 51% og 82% i perioden fra Det er også registrert at den prosentvise økningen i antall besøkende er mange ganger høyere enn økningen av ansatte i disse bransjene. Både offentlig sektor og de tjenestepregede næringene vokser som resultat av regionens befolkningsvekst. Ekstra rask vekst innen underholdning og restaurant/servering viser Lillestrøms styrkede regionsenterfunksjon. Høgskolen i Akershus, forskningsinstituttene og det tilhørende teknologimiljøet kan sammen med gode kommunikasjoner og en vellykket sentrumsutvikling i Lillestrøm, gi kommunen vesentlige næringsmessige fortrinn. En næringsanalyse knyttet til det regionale plansamarbeidet (Vista Analyse, 2013) peker på synergier som kan oppnås i et samarbeid mellom Akershus Universitetssykehus i Lørenskog og kunnskapsmiljøet i Skedsmo. Dette forsterker betydningen av kommunenes samarbeid om utvikling av by-aksen gjennom Skedsmo, Rælingen og Lørenskog. Det er en sammenheng mellom næringslivets lønnsevne, kommuneøkonomi og befolkningens velferd og helse. Skedsmo har i likhet med Romerike for øvrig, hittil ikke lyktes med å tiltrekke seg kontoretableringer i noe betydelig omfang. I det pågående regionale plansamarbeidet Oslo/Akershus påpekes Lillestrøms muligheter for å oppnå nødvendig attraksjon for økt etablering av kunnskaps- og kontorbedrifter. Dette har også vært et viktig mål for kommunens satsing på byutvikling. Det er i deler av Lillestrøm sentrum betydelige muligheter for ny kontorbebyggelse innenfor en avstand fra stasjonen på meter. Slik bruk av kvartaler i disse områdene sammen med en god urban utvikling for øvrig, anses å kunne gjøre Skedsmo konkurransedyktig som etableringssted for kunnskaps- og kontorbedrifter i årene framover. 4.1 Strategier Strategi 1: Legge til rette for kontorbebyggelse, særlig i Lillestrøm sentrum Dette gjøres ved at kommunen i samarbeid med investorer og utbyggere skal fremme en byutvikling som styrker kommunen som etableringssted for kontor- og kunnskapsbedrifter, gjennom utstrakt tilrettelegging for kontorbebyggelse sentralt i Lillestrøm, samt gjennom en sentrumsutvikling med sterk vekt på urbane bo- oppholds- og opplevelseskvaliteter. Strategi 2: Utvikle kunnskapsindustri, og kompetanse Dette gjøres ved at kommunen medvirker i samarbeidsprosesser med Høgskolen i Oslo og Akershus, Forskningsinstituttene, Kunnskapsbyen Lillestrøm og næringslivsorganisasjonene om å skape næringsmessige virkninger av kunnskapsmiljøet. Videre kan et regionalt om byutvikling og nødvendig utbygging av transportinfrastruktur understøtte en ønsket næringsutvikling. Strategi 3: Profilere området Dette gjøres ved at kommunen på forskjellige måter bidrar til å øke kunnskapen om kommunens og regionens fortrinn, og oppdatere omverdenens bilde av Skedsmo kommune. Næringsutvikling 11

12 5 Stedsutvikling (fysisk planlegging) Mål: By- og tettstedsutviklingen i Skedsmo kommune skal være preget av en urban fortetting som tar hensyn til mennesker og miljø. Arealbruk og transport skal ses i sammenheng. Sentrums-områder skal være preget av en urban estetikk og det skal legges til rette for en gjennomgående grønnstruktur av torg, parker og grøntdrag der elvene danner en blågrønn kjerne. Regionale drivkrefter som befolkningsvekst, innvandring og endrede forutsetninger for næringsutvikling og arbeidsplassutvikling skaper et utbyggingspress i kommunen. Gjennom arealplanleggingen må man sikre at de fysiske avtrykk av veksten, når det gjelder lokalisering og utforming, ikke blir til skade men til gavn for kommunens og regionens innbyggere. Dette krever at kommunen legger tydelige føringer for utbyggingsprosjekter og nye etableringer, og innleder tidlig samarbeid med investorer og andre utviklingsaktører. For å muliggjøre partnerskap om gjennomføring av tiltak må strategier være omforente og holdes fast over tid. Det skaper forutsigbarhet for både innbyggere og utbyggere. Gjennom arbeidet med byutviklingsstrategien (2009), samferdselsanalysen (2012), Kommuneplan og Mulighetsstudie i STRAKKS-området Lillestrøm (2012), er det valgt noen langsiktige strategier for by og tettstedsutviklingen i Skedsmo kommune som skal sikre en god og bærekraftig utvikling. Det er behov for å se sammenhengene mellom disse satsingene og ha en overordnet, helhetlig og langsiktig plan for urbanisering og byutvikling 5.1 Byutvikling og urbanisering Skedsmo har flere steder med by- eller tettstedskarakter. For å sikre en hensiktsmessig og bærekraftig utvikling må planleggingen ivareta de enkelte områders særegne kvaliteter. Naturområdene, sub-urbane og urbane områder må supplere og utfylle hverandre. Denne inndelingen av kommunen danner grunnlag for å beskrive en helhetlig struktur som kan være et utgangspunkt for analyser og drøftinger i den videre planleggingen. Lokal og overordnet grønnstruktur og et framtidig transportsystem med transportkorridorer og holdeplasser, vil også være et viktige strukturerende element. Lillestrøm sentrum er allerede i dag urbant, og vil ha de beste forutsetninger for å videreutvikles som sentrum for en større by. Også de øvrige deler av triangelet Lillestrøm/Strømmen/ Kjeller (LSK-triangelet) har til dels et urbant preg. Videre byutvikling i kommunen bør derfor legges innenfor dette området. Transformasjonen i LSK-triangelet må basere seg på prinsipper Stedsutvikling (fysisk planlegging) 12

13 om en bærekraftig regional utvikling og en samordnet areal- og transportplanlegging. En sentral kollektivkorridor gjennom LSK-byen vil strukturere det urbane området. Kjeller flyplass eies og drives av Forsvaret i dag. Det er viktig at området forvaltes slik at det ikke forringes gjennom tilfeldig utbygging og bruk. Opphør av flyplassaktivitet vil frigjøre store arealressurser sentralt i kommunen og kan bidra til at kommunens grep med å fortette i LSK-triangelet forsterkes ytterligere. Når Forsvaret faser ut dagens kampfly, vil de trolig ikke lengre ha behov for hele flystripa. Likevel er luftfartsaktivitet en del av identiteten til Kjellerområdet det er historiske verdier å ta vare på. En områderegulering vil kunne vise mulighetene for å ivareta både disse historiske verdiene og byområdets behov for arealer til næring, bolig og byutvikling. De bymessige kvalitetene som er under utvikling i Lillestrøm kan bli avgjørende for kommunens evne til å tiltrekke seg et framtidsrettet, kunnskapsbasert næringsliv. Tendensen har tidligere vært at næringsområder lokaliseres til overordnet veinett, ringveger og områder utenfor sentrum. Dette mønsteret er i endring. Forskning, kunnskapsdeling, innovasjon og rask tilpasning blir viktigere for bedriftene i møtet med nasjonal og internasjonal konkurranse, og bysentrum synes å tilby de beste betingelsene for dette. Urbanisering og byutvikling er avhengig av at man i planleggingen stiller strenge krav til hvordan de enkelte bygningene inngår i byområdene. Alle tiltak må vurderes ikke bare i seg selv, men i forhold til hvordan de preger byen. Det må være sammenheng mellom et byggs form og funksjon og tilliggende byrom. Det nye urbane bildet vil være bestemmende for byens identitet og urbane karakter. Brukerens opplevelse av byens urbanitet er et resultat av samspillet mellom bebyggelse, rom, funksjon og aktiviteter. Planleggingen må ta hensyn til menneskenes opphold og ferdsel på gateplan, og alle bygg og uteområder må dimensjoneres og planlegges deretter. Utformingen på gateplan vil være avgjørende for hvordan byen og dens plasser og bygninger, oppleves for innbyggere og besøkende. Byens utforming og estetikk er også et viktig element i byggingen av kommunens identitet og omdømme. Byen og dens bygninger speiler samfunnet. Kunnskapssamfunnet trenger andre bygg og løsninger enn industrisamfunnet og industribyen. Parallelt med en urban utvikling må kvalitetene i kommunens suburbane områder ivaretas. Dette er områder som preges av en blanding av by- og tettstedskarakter, og hvert enkelt områdes egenart og identitet må styrkes og utvikles. Boligområdene må utvikles slik at de blir attraktive for mennesker i ulike livsfaser slik at man sikrer mangfoldige og varierte bomiljø for hele befolkningen. Næringsvirksomheter i de suburbane områdene må være supplerende, ikke konkurrerende til næringslivet i sentrum, og det må være rom for å utvikle et tjenestetilbud også lokalt. 5.2 Grøntstruktur Et godt bymiljø krever opparbeidelse av parker og plasser, bundet sammen av stille gater, gangog sykkelveier, turløyper og grøntdrag. Med transformasjon og fortetting må det sikres av arealer til slike anlegg. Med en urban utvikling kommer flere familier til å bo i leiligheter og dermed i mindre grad disponere private utendørsarealer. Derfor må det legge til rette for utendørs opphold og aktivitet. Attraktive og grønne ferdselsårer gjennom byen vil bidra til å øke andelen gående og syklende. Særlig viktig i en slik struktur er områder for nærrekreasjon, parker eller naturområder i gangavstand fra bolig eller arbeidsplass, samt korridorer/forbindelser som gir adkomst til disse. God og funksjonell grønnstruktur er også viktig for å sikre en miljøvennlig og hensiktsmessig håndtering av overvann. Med klimaendringer som gir mer nedbør og utbygging som gir færre steder å fordrøye nedbøren, vil grønnstruktur, vannspeil og åpne bekkeløp i byområdene være hensiktsmessige løsninger for håndtering av overvann samtidig som det bidrar til å gi byen innslag av vann og et grønnere preg. Stedsutvikling (fysisk planlegging) 13

14 Nærheten til attraktive naturområder som landbruksområder, marka og vassdragene er en viktig kvalitet for kommunen. Naturområdene utenfor byen skal gjøres tilgjengelig for befolkningen gjennom etablering av et sammenhengende grønnstrukturnett bestående av turveier, gang- og sykkelveier, torg og parker, som kobler sammen byen og de omliggende naturområdene. Områder langs vassdragene har vært preget av industri. Grøntområdene langs disse, er i dag unike naturområder for rekreasjon hvor både natur, kultur og industrihistorie har satt sitt preg. Grøntstruktur er en viktig faktor for innbyggernes helse både i form av renere luft og tilrettelegging for mer fysisk aktivitet. 5.3 Samordnet areal- og transportplanlegging Veksten på Nedre Romerike og i Skedsmo har allerede medført et betydelig press på eksisterende vegnett. Fremtidig vekst vil skape større og nye utfordringer. Ambisjonen er at veksten i transportbehovet som befolkningsutviklingen medfører skal tas kollektivt. Samferdselsanalysen for Skedsmo 2030 viser imidlertid at veksten er så konsentrert rundt Lillestrøm, at det vil bli en økning i trafikken, spesielt fra sør. Det er derfor behov for en sterk satsning på det lokale kollektivtilbudet, i tillegg til at hovedvegnettet rundt Lillestrøm må styrkes For å minske behovet for transport må planleggingen legge til rette for at mange daglige gjøremål ligger nær kollektivknutepunkt, og at busser, syklende og gående sikres god framkommelighet på veger og gater. Transport- og arealkrevende virksomhet må lokaliseres i umiddelbar nærhet til hovedvegnettet. Gjennom en styrking av kollektivnettet, forsterking av gang- og sykkelvegnettet, aktiv parkeringspolitikk og prioritering av gående og syklende vil man styre reisemiddelvalg bort fra personbil. 5.4 Rett lokalisering sosial og kulturell infrastruktur Som tjenesteyter innenfor kultur, utdanning og helse- og sosialomsorg, er kommunen også eiendomsforvalter og utvikler og gjennom hensiktsmessig lokalisering av institusjoner kan kommunen styrke deler av kommunen, styre utviklingen og være et forbilde for andre eiendomsutviklere. Sosial og kulturell infrastruktur forutsettes bygget ut i tilsvarende takt som befolkningsveksten, slik at kommunen kan møte behovene til innbyggerne. Et viktig spørsmål i denne sammenheng blir hvor kommunen skal lokalisere nødvendige offentlig tjenesteyting som skole, barnehage, sykehjem, omsorgsboliger, kulturelle møteplasser og boligsosiale virkemidler I Skedsmo er det i dag om lag m2 offentlig bygg til ca innbyggere, og det er hensiktsmessig å beregne omlag 5 m2 offentlig bygg pr. innbygger. Med en beregnet økning på nye innbyggere hvert år vil det være et årlig behov for m2 nytt offentlig bygg. Helse og sosialsektoren Helse- og sosialsektoren vil i planperioden ha behov for arealer til både boliger og institusjoner. Behovene er beskrevet nærmere i Boligsosial handlingsplan og Strategi for helse og omsorgstjenestene. Rett lokalisering av institusjoner må i hovedsak skje med utgangspunkt i brukernes behov. Eksempelvis bør institusjoner med korttidsplasser og rehabiliteringsplasser ha sentral beliggenhet, nær kollektivknutepunkt og bymiljøer, mens langtidsplasser og sykehjemsplasser for personer med demens kan ha en mer perifer beliggenhet. Utdanningssektoren Det må planlegges for nye skoler og barnehager i områder man ønsker fortetting for å møte framtidige behov. Tilrettelegging for trygge skoleveier for gående og syklende må inngå, Stedsutvikling (fysisk planlegging) 14

15 samtidig som foresattes behov for å hente og bringe barn til og fra barnehage og SFO må ivaretas. Nærhet til grønne områder og kollektivknutepunkter bør sikres der det er mulig. Kultursektoren Ved utvikling av nye boområder, og som en del av befolkningsutviklingen er det nødvendig å planlegge for gode og sentrale kulturelle møteplasser. Slike møteplasser kan være et virkemiddel for en ønsket utvikling i kommunen og vil skape sosial og kulturell kapital i boområdene. Både i et forebyggende og identitetsskapende perspektiv er det et mål å utvikle boområdene slik at de framstår som attraktive og inkluderende. En helhetlig utvikling av områdene hvor også innbyggernes behov for kulturell infrastruktur blir ivaretatt, vil bidra til dette. 5.5 Strategier Strategi 1: Styre utbygging og fortetting til kommunens sentrale område Lillestrøm-Strømmen- Kjeller (LSK-triangelet) og utarbeide en byutviklingsplan som samordner satsingene i dette området. Byutviklingsplanen må samordne eksisterende strategier og overordnede planer og gi retning for kommende planer. Viktige dokumenter i en et slikt arbeid vil blant annet være byutviklingsstrategien, mulighetsstudie i STRAKKS-området Lillestrøm, gåstrategi og delplan for gående, vei- og gatebruksplan, samferdselsstrategien, samferdselsanalysen, grøntplan, kulturminneplan og byromsnorm. Byutviklingsplanen må sette noen langsiktige grenser for utviklingen i området. Dette er viktig for både å sikre at den urbane utviklingen blir tilstrekkelig konsentrert og kvaliteten i de suburbane områdene ivaretas og utvikles. I planen må det tas hensyn til at området er sammensatt av bydeler og delområder med svært forskjellig innhold og forutsetninger. Disse krever separate vurderinger og forskjellig planmessig behandling i framtiden. Som grunnlag for slik planlegging videreføres også arbeidet med stedsanalyser/plananalyser for områdene. Strategi 2: Stille krav til utforming av bygg, uteområder, kvartaler og områder slik at de fremstår som trygge, vakre og funksjonelle. Dette forutsetter at det stilles krav til estetikk og universell utforming. Strategi 3: Etablere sammenhengende grønnstruktur i byen Dette gjøres ved at det effektive grønnstrukturarealet økes innenfor triangelet Lillestrøm- Strømmen-Kjeller. I områder hvor grønnstrukturarealer mangler skal nye anlegges. Eksisterende og fremtidige grønnstrukturarealer sikres juridisk ved regulering. Natur- og kulturverdier ivaretas i henhold til gjeldende lovverk. Hvis grønnstrukturarealer blir brukt til en annen funksjon eller omreguleres til annet formål, skal de erstattes med areal av tilsvarende funksjon, størrelse og kvalitet. Dette gjelder særlig for områder som benyttes av barn i dag. Intensjonene i grøntplanen videreføres i reguleringsplaner, utbyggingsavtaler, ved prosjektering av anlegg og ved utarbeidelsen av skjøtselsplaner for grønnstruktur. Grøntplanen må også legges til grunn for planer og dokumenter innen andre fagområder som klima, miljø, overvann og støykartlegging, hvor grønnstrukturens funksjoner er av betydning Stedsutvikling (fysisk planlegging) 15

16 Strategi 4: Legge til rette for miljø- og klimavennlige energi- og samferdselsløsninger. Dette forutsetter en bedre samordning av forvaltningsnivåenes og de enkelte fagmyndighetenes planlegging. Samordning av vekst og bygging av transportinfrastruktur vies særlig oppmerksomhet og utbygginger styres i all hovedsak til kommunens sentrale områder. Gjennom videreføring av arbeidet med et sammenhengende sykkelveinett og hovedplan for gående legges det til rette for en økt andel gående og syklende. Det må gjennomføres tiltak for å sikre framkommelighet for bussene, bl.a. gjennom bygging av en sterk kollektivkorridor som forbinder Kjeller, Lillestrøm sentrum og Strømmen. Gjennom samarbeid med utbyggere kan vi sikre at det utvikles spesielt miljøvennlige bygg, noe som bidrar til en god sentrumsutvikling. Foto: Skedsmo kommune Stedsutvikling (fysisk planlegging) 16

17 6 Åpne arealer og natur Mål: Det skal legges til rette for en balanse mellom byutviklingen og vern og bruk av de omkringliggende jord- og naturressurser. Forvaltinga av arealressursene skal være miljøforsvarlig og ta vare på areal og kulturlandskap både som grunnlag for matproduksjon og for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. Utvikling av Skedsmo er del av en regional tettstedsstrategi som forutsetter at en betydelig del av den framtidige veksten i befolkning og næringsliv på Romerike skal styres hit. Samtidig har statlige myndig-hetene trukket opp strategiske mål for vern av biologisk mangfold, dyrket mark og kulturminner, som må legges til grunn for forvaltning av de åpne arealer i Skedsmo. For å ivareta disse føringene legger kommuneplanen opp til urban utvikling av kommunens sentrale område Lillestrøm/ Strømmen/ Kjeller, kombinert med et langsiktig vern av de større sammenhengende ubebygde arealene rundt. For å lykkes med dette og sikre forutsigbarhet må en slik strategi aksepteres og følges også av regionale fagetater. De åpne arealene i kommunen er viktige for rekreasjon, friluftsliv og næring knyttet til landbruk. De er viktige for identitet og tilhørighet for Skedsmos innbyggere, og de binder fortid og nåtid sammen. Landbruk, kulturlandskap, raviner, dyre- og plantelivet og vassdrag er ressurser som må ivaretas. Landskapets åpne og varierte karakter, og de grønne naturområdene i skog og mark fremmer god helse og gjør Skedsmo til et attraktivt sted å bosette seg. Gjennom Geoparken i sandtaket på Berger er det etablert et unikt blikk bakover i de lange linjene i landets geologiske historie, mens den lokale landskapsutviklingen fra istid til i dag er mindre belyst. Det innblikket i kommunens geologiske historie som gis i Geoparken bør utvikles videre gjennom tiltak for å dokumentere og formidle trekk ved kommunens og Romerikslandskapets historie. Her ligger det muligheter til å binde sammen fortid og nåtid og utvikle forståelse bl. a. for det særegne ravinelandskapet i Romerikskommunene. Strategi 1: Det legges til rette for å etablere et senter for dokumentasjon og formidling av Romerikslandskapets tilblivelse og utvikling. Det kan være naturlig å innpasse dette i tilknytning til områdene rundt AB 2 og AB 3, og i tilknytning til ROAFs utvidelsesarealer AB Vassdragene Mål: Vassdragene og de vassdragsnære arealene som er kommunens blå-grønne hjerte, skal bestå som viktige kulturlandskaps- og naturelementer. Områder skal sikres til rekreasjon og friluftsliv og bidra til et biologisk mangfold. Vannkvaliteten skal tilfredsstille kravene til god økologisk tilstand og brukerinteresser knyttet til rekreasjon og friluftsbad, jordvanning og fritidsfiske. Vassdragene (Øyeren/Glomma, Nitelva, Leira og Sagelva) og det godt bevarte kulturlandskapet med ravinene og åsene omkring gir store muligheter for rekreasjon, friluftsliv og naturopplevelse for Skedsmos innbyggere og for besøkende til kommunen. Disse stedene er unike både i seg selv, og med tanke på deres sentrale beliggenhet og gode tilgjengelighet. Særlig har innsjøen Øyeren med en utstrekning som tilsvarer Oslofjorden mellom Bygdøy og Drøbak, et stort ubenyttet potensial. Ramsarområdet ved Nordre Øyern Naturreservat og Sørumsneset i Skedsmo er verneområde for fugler knyttet til regionen og fugler som skal videre i Norden (fuglenes Gardermoen). Pågående overvåking av vassdragene på Romerike viser at kommunens deler av Leira, Nitelva og Sagelva ikke kommer til å nå målet om god økologisk tilstand uten tiltak som gir betydelige reduksjoner i utslippene av næringssalter og andre forurensninger fra landbruk og kommunal kloakk. Åpne arealer og natur 17

18 6.1.1 Strategier: Strategi 1: Fortsette en helhetlig forvaltning i tråd med EUs vannrammedirektiv som sikrer at vassdragene i Vannområde Leira og Nitelva oppnår god økologisk tilstand innen Strategi 2: Gjennom arealplanleggingen legge til rette for bruk til rekreasjon og sikre at det ikke gjennomføres tiltak eller etableres virksomhet som reduserer vassdragenes verdi som landskaps- og naturelement. Ved gjennomføringen av strategiene vil kommunen legge vekt på å: være aktiv i det interkommunale arbeidet i Vannområde Leira Nitelva gjennomføre nødvendige tiltak på kommunens avløpsnett bidra til å flytte utløpet fra NRA fra Nitelva til Øyeren påvirke gjennomføringen av nødvendige tiltak i landbruket, bl.a. gjennom oppfølging av Landbrukets tiltaksstrategier pålegge nødvendige avløpstiltak i spredt bebyggelse bidra til overvåkingen av vannkvaliteten i vassdragene og til bedret kunnskap om vassdragenes naturtilstand sørge for en hensiktsmessig skjøtsel og forvaltning av vassdrags- og våtmarksområder, bl.a. ved å etablere vegetasjonssoner. 6.2 Forvaltning av biologisk mangfold Mål: Skedsmo kommune skal bidra til å bevare det biologiske mangfoldet. Biologisk mangfold har en egenverdi, men er også viktig for menneskenes høsting av naturen og for rekreasjon og friluftsliv. I hele verden foregår det kontinuerlig prosesser som fører til utrydding av jordens planter og dyr. Som en oppfølging av FNs toppmøte i Johannesburg i 2002 har Norge vedtatt en målsetning om å stanse tapet av biologisk mangfold. En ny naturmangfoldlov ble vedtatt i Kommunenes arealforvaltning generelt og forvaltning av naturområdene spesielt, vil være svært viktig for hvordan det biologiske mangfoldet utvikler seg. Norsk rødliste for arter 2010 og Norsk rødliste for naturtyper 2011 klargjør hvilke arter/naturtyper som står i fare for å forsvinne og som det er særlig viktig å ivareta. Kroksjøer, meandere og flomløp, samt ravinedaler og mandelpilkratt er blant naturtypene som anses å være truet. For noen prioriterte arter og utvalgte naturtyper er det utarbeidet nasjonale handlingsplaner og også forskrifter for å sikre disse artene/naturtypene. Naturmangfoldloven har også bestemmelser om fremmede arter, som man er redd vil dominere og derved ødelegge det biologiske mangfoldet. Det ble utarbeidet en norsk svarteliste for fremmede arter i Klimaendringer anses å kunne medføre større utbredelse av fremmede, invaderende arter, som truer stedegent biologisk mangfold. En god grøntstruktur i kommunens by- og tettstedsområder vil være viktig for det biologiske mangfoldet. Forvaltningsplanen for Nordre Øyeren naturreservat og Sørumsneset (Skedsmo) naturreservat skal bidra til å ivareta fuglelivet, hindre gjengroing og sikre en bærekraftig bruk. Store deler av skogområdene i kommunen er regulert gjennom markaloven. Formålet er å bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø og å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelser og idrett. Som en oppfølging av en kartlegging og verdisetting av biologisk mangfold i 2001/2002 ble Leiraelvområdet regulert til landbruk og naturområde i Også Geoparken og deler av Sogna er regulert til naturområde. Dataene fra kartleggingen, samt fra en kartlegging av ravinene i kommunen i 1994, legges til grunn ved behandling av reguleringssaker. Det er vedtatt at det skal lages en plan for vern av raviner i kommunen, vurdert ut fra biologiske og geologiske kvaliteter. Åpne arealer og natur 18

19 6.2.1 Strategier: Strategi 1: Vurdere og gjennomføre langsiktig vern og bevaring av raviner, våtmarker og andre områder med spesielle arter eller naturtyper Strategi 2: Bedre kunnskapsgrunnlaget og vektlegge konsekvenser for biologisk mangfold ved beslutninger om gjennomføring av tiltak, samt legge vekt på miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Strategi 3: Følge opp nasjonale handlingsplaner for aktuelle prioriterte arter og utvalgte naturtyper, og bidra til å bekjempe fremmede arter. 6.3 Landbruk og kulturlandskap Mål: Landbruksarealene i kommunen skal forvaltes slik at det åpne landskapet bevares og matproduksjonen sikres. Det bynære landbruket leverer et levende landskap som et fellesgode til samfunnet. Allemannsretten gir alle tilgang til kulturlandskap, skog og utmark. Bøndene i Skedsmo blir dermed også er forvaltere av kulturlandskap. Rammebetingelsene for landbruket blir derfor 00viktige for hvordan kulturlandskapet blir forvaltet. Skogbruket bidrar til en satsing på alternativ ressursutnytting og bioenergi. God skogskjøtsel gir klimagevinster gjennom at trær i vekst binder CO2. Skogbruket er også viktig for økonomien i landbruksnæringen og for friluftslivsmuligheter. Jordbruksarealene i kommunen er svært produktive, og Skedsmos beliggenhet gir mulighet for stor matkornproduksjon. Jordbruksarealene i Skedsmo er derfor et viktig grunnlag for den nasjonale matberedskapen. Antall aktive gårdsbruk er drastisk redusert de siste 20-åra, og det er viktig å sikre rammevilkår som gjør det mulig og attraktivt å drive landbruk i kommunen. Det er ønskelig å beholde et lokale landbruksmiljø i kommunen. Det bynære landbruket er et viktig element i kommunens identitet og kultur, og landbruket kan styrkes ved å utvikle gårdenes næringsgrunnlag utover tradisjonell drift, for eksempel gjennom opplevelsesbasert reiseliv, grønn omsorg og ulike typer overnattingstilbud Strategier: Strategi 1: Legge til rette for langsiktig vern av større sammenhengende åpne arealer for å begrense nedbygging av viktige jordressurser, samtidig som allmennhetens tilgang til natur- og friluftsområder ivaretas. Allmenhetens tilgang sikres gjennom at det etableres gode og miljøtilpassede forbindelser mellom den lokale grønnstrukturen i tettstedene og kommunens friluftsområder. Kommunen vil ha en restriktiv holdning til oppdeling av eiendommer og bygging i de store sammenhengende LNF-områdene. Matproduksjonen og matberedskap skal her stå sentralt i arealvurderinger. Bevaringsverdige kulturlandskapselementer, områder som inneholder kulturminner og særegne naturområder, bl.a. ravine-, vassdrags- og våtmarksområder og andre områder med biologisk mangfold skal vernes. I de urbane delene av kommunen må slikt vern vurderes opp mot behovet for fortetting og urbanisering. Kommunen vil sikre en balanse mellom økonomisk virkeproduksjon og friluftslivsinteresser gjennom et samarbeid med skogbruket. Gjennom god skjøtsel skal kulturlandskap som er gjengrodd gjenskapes, for eksempel pilegrimsleden via Skedsmo kirke og Farseggen. Åpne arealer og natur 19

20 Strategi 2: Legge til rette for en fortsatt lokal landbruksnæring i kommunen for å sikre matproduksjon og bidra til å utvikle attraktive og gode tilbud innenfor omsorg og reiseliv. Strategi 3: Stimulere bynært og urbant landbruk slik at det skapes forståelse, kunnskap og begeistring rundt dyrking og matproduksjon. Dette kan bidra til å sikre framtidig rekruttering og grønn kunnskap Åpne arealer og natur Foto: Skedsmo kommune 20

21 7 Kultur, identitet og omdømmebygging Mål: Skedsmo skal være regionens mest interessante besøksmål og Østlandets beste bosted for alle som er opptatt av kultur. I utviklingen av det urbane Skedsmo, og Lillestrøm som et regionalt senter vil kunst og kultur være viktige virkemidler. Skedsmo har de siste ti årene gjennomgått en betydelig utvikling på mange områder, også innenfor kulturlivet. Selv med sin nærhet til Oslo har kommunen greid å beholde og utvikle egenart og identitet. De sterkeste elementene i dette har, direkte eller indirekte, vært knyttet til en lang og stolt historie med industri og teknologi. For å utvikle Skedsmo videre er det behov for målrettet og strategisk satsing på kultur slik at man utvikler noen områder som kan bygge en framtidig identitet, og gir innbyggerne en økt stolthet av hjemstedet. Den stadig tettere forbindelsen til Oslo gjør dette viktigere nå enn tidligere. Utviklingen som har skjedd og som kommunen fortsatt er inne i, gir seg foreløpig ikke utslag i et nytt bilde av kommunen i folks bevissthet ellers i landet, eller i andre deler av hovedstadsområdet. Stedets omdømme virker inn på hvilke befolkningsgrupper som bosetter seg her og hvilke bedrifter og næringer som etablerer seg i kommunen. Dette vil igjen påvirke kommunens videre vekst og utvikling. Tydelig stedsidentitet er viktig fordi det skaper stolthet og tilhørighet blant de som bor og jobber i kommunen. Omdømmebygging er imidlertid krevende, fordi det er en hard kamp om oppmerksomheten i det offentlige rom. Noen få strategisk utvalgte budskap må kommuniseres ut på en tydelig måte, gjentatte ganger over lang tid. Disse må si noe om stedets unike identitet. Dette krever koordinering av innsats og ressurser om et langsiktig og systematisk arbeid, og antagelig en ny type samarbeid mellom kommunens ulike samfunnsaktører. 7.1 Strategier: Strategi 1: Ivareta bredde og mangfold i Skedsmos kulturliv Dette er viktig fordi et godt og rikt kulturliv er avhengig av en solid satsing på mangfold og bredde. Det er i kombinasjonen topp- og breddesatsing et godt kulturliv skapes. Kultur fremmer folkehelsen gjennom opplevelser, deltagelse, positive møteplasser, sosial inkludering og aktivitet. Gjennom å satse særskilt på noen arenaer og aktører kan man utvikle fremragende kunst- og kulturmiljøer som markerer seg nasjonalt og internasjonalt. Ekstra satsing på barn og unge innenfor områder hvor kommunen allerede har sterke utøvermiljøer, kan igjen legge grunnen for utvikling av idrett, kultur- og kunstutøvelse på et høyt nivå. I møter med profesjonelle aktører oppstår inspirasjon, engasjement og motivasjon. En slik satsing er avhengig av langsiktighet. Breddekulturen er også avhengig av gode rammebetingelser. Dette handler både om tilgang på egnede idrettsanlegg og kulturarenaer, økonomiske tilskudd og administrativ støtte og veiledning til det frivillige organisasjonslivet. Det er også viktig å utvikle gode arenaer for det uorganiserte kulturlivet. Strategi 2: Etablere et forpliktende, langsiktig samarbeid mellom kommune, kulturliv og næringsliv om sentrale felles oppgaver. For å sikre at det utvikles unike og interessante arenaer må det etableres forpliktende samarbeid mellom det offentlige og private aktører. Kunst og kultur må være et aspekt som ivaretas tidlig i all byplanlegging. En bevisst satsing på kultur kan bidra til å utvikle Skedsmos identitet og heve attraktiviteten for både beboere og besøkende. Kultur, identitet og omdømmebygging 21

22 Skedsmo er en av landets mest ettertraktede arenaer for store og små arrangementer, og dette kan videreutvikles og forsterkes. Kommunen har god infrastruktur med nærhet til både Oslo Lufthavn og til hovedstaden. Kommunen har et stort antall idrettsanlegg og kulturscener, samt to omfangsrike messehaller. Skedsmo er også vertskapskommune for en rekke regionale kulturinstitusjoner. Dette gir unike muligheter, men det følger med forventninger om forpliktende samarbeid og økonomisk medvirkning. Det er behov for kompetanse og en organisasjon som kan arbeide med å utvikle Skedsmo som vertskommune på en systematisk måte og med langsiktige perspektiver. Strategi 3: Etablere kulturelle fyrtårn Utviklingen av Elvebredden kunstpark er godt i gang. Mulighetsstudiene for kulturkvartalene i Lillestrøm legger opp til å utvikle et sentrumsnært område med kunstinstitusjoner, kulturnæringer og parkområder. Dette er eksempler på kulturelle fyrtårn. Et kulturelt fyrtårn kan også være et arrangement, en begivenhet eller et miljø. For at det skal trekke folk langveis fra må man satse på kvalitet og egenart. Målene for disse satsingene er å gi besøkende unike kulturopplevelse de ikke finner andre steder. Dette krever at man tør å satse på kvalitet og egenart. Gjennom et variert kulturtilbud generelt er det også gode muligheter for å lokke de mange besøkende ved Norges Varemesser til å tilbringe mer tid i Skedsmo, fremfor å pendle inn til Oslo for å oppsøke kulturopplevelser. Kultur, identitet og omdømmebygging Matias Hatlebrekke, deltaker på UKM 2014, Foto: Armita Keyani/Skedsmo kommune 22