LINDESNES KOMMUNE Rådmannen. Kommunereformen - avklaring av videre prosesser og utredninger

Transkript

1 LINDESNES KOMMUNE Rådmannen SAKSMAPPE: 2015/312 ARKIVKODE: LØPENR.: SAKSBEHANDLER: Sign. 2845/2015 Rune Stokke UTVALG: DATO: SAKSNR: Kommunestyret /15 Kommunereformen - avklaring av videre prosesser og utredninger Vedlegg: 1 0-alternativet, notat 2 Kommunestrukturprosjektet "Lyngdal 5", grunnlagsdokument til styringsgruppen 3 Visjoner og mål 4 Nye Lindesnes kommune - Høringsutkast Planprogram 5 Nye Lindesnes kommune - Økonomiske konsekvenser 6 Mal for spørreundersøkelse - KMD Aktuelle nettadresser: Rådmannens forslag til vedtak: Lindesnes kommunestyre vedtar: Pkt. 1 Utkast til planprogram for Nye Lindesnes datert februar 2015, sendes ut på høring. Pkt. 2 Lindesnes kommune deltar videre i utredningsarbeidet for Lyngdal4. Pkt.3 Med bakgrunn i blant annet kommunereformens målsettinger anser ikke kommunestyret 0-alternativet/Lindesnes alene som et bærekraftig alternativ for framtiden. Videre utredning av dette alternativet avsluttes. Pkt. 4 Kommunestyret ønsker fortsatt involvering av innbyggerne i kommunereformprosessen. Det gjennomføres derfor en ny runde med folkemøter og det avholdes en spørreundersøkelse blant innbyggerne. Arbeidsgruppen for kommunereformen har ansvaret for å iverksette dette.

2 Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Fellesforslag fra samtlige partier: «Rådmannens forslag til vedtak vedtas med følgende endringer: Tilføyelse til punkt 1: Dersom en eller flere kommuner ikke blir med videre i planprosessen, må plandokumentet endres i forhold til dette før det sendes ut på høring. Nytt punkt 3: 0-altenativet utredes ikke videre på nåværende tidspunkt, før retningsvalget er tatt. Nytt punkt 5: Etter at retningsvalget er foretatt og når det er framforhandla en avtale/utarbeida plandokument med aktuelle kommuner for sammenslåing skal innbyggerne få sagt sin mening gjennom en folkeavstemning. Før folkeavstemningen gjennomføres må 0- alternativet fullt utredes. Pr. i dag er Nye Lindesnes og Lyngdal4 like aktuelle for Lindesnes kommune.» Vedtak Lindesnes kommunestyre vedtar: Pkt. 1 Utkast til planprogram for Nye Lindesnes datert februar 2015, sendes ut på høring. Dersom en eller flere kommuner ikke blir med videre i planprosessen, må plandokumentet endres i forhold til dette før det sendes ut på høring. Pkt. 2 Lindesnes kommune deltar videre i utredningsarbeidet for Lyngdal4. Pkt.3 0-altenativet utredes ikke videre på nåværende tidspunkt, før retningsvalget er tatt. Pkt. 4 Kommunestyret ønsker fortsatt involvering av innbyggerne i kommunereformprosessen. Det gjennomføres derfor en ny runde med folkemøter og det avholdes en spørreundersøkelse blant innbyggerne. Arbeidsgruppen for kommunereformen har ansvaret for å iverksette dette. Pkt. 5 Etter at retningsvalget er foretatt og når det er framforhandla en avtale/utarbeida plandokument med aktuelle kommuner for sammenslåing skal innbyggerne få sagt sin mening gjennom en folkeavstemning. Før folkeavstemningen gjennomføres må 0- alternativet fullt utredes. Pr. i dag er Nye Lindesnes og Lyngdal4 like aktuelle for Lindesnes kommune.» Bakgrunn: Nasjonalt: I Sundvold-erklæringen fra regjeringspartiene heter det «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. [ ]».

3 Begrunnelsen for reformen knyttes til at det er 50 år siden siste vesentlig endring i kommunestrukturen og siden da har sektoren fått en rekke nye, store og kompetansekrevende oppgaver. Reformbehovet knyttes også til at kommunesektoren må være i stand til å håndtere nye velferdsreformer i framtiden. Forhold som ellers pekes på for å underbygge reformbehovet er: - En pågående befolkningsmessig sentralisering av nasjonen. Veksten skjer i store kommuner - Kommunegrenser og funksjonell inndeling (bolig-/arbeidsmarked) passer ikke sammen - Økte krav til kompetanse og kapasitet i tjenesteproduksjonen - Utfordringer for lokaldemokratiet knyttet til interkommunalt samarbeid og statlig detaljstyring I meldingsdelen til Kommuneproposisjonen beskrives målsetting med reformen slik: «Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommune slår seg sammen til større og mer robuste kommuner. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver Generalistkommuneprinsippet er et utgangspunkt for reformen. Som et generelt prinsipp skal reformen legge et grunnlag for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv (saksbehandlers understreking). Kommunestrukturen skal legge til rette for en helhetlig og oversiktlig forvaltning. Regjeringen har følgende mål for reformen: - Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne - Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling - Bærekraftig og økonomisk robuste kommuner - Styrket lokaldemokrati» Et ekspertutvalg har konkludert med at kommunene bør ha minimum innbyggere. Regjeringen har imidlertid valgt å ikke tallfeste noen anbefalt størrelse eller minimumsstørrelse. Det legges opp til 2 alternative tidsmessige «løp». Et med vedtak innen utgangen av 2015 og et annet med vedtak senest sommeren Iverksetting av ny kommune blir da henholdsvis eller Økonomiske bidrag fra staten blir trolig knyttet opp til at vedtak må være fattet innen sommer Reformen er basert på at kommunene frivillig vedtar etablering av nye kommuner. I utarbeidelsen av beslutningsgrunnlaget for Stortinget vil det likevel bli lagt til grunn at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessige ut fra regionale og nasjonale hensyn. I proposisjonen vil det dermed kunne foreslås sammenslåinger av kommuner som avviker fra de lokale vedtakene. Lokalt: Etter noen innledende forsøk så konkluderte de 5 kommunene i Lindesnesregionen i juni 2014 med at det ikke var grunnlag for å gå videre med et felles prosjekt for hele regionen. Åseral ønsket ikke å være med på dette. De resterende 4 kommune etablerte i september prosjektet «Nye Lindesnes».

4 I mai mottok Lindesnes invitasjon fra Lyngdal og Farsund kommuner om å være med i «deres» prosess. Kommunestyret takket enstemmig ja til dette i sak 57/14. Vedtaket er som følger: «Vi ser at det er flertall på Stortinget for en kommunereform og at denne vil komme. Lindesnes kommune mener at det er viktig å gjøre et grundig arbeid, for å gi våre innbyggere det beste alternativet. I denne delen av prosessen ønsker vi å være åpne for samarbeid med alle kommunene rundt oss, all den tid det fortsatt er usikkert hvor stor en eventuelt ny kommune vil bli. Lindesnes kommune takker ja til invitasjonen fra Lyngdal og Farsund kommuner om deltakelse i utredning om kommunesammenslåing. Vi går inn som fullverdige deltakere der. Samtidig settes det i gang et utredningsarbeid sammen med Mandal, samt de øvrige kommunene i regionen som ønsker å komme raskt i gang med en konstruktiv kommunesammenslåingsprosess. Det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av formannskapet, samt gruppelederne i Frp og Sp, samt rådmannen. Arbeidsgruppen skal gi en anbefaling om hvilke kommuner som bør inngå i en ny og større kommune. Det forutsettes at innbyggerne blir hørt før arbeidsgruppen gir sin anbefaling. Parallelt med oppstart av nevnte utredninger starter Lindesnes kommune med lokale prosesser med innbyggere/lyttemøter for å bidra til best mulig demokratisk grunnlag for det videre arbeidet med kommunereformen i Lindesnes. Arbeidsgruppen rapporterer jevnlig til kommunestyret.» Lindesnes kommune har dermed deltatt i 2 prosesser så langt: «Nye Lindesnes» - Audnedal, Mandal, Marnardal, Lindesnes «Lyngdal5» - Audnedal, (Farsund), Hægebostad, Lyngdal, Lindesnes. I tillegg har vi et 0-alternativ som også skal vurderes. Det vil si å bli værende som egen kommune. Prosjektorganisasjonen er lik for begge alternativene med en politisk styringsgruppe, prosjektgruppe bestående av rådmennene og et sekretariat. Begge prosjektene har fått økonomisk støtte fra fylkesmannen til arbeidet. Det har vært avholdt en rekke møter i styringsgrupper, prosjektgrupper, folkemøter og sist felles kommunestyremøter for begge prosjektene. Rådmannen har i tillegg hatt møter med tillitsvalgte, allmøter på rådhuset siden dette personalet trolig blir mest berørt, samt at ledergruppa er holdt løpende orientert. Litt nærmere om de alternative prosjektene: Når det gjelder innholdet i utredninger og faktarapporter må en vise til vedlagte dokumenter. Det vil føre for langt å gjengi noe av innholdet i utredninger og faktarapportene her. Dette gjelder også for dokument som er laget til alternativet med å stå alene, selv om dette er nytt for kommunestyret. «Nye Lindesnes»-prosjektet har valgt å legge opp utredningsarbeidet etter plan- og bygningslovens regler om utarbeidelse av en kommunedelplan. I dette tilfelle samfunnsdelen av en kommuneplan. Det er i første omgang utarbeidet et planprogram, dvs. et program over hvilke utredninger som bør foretas. Prosjektets deltakerkommuner må nå bestemme seg for om de vil legge planprogrammet ut på høring eller ikke. De som ikke vil det er i utgangspunktet ute av prosjektet. Det er plan og bygningsloven sin framdriftsplanen for kommunedelplanen som sammen med ønsket om å være ferdig før årsskiftet, som setter framdriften for reformarbeidet.

5 Kommunestyret har vært tydelig på at ønsket om avslutning før årsskiftet er avhengig av at saken er tilstrekkelig forberedt og klar for politisk behandling. «Lyngdal5-prosjektet» ble i forrige uke til «Lyngdal4». Kommunestyret i Farsund fattet i møte 12. mars et enstemmig vedtak om å trekke seg fra prosjektet. De gjenværende deltakerne i prosjektet vil møtes 20. mars for å avklare status. Det er etter at denne innkallingen er sendt ut til kommunestyret og en må derfor komme tilbake med informasjon fra samlingen. Lyngdal4-prosjektet er et mer uformelt utredningsarbeid enn Nye Lindesnes. Hoveddokumenter er et faktadokument med en administrativt utarbeidet SWOT-analyse, samt et mål- og ambisjonsdokument av politisk karakter. Fordi det er overlapping i deltakerkommunen kobles framdriften i dette prosjektet nødvendigvis til Nye Lindesnes. Kommunene har fått en utredningsplikt i fht. kommunereformen. Det skal som et minimum gjøres en utredning omkring det å stå alene framover. Derfor er det til denne saken laget et enkelt faktadokument med noen vurderinger omkring framtidige konsekvenser med det å stå alene, der det har vært mulig å si noe om disse. En viser også til rådmannen sine vurderinger i denne saken. Innbyggerinvolvering: Det fremgår av inndelingslova 10 at kommunestyrene bør innhente innbyggernes synspunkter på forslag til grenseendringer. Dette kan gjøres ved folkeavstemning, innbyggerundersøkelser, folkemøter eller lignende. Det er opp til kommunene selv å avgjøre hvordan innbyggerne skal informeres og hvordan innbyggerne skal bli hørt etter at kommunen har gjennomført første delen av kommunereformprosessen. For de kommunene som ønsker å bruke den har departementet utarbeide et opplegg for en innbyggerundersøkelse, se vedlegg. Dep. støtter undersøkelser med kr ,-. Støtten vil bli utbetalt når kommunene gjør vedtak om sammenslåingsalternativ og vedtak om hvordan innbyggerne skal informeres og høres. Vurdering: I den opprinnelige framdriftsplanen for det lokale kommunereformarbeidet var det målsettingen at kommunene i mars skulle velge hvilket alternativ de ville gå videre med til detaljerte utredninger. Det er for hvert prosjekt samlet inn en del fakta og det er lagt noen politiske mål/ambisjoner som må utredes nærmere og konkretiseres, men mye arbeid gjenstår. Ut i fra arbeidsmengde og kostnader hadde det vært ønskelig å kunne snevre inn antall alternativer. Behovet for mer kunnskap tilsier likevel at det er for tidlig å utelate prosjekter. Forrige nasjonale kommunereform ble iverksatt i 1963/64. Den var robust nok til å overleve i 50 år. Det er en stor oppgave som skal forvaltes av dagens lokalpolitikere når det nå skal tas en beslutning på om dagens Lindesnes kommune skal videreføres eller om vi skal gå inn i en ny og større kommune. Utfordringen ligger i å ta en beslutning som skal stå seg i mange år framover og som det vel knapt er «noen vei tilbake» på. Det er viktig å se for seg at oppdraget nå er å bygge en ny kommune. Vi må derfor løfte blikket over den umiddelbare situasjonen vi står i og forsøke å se for oss hva som vil være det beste for innbyggerne i Lindesnes og for innbyggerne i den nye kommunen, på lengre sikt. Situasjonen våren 2015 er forholdsvis uavklart hva gjelder ny kommunestruktur i

6 agderfylkene. Mange kommuner deltar i flere parallelle utredninger, der utfallet av en prosess vil kunne påvirke handlingsrommet i de andre prosessene. I tillegg skal Stortinget i løpet av 2015 behandle regjeringens melding om hvilke nye oppgaver kommunene skal ha, noe som også er et sentralt element for å vurdere hva som er et hensiktsmessig valg for Lindesnes kommune. Videre skal inntektssystemet gjennomgås i 2016 med iverksetting i Dette vil kunne få stor innvirkning for enkeltkommuner og det er antatt at det er de mindre kommunen som vil få størst endring. Kommunereformen innebærer krevende administrative og politiske prosesser. Mange kommuner har deltatt i alternative utredninger, og må forsøke å sammenlikne fordeler og ulemper med de foreliggende alternativer. Det er ikke sikkert at det er så enkelt å sammenlikne de forskjellige alternativene da de gjerne er utredet etter forskjellige metoder. I tillegg kommer at de fleste av alternativene også er usikre med tanke på hvilke kommuner som til slutt kommer til å bli med i dem, ref. nylig endring i deltakelsen i Lyngdal5. At en del overordnede rammebetingelser enda ikke er avklart medvirker til at beslutninger må tas på noe usikkert grunnlag. Likevel har de forskjellige utredningene satt i gang prosesser og interkommunal dialog som forhåpentligvis gir beslutningstakere et klarere bilde av landskapet. Mye kompetanse om faktiske rammebetingelser og kommunale nøkkeltall er opparbeidet, og kulturelle forhold er blitt eksponert. Vi vil neppe kunne utrede oss til en sikker spådom om framtiden eller hvilket alternativ som er det beste. Noen fakta kan skille prosjektene, men til syvende og sist må en gjøre seg opp en konklusjon basert på disse og på hvilken ny kommune en har mest tro på for framtiden. Lyngdal5 som nylig er blitt til Lyngdal4, er et svært interessant prosjekt. Etter at Farsund trakk seg ut er det trolig blitt enda mer aktuelt for Lindesnes. Det foreligger to dokument i prosjektet som begge må gjennomgås etter at Farsund har trukket seg. Administrasjonsstedet er tenkt å være Lyngdal og kommunens navn er tenkt å være Lindesnes. To av Lyngdal kommune sine fortrinn er innovativt miljø og gode resultater innen næringsutvikling. Dette er gode erfaringer å ta med inn i den nye kommunen. Tanken om å ha en innovativ prosess sammen med KS, rundt utviklingen av en ny kommune er svært interessant. En av utfordringene med dette alternativet er at det vil kreve oppløsing av en rekke interkommunale samarbeid. En annen blir å ta stilling til om vi skal ha eiendomsskatt eller ikke, selv om volumet på eiendomsskatt ble redusert ved at Farsund trakk seg ut av prosjektet. Med innbyggere er kommunen like over minimumsgrensen som ekspertutvalget har anbefalt, men forutsetningen bør likevel være til stede for å kunne løse de fleste oppgaver på egen hånd. Sett i fht målsettingene med kommunereformen vurderer rådmannen dette prosjektet som realistisk og interessant, og vil anbefale at kommunestyret går videre med ytterlige konkretisering av det. Nye Lindesnes har sitt utspring i dagens regionsamarbeid. Pr. i dag er dette prosjektet det naturlige 1. valget for rådmannen. Dette er basert på de mange og til dels tunge interkommunale samarbeidene som vi har, vi har et bo- og flyttemønster som binder oss sammen til en naturlig enhet, det er utstrakt arbeidspendling mellom disse kommunene og felles videregående skoler. Kommunen vil få ca innbyggere å bør kunne løse sine oppgaver i egen regi. Samtidig viser notatet fra kommunestyrets workshop at det er utfordringer å ta tak i også for dette prosjektet. Den økonomiske situasjonen er ikke den beste for Mandal/Lindesnes. Alle kommunene har skrevet ut eiendomsskatt, men her må samordning til, eller vi må klare oss uten.

7 Sett i fht målsettingene med kommunereformen vurderer rådmannen dette prosjektet som realistisk og interessant, og vil anbefale at kommunestyret vedtar å sende planprogrammet ut på høring. 0-alternativet/Lindesnes alene. Kommunestyret bør nå ta stilling til om det å gå videre som egen kommune er et alternativ som fortsatt skal holdes åpent eller ikke. Kommunestyret trakk i sitt gruppearbeid den fram alle de sentrale momentene i denne diskusjonen, men uten å konkludere. For rådmannen er det viktig å peke på de begrunnelser som er gitt for reformbehovet og de mål som er oppstilt for den. Flere av disse er allerede i dag vanskelige å oppfylle for nåværende Lindesnes kommune. F.eks. har vi i mange år vært avhengig av interkommunalt samarbeid for å sikre nødvendig kompetanse, kvalitet, rekruttering og et forsvarlig kostnadsnivå på tjenesteproduksjonen. Dette har igjen hatt innvirkning på den demokratiske innflytelsen på prioriteringer og tjenesteproduksjonen. Vedlagte rapport vedr. 0-alternativet har en oversikt over våre interkommunale samarbeid. Regjeringen sitt ekspertutvalg har pekt på en rekke områder, f.eks innen barnevern, rus/psykiatri, rehabilitering, utdanning mm., der kommunene kan få nye og omfattende oppgaver. Vi venter nå på regjeringen sin melding om nye oppgaver, men sannsynligheten er stor for at dette blir nye oppgaver som Lindesnes løses interkommunalt om kommunestrukturen ikke endres. Dermed får vi nye områder som ikke er underlagt samme demokratiske styring og kontroll som tjenester vi produserer alene. Formelt sett er det pr. i dag ikke hindringer for at vi kan fortsette med interkommunalt samarbeid, men vi kan komme i en dårlig forhandlingsposisjon om kommunene rundt oss samler seg i store enheter som klarer å dekke egne behov. Videre ser det ut til at det kan bli en endring av inntektssystemet i retning av at forfordelingen til små kommuner blir redusert noe. Det antydes at basistilskuddet kan blir fjernet. Dette utgjør ca. 12 mill. i Regjeringen har sagt at målet for reformen er større mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Det gir i seg selv grunn til å tro at det ikke vil lønne seg å stå alene/være liten. Demografiske framskrivinger viser at vi står foran en betydelig vekst i antall 80+ de neste 25 årene. Det kan bli en utfordring av betydelig karakter å takle dette når andelen personer i yrkesaktiv alder samtidig blir kraftig redusert. Vil vi klare å rekruttere de folkene vi trenger? Har vi de ressursene og den kompetansen som trengs for å utnytte moderne teknologi innen sektoren? Det å bli større gir i seg selv ikke «flere hender» forholdsmessig sett, men det gir mer ressurser å sett inn i arbeidet med å finne løsningene. Vi er litt små til å kunne ivareta samfunnsutviklerrollen vår på en god nok måte. Dette går noe økonomi, men også mye på hvilken kompetanse vi besitter i administrasjonen. Vi burde gjort noe mer innen nærings- og sentrumsutvikling og generelt for å løfte Lindesnes som en attraktiv bokommune. Kommunen var nok tidligere mer aktiv på feltet. I de foreliggende sammenslåingsalternativene er samfunnsutviklerrollen betydelig vektlagt. Til slutt bør en også nevne at vår regionale innflytelse blir liten om vi blir stående igjen som liten kommune mens kommune rundt oss blir betydelig større. Det kan være relevant i f.eks. samferdselssaker og i kampen om andre regionale midler/goder. Hva taler da for å bli værende alene? Vi klarer jo å levere gode tjenester i dag. Om inntektssystemet skulle bli endret i negativ retning har vi muligheten for å øke egne inntekter via eiendomsskatt. Dessuten kan gjeninnføring av kommunal selskapsskatt slå positivt ut for oss selv om beregninger tyder på noe annet.

8 Innbyggerne i Lindesnes vil beholde nærheten til politikerne og vi mister ikke arbeidsplasser. Vi har gjort grep innenfor slikt som skolestruktur og institusjoner trenger ikke være redd for å miste noe av dette. Rådmannen sin anbefaling til kommunestyret er likevel den at det arbeides videre for at Lindesnes kommune skal bli del av en ny og større kommune, og at vi dermed ikke utreder 0- alternativet videre. Innbyggermedvirkning: Som nevnt sier Inndelingslovens 10 noe om involvering av innbyggerne i saker om justering av kommunegrenser. Bestemmelsen har følgende ordlyd: «Kommunestyret bør innhente innbyggjarane sine synspunkt på forslag til grenseendring. Høyringa kan skje ved folkerøysting, opinionsundersøking, spørjeundersøking, møte eller på annan måte.» Folkeavstemninger i Norge er rådgivende. Det er dermed de folkevalgte organene som fatter vedtaket i de aktuelle sakene. I følge info på KMD sin side om kommunereformen må det gjøres vedtak om opplegg for innbyggerinvolveringen i saker om justering av kommunegrenser. For å kunne holde framdriften i kommunedelplanarbeidet i Nye Lindesnes bør kommunestyret gjøre et vedtak om medvirkningsopplegget i denne saken. I forkant av kommunestyret sin behandling av denne saken har det vært folkemøter i Vigmostad, Vigeland og Spangereid. Det bør nok være en runde til med slike i den videre prosessen. Dermed gjenstår det å ta stilling til om det skal legges opp til ytterlig medvirkning i form av en spørreundersøkelse eller en rådgivende folkeavstemning. Det er rådmannens vurdering at en spørreundersøkelse vil gi det beste bidraget til kommunestyrets beslutning. Økonomiske konsekvenser for kommunen: De økonomiske konsekvensene av en eventuell kommunesammenslåing vil være et sentralt element i utredningsarbeidet og i arbeidet med en kommunedelplanen. Arbeidet med selve utredninger og planprogrammet er finansiert gjennom egeninnsats fra de involverte kommunene samt gjennom eksterne midler. Dvs til Nye Lindesnes er det gitt tilsagn, men ikke til Lyngdal4. Det er ikke satt av midler i budsjett 2015 til å dekke utgifter knyttet til utredninger. Rådmannen vil komme tilbake til evt. behov for bevilgninger i forbindelse med den ordinære økonomirapporteringen.

9 Parter i saken: Kopi: Kommunene i prosjekt Nye Lindesnes Kommunene i prosjekt Lyngdal4 Etatsjefene Kommunereformutvalget.