UiA+HiT? Delrapport 1: Organisasjonsmodeller

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UiA+HiT? Delrapport 1: Organisasjonsmodeller"

Transkript

1 FoU-rapport nr. 2/2013 UiA+HiT? Delrapport 1: Organisasjonsmodeller Rómulo Pinheiro

2 Tittel: UiA+HiT? Delrapport 1: Organisasjonsmodeller Forfatter: Rómulo Pinheiro Rapport: FoU-rapport nr. 2/2013 ISSN-nummer (pdf): ISBN-nummer (pdf): ISSN-nummer (trykk): ISBN-nummer (trykk): Trykkeri: Kai Hansen, 4626 Kristiansand Bestillingsinformasjon Utgiver: Agderforskning Gimlemoen 19 N-4630 Kristiansand Telefon: Telefaks: E-post: Hjemmeside: ii

3 Forord Bakgrunnen for denne rapporten er endringsprosessene innen høyere utdanning i Norge, som først ble identifisert av Stjernø- utvalget, og det pågående strategiske samarbeidet mellom UiA og HiT som, blant annet, innebærer en eventuell fremtidig fusjon mellom de to institusjonene. Rapporten er først og fremst basert på en kartlegging av eksisterende perspektiver, konsepter og modeller om flercampus- universiteter eller systemer. I tillegg gir rapporten en kort analyse av den geografiske avstanden og de ulike fagprofilene ved studiestedene ved de to institusjonene, sammen med noen konkrete, internasjonale eksempler på hvordan flercampus- systemer fungerer i praksis. Rapporten er finansiert av Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder, og inngår i arbeidet med en utredning om fusjon eller utvidet samarbeid mellom de to institusjonene. Rómulo Pinheiro Senior forsker (innovasjon), Agderforskning Kristiansand, 26.mars 2013 iii

4

5 Innholdsfortegnelse FORORD...III INNHOLDSFORTEGNELSE... V TABELLER... VI FIGURER... VII SAMMENDRAG... IX 1 INNLEDNING Bakgrunnen for prosjektet Hovedmål Avgrensning og struktur FLERCAMPUS SYSTEMER Definisjoner og kjennetegn Hovedroller og nøkkelfunksjoner Sentralisering versus autonomi Heterogenitet versus homogenitet Mot utvikling av en integrert flercampus- modell ANVENDELSE AV MODELLENE PÅ UIA-HIT Historisk bakgrunn og geografisk dekning Faglig virksomhet og studiestedets faglig profil Studiesteder og universiteters fagprofiler i lys av teori Veien videre: Møt en fusjonert institusjon EKSEMPLER PÅ FLERCAMPUS- STYRINGSMODELLER Enhetlig forvaltning Hybrid styringsmodell ANERKJENNELSE REFERANSER FOU-INFORMASJON v

6 Tabeller Table A: Fakulteter og studiesteder (HIT og UiA) Table B: Registrert studenter ved studiesteder (høst 2010) Table C: HiT - Studiesteder fagprofil Table D: UiA - Studiesteder fagprofil Table E: NMMU's hybrid modell i praksis vi

7 Figurer Figur 1: Autonomi innen FCs... 8 Figur 2: Typologi av Flercampus- systemer Figur 3: UJ's matrise-basert ledelsesmodell vii

8

9 Sammendrag I likhet med mange andre land er høyere utdanning i Norge i stor endring. På bakgrunn av Stjernø- utvalgets rapport fra 2008 og signaler fra sentrale myndigheter, vurderer nå noen norske universiteter og høyskoler å intensivere gjennom et strategisk samarbeid eller en fusjon. Denne rapporten ble skrevet på oppdrag fra komiteen som er ansvarlig for vurderingen av en potensiell fusjon mellom UiA og HiT. Hovedfokuset her er ikke fusjonsprosessen i seg selv, men perspektiver, modeller og erfaringer fra andre land/steder som viserer hvordan flercampus- systemer fungerer i praksis med fokus på styring og ledelse, organisasjonsstrukturer, interne rutiner, studiesteders profil, lokal autonomi, osv., og hva UiA-HiT kan lære av dette. Typologien som er brukt i rapporten fokuser på to sentrale elementer, nemlig; styring og ledelse og fag/akademisk profil ved studiestedene. Basert på dette, er det fire modeller som er diskuterte og kontekstualiserte. I rapporten understrekes det at det ikke finnes en modell som passer alle universiteter, og at det må tas hensyn til historiske, kontekstuelle og ressurs-baserte aspekter. Videre bør det tas i betraktning at den makro-økonomisk konteksten (f.eks. demografisk mønster, nasjonalt og regionalt) sammen med interne, akademiske ambisjoner, kan påvirke strategier og aktiviteter ved de enkelte universitetene og studiestedene. Rapporten er organisert i fire deler. Seksjon 1 presenterer bakgrunn, mål og begrensning av studien. Seksjon 2 gir en oversikt over nøkkelkonsepter og konseptuelle perspektiver fra eksisterende litteratur rundt det tematiske området, og presenterer en typologi om flercampus-universiteter som, i seksjon 3, er brukt til å analysere UiA og HiT. Seksjon 3 avsluttes med noen generelle anbefalinger basert på litteraturen og erfaringene fra andre land om styringsmetode og studiesteders fagprofil, på bakgrunn av pågående strategiske samarbeid og en eventuell fremtidig fusjon mellom UiA og HiT. Seksjon 4 viser noen konkrete eksempler fra land med lang erfaring med flercampussystemer og hvordan disse fungerer i praksis, med fokus på forvaltningsmekanismer, hovedroller og autonomi. ix

10 1 Innledning 1.1 Bakgrunnen for prosjektet Stjernø-utvalget har satt søkelyset på at det finnes stor fragmentering blant studiestedene og fagmiljøene i Norge, og at den høyere utdanningssektoren i stadig større grad preges av konkurranse (om studenter, faglig kompetanse og finansiering), både nasjonalt og internasjonalt, og mellom institusjoner (NOU 2008). I lys av fremtidig dynamikk - nasjonalt, regionalt (Norden) og internasjonalt - var utvalgets hovedforslag basert på en samling av ressurser og kompetanser konsentrert rundt 8-10 flercampus-universiteter i Norge. Som et resultat av dette, og signalene fra sentrale myndigheter om at noe må gjøres for å forsterke samarbeidsdynamikken mellom de enkelte aktørene på lokalt/regionalt nivå, har styret ved Universitet i Agder (UiA) og Høgskolen i Telemark (HiT) gjennomført en strategisk samarbeidsavtale som inneholder en vurdering av en eventuell fusjon blant de to institusjonene (UiA-HiT 2011). Et fusjonert universitet vil bli blant de største høyere utdanningsinstitusjonene i landet (med cirka studenter og mer enn ansatte), særlig innenfor profesjonsutdanninger som lærer, sykepleier, ingeniør, og økonomisk/administrative fag. Men, en fremtidig fusjon vil kunne skape en betydelig mer kompleks organisasjon, ikke minst på grunn av den geografiske avstanden (7 studiesteder spredt over tre fylker). 1.2 Hovedmål Målet med denne rapporten er å kartlegge den eksisterende litteraturen om flercampus- universiteter, og samtidig utvikle nye konseptuelle og organisatoriske modeller som kan være relevante for UiA-HiT. Dette på bakgrunn av en eventuell fusjon mellom de to institusjonene og makro- dynamikken innen de to regionene (Agder og Telemark). 1.3 Avgrensning og struktur Det er viktig å understreke at rapporten ikke kan ha som mandat å vurdere hva som er rasjonelt bak en eventuell fusjon mellom UiA og HiT. Den eksisterende litteraturen er dominert av engelskspråklige land, og er derfor hentet fra en annen kontekst enn Norden. Seksjon 2 gir en kort oversikt over den eksisterende litteraturen og setter fokus på en ny typologi om flercampusuniversiteter. Seksjon 3 analyserer hvordan disse modellene kan tilpasses dagens situasjon ved UiA og HiT. Seksjon 4 beskriver noen konkrete eksempler fra land med lang erfaring med flercampus- universitetssystemer. 1

11 2 Flercampus systemer 2.1 Definisjoner og kjennetegn Flercampus- systemer (FCs) eller «multi-campus systems» (på engelsk) er en velkjent måtte å organisere høyere utdanning i land som USA, Australia og Sør Afrika. Som studium, går oppmerksomheten rundt FCs i USA tilbake til tidlig 70-tallet (Creswell et al. 1985, s.26). For ti år siden var ca. 80 prosent av alle innskrivninger på høyere utdanning (HU) på FCs i USA (Szutz 1999, s.82, i Nicolson 2004). Kerr (1967) definerte FCs som HU institusjoner med to eller flere studiesteder, mens Nicolson (2004, s.346) presiserte at FCs studiesteder er geografisk separerte fra hverandre og kombinert gjennom et felles system. Lee og Bowen (1971) påpeker at FCs er karakterisert av en sameksistens av forskjellige felleskaper («distinct communities») under ett felles styringsrammeverk (se også Creswell et al. 1985, s31). Bianchi (1999) understreker at, som et hovedkonsept i FCs inneholder et «campus» omfattende koordineringer på organisasjonsnivå når det gjelder funksjoner, eller aktiviteter og strategisk integrasjon, som bidrar til posisjonering av de forskjellige aktørene i systemet på en mer effektiv måtte, i tillegg til administrasjon av resurser og utlevering av tjenester. FCs er kontekst-spesifikk. Noen ganger oppstår de som resultat av fusjoner mellom (historisk) separerte og selvstendige institusjoner (Pinheiro 2012; Pinheiro og Stensaker 2012), andre ganger som nye studiesteder initiert av ensingel-studiestedinstitusjon (lokalisert i sentrum/byer) på grunn av geografisk spredning til periferi/regioner (Leihy og Salazar 2012), andre ganger som helt nye FCs initiert av staten (Johnstone 1999). Basert på situasjonen i USA, refererer Lee og Bowen (1971, s.87) til to typer av FCs; segmental og comprehensive. Det første beskriver et system som er basert bare på en type HU institusjoner (universitet, høgskole, osv.), mens de andre inneholder forskjellige typer institusjoner spredt over ulike studiesteder. Til tross for kontekstuelle variasjoner, er meningene bak FCs: (a) å oppfylle flere mål, og (b) forbedre koordinering under en felles styringsstruktur. Forventninger rundt FCs er, først og fremst, at de kan bidra med å øke grad av spesialisering, mangfold og koordinering (Lee og Bowen 1971, s.9). I denne konteksten, betyr mangfold forskjellige måter å fullføre de samme organisatoriske (felles) mål. For eksempel, forskjellige typer av programmer og/eller diplomer. Spesialisering betyr at hvert enkelt studiested har frihet til å utvikle sin egen profil uten å konkurrere direkte med de andre studiesteder i et felles system. Koordinering mellom studiesteder betyr at systemet kan dele 2

12 knappe ressurser og fullføre akademiske og administrative synergier som ikke er mulig å gjøre ved et tradisjonelt (single-campus) system. Bianchi (1999) og Scott et al. (2007) peker på at kompleksiteten bak FCs (f.eks. relatert til størrelse) også skaper en del utfordringer, som: Upersonlige relasjoner mellom akademikere og studenter; Lav grad av harmoni (bindekraft) blant akademikere; Nedgang i utbredelse og effektivitet av forskning og planlegging av aktiviteter; Stor avstand mellom administrasjon og akademisk koordinering for forvaltning og akademikere; Økt byråkratisering av aktiviteter, inkludert forskning; Dårligere støtte til tjenester; kafeteria, bibliotek, laboratorium, osv.; Vanskeligere forhold mellom universitet og samfunnet; Administrere mangfold relatert til studenter med forskjellige sosial, kulturell, og politisk bakgrunn; Takle ulikheter relatert til tilgang til HU ved periferiske områder; Optimere livsmuligheter blant de som kommer fra familier med lavt utdanningsnivå. I følge Nicolson (2004, s.350), betyr dette at administrasjonen bak FCs må: Utvikle felles mål blant de ulike studiestedene, som ofte har sin egen historie og sin egen distinkte profil; Ta hensyn til behov blant forskjellige og geografisk separerte studentgrupper; Sikre at pensum er konsistent gjennom hele systemet; Takle utfordringene relatert til fysisk avstand som gjør personlige møter vanskeligere; Garantere konsistens i forhold til viktige støtteområder som IKT, regnskap, bibliotek og personalpolitikk gjennom hele systemet. Nicolson (2004, s.356) understreker at styrken bak FCs ligger i de individuelle studiestedene hvor akademikere og studenter er fysisk lokalisert. Ofte identifiserer interne (studenter og ansatte) og eksterne (lokal samfunnet, industri, foreldrene) aktører seg mer med det lokale studiestedet enn systemet i seg selv. Derfor er det viktig for FCs administrasjon å fokusere på det som karakteriserer de enkelte studiestedene, forholdet mellom disse og systemet som en enhet. For å gjøre dette må man først forstå FCs sin hovedrolle og nøkkelfunksjoner. 3

13 2.2 Hovedroller og nøkkelfunksjoner Det er viktig å ta hensyn til at litteraturen relatert til FCs rolle og funksjoner domineres av, og baseres på, erfaringer fra Anglo-Saxon land som USA, hvor ledelse spiller en sentral rolle innen offentlig og privat organisasjon (se f.e. Selznick 1984). McGuiness (1996) understreker at det som er relevant i denne sammenhengen ikke er å diskutere om FCs skal eksistere eller ikke, men i stedet hvordan disse systemene kan struktureres slik at de kan stimulere, støtte og holde oppe en HU institusjon som er karakterisert av mangfold og mottakelighet. I tillegg sier forfatteren at systemet må ha klare mål som kan relateres både til eksterne (staten og samfunnet) og interne (systemet) prioriteter, og forsøke å finne en balanse mellom disse to rollene, nemlig; representere samfunnets interesser for akademia, og samtidig presentere akademia for samfunnet. Johnstone (1999) påpeker at hovedrollen bak sentrale forvaltningsorganer innen FCs er å: Definere oppdrag til både systemet/universitet som enhet og de enkelte studiestedene; Ansette og avskjedige seniorledelse (chief executive officers) med ansvar for begge systemer (sentralt nivå) og de enkelte studiestedene (lokalt nivå); Representere systemets interesser for eksterne aktører som staten, industri, osv.; Artikulere statens regulative premisser for systemet og studiestedene; Anvise finansressurser til de ulike studiestedene; Mekle i konflikter mellom studiestedene, f.eks. rundt lokale programmer og visjoner; Sikre en kvalitetskontroll av administrasjon av resurser og utdanning og forskningsaktiviteter; Stimulere til samarbeid mellom studiesteder når det gjelder å kutte driftskostnader og øke effektiviseringen, men også for å gi studenter større valgmuligheter ved å sikre at dyre fag og studier beholdes i systemet. En av sentralledelsens viktigste rolle er å gi studiesteder ansvar for å støtte lokal autonomi og videreutvikling av en bestemt lokal profil (studentgrupper, utdanningsprogrammer, forskningsaktiviteter, forhold til samfunnet, osv.). Dette betyr at en vesentlig problematikk blant FCs er å finne en riktig balanse mellom sentralisering (systemet) og autonomi (studiested). 4

14 2.3 Sentralisering versus autonomi Offentlige høyskoler og universiteter over hele verden handler innenfor et komplekst felt av konkurrerende interesser og myndigheter (se Jongbloed et al. 2008). Johnstone (2012) skriver om den amerikanske situasjonen, og hevder at både enkelte institusjoner og deres studiesteders ledelse forsøker å maksimere deres inntekter, prestisje, og frihet fra ytre autoriteter som sentraladministrasjon og ledelse, styret eller myndigheter. På fakultetsnivå vil dekaner ha mye av den samme friheten og søker selvstendighet ut fra sine institusjonelle administrasjoner samt eksterne myndigheter. Til slutt, påpeker forfatteren at universitetsavdelinger og de enkelte fakultetsmedlemmene vil søke autonomi fra de overnevnte. Schmidtlein og Berdahl (2005) skiller mellom to typer autonomi som benyttes av høyere utdanningsinstitusjoner. Substansiellautonomi er knyttet til friheten til å velge mål og oppdrag («hva»), mens prosedyreautonomi gjelder de konkrete virkemidlene (strategier og aktiviteter) som skal til for å oppnå dem («hvordan»). Kompleksiteten bak FCs betyr at mer sofistikerte systemer for strategisk og institusjonell planlegging må være til stede. Det må finnes en balanse mellom sentrale og lokale funksjoner, og kompromiss er derfor et viktig hovedpremiss for at FCs skal fungerer på en optimal måte. Her er det mye sman kan lære fra andre kontekster, men det er viktig igjen å understreke at erfaringene er hentet fra Anglo-Saxon land, og hver enkelt sak er et resultat av det komplekse forholdet mellom lokale, nasjonale, regionale, institusjonelle og ikke minst historiske kontekster. Jonhstone (2012) belyser en rekke spenninger i en FCs mellom sentrale ledelsen (system-nivå) og de enkelte studiestedene (lokal-nivå). Disse spenningene varierer fra kontekst til kontekst, men er generelt demonstrert på følgende måte: Fastsettelse og endring av institusjonelle oppdrag: Det skjer ofte i form av "akademisk drift" (se Kyvik 2007) med lærere og akademiske ledere som forsøker å oppnå prestisje forbundet med forskningsuniversiteter; Godkjenning av studiesteders forespørsler om å legge til eller oppløse akademiske programmer: Det er naturlig at fakultetene og akademiske administratorer ønsker å legge til programmer (og noen ganger oppløse dem) for å holde tritt med deres oppfatning av skiftende etterspørsel fra studenter samt endringer i fagområder og profesjoner; Student opptak på lavere- eller bachelornivå: Opptak av studenter er en avgjørelse overlatt til det enkelte studiestedet. Men, det er av interesse 5

15 for både studiestedet og systemet at et visst antall studenter er blitt tatt opp ved bestemte studiesteder; Endringer i standarder for studentopptak: For eksempel, systemet må være sikker på at et studiested som ønsker å vokse kan gjøre dette uten å senke standarden for studentopptak; Godkjenning av grader, kvalifikasjoner og studiepoeng fra lavere nivåer: f.eks. fra «community colleges» (innenfor eller utenfor systemet) som gir tilgang til høyere utdanning (4-år eller mer); Innstilling av skolepenger og intern fordeling av disse midlene: et ikkeaktuelt tema i Norge per i dag. Dilemmaene assosiert med graden av autonomi knyttet til et gitt system eller enkelte studiesteder er reflektert som i følgende sitat: The system-campus tensions enumerated above (and there can be many others) suggest limits to the autonomy of the individual public colleges and universities: limits that are frequently imposed by the system governing board and the system officials acting in their capacities as agents for the larger state-wide public interest. In the absence of such limits, public colleges and universities that is, single institution via their presidents or chancellors and their faculty senates would presumably be free to define their own missions: that is to be (or if possible to change into) a research university, a teaching college, or a specialized institution, limited only by the capabilities of their faculty, the interests of their students, and the resources at their disposal, like any private non-profit institution. They would be free to add or dispense with programs according to market and affordability, limited only by institutional and program accreditation and of course by their own sense of academic integrity but again, just like any private non-profit college or university. Similarly, the fully autonomous public college or university would presumably set its tuition as the president or chancellor and the institutional governing board decided was best for the institution. (Johnstone 2012, s. 10) Basert på sin lange erfaring (fra USA) som studiestedspresident, kansler for hele systemet (New York) mellom , og som fakultetsmedlem gir Jonhstone (2012, s ) følgende forslag til hvordan autonomi kan deles mellom sentrum (system) og periferi (studiesteder). Ifølge forfatteren bør individuelle studiesteder ha full autonomi når det gjelder: (a) valg av studie- 6

16 stedets forvaltningsorgan (vise-presidenter, dekaner, styremedlemmer og andre studiestedsadministratorer); (b) oppnevning og forfremmelse av akademisk og faglig ansatte; (c) tildelingen av kurs og andre oppgaver til ansatte i samsvar med etablerte retningslinjer og kollektive lønnsforhandlinger; (d) opptak av studenter på alle nivåer og for alle fakulteter, og etablering av en kvalitetsstandard for utdanningsprogrammer; (e) bestemmelse av alle læreplaner (for godkjente programmer) samt metoder for instruksjon; (f) omfordeling av inntekter mellom de ulike avdelingene og programmene; (g) gjennomføring av innkjøpsordrer og kontrakter; (h) evne til å søke og beholde eksterne midler fra inntekter, tilskudd og kontrakter. Videre sier Johnstone (2012) at når det gjelder de fullmakter som skal benyttes av den sentrale ledelsen innen FCs (systemnivå) inkluderer disse følgende: Utnevnelse av studiestedssjef («President» eller «Chancellors»), alltid basert på anbefaling fra studiesteder. Målet her er ikke å velge studiestedssjef i seg selv, men heller å sikre en hensiktsmessig utvelgelsesprosess. Det vil si en som inkorporerer meninger fra folkevalgte fakultetetsrepresentanter som er åpne for eksterne kandidater, og der det ikke er et skarpt skille mellom lokalstyre og fakultet; Godkjenning av studiesteders forespørsel om å foreslå for delstatsregjeringen endring av grunnleggende studiestedsoppdrag, f.eks. endring av lokalt fokus fra profesjonell utdanning til mer forskningsbaserte programmer; Tildeling av offentlige inntekter blant ulike studiesteder i systemet, og innstilling av skolepenger; Etableringen av studiested og oppdragsgivende retningslinjer og prosedyrer for akademiske avtaler, kampanjer og fast ansettelse («tenure»); Retningslinjer for opptak av studentoverføringer og aksept for overføring av studiepoeng fra lavere nivåer (f.eks. fra community colleges»). På grunnlag av de teoretiske og empiriske elementene vist ovenfor og basert på de to typene universitetsautonomi foreslått av Schmidtlein og Berdahl (2005), videreutvikler vi en typologi over forskjellige måter autonomi kan allokeres innen FCs. Modellen, presentert i figur 1, er basert på to sentrale dimensjoner. Y-aksen er relatert til nivået (system vs. lokal) innenfor FCs, mens X-aksen gjelder type autonomi (substansiell vs. prosedyre). 7

17 Figur 1: Autonomi innen FCs System nivå (sentralt) A. Substansiell autonomi på system nivå B. Prosedyre autonomi på system nivå Substansiellautonomi (hva og hvorfor) Prosedyreautonomi (hvordan) C. Substansiell autonomi på det lokale nivå D. Prosedyre autonomi på det lokale nivå Studiesteder nivå (lokalt) I det første scenario («A»), er sentraladministrasjonen (på universitet eller systemnivå) ansvarlig for definisjonen av den samlede profil og oppdrag av universitetet som helhet, samt de rollene (oppdrag og profiler) gitt til det enkelte studiestedet. I scenario «B», er sentraladministrasjon ansvarlig for daglig drift på lokal nivå. I scenario «C», er hvert enkelt studiested ansvarlig for å definere sin egen profil og omfanget av virksomheten, herunder programtilbud, med liten koordinering eller tilsyn fra systemnivå. Til slutt scenario «D» som viser en situasjon der hvert enkelt studiested er ansvarlig for gjennomføring av lokale programmer og aktiviteter. Scenario «B» og «C» er problematiske. Først og fremst på grunn av for mye sentralisering og manglende fleksibilitet uten å ta hensyn til lokal dynamikk. Og for det andre som et resultat av mangel på samarbeid på tvers av studiesteder, og faren for konkurranse (om studenter, programmer, ansatte, etc.) og fragmentering (overlapping av programmer). Den "ideelle situasjonen" er å ha en riktig deling av autonomi mellom sentrum (systemnivå) og periferi (studiesteder) langs linjene av "A" og "D", nemlig; hvert studiested er ansvarlig for å utforme og implementere en bredde-strategi for hvert enkelt studiested som er 8

18 på linje med det generelle strategiske rammeverket og universitetets profil/oppdrag som helhet (fastsatt av sentral administrasjon), som innebærer koordinering og samarbeid (heller enn konkurranse) over systemet og mellom studiesteder. I seksjon 3 presenterer vi et eksempel på et universitet som har utviklet en hybrid FCs styringsmodell som kombiner sentralisering og desentralisering. 2.4 Heterogenitet versus homogenitet Et arbeidsnotat fra NIFU-STEP med tittelen "Noen erfaringer og utfordringer med fusjoner i høyere utdanning" belyser hvordan faglig komplementaritet (dvs. utfyllende, men ikke direkte konkurrerende kompetanse) er en faktor som kan ha positiv effekt på faglig samarbeid i etterkant av en fusjon mellom to eller flere universiteter (Stensaker et al. 2005, s.8). «Har man samme utdanning på tre steder innebærer dette langt større komplikasjoner enn hvis hver campus har en mer markant profil (se også Prøitz 2005A). Samtidig innebærer dette et dilemma for lærestedet. Med samme utdanning på tre steder utnytter man fordelene ved nettverksorganisering der en fanger opp studenter der de er, i den livssituasjon de befinner seg i, samt at man makter å holde på den lokale tilhørigheten. Problemet er å etablere et sterkt faglig miljø som kan utnytte den samlede kompetanse som finnes spredt på ulike campus (Manningham 2001)» (ibid., s.9). Forfatterne viser til hvordan det nylig etablerte Mittuniversitetet i Sverige håndterte denne problemstillingen ved å bruke en større grad av valgfrihet i emner og moduler samtidig som økt bruk av teknologi muliggjorde fjernundervisning. De viser også til læresteder i USA hvor det finnes en tradisjon for å etablere ulike former for «Graduate Schools» som fungerer som en selvstendig faglig overbygning for studenter på høyere grad, og ikke minst det vitenskapelige personalet. Når det gjelder faglig integrasjon og samarbeid, viser tidligere studier fra Norge at det finnes liten forskjell mellom samlokaliserte høyskoler og høyskoler som har flere studiesteder (Skodvin 1999, 2002, sitert av Stensaker et al. 2005). Det ble også funnet at geografisk avstand ikke trenger å ha stor betydning for administrasjonens størrelse. Derimot synes geografisk avstand å ha betydning for administrasjonens oppbygning. Atskilte studiesteder betyr ofte en liten sentraladministrasjon og større administrasjon på avdelingsnivå. 9

19 Satya og Loderwijks (2003, s.142) gir en innsiktsfull redegjørelse for hvordan universiteter med flere studiesteder kan organisere sin undervisning. De peker på fire mulige alternativer. I det første alternativet, blir alle kursene som tilbys av universitetet lokalisert ved alle studiestedene, for å maksimere antall studenter som blir undervist. I det andre alternativet, er alle de store kursene undervist ved alle studiestedene, og svært få spesialiserings kurs blir undervist ved bestemte studiesteder. I praksis betyr dette at lærerstaben knyttet til hver fakultetetsenhet (avdeling/institutt) ligger på ulike studiesteder. I det tredje alternativet, underviser hver fakultetsavdeling alle kurs ved kun utvalgte studiesteder, som er tenkt å tiltrekke seg et rimelig antall studenter. Den fjerde og det siste alternativet omfatter ytterligere spesialisering, i form av bestemte programmer som undervises på bestemte studiesteder. Med andre ord, ville studiesteder bli avdelingsspesifikke undervisningssentre, hver med en unik undervisningsprofil. Hvert av de ovennevnte alternativene har sine fordeler og ulemper, som vil bli diskutert i neste avsnitt. 2.5 Mot utvikling av en integrert flercampus- modell Ifølge Ewers (2000, sitert av Winchester og Sterk 2006) bør valg av en flercampus- modell være basert på fem viktige mål: (a) programkvalitet, (b) studenttjenester, (c) effektivitet, (d) kostnader og (e) svekke byråkratiske siloer 1. På bakgrunn av en analyse av tilsynsrapporter (mellom ) fra 21 australske universiteter som hadde mer enn ett studiested, identifiserte Winchester og Sterk (2006) fire ulike modeller (figur 2) og en rekke tilknyttede utfordringer for forvaltningen av disse universitetene. Når det gjelder utviklingen av FCs modeller, peker to kritiske dimensjoner seg ut som svært relevante. Den første er knyttet til styringen av systemet som helhet, inkludert graden av autonomi som benyttes ved de enkelte studiestedene. Dette illustreres best gjennom to dikotomier, nemlig; sentralisering vs. desentralisering. Jo mer sentralisert systemet er dess sterkere grad av integrasjon mellom de ulike studiestedene. Jo mer desentralisert systemet er jo mer frihet eller autonomi er det gitt til de ulike studiestedene for å kunne definere sin profil. Som antydet tidligere, er den "ideelle" situasjon å fin- 1 Reducing barriers or deconstructing silos is a challenge for all universities, but for multicampus universities it is probably a greater challenge. Barriers inherent in academic environments due to the long history of organisation by discipline also result from physical distance (sometimes within a single campus) or structures or practices that create a real or perceived sense of isolation. They can arise from different institutional origins of a merged university and funding models. How well university management systems deal with them influences success in achieving corporate goals. (Winchester & Sterk 2007, s.1). 10

20 ne en balanse mellom systemintegrasjon og lokal respons. Den andre kritiske dimensjonen omtalt i litteraturen vedrører omfanget og arten av aktiviteter på tvers av de forskjellige elementene som utgjør systemet. Dikotomien her kan sies å være mellom generell og spesialisert. Generelle systemer streber mot homogenitet eller overlapping, mens spesialiserte systemer har en tendens til å fokusere på heterogenitet eller komplementaritet. På grunnlag av disse fire dimensjonene, og basert på tidligere arbeid fra Winchester og Sterk (2006), har vi utviklet en ny typologi for flercampus- systemer (figur 2). Figur 2: Typologi av Flercampus- systemer Sentralisert (koordinering) Galaxy Birth of a New Star Generell (overlapping) Spesialisert (komplementaritet) Planets in Alignment Lone Star Desentralisert (autonomi) Galaxy Denne modellen er preget av at alle, eller lignende studieprogrammer, blir undervist på tvers av alle studiestedene. Dette koordineres under et felles, overordnet regulativt rammeverk. Når det gjelder fordeler har denne modellen, som er basert på "stordriftsfordeler", lave koordineringskostnader som følge av: a) den lokale innføringen av felles interne rutiner og programtilbud; 11

21 og b) sparing av tid/penger brukt på reiser (for både ansatte og studenter) fra et studiested til et annet. 2 På den andre siden, kan den betydelige spredningen av aktiviteter og ansatte (akademikere) bety at elevene ikke nødvendigvis får tilgang til de beste lærerne og det beste læringsmiljøet, og at det kan bli en mangel på en felles akademisk kultur (på enhetsnivå) blant de ansatte grunnet mangel på daglig ansikt- til- ansikt- kontakt. I tillegg ansees ikke denne modellen som særlig tilpasningsdyktig til lokale behov (studenter, omkringliggende samfunn, osv.) og omstendigheter (f.eks. lokal industri, demografiske mønstre) behov på grunn av sin betydelige grad av sentralisering ("1 size fits all"). En utfordring med denne modellen er at mindre, ofte avsidesliggende studiesteder stadig blir marginaliserte, til dels glemt og noen ganger også utnyttet (Winchester og Sterk 2006, s.5). Et eksempel på dette er studiestedet Ourimbah ved Newcastle Universitet i Australia, hvor det i 2003 ble rapportert at ikke alle universitetets områder nyter den samme aktelse som hovedstudiestedet (ibid.). Planets in Alignment Denne modellen er karakterisert ved at alle store emner på tvers av alle studiefelt tilbys på tvers av alle studiesteder, i tillegg til et begrenset antall spesialiserte emner ved bestemte steder. Med andre ord er denne desentraliserte modellen basert på en generell mal eller et felles rammeverk som tillater små variasjoner ifølge kontekstuelle eller lokale omstendigheter, og hvor studiested-baserte akademiske administratorer er gitt frihet til å gjøre visse beslutninger i henhold til lokal dynamikk. Den store fordelen her ligger i ytelser relatert til «stordriftsfordeler» (f.eks. lave koordineringskostnader) samt fleksibilitet i forhold til lokale arrangementer og krav. Ulempene ligner på de som ble identifisert i den første modellen, f.eks. fragmentering av arbeidsog læringsmiljø, duplisering av programmer, kostnader forbundet med pendling, osv. Denne modellen krever et tilstrekkelig og omfattende strategisk rammeverk for å fungere effektivt, i tillegg til synlig lederskap (f.eks. med senior akademiske administratorer spredt utover de ulike studiestedene). I en studie fra 2003, ved Universitet i Queensland i Australia, ble det funnet at universitetets ledelse ga klare strategiske retningslinjer, og at sammenhengende interne mekanismer for å realisere disse var på plass (Winchester og Sterk 2006, s.4; se også eksempelet om Universitet i South Australia i seksjon 4). Et annet eksempel på den overordnede modellen er Universitet i California (USA), 2 En studie fra Australia, ved Queensland Universitet, har funnet at ansatte og studenter brukte 4.7 og 6.5 timer per uke, henholdsvis, for å pendle mellom to studiesteder (Kavanagh & Taysom 1999). 12

22 som per i dag har rundt studenter og ansatte 3. Universitetet har et felles styringsapparat («shared governance») som involverer tre nøkkelaktører; styret (Board of Regents), president eller rektor for enheten/universitetet, og de enkelte fakultetene. Universitetet tilbyr hovedfagsprogrammer ved alle de 10 studiestedene, mens profesjonsprogrammer som helse og jus bare tilbys ved noen bestemte studiesteder. Birth of a New Star Hovedtrekk ved denne modellen er at alle kurs i et bestemt studie eller som er tilknyttet en bestemt enhet (fakult/institutt) tilbys på tvers av et begrenset antall utvalgte studiesteder. Dette betyr at hvert studiested har en bestemt disiplin eller fagprofil. I tillegg innebærer dette en sentral koordinering av det felles regulative rammeverket, som er vedtatt på tvers av alle studiesteder, i lys av systemets/universitetets strategiske mål og samlede institusjonelle profil. Det finnes en rekke fordeler forbundet med denne modellen. Først, som følge av sentralisering av aktiviteter i et begrenset antall av geografiske områder, er denne modellen karakterisert ved en identifiserbar (distinkt) studentidentitet/læringsmiljø og akademisk kultur. Dernest har geografisk nærhet et potensial for stordriftsfordeler som følge av lave kostnader for å koordinere aktiviteter, inkludert tid/penger brukt på å reise mellom studiestedene. Det er imidlertid også noen ulemper. Studenter som er interessert i visse typer fag kan bli tvunget til å flytte eller pådra seg betydelige reisekostnader siden enkelte kurs kun er tilgjengelig på utvalgte steder. Det samme kan sies når det gjelder ansatte (må flytte eller pendle), spesielt når den nye modellen er et resultat av en fusjon mellom tidligere eksisterende institusjoner. Til slutt er det ikke uventet at, som et resultat av sin distinkte profil, lojalitet og identitet blant ansatte og studenter, først og fremst, er knyttet til et spesifikt studiested i stedet for universitetet som helhet. Et eksempel på denne modellen er studiestedet Gold Coast ved Griffith Universitet i Australia. En revisjonsrapport fra 2000 understreket at studiestedet var i ferd med å bli et universitet i seg selv, ikke minst på grunn av de utmerkede relasjonene som ble etablert mellom ansatte og det lokale samfunnet (Winchester og Sterk 2006, s.5-6)

23 Lone Star Denne modellen kombinerer desentralisering (studiestedets autonomi) med spesialisering eller komplementære studieprogrammer og tjenester som tilbys til studenter. Den grunnleggende forutsetningen for modellen er at bestemte akademiske programmer tilbys kun på bestemte steder, og det administrative ansvaret er delegert på lokalt nivå. Med andre ord blir hvert studiested preget av en unik blanding av akademiske programmer, og er dermed særegen i sin egen rett. Denne svært desentraliserte modellen har fordelen av å være følsom for lokale arrangementer og krav (være eksperimentell og nyskapende), og vil også dra fordel av samdriftsfordeler forbundet med større spesialisering. På den andre siden er det en fare for at hvert studiested kan danne subkulturer i en bestemt retning som ikke nødvendigvis er i harmoni med universitetet eller systemet som helhet. En studie fra 2004 ved La Trobe Universitet i Australia understreket at: «the extent of devolution within the organization [universitet som enhet] generates risks of inconsistent interpretation and implementation of policy» ved studiestedene (Winchester og Sterk 2006, s.2). Et annet eksempel finner vi ved studiestedet George ved Nelson Mandela Metropolitan Universitetet i Sør Afrika. Universitetsstyret har i nyere tid bestemte seg for å forandre den interne styringsmekanismen (som er basert på en selvstendig ledelse på studiestedsnivå) for å forbedre integrasjon og koordinering av lokale aktiviteter. Dette på grunn av dynamikken på tvers av fakulteter ved universitetet som enhet. 4 3 Anvendelse av modellene på UiA-HiT Etter å ha presentert disse elementene, på grunnlag av den eksisterende litteraturen på emnet, beveger vi oss inn i å utforske gjennomførbarheten av hver av de fire modellene presentert ovenfor, i sammenheng med en mulig fremtidig fusjon mellom UiA og HiT. Dette med tanke på de historiske egenskapene, kjernekompetanser og unike (fag/student) profiler hos begge organisasjoner. Tatt i betraktning kompleksiteten involvert her, og det begrensede omfanget av denne rapporten, vil vi her bare ta for oss problemer knyttet til undervisningsprofil og faglig forvaltning. 4 This is to ensure that NMMU is optimally positioned throughout the region to realise our growth objectives as set out in our strategic plan - Vision 2020 (NMMU) 14

24 3.1 Historisk bakgrunn og geografisk dekning Høgskolen i Agder (HiA) og Høgskolen i Telemark (HiT) ble begge etablert i 1994, som et resultat av en fusjonsprosess som involverte regionale høyskoler i hele landet (Kyvik 2002). Dette er grunnlaget for etableringen av dagens binære system (universiteter og høgskoler) av høyere utdanning i Norge. På Telemarks side betyr dette at Telemark distriktshøgskole i Bø, Telemark lærerhøgskole på Notodden/Rauland, Telemark sykepleierhøgskole i Skien og Telemark ingeniørhøgskole i Porsgrunn ble én institusjon. Den nye institusjonen (HiT) ble delt i seks avdelinger. Både i Bø og Notodden var det to avdelinger på hvert sted. I 1997 ble de to avdelingene i Bø slått sammen og i 2000 skjedde det samme på Notodden. HiT har i dag fire avdelinger (se tabell nedenfor). På Sørlandet, Agder distriktshøgskole i Kristiansand, Kristiansand lærerhøgskole, Agder musikkonservatorium i Kristiansand, Kristiansand sykepleierhøgskole, Agder ingeniør- og distriktshøgskole i Grimstad/Arendal, og Arendal sykepleierhøgskole ble én institusjon (HiA). Som resultat, fikk HiA totalt åtte avdelinger, med lærerutdanningene organisert på tvers av avdelingene. Universitet i Agder (UiA) ble etablert som universitet 1. september 2007, og har i dag fem fakulteter, og er samlet på to studiesteder i henholdsvis Kristiansand (Vest Agder) og Grimstad (Aust Agder). Table A: Fakulteter og studiesteder (HIT og UiA) 5 Kilde: HiA-UiA (2011, s.2) 6 HiT har i dag cirka 6,500 studenter fordelt på de fire studiestedene i tillegg til Drammen hvor det tilbys førskolelærerutdanning (totalt 4 fakulteter og 12 institutter). Et av fakultetene (estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning) 5 Ved HiT, avdelinger har blitt fakulteter siden høsten

25 har en stor og fast virksomhet ved tre av studiestedene, og har samtidig et institutt på et annet studiested enn avdelingens hovedlokale. Studiestedet i Porsgrunn har virksomhet knyttet til alle de fire avdelingene. Lærerutdanningen er matrise-organisert både ved HiT og UiA. UiA, som er organisert rundt 5 fakulteter og 18 institutter, har cirka 10,000 studenter fordelt på to studiesteder. For alle fakultetene ved UiA går inndelingen på tvers av de to studiestedene. Med unntak av fakultet for helse- og idrettsvitenskap er imidlertid instituttene i det vesentlige organisert bare ved ett studiested. De fleste utdanningene ligger innenfor rammen av ett fakultet. Dette fravikes imidlertid særlig når det gjelder lærerutdanningene som går på tvers av fakultetene og koordineres av en egen avdeling (UiA-HiT 2011, s. 34). HiT og UiA er ulike både i omfang og i organisering av den faglige virksomheten, og dette betyr blant annet at de forskjellige fagområdene er fordelt ulikt mellom avdelinger og fakulteter ved hhv. HiT og UiA. Den største forskjellen knytter seg til lærerutdanningene (ibid.) Figuren nedenfor viser at, i 2010, var det største studiestedet ved HiT Porsgrunn med cirka 38 prosent av alle studentene, etterfulgt av Bø med 27 prosent. Flertallet (86 prosent) av studentene var plassert på tre av de fem studiestedene, med om lag 5 prosent av studentene basert på de minste stedene (Drammen og Rauland). Ved UiA var 68 prosent av studentene lokalisert ved hovedstudiestedet i Kristiansand. Table B: Registrert studenter ved studiesteder (høst 2010) 7 Kilde: UiA-HiT (2011, s.34) 7 Her vises det data fra 2010 som er noe utdatert, men dette er bare for å illustrere den relative størrelsen av de enkelte studiestedene og den geografiske konsentrasjonen av studenter. 16

26 3.2 Faglig virksomhet og studiestedets faglig profil Studieporteføljen til UiA og HiT er bred og mangfoldig. De bærer delvis preg av de store profesjonsutdanningene, og delvis de disiplinorienterte studiene fra de tidligere distriktshøyskolene. Det finnes en del overlapping. Begge institusjonene tilbyr utdanninger innen følgende fagområder: lærerutdanning og pedagogikk; helse- og sosialfag; idretts-, kroppsøvings- og friluftslivsfag; kultur- og humanistiske fag; kunst, design og tradisjonskunst; teknologi og IKT; naturvitenskap og realfag samt samfunnsvitenskap og økonomi (UiA-HiT 2011, s.35). I tillegg til profesjonsutdanningene og andre yrkesrettede utdanninger (særlig økonomiske og administrative fag), særpreges HiTs studieportefølje av fagområdene for de tre godkjente doktorgradsutdanningene (kultur, teknologi og økologi). I tillegg nevnes forfatterstudiet i Bø og tradisjonskunststudiene på Rauland, som er nokså enestående i nasjonal sammenheng. UiA har også store profesjonsutdanninger og andre yrkesrettede utdanninger, særlig økonomiske-administrative fag og ledelsesfag. På det høyeste nivå har UiA 11 doktorgradsutdanninger innenfor samtlige fakulteters fagområder. Universitetet har også studietilbud som er relativt unike i Norge, nemlig fagene matematikkdidaktikk, mekatronikk og rytmisk musikk. Til sammenligning har UiA en langt større portefølje innen samfunnsvitenskapelige fag og innen de klassiske realfagene enn HiT. I en detaljert analyse gjennomført av Agderforskning (mars 2013) av utdanningsprogrammene som tilbys på tvers av de fem studiestedene ved HiT avsløres følgende aspekter: To av de mindre studiestedene, Rauland og Drammen, er svært spesialisert siden de tilbyr programmer i kun ett fagområde hver, nemlig: pedagogikk (sistnevnte) og folkemusikk og tradisjonskunst (førstnevnte). Dette betyr at disse to studiestedene har klare og eksklusive fag- og studentprofiler. De resterende studiestedene tilbyr en rekke programmer over 3-4 forskjellige fag; Bø og Porsgrunn tilbyr 4 og Notodden totalt 3 (se tabell C, ned); Disiplin eller programoverlapping skjer kun i tre konkrete saker: (a) i pedagogiske fag, mellom Porsgrunn, Notodden og Drammen; (b) innen informatikk, økonomi og administrasjonsfag mellom Bø og Porsgrunn; og (c) innen idrett, kroppsøving og friluftslivsfag mellom Bø og Notodden; Som et resultat av den unike kombinasjonen av fagområder, har hvert studiested en unik fag- og studentprofil, til tross for noen små overlappinger (enkelte kurs/ programmer) her og der. 17

27 Table C: HiT - Studiesteder fagprofil 8 Fag Bø Porsgrunn Notodden Rauland Drammen Lærer og barnehagelærer Ingeniør og teknologi Kunstfag og design Folkemusikk og tradisjonskunst Informatikk, økonomi og administrasjon Kultur, språk og historie Idrett, kroppsøving og friluftsliv Natur og miljø Helse- og sosialfag X X X X X X X X X X X X X Total fag Dagens situasjon for UiA (bachelor og master nivå programmer) viser følgende: 8 Data ble lastet fra HiTs web-side den 15 mars 2013, og innebærer alle programmer og kurser (f.eks. årsstudium). 18

28 Programmer relatert til de 13 forskjellige fagområdene tilbys i Kristiansand, som fungerer som hovedstudiestedet for UiA, med 68 prosent av alle registrerte studenter høsten Totalt finnes det 56 bachelorprogrammer og 29 masterprogrammer på dette studiestedet; I Kristiansand er de mest representerte fagområdene: samfunnsfag (9 bachelor, 7 master, 1 kombinert 5 år); humaniora (8 bachelor og 5 master); lærerutdanning (6 bachelor, 1 master, 2 kombinert 5 år); helse og sosial (6 bachelor og 4 master), kunstfag (6 bachelor og 3 master), realfag (5 bachelor og 3 master), og media og kommunikasjon (5 bachelor og 1 master). De minst representerte fagområdene er: juridiske fag (1 bachelor; IKT/informasjonssystemer (1 bachelor og 1 master); idrettsfag (1 bachelor og 2 master); ingeniør og teknologi (2 bachelor); og musikk og språk med 3 bachelor og 2 master hver; I Grimstad tilbys programmer innom 6 fagområder. Totalt finnes det 17 bachelorprogrammer og 13 masterprogrammer på dette studiestedet. Dette betyr at Kristiansand er cirka tre ganger større enn Grimstad når det gjelder 3-årige bachelorprogrammer og omtrent dobbelt så stor når det gjelder 2- årig masterprogrammer; De mest representerte fagprogrammene i Grimstad er: ingeniør og teknologi- relaterte fag (10 bachelor, 7 master) med cirka en tredjedel av alle programmene ved studiestedet, helse og sosial (2 bachelor og 4 master), og økonomi og administrasjon (2 bachelor og 2 master). De minst representerte fagprogrammene er: multimedieteknologi og design (1 bachelor) og lærerutdanning (2 bachelor). På dette studiestedet finnes det ingen formelle (bachelor/master) programmer på følgende (6) områder: humaniora; idretts fag; kunst fag; real fag, språk, og juridiske fag; Totalt finnes det 5 programmer (de fleste på bachelornivå) som tilbys ved begge studiestedene (overlapping), i følgende fagområder: helse (sykepleie og spesialsykepleier); lærerutdanning (barnehage- og førskolelære); og samfunnsfag (økonomi og administrasjon). Per i dag tilbys det totalt 115 programmer på bachelor- og masternivåer ved UiA. Av disse, finnes 85 i Kristiansand (56 bachelor, 26 master og 3 kombinert 5 år master) og 30 i Grimstad (17 bachelor, 11 master og 2 kombinert 5 år master). Slik tilfellet er for HiT, har hvert studiested ved UiA en relativ unik fag- og studentprofil. 19

29 Table D: UiA - Studiesteder fagprofil 9 Fag området Kristiansand Grimstad Humaniora X IKT X X Helse og sosial X X Idrettsfag X Ingeniør og teknologi X X Kunstfag X Lærerutdanning X X Media og kommunikasjon Musikk Realfag X X X X Samfunnsfag X X Språk Juridisk fag X X Total fag Studiesteder og universiteters fagprofiler i lys av teori Basert på datamaterialet presentert ovenfor, og på bakgrunn av typologien vist i figur 3, kan vi midlertidig konkludere med følgende. HiT er basert på 9 Analysen er bare basert på bachelor og master programmer som tilbys ved studiesteder, og gjelder ikke andre typer studier (f.eks. årsstudium). Data er lastet fra UiAs web-side den 15. Mars

30 et FCs karakterisert av tre ganske store og dominerende studiesteder (Bø, Porsgrunn og Notodden) som til sammen har 86 prosent av alle studentene (høst 2010). De minste studiestedene (Rauland og Drammen) har en særlig spesialisert fagprofil, og tilbyr programmer kun innen ett fagområde hver. I Raulands 10 tilfelle tilbys ikke programmer eller studiekurs innen folkemusikk og tradisjonskunst andre steder, samtidig som programmene innen lærer og barnehagelærer tilbys ved tre studiesteder; Drammen, Porsgrunn og Notodden. I praksis betyr dette at innen HiT finnes det to studiesteder (Rauland og Drammen) som på grunn av deres (små) størrelse og geografiske plassering viser potensiale for å bli marginalisert eller glemt i systemet. Med andre ord, disse studiestedene deler egenskaper relatert til Galaxy og Lone Star modellen som ble presentert tidligere. Dette er i seg selv ikke nødvendigvis et problem som sådan, og må analyseres på bakgrunn av historiske og kontekstuelle aspekter. Når det gjelder Drammen, er det viktig å påpeke at HiTs virksomhet er å betrakte som desentralisert utdanning, og er igangsatt på oppdrag fra offentlige myndigheter fordi Høgskolen i Buskerud (HiBu) selv ikke hadde førskolelærerutdanning i byen. Som et resultat av den vedtatte fusjonen (vinter 2012) mellom HiBu og Høgskolen i Vestfold, effektiv fra nyttår 2014, har det blitt avtalt at HiTs virksomhet i Drammen skal avsluttes. På lignende måte, ble HiTs virksomhet i Rauland i sin tid etablert bl.a. fordi dette er et kjerneområde for levende norsk tradisjonskunst. Som for de resterende (større) studiestedene ved HiT, viser de egenskaper knyttet til planets in alignment modellen presentert ovenfor. Denne er basert på et felles strategisk rammeverk som tillater både samarbeid og til en viss grad programoverlapping, og som samtidig gir frihet til de forskjellige studiestedene til å utvikle sin egen profil basert på unik kombinasjon av fagområder og programmer. Hva kan man si om HiT som enhet? Blant annet viser den strategiske planen (fram til 2014), at «HiT skal vere regionalt forankra, ha godt nasjonalt omdømme og vere internasjonalt orientert» (HiT 2010, s.2). 11 Nåværende studiestedsstruktur, inkludert aktiviteter ved Drammen studiested, fastsettes fram til Videre, når det gjelder infrastruktur og støttetjenester, påpeker planen at «HiT skal utvide bygningsmasse og annan infrastruktur i Porsgrunn i tråd med prognosar for utviklinga i talet på studentar og tilsette.» (ibid., s. 9) 10 «Institutt for folkekultur har spesialisert seg på utdanning i folkemusikk og tradisjonsbasert design og handverk innan tre, metall og tekstil (folkekunst). Alle studia våre har ein utøvande profil.» (HiT)

31 Vi vet ikke hvor mye og hvilken type autonomi (se figur 1) studiestedene ved HiT egentlig har eller hva slags styringsmodell som er blitt brukt de siste årene. 12 I denne konteksten, er det også viktig å ta hensyn til den autonomien som er blitt gitt til fakultetene. Basert på hva vi egentlig vet om HiT, spesielt når det gjelder studiestedenes fagprofil, kan vi si at HiT har egenskaper av en institusjon som har strategisk fokus på å balansere spesialisering eller komplementaritet og generelle tilbud (overlapping) på noen hovedfagsområder. Dette med spesielt fokus på utdanning/pedagogikkfag, som finnes ved tre av de fem studiestedene. Samtidig er det klart at, som organisasjon, prøver HiT å kombinere sentralisering (koordinering av felles fagtilbud på tvers av studiestedene) med desentralisering eller utvikling av studiesteders egen fag- og studentprofil. Med andre ord, som enhet, vil vi kunne plassere HiT mellom Planets in Alignment og Lone Star i vår typologi. Når det kommer til UiA, viser dataene at de to studiestedene har sin egen profil. Som hovedstudiested tilbyr Kristiansand programmer på tvers av alle fagområdene, inkludert ingeniør/teknologi-relatert fag (2 programmer på bachelor nivå). Denne breddemodellen finnes på de fleste («gamle» eller klassiske) norske universiteter, som for det meste er organisert rundt et studiested eller innenfor et gitt byområde (Oslo, Bergen, m.m.). Med sine 85 programmer på bachelor- og masternivåer, kombinerer studiestedet Kristiansand bredde (flere fagområder) og dybde (spesialisering innen hvert fag). For studiestedet Grimstad, viser dataene konsentrasjon av programmer i noen få fagområder (teknologi, helse og sosial, og økonomi og administrasjon), med spesielt fokus på ingeniør/teknologi- relatert fag som står for halv parten (17 av 30) av alle programmene som tilbys lokalt. Kun 5 av 115 programmer tilbys ved begge steder (overlapping), rundt tre strategiske fagområder: sykepleie utdanning (2); lærerutdanning (2); og økonomi og administrasjon (1). I praksis betyr dette at UiA, som enhet, har egenskaper som ligner på Planets in Alignment modellen dom ble presentert tidligere, hvor ansatte er tilknyttet til de forskjellige fakultetene spredt over forskjellige steder med litt overlapping her og der. Det finnes også en felles koordinering av administrative og akademiske aktiviteter. Samtidig, og på grunn av sin sterke teknologiske profil, veksten i antall studenter og regional relevans (f.eks. samarbeid med lokalt industri), ligner studiestedet Grimstad på Birth of a New Star 12 Med tanke på det begrensede omfanget av denne rapporten og den korte tidslinjen, var det ikke mulig å samle tilstrekkelig informasjon om HiTs interne prosesser relatert til sentralt og lokalt styrings og ledelses system. 22

Styret tar foreløpige søkertall for 2012 til orientering.

Styret tar foreløpige søkertall for 2012 til orientering. Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24.05.12 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim 2012/287 SØKERTALL 2012 Saken i korte trekk Årets søkertall i nasjonalt opptak (NOM) viser en økning

Detaljer

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark?

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Innlegg på temamøte i Vest-Agder Høyre 28.04.2014 Torunn Lauvdal, rektor Universitetet i Agder Utgangspunktet: Hva slags universitet

Detaljer

Nasjonalt råd for lærerutdanning HiT Notodden 12. februar 2015. Kristian Bogen Rektor

Nasjonalt råd for lærerutdanning HiT Notodden 12. februar 2015. Kristian Bogen Rektor Nasjonalt råd for lærerutdanning HiT Notodden 12. februar 2015 Kristian Bogen Rektor En høgskole for Telemark (og resten av landet!) Rauland Høgskolen i Telemark sine studiesteder Notodden Porsgrunn o

Detaljer

Høgskolen i Telemark SØKERTALL 2013. Styret. 02.05.13 S-sak 32/13. Mette Venheim 2013/674

Høgskolen i Telemark SØKERTALL 2013. Styret. 02.05.13 S-sak 32/13. Mette Venheim 2013/674 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 02.05.13 S-sak 32/13 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim 2013/674 SØKERTALL 2013 Saken i korte trekk Årets søkertall i nasjonalt opptak (NOM) viser

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: Journalnummer: 17.11.05 05/00966-410 Saksbehandler: Bjørn Goksøyr FASTSETTING AV STUDIEPROGRAM FOR STUDIEÅRET 2006-2007 OG RESULTATKRAV FOR 2006 Bakgrunn

Detaljer

INFORMATIKK, ØKONOMI OG ADMINISTRASJON

INFORMATIKK, ØKONOMI OG ADMINISTRASJON Vedlegg 2 Studieportefølge ved HiT fordelt etter fagområder. For studier markert med * ble det i styresak 103/10 ikke gjort noe vedtak om antall studieer. INFORMATIKK, ØKOI OG ADMINISTRASJON Økonomi og

Detaljer

Høgskolen i Telemark Seksjon for studie- og forskningssaker

Høgskolen i Telemark Seksjon for studie- og forskningssaker Høgskolen i Telemark Seksjon for studie- og forskningssaker Avdeling for teknologiske fag Avdeling for helse- og sosialfag Avdeling for allmennvitenskapelige fag Avdeling for estetiske fag, folkekultur

Detaljer

SO AF Kode Navn 2012 2011 2010 2009 2008 2007 170 Engelsk årsstudium 22 20 21 20 34 32 179 Historie årsstudium 20 13 23 24 26 17 613 Historie, nett

SO AF Kode Navn 2012 2011 2010 2009 2008 2007 170 Engelsk årsstudium 22 20 21 20 34 32 179 Historie årsstudium 20 13 23 24 26 17 613 Historie, nett SO AF Kode Navn 2012 2011 2010 2009 2008 2007 170 Engelsk årsstudium 22 20 21 20 34 32 179 Historie årsstudium 20 13 23 24 26 17 613 Historie, nett 31 20 400 Idehistorie 7 4 11 481 Historiske fag, bachelor

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 21.06.2007 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Åshild R. Kise 2006/388 Innstilling fra utredningsgruppe til å utrede spørsmål om satsing på Henrik Ibsen Saken

Detaljer

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark.

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. 1 Høgskolen I Telemark Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. Høringsuttalelsen omhandler følgende delprosjekt: Delprosjekt

Detaljer

Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013

Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013 Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe 5.2.2013 Utviklingstrekk i universitets- og høgskolesektoren Sektor for høyere utdanning

Detaljer

Studietilbud med under 20 studieplasser

Studietilbud med under 20 studieplasser Studietilbud med under 20 studieplasser Tall hentet fra database for statistikk om høyere utdanning (DBH) studieplasser i 2013 Høgskolen i Bergen 4 studietilbud under 20 studieplasser Avdeling for lærerutdanning

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010

En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010 Høgskolen i Harstad En del av et framtidig Universitet i Nord-Norge? Norge? Tromsbenken, den 11. januar 2010 Fakta om Høgskolen H i Harstad Etablert i 1983 Helse- og sosialfag og Økonomi- og samfunnsfag

Detaljer

Høgskolen i Telemark. Tilråding Jeg tilrår at styret gjør slikt vedtak: Styret tar foreløpige søkertall for 2014 til orientering.

Høgskolen i Telemark. Tilråding Jeg tilrår at styret gjør slikt vedtak: Styret tar foreløpige søkertall for 2014 til orientering. Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 18.06.14 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim 2014/739 REKRUTTERING AV STUDENTER OG SØKERTALL 2014 Saken i korte trekk Årets søkertall i nasjonalt

Detaljer

Oversikt over førsteprioritetssøkere til HiT i lokalt opptak 2012

Oversikt over førsteprioritetssøkere til HiT i lokalt opptak 2012 Vedlegg 3 Oversikt over førsteprioritetssøkere til HiT i lokalt opptak 2012 Informatikk, økonomi og administrasjon 6103 Revisjon, fordypning 3 10 10 11 6 18 6113 Reiseliv, fordypning 1 3 3 6114 Geografiske

Detaljer

Sammenslåinger av institusjoner hva kan fagskolene tjene på å fusjonere?

Sammenslåinger av institusjoner hva kan fagskolene tjene på å fusjonere? Sammenslåinger av institusjoner hva kan fagskolene tjene på å fusjonere? Ole-Jacob Skodvin, Analysedirektør NOKUT NOKUTs fagskolekonferanse 2015, 21. oktober 1 Hva skal jeg snakke om Konteksten Mandatet

Detaljer

Oversikt over førsteprioritetssøkere til HiT i lokalt opptak 2014 pr 02.06.14

Oversikt over førsteprioritetssøkere til HiT i lokalt opptak 2014 pr 02.06.14 Vedlegg 3 Oversikt over førsteprioritetssøkere til HiT i lokalt opptak 2014 pr 02.06.14 Informatikk, økonomi og administrasjon 6103 Revisjon, fordypning 9 8 3 10 10 11 6 18 6113 Reiseliv, fordypning -

Detaljer

Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen

Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen Universitets- og fusjonsprosjektet: Organisering av nivå 1 Vurdering av organisasjonsmodell må ses i lys av den nye høgskolens visjoner og ambisjoner. Modellen

Detaljer

HIT Styrets oppgaver, styremedlemmenes ansvar og roller. Rune Nilsen Langesund 220911

HIT Styrets oppgaver, styremedlemmenes ansvar og roller. Rune Nilsen Langesund 220911 HIT Styrets oppgaver, styremedlemmenes ansvar og roller Rune Nilsen Langesund 220911 Hovedpunkter Universitets og høgskoleloven http://www.lovdata.no/all/nl-20050401-015.html Hva er status ved HIT Hvilke

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje

Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje Akkrediterte mastergrader i 10 år noen fakta og funderinger om popularitet og prestisje Det er ti år siden Kvalitetsreformen i høgre utdanning ble innført. Like lenge har statlige og private høgskoler

Detaljer

Hva skal jeg snake om

Hva skal jeg snake om Fusjoner, struktur og kvalitet I høyere utdanning Ole-Jacob Skodvin, Analysedirektør NOKUT BFIs utdanningskonferanse 2015, 5. mai 1 Hva skal jeg snake om Konteksten den kommende strukturreformen Noen fakta

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Innlegg på Forskerforbundets Landsråd Oslo 11-12/2 2008. Av: Ole Jakob Sørensen

Innlegg på Forskerforbundets Landsråd Oslo 11-12/2 2008. Av: Ole Jakob Sørensen HiNT Hva nå i lys av Stjernø-utvalgets innstilling? Innlegg på Forskerforbundets Landsråd Oslo 11-12/2 2008. Av: Ole Jakob Sørensen Førsteamanuensis ved Avd. for landbruk og Informasjonsteknologi i Steinkjer

Detaljer

Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv

Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv Konkurransen utfordrer universitetene og høyskolenes fagportefølje og struktur. Studentene, offentlig virksomhet og næringsliv stiller også stadig større krav til kompetansetilbydere. Rundt Oslofjorden

Detaljer

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Bakgrunn Utvalgets bakgrunn og grunnlag for forslagene A) Kunnskapsbasen Manglende data og forskning på området Problemanalyse

Detaljer

Telemark og Agder del 3

Telemark og Agder del 3 Telemark og Agder del 3 1 Ett av to? (april 2011): Skal HiT og UiA utrede en fusjon, og hvorfor? Fusjon eller samarbeid (mai 2013): Visjoner og mål for et samlet universitet. Modeller for organisering.

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret Fra: Fakultetsdirektøren Sakstype: Studier Saksnr: O-sak 3 Møtedato: 12. desember 2013 Notatdato: 5. desember 2013 Saksbehandler:

Detaljer

25.04.2014. HiST 2020. Helge Klungland Rektor, HiST. UH-sektoren. Foto: Terje Visnes

25.04.2014. HiST 2020. Helge Klungland Rektor, HiST. UH-sektoren. Foto: Terje Visnes HiST 2020 Helge Klungland Rektor, HiST UH-sektoren Foto: Terje Visnes 1 Entusiasme & begeistring Opplevelse På vei mot krevende mål Å nå sine mål Felles mål: HiST Siden 1994 Norge har i dag 8 universiteter,

Detaljer

Studentrekrutteringsstrategier ved norske læresteder

Studentrekrutteringsstrategier ved norske læresteder Studentrekrutteringsstrategier ved norske læresteder Dr. Nicoline Frølich Innlegg SIUs mobilitetskonferanse, 16. oktober 2009, Gardermoen Strategiformulering i universiteter og høyskoler Universiteter

Detaljer

Forskning i høyskolene. UHR 21.06.07 Steinar Stjernø

Forskning i høyskolene. UHR 21.06.07 Steinar Stjernø Forskning i høyskolene UHR 21.06.07 Steinar Stjernø 1 Tre sentrale aspekter ved forskninga Volum Kvalitet Relevans Utvalget for høyere utdanning 2 Paradokset: Kvalitetsreformen påla høyskolene å drive

Detaljer

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø 1 Mandatet: Omfatter det meste Men utvalget skal ikke drøfte: Statlig eierskap av institusjonene Gratisprinsippet Gradsstrukturen

Detaljer

Den faglige lederrollen og utdanningskvalitet. Rektor Jørn Wroldsen, HiG NOKUT-konferansen, 12. april 2011

Den faglige lederrollen og utdanningskvalitet. Rektor Jørn Wroldsen, HiG NOKUT-konferansen, 12. april 2011 Den faglige lederrollen og utdanningskvalitet Rektor Jørn Wroldsen, HiG NOKUT-konferansen, 12. april 2011 2 KORT OM HØGSKOLEN I GJØVIK 2600 studenter og 280 ansatte (>25 nasjoner) 3 fagavdelinger (på samme

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 18.10.07 Saksnummer: 101/07 Saksbehandler: Journalnummer: Terje Dehli Jacobsen 2007/1663 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Universitetet i Agder - Søkertall 15. april 2015

Universitetet i Agder - Søkertall 15. april 2015 HelseIdrettSamordna Bac Ernæring, mat og kultur 180 0864 10 16 69 75 Folkehelsearbeid 180 0203 24 24 66 48 Idrett 180 0440 20 20 79 84 Sykepleie, Grm 180 0052 115 105 206 264 Sykepleie, Krs 180 0050 130

Detaljer

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen

Detaljer

Høgskolen i Telemark Arkivseksjonen

Høgskolen i Telemark Arkivseksjonen Høgskolen i Telemark Arkivseksjonen Opprettet 28.10.2011 JorunnP Sist oppdatert 18.4.2012 JorunnP OVERSIKT OVER STYRESAKER (S-SAKER) SAKER) VED Høgskolen i Telemark 2011-2012 Møtenummer: 1/2011 Møtedag/-dato:

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2009

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2009 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 29.1.9 S-sak 93/9 Saksbehandler: Journalnummer: Mari Helle Hegna 28/151 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 29 Saken i korte trekk Saken omhandler

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: Journalnummer: 17.10.05 05/00907-508 Saksbehandler: Terje Dehli Jacobsen REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Bakgrunn Høgskolen i Telemarks (HiTs)

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier.

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier. Prosjektbeskrivelse SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) som verktøy til utvikling av veien til Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder 1. Innledning Det er igangsatt mange initiativ med

Detaljer

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi anne kari botnmark 1 Dagens Vedtak Målsettinger pilotprosjekt teknologi Prosesser og prosjekter Organisering av prosjektet Økonomi Utfordringer og oppgaver

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T

NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet 20.11.14 Saksansvarlig: Berit J. Kjeldstad Saksbehandler: Ken Stebergløkken Arkiv: 2014/17380 Til: Styret Fra: Rektor Om: Opptaksrammer for

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse Til Folkehøgskolene ved (vær snill å send videre til) - Rektor, ass. rektor/inspektør - Tillitsvalgt i Folkehøgskoleforbundet - Alle øvrige ansatte Kopi til: - Lærerutvalget - Utvalg for praktisk personale

Detaljer

LOK-tall 2009 - Førsteprioritetssøkere (AF)

LOK-tall 2009 - Førsteprioritetssøkere (AF) LOK-tall 2009 - Førsteprioritetssøkere (AF) 5388 Økologi og naturressurser, 2. året 3 17 9410 Trenerstudium fordypning, 60 stp 30 21 22 30 30 32 5448 Forurensning og miljø, 2. året 1 1 50P Spansk, Porsgrunn

Detaljer

S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt

S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt På interimsstyremøtet

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24.1.13 S-sak 81/13 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim /674 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler utviklingen

Detaljer

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø

Scenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø Scenarier for høyere utdanning Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø 1 Rammefaktorer og utviklingstrekk Kunnskap og forskning som produktivkraft (men hva med danning?) Internasjonal konkurranse

Detaljer

Fusjonering i høyere utdanning bidrar det til regional utvikling?

Fusjonering i høyere utdanning bidrar det til regional utvikling? Fusjonering i høyere utdanning bidrar det til regional utvikling? Erfaringer fra fusjonsdiskusjoner fra Høgskolen i Narvik Kjetil Kvalsvik Høgskolen i Narvik Litt om fusjoner En fusjons og/eller alliansebølge

Detaljer

Profesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv. Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning 29.01 2008

Profesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv. Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning 29.01 2008 Profesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning 29.01 2008 Profesjonsutdanningene Første generasjon profesjonsutdanninger fullakademiserte: teologi,

Detaljer

FELLESPROSJEKTET MELLOM HØGSKOLEN I TELEMARK OG UNIVERSITETET I AGDER OPPFØLGING AV STYREVEDTAKET I JUNI

FELLESPROSJEKTET MELLOM HØGSKOLEN I TELEMARK OG UNIVERSITETET I AGDER OPPFØLGING AV STYREVEDTAKET I JUNI Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 20.09.2013 Saksbehandler: Journalnummer: Henning Hanto 2011/1414 FELLESPROSJEKTET MELLOM HØGSKOLEN I TELEMARK OG UNIVERSITETET I AGDER OPPFØLGING AV STYREVEDTAKET

Detaljer

Kode Navn 2012 Interne valg 547 GLU 1-7, Notodden 22 548 GLU1-7, Porsgrunn 55 550 GLU 1-7, nett 78 551 GLU 1-7, desentralisert 35 655 GLU 5-10,

Kode Navn 2012 Interne valg 547 GLU 1-7, Notodden 22 548 GLU1-7, Porsgrunn 55 550 GLU 1-7, nett 78 551 GLU 1-7, desentralisert 35 655 GLU 5-10, Kode Navn 2012 Interne valg 547 GLU 1-7, Notodden 22 548 GLU1-7, Porsgrunn 55 550 GLU 1-7, nett 78 551 GLU 1-7, desentralisert 35 655 GLU 5-10, Notodden og desentralisert 63 657 GLU 5-10, nett 45 651 GLU

Detaljer

Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av fellestyret i sak FS-48/12, 3. september 2012. 1. Universitetets sentrale organisering 2014 2018 Styrets oppgaver

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014 2017. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen

Studieplan. Studieår 2014 2017. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen Studieplan Studieår 2014 2017 Bachelor i økonomi og, 1., 2., og 3. studieår Kull 2014 Drammen HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 235 3603 Kongsberg Side 2/5

Detaljer

Hvordan organisere den viktigste driveren i norsk naturvitenskap og teknologi? Fakultetet mot 2020! Morten Dæhlen Fakultetsseminar 11.

Hvordan organisere den viktigste driveren i norsk naturvitenskap og teknologi? Fakultetet mot 2020! Morten Dæhlen Fakultetsseminar 11. Hvordan organisere den viktigste driveren i norsk naturvitenskap og teknologi? et mot 2020! Morten Dæhlen sseminar 11. februar 2008 2 Mål et skal rekruttere de beste på alle nivåer Rekruttering i et 20

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

Organisering - styring

Organisering - styring Organisering - styring Ansatt rektor, ekstern styreleder, fem ansatte dekaner. Tre studiesteder Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap (970 studenter) Avdeling for helsefag (615 studenter) Avdeling

Detaljer

Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal 14.6.2010. Ved Britt Elin Steinveg, UiT

Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal 14.6.2010. Ved Britt Elin Steinveg, UiT Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal 14.6.2010 Ved Britt Elin Steinveg, UiT Litt historie og bakgrunn 2 Hvem var vi før 2009 Høgskolen i Tromsø: En typisk profesjonshøgskolene med en Fellesadministrasjon

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 49/15 Studieportefølje ved UiS, opptaksrammer og dimensjonering av studier 2016 Saksnr: 15/02525-1 Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung. utdanningsdirektør

Detaljer

Fakultetsorganisering av Norwegian University of Life Sciences. Rapport fra Arbeidsgruppe ved Norges veterinærhøgskole

Fakultetsorganisering av Norwegian University of Life Sciences. Rapport fra Arbeidsgruppe ved Norges veterinærhøgskole Fakultetsorganisering av Norwegian University of Life Sciences Rapport fra Arbeidsgruppe ved Norges veterinærhøgskole 1 Innledning... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Arbeidsgruppas medlemmer og arbeidsform... 3

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

HH HiL HiG Sum. Antall ansatte, 2011 459 (45%) 308,5 (30%) 249,9 (25%) 1.017,4

HH HiL HiG Sum. Antall ansatte, 2011 459 (45%) 308,5 (30%) 249,9 (25%) 1.017,4 Nøkkeltall 2011, Kilde: DBH STUDENTER Antall studenter (totalt) høst 2011 Antall studenter (egenfinansierte) høst 2011 Antall heltidsekvivalenter totalt, høst 2011 Antall heltidsekvivalenter, egenfinansierte,

Detaljer

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Klassisk språk og litteratur 157 KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieretningen i klassisk språk og litteratur gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring

Detaljer

I samråd med avdelingsledelsen, forventes det også at instituttleder gir faglig innspill til den samlede strategiske utviklingen av HH.

I samråd med avdelingsledelsen, forventes det også at instituttleder gir faglig innspill til den samlede strategiske utviklingen av HH. Kunngjøringstekst: 100 % stilling som instituttleder ved Institutt for samfunnsvitenskap ved Høgskolen i Hedmark, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, med tiltredelse fra 1.8.2013. Om Institutt

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Avtale mellom Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold;

Avtale mellom Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold; Avtale mellom Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold; - forutsetninger for gjennomføring av fusjonen 1. Bakgrunn og forutsetninger 1.1. Høyskolestyrene skal i møter 27.08. 2012 ta endelig stilling

Detaljer

Oppdrag for Kunnskapsdepartementet Kostnadskartlegging av universiteter og høyskoler. NIFU i samarbeid med Deloitte AS

Oppdrag for Kunnskapsdepartementet Kostnadskartlegging av universiteter og høyskoler. NIFU i samarbeid med Deloitte AS Oppdrag for Kunnskapsdepartementet Kostnadskartlegging av universiteter og høyskoler NIFU i samarbeid med Deloitte AS 2 Formål Formålet med prosjektet: Undersøke hvordan de regnskapsførte kostnadene fordeler

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Diversitetens betydning...

Diversitetens betydning... Ingunn Moser Diversitetens betydning... i Diversitetens betydning i tidens strategiske trender -- en kommentar og refleksjon 1 Diversitetens begrunnelser: Her er det ulike perspektiver og tilnærminger:

Detaljer

NTNU S-sak 66/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T

NTNU S-sak 66/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T NTNU S-sak 66/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet 26.11.13 Saksansvarlig: Berit J. Kjelstad Saksbehandler: Ken Stebergløkken Arkiv: 2013/11627 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Opptaksrammer

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 30.11.06 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Magne Hegna 2006/462 UTLYSING AV ÅREMÅLSSTILLINGER SOM DEKAN, INSTITUTTLEDER, INSTITUTTNESTLEDER OG STUDIELEDERE

Detaljer

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG) 1 Kommentarer til studieinformasjon Studieinformasjonen for programmet på web (http://www.uio.no/studier/program/dig/

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år"

Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år" Helse Sør- Øst - bærekraftig utvikling i tråd med oppdraget Fakta om Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst RHF ble etablert 1. juni 2007

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Sentralstyret Sakspapir

Sentralstyret Sakspapir 1 2 Sentralstyret Sakspapir Møtedato 24.08.2015 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST1 05.01-15/16 Gjelder Mandat for faglige og politiske komiteer i NSO 2015/2016 Vedlegg til saken: 1. Forslag til

Detaljer

Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi

Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi 1. Master i ledelse, innovasjon 1.1. Introduksjon Bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi

Detaljer

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN I 2011

REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN I 2011 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 27.10.11 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim 2011/836 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN I 2011 Saken i korte trekk Saken omhandler utviklingen

Detaljer

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU)

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Revidert versjon av 11. februar 2016. Innhold Om SFU-ordningen... 2 Organisering og varighet av et SFU... 3 Vertsinstitusjonen... 3 Konsortier...

Detaljer

S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI

S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN 28.10.14 Vedrørende: PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor 100 % i kunst med hovedvekt

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer