8.1 Norge: Andre land: Bygg og anlegg Norge: Andre land Lav- og nullenergi bygg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "8.1 Norge:...28 8.2 Andre land:...28 9 Bygg og anlegg...29 9.1 Norge:...29 9.2 Andre land...29 9.3 Lav- og nullenergi bygg...29 9."

Transkript

1 2009 Grønne penger Et utvalg offentlige økonomiske stimuleringsmidler for miljøteknologi i 10 land Siv. Ing. Tor-Petter Johnsen

2 - Blank side - 2

3 Innhold Sammendrag Bakgrunn Internasjonal statistikk Hovedkonklusjoner fra virkemiddelkartleggingen Teknologiprofil Virkemiddelprofil Energi Generelt om Fornybar energi Bioenergi Energieffektivisering Energisystem Fossil energi CO2-håndtering Havenergi Hydrogen Solelektrisk (PV) Vannkraft Vindenergi Vann Drikkevann Avløpsvann Utslipp til vann Forebygging av oljespill Utslipp til luft Norge: Andre land: Avfallshåndtering Norge: Andre land: Produksjonsprosesser

4 8.1 Norge: Andre land: Bygg og anlegg Norge: Andre land Lav- og nullenergi bygg Miljøvennlige bygg Miljøvennlig havbruk Norge: Andre land: Miljøvennlige skip Norge: Andre land: Miljøovervåkning Utslipp Tilstand Overvåkningsprogrammer Andre teknologiområder Landbruk Transport Materialteknologi Teknologiuavhengie virkemidler Generelt Bedriftsutvikling Innovasjon Marked Eksport FoU Miljøskatter generelt Referanser

5 Sammendrag Nærings- og handelsdepartementet og Miljøverndepartementet gjennomfører våren 2009 en strategiutviklingsprosess for satsing på utvikling av den norske miljøteknologinæringen. Som ett av flere underliggende kartleggingsprosjekter er det gjennomført en innsamling av eksempler på økonomiske stimuleringstiltak rettet mot miljøteknologi i Norge og 9 andre land: Sverige, Danmark, Finland, Tyskland, Nederland, Storbritannia (UK), USA, Canada og Japan. Det viktigste målet med kartleggingen har vært å se flest mulig eksempler på hvordan Norge og andre land utformer sine stimuleringstiltak for å styrke utviklingen av ulike miljøteknologiteknologiområder. I arbeidet er det derfor lagt vekt på å få frem tiltakenes innretning og økonomiske størrelsesorden. De norske virkemidlene er gjennomgående gitt relativt kortfattet omtale siden denne informasjonen er lett tilgjengelig i oppdatert form for den primære målgruppen; Strategisk Råd, departementene og virkemiddelaktørene. Kartleggingen dokumenterer det store antallet og den store spredningen i stimuleringstiltak rettet mot å fremme utvikling og bruk av miljøteknologi. Bildet preges av at det både tilbys generelle støtteordninger for næringsutvikling og dedikerte virkemidler for å fremme nisjeteknologier/-produkter. Hovedkonklusjonene fra arbeidet er: Generelt sett finnes alle tenkelige typer økonomiske stimuleringstiltak fra FoU-subsidier til skatter og avgifter. Europa tenderer mot offentlig FoU-støtte og avgifter, mens USA i større grad støtter markedsintroduksjon og gir skatteincentiver. Det finnes eksempler på støtteordninger for alle faser i innovasjonsprosessen; vektleggingen varierer mellom sektorer og land. Alle land tilbyr både øremerkede og generellvirkemidler; som regel i en kombinasjon basert på det nasjonale kompetanse- og næringslivsbildet Valg av satsingsområde er landavhengig, men de aller fleste har stort fokus på fornybar energi. Det er ikke mulig å si at noe land har gjort spesielt vellykkede grep sammenliknet med i Norge uten en dypere analyse av nasjonale forhold I forbindelse med den videre utviklingen av en norsk miljøteknologistrategi kan det være aktuelt og nødvendig å videreutvikle denne oversikten innen utvalgte områder for, om mulig å avklare forhold som konkurransesituasjonen for norske aktører; andre lands erfaringer med virkemiddelmiks; betydningen av nasjonale miljøutfordringer og næruingsstruktur etc. 5

6 1 Bakgrunn Målet med kartleggingen er å gi en oversikt over norske økonomiske stimuleringstiltak for miljøteknologi og sammenstille disse med tilsvarende tiltak i andre land. I forbindelse med etableringen av et Strategisk Råd for miljøteknologi gjennomføres en strategiprosess som bl.a. bygger på en statusgjennomgang av ulike temaer knyttet til miljøteknologi. Hovedfokus for kunnskapsstatusen er Norge, men også andre, miljøteknologisk relevante, land er med i kartleggingen og tjener som sammenlikningsgrunnlag og idekilde. Fokus for denne delen av kartleggingen er økonomiske virkemidler som er etablert for å stimulere til miljøteknologiutvikling og anvendelse. Med et relativt begrenset tidsrom tilgjengelig for kartleggingsarbeidet er det lagt vekt på å få frem et størst mulig utvalg og eksempler på virkemidler. Siden vi finner miljøteknologirelevante bedrifter stort sett innenfor alle næringer og geografiske områder; involvert i alle innovasjonsstadier fra FoU til eksport, er det vurdert som lite beslutningsrelevant å prøve å identifisere alle generelle virkemidler som en bedrift kan dra nytte av. Noen er likevel fanget opp gjennom nasjonale oversikter knyttet til miljøteknologi. Helt siden miljøteknologi ble etablert som et nasjonalt satsningsområde i 1988 har det med jevne mellomrom vært gjennomført kartlegginger av markeder og virkemidler, primært med tanke på å styrke og fokusere den offentlige innsatsen. En erfaring som det er verdt å ta med seg fra disse prosessene er at det generelt er blitt mindre øremerking av offentlige virkemidler og at miljø og miljøteknologi i økende grad er blitt internalisert i produkter og prosesser. Et siste poeng gjelder sammenlikningen med virkemidler og prioriteringer i andre land. For å sette disse i perspektiv er det nødvendig å relatere funnene til det enkelte lands forutsetninger når det gjelder egen miljø- og forurensningssituasjon, og til landets industristruktur. På energi- og klimaområdet er dette spesielt viktig siden ellers sammenliknbare land kan ha et vesentlig forskjellig energiforsyningsbilde og forhold til klimautslipp. Det kartleggingen ikke tar inn i forhold til vudering av satsninger og forutsetninger for å etablere konkurransedyktige miljøteknologiclustere, er den langsiktige investeringen i grunnleggende teknologisk kunnskap og miljøkunnskap. Dette er kildene som næringslivet trekker på både som grunnlag for nye løsninger og i forhold til tjenesteleveranser som pakker inn teknologiprodukter. Disse forutsetningene kan variere stort fra land til land og påvirke både virkemiddelutforming og konkurranseevne over tid. Kartleggingen er foretatt i april Informasjonsinnhentingen har primært basert på internettsøk og gjennomgang av tilgjengelige rapporter. I tillegg er det foretatt et fåtall telefonintervjuer for om mulig å fange opp mer uformelle vurderinger. Det er ikke lagt vekt på å finne eller etterprøve oppdaterte, eksakte tall for de enkelte virkemidlene, Hensikten med kartleggingen er ikke å gi en "up-to-the-minute" liste for potensielle søkere, men å illustrere hva ulike land gjør. I oversikten er det derfor tatt med virkemidler som er besluttet igangsatt såvel som virkemidler som nylig er avsluttet Når det gjelder valg av land å sammenlikne med er dette gjort i samråd med SFT/ECON Pöyry for å etablere en indre konsistens i underlagsmaterialet for den videre prosessen. Landene er primært valgt ut fra relevans knyttet til miljøregime, industrielle ambisjoner og nærings- /FoU-kultur. 6

7 2 Internasjonal statistikk Siden det ikke har vært rom for å utarbeide noen dekkende virkemiddelstatistikk i denne kartleggingen, er det hentet en del tall fra en rapport utarbeidet av FUNDETEC-konsortiet i tilknytning til et EU-oppdrag. Sammenstillingene er basert på informasjonsinnhenting fra 24 land, primært i nordvest Europa og Nord- Amerika. Gruppen har benyttet de fleste former for informasjonsinnhenting fra Internett til spørreundersøkelser og fokusgrupper. De viktigste funnene er fremstilt nedenfor. Antall offentlige virkemidler fordelt på teknologiområder (utenom energi): Antall offentlige virkemidler fordelt innenfor fornybar energi: 7

8 Fordelingen av offentlige virkemidler etter type: Fordeling av offentlige virkemidler etter formål Prosentvis fordeling av offentlige virkemidler etter utviklingsfase 8

9 3 Hovedkonklusjoner fra virkemiddelkartleggingen I gjennomgangen er det lagt vekt på å vise eksempler på utforming og innretning av et bredt spekter virkemidler som kan være til nytte for utvikling av miljøteknologisektoren. Den viktigste konklusjonen er at alle landene som er med i kartleggingen har virkemidler innen de fleste teknologiområder og for de fleste utviklingsfaser; dog av varierende omfang. Med tanke på spørsmålsstillingene som lå til grunn for kartleggingen er de kortfattede svarene som følger: Hvilke støtteordninger finnes: o Generelt sett finnes alle tenkelige typer fra FoU-subsidier til skatter og avgifter I hvilken fase i innovasjonsprosessen gis det støtte: o Alle faser generelt; varierer noe mellom sektorer Hvilken innretning har virkemidlene (øremerkede eller generelle): o Begge deler; som regel i kombinasjon Hvilke satsingsområder er utpekt: o Landavhengi, men primært fornybar energi Hvilke vellykkede grep er gjort i andre land sammenliknet med i Norge: o Umulig å si uten dypere analyse av nasjonale forhold 3.1 Teknologiprofil Denne brede gjennomgangen peker i hovedsak på to tendenser når det gjelder teknologisk innretning på virkemidlene: - Fornybar energi i alle former og sammenhenger er høyt profilert - Landenes teknologiprofil for øvrig synes å reflekterer egne miljøutfordringer og egen industristruktur 3.2 Virkemiddelprofil Kartleggingen viser et meget vidt spekter av typen offentlige virkemidler. Europeiske land har store likheter og en vektlegging av FoU-subsidiering til næringslivet og avgifter på forbruk, mens USA i større grad benytter støtte til generiske FoU-programmer og skatteincentiver til brukere av ny teknologi. Et relativt nytt virkemiddel med økende interesse er ETV (Environmental Technology Verification) som bidrar til troverdighet i markedet. 9

10 4 Energi 4.1 Generelt om Fornybar energi Det er primært fire hovedargumenter for å satse på utviking og bruk av teknologi og løsninger innen fornybar energi: Bedre energiforsyningssikkerhet Økt konkurranseevne for fornybare energiteknologier Reduserte utslipp av klimagasser Reduserte utslipp av forurensende stoffer på regionalt og lokalt plan Direkte virkemidler er for eksempel ulike former for produksjonsstøtte, fritak fra generelle energiskatter eller -avgifter, påbud eller andre typer av reguleringer som er direkte rettet mot fornybare energiformer eller energieffektivisering. Indirekte virkemidler er typisk avgifter på ikke-fornybar energi eller forbud mot bruk av utvalgte ikke-fornybare energiformer. De økonomiske støtteordningene antar ulike former: skatter og avgifter som øker prisen på konvensjonell energi, subsidiering av investeringer i eller produksjon av fornybar energi og utstyr for energieffektivisering, pålegg om standarder og merking, for eksempel av produkters energiforbruk (byggforskrifter, krav til energiforbruk for produksjonsutstyr), tiltak for teknologisk utvikling (FoU-støtte, teknologikonkurranser, strategiske offentlige innkjøp), og avtaler mellom myndighetene og bedrifter om utvikling av teknologi eller energieffektivisering For fornybar kraft er ulike former for innmatningstariffer vanligst, og dette brukes i syv Europeiske land: Danmark, Tyskland, Spania, Frankrike, Nederland og Østerrike. Innmatningstariffen kan enten være et fast pristillegg eller en garantert minstepris. Markedsbaserte sertifikatsystemer brukes i fire Europeiske land, hvorav Sverige og Storbritannia bruker obligatoriske systemer, mens Italia og Frankrike har friville ordninger som komplement til andre støttesystemer. Den viktigste forskjellen mellom innmatningstariffer og sertifikater er at førstnevnte er en såkalt kompensasjonsregulering, mens sertifikater er en enderegulering. Ved en kompensasjonsregulering bestemmer myndighetene støttenivået kompensasjonen) og produsenten (markedet) hvor mye fornybar kraft som blir realisert. Ved en mengderegulering bestemmer myndighetene hvor mye fornybar kraft som skal realiseres (absolutt mengde eller andel) mens markedet bestemmer støttenivået. Alle land unntatt Finland gir produksjonstøtte til fornybar kraft. 10

11 4.1.1 Norge: I Norge er det i gjennomført et omfattende strategiarbeid; Energi21 som samler energiaktørene bak en felles visjon og en felles strategi for forskning og utvikling på energisektoren. Strategien er basert på næringslivets prioriteringer, men bygger tungt på et enda tettere samarbeid mellom myndighetene, næringslivet og andre forskningsaktører. Sluttrapporten fra Energi21-arbeidet peker på behovet for FoU-satsing på fem spissede områder: effektiv energibruk klimavennlig kraft CO2-nøytral oppvarming et energisystem for fremtidens behov attraktive rammebetingelser for FoU I tillegg pekes det på behovet for en breddesatsing på utdanning og grunnleggende og anvendt forskning. Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). Norges forskningsråd forvalter FME-ordningen hvis formål er å etablere tidsbegrensede forskningssentre kjennetegnet ved en konsentrert, fokusert og langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå for å løse utpekte utfordringer på energi- og miljøområdet. Et FME skal heve kvaliteten av norsk forskning og fremskaffe anvendbar kunnskap og løsninger innen temaområdet. Forskningssentrene har et høyere ambisjonsnivå, større langsiktighet og sterkere konsentrasjon av innsatsen enn andre virkemidler som Forskningsrådet har. Enova skal fremme miljøvennlig energibruk og energiproduksjon i Norge. Målet er at det skal bli lettere å velge enkle, energieffektive og miljøriktige løsninger for alle som ønsker det. Både private og offentlige aktører er viktige målgrupper, på så vel privat som yrkesmessig arena. Enova organiserer sitt arbeid gjennom programmer og oppdrag og i 2005 har Enova programmer for blant annet: energibruk fornybar energi informasjon og markedsføring kommunal miljøplanlegging innovative energiløsninger varme og vind Demonstrasjonsprosjekter. Kjernen i Enovas arbeid er å utvikle levedyktige markeder for effektive og miljøvennlige energiløsninger enten det gjelder ny produksjon eller energibruk. For å få til dette kostnadseffektivt er det nødvendig med en bevisst og kritisk bruk av virkemidler og et tett samarbeid med andre virkemiddelaktører, men først og fremt krever det et utstrakt samarbeid med markedet. Enova har siden 2006 forvaltet en tilskuddsordning for alternativ oppvarming og elektrisitetssparing i husholdninger. Denne ordningen bevilges midler direkte over Statsbudsjettet, og hører derfor ikke inn under Energifondet. Ettersom Tilskuddsordningen er et viktig strategisk virkemiddel inn under Område 11

12 Husholdning, såer omtale av denne lagt inn under kapittelet om Husholdninger og energibruk. I 2008 hadde Enova til disposisjon millioner kroner RENERGI er et eget FoU-program som har til hensikt å utvikle kunnskap og løsninger som grunnlag for miljøvennlig, økonomisk og rasjonell forvaltning av landets energiressurser, høy forsyningssikkerhet og internasjonalt konkurransedyktig næringsutvikling tilknyttet energisektoren. Sentrale forskningsområder for RENERGI er: Energipolitikk og internasjonale avtaler Energimarked Energisystemer, infrastruktur, planlegging og forsyningssikkerhet Energibruk Fornybar energiproduksjon Hydrogen Naturgass Miljøvennlig transportteknologi (hydrogen, biodrivstoff) Hvilke virkemidler som vil brukes på de enkelte temaer, vil være resultat av en strategiprosess for de enkelte områdene. Sentrale virkemidler vil imidlertid være forskerprosjekter, kompetanseprosjekter, brukerstyrte prosjekter og ubundne midler, som fordeles på prosjekter uavhengig av prioriterte områder, med hovedvekt på kvalitet. Disponiblet budsjett for RENERGI i 2009 er ca. 255 millioner kroner. Den største delen kommer fra Oljeog energidepartementet, resten kommer fra Samferdselsdepartementet, Miljøverndepartementet, Næringsog handelsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Programmet forvaltes av Forskningsrådet Andre land: Danmark: Forsknings- og Innovationsstyrelsen finansierer forskning innen politisk prioriterte områder og bidrar til å styrke interaksjonen mellom forskningen i offentlig og privat regi. Styrelsen har etablert et program for bærekraftig energi og miljø som er ansvarlig for å allokere midler til miljøteknologisk forskning. 477 mill DKK er øremerket til utvikling og demonstrasjon av ny energiteknologi (EUDP). Målet med satsingen er å støtte opp under de nasjonale klima- og energimålene inklusive forsyningssikkerhet, konkurranseevne og reduksjon i utslippet av klimagasser. Sverige: Sverige har introdusert elsertifikater (grønne sertifikater) som skal gi 17 TWh mer fornybar elektrisitet i 2016 sammenlignet med Den svenske regjeringen har avsatt ca 1,8 milliarder SEK (for perioden ) til KLIMP. Det er ikke planer om å bevilge mer penger. De siste avgjørelsene om bidrag ble tatt i 2008 og prosjektene gjennomføres frem til Utenom den vanlige støtten til programmet så kan såkalte guldklimpar deles ut. Denne støtten kan oppnås dersom et program ikke blir bevilget støtte i sin helhet men at et enkelt tiltak anses å ha så bra miljøeffekt at det bør få innvilget støtte. 12

13 Energimyndigheten etablerte i 2001 et klimapolitisk forskningsprogram. I den inneværende programperioden ( ) er budsjettet 50 mill SEK. Programmet har som overordnet mål å utvide Sveriges internasjionale kontaktnett på det klimapolitiske området, å bidra med kunnskap som hjelper til å føre den internationale klimapolitiske prosessen fremover og til å bygge opp om internasjonalt konkurransedyktige forskergrupper. Nederland: Nederland har iverksatt en rekke tiltak for å fremme bruken av elektrisitet fra fornybare energikilder, både på tilbuds- og etterspørselssiden. Etterspørselssiden ble frem til 2005 styrket gjennom reduksjon i eller unntak fra Energiskatten som ble introdusert i 1996 for små og mellomstore energibrukere. I tillegg fikk forbrukere støtte gjennom "Energibonusordningen" som ga subsidier ved anskaffelse av utstyr for fornybar energi. Disse tiltaken var effektive virkemidler i arbeidet med å styrke etterspørselen etter fornybar elektrisitet, men viste seg å drive opp importen av fornybar energi i stedet for å øke innenlandsk produksjon. I 1997 ble derfor støtten gitt til de som produserer fornybar energi i stedet gjennom The Energy Investment Tax Relief (EIA). Denne ordningen tillater at investering i visse teknologier (inklusive vind) kan trekkes fra det skattbare overskuddet opp til en gitt prosent av investeringen. Med bedriftsskatt på mellom 25 og 29% bidrar EIA med 11-13% av investeringskostnadene. Maksimumsfradraget er p.t. e 110 mill pr år pr organisasjonsenhet. Tyskland: Miljøministeriet støtter anvendelsesorienterte prosjekter innen vindenergi, solenergi (PV og termisk), geotermiskkraft, vannkarft og havkarft. Ved utløpet av 2007 lanserte den tyske regjeringen "The Integrated Energy and Climate Programme" (IEKP). Dette programmet involverer Renewable Energy Sources Act (EEG), en Renewable Energies Heat Act, og regelverk vedrørende bruken av combinasjonsvarmekraft, energisparing, mobilitet og drivstoff. Det politiske rammeverket for utbredelse av fornybar energi har aldri vært mer fordelaktig enn i dag. For å sikre en fortsatt positiv utvikling i denne sektoren må teknologien videreutvikles kontinuerlig. Miljøministeriet finansierer derfor forskning for å fremme bruken av fornybar energi, styrke konkurranseevnen til tyske bedrifter og tyske forskningsmiljøer samt skape og opprettholde fremtidsrettede arbeidsplasser. I løpet av de siste årene har den tyske regjeringen systematisk økt de finansielle ressursene for disse formålene. I 2006 brukte regjeringen 83 mill til prosjekter. I 2008 er 93 mill tilgjengelig pluss 10 mill fra klimainitiativet. Japan: Japan s frivillige kvotehandelssystem er utviklet for å erverve kunnskap om kosteffektiv utslippsreduksjon og handel. Regjeringen bidrar med økonomiske incentiver til bedriftene som klarer å nå de frivillig avtalte reduksjonsmålene. En tredjedel av kostnadene ved CO2 reduksjon subsidieres fra regjeringen. Canada: "The Program of Energy Research and Development" (PERD) er et føderalt, interdepartementalt program som drives av Natural Resources Canada. Programmet bidrar med finansiering til 13 13

14 partnerdepartementer og etater som i sin tur støtter teknologiutvikling på et tidlig stadium og ved anvendelse innen seks områder: - renere fossilt brennestoff - renere transport - energieffektive bygninger og samfunn - energieffektiv industri - kraftgenerering - fjerdegenerasjons atomteknologier. Fondet deler for tiden ut $55 mill pr. år. "Technology Early Action Measures" (TEAM) er et interdepartementalt investeringsprogram. Programmet bringer sammen partnere fra alle offentlige nivåer, industri og samfunn forøvrig for å støtte senfase utvikling og demonstrasjon av drihusgassreduserende teknologier. "The Community Energy Systems Program" (CES), ligger under Natural Resources Canada og identifiserer og utvikler muligheter for kanadiske lokalsamfunns utnyttelse av fjervarme og -kjøling, kombinert kraft- og varmegenerering, gjenvinning av varme fra avfallsforbrenning, termisk lagring og utvikling av fjernvarmeteknologi såvel som utnyttelse av lokale kilder til fornybar energi som biomasse. "The Renewable Energy Technologies Program" (RETP), opereres av CANMET Energy Technology Centre of Ottawa (CETC) og støtter forbedringen av økonomi og effektivitet for fornybare energiteknologier. Dette inkluderer bioenergi, små vannkarftprosjekter samt sol- og vindprosjekter. USA: "The California Public Interest Energy Research (PIER) Program" støtter FoU innen energiteknologi gjennom direkte forskningsbevilgninger og har en ramme på $62 mill årlig. Renewable Electricity Production Credit (REPC) er en pr. kilowatt skattebonus for elektrisitet generert fra kvalifiserte energikilder. Elektrisitet fra vind, "closed-loop" biomasseenergi og geotermisk energi mottar en skattekreditt på 1.9 cents/kwh. Elektrisitet fra "open-loop" biomasseenregi, små vannkarftverk, deponigasser, kommunalt, fast avfall og annen vannkraft mottar 1.0 cent/kwh. Biodrivstoff støttes gjennom den fødereale "Volumetric Ethanol Excise Tax Credit" på $0.51 pr gallon til etanolprodusenter og $1 pr gallon for fornybare biodiesel produsenter. Det er også en $0.54 pr gallon skatt på etanol som importeres for å beskytte innenlandske produsenter. "The Global Nuclear Energy Partnership" (GNEP), ble etablert i 2006 som et ledd i "the Advanced Energy Initiative" og skal bidra til å utvikle et globalt konsensus om å muliggjøre utvidet bruk av økonomisk, 0-utslipps atomenergi for å møte økende kraftbehov. USA arbeider med andre land som Frenkrike, Japan, og Russland for å drive avanserte sivile atomkraftprogrammer. 14

15 4.2 Bioenergi Norge: Investeringer innen bioenergi. Man kan søke om midler fra Bioenergiprogrammet til investeringer, utrednings- og kompetansetiltak som stimulerer til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. Hovedmålgruppe for programmet er eier av landbrukseiendom - det vil si bønder og skogeiere som ønsker å selge biobrensel eller varme basert på biobrensel. Forvaltes av Innovasjon Norge. FME: Bioenergy Innovation Centre (CenBio) Senteret skal vise hvordan Norge kan doble bruken av bioenergi basert på norsk råstoff innen Forskerne skal vise hvordan vi effektivt og miljøvennlig kan høste mer av skogen, utnytte mer avfall for energiformål, lage biobrensel med riktig kvalitet, og forbedre virkningsgraden. Utdanning og opplæring av neste generasjons bioenergiforskere og industriaktører er sentralt. Gjennom dette skal forbrukerne kunne velge mellom flere ulike former for miljøvennlig energi. Samfunnet får tilgang til mer fornybar og CO2-nøytral energi, og CO2-utslippene reduseres. I tillegg kan oppbyggingen av en norsk bioenerginæring skape et betydelig antall nye arbeidsplasser, særlig i distriktene Andre land: Sverige: "Bränsleprogrammet" løper fra 2007 til 2010 og har et årlig budsjett på 40 mill SEK. Programmet omfatter forskning på tilførsel og foredling av biomasse for energiformål. Aktiviteten i programmet dekker både grunnleggende forskning og industridrevne prosjekter. Programmet "Småskalig värmeförsörjning med biobränslen" ( ) disponerer 10 mill SEK/år og har som mål å reduserer barrierer for konvertering fra olje- og eloppvarming til oppvarming med bioenergi. Fokus er på videreutvikling av småskala bioenergiteknologi. Også systemløsninger der biobrensel kombineres med solvarme og varmelagring støttes. Programmet "Etanol från cellulosa" ( ) skal fremme kostnadseffektiv introduksjon av cellulosabasert etanol på den svenska drivstoffmarkedet. Programmets overordnede mål er å skape forskningsresultater av en slik kvalitet at man kan prosjektere demonstrasjonsanlegg basert på enzymatisk hydrolyse ved programmets slutt. Finland: ClimBus Technology Programme har som mål å skape og støtte nye forretningsmuligheter innen reduksjon av klimagassutslipp. Programmet løper i perioden med et totalbudsjett på 70 mill. ClimBus programmet fokuserer på teknologiområder hvor Finland allerede har solid kunnskap og ekspertise; eksempelvis produksjon av ren energi og drivstoff samt energieffektive teknologier Canada: "The Next Generation Biofuel Fund" (500 mill CAN$) ble etablert i 2007 for å utnytte de store mengdene biomasse tilgjengelig i Canada. Fondet finansierer storskala demonstrasjonsanlegg og er ment å fremme veksten i kanadisk basert teknologiutvikling på området. 15

16 USA: The California Energy Commission og Sveriges Miljøministerium har inngåptt en utviklingsavtale for biogass og andre alternative brennstoffer. Avtalen vil fremme utveksling av ideer og teknologier og gjøre California i stand til å lære av Sveriges erafringer på biogassområdet. Det er spesiell interesse for kjøretøy som utnytter dette drivstoffet. Avtalen gir samtidig svenske aktører en mulighet til å markedsføre sine produkter i California. 4.3 Energieffektivisering Norge: Ref. ENOVA og RENERGI (Kap 4.1) Andre land: Japan: For å øke energieffektivitet har regjeringen satset på å fremme innovasjon og etterspørsels etter egnede produkter og selskaper. Offentlige tiltak for å oppnå disse målene inkluderer etablering av ytelsesstandarder for spesifike sektorer som f.eks. boligerl Canada: Gjennom "ecoenergy Efficiency Initiative" arbeider Office of Energy Efficiency (OEE) for å styrke energikonservering og - effektivisering i alle sektorer. OEE tilbyr støtte og andre incentiver og ressurser inklusive workshops, statistiske analyser og gratis publikasjoner. Initiativet inkluderer flere programmer: USA: ecoenergy for Buildings and Houses: tilbyr publikasjoner, opplæring, verktøy og annen teknisk informasjon som kan bidra til valg av energieffektive tiltak og løsninger i bygningsstandarder. Ratingsystemer er også utviklet. ecoenergy for Industry: er med å vurdere hvilket potensiale bedrifter har for å redusere energiforbruket, utdanner ledere i energieffektivitet, identifiserer kosteffektive løsninger for utslippsreduksjoner og tilbyr forum for informasjonsutveksling knyttet til nye teknologier ecoenergy for Personal Vehicles: tilbyr bilister råd om kjøp, kjøring og vedlikehold av biler med tanke på redusert drivstofforbruk og klimagassutslipp. ecoenergy for Fleets: legger vekt på informasjonsdeling, workshops og opplæring som bidrar til økt drivstoffeffektivitet i større kjøretøyflåter. The Department of Energy s Office of Energy Efficiency and Renewable Energy opererer et støtteprogram for demonstrasjonsprosjekter innen energieffektivisering og fornybar energi. runs grant programs for demonstration projects for energy The Energy Independence and Security Act (2007) gir delstatsmyndigheter muligheter for å addresere statens energiutfordringer og implementere nye teknologier innen energieffektivisering og fornybar energi. Loven etablerer samtidig en "Energy and Environment Block Grant" som kan benyttes til å støtte opp under lokale tiltak rettet mot bygninger og energispareprogrammer. 16

17 4.4 Energisystem Norge: Ref. RENERGI (Kap 4.1) FME: Centre for Environmental Design of Renewable Energy (CEDREN) Senteret skal videreutvikle vannkraften slik at den blir tilpasset fremtidens mer fleksible energisystem i samspill med andre fornybare energikilder. I tillegg skal senteret jobbe med miljødesign av annen fornybar energi som, i likhet med vannkraften, også må ta hensyn til lokale miljøvirkninger. Senteret vil bidra til at vi tar vare på naturen lokalt, samtidig som vi forbedrer det globale miljøet ved å tilpasse vannkraft, vindkraft og andre fornybare energikilder mest mulig til det naturlige økosystemet Andre land: Sverige: Forskningsprogrammet "Allmänna energisystemstudier" ( ) disponerer ca 40 mill SEK pr. år og har som mål å utvikle kunnskap om hvordan energisystemet fungerer og hvordan det påvirker, og påvirkes av, mennesker, teknologi og miljø. 4.5 Fossil energi Norge: Offentlige norske virkemidler knyttet til skjæringsfeltet mellom fossil energi og miljø er primært knyttet til petroleumsutvinning og assosiert forbruk av energi; for eksempel knyttet til energiproduksjon på plattformer. Programmene PETROMAKS og DEMO2000 forvalter til sammen ca 250 mill NOK/år til hele sektoren, hvorav dedikerte miljø- og effektiviseringsprosjekter utgjør 10-15%. Som resultat av det norske Klimaforliket er det i programmene lagt økende vekt på miljø-/klimaaspekter og egne midler vurderes øremerket.. PETROMAKS støtter forskningsprosjekter med 30-80% av prosjektkostnadene, mens DEMO2000 går inn i demonstrasjonsprosjekter med ca 25%.. Ordningene forvaltes av Forskningsrådet For andre sektorer med bruk av fossilt brensel er ENOVA primær kilde til støtte/incentiver Andre land: UK: 20 mill ble øremerket under "The Technology Programme" for perioden for å fremme bærekreftige teknologier for fossilt brennstoff, primært gjennom industriledet FoU. Regjeringen støtter også forskning for å utvikle renere og mer effektive kjøretøy. The Department for Transport har lansert "Low Carbon Research and Development Programme" som gir støtte til industrien på dette området. 17

18 Canada: Et fond på $15 mill er etablert for å utvikle teknologier som kan håndtere negative miljøeffekter av oljesandproduksjon som f.eks. dammer for lagring av flytende restprodukter. 4.6 CO2-håndtering Norge: Gassnova er statens senter for miljøvennlig gassteknologi. Senteret har som formål å fremme utvikling av fremtidsrettet, miljøvennlig og kostnadseffektiv gassteknologi. Gassnova koordinerer i samarbeid med Norges Forskningsråds program CLIMIT, som er etablert for å fremme utvikling og utprøving av teknologier for gasskraft med CO2 håndtering. CLIMIT yter støtte til forskning, utvikling, testing og demonstrasjon av nye løsninger. Gassnova disponerer avkastningen av det nyopprettede Gassfondet, cirka 2 milliarder kroner. For 2005 utgjør dette cirka 95 millioner kroner, som skal fordeles på prosjekter som er i utprøvings- og demonstrasjonsfasen. FME: BIGCCS Centre International CCS Research Centre Senteret skal utvikle kunnskap, metoder og løsninger som gir effektiv, rimelig og sikker CO2-håndtering for gass- og kullkraftverk og annen industri. Det skal også bidra til å finne ut hvor stor lagringskapasitet vi har offshore for CO2. FME: SUbsurface CO2 storage Critical Elements and Superior Strategy (SUCCESS) Senteret skal bidra til å finne gode og pålitelige måter å lagre CO2 på. Det skal gjøres ved å se på ulike lagringsmetoder for CO2 og hvordan CO2 oppfører seg ved lagring i undergrunnen. Senteret skal også finne de beste metodene for å injisere CO2 og for overvåking av at CO2 holder seg i undergrunnen når den er lagret Andre land: UK: Regjeringens "Strategy for Developing Carbon Abatement Technologies for Fossil Fuel Use", ble etablert i 2005 og involverer en finansieringspakke på ca 25 mill over fire år fra Pengene går til demonstrasjonsprosjekter som adresserer ulike teknologier for å redusere CO2-utslipp. Satsingen inkluderer høyeffektive konverteringsprosesser innen kraftgenerering og oljerafinering samt bruk av lavkarbon alternativer som co-generering av kraft. Canada: "The Technology and Innovation Research and Development (T&I R&D) Initiative" som ble avsluttet i 2008, illustrerer tankegangen bak denne typoen virkemidler. T&I R&D ble etablert i 2003 for å fremme lovende teknologier for håndtering av drivhusgasser gjennom FoU. Med et samlet budsjett på $115 mill over fem år, ga initiativet penger til andre departementer og direktorater som så slo seg sammen med delstater, private aktører og/eller universiteter. 18

19 For å oppnå signifikante reduksjoner i utslippet av drivhusgasser på kort sikt valgte man å fokuserer på å få inkrementelle forbedringer ut i markedet så raskt som mulig. Eksempler er energieffektive bygninger og kjøretøy med lavere utslipp. "The Industry Energy Research and Development (IERD) Program" som opereres av Canmet Energy Technology Centre (CETC), ga finansiering til industrien; både små og store bedrifter. Programmet støttet utvikling og bruk av nye, energieffektive prosesser, produkter, systemer og utstyr foreslått av indsutrien. Satsingen etablerte samarbeid mellom teknologiutviklere og sluttbrukere om størst mulig utbredelse av teknologiene. Natural Resources Canada opererer et program som bidrar til koordinering av forsknings-, utviklings- og anvendelsesinitiativ innen CCS. I tillegg finnes et fond på $125 mill for å fremme CCS teknologier som kan redusere utslipp av drivhusgass fra oljesand og kullfyrte kraftanlegg. USA: I 2003 var USA med å etablere "the Future Gen Initiative" sammen med industri og internasjonale partnere. Dette er en $1 mrd satsing på verdens første kullfyrte, 0-utslipps el- og hydrogenkraftverk. Teknologiene skal reduser utslipp til luft drastisk og bidra til å fange og lagre drivhusgaser gjennom systematisk karbonhåndtering. Carbon Sequestration Leadership Forum (CSLF) er et internasjonalt initiativ etablert av USA i 2003 for å styrke det internasjonale samarbeidet om håndtering av CO2. Forumet adresserer både teknologier og temaer som regulering og internasjonale policyspørsmål. 4.7 Havenergi Norge: Støtteordningen til umodne teknologier er i Norge på 10 øre/kwh men i andre land opp til 1,8 kr/kwh Andre land: UK: Det offentlige og industrien støtter for tiden utvikling av bølge- og tidevannsenergi gjennom fire primære initiativ: "The Technology Programme" opereres av Department for Business, Enterprise and Regulatory Reform (BERR). Prosjekter må være samarbeidsprosjekter mellom industriaktører eller mellom indfustri og akademia. Dette programmet støtter også prosjekter innen offshore vind "The Marine Renewables Deployment Fund" (MRDF), også drevet av BERR, er et fond spesielt innrettet mot å støtte bølge- og tidevannsteknologier i demonstrasjonsfasen. Fondet gir en kombinasjon av investeringsstøtte (opp til 25% av investeringen) og inntektsstøtte ( 100/MWh). Fondets totale ramme er 50 mill. The Carbon Trust støtter "the Marine Energy Accelerator Programme" som ble etablert i Målet med programmet er å fremskynne kostnadsreduksjon knyttet til marin energi. 3.5 mill er tilgjengelig gjennom ordningen og går til utstyrsutviklere, porodusenter av komponentteknologi, engineering konsulenter og FoU ved universitetene 19

20 Energy Technology Institute (ETI) er et konsortium basert på offentlig/privat finansieringssamarbeid og har selskaper som BP, Caterpillar, EDF Energy. E.ON, Rolls-Royce, og Shell som medlemmer. ETI s pilot program innen marin energi er satt opp for å finansiere 2-3 store, integrerte prosjekter med 5-10 mill til hvert. Det er verdt å bemerke at alle disse fondene er underutnyttet, hovedsaklig fordi prosjekter har problemer med å møte støttekriteriene som er lagt til grunn. 4.8 Hydrogen Norge: NANOMAT - nanoteknologi og nye materialer. Målet for satsingen på nanoteknologi og nye materialer er å legge grunnlag for et nytt kunnskapsbasert og forskningsintensivt næringsliv, og gi en bærekraftig fornyelse av etablert norsk industri. Under NANOMAT er det bl.a. en stor satsing på forskning på lagringsmedier for hydrogen Andre land: UK: Det er avsatt 15 mill til demonstrasjon av prosjekter innen hydrogen og brenselceller. USA: USA tok i 2003 initiativ til et internasjonalt hydrogensamarbeid mellom16 lands regjeringer. Samarbeidsorganet skal være et virkemiddel for å organisere, koordinere og øke utnyttelsen av multinasjonale hydrogenforskningsprogrammer som bidrar til en overgang mot en hydrogenøkonomi. Det er også tanken at man skal fremme internasjonalt aksepterte standarder og sikkerhetsforskrifter for å påskynne markedspenetrering for hydrogenteknologier. 4.9 Solelektrisk (PV) Norge: FME: The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology Senteret skal samle et landslag i solcelleforskning i Norge for å takle de store forskningsutfordringene. Alle de viktigste forskningsmiljøene og industripartnerne i Norge innen solcelleteknologi skal delta. Gjennom senteret skal norsk solcelleindustri få lett tilgang til et verdensledende miljø. Forskningen i senteret skal bidra til mer konkurransedyktige strømpriser fra solceller. Forskningsresultatene vil få betydning for folk flest over hele verden i takt med økt utbygging av solcelleanlegg. Samtidig skal forskningen ved senteret sikre at norsk industri fortsetter å ha en ledende posisjon på verdensmarkedet. 20

21 4.9.2 Andre land Sverige: SolEl-programmet er et tilpasset, nasjopnalt utviklingsprogram som går og støtter solcellesystemer som samfinansieres av Energimyndigheten og næringslivet. Programmets budsjett ligger på ca 4 mill SEK pr år. Japan: 5-års planen for FoU innen PV-basert energiproduksjon ( ) er en etterfølger av to generasjoner programmer var innrettet mot å støtte utviklingen av PV-teknologier i Japan (fra 1974). Hvert av disse programmene økte støttenivået i takt med teknologiutviklingen. I tillegg til FoU-finansiering, har markedet blitt støttet gjennom et system for fiskalmåling og investeringsstøtte i boligområder, til industri og i offentlige bygg. PV er også inkludert i krav til grønne innkjøp. Denne energiformen har økt fra 19 MW i1992 til 453 MW i 20014, en gjennomsnittlig årsvekst på 42%. I 2004 var PV-basert energiforsyning oppe i 1,132 MW, mens målet for 2010 er 4,820 MW. Også på dette området har Japan etablert langsiktige strategier for teknologiutvikling og miljømål som tjener som guideline for virkemiddelutforming og anvendelse. (Eksempelet under er hentet fra den tyske ETAP

22 USA: The California Solar Initiative (CSI) er en $3.3 mrd program som skal kompensere for kostnadene ved å installere PV i privatboliger gjennom investeringsstøtte. Støtte er koblet til utstyrets forventede ytelse og en 10% reduksjon pr år for å fremme innovasjon og kostnadsreduksjoner Vannkraft Norge: Det er for tiden ingen egne programmer rettet mot utvikling av tradisjonell vannkraftteknologi i Norge, men RENERGI støtter noen aktiviteter knyttet til vannkraft og miljø. Det eksporteres p.t. for ca. 2 mrd NOK/år av denne typen teknologi. FME: Centre for Environmental Design of Renewable Energy (CEDREN) Senteret skal videreutvikle vannkraften slik at den blir tilpasset fremtidens mer fleksible energisystem i samspill med andre fornybare energikilder. I tillegg skal senteret jobbe med miljødesign av annen fornybar energi som, i likhet med vannkraften, også må ta hensyn til lokale miljøvirkninger. Senteret vil bidra til at vi tar vare på naturen lokalt, samtidig som vi forbedrer det globale miljøet ved å tilpasse vannkraft, vindkraft og andre fornybare energikilder mest mulig til det naturlige økosystemet Andre land: Ingen eksempler fanget opp Vindenergi Norge: Norwegian Research Centre for Offshore Wind Technology (NOWITECH) Senteret skal kombinere kunnskap om vindkraft med offshoreerfaring for å styrke utviklingen av vindparker til havs. Målet er å utvikle ny kunnskap, metoder og teknologi som basis for industriell utvikling av offshore vindparker. Senteret vil ta i bruk innomhus laboratorier som Marintek i Trondheim og fullskala feltforsøk som HyWind utenfor Karmøy. Senteret vil utdanne mange doktorgradsstipendiater og forskere som vil jobbe sammen med industrien for å utvikle teknologien. Forskningen ved senteret skal bringe teknologien for flytende vindturbiner nærmere en kommersiell fase. FME: Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Senteret skal være et kompetanse- og ressurssenter for utvikling av kraftproduksjon fra vind til havs. Det skal bygge på kunnskapen som finnes i norsk offshoreteknologi og kompetansen på vindenergi fra Danmark. Forskningen ved senteret skal bidra til å få ned kostnadene for offshore vindkraft, og utvikle ressurspersoner med spisskompetanse som næringslivet kan bruke direkte Andre land: Støtte pr. produsert enhet for et nytt vindkraftverk, /kwh: Sverige: Sertifikater 0,03 Danmark: Innmatningstariff 0,013 22

23 Finland: Fiskale incentiver Tyskland: Innmatningstariff 0,052 (Reduseres årlig) Storbritannia: Sertifikater 0,069 Nederland: Innmatningstariff 0,028 Østerrike: Innmatningstariff 0,0755 Frankrike: Innmatningstariff 0,085 Italia: Sertifikater 0,125 Spania: Innmatningstariff 0,036 (Produsentene kan også velge fastpris) Danmark: For å møte målene for fornybar energi som er satt i "A visionary Danish energy policy, har regjeringen etablert imcentiver for å fremme forskning. I januar 2008, ble Energiforskningsprogrammet erstattet av EUDP (Program for Energi, Teknologi Utvikling og Demonstrasjon). Det nye programmet vil fokusere på å demonstrere energiteknologi i stor skala og regjeringen har besluttet å øke finansieringen til FoU og demonstrasjon opp til 1 mrd DKK fra EUDP fordeler støtte to ganger i året og delte i 2008 ut 140 mill DKK. Utenlandske selskaper som er etablert i Danmark faller også inn under ordningen. I tillegg til dette gir også ulike forskningsråd på nasjonalt nivå og det nyetablerte Høyteknologifondet, støtte til energiforskning Sverige: Det eksisterer for tiden tre incentivprogrammer for å fremme vindkraft i Sverige; Elektrisitetssertifikatene, Profduksjonsstøtte (den såkalte miljøbonusen) og støtte til teknologiutvikling koblet til markedsintroduksjon for storskala anlegg offshore og i arktiske strøk. Målet med den siste ordningen er å stimulere markedet, oppnå kostnadsreduksjoner og fremskaffe kunnskap om miljøeffekter av vindkarft offshore og i arktsike strøk. For perioden 2003 til 2007 er budsjettet til denne satsingen 350 mill SEK. Ordningen har hittil støttet seks store prosjekter: Lillegrund ( 23 mill), Utgrunden 2 ( 7.6 mill), Kriegers Flak ( 1 mill), Vindval ( 3.8 mill), Uljabuouda ( 3.8 mill) og Vindpark Vänern ( 4.3 mill). Den svenske regjeringen har besluttet å videreføre programmet i perioden vil tilføre satsingen ytterligere 350 mill SEK. - Vindval drives av Naturvårdsverket og bidrar til innsamling og spredning av informasjon om vindkraft knyttet til emner som marint miljø, mennesker, dyr, planter og lkandskap. - Vindforsk II: drives av Elforsk (Svenske karftleverandørers FoU-sleskap) og har et samlet budsjett på 5 mill. Her støttes forskning på tema som brukeraksept og tekniske emner knyttet til bygging, vedlikehold, standardisering og integrasjon i kraftnettet. For å styrke konkurransen i markedet og bidra til utviking av turbiner som kan redusere elektrisitetskostnadene, støtter det svenske energibyrået et demonstrasjonsprosjekt med en 3.5 MW turbin hvor det benyttes en ny direktedrvet generator. 23

24 Tilgangen til venturekapital er god i Sverige sammenliknet med andre OECD-land. I starten var det primært utenlandske investorer som var interessert. I det siste har også svenske investorer kastet seg over vindkraftmarkedet. Dtete inkluderer aktører som Stena Renewable Energy AB, Lennart Wallenstam Byggnads AB, og Vindin, Wallenstam planlegger å investere 1-1,5 mrd i vindkraft over en treårs periode. Tyskland: Den tyske regjeringen har etablert et FoU-program for fornybar energi og støtter bl.a. FoU-prosjekter innen offshore vindkraft. Et viktig prosjekteksempel er "Offshore test site Alpha Ventus". Her skal Miljøministeriet satse 50 mill på FoU-prosjekter og uttesting. Målet er å demonstrere multimegawatt vindturbiner, oppnå kostnadsreduksjoner for fremtidige vindfarmer, utvikle logistikk- og kontrollteknologi, nettintegrasjon og kunnskap om miljøeffekter. UK: For offshore vind har regjeringen, ved Department for Business, Enterprise and Regulatory Reform etablert et demonstrasjonsprogram som disponerer 97 mill. Programmet kan gi inntil 40% støtte og vil fokusere på store prosjekter. 24

25 5 Vann 5.1 Drikkevann Norge: Ingen dedikerte virkemidler til teknologiutvikling. Kommunene betaler pr. innbygger til medlemsorganisasjonen Norsk Vann som støtter fellesprosjekter, standardisering etc Andre land: Danmark: Rent vannmiljø er et dansk satsningsområde med egne midler avsatt til å styrke utviklig og markedsføring av nye teknologiske løsninger. Satsingen støtter vann-partnership gjennom kartlegging av teknologier med stort potensiale for å møte EUs vannkrav. Prosjekter dekker både forskning, testing og demonstrasjon. Det er avsatt 23 mill DKK for perioden I tillegg vil Rådet for Strategisk Forskning avsette 52 mill DKK for med prioritet til vann som ressurs og element i økosystemet. 5.2 Avløpsvann Norge: Ingen dedikerte virkemidler for teknologiutvikling og det er uklart hvordan dagens avgiftssystem påvirker i forhold til mer miljøvennlige løsninger. Kommunene betaler pr. innbygger til medlemsorganisasjonen Norsk Vann som støtter fellesprosjekter, standardisering etc Andre land: Ingen eksempler på dedikerte virkemidler til teknologiutvikling registrert, men flere land har avløpshåndtering som et viktig element i sine miljøteknologistrategier. 5.3 Utslipp til vann Norge: Ingen dedikerte virkemidler, men muligheter for støtte til teknologiutvikling innen sektorrettede programmer som Miljøvennlige skip, Petromaks, Havbruk og BIA. 5.4 Forebygging av oljespill Norge: Ingen dedikerte satsinger, men mulighet for støtte til teknologi- og kunnskapsutvikling innenfor PETROMAKS og DEMO

26 6 Utslipp til luft 6.1 Norge: En rekke økonomiske virkemidler adresserer løsninger som gir redusert utslipp til luft; dette gjelder alt fra partikler til klimagasser, men det er ikke etablert noe eget luftforurensningsprogram. Mulighetene for støtte ligger integrert i sektor- eller temarettede programmer som BIA, PETROMAKS, etc. 6.2 Andre land: Danmark: Reduksjon av utslipp til luft er ett av Danmarks 9 tiltakspunkter under ETAP. Målet med satsingen er å fremme miljøvennlige teknologier som bidrar til å unngå eller redusere luftforurensning, utslipp av kjemikalier samt støy som kan være skadelig for miljø eller helse. Satsingen skal oppmuntre danske bedrifter til å utnytte de kommersielle mulighetene som teknologiene gir. Blandt aktivitetene som støttes er: Kartlegging av danske konkurransefortrinn Etablering av test- og demonstrasjonsprosjekter for nye og lovende teknologier som kan redusere luftforurensning og støy En spesiell satsing på reduksjon av partikkelforurensning En fortsatt innsats for å erstatte uønskede kjemikalier Satsingen fordeler 26 mill DKK i perioden Fondet Miljømilliarden har avsatt 63,5 mill DKK til tiltak som reduserer partikkelutslipp til luft. Dette inkluderer finansiering av teknologidemonstratorer som reduserer forurensingen fra forbrenning av ved. USA: California s Innovative Clean Air Technologies (ICAT) Fond hjelper bedrifter med finansiering for å komme fra forskning til storskala markedsintroduksjon. ICAT støtter teknisk gode prosjekter som, i California, kan demonstrere nytten ved tekniske innovasjoner rettet mot utslippsreduksjoner. 26

27 7 Avfallshåndtering 7.1 Norge: Ingen dedikerte virkemidler for subsidiering av teknologiutvikling. Det er i stedet en rekke avgiftstiltak som skal bidra til å styrke etterspørselen etter mer miljøvennlige løsninger. 7.2 Andre land: Sverige: Bærekraftig avfallshåndtering ( ). Forskningsprogrammet skal identifisere styringsverktøy og andre strategiske beslutninger som gjør det mulig å fortsette utviklingen mot en mer bærekraftig avfallshåndtering. Bærekraftig Sannering ( ). Dette Kunskapsprogrammet er en del av Naturvårdsverkets arbeid med å nå miljøkvalitetsmålet "Giftfritt miljø". Programmet har gitt myndigheter, forskere og bedrifter finansielt bidrag til ulike aktiviteter knyttet til utvikling og kunnskapssprdening innen området forurenset grunn. Innen programmet har det også vært foretatt vurdering av tekniske metoder for remediering av forurenset grunn. UK: Defra s Waste Implementation Programme er etablert for å møte EUs deponeringsdirektiv som er juridisk bindende for medlemslandene. Det er to programmer som fremmer bruken av nye teknologier for håndtering av biologisk nedbrytbart kommunalt avfall. Technology Research & Innovation Fund fordeler ca 3m til FoU-prosjekter innen nye avfallsteknologier. I tillegg fordeler the Demonstrator Programme ytterligere 44m til etablering av pilotanlegg som demonstrerer nye avfallsbehandlingsteknologier. Dette skal bidra til å fremskaffe upartiske vurderinger av teknologi, økonomi og miljøaspekter for å redusere brukernes risikooppfatning knytet til implementering av ny teknologi.målet er å ha initiert 10 demonstrasjonsprosjekter innen utgangen av

28 8 Produksjonsprosesser 8.1 Norge: PROSBIO - Prosess- og biomedisinsk industri (Gått inn i BIA fra 2006). Hovedmål var fremvekst av norsk biomedisinsk industri utvikling og økt produksjon av kundetilpassede produkter i prosessindustrien utvikling av miljøriktige, ressursbesparende og mer effektive prosesser utvikling av en materialindustri for nye, avanserte materialer 8.2 Andre land: Sverige: Forskningsprogrammet "Livscykelhänsyn i integrerad produktpolitik" ( ). - Forutsetninger for livssyklushensyn i integrert produktpolitikk (FLIPP) visar hvordan lover, skatter og miljømerking påvirker ulike grupper av mennesker. Programmet skal også ta frem bærekreftige systemer for produksjon og forbruk av varer som er positive både for bedrift og miljø. Canada: Støtter forskningsaktiviteter gjennom "Industrial Systems Optimization team", under Natural Resources Canada. Forskningen retter seg mot utvikling av metoder og verktøy som optimaliserer industrielle prosesser. Dette inkluderer eksempelvis energieffektivisering og vannforbruk for et helt industriområde. 28

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Dagens tekst Kort om Forskningsrådet Fornybar energi i Forskningsrådet

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd

Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd Miljøteknologi: Relevante programmer i Forskningsrådet RENERGI fremtidens rene energisystem CLIMIT - miljøvennlig

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Saksbehandler seminar Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Enova og

Detaljer

ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill. Eline Skard, ENERGIX-programmet

ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill. Eline Skard, ENERGIX-programmet ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill Eline Skard, ENERGIX-programmet Plan for parallellsesjonen 1440-1455: Introduksjon av ENERGIX og programplanen v/eline Skard 1455-1530: Innspill fra Johan

Detaljer

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt, CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:

Detaljer

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator 1. Prosessen frem til foreløpig programplan 2. Programplanutkastet hva sier den? 3. Samspill med FME Programplan prosess

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft VI GIR VERDEN MER REN ENERGI No. 1 89% 283 INNEN FORNYBAR ENERGI I EUROPA FORNYBAR ENERGI KRAFT- OG FJERNVARMEVERK 33% AV NORGES

Detaljer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Fremtidens energisystem

Fremtidens energisystem Fremtidens energisystem Forretningsmuligheter og forskningsutfordringer Norsk Klimastiftelse Anne Jorun Aas Anne Jorun Aas, Daglig leder SIGLA as Arbeidserfaring COO Scatec AS SVP Strategy and Organization

Detaljer

Forskning på fossil og fornybar energi

Forskning på fossil og fornybar energi Forskning på fossil og fornybar energi 2.5.1 Energirelaterte FoU-D-bevilgninger Forskning og utvikling knyttet til energi kan regnes som en viktig brikke både i skiftet til grønnere energiforbruk og for

Detaljer

Energimeldingen og Enova. Tekna

Energimeldingen og Enova. Tekna Energimeldingen og Enova Tekna 20160907 Grunnleggende Økt energieffektivisering og utvikling av energi- og klimateknologi. Samtlige områder i norsk samfunnsliv På lag med de som vil gå foran 2 Klima Forsyningssikkerhet

Detaljer

- Energiforskning - Forskningsprogrammer

- Energiforskning - Forskningsprogrammer 8 Forskning og utvikling - Energiforskning - Forskningsprogrammer 8.1 Energiforskning Forskning og utvikling innenfor energi- og vassdragsvirksomheten har som mål å styrke langsiktig verdiskaping, sikre

Detaljer

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning Forskningssentre for miljøvennlig energi Bakgrunn og innretting Forskningsrådets

Detaljer

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen

Detaljer

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon Einar Wilhelmsen Energix Energipolitikk, -økonomi og samfunn Fornybar energi Vann Vind og hav Sol Bio Energisystemet Integrasjon Balansetjenester

Detaljer

Årsrapport 2009 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME)

Årsrapport 2009 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Årsrapport 2009 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Året 2009 FME-ordningen skal stimulere til langsiktig og konsentrert forskningsinnsats som skal skape et bedre kunnskapsgrunnlag innen prioriterte

Detaljer

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Utkast til programplan RENERGI.X Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Programplanutvalget Kunnskapsgrunnlaget Samling av energiforskningen CLIMIT 2010- RENERGI 2004-2013 FME 2009- RENERGI.X bygger på en lang

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? Lene Mostue direktør Energi21 Norge i 2050: et lavutslippssamfunn

Detaljer

Energi Nasjonale prioriteringer for energiforskningen. Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8.

Energi Nasjonale prioriteringer for energiforskningen. Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8. Energi21 2011 - Nasjonale prioriteringer for energiforskningen Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8. september, 2011 Innhold Premissene Prosess Prioriteringer - forsterke Punkt nivå 2 Punkt

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige

Detaljer

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi Norge FoU årsmøte 17.juni 2010. Gardermoen Lene Mostue direktør Energi21 Innhold Innovasjon hva er det? Energi21 fokus på innovasjon Energi21

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

FOU satsing innen energi- og klimaplanen. Anne Solheim Seniorrådgiver ipax

FOU satsing innen energi- og klimaplanen. Anne Solheim Seniorrådgiver ipax FOU satsing innen energi- og klimaplanen Anne Solheim Seniorrådgiver ipax Hovedmål i planen Rogaland skal produsere 4TWh ny fornybar energi innen 2020 Rogaland skal redusere sitt energiforbruk med 20 prosent

Detaljer

ENERGIX Batteri. Andreas Bratland

ENERGIX Batteri. Andreas Bratland ENERGIX 2013-2022 Batteri Andreas Bratland ENERGIX skal utvikle ny kunnskap og løsninger for: Energipolitikk, -økonomi og samfunn Fornybar energi Vann Vind og hav Sol Bio Energisystemet Integrasjon Balansetjenester

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE)

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Forskningssenter for Miljøvennlig Energi (FME) Kristin Guldbrandsen Frøysa Daglig leder NORCOWE Bergen Næringsråd 8. mars 2010 Slide 1 / 17-Mar-10 Miljøvennlig

Detaljer

Energi21- energiforskning for det 21 århundre

Energi21- energiforskning for det 21 århundre Energi21- energiforskning for det 21 århundre Lene Mostue direktør Energi21 25-Year Anniversary Conference: Nordisk Energiforskning 25.-26. oktober 2010 Hva er energi21(1) Nasjonal strategi for energisektoren

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang. Enovas hovedmål I avtalen mellom OED og Enova for perioden 2012 2015 er Enovas mandat og ansvar innen energi- og klimateknologi styrket sammenlignet med foregående avtaleperioder. Enova skal drive fram

Detaljer

RENERGI Programmet Veien Videre. 20. September 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd

RENERGI Programmet Veien Videre. 20. September 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd RENERGI Programmet Veien Videre 20. September 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd Programdriftshjulet Kommunikasjon og formidling fra programmet Evalueringer Forskningsrådets strategi Generelle

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Verdiskaping knyttet til nye teknologier. Energiutvalget - Workshop Gardermoen 9. november 2011

Verdiskaping knyttet til nye teknologier. Energiutvalget - Workshop Gardermoen 9. november 2011 Verdiskaping knyttet til nye teknologier Energiutvalget - Workshop Gardermoen 9. november 2011 Innhold Premissene Prosess Prioriteringer - forsterke Punkt nivå 2 Punkt nivå 3 Punkt nivå 4 Innhold Strategiprosess

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

Energiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015

Energiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015 Energiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015 Tone Ibenholt, FME-koordinator ti@rcn.no Forskningssentre for miljøvennlig energi åtte sentre

Detaljer

Europas fremste energi- og miljønasjon. - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren?

Europas fremste energi- og miljønasjon. - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren? Europas fremste energi- og miljønasjon - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren? Hans Otto Haaland, Norges forskningsråd Klimautfordringene og klimaforliket

Detaljer

Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien

Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien Bakgrunn I november 2007 sluttførte innsatsgruppen for Energibruk sitt strategidokument med forslag til nye forskningsstrategier og

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona The Challenge 80 % of global energy production is based on

Detaljer

Mandat for Innsatsgruppe Rammer og Samfunnsanalyser

Mandat for Innsatsgruppe Rammer og Samfunnsanalyser Mandat for Innsatsgruppe Rammer og Samfunnsanalyser Bakgrunn Visjonen til Energi21 Europas energi- og miljønasjon - fra nasjonal energibalanse til grønn leveranse legger lista høyt både for teknologiutvikling

Detaljer

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune BALANSEKRAFT Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune Lene Mostue, direktør Energi21 Tema Om Energi21 Premissgrunnlag

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Biomasse til flytende drivstoff

Biomasse til flytende drivstoff Biomasse til flytende drivstoff Status og utsikter for 2. generasjons produksjon i Norge Ellen Cathrine Rasmussen, Administrerende direktør 1 Xynergo AS Norske Skog og Hydro gjennomført i 2006-2007 en

Detaljer

Ny teknologi. Ane Marte Andersson

Ny teknologi. Ane Marte Andersson Ny teknologi Ane Marte Andersson Enova Eid av Olje og energidepartementet Lokalisert i Trondheim Om lag 80 ansatte 2 Formål Reduserte klimagassutslipp Styrket forsyningssikkerhet for energi Teknologiutvikling

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

RENERGI Programmet Veien Videre. 02. Novemer 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd

RENERGI Programmet Veien Videre. 02. Novemer 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd RENERGI Programmet Veien Videre 02. Novemer 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd Programdriftshjulet Kommunikasjon og formidling fra programmet Evalueringer Forskningsrådets strategi Generelle retningslinjer

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Rammevilkår for en ny næring

Rammevilkår for en ny næring Rammevilkår for en ny næring Mette Kristine Kanestrøm Avdelingsleder Offshore Vind Lyse Produksjon AS Styremedlem ARENA NOW Vindseminar Bergen 8.mars 2010 Innhold Lyse Produksjons satsning på offshore

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon på næringslivets dag i Agder 24. mai 2017 Sesjon MAROFF Sigurd Falch, programkoordinator MAROFF s hovedmålgrupper Rederier Verft Utstyrsleverandører

Detaljer

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning Innsatsgruppe Fornybar kraft Atle Harby, SINTEF Energiforskning Strategigruppe utnevnt av energiministeren i februar 2007 Skal avslutte sitt arbeide 1. februar 2008 Mandatet: Bred og samlende FoU-strategi

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Forskningssentre for miljøvennlig energi Midtveisevalueringen i Status på Stratos, 10. oktober 2013

Forskningssentre for miljøvennlig energi Midtveisevalueringen i Status på Stratos, 10. oktober 2013 Forskningssentre for miljøvennlig energi Midtveisevalueringen i 2013 Status på Stratos, 10. oktober 2013 Forskningssentre for miljøvennlig energi BIGCCS, International CCS Research Centre NOWITECH, Research

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

RENERGI Programmet Veien Videre. 27. september 2011 Tone Ibenholt, Norges forskningsråd

RENERGI Programmet Veien Videre. 27. september 2011 Tone Ibenholt, Norges forskningsråd RENERGI Programmet Veien Videre 27. september 2011 Tone Ibenholt, Norges forskningsråd Programdriftshjulet Kommunikasjon og formidling fra programmet Evalueringer Forskningsrådets strategi Generelle retningslinjer

Detaljer

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn Fremtiden skapes nå! Forskningsmiljøenes bidrag og rolle i klimakampen? Hva er fremtidens energikilder? Hva er utfordringene knyttet til å satse fornybart? Unni Steinsmo Konsernsjef, SINTEF Natur og ungdom

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU. Andreas Bratland, The Research Council of Norway

Finansieringsmuligheter for FoU. Andreas Bratland, The Research Council of Norway 1 Finansieringsmuligheter for FoU Andreas Bratland, The Research Council of Norway abr@rcn.no 2 Finansieringsmuligheter 2019 PILOT-E ENERGIX PILOT-E Raskere fra idé til marked PILOT-E er et spesialverktøy

Detaljer

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Norsk industri - potensial for energieffektivisering Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo 1. april 2011 Høringsinnspill om Energi21 rapportene Bellona viser til tidligere innspill til Energi21 gjennom Frederic Hauges foredrag på energiforskningskonferansen

Detaljer

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014 Enovas virkemidler Fremtidens energisystem i Oslo Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller 13. februar 2014 Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene? IFE Akademiet 25. mars 2014 Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene? Kjell Bendiksen IFE Mongstad Bilde: Statoil Hvorfor CO 2 -håndtering (CCS)? CO 2 -utslippene må reduseres drastisk

Detaljer

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012 RENERGI-programmet Resultater Hans Otto Haaland Programkoordinator 20. November 2012 Dagens tekst Innledning Nøkkeltall RENERGI RENERGI resultater Strategiske Programresultater Fagområdene Evaluering Avslutning

Detaljer

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1 Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten 30.05.12 E N E R G I U T V A L G E T 1 Utvalgets oppdrag Utvalget skal skape bedre forståelse for de avveiningene vi står overfor i energipolitikken

Detaljer

Status energiforskningen etter Energiutredningen, Klimameldingen og Klimaforliket før Forskningsmeldingen. Fridtjof Unander Divisjonsdirektør

Status energiforskningen etter Energiutredningen, Klimameldingen og Klimaforliket før Forskningsmeldingen. Fridtjof Unander Divisjonsdirektør Status energiforskningen etter Energiutredningen, Klimameldingen og Klimaforliket før Forskningsmeldingen Fridtjof Unander Divisjonsdirektør Landskapet har endret seg For ti år siden: små fremskritt til

Detaljer

ENERGIX Status på Statos. Programkoordinator Ane T. Brunvoll

ENERGIX Status på Statos. Programkoordinator Ane T. Brunvoll ENERGIX 2013-2022 Status på Statos Programkoordinator Ane T. Brunvoll Økt satsing på miljøvennlig energi- Noen viktige milepæler 2008: Energi21 2008: Klimaforliket i Stortinget 2009: Ny programplan RENERGI

Detaljer

CO 2 -håndtering har den en fremtid?

CO 2 -håndtering har den en fremtid? ZEG Åpningsseminar IFE 6. mars 2014 CO 2 -håndtering har den en fremtid? Kjell Bendiksen IFE Mongstad Bilde: Statoil Bakgrunn: CO 2 -håndtering i Norge Norge var tidlig ute Offshore CO 2 skatt Sleipner

Detaljer

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land Rammebetingelser for vindkraft Norge sammenlignet med andre europeiske land Per Ove Eikeland Presentasjon for Statoil, 25.11.2009 Innhold Vindkraftens utvikling i Europa Drivkrefter for vindkraftutvikling

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Adm. direktør Sverre Aam SINTEF Energiforskning Kostnader for ny kraft - grunnlast Sammenstilling med spotpriser

Detaljer

INNHOLD. Trondheim Energi Fjernvarme AS (TREF) Næringsutvikling. Hvorfor er vi med. Kort om TREF. Behov og muligheter. side 2

INNHOLD. Trondheim Energi Fjernvarme AS (TREF) Næringsutvikling. Hvorfor er vi med. Kort om TREF. Behov og muligheter. side 2 Næringsutviklingspotensialet - hvorfor er vi med Morten Fossum, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Trondheim Energi Fjernvarme AS (TREF) Kort om TREF Næringsutvikling Behov og muligheter Hvorfor er

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til? CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke

Detaljer

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for

Detaljer

Varme i fremtidens energisystem

Varme i fremtidens energisystem Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til

Detaljer

Praktisk tilrettelegging, regelverk og rammebetingelser Lyses erfaringer offshore vind. Måltidets Hus,

Praktisk tilrettelegging, regelverk og rammebetingelser Lyses erfaringer offshore vind. Måltidets Hus, Praktisk tilrettelegging, regelverk og rammebetingelser Lyses erfaringer offshore vind Måltidets Hus, 03.11.09 Innhold Introduksjon Lyses involvering i teknologi innen offshore vind Lyses offshore vind

Detaljer

FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING

FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING Foto: Gettyimages. Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova står sammen for å fremme forskning og teknologi utvikling rettet mot fremtidens energiløsninger.

Detaljer

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Isbaneseminar Oslo, 18. mars 2014 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme utvikling

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Oslo 22.09.2003 Øyvind Håbrekke, politisk rådgiver Olje- og energidepartementet Utviklingen i kraftbalansen - midlere produksjonsevne og forbruk 140

Detaljer

ENERGIX skal støtte løsningene morgendagen trenger

ENERGIX skal støtte løsningene morgendagen trenger ENERGIX - trender og portefølje Anne Jorun Aas Programstyreleder ENERGIX ENERGIX skal støtte løsningene morgendagen trenger Et stort og viktig program ENERGIX skal gi ny kunnskap som fremmer en langsiktig

Detaljer