Fagsamling om oppfølging av vannforskriften Selbu oktober Vil landbrukets påvirkning endres i et endret klimaregime?

Transkript

1 Fagsamling om oppfølging av vannforskriften Selbu oktober 2010 Vil landbrukets påvirkning endres i et endret klimaregime?

2 Oversikt tema. Endret klima: nedbør og avrenning- påvirkning på hydrologiske forhold- vannets strømningsveier i jordbrukslandskapet (tidspunkt, mengder,.. ) effekt på næringstofftap, erosjon, pesticider (ut fra dagens driftsformer ) Endret vekstsesong- endrer produksjonssystem: VEKSTER? Dyrkingsområde. Muligheter for innhøsting! Klimatiltak- husdyrgjødsel, lystgass og dermed effekt på forurensning Ekstreme episoder, risikoanalyser, tilpasning. Verktøy Betydning av andre kilder /prosesser i nedbørfelt med landbruk(bakgrunn, urban, samferdsel med mer ) Overvåkingsbehov! Rådgivningsbehov!! Oppdaterte- varslingsbasert Risiko analyser - Helhetsanalyser- større bredde!!

3 Tidsperspektiv; Vanskeligst ti-års perspektiv Regional nedskalering- stor variasjon og usikkerhet- effekter- risiko- behov for tilpasning eller potensialet for nye muligheter! - Tilpasninger nå -Tilpasninger som kan vente,tiltak settes inn ved behov (erfaringer fra lenger sør, behandling etter påvist sykdomsangrep/skadedyr - Tiltak der risiko for skade er så stor at en ikke tar risiko (ekstremvær ) - Tiltak som uansett ville være fornuftige /behov for der endret klima er pådriver for raskere gjennomføring (husdyrgjødselforskriften, kontroll gjødselplaner ), kontroll med overflatevann. -Tilpasninger der det tar lang tid å utvikle metoder/tiltak - eks tilpassede sorter Endret klima endring for bonden - kan ikke gjøre som mor og bestefar - endring for veiledningstjenesten - råd fra i går er utdatert? - endring for forskningen er på etterskudd eller i forkant? STORT behov for NY/FORNYET kunnskap: Endringer i dyrkingsforholdene jord-plante-vann- landskap- jordbrukets grunnkompetanse

4 St.meld. nr. 39 ( ) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen LMD Prioritert forskning på økt karbonlagring i jord og biomasse. Økt fokus JORD Husdyrgjødsel til biogass Redusert N- gjødsling Landbruket kan redusere CO 2 utslipp med 1,1 mill tonn )

5 Endret klima nytt fokus på landbruket: Hvordan brukes jordbruksarealene- hva dyrkes - og hva skjer i jord og landskap - hvordan påvirker dette klima? Er landbruket en del av løsningen eller? Landbruk: WTO, inntektsutvikling, politiske prioriteringer Landbruket skal produsere mer mat - 20 % økning (I Norge?) - HVA skal vi spise og - HVOR MYE og HVOR skal det produseres? - Rødt kjøtt - Hvitt kjøtt - Vegetarmat - Økologisk mat -KLIMAEFFEKTER???? -Miljø og klimamerking Landbruket skal redusere egne utslipp av klimagasser - metan - lystgass - CO2 Landbruket skal utnytte POSITIVE effekter av endret klima: - LENGRE vekstsesong, høyere temp -større avlinger, flere høstinger - nye arter, sorter - Utvidet dyrkingsområde HVA må til? HVOR? Hvem? Landbruket skal binde mer karbon i jord og biomasse for å redusere effektene av CO2 utslipp. Biogass- husdyrgjødsel Jordbruket må tilpasses endret klima:, nye utfordringer, - produksjonssystemer -Vekstvalg -Jordarbeiding -Gjødsling -Avrenning -Plantevern -Innhøsting

6 Klimakur jordbruk Oppfølging? Klimatiltak i landbruket? Når? Også effekter på reduserte avrenningstap. Jordbruket redusere CO2 utslipp med 2 mill tonn? Etatsgruppen KLIMAKUR 2020

7 Arbeidet med vannkvalitet Helhetsperspektiver- ikke bare hvordan enkelte jordbruksoperasjoner/aktiviteter virker inn på tilførsler til vann Vekster- jordarbeiding- gjødsling- avlinger- Miljøeffekter, Effekter av endret klima- tilpasning Utslipp klimagasser- binding av karbon Bærekraftige dyrkingssystemer Behov for forskning og overvåking av dyrkingssystemer

8 CO2- ekvivalenter Potensiale for utslippsreduksjoner ved ulike tiltak i jordbruket

9 Landbruket skal redusere sine klimagassutslippeffekter på vannkvalitet? St.meld % av husdyrgjødsel til biogass. Klimakur Opp til 60 % av husdyrgjødsel til biogass (reduserte metan og lystgassutslipp). Bioresten tilbakeføres til landbruket som gjødsel (bedre tilgjengelighet). Utvikling: tilbakeføres til de eiendommer den kom fra? Transporteres andre områder. Spredearealkrav??? Dyretall. Gjødseleffekt biorest (biogass med og uten matavfall ). Mengde spredd husdyrgjødsel. Valg av spredeareal og tidspunkter vil påvirke vannkvaliteten

10 Biogass fra gjødsel Fører til reduserte metanutslipp fra lager og deponier Energi i biogass (metan) erstatte fossilt drivstoff Kombinasjon med matavfall Utnytting av biorest som gjødsel Større andel mineralsk N - bedre gjødsel-virkning Utredet: * 30 % husdyrgjødsel * % husdyrgjødsel * Med og uten sambehandling med våtorganisk avfall Bioresten kan spres på åker og eng-jordforbedring Kombinert med direkte injeksjon (DGI) Spørsmål: Lønnsomhet anleggstørrelse Andre metoder for nedfelling av biorest? Jordforbedring biorest? Avtaler levering- erstatte gjødsellager?

11 Biogasstiltaket i Klimakur: Gjødsla fra driftsbygninger og gjødselkjellere ved flere gårdsbruk blir transportert til felles utråtningsanlegg. * Der blir den enten behandlet separat * eller blandet med våtorganisk avfall fra for eksempel næringsmiddelindustri, storkjøkken eller dagligvareforretninger. Tiltaket bidrar til reduksjon av klimagassutslipp på følgende måter: Utslipp av metan, lystgass og ammoniakk fra lagringen av gjødsla reduseres. Utslipp av lystgass, ammoniakk og lekkasje av nitrat fra spredning av gjødsla på jord reduseres sammenliknet med ubehandlet gjødsel. Produsert biogass kan substituere fossile brensler med de tilhørende utslipp av CO2. Denne reduksjonen godskrives den sektoren der substitusjonen finner sted. Produsert biorest kan erstatte mineralgjødsel med de tilhørende utslipp av klimagasser under produksjonen.

12 N-tap- ammonium N; 60 % breispredning 30 % stripespredning 20 % nedfelling Breispredning 2001: 93 % av arealet Slutt på dette? Spredemetoder-husdyrgjødsel Dyp nedfeller Stripespreder

13 Tiltakspakker lystgassutslipp. Reduksjon av N-tilførsel med tiltak som ikke gir avlingsnedgang Tiltak N-reduksjon tonn Reduksjon NO 3 -N Tonn Reduksjon NH 4 -N Tonn Reduksjon lystgass tonn 1. Stripespredning 50 % og nedfelling 15 % 2. Bygging av tilleggslager Tilsetning av vann N-gjødsling korn, oppfølging gjødslingsplan 5. N-gjødsling eng, oppfølging gjødslingsplan Sum Tilsetting av vann; Øke virkningsgraden med 50 % Husdyrgjødselspredning; 2,48 m3/daa vår på 2,23 mill daa eng og beite 2, 4 m3/daa sommer på 1,65 mill daa og 2,3 m3/daa på 0,26 mill daa høst. 365 tonn lystgass = tonn CO2 ekv

14 Vannforurensning: FOSFOR fokus Klimatiltak: Nitrogen fokus Tiltak: Reduserte nitrogentap ved bedre gjødselutnyttelse (luft og vann) N-sensor Bedre gjødselplanlegging - endring i gjødselplanprogrammer. Gjødsling i forhold til faktisk oppnådd avling siste årene, middelavling % overforbruk av N Delt gjødsling Presisjonsgjødsling Større fokus på husdyrgjødsel Kontroll gjødselplaner- oppfølging gjødselplaner

15 Beregninger av reduserte lystgassutslipp ved bedre drenering. Regnestykker i Klimakur 2020: 5 % dårlig drenert. Antar drenering på 40 % av dette. 15 % avling økning, bedre N utnyttelse Reduserte lystgassutslipp. Økt avling uten å øke tilført N. NILF beregnet kostnader Lystgasstap : dårlig drenert jord. 3 % av tilført mengde N? Godt drenert jord: 1, 25 % av tilført N

16 Vi undersøker effekt av gjødsling og drenering på utslipp av lystgass (N 2 O) Bioforsk Sissel Hansen Atle Hauge Foto Alena Gibalova Få målinger i Norge så langt Helårsmålinger startet i korn på Østlandet og gras på Tingvoll

17 Jordpakking- redusert avling. Avrenningsrisiko Økte lystgassutslipp. Redusert jordpakking økt avling; -alt kornareal: t - alt engareal; Fe m. -Redusert lystgasstap (1, 25-2, 25 % av tilført N)

18 AVLØP (avrenning ) Økning i årsavløp. Økt avløp vinter og høst og redusert om sommeren. Klima i Norge 2100 Bakgrunnsmateriale til NOU Klimatilpasning NEDBØR: øke 5-30 % slutten av hundreåret. Vinternedbør kan øke 40 % Østsør-Vestlandet. Sommernedbør sør-østlandet avta mot slutten av hundreåret. Nedbøren vil øke for alle årstider og i alle regioner. Flere dager med mye nedbør. Gj.snitt nedbør disse dager høyere i hele Norge og alle årstider. Naturlig variabilitet kan lokalt gi noen tiår med redusert nedbør.

19 Temperatur, vekstsesong TEMPERATUR Års temp i Norge øke 2,3-4, 6 grader innen 2110 Størst endring vinter, minst sommer Temperaturen øker mest i Nord Norge: Finnmark 3-5,4 grader på årsbasis. Vestlandet øker temp mellom 1.9-4, 2 grader. VEKSTSESONGENS LENGDE 1-2 måneder over store deler av landet 2-3 måneder i en del områder fram mot 2100 Gjennomsnittsverdier hva med kritiske perioder overvintring eks høstkorn, grasdekke - knoppefrost i frukt og bær tele /ikke tele i jord avrenning Hurtige svingninger

20 Virkning av klimaendring på arealbruk Hovedpunkter fra Bioforsk rapport 109/2009. Arne Grønlund Mest positive effekter Lengre vekstsesong, større avlinger, flere avlinger, mer beite, andre arter og sorter mer dyrkingsareal- myr? Usikkert, utfordringer: * Klimatilpassede sorter * Økende behov for plantevern * Problem vinterherdighet, vekstavslutning * Åkervekster- innhøsting, jordarbeiding? * Våtere klima- innhøsting?

21 Lengre vekstsesong- temperatur større avlinger Mer nedbør- problem Innhøsting! Aftenposten 25 oktober 2010

22 Hva er det ved endret klima som virker på erosjon Nedbør- mengder og fordeling, sesonger og episoder Temperatur- tele /ikke tele Lengde vekstsesong overvintring Ekstremepisoder Sårbare perioder- stadier plantevekst

23 Endret klima kan endre betydning av de ulike erosjonsformer og tiltaksbehov

24 Overflateavrenning vinter Klimautfordringer Snøsmelting - frosset jord - tint jord Snøsmelting og regnvær Regnvær - frosset jord - tint jord - delvis tint jord Endret klima- endring i antall fryse og tine sykluser?? Vinter hydrologi- avgjørende for partikkel og fosfortap Vanskelig å modellere Vanskelig i klimascenariene

25 Depth (cm) Depth (cm) Avrenning om vinteren: Stabile vintre eller vekslende fryse og tine sykluser? Antall frostperioder pr.år i JOVA felt 40 40, , , , , , Snow Frozen soil Thawed soil Frozen soil Thawed soil Snow -20,0-30,0-40,0-50,0-60, ,0

26 Ustabile vintre vekslende fryse/tinesykluser glasert overflate stor erosjon ved regnvær på delvis frosset jord Disse arealene på Romerike hadde dårlig etablert høsthvete Liten erosjonsbeskyttelse Finsmuldret jord etter både pløying og harving før såing

27 Strømningsveier i nedbørfelt vinter Strømningsveier i landskapetkonsentrerte vannveier- til nedløpskummer fri transport til bekk Større fokus ved endret klima Endret vinternedbør, større nedbør mengder, høyere intensitet? Regnvær på delvis frosset mark 10sl/ha- 40 sl/ha

28 Skader ved ekstremvær kan bli store: Eksempel: Erosjon ned til grøfterør. Ingen synlig erosjon på areal med stubb. Hvilken risiko tar vi? Tidlig poteter- finsand /silt 400 m skråning

29 Eksempel på ekstremepisode- 2 døgn vinter- effekter på erosjon - partikkelavrenning 30 Januar Avrenning: 25 mm Jordtap: 2 kg ha januar Avrenning: 77 mm Jordtap: kg ha -1

30 BLIR høsten verre? Overflateavrenning høst- september episode. Overflatetilstand avgjørende for tapene. Endret jordarbeiding viktig. Men ikke nok for alle erosjonsformer.

31 kg /d aa mm Høsten x normal precipitation for autumn period Even trough less than 15 % of the area was autumn tilled, still we measured the highest losses of SS ever in the monitoring period for October and November Sku teru d - L o sses o f S S an d ru n o ff kg/daa kg/daa Runoff Runoff May Ju n Ju l Au g Sep O ct Nov Dec Jan F eb Mar Ap r 1 daa = 0,1 ha 0

32 Klima endringer, avrenning, tap av næringsstoffer og erosjon. Høsten 2000 ble det målt store nedbørmengder i Sør-Norge Førte til ekstremt mye avrenning, næringsstofftap og erosjon i Skuterudfeltet (Ref.: J. Deelstra ) (gjennomsnitt) høst år høst År Nedbør (mm) Avrenning (mm) Nitrogen (kg ha -1 ) Fosfor (kg ha -1 ) Jordtap (kg ha -1 ) Klima endringer mer høstnedbør fører det til en økning tap av næringsstoffer og erosjon Flere slike ekstremår? Samtidig var det tørke i Trøndelag, Hotran Avrenning høst. 12 mm mot middel 197 mm avrenning Jordtap 1 kg/ha mot 439 kg /ha

33 mm Skuterud - første og siste 7 år i overvåkingsperioden

34 1990-tallet sammenlignet med 2000-tallet Skuterud på Ås basert på to 7-års-perioder Mer nedbør/avrenning på 2000-tallet sammenlignet med 1990-tallet Høyere fosfortap målt ved innløp til fangdam på 2000-tallet sammenlignet med 1990-tallet Lite endringer i jordarbeiding mellom to 7- årsperiodene Etablering av fangdam betyr retensjon av suspendert stoff Ingen trend i tap av suspendert stoff målt ved utløp fra fangdam

35 Kontroll med overflatevannet

36 Vannveier- i stubb eller grasdekte forsenkninger

37 Forberedt?? Nye dimensjoneringskriterier eller tåler landskapet oversvømmelser? Vannet kan finne strømningsveier- tåler landskapet dette? Areal i stubb, gras.. Kan vi rense grøfteavrenning?

38 Bakgrunnsavrenning, avrenning fra utmark vil også øke! Ustabile landskapselementer Ekstremvær kan gi- mer ustabile skråninger. Ras utsklidninger. Behov for vegetasjonssoner. I tillegg: Sikring av drensutløp i bekkeskråninger. Positive tiltak endret jordarbeiding på jordet motvirkes av økende punktproblemer bekkeskråninger.

39 Rensesystemer Fangdammer Vegetasjonssoner Økende behov?

40 Erosjonssikring i bekkeløp Sammenheng også med avrenning fra andre areal- veier, stikkrenner, boligfelter.. Større flomtopper i bekker- undergraving av jordbruksarealet Fellestiltak i bekkeløp nødvendig!! Tidligere stor aktivitet erosjonssikring bekkeløp i jordbruksbekker. Terskelbygging- tilskuddsberettiget. NVE. Nå knyttet til risiko- utrasing etc. NVE har i Gråelva i Trøndelag gjort omfattende erosjonssikring i elveløp med stor erosjon- kostbart, men effektivt! Kan bli behov for : Utbedringer og sikringer også i en rekke mindre bekker og elver

41 Eksempel fra Morsa, Østfold. Episoder med ras og utsklidninger i elveløp og tilførsler til innsjøen. Total tilførsel pga ras til Storefjorden for 2008: tonn suspendert materiale 5-25 tonn fosfortransport Gir også ustabile forhold og risiko for økt sedimenttilførsel i senere avrenningsperioder. Skarbøvik et al.2009 Påvirker vannkvaliteten i lang tid. Ekstremværflere slike prosesser?

42 Planlegging- forebygging i forhold til skaderisiko. Både for vannkvalitet Bondens dyrkingsgrunnlag

43 Jordbruk i bratte fjellsider; bekker i fjellsider, vannmettet, ras.. Jordbruk på elvesletter flomutsatt. Kartlegge ulike typer risikoareal vannets strømningsveier? Endret klimaavrennings risiko andre områder?

44 Avrenning- sidebekker vestlandet- høye intensiteter- store skader der det ofte er et tynt matjordlag over grovere masser med kulestein.. EN episode- kan vaske bort hele dyrkingsgrunnlaget! Hydrologisk risikokartlegging- avskjæringsgrøfter, dimensjonering av grøfter, steinsetting av avskjæringsgrøfter, stikkrenner

45 Høstkorn endret klima Utfordringer Endret høstnedbøravrenning like etter såing Ustabile vintre- stor avrenning på delvis tint jord- stor erosjon Muligheter: Lengre vekstsesongutvidet dyrkingsområde Større matproduksjonstørre avlinger Større inntekt Større avlingssikkerhet i sørlige områder Løsninger: Endret jordarbeiding Krav til arealbruk? Risikosoner Restriksjoner - kompensasjoner

46 Høsthvete problem eller løsning?

47 Plantedekkets utvikling er avgjørende for erosjon Overvintringsproblemer kan øke erosjon og næringsstoff tap Godt utviklet plantedekke god erosjonsbeskyttelse lite graving Dårlig utviklet plantedekke dårlig erosjonsbeskyttelse betydelig graving

48 Erosjon - høstkorn

49 Øsaker Østfold Plot 2: Harrowed autumn + Winter wheat SS-cons: 1110 mg/l Plot 3: Direct drilling Winter wheat SS-cons: 5 mg/l Plot 4: Autumn ploughed + Winter wheat SS-cons: 5820 mg/l (Foto: R. Skjevdal)

50 SS [kg/daa] Årlig jordtap ved ulik jordarbeiding til høstkorn Hellerud VK+HPL HPL HHA DIR Hellerud /03* 03/04 04/05 05/06 06/07 Gjsn År

51 Areal med høstkorn 4 fylker I fremtiden? In 2007 Stubble areas daa winter cereals

52 Jordarbeiding klima aktuelt fokus: Avlinger fordi evt. redusert avlingsnivå senker næringsstoffutnyttelse og øker risikoen for N-tap. Jordstruktur og moldinnhold fordi disse innvirker på risikoen for lystgassutslipp og karbonbalanse. Erosjon og næringstap fordi hensyn til disse ligger bak offentlig støtte til endret jordarbeiding. Ugras fordi herbicidbruk øker når pløying utelates, noe som fører til ulike miljøkonflikter. Mykotoksiner - fordi jordarbeidingens rolle i dette viktige helsespørsmålet krever en snarlig avklaring. Tekniske løsninger fordi nye tilnærminger kreves for å bevare jordkvalitet og minke energibruk.

53 Karbontap ved åkerdyrking Årsak: Lange perioder uten vekst Jordarbeiding okygentilgang økt nedbryting Gjennomsnitt for Østlandet: ca 200 kg CO 2 per dekar og år 2,5 millioner dekar ensidig åkerdyrking Til sammen: ca 0,5 millioner tonn CO 2 /år

54 Trenger avklaring: Fra rapporten Kunnskapsstatus- Bedre agronomi * Det er stor usikkerhet omkring potensialet for karbonlagring ved redusert jordarbeiding i Norge. Undersøkelsene bør også fokusere på andre mulige fordeler og ulemper som endret karboninnhold i jorda kan ha for jordstruktur, plantenes næringsforsyning og eventuelle miljøeffekter. Det er behov for grunnleggende undersøkelser av N-effektivitet ved ulik jordarbeiding og hvorvidt eventuelle forskjeller fører til ulik risiko for N-utvasking og/eller lystgassutslipp. Risikoen for lystgassutslipp ved ulike jordarbeidingsmetoder bør undersøkes i forhold til jordart, klima og jordas dreneringstilstand. Det er behov for en oppdatert syntese av tidsforbruk. Dette bør inkludere bruk av modeller som tar hensyn til energiforbruk, kostnader og avlingspotensialer ved ulike jordarbeidingssystem. Jordas laglighet under ulike klimaforhold. Økningen i maskintyngden, spesielt traktorer og høsteutstyr, gir grunn for å frykte jordpakking i dypere jordlag. Kartlegging av jordpakkingsrisiko under ulike jord- og klimaforhold bør prioriteres. Jordpakkingsrisikoen ved nye dyrkingsmetoder bør undersøkes, for eksempel ved strenglegging av stein i potet, en praksis som er blitt meget utbredt i Norge.

55 Hydrologi fokus: Økende nedbør- Innhøsting? Potetene regner vekk Jordpakking. September har vært en eneste lang regnbyge. Vestlandet, Trøndelag, deler av N-Norge. 210 % av normal mengde Foto: Arnulf Gresseth Jæren: 200 mm, dobbelt så mye om normalt, 2 mnd. Potet og kornavlingene regner bort.

56 Vått og trått for bønder med slått Foto: Bjørn Asle Grimstad Om det ikke blir en bedring kommende uke er det slutt på håpet om å få inn graset. Vi slår nedbørrekordene til enhver tid

57 Generelt: Planteskadegjørere i et endret klima Planteskadegjørere liker varme og fuktighet. Det vil øke omfanget av etablerte skadegjørere (både kvalitetsskadegjørere og karanteneskadegjørere) og gi økt mulighet for etablering av nye skadegjørere, dersom de introduseres Kvalitetsskadegjørere kan introduseres på ulike måter, bl. a. gjennom lovlig import av planter, som følge av økt handel og økt reisevirksomhet Skadegjørere som til nå har vært begrenset til områder lengre sør i Europa vil kunne komme til Norge og etablere seg. De vil kunne forårsake kvalitetsskader, endringer i kulturlandskapet og få følger for biodiversitet Mildere klima- våtere: Bedre forhold for plantesykdommer Skadedyr Ugras Endret/økt behov for tiltak. Pesticidbruk Effekter på vannkvalitet?

58 Etablering av fremmede arter Klimaet i Norge er i dag mildt nok godt for mange arter til å etablere seg bare de blir introdusert Et fremtidig varmere klima vil gi gode forhold for nye skadegjørere En økt planteimport vil gi større muligheter for introduksjoner

59 Nye dilemma Jordarbeidingstiltak for å hindre erosjon- miljøhensyn vannkvalitet + Binde mer karbon Hva med- Matkvalitet? Redusert jordarbeiding, for å redusere CO 2 tap, binde karbon og redusere jord erosion. Tilskuddsordninger støtter redusert/endret jordarbeiding tillage. Dette kan: Øke risikoen- fusarium og forekomst av mykotoksiner(don (deoxynivalenol) i mat og dyrefor helseskadelig. Er mer agressive og store produsenter av DON -Fusarium. graminearum isolater i ferd med å spre seg mot nord? Er dette er følge av endret klima? Hvordan balansere ulike interesser? Fra Sonja Klemsdal.

60 Fusarium Effekt av jordarbeidning på sopp/mykotoksiner Det trengs mer kunnskap om effekter mot sjukdommer i forhold til jordas innhold av organisk materiale, behandling av planterester og mikrobiologisk aktivitet i jord ved ulike vekstskifter og dyrkingssystemer. Det er behov for metoder som kan uskadeliggjøre soppsmitte (inkludert Fusarium) på planterester på bakken. Det trengs kunnskap om Fusarium-soppenes spredning med sporer gjennom lufta ved norske forhold, og hva dette betyr i forhold til overlevelse på planterester på bakken. Kunnskap om dette er svært avgjørende for hva slags bekjempelsesstrategier som er aktuelle. Det er behov for videre kartlegging av fordeler og ulemper ved redusert jordarbeiding, ikke minst virkningen av vårpløying på utvikling av Fusarium og konsekvenser for miljøet av plantevernmidler og mykotoksiner i kornet ved ulike jordarbeidingssystemer. (Kontakt Guro Brodahl, Sonja Klemsdal- Bioforsk Plantehelse ).

61 Støtte for kommunene Faktaark Case studier Støtte og veiledning Mye av det samme innholdet som Tiltaksveilederen For ytterligere informasjon, ta kontakt med: Ilan Kelman, CICERO, Anne Grete Buseth Blankenberg, Bioforsk.

62 Klimakur Mål Redusere de norske utslippene med mill tonn CO2. Jordbruket: 9 % av offisielt utslippsregnskap Utrede: redusere utslippene fra jordbruket med 2 mill tonn Lag en liste/oversikt for politikerne og sektoroppfølging: tiltak for reduserte klimagassutslipp, effekter og kostnader, i 2020 og For jordbruket mange kombinasjoner/valg av tiltak er mulige, også avhengig av ønsket reduksjonsnivå. Rapportene kan lastes ned fra Bioforsk nettsider: cument_id=64714 Klimakur: