Økonomisk overblikk 1/2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Økonomisk overblikk 1/2012"

Transkript

1 Økonomisk overblikk 1/2012 Utsikter for

2 Kontaktpersoner i NHO: Overordnet økonomisk analyse: Sjeføkonom Tor Steig, tlf: Avdelingsdirektør Dag Aarnes, tlf: Næringslivets økonomibarometer og Innenlandsk konjunkturbilde: Rådgiver Kristoffer Eide Hoen, tlf: Seniorøkonom Ole Christian Berg Wasenden, tlf: Seniorøkonom Einar Jakobsen, tlf: Internasjonal økonomi og finans: Rådgiver Aslak Larsen Molvær, tlf: Arbeidsmarked: Rådgiver Alf Åge Lønne, tlf: Innholdet i denne rapporten kan brukes med henvisning til kilde, NHO. Redaksjonen avsluttet:

3 Økonomisk overblikk 1/2012 Det store oljerushet Fortsatt moderate forventninger. NHO-bedriftene har fortsatt moderate forventninger for markedsutviklingen i 2012 og NHOs samlede forventningsindeks er nå i første kvartal av 2012 på 10 mot 30 for ett år siden. Våre vurderinger peker i retning av en forsiktig vekst i fastlandsøkonomien på 2 prosent i år og 2,5 3 neste år. Ny vekst i sysselsetting, men fallende yrkesdeltakelse. Veksten i befolkningen i arbeidsdyktig alder ser ut til å ha stabilisert seg på rundt 1,7 prosent eller per år. Dette er uvanlig høyt i norsk sammenheng og skyldes høy innvandring. Sysselsettingsveksten har kommet i gang i Norge men den er fortsatt så lav at sysselsatte som andel av befolkningen (yrkesfrekvensene) faller. Dette gir et voksende latent overskudd på arbeidskraft i norsk økonomi. Fastlandsindustrien skyves ut. Olje- og gassvirksomheten på norsk kontinentalsokkel blir stadig mer dominerende i norsk økonomi. Investeringene her utgjorde i milliarder kroner som er 7 ganger mer enn investeringene i industri og bergverk i fastlandsøkonomien. Andre konkurranseutsatte næringer står overfor svake markeder, rekordsterk kronekurs og høyt kostnadsnivå og investerer derfor stadig mindre. Store regionale forskjeller. NHOs markedsindikator viser større regional spredning i økonomisk utvikling enn noen gang. Rogaland ligger suverent på topp med Oslo og Akershus som nummer to. Rogaland og Oslo, med 20 prosent av befolkningen til sammen, hadde 60 prosent av de nye jobbene i 2011 i følge arbeidskraftsundersøkelsen fra SSB. Boligbyggingen flater ut. Det norske boligmarkedet preges av kraftig prisvekst i sentrale strøk. Det ser likevel ut til at boligbyggingen har passert toppen og flater ut eller kanskje til og med faller noe tilbake. Det skyldes ulike typer hindringer som gir flaskehalser i markedet for nybygg. Marginalt bedre utsikter internasjonalt. NHO-bedriftene venter fortsatt at 2012 blir et svært vanskelig år for norsk eksport. De internasjonale utsiktene er noe bedre enn mot slutten av fjoråret ved at finansmarkedene har roet seg noe og fordi det ser ut til at veksten er i ferd med å ta seg opp i USA. NHOs prognoser for 2012 og 2013 Pilens retning indikerer oppgang eller nedgang fra Økonomisk overblikk 4/2011 Kilde: SSB/NHO

4 Innhold: Hovedfunn Økonomisk overblikk 1/ Sammendrag 3 1. Internasjonal økonomi 5 2. Utenrikshandel 9 3. Innenlandske konjunkturer Arbeidsmarkedet Utviklingen i konkurranseevnen i Prognoser for 2012 og Næringslivets Økonomibarometer 31

5 Sammendrag: Tosporsøkonomien befester seg og gir store regionale forskjeller i arbeidsmarkedet Oljeøkonomien fortrenger annen konkurranseutsatt næringsvirksomhet NHO-bedriftene har fortsatt moderate forventninger til markedsutsiktene, men den stadige nedjusteringen av markedsvurderingene som fant sted fra kvartal til kvartal i 2011 har nå stoppet opp når en ser på det gjennomsnittlige bildet for hele NHO-området. Tosporsøkonomien ser ut til å ha befestet seg. Høye oljepriser og stor investeringsvilje i oljesektoren gir sterk økning i behovet for arbeidskraft i oljeklyngen. Petroleumsrelaterte NHO-bedrifter forventer å øke bemanningen med hele 3,5 prosent i Behovet for arbeidskraft i disse bedriftene fortsetter å vokse i 2013 med minst samme styrke slik bedriftene vurderer situasjonen i første kvartal. Dette står i sterk kontrast til markedsvurderingene innenfor eksportsensitivt næringsliv der sysselsettingsbehovet meldes å vokse med beskjedne 0,7 prosent i Tosporsøkonomien gir store regionale forskjeller på arbeidsmarkedet. Oslo og Rogaland sto for 6 av 10 nye jobber i 2011 regnet netto. I januar var Rogaland det fylket som hadde sterkest vekst i antall utlyste stillinger i forhold til ett år tidligere. Bedriftenes markeds-vurderinger og innmeldte arbeidskraftsbehov i første kvartal tyder på at de regionale forskjellene på abeidsmarkedet fortsetter med stor styrke. Prosentvis er andelen bedrifter som melder om økt arbeidskraftsbehov i 2012 desidert høyest i Rogaland, Hordaland og Oslo-Akershus. Behovet for arbeidskraft i Telemark, Buskerud og Innlandet er derimot svært beskjedent i følge NHO-bedriftenes svar i første kvartal. Fylker med stort innslag av bedrifter med oljesektoren som marked har voksende aktivitet. Fylker mede stort innslag av bedrifter i skyggen av oljeklyngen ser ut til å stagnere. Selv om investeringene i oljesektoren er høye og vokser, er investeringsviljen liten i resten av næringslivet. Også i første kvartal er andelen bedrifter som planlegger å redusere investeringene høyere enn de som Fig. A NHOs markedsindeks Vurdering av den generelle markedssituasjonen i øyeblikket og utsiktene fremover*. Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. * For undersøkelser fra 1. og 2. kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra 3. og 4. kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. Fig. B Sysselsettingsanslag 2012 Anslå prosentvis endring i antall ansatte Fig. C Markedssituasjon og markedsutsikter i utvalgte grupper: Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative * Bedrifter på tvers av næringer som oppgir å ha over 25 prosent omsetning mot henholdsvis petroleumsnæringen eller til eksport. 3

6 Fig. D Forventet sysselsettingsvekst i 2012 i ulike regioner Anslag på prosentvis vekst fra 2011 /Næringslivets økonomibarometer Fig. E Andel av virksomhet som har omsetning rettet mot olje- og gassektoren Kilde: Statistisk sentralbyrå og NHO Eksempel: I Rogaland svarer 23 prosent at 1-24 prosent av omsetningen er rettet mot petroleumssektoren, 7 prosent svarer at prosent er rettet mot petroleumssektoren og 25 prosent svarer at over 50 prosent av omsetningen er rettet mot petroleumssektoren. De resterende svarer at de ikke har slik omsetning eller ikke vet. vil øke investeringene. Konkurranseutsatte eksportbedrifter fremhever at den kostnadsmessige konkurranseevne er et vesentlig hinder for nyinvesteringer i Norge. Også en utfordrende markedssituasjon på eksportmarkedene holder investeringene tilbake. Manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft blir også pekt på som et ikke uvesentlig hinder for nyinvesteringer. Oljeøkonomien gir vesentlige vekstimpulser til norsk økonomi og er en viktig forklaring på at Norge fremstår som annerledeslandet i europeisk sammenheng. Men som påpekt i forrige kvartalsrapport blir det stadig tydeligere at oljeøkonomien skaper utfordringer for bedrifter og regioner som lever i skyggen av oljeklyngen. Det er nå tegn på at oljeklyngen fortrenger annen norsk konkurranseutsatt næringsvirksomhet gjennom særnorsk sterk kostnadsvekst, og tilspisset kamp om den kvalifiserte arbeidskraften. Timelønnskostnadene økte 3,7 prosentpoeng sterkere i Norge enn i konkurrentlandene i 2011 i følge det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene. Knapt 2 prosentpoeng av den 3,7 prosent svekkede konkurranse-evnen i 2011 skyldes sterkere kronekurs. De gjennomsnittlige timelønnskostnader i industrien ble dermed 55 prosent høyere enn hos handelspartnerne i De høye timelønnskostnadene skaper betydelige om-stilingsutfordringer i kampen om svake eksportmarkeder, og i hjemmemarkedskonkurransen i forhold til importerte varer og tjenester. Fortsatt høye oljepriser og sterk vekst i oljeklyngen sammen med særdeles gode statsfinanser gjør Norge til et attraktivt land for kapitalplasseringer. I forhold til euro har kronen fortsatt å styrke seg i løpet av årets to første måneder. Situasjonen i Europa tilsier en fortsatt lav rente lenge. Det pengepolitiske handlingsrommet i Norge blir derfor sterkt begrenset når en samtidig tar hensyn til at kronen allerede har styrket seg sterkt, og dermed bidratt til å svekke konkurranseevnen ytterligere. Det finanspolitiske dilemma dette skaper innebærer at myndighetene blir tvunget til å fokusere på de konjunkturmessige sidene ved handlingsregelen. Handlingsregelens konjunkturklausul må ikke glemmes. Sterk krone og høy oljepris gir begrenset pengepolitisk 4

7 handlingsrom for renteøkning i tiden fremover. Sammen med meget sterke vekstimpulser fra oljeinvesteringene innebærer dette at oljepengebruken over statsbudsjettet må begrenses uavhengig av diskusjonen om hvor stor avkastning det er rimelig å forvente av Pensjonsfond Utland. De høye timelønnskostnadene tilsier dessuten at profilen på pengebruken over statsbudsjettet må understøtte bedriftenes behov for å omstille seg til større innslag av kunnskap og teknologi. Boligprisene har økt sterkt. De regionale forskjellene er imidlertid store. Sterkest vekst finner vi i regioner med sterkt vekst i arbeidsmarkedet. Vi har pekt på det før og gjentar at boligbyggingen må stimuleres i områder der tilflyttingen er betydelig større enn byggingen av nye boliger. Når renten ikke kan brukes til å redusere etterspørselen etter boliger, og det dermed blir press på boligprisene, blir tilbudssidepolitikk desto viktigere. I tillegg til aktiv politikk for økt boligbygging, spesielt der tilflyttingen er stor, blir samferdselsinvesteringer for økte bo- og arbeidsmarkedsregioner viktig å prioritere. Redusert reisetid mellom bo- og arbeidssted vil redusere presset på boligprisene i de mest sentrale delene av boog arbeidsmarkedsregionen. 1. Internasjonal økonomi Fig F Timelønnskostnader i Norge i forhold til handelspartnerne i EU i 2011 i industrien. Handelspartnerne i tabellen = 100 Kilde: TBU Fig. 1.1 Forventningene til 2012 Forventet vekst i BNP i 2012 på gitte tidspunkt Mot et magert år, men trolig ingen krise Trolig ny resesjon i flere europeiske land Moderat vekst i USA Fortsatt høy, men avtakende vekst i det frem voksende Asia På terskelen til 2012 er trolig eurosonen sett under ett allerede inne i en ny resesjon, drevet frem av bankkrise, statsgjeldkrise, budsjettkutt og sviktende fremtidstro. Se figur 1.1. De første estimatene tyder på at samlet BNP i eurosonen falt med 0,3 prosent i fjerde kvartal 2011, etter at veksten stagnerte i tredje kvartal. For kort tid siden nedgraderte ratingbyrået Standard & Poor s kredittverdigheten til en rekke europeiske land (se tabell 1.1), og nylig fulgte også konkurrenten Moody s etter med å nedgradere enkelte av de samme Kilde: Consensus Forecasts, feb.12 Tabell 1.1 Europeisk statsgjeld nedgradert Kilde: Standard & Poor s Kredittverdigheten til de 17 landene i eurosonen etter Standard & Poor s siste nedgradering 13. januar

8 Tabell 1.2 Arbeidsledigheten i utvalgte land og regioner Desember 2011 (prosent) Kilde: Eurostat *Storbritannia: oktober 2011 landene. Foreløpig ser det ut til at EU-landene sammen med Den europeiske sentralbanken og IMF klarer å unngå en krise, og utviklingen de siste par månedene har vært positiv, men faren er ikke over ennå. Dette sprer frykt og usikkerhet i Europa. Forbruksveksten svikter, industriproduksjonen faller, arbeidsledigheten har bitt seg fast på over ti prosent (se tabell 1.2) og investeringslysten uteblir. Selv i det økonomiske lokomotivet Tyskland, som lenge har dratt mye av den økonomiske veksten i Europa, falt BNP med 0,2 prosent i fjerde kvartal Forut for dette har den tyske økonomien opplevd sterk vekst og arbeidsledigheten er rekordlav. Etter at Den europeiske sentralbanken økte sine kjøp av statspapirer, om enn i noe begrenset omfang, ser det ut til at Italia og Spania har fått et pusterom. Rentene de må betale for nye lån har de siste ukene gått markert ned, særlig på de kortere lånene. For Hellas, og kanskje også for Portugal, ser det derimot fortsatt ut til at det vil gå mot et mislighold av statsgjelden. Flere europeiske banker er tungt eksponert mot land som nå sliter med å overholde sine gjeldsforpliktelser, men det er vanskelig å avklare hvem og hvor mye. Det europeiske banktilsynet (EBA) sine stresstester fra juli 2010 og juli 2011 har vist seg å være altfor optimistiske. Anslagene på hvor mye penger utsatte europeiske banker trenger tilført av frisk kapital for på nytt å være solide, har flere ganger blitt oppjustert. EBAs første anslag i juli 2010 var på 3,5 milliarder euro i økt kapitalbehov, mens IMF anslo om lag 300 milliarder euro i latente tap sist høst. Dette har ført til fortsatt usikkerhet i de europeiske bank- og kredittmarkedene. Kombinert med skjerpete krav til bankenes egenkapital fra myndighetene, og den normale forsiktigheten som følger med en lavkonjunktur, har dette ført til at mange europeiske banker har strammet kraftig inn på sin utlånspraksis, og også tar høyere risikopremie for å låne penger til andre banker. Dette rammer også norske banker og kredittforetak som skaffer mye av sin finansiering i det samme felleseuropeiske kredittmarkedet. Økte kostnader for de norske bankene rammer igjen deres kunder her hjemme. Også i det øvrige Europa utenfor eurosonen svikter den økonomiske veksten. I de 27 EU-landene samlet 6

9 sett falt BNP totalt med 0,3 prosent i fjerde kvartal i fjor. Britisk økonomi utvikler seg stadig svakere ettersom eksporten rammes av nedturen i eurosonen, mens den innenlandske etterspørselen dempes av høy inflasjon, stigende arbeidsledighet og finanspolitiske innstramninger. Den meget eksportrettete svenske økonomien merker på sin side konsekvensene av svakere vekst i eksportmarkedene, og ser ut til åha bremset markert opp på slutten av fjoråret. Den økonomiske veksten i Sverige forventes derfor å bli en god del lavere i 2012 enn den har vært de siste par årene. Også land som Danmark, Sveits, Polen og de tre baltiske landene forventes å få svakere økonomisk vekst i år enn i fjor. Det er imidlertid fortsatt slik at den økonomiske veksten er høyere hos våre nærmeste handelspartnere enn i det øvrige Europa (se figur 1.2). Likevel faller veksten også her (se tabell 1.3). OECDs ledende indikator, sist oppdatert 12. januar, er en indikator som forsøker å predikere endringer i den økonomiske aktiviteten i forkant av at disse endringene inntreffer. Denne peker nå nedover både for Europa, for OECD-landene sett under ett og for de fleste fremvoksende økonomier, Kina inkludert. Et viktig unntak er USA, hvor det har vært flere tegn til at økonomien begynner å bedre seg de siste månedene. Amerikansk BNP økte med 0,7 prosent fra tredje til fjerde kvartal Det amerikanske arbeidsmarkedet viser klare tegn til forbedringer, husholdningene har nedbetalt mye gjeld og dermed styrket sine finansielle situasjoner. Boligprisene kan, etter fem år med prisfall, være i ferd med å nå bunnen. Samtidig har amerikanske bedrifter igjen begynt å investere. Foreløpig har USA også blitt lite påvirket av statsgjeldkrisen i eurosonen, skjønt hvis denne krisen skulle eskalere ytterligere vil trolig også amerikanske banker bli rammet. Foreløpig ser det imidlertid ut som om den amerikansk økonomien vil oppleve moderat vekst det kommende året. På litt lengre sikt vil det likevel være behov for å styrke de amerikanske statsfinansene og redusere de store budsjettunderskuddene som bare i fjor utgjorde nærmere 11 prosent av BNP. Den offentlige gjelden har nå kommet opp i rundt 100 prosent av USAs BNP, og øker fortsatt, og dette vil trolig ikke være bærekraftig på lengre sikt selv om landet låner i egen valuta og til svært lav rente. Fig. 1.2 Økonomisk vekst i EU-27 Vekst i BNP. Uvektet og vektet etter andelen norsk eksport til mottakerlandet Kilde: Consensus Forecasts / European Commission / TBU/NHO Tabell 1.3 Utviklingen hos våre viktigste handelspartnere Vekst i BNP fra forrige kvartal Kilde: SSB/ Eurostat 7

10 For råvareproduserende land som Australia, Canada og Norge vil veksten i den økonomiske aktiviteten holde seg på et moderat til høyt nivå også i 2012, med noen forskjeller avhengig av størrelsen på den råvareeksporterende sektoren og særegne innenlandske forhold. Oljeprisen har holdt seg på et høyt nivå det meste av tiden etter finanskrisen, og prisen på nordsjøolje har etter den arabiske våren ligget på rundt dollar fatet. Den største resesjonen i industrilandene siden den store depresjonen på 1930-tallet førte kun til et globalt fall i oljeetterspørselen på to prosent. Til sammenligning falt olje-etterspørselen med ti prosent i forbindelse med den globale nedgangstiden fra 1980 til Også prisen på andre råvarer har stort sett holdt seg høy og det samme har prisen på matvarer. Råvareeksporterende land som Norge og Australia har tjent på den økte verdens handelen gjennom stadig forbedrete bytteforhold med utlandet. I tillegg har disse landene og land som Tyskland og Sverige fått nye eksportmarkeder. Andre land som Italia, Portugal, og faktisk også USA, har langt på vei blitt utkonkurrert av de fremvoksende økonomiene med Kina i spissen, og har sett et stort antall arbeidsplasser forsvinne uten at de har klart å skape nok nye til å erstatte disse. Sammen med en løssluppen finanspolitikk med til dels store budsjettunderskudd over mange år, i noen tilfeller som for Italia og Portugal i hvert eneste år i flere tiår, har dette bidratt til å skape den pågående statsgjeldkrisen i eurosonen. På sikt må underskuddslandene bedre sin konkurranseevne og få mer balanse i sine offentlige budsjetter. Overskuddslandene Kina og Tyskland, som med sine eksportoverskudd de senere årene har opparbeidet seg stadig større fordringer på sine mindre konkurransedyktige handelspartnere, bør på sin side stimulere egen innenlandsk etterspørsel. Begge landene har betydelig rom for økt privat forbruk. Dette vil øke disse landenes import og vil derfor gagne deres handelspartnere, i det minste hvis de har noen konkurransedyktige eksportnæringer. I Japan har den økonomiske veksten på nytt stoppet opp. BNP falt 0,6 prosent i 4. kvartal 2011, det fjerde kvartalet med fall i den økonomiske aktiviteten av de siste fem. Det er imidlertid ventet at aktiviteten på nytt vil ta seg noe opp når gjenoppbyggingen etter 8

11 trippelkatastrofen i mars i fjor for alvor startet, en gjenoppbygging som foreløpig har vært sen med å komme i gang. Andre asiatiske land har en langt høyrere økonomisk aktivitet (se figur 1.3), selv om også de fremvoksende økonomiene vil merke nedgangen i Europa gjennom fallende etterspørsel etter sine eksportvarer. Kina står trolig foran et nytt år med høy økonomisk vekst, muligens noe mer avdempet enn i de siste årene, og kanskje ned mot åtte prosent vekst i BNP. Det samme gjelder for India, hvor den økonomiske veksten forventes å bli på godt og vel sju prosent i Dette vil trolig gi fortsatt høye priser på mat, gjødsel, metaller, olje og andre varer som Norge eksporterer mye av. Brasil, som på grunn av sin stadig økende aktivitet innen olje- og offshore er i ferd med å bli et stadig viktigere eksportmarked for mange norske bedrifter, forventes å oppleve fortsatt vekst, om enn lavere enn for kun et par år siden. Disse faktorene kan vi også se gjenspeilet i svarene fra petroleumsrelatert industri i Næringslivets økonomibarometer, som er langt mer positive enn for det øvrige næringslivet i Norge. Figur1.3 Forventet BNP-vekst i Asia Kilde: Consensus Forecasts, feb.12 Figur 2.1 Eksport av tradisjonelle varer Sesongjustert volumindeks 2000= Utenrikshandel Full fart i olje- og offshoresektoren Kraftig nedgang i ordreinngangen for eksportnæringen Eksportørene frykter prisfall på sine varer Sett i lys av den internasjonale konjunktursituasjonen og den negative utviklingen i norske eksportbedrifters kostnadsmessige konkurranseevne, ble utviklingen i eksporten gjennom 2011 som forventet. Eksporten av tradisjonelle varer utenom raffinerte oljeprodukter sank med tre prosent i 2011, gitt i volum. Regnet i verdi var den tradisjonelle eksporten om lag uendret. Se figurene 2.1 og 2.2. Økt oljepris ga imidlertid likevel et rekordsterkt handelsoverskudd på 392 milliarder kroner ovenfor utlandet, opp 17 prosent fra Med unntak av 2008 er dette det høyeste handelsoverskuddet noensinne. SSBs foreløpige årstall for 2011 viser at handelsbalansen forbedret seg med 56 milliarder kroner sammenlignet med Kilde: SSB Figur 2.2 Eksport av tradisjonelle varer Sesongjustert prisindeks 2000=100 Kilde: SSB 9

12 Den gunstige eksportutviklingen regnet i verdi forklares med en sterk prisvekst for flere tradisjonelle eksportvarer i de tre første kvartalene i fjor, i tillegg til høye petroleumspriser gjennom hele året. Det var kun oppdrettsnæringen som opplevde sterk prisnedgang i I fjerde kvartal var det imidlertid en prisnedgang på flere andre eksportvarer. Også volumutviklingen var klart svakere det siste kvartalet i fjor. Volumnedgangen var spesielt sterk for våre tradisjonelle eksportnæringer, som deler til transportmidler, treforedling og metaller. I flere år har Norge forbedret sitt bytteforhold. Det vil si at prisene på eksportvarene har økt sterkere enn importvarene. Dette gjelder også når en ser bort ifra prisendring for petroleumsprodukter. Den sterke kostnadsveksten ved sterkere kronekurs og høyere lønnsvekst har ført til avskalling av konkurranseutsatte virksomheter. Dette gjelder spesielt bedrifter med svak prisutvikling. Det fører til økte gjennomsnittspriser for eksporten uten at enkeltbedrifter opplever økte priser og bedre marginer. I Norge har dette vært mulig over flere år fordi oljesektoren gir stadig økende inntekter både fra oljefondet og fra investeringsaktiviteten. Eksporten av råolje synker raskt. I 2011 var oljeproduksjonen på norsk sokkel nede i 1,7 millioner fat per dag, mot 1,8 millioner fat i 2010, og over 3,2 millioner fat per dag for ti - elleve år siden. Det meste går til eksport. Oljeprisen er imidlertid flerdoblet siden den gang, mye grunnet Kina og de andre fremvoksende økonomienes sterke vekst. Også den arabiske våren i fjor ga oljeprisen et kraftig løft. I 2011 endte den samlede eksportverdien for råolje, naturgass og kondensat på 524,2 milliarder kroner. Det er en økning på nesten 48 milliarder kroner, eller 17 prosent, sammenlignet med Den høye oljeprisen, økt leteaktivitet og utbyggingen av nye felter, ikke minst for utvinning av naturgass, har gitt en sterk vekst i aktiviteten innen olje og offshore de siste årene. Med mindre det kommer et alvorlig økonomisk tilbakeslag globalt og oljeprisen faller til nivåer vi ikke har sett på mange år, med unntak av i en kort periode under den verste finansmarkedsuroen i , så er det liten grunn til at denne aktiviteten vil reduseres vesentlig. Dette gjelder også eksporten av 10

13 de varer og tjenester som er knyttet opp mot olje- og gassproduksjon i andre land hvor den petroleumsrelaterte aktiviteten er høy, som for eksempel i Brasil. Eksporten av den store og viktige varegruppen maskiner og transportmidler falt med 6 prosent i 2011, sammenlignet med Den store varegruppen metaller, unntatt jern og stål, som i stor grad består av aluminium, økte med 5,2 prosent i eksportverdi i løpet av 2011, men dette skyldes i stor grad høye aluminiumspriser i årets første måneder. Forløpet utover året var derimot svakt etter hvert som aluminiumsprisen falt. Prisen er i skrivende stund 13,5 prosent lavere enn for tolv måneder siden. Eksporten av fisk og sjømat falt svakt fra 2010 til 2011, målt i verdi. Lakseprisen har falt kraftig det siste året. Gjennomsnittsprisen per kilo fersk hel laks var 32 kroner i 2011 mot 37,5 kroner i Samtidig har imidlertid volumet økt betydelig og kompenserer inntektsmessig delvis for fallet i pris. For andre viktige fiskeslag som makrell og sild har prisene derimot økt. Totalt beløp fiskeeksporten i 2011 seg til 51,7 milliarder kroner, en reduksjon på 1,2 prosent i forhold til Statistisk sentralbyrås ordrestatistikk for industrien i 4. kvartal 2011 viste 9,7 prosents nedgang i inngangen på nye ordre fra tredje til fjerde kvartal i fjor, etter et enda større fall på 15,7 prosent fra andre til tredje kvartal. Den akkumulerte ordrereserven falt med 3,7 prosent i samme periode, og igjen var det eksportsektoren som trakk ned med et fall på 7,3 prosent. Ordreinngangen fra hjemmemarkedet var riktignok 6,6 prosent høyere i fjerde kvartal enn i tredje kvartal, men ordreinngangen fra eksportmarkedet var 22 prosent lavere i samme periode. Ordretilgangen i maskinindustrien gikk svært kraftig ned fra 3. til 4. kvartal i 2011, med hele 57 prosent. Næringens ordrereserver, som riktignok stadig ligger på et relativt høyt nivå, viste en nedgang på 6 prosent i det samme tidsrommet. Innenfor bygging av skip og oljeplattformer ble det meldt om redusert ordretilgang på 14 prosent fra 3. til 4. kvartal, men også ordrereservene for denne næringen er fortsatt på et høyt nivå. Fallende råvarepriser er en medvirkende årsak til at også produsentene av ikke-jernholdige metaller 11

14 Figur 2.3 NHOs markedsindeks Vurdering av den generelle markedssituasjonen i øyeblikket, inndelt etter bransje. Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative Figur 2.4 Timelønnskostnader for industri arbeidere i Norge Handelsveide grupper av land = 100 Kilde: TBU/NHO Timelønnskostnader for industriarbeidere i Norge i forhold til utvalgte grupper av europeiske land (handelsveide grupper av land = 100). Anslag for 2012 er basert på valutakurser frem til og med februar For resten av året 2012 er kronekursen lik gjennomsnittlig notering uke 8, rapporterte om reduksjon i ordretilgangen på 15 prosent fra 3. til 4. kvartal Også ordrereservene ble noe redusert fra 3. til 4. kvartal for disse bedriftene. I NHOs økonomibarometer er eksportbedriftene klart mer pessimistisk enn det øvrige næringslivet, se figur 2.3. Eksportbedriftene har riktignok ikke blitt vesentlig mer pessimistisk når det gjelder markedsutsiktene fremover, men det er samtidig stadig færre som forventer at prisene skal bedres. Det er færre eksportbedrifter som planlegger å øke investeringene enn som planlegger å redusere. Det er den pressete markedssituasjonen med synkende omsetning og ordreinngang, reduserte salgspriser og økte priser på vareinnsatsen, som står frem som hovedårsaken. I tillegg er det også en større gruppe respondenter som melder om manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Kronekursen styrket seg nesten tre prosent mot euro, og over sju prosent mot amerikanske dollar i løpet av 2011, målt som årsgjennomsnitt av daglige kurser fra året før. I tillegg hadde norske lønninger ved utgangen av tredje kvartal 2011 økt rundt 1,5 prosent mer enn timelønnskostnadene i eurosonen, og også mer enn amerikanske lønnskostnader. Målt i en felles valuta blir derfor norske bedrifters timelønnskostnader stadig høyere, se figur 2.4. En slik styrkning av kronekurs og høyt lønnsnivå reduserer eksportbedriftenes marginer, og presser deres konkurranseevne overfor utenlandske konkurrenter. Kronekursen har fortsatt å styrke seg ytterligere inn i Svarene i økonomibarometeret fra eksportbedriftene, og våre vurderinger av den internasjonale utviklingen, indikerer at eksportvolumet forblir uendret i Derimot er det fare for at prisutviklingen blir svak også de neste årene. Inntjeningen vil dermed fortsette å synke, og investeringsevnen vil svekkes i store deler av eksportsektoren. Med ytterligere forverring av konkurranseevnen i år betyr det fare for sterk avskalling av eksportbedriftenes produksjon i Norge på lengre sikt. Fortsatt sterk vekst i importen Importen vokser raskere enn både innenlandsk etter- 12

15 spørsel og innenlandsk produksjon. Importandelen øker derfor i norsk økonomi. Fra januar 2011 til januar 2012 økte importen med 8,9 prosent målt i verdi. Importveksten er høy for mange typer varer, både til investeringsformål og til konsum, noe som tyder på at det går godt i Norge sammenlignet med mange andre land. Import av maskiner og transportmidler, som er hovedvaregruppen vi tar inn mest av, viste en oppgang på 9,8 prosent totalt sett. Importen av kjøretøy steg med 12,6 prosent. Importen av de fleste andre varegrupper økte også. 3. Innenlandske konjunkturer Hovedtrekk i konjunkturutviklingen Norsk økonomi er inne i en periode med moderat vekst i samlet produksjon og etterspørsel. Det siste halvåret har imidlertid sysselsettingsveksten tatt seg noe opp. Arbeidsstyrken vokser også, noe som i vesentlig grad skyldes høy befolkningsvekst som følge av stor innvandring. Derfor er veksten i arbeidsproduktiviteten i fastlandsøkonomien relativt svak nå. I de offentlige budsjettene er de overføringer til husholdningene som vokser raskest. De to siste årene har etterspørselen fra offentlig forvaltning bidratt til å dempe veksten i samlet innenlandsk etterspørsel og dermed veksten i fastlandsøkonomien. Den viktigste impulsen fra finanspolitikken kommer fra høy vekst i overføringene til husholdningssektoren, noe som vil bidra til høy vekst i husholdningenes realdisponible inntekter. Denne veksten vil stimulere husholdningenes etterspørsel. Igangsettingen av nye boliger tyder på at veksten i boliginvesteringene fremover ikke vil bli like sterk som i fjor, og det kan komme en viss avmatting utover i 2012 på grunn av flaskehalser i produksjonen av nye boliger. Husholdningenes forbruksvekst er relativt lav i forhold til inntektsveksten, og norske husholdninger holder nå tilbake på forbruket. Trolig er dette en følge av usikkerheten i den nasjonale og internasjonale økonomien. 13

16 Den sterke kronekursen har sammen med svak vekst i markedene for norsk eksport ført til vansker for deler av konkurranseutsatt næringsliv som enten får for lav lønnsomhet til å overleve i Norge, eller delvis priser seg ut av markeder hjemme og ute. Med svak vekst internasjonalt i flere år fremover må veksten i norsk økonomi i hovedsak derfor komme via innenlandsk etterspørsel. Det er rimelig å regne med at finanspolitikken ikke vil gi store nye impulser til veksten i økonomien utover det som knytter seg til realveksten i stønader, og en antakelse om noe økte investeringer i infrastruktur. Det er derfor husholdningenes tilpasning som blir nøkkelen til utvikling i økonomien. Inntektene til husholdningene vil øke klart fremover og det er rimelig å tro at usikkerheten som i dag preger husholdningenes tilpasning vil avta. Da vil spareraten synke litt igjen slik at husholdningssektoren gir stimulanser til veksten i økonomien. En slik konsumdrevet oppgang, hjulpet av en økning i oljesektorens impulser til økonomien, vil gjøre at veksten i fastlandsøkonomien kan bli noe bedre fremover. Fig.3.1 Sparing og forbruk Sesongjustert vekst i husholdningenes forbruk omregnet i årsvekst og sparerate Prisveksten målt med konsumprisindeksen (KPI) var bare 1,2 prosent i 2011 og ble halvert i forhold til året før. Justert for avgiftsendringer og energivarer økte KPI-JAE med 0,9 prosent mot 1,4 prosent i Det var særlig nedgangen i elektrisitetsprisene gjennom 2011 som bidro til nedgangen i KPI-veksten. Prisveksten på importerte konsumvarer var svært lav blant annet som følge av en sterkere kronekurs og svak prisvekst på internasjonale konsumvarer. Priser på internasjonale matvarer (råvarer) var høye for ett år siden, men falt stort sett gjennom hele fjoråret. Husholdningene prioriterer bolig fremfor forbruk Husholdningenes forbruk av varer og tjenester var generelt svak gjennom 2011, men tok seg noe opp fra tredje til fjerde kvartal (se figur 3.1). I fjerde kvartal 2011, var forbruket om lag 1,7 prosent høyere enn i fjerde kvartal I samme periode økte husholdningenes disponible realinntekter med om lag 4 prosent, noe som betyr at husholdningene i sterk grad har prioritert sparing fremfor forbruk. Sett i lys 14

17 av relativt sterke tillitsindikatorer, lav rente og stabil arbeidsledighet, er forbruksutviklingen svakere enn det de historiske erfaringer skulle tilsi. Hovedgrunnen er antakelig at en vesentlig større del av husholdningenes disponible inntekter prioriteres til sparing i form av boligformål. Både den sterke veksten i boligpriser og investeringer i nye boliger bidrar til dette. Andelen av husholdningenes disponible inntekter som gikk til sparing i form av realinvesteringer, først og fremst boliger, økte med nær 2 prosentpoeng i 2011, og begrenset dermed det øvrige vare- og tjenesteforbruket (se figur 3.2). Også finansinvesteringene økte noe fra 2010 til Spesielt i andre halvår 2011 har krisen i eurosonen og svakere økonomiske utsikter bidratt til økt tilbakeholdenhet i forbruket. Fig. 3.2 Boliginvesteringer driver spareraten Husholdningenes sparerate fordelt på type investering Kilde: Statistisk sentralbyrå og NHO På noen områder skiller forbruksmønsteret seg ut positivt. Forbruket av tjenester har økt sterkere enn vareforbruket. Spesielt innenfor reiselivs- og fritidstjenester er veksten i 2011 god. Veksten i husholdningenes kjøp i utlandet, ikke minst i form av turisme, økte med sterke 8 prosent fra fjerde kvartal 2010 til fjerde kvartal Til sammenligning økte utlendingers kjøp i Norge med 1,8 prosent i samme periode. Utviklingen er en videreføring av trenden over en lengre periode (se figur 3.3). Andelen av husholdningenes forbruk som foregikk i utlandet utgjorde i 2011 dermed 6,7 prosent mot 4,1 prosent i Den sterke kronen som isolert favoriserer utenlandske reisedestinasjoner og grensehandel i Sverige og Danmark, er trolig den viktigste grunnen til økt ubalanse på dette området. Et annet forbruksområde husholdningene prioriterte i 2011 var bilkjøp. Riktignok kom mye av veksten i andre halvår 2010, men antall registrerte nye biler landet på i 2011, som er 8 prosent høyere enn i 2010 og hele 40 prosent høyere enn i Den positive utviklingen i 2011 bekreftes av vurderingene fra bilforhandlerne i Næringslivets økonomibarometer, som har vært gjennomgående meget positive. Ved inngangen til 2012 er det lite som tilsier at vi vil få se noen nedgang i husholdningenes sparing. Dermed tror vi det er grunn til å forvente moderat vekst i forbruket også i Vi forventer at disse tre forholdene vil prege husholdningenes forbruksadferd i 2012: Fig. 3.3 Kjøp i utlandet og utlendingers kjøp i Norge Milliarder 2005-kroner Kilde: Statistisk sentralbyrå og NHO 15

18 Tabell 3.1 Anslag for 2012 på utvalgte størrelser: - Lav prisvekst og sysselsettingsvekst gir økt kjøpekraft. Kjøpekraften vil vokse bra, ikke minst på grunn av lave strømutgifter og generelt moderat prisvekst. TBU anslår en vekst i konsumprisene på beskjedne 1 1/4 prosent i 2012, som bidrar positivt til husholdningenes realdisponible inntekt. Også Statistisk sentralbyrå venter lav prisvekst i 2012 (se tabell 3.1) Fortsatt vekst i boligprisene bidrar til å øke husholdningenes formuesverdier, og dermed kredittrammer, men antakelig i svakere grad enn i Fortsatt bolig fremfor mer varer. Kombinasjon av fortsatt vekst i boligpriser og lav rente vil bidra til at husholdningsbudsjettet fortsatt vil preges av investeringer i boliger og nedbetaling av gjeld fremfor forbruk. Bilsalget som også er en investeringsvare, og dermed sensitiv for rentenivået, forventes å dempe seg noe fra rekordåret Bilbransjens egen vurdering av utsiktene kan tyde på dette, men utviklingen er vanskelig å forutse. Økt internasjonal uro eller tegn på svekkelse av det norske arbeidsmarkedet slår erfaringsmessig raskt ut på denne typen forbruk. - Svakere tillit? Husholdningenes tillit til egen økonomi er viktig for spareadferden. Gjennom 2011 viste tillitsindikatorene fra FNO at tilliten til egen økonomi holdt seg sterk tross den internasjonale uroen. Tilliten til norsk økonomi falt derimot gjennom høsten. Usikkerhet knyttet til den økonomiske utviklingen vil antakelig bidra til at husholdningene er tilbakeholdne også i 2012 og dermed opprettholde, eller i verste fall forsterke trenden med økt sparing som vi har sett gjennom For 2012 har vi nedjustert forbruksprognosen til fra 3 til 2 2/1 prosent. En viktig årsak er den relativt svake forbruksutviklingen i fjerde kvartal som også gir svakt overheng. For 2013 er dette NHOs første prognoseanslag. Usikkerheten om hvor vi står om ett år er stor fordi både uroen i europeiske finansmarkeder og utsikter til svært lav veksttakt hos våre handelspartnere potensielt kan gi sterke negative effekter til norsk økonomi. Det er sannsynlig at den usikkerheten som følger av en uavklart situasjon i internasjonal økonomi også vil fortsette å prege husholdningenes for- 16

19 bruks- og spareadferd, også i Vi forventer at veksten i husholdningenes boliginvesteringer vil dempe seg etter den sterke veksten i 2011, noe som isolert sett trekker i retning av lavere sparing. Samtidig forventer vi at husholdningene vil fortsette å prioritere nedbetaling av gjeld, og generelt være tilbakeholdne i sin forbruksadferd som trekker i retning av fortsatt høy sparerate. Til grunn for våre prognoser for 2013 ligger en antakelse om fortsatt høy, men stabil sparerate i husholdningene. Utflating i boliginvesteringene Boliginvesteringene økte kraftig gjennom høsten 2010 og våren 2011, men har deretter flatet noe ut gjennom høsten Veksten fra 2010 til 2011 ble på sterke 22 prosent målt i investeringer, og 30 prosent målt i antall igangsatte boliger. Oppgangen kommer riktignok fra et lavt nivå etter et bratt fall i 2008 og 2009 (se figur 3.4). Boligetterspørselen er stor i sentrale strøk som følge av kraftig befolkningsvekst og økt flyttefrekvens. Samtidig har ikke tilbudssiden i form av nye boliger respondert i tilstrekkelig grad. De siste årene har befolkningsveksten i aldersgruppen over 20 år i de store byene vært betydelig høyere enn veksten i antall ferdigstilte boliger. I enkelte regioner ligger også kostnadene for utbygging av nye boliger svært høyt i forhold til prisene på bruktboliger (se figur 3.5). I en slik situasjon vil det skapes en usikkerhet om betalingsvilligheten hos kjøperne som kan holde utbyggerne tilbake fra å igangsette nye prosjekter. Høye kostnader for nye boliger vil bidra til ubalanser i boligmarkedet, og fortsette å legge sterkt press på bruktboligprisene. Fig. 3.4 Boliginvesteringer Investeringer i boliger, inkl. fritidsboliger og garasjer, og investeringer i bygg og anlegg totalt. Indeks 2005=100, faste priser Kilde: Statistisk sentralbyrå og NHO Fig. 3.5 Priser på nye og brukte boliger på Østlandet Gjennomsnittlig kvadratmeterpris for brukte leiligheter og for nye leiligheter*. Prosentvis forskjell angitt over stolpene for nye boliger Trenden i ordrereserver og igangsettinger kan tyde på at veksten i boliginvesteringene etter hvert vil flate ut gjennom Indikatorene er imidlertid sprikende. I følge tall fra Boligprodusentene har ordrereservene falt noe gjennom hele 2011 etter sterk vekst i Tall fra Statistisk sentralbyrå viser imidlertid sterk oppgang i både ordretilgang og reserver i fjerde kvartal. Bekymringen for etterspørselen, som vi så hos NHOs medlemsbedrifter innenfor boligbyggersegmentet i fjerde kvartal, har dempet seg. Blant de 29 boligprodusentene som har respondert er det nå ingen og Econ Pöyry * Statistikken over nye boliger inkluderer også en liten andel andre typer boliger der kvadratmeterprisen normalt er lavere. Det reelle tallet for leiligheter ligger derfor antakelig marginalt høyere enn her angitt. 17

20 Fig. 3.6 NHOs markedsindeks Vurdering av den generelle markedssituasjonen i øyeblikket for boligprodusenter, byggmestre og entreprenører. Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. som forventer forverring av markedet i 2012 eller Blant byggmestrene der også boligbygging er en vesentlig aktivitet, er optimismen mer avdempet, men det kan også skyldes økende utfordringer med konkurranse fra utenlandsk arbeidskraft (se figur 3.6). NHO forventer et høye boliginvesteringer gjennom hele 2012, men veksttakten vil bremse. Eventuelle endringer i etterspørselen vil neppe forandre mye på investeringene i inneværende år på grunn av etterslepseffekter. Fig. 3.7 Hindre for økt investeringsaktivitet Andeler i utvalget som svarer stor utfordring Når det gjelder 2013 er usikkerheten større. Etterspørselsbildet er noe blandet. Blant annet viser en fersk rapport fra Econ Pöyry i februar et fall i nyboligsalget på Østlandet de siste to månedene på hele 18 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Et fallende boligmarked vil antakelig først slå ut i dette segmentet hvor prisene er høyest. Den underliggende etterspørselsvirkningen av sterk befolkningsvekst virker imidlertid meget solid, og vi må se en lengre periode med svakt nyboligsalg før vi legger til grunn at boligmarkedet har snudd. Antakelig er tilbudssideforhold som mangelfull tilgang på kvalifisert arbeidskraft, økte standardkrav og tomtemangel et viktig hinder for økt utbyggingstakt. Blant utbyggerne er det en økende andel som oppgir at usikkerhet om rammebetingelser er et stort hinder. Den offentlige debatten om behov for å iverksette tiltak som kan virke dempende på etterspørselssiden samt iverksettingen av det skjerpede kravet til egenkapital hos kjøper, skaper en usikkerhet om fremtiden som er lite gunstig i et investeringsperspektiv. Det er nå over 30 prosent av boligprodusentene som oppgir lite forutsigbare rammebetingelser som et hinder for investeringer. Andelen som trekker frem dette er vokst kraftig gjennom Også andelen som trekker frem en krevende finansieringssituasjon er blitt meget høy (se figur 3.7). NHOs prognose på 5 prosent i 2012 og 0-vekst i 2013 er mest en refleksjon av hindringer på tilbudssiden. Men vi forventer også å se økte regionale forskjeller i utviklingen i boliginvesteringene som speiler de økte regionale utviklingstrekkene som vi ser i næringslivet forøvrig. Enkelte regioner på Østlandet og Nordvest- 18

21 landet, der tilknytningen til tradisjonell industri er sterk, vil antakelig være mest utsatt. Investeringssvikt i fastlandsbedriftene Fra fjerde kvartal 2010 til fjerde kvartal 2011 gikk investeringene i fastlandsbedriftene opp med om lag 2 prosent, etter gode tall for fjerde kvartal 2012 (se figur 3.8). Vi venter at den flate utviklingen fra 2011 svekkes og at investeringene vil falle til et lavere nivå i I Næringslivets økonomibarometer svarer nå kun 15 prosent at de venter investeringsvekst i 2012 mot 18 prosent i forrige kvartal, mens 21 prosent venter nedgang. Bedriftenes investeringsanslag er svakere enn tilsvarende i første kvartal I vårt anslag for 2012 har vi derfor lagt til grunn en noe sterkere negativ trend enn for 2011 med en nedgang på om lag 5 prosent. I motsetning til det som har vært vanlig i førstekvartalsundersøkelsene de foregående år er også investeringsanslagene for neste år relativt svake. En slik mangelfull optimisme skyldes først og fremst svak etterspørsel med utsikter til ytterligere svekkelse. Blant eksportbedriftene er det nå 50 prosent som peker på svak kostnadsmessig konkurranseevne som et stort investeringshinder. I forrige kvartal var tilsvarende tall 32 prosent (se figur 3.9). Det reflekterer at den norske kronen målt mot euro har styrket seg relativt mye i to første månedene av 2012 og nå tangerer nivåer vi ikke har sett siden januar I bygge- og anleggsnæringen oppgir en av fem bedrifter at tilgang på finansiering er et vesentlig hinder for nye investeringer. Også en del industrinæringer som møbelindustri, havbruk og grafisk, der markedssituasjonen er spesielt krevende, oppgir at tilgangen på finansiering er blitt krevende. Det svake investeringsbildet for 2012 går igjen på tvers av bransjer (se figur 3.10). Samtlige hovednæringer i industrien som NHO har tall for, har en overvekt bedrifter som planlegger ytterligere nedskalering av investeringene. Svikt i etterspørsel, og et lite konkurransedyktig kostnadsnivå, oppgis som et stort hinder for økte investeringer. Nedjusteringen kommer fra et allerede lavt nivå. Industriens investeringer var Fig. 3.8 Investeringer i fastlandsbedrifter Indeks, 1. kvartal 2008 =100, faste priser. Kilde: Statistisk sentralbyrå og NHO Fig. 3.9 Hindre for økt investeringsaktivitet i eksportbedrifter* Andeler i utvalget som svarer stor utfordring * Bedrifter som oppgir at de har over 25 prosent eksportrettet omsetning Fig Investeringsplaner for andre halvår Nettoindeks: Differanse mellom andel som svarer oppgang og nedgang 19

22 i 2011 på 51 prosent av nivået i toppåret Også innen reiseliv, og spesielt overnattingsbedriftene, er det nå en overvekt av bedrifter som oppgir nedjustering av investeringer fremover. Sterk vekst i prisene på vareinnsats oppgis som det viktigste investeringshinderet i denne næringen, men også her peker en stor andel på lite konkurransedyktig kostnadsnivå. På den positive siden finner vi mange bedrifter med økte investeringsplaner i offshorerelatert virksomhet og i transportnæringen. I kraftsektoren, der investeringsveksten har vært spesielt kraftig den siste tiårsperioden, viser Næringslivets økonomibarometer tendenser til utflating. Om lag like mange bedrifter planlegger vekst som reduksjon. Investeringstellingen for kraftbransjen som gjøres av Statistisk sentralbyrå peker imidlertid mot fortsatt sterk vekst. I tjenestenæringene er investeringsbildet mer blandet, men svarene preges av at disse bedriftene i mindre grad har direkte investeringsvirksomhet. Hovedvekten av investeringene kanaliseres gjennom selskaper innen næringseiendom. Bankenes tilstramming av kreditt til næringseiendom som ble rapportert til Norges Banks utlånsundersøkelse i fjerde kvartal, gir indikasjon om at vi kan se en svakere utvikling i dette viktige investeringssegmentet i Sterk vekst i olje- og gassinvesteringene Næringslivets økonomibarometer viser at bedrifter med over 25 prosent leveranser til olje- og gassnæringen vurderer etterspørselssituasjonen som svært god. Om lag 45 prosent av bedriftene opplever markedssituasjonen som god, kun 10 prosent svarer at markedssituasjonen er dårlig. Om lag en av tre bedrifter venter ytterligere bedring gjennom Svarene er lite overraskende i lys av dagens priser og lønnsomhet i olje- og gassektoren. Oljeprisen har ligget stabilt over 100 dollar fatet i om lag et år hvis vi ser bort fra noen turbulente uker i november Med slike priser blir investeringsevnen stor gjennom høy kontantstrøm og flere prosjekter blir lønnsomme. Til tross for lavkonjunktur hos våre handelspartnere og svekkede vekstutsikter for global økonomi i 2012, virker oljeprisen robust. Utviklingen i oljeprisen det siste året kan i stor grad tilskrives økt politisk uro i Nord-Afrika og Midtøsten, forhold som må ventes å prege også året 20

23 som kommer. I følge tall fra Statistisk sentralbyrå vokste investeringene i olje og gass med 11 prosent fra 2010 til Den sterkeste veksten kom innenfor utbygging av eksisterende felt, spesielt produksjonsboring. Også investeringer i nye felt viste god vekst etter et relativt lavt nivå i Mye tyder på at veksten i petroleumsinvesteringene vil bli vel så sterk i Oljeselskapenes investeringsrapportering til Statistisk sentralbyrå i fjerde kvartal viser et anslått investeringsnivå på 184 milliarder for 2012, som er en nominell vekst på 22,5 prosent fra tilsvarende anslag for Det ligger an til betydelig vekst både innenfor investeringer i nye felt og i produksjonsboring tilknyttet eksisterende felt (se figur 3.11). Statistisk sentralbyrå anslår kostnadsveksten til 2,5 prosent i 2011, som virker beskjedent sett i lys av den kraftige etterspørselsveksten og stadig hyppigere meldinger om kapasitetsutfordringer på tilbudssiden. I 2012 vil det bli en utfordring å imøtekomme den kraftige etterspørselsveksten. I første kvartal melder hele 50 prosent av bedriftene med høy omsetning til olje- og gassektoren om problemer med å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Det er grunn til å vente at en noe større del av investeringsveksten i 2012 vil slå ut i prisvekst enn volumvekst. Veksten i investeringsnivået på norsk sokkel bidro alene med en femtedel av veksten i innenlandsk etterspørsel, som er sterkt sett i lys av at dette etterspørselssegmentet nivåmessig kun utgjør 1/20 del av samlet innenlandsk etterspørsel. I følge anslag fra Statistisk sentralbyrå var om lag 63 prosent av samlet investeringsverdi produsert i Norge i Veksten i petroleumsrelatert virksomhet, ikke minst investeringene, bidrar i sterk grad til å holde etterspørselen i norsk økonomi oppe. Tall fra Næringslivets økonomibarometer viser at andelen oljerelaterte bedrifter varierer kraftig mellom regionene (se figur 3.12). Ikke uventet er det kystfylker på Vest- og Sørlandet som har flest oljerelaterte bedrifter, riktignok med et unntak for Sogn og Fjordane. I den andre enden Fig Petroleumsinvesteringer og anslag for 2011 og 2012 Millioner kroner, løpende priser Kilde: Statistisk sentralbyrå Fig Andel av virksomhet som har omsetning rettet mot olje- og gassektoren Indeks, 1. kvartal 2008 =100, faste priser. Kilde: Statistisk sentralbyrå og NHO Eksempel: I Rogaland svarer 23 prosent at 1-24 prosent av omsetningen er rettet mot petroleumssektoren, 7 prosent svarer at prosent er rettet mot petroleumssektoren og 25 prosent svarer at over 50 prosent av omsetningen er rettet mot petroleumssektoren. De resterende svarer at de ikke har slik omsetning eller ikke vet. 21

24 Fig NHOs markedsindeks Vurdering av den generelle markedssituasjonen i øyeblikket for boligprodusenter, byggmestre og entreprenører. Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. Fig Forventet sysselsettingsvekst i 2012 i ulike regioner Anslag på prosentvis vekst fra 2011 av skalaen finner vi en del regioner på Østlandet som Innlandet, Telemark og Østfold. Finnmark befinner seg også høyt oppe på denne oversikten. Resultatene fra Næringslivets økonomibarometer gir indikasjoner om et begynnende skille i den regionale utviklingen der næringslivet i en del fylker på Østlandet stagnerer, mens områder på Vestlandet og Nord-Norge er i god vekst. Figur 3.13, som viser vurdering av markedssituasjonen i Rogaland og Innlandet, gir en indikasjon på en forsterket tosporsøkonomi regionalt. Også Buskerud, Østfold og Telemark har nå over flere kvartaler gått igjen blant regionene der markedssituasjonen og sysselsettingsplanene er svakest (se figur 3.14). 4. Arbeidsmarkedet God vekst i sysselsettingen, men svak produktivitetsutvikling færre jobber i privat sektor nå enn før finanskrisen, flere i offentlig sektor Rogaland og Oslo sto for 6 av 10 netto nye jobber det siste året /Næringslivets økonomibarometer Sterk sysselsettingsvekst i 2011 I 2011 ble det totalt flere sysselsatte, en økning på 1,4 prosent, ifølge tall fra SSBs Arbeidskraftsundersøkelse (AKU). Tallene viser at det etter vendepunktet i midten av 2010 har vært en signifikant vekst i sysselsettingen også i Arbeidsproduktiviteten i Fastlands-Norge, målt i bruttoprodukt per timeverk, økte svakt også i Både i 2010 og 2011 har arbeidsproduktiviteten økt med rundt 1 prosent, i følge SSB. Inn i 2012 viser tall over registrerte ledige fra NAV for januar en nedgang på personer til (sesongjustert). Ledighetstallene tyder på en fortsatt god utvikling på arbeidsmarkedet også i begynnelsen av året. Antall ledige har gått jevnt ned fra begynnelsen av 2010 frem til nå. Et annet tegn på økt etterspørsel etter arbeidskraft er at tilgangen av ledige stillinger, registrert hos NAV, har økt de siste månedene. I løpet av januar ble det lyst ut 12 prosent flere stillinger per 22

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Tor Steig, sjeføkonom NHO Den aktuelle markedssituasjonen NHO bedriftene Høst 10 Vår 10 Høst 09 Vår 09 Høst

Detaljer

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig Norsk økonomi inn i et nytt år Sjeføkonom Tor Steig Internasjonalt BNP vekst anslag 2006-2008 2006 2007 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 US Euro zone Asia Pacific Source: Consensus Forecasts janura -2008 Konjunkturtoppen

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

LTLs markedsbarometer

LTLs markedsbarometer 01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 3. kvartal 2011 1 Hovedkonklusjoner 3. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: LTL-bedriftenes markedssituasjon flater ut på et moderat nivå Forventningene

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Økonomisk overblikk 1/2010

Økonomisk overblikk 1/2010 Foto: Jo Michael I redaksjonen: Tor Steig Dag Aarnes Einar Jakobsen Aslak Larsen Molvær Alf Åge Lønne Kristoffer Eide Hoen Økonomisk overblikk 1/2010 NHOs økonomibarometer 1. kvartal 2010 NHO-bedriftenes

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

NORGES BANK MEMO. Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014

NORGES BANK MEMO. Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014 NORGES BANK MEMO Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014 Norges Bank Memo Nr. 3 2014 Norges Bank Adresse: Bankplassen 2 Post: Postboks 1179 Sentrum, 0107 Oslo Telefon: 22316000 Telefaks:

Detaljer

LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010. Foto: Jo Michael

LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010. Foto: Jo Michael LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010 Foto: Jo Michael Hovedkonklusjoner 4. kvartal: LTLs markedsbarometer viser at: - For første gang siden finanskrisen startet høsten 2008 er det overvekt av bedrifter

Detaljer

Oljenedturen brer om seg

Oljenedturen brer om seg RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljenedturen brer om seg LAVERE OPTIMISME Både resultat- og forventningsindeksen faller til nye bunn-nivåer. Differansen mellom opplevd

Detaljer

LTLs markedsbarometer. Resultater fra 4. kvartal 2011

LTLs markedsbarometer. Resultater fra 4. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer Resultater fra 4. kvartal 2011 Hovedkonklusjoner 4. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: Markedsindeksen for LTL-bedriftene gikk overraskende opp i 4. kvartal, fra 8 til

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt

Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt Direktør Birger Vikøren Rådmannslandsmøtet, KS Kommunesektorens organisasjon. april Vekst i globalt BNP Vektet med landenes andel av global

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015 Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2014 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

Markedsbarometer 2. kvartal 2012 fra NHO Logistikk og Transport. Foto: Jo Michael

Markedsbarometer 2. kvartal 2012 fra NHO Logistikk og Transport. Foto: Jo Michael Markedsbarometer 2. kvartal 212 fra NHO Logistikk og Transport Foto: Jo Michael Hovedkonklusjoner 2. kvartal 212: NHO Logistikk og Transports (NHOLTs) markedsbarometer viser at: Markedsindeksen for NHOLT-bedriftene

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD, 12. MAI 2015

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD, 12. MAI 2015 UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD,. MAI 5 Pengepolitikkens rolle i en omstilling Fleksibel inflasjonsstyring Lav og stabil inflasjon,5% Stabil utvikling i produksjon

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Hovedstyret. 22. juni 2011

Hovedstyret. 22. juni 2011 Hovedstyret. juni BNP Årlig volumvekst ). Prosent. ) Verden Euroområdet LatinAmerika Kina USA India - - 7 9 ) PPP-vekter ) Anslag fra IMF for Kilde: IMF Konsumpriser i G Industriland ) og fremvoksende

Detaljer

Norsk økonomi vaksinert mot

Norsk økonomi vaksinert mot CME 21. juni 2011 Andreas Benedictow Torbjørn Eika Norsk økonomi vaksinert mot nedturer i utlandet? Eller tegner SSB et for optimistisk bilde? SSBs prognoser juni 2011: Internasjonal lavkonjunktur trekker

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 7. april Kredittpåslag -års løpetid. dagers snitt. Prosentenheter.. juni 7. april Fremvoksende økonomier High Yield USA BBB USA

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2015 Verdiendring fra sept. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 914-6,3

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015 UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

De økonomiske utsiktene. Foredrag for Abelia Dag Aarnes

De økonomiske utsiktene. Foredrag for Abelia Dag Aarnes De økonomiske utsiktene Foredrag for Abelia 15.4.2016 Dag Aarnes Sterke krefter virker på norsk økonomi Oljeinvesteringer i pst av BNPFN. Prognose: NHO Nedgang i oljeinvesteringer flater ut 10,0 9,0 Internasjonale

Detaljer

EKSPORTEN I MAI 2016

EKSPORTEN I MAI 2016 EKSPORTEN I MAI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mai 2016 Verdiendring fra mai 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 56 204-16,9 - Råolje

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Norge er nå inne i en høykonjunktur med lav arbeidsledighet og svært sterk sysselsettingsvekst. Arbeidsledigheten er på sitt laveste siden 1988 og går ned for alle yrkesgrupper og i alle fylker.

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Fortsatt stigende boligpriser s. 3 Sterkest prisvekst i Bergen og Oslo det siste året s. 5 Siden 2009 har Tromsø

Detaljer

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000.

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000. Makroøkonomi uke 1 Økt usikkerhet rundt oljeprisutviklingen Kraftig sysselsettingsvekst i USA Børsuro i Kina Varekonsumet økte i november Fortsatt en negativ trend i industriproduksjonen Store regionale

Detaljer

Økonomisk overblikk 2/2012

Økonomisk overblikk 2/2012 Økonomisk overblikk 2/2012 Utsikter for 2012-2013 Kontaktpersoner i NHO: Overordnet økonomisk analyse: Avdelingsdirektør Dag Aarnes, dag.aarnes@nho.no, tlf: 23088225 Næringslivets økonomibarometer og Innenlandsk

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Visesentralbanksjef Jarle Bergo Sparebanken Sogn og Fjordane, Førde,. oktober Land med inflasjonsmål Australia Canada Island Mexico New Zealand Norge Polen OECD-land

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo. april Tegn til bedring i realøkonomien Industriproduksjon. Volum. Prosentvis vekst siste tre måneder over foregående

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest RAPPORT 4-2014 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljen gir nytt lavpunkt i Vest REDUSERT OPTIMISME Vestlandsindeks når et historisk bunnivå. Dess mer oljeavhengig dess mindre optimistisk.

Detaljer

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Ålesund. oktober BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert kvartalsvekst. Prosent.. kvartal. kvartal -. kv.

Detaljer

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 N o t a t 001 / 2 0 1 1 Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 1 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser lønnsutvikling

Detaljer

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2016 Verdiendring fra feb. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 156-2,0 -

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase

Detaljer

Tall og bakgrunn for årets inntektsoppgjør

Tall og bakgrunn for årets inntektsoppgjør Tall og bakgrunn for årets inntektsoppgjør Parats tariffkonferanse Scandic Oslo Airport, 1. mars 2016 Helle Stensbak, sjeføkonom YS Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen 6. september 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen 6. september 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen. september Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 USA Tyskland Storbritannia Italia Spania

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad 3. september 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad 3. september 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad. september Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 8 USA Tyskland Storbritannia Spania

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet. august Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 8 USA Tyskland Storbritannia

Detaljer

Norsk økonomi. Vol. 1, nr. 3 2012

Norsk økonomi. Vol. 1, nr. 3 2012 Norsk økonomi Vol. 1, nr. 3 2012 Konjunktursituasjonen internasjonalt og i Norge Prognoser for norsk økonomi Prognoser for boligmarkedet, nasjonalt og regionalt Analyse av petroleumssektoren, kraftmarkedet

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1

Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1 Rentemøte 14. desember 2011 Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1 Internasjonal økonomi Uroen i finansmarkedene vedvarer og har spredd seg til flere land og markeder. Situasjonen har forverret

Detaljer

Norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 2013

Norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 2013 Norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 2013 28. februar 2012 Norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 2013 2 1. Hovedutfordringene 2 2. Den generelle økonomiske situasjon 2 3. Utviklingen i arbeidsmarkedet

Detaljer

Hovedstyremøte 22. september 2004

Hovedstyremøte 22. september 2004 Hovedstyremøte. september Forutsetninger for rente og valutakurs og anslag på konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) og produksjonsgapet i Inflasjonsrapport /. Prosent

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013 Økonomiske perspektiver Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo,. februar 13 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig 5 5 15 Kina

Detaljer

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 1 CME i SSB 30.oktober 2007 Torbjørn Eika og Ådne Cappelen Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 September KT: Og vi suser avgårde, alle mann Har NB 2008 endret vår oppfatning? 2 Makroøkonomiske anslag

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

Om konjunkturene og pengepolitikken

Om konjunkturene og pengepolitikken Om konjunkturene og pengepolitikken Visesentralbanksjef Jarle Bergo Handelsbanken og Senter for Økonomisk Forskning AS ved NTNU. april Renter og inflasjon Prosent Markedsrente Realrente Nøytral realrente

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 1 Eidsvoll mai 181 «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 3. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet Aksjemarkedene har vært svært volatile i tredje kvartal. Statsgjeldsproblemer og politisk uro har medført store svingninger i aksjemarkedene både internasjonalt

Detaljer

Om konjunkturene, pengepolitikken og eiendomsmarkedene

Om konjunkturene, pengepolitikken og eiendomsmarkedene Om konjunkturene, pengepolitikken og eiendomsmarkedene Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringseiendom. april Forventet konsumprisvekst om år Prosent. Kvartalstall.. kv. -. kv. Arbeidsgiverorganisasjoner

Detaljer

Makro-og markedsoppdatering. 8. april 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom

Makro-og markedsoppdatering. 8. april 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Makro-og markedsoppdatering 8. april 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Makro og markeder - hovedtrekk Den siste uken har det blitt publisert viktige stemningsindikatorer som viser noe bedring for bedriftene

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Konjunkturtendensene. Internasjonal økonomi

Konjunkturtendensene. Internasjonal økonomi Økonomisk utsyn Økonomiske analyser /5 Konjunkturtendensene Internasjonal økonomi Internasjonalt er det økonomiske vekstbildet fortsatt blandet. Det er fremdeles høy vekst i den amerikanske økonomien.

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 5-2009

Prisstigningsrapport nr. 5-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 5-2009 EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN OPAKs BOLIGUNDERSØKELSE I UKE 19/2009 (04.05. - 10.05.2009): side 2/12 OPAK AS

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Sparebanken Hedmark 7. september 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Sparebanken Hedmark 7. september 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Sparebanken Hedmark 7. september BNP Indeks, = Euroområdet USA Brasil India Kina Kilder: IMF og Norges Bank BNP Indeks, = Euroområdet USA Brasil

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Europa i krise, rammer det Møre og Romsdal? Arild Hervik Eivind Tveter Mørekonferansen 2012 Ålesund, 20. november 2012 Om todelt økonomi i konjunkturanalyser 1. Boom

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN, 23. MAI 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN, 23. MAI 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN,. MAI Inflasjon og kapasitetsutnytting KPI. Glidende tiårs gjennomsnitt og variasjon. Årsvekst. Prosent 8 Variasjon Inflasjonsmål KPI 8 Anslag på kapasitetsutnytting

Detaljer

Fremmedkapital, hvordan påvirker makroøkonomien fremmedkapitalmarkedet. Paul Carsten Holst 12. September 2012 Narvik

Fremmedkapital, hvordan påvirker makroøkonomien fremmedkapitalmarkedet. Paul Carsten Holst 12. September 2012 Narvik Fremmedkapital, hvordan påvirker makroøkonomien fremmedkapitalmarkedet Paul Carsten Holst 12. September 2012 Narvik Agenda Utsiktene for internasjonal økonomi Annerledeslandet Norge Hva skjer i de norske

Detaljer

RENTEKOMMENTAR 24.09.15. Figurer og bakgrunn

RENTEKOMMENTAR 24.09.15. Figurer og bakgrunn RENTEKOMMENTAR 24.09.15 Figurer og bakgrunn Rentebeslutning Styringsrenten settes ned fra 1,0 prosent til 0,75 prosent I tillegg nedjusteres rentebanen Det ventes ytterligere rentekutt det nærmeste året

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - desember 2011 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra seksjon for Utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Detaljer

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Boligkonferansen 19. mars 2015 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse Roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no BNP-vekst 2014 (IMF) Investeringer

Detaljer

N o t a t 006/2011. Rapport om arbeidsmarkedet August 2011

N o t a t 006/2011. Rapport om arbeidsmarkedet August 2011 N o t a t 006/2011 Rapport om arbeidsmarkedet August 2011 1 Innledning Administrasjonen i Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem

Sentralbanksjef Svein Gjedrem Pengepolitikken og utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringsforeningen i Trondheim. november Næringsforeningen i Trondheim. november Kapasitetsutnyttelse og produksjonsvekst BNP-vekst

Detaljer

Norsk næringsliv foran mellomoppgjøret 2015

Norsk næringsliv foran mellomoppgjøret 2015 Norsk næringsliv foran mellomoppgjøret 2015 25. februar 2015 1. Økonomiske utsikter 2 2. Arbeidsmarkedet 4 3. Produktivitet, valuta og bytteforhold 5 4. Konkurranseevne og lønnsutvikling 5 5. Gjennomføring

Detaljer

TREDELING AV INDUSTRIEN -bakgrunn og utsikter

TREDELING AV INDUSTRIEN -bakgrunn og utsikter LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/12 TREDELING AV INDUSTRIEN -bakgrunn og utsikter 1. Samlet industriutvikling bedre enn resten av Europa 2. Tredelingen 3. Økonomien

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt 24. september 2015 Sjeføkonom Inge Furre Internasjonal økonomi - Vekst Veksten i verdensøkonomien er intakt Utviklingen i Kina representerer den største

Detaljer

Økonomisk overblikk 3/2013

Økonomisk overblikk 3/2013 Økonomisk overblikk 3/2013 Utsikter for 2013-2014 Økonomisk overblikk 3/2013 Utsikter for 2013-2014 Næringslivets Hovedorganisasjon September 2013 Adresse: Middelthunsgate 27 Postadresse: Postboks 5250

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015 Økonomiske perspektiver Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 215 Figur 1 BNP per innbygger i 1971. Kjøpekraftskorrigert. Indeks. USA=1 Sveits USA Sverige Danmark

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer