Politisk Regnskap Venstres Stortingsgruppe

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Politisk Regnskap 2006-2007 Venstres Stortingsgruppe"

Transkript

1 Politisk Regnskap Venstres Stortingsgruppe 1

2 Venstres stortingsgruppe. Politisk regnskap Innhold: 1. Stortingsgruppen Venstres prioriteringer og alternativt statsbudsjett Venstres representantforslag 5 4. Om regjeringen og Stortinget 7 5. Trontaledebatten Profilområde sosialt ansvar 13 - Arbeids- og sosialkomiteen 14 - Helse- og sosialkomiteen Profilområde miljø 39 - Energi- og miljøkomiteen Transport- og kommunikasjonskomiteen Profilområde småbedrifter 65 - Finanskomiteen Næringskomiteen Profilområde skole/kultur 90 - Kirke-, forsknings- og utdanningskomiteen 91 - Familie- og kulturkomiteen Andre saksområder - Kommunal- og forvaltningskomiteen Utenrikskomiteen Justiskomiteen Forsvarskomiteen Kontroll- og konstitusjonskomiteen Statsbudsjettet og RNB / 161 Rapporten inneholder kun saker der Venstre har hatt ordet. Innleggene er forkortet og replikkordskifter er ikke med. Hele innlegg med replikker finnes i referatene på Skriftlige spørsmål og spørsmål i muntlig så vel som ordinær spørretime er ikke med, men vil bli omtalt i et eget notat. 2

3 Utgitt 20. juni 2007 av Venstres stortingsgruppe. Ansvarlig: Sekretariatsleder Atle Hagtun. Rapporten finnes elektronisk på Referater fra stortingsbehandlingen finner du på 3

4 1. Venstres stortingsgruppe Stortingsvalget i 2005 ga Venstre stemmer (5,9 prosent) og ti stortingsrepresentanter: Odd Einar Dørum og Trine Skei Grande, Oslo, Lars Sponheim, Hordaland, Borghild Tenden, Akershus, Gunnar Kvassheim, Rogaland, Leif Helge Kongshaug, Møre og Romsdal, Anne Margrethe Larsen, Vest-Agder, Gunvald Ludvigsen, Sogn og Fjordane, André N. Skjelstad, Nord-Trøndelag, Vera Lysklætt, Finnmark. De fire siste kom på utjevningsmandat. Venstre er representert i alle komiteer unntatt Justiskomiteen, Forsvarskomiteen og Kontroll- og Konstitusjonskomiteen. Kvassheim er leder i Energi- og miljøkomiteen, Tenden er nestleder i Transport- og kommunikasjonskomiteen. Lars Sponheim er parlamentarisk leder, Trine Skei Grande nestleder og Borghild Tenden innpisker. Disse tre utgjør gruppestyret. Følgende vararepresentanter har møtt i sesjonen: Oslo: Alvhild Hedstein, Ola Elvestuen. Akershus: Inge Solli, Lisbeth Bøhler. Vest-Agder: Astrid Bekkenes. Rogaland: Helge Solum Larsen. Hordaland: May Britt Vihovde, Lars-Henrik Michelsen. Møre og Romsdal: Gunn Berit Gjerde. Nord-Trøndelag: Anita Østby. Finnmark: Bjørg Iren Østrem. Stortingsgruppens støtteapparat omfatter i alt 12 ansatte på hel- og deltid. Atle Hagtun er sekretariatsleder. 4

5 2. Venstres prioriteringer alternativt statsbudsjett En flertallsregjering med store indre motsetninger gjør at spillerommet for politisk innflytelse i Stortinget dessverre er lite. Regjeringens uttalte invitt til samarbeid også med opposisjonen har vært lite verdt. Venstre har konsentrert seg om å stå for egen liberal sentrumspolitikk. Vi satser spesielt på partiets fire profilområder: Miljø, skole, småbedrifter, sosialt ansvar. I tillegg har vi i denne sesjonen arbeidet spesielt med personvernspørsmål på tvers av komiteene. Ideologi, justispolitikk, utenrikspolitikk og demokratispørsmål har også hatt betydelig oppmerksomhet. En egen gruppe har utarbeidet politiske dokumenter på feltene innvandring og integrering. Partiet har nylig (landsmøtet i april) vedtatt nytt prinsipprogram og skolepolitisk manifest. Gruppen har utarbeidet forskningspolitisk plattform. I statsbudsjettet for 2007 omprioriterte Venstre i underkant av 7 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag. Venstres forslag ville gitt en netto skatte- og avgiftslette på 434,8 mill. kroner. Vi ville også bruke 500 mill kroner mindre oljepenger enn regjeringen for å bidra til et mindre press på rentenivå og kronekurs. Det finnes ikke noe enkeltelement i økonomien som slår mer sosialt urettferdig ut enn høy rente. Derfor er fortsatt lav rente en av hovedprioriteringene for Venstre. Venstre påpekte i budsjettdebattene at vi sjelden har hatt bedre grunnlag for å gjennomføre viktige og riktige endringer av norsk politikk. Gjennom den forrige regjerings ansvarlige økonomiske politikk er ressursene på plass som aldri før. Regjeringen utnytter ikke mulighetene. Den aktive næringspolitikken er på feil spor. Satsing på framtiden mangler spesielt innen høyere utdanning, forskning og i miljøpolitikken. I stedet velger regjeringen å stramme skatteskruen for folk med normale inntekter og normale boliger, samtidig som det fases inn rekordmye oljepenger i den offentlige økonomien. Dette er en kombinasjon som gir sterkere press på rente og kronekurs enn det som er nødvendig. Det kan etter hvert ramme norsk næringsliv, norske kommuner og ikke minst unge og familier i etableringsfasen. Hovedsatsinger Venstres budsjettforslag viser satsingen på de fire profilområdene. Størst utgiftsøkning ble lagt til utdanning og forskning, med over 1,4 mrd kroner. Vi viser ellers til oversikt under de ulike profilområdene og samlet oversikt over budsjetforslaget og alternativ til RNB bakerst i heftet. Skatte og avgiftslettelser Hovedlinjen i Venstres skatteopplegg er mindre skatt på arbeid og mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd. Dette ble fulgt opp med en rekke endringer i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en netto skatte- og avgiftslette på 434,8 millioner kroner. Venstre opprettholder i hovedsak 2006-skattenivået, og tilbakefører regjeringens skjerpelser, bl a ved å justere tilbake innslagspunktet i toppskatten til Nye lettelser er sosialt innrettet økt minstefradrag, økt bunnfradrag i formuesskatten og styrking av BSU-ordningen for ungdom. 5

6 3. Venstres representantforslag Her er Venstres representantforslag i sesjonen. For nærmere omtale, se saken under de respektive komiteer. Dok.nr.8:102 ( ) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Gunvald Ludvigsen og Odd Einar Dørum om tiltak mot kjønnslemlestelse Dok.nr.8:93 ( ) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Gunnar Kvassheim og Gunvald Ludvigsen om tiltak for å gjøre adopsjonsprosessen enklere. Dok.nr.8:76 ( ) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Borghild Tenden og Odd Einar Dørum om en gjennomgang av gjennomføringen av sikkerhetskontrollene ved flyplassene. Dok.nr.8:71 ( ) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Odd Einar Dørum og Gunnar Kvassheim om økt forskningsinnsats ved Zeppelin-observatoriet i Ny-Ålesund Dok.nr.8:68 ( ) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Odd Einar Dørum, Trine Skei Grande og Lars Sponheim om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole Dok.nr.8:67 ( ) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Gunnar Kvassheim, Vera Lysklætt, Leif Helge Kongshaug og Anne Margrethe Larsen om satsing på vindkraftproduksjon basert på havmøller. Dok.nr.8:66 ( ) Representantforslag fra stortingsrepresentantene André N. Skjelstad og Gunvald Ludvigsen om å legge til rette for at foreldre med funksjonshemmede barn kan motta en omsorgslønn. Dok.nr.8:65 ( ) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Gunvald Ludvigsen og André N. Skjelstad om å legge til rette for vaktmestertjenester til eldre. Dok.nr.8:37 ( ) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim, André N. Skjelstad, Gunvald Ludvigsen og Leif Helge Kongshaug om et enklere og bedre regelverk for lokale produsenter av alkoholholdige drikkevarer (øl, vin og sider). Dok.nr.8:36 ( ) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim, Trine Skei Grande og Gunvald Ludvigsen om helseforsikringer og personvern. Dok.nr.8:28 ( ) Representantforslag fra stortingsrepresentantene André N. Skjelstad, Gunnar Kvassheim og Gunvald Ludvigsen om en gjennomgang av regelverket for kompensasjon til kommuner som rammes uforholdsmessig hardt av flom, ras og naturskade. Dok.nr.8:14 ( ) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim, Odd Einar Dørum og Gunvald Ludvigsen om helseregistre og personvern. Dok.nr.8:10 ( ) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Odd Einar Dørum, Lars Sponheim og Trine Skei Grande om lov om endring i lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven). Dok.nr.8:09 ( ) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim og Borghild Tenden om gjennomgang av personvernet i samferdselssektoren 6

7 Forslag fremmet sammen med andre: Dok.nr.8:94 ( ) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin. S. Woldseth, Olemic Thommessen, Modulf Aukan og Trine Skei Grande om ulike finansieringsmodeller for offentlig finansiering av private barnehager. Dok.nr.8:31 ( ) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olemic Thommessen og Trine Skei Grande om omlegging av lisensinnbetaling til Norsk rikskringkasting (NRK) Dok.nr.8:30 ( ) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Borghild Tenden, Trond Helleland, Øyvind Halleraker og Odd Einar Dørum om etablering av et frittstående vegtilsyn. Dok.nr.8:26 ( ) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ulf Leirstein, Jan Tore Sanner, Hans Olav Syversen og Lars Sponheim om skattefritak for arbeidsgiverbetalte behandlingsutgifter og sykeforsikringer. Venstres interpellasjoner: fra representanten Trine Skei Grande(V) til barne- og likestillingsministeren: «.. også et stort antall menn har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn. I tillegg er det dessverre slik at hjelpe- og støtteapparatene for menn er preget av for liten kapasitet. Hva vil statsråden gjøre for å legge til rette for at også denne dimensjonen av overgrepsproblematikken gis oppmerksomhet og oppfølging?». Behandlet fra representanten Odd Einar Dørum (V) til helse- og omsorgsministeren: «Norge har i dag en av Europas mest spennende satsinger på en viktig del av det sivile samfunn, nemlig selvhjelpsfeltet. Dette i form av Nasjonal plan for selvhjelp (Rapport IS-1212 fra Sosial- og helsedirektoratet) og etableringen av knutepunktet Selvhjelp Norge (www.selvhjelp.no). På hvilken måte vil statsråden følge opp selvhjelpsarbeidet etter opptrappingsplanens utløp?». Behandlet fra representanten Gunvald Ludvigsen(V) til helse- og omsorgsministeren: «Hva vil statsråden gjøre for å sørge for at rusmisbrukere får et bedre tilbud?». Behandlet fra representanten Odd Einar Dørum(V) til justisministeren: «Ønsker nå statsråden å ta initiativ til å lovregulere bruken av politimetodene infiltrasjon og provokasjon?». Behandlet Interpellasjon fra representanten Borghild Tenden(V) til samferdselsministeren: «Vil statsråden ta initiativ til statlig medvirkning, utover eksisterende tiltak, slik at flere fylker og kommuner kan komme i gang med prosjekter for å sikre skoleveiene?». Behandlet Meldte, ikke behandlede interpellasjoner: fra Gunvald Ludvigsen (V) til helse- og omsorgsministeren. Datert: Hva vil statsråden gjøre for å redusere tvangsbruk innen helsevesenet? fra André N. Skjelstad til arbeids- og inkluderingsministeen. Datert 18/6-07. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at norske arbeidsplasser bedre håndterer kjemikalier og i større grad forhindrer helseskader? Interpellasjon fra Odd Einar Dørum (V) til arbeids- og inkluderingsministeren Datert: Mener statsråden at det er ønskelig med klarere regler og retningslinjer for å beskytte varslere mot forflyttelse og sosial utstøting på arbeidsplassen? 7

8 4. Om regjeringen og Stortinget Samarbeidsregjeringen (Bondevik 1) måtte bruke sine første to år på å rydde opp i økonomien etter Stoltenberg 1, og førte en stram finanspolitikk kombinert med viktige skattelettelser for næringslivet. Dette ga opposisjonen det retoriske overtaket som førte til valgseieren i 2005, men var samtidig forutsetningen for den eventyrlige situasjon dagen regjering nå er i. Aldri har grunnlaget for å gjennomføre viktige og riktige endringer av norsk politikk vært bedre enn nå. Samtidig ser vi stadig større avstand mellom regjeringspartienes retorikk før og etter valget i 2005 og virkeligheten. Regjeringen er i mange saker både posisjon og opposisjon, og tidvis handlingslammet. Den aktive næringspolitikken er ikke blitt noe av, avskaffelse av fattigdommen er avlyst, sentraliseringen fortsetter som før. Det er et økende politisk problem at det er så stort misforhold mellom ord og virkelighet. Flertallsregjeringen ga ikke mindre rot, kaos og spill. Ny politisk kurs er blitt med krusninger og noe økte offentlige utgifter som følge av en solid økonomi. Noen sitater dels fra regjeringens egne venner - underbygger dette: Puslete av regjeringen. Dagsavisen 15/6-07 om næriggsministerens styringsbrev Altfor tafatt. Jeg mener det ikke har vært noen satsing. Randi Reese SV-er og forbundsleder, om fattigdomspolitikken (Aftenposten 7/6-07) Det har ikke skjedd noe av betydning for bekjempelse av fattigdom etter at den rødgrønne regjeringen overtok. Leder i Velferdsalliansen, Leif Mørkved (Aftenposten 30/5-07) Dette er ikke de fattiges skam, det er min. Karin Andersen SV (Aftenposten 30/5-07) Stortingets lediggang er regjeingens ansvar. Da flertallsregjeringen Stoltenberg tiltrådte etter valget, lovet statsministeren å samarbeide med Stortinget. Det har knapt skjedd en eneste gang Stortinget er blitt et sandpåstrøerorgan. Kompetansen hos stortingsrepresentantene blir verken brukt eller hørt. Stortinget har mistet sin makt til regjeringens underutvalg. (Dagsavisen, leder 15/5-07). Forskjellen mellom denne regjeringen og den forriges verktøykasse er først og fremst mange fine ord. (Marie Simonsen i Dagbladet 14/6-07). Rødgrønn eierpolitikk møtt med skuldertrekk. (Tittel i Dagsavisen 14/6-07) Stoltenbergs klimaplan er mye fjas og uforpliktende verbale løfter. Han er en taktiker, retoriker og strateg god til å manøvrere. Men det blir et misforhold mellom ord og handling. Professor Trond Nordby (Ukeavisen Ledelse27/4-07) I fjor ble vi lovet at 15 års gasskraftstrid var over. Nå er hele striden åpnet på nytt. Dette er det største løftebruddet vi har sett på svært lang tid i norsk miljøpolitikk. (Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund til Vårt Land 14/10-06) I forrige periode kunne alle på Løvebakken få være med å snekre vedtak og forlik i komiteen sin. Men i dagens flertalls-norge er alle rød-grønne på tinget blitt utøvende kontorister, med innskrumpede oppgaver. Det blir det klart mindre debattglød av. (Per Anders Hoel i Vårt Land 19/6-07) Fra Venstres ståsted er det på mange områder positivt at regjeringen ikke følger opp sine egne løfter, og heller fortsetter den forrige regjeringens politikk, men det er et problem når retorikken til de grader tar av i forhold til hva som leveres. Det svekker hele politikkens omdømme og troverdighet. Utallige saker har vært utsatt gang på gang. For første gang i nyere tid (om noensinne) har Stortinget måttet utsette vårsesjonens slutt på grunn av sommel i regjeringen med svært viktige saker. Her er noen andre saker som gang på gang er utsatt: - sektorvise klimahandlingsplaner, skulle leveres i mai og behandles i vårsesjonen. - rensing på Kårstø, fortsatt i det blå - fornybar energi / grønne sertifikater - ble utsatt lenge, med dårlig resultat - nytt industrikraftregime - Trillemarka 8

9 - redegjørelse om tjenestedirektivet - frivillighetsmelding - stortingsmelding om samepolitikk. Er varslet til høsten, men avgis neppe før i tannhelsemeldingen - tiltak mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. - utlendingsloven, ble varslet i fjor høst. Er nå varslet til høsten igjen, men kan tidligst behandles i Stortinget vinteren ekteskapslov - vergemålslov (initiert av Dørum) - stortingsmelding om arbeidsinnvandring I løpet av sine første to år leverte Bondevik II 102 stortingsmeldinger. Stoltenberg II har levert 63. På ett og et halvt år som statsråd har kunnskapsminister Djupedal levert syv utdanningssaker til Stortinget to av dem om friskolene. Tilsvarende tall på samme tidspunkt i Bondevik II var 18 (tall pr ). Regjeringspartiene har utviklet en tydelig flertallsarroganse, der de ikke bryr seg om å argumentere saklig mot opposisjonen. Jfr Sponheims innlegg under behandlingen av RNB den 15. juni. Venstres syn på regjeringen og det politiske bildet gjenspeiles også i hans innlegg i trontaledebatten og budsjettdebatten i desember

10 5. Trontaledebatten Stortinget 5. oktober Venstres innlegg i utdrag: Lars Sponheim (V): Venstre er Stortingets sosialliberale parti. Det betyr at vi har sterk tro på menneskets frihet, kreativitet og ansvarsfølelse. Det betyr også at vi - som en dansk kronikkskribent gav uttrykk for siste uke - har den ideologi som sammentenker individ, marked og stat på en mer bæredyktig måte enn de øvrige ideologier. Det vi kan kalle frihetens infrastruktur, også kalt det liberale system, har fire grunnpilarer: demokratiet, rettsstaten, markedsøkonomien og det uavhengige, sivile samfunn. Det er ved å sikre selvstendigheten og integriteten til hver av disse pilarene, og dermed det beste samspillet mellom dem, at vi får et desentralisert, åpent, dynamisk og mangfoldig samfunn med stor grad av frihet og menneskelig vekst. Problemet med mye annen tenkning, ikke minst den sosialistiske, er at man ikke forstår og langt mindre respekterer dette systemet og dets krav - og det er det viktige - til balanse mellom disse pilarene. Derfor kan det sivile samfunns uavhengighet trues gjennom overdreven statliggjøring og styring. I fjorårets regjeringserklæring kalte statsministeren det sivile samfunn for et supplement til det offentlige. Denne balansen mangler altså. Derfor forskyves denne maktbalansen mellom det folkevalgte og det korporative system gjennom mangelen på prinsipiell forståelse av arbeidsdeling og avstand mellom parti, stat og fagbevegelse. Derfor trues dynamikken i markedsøkonomien av overivrig - og feilaktig - tro på statens evne til å styre næringsvirksomhetene. Derfor klarer heller ikke sosialistiske systemer å løse fattigdomsproblemene - i sin tro på at det bare dreier seg om mer penger over statsbudsjettet. Jeg tror noe av det grunnleggende ideologiske problemet for den sittende regjering ligger nettopp her. Regjeringen har ingen klar ideologi, men rives i ulike retninger, av alt fra hva jeg vil kalle moderne, langt på vei liberale, sosialdemokrater, av dypt konservative horn på arbeiderpartiveggen, av dogmatiske sosialister og av dønn konservative senterpartister. I sum er dette en foreldet ideologisk smørje som ikke vil føre Norge framover. Statsministeren og Regjeringen har spilt seg inn i et hjørne med en høystemt retorikk om «ny kurs» og en helt annen politikk, mens den i realiteten ikke gjør noe særlig nytt i det hele tatt. Og imens øker utålmodigheten blant den konservative ytre venstresiden, som faktisk ønsker et helt annet samfunn - kanskje helt tilbake til 1970-tallet. Regjeringen gjentar til det kjedsommelige at dens viktigste oppgave er mer fellesskap, men det er bare offentlig sektor som gjelder som dette fellesskapet - og dette fremmes alltid på bekostning av frihet for den enkelte. Det gjelder innenfor utdanningspolitikken, det gjelder foreldrenes valgfrihet ved omsorg for egne barn, det gjelder mangelen på tillit til de ansatte i offentlig sektor og til lokaldemokratiet, og det gjelder ikke minst i næringspolitikken. Venstre er også for mer fellesskap. Det står ikke i motstrid til mer frihet. Men det betyr ikke at det offentlige byråkratiet skal bli større, eller at mest mulig må gjøres av noen som får sin lønn fra en offentlig etat. Fellesskap er i like stor grad frivillig sektor, det utvidede familiebegrep, venner og sosiale treffpunkt. Det handler selvsagt også om offentlig sektor, men det handler ikke om hvorvidt søppeltømmingen eller husvasken foretas av en kommunalt ansatt eller ikke. Det er Regjeringens ideologiske sprik som gjør at den blir handlingslammet i utformingen av ny politikk. Vi har vel aldri hatt et år med så få saker til Stortinget, så lite ny politikk, så få visjoner og så mange utsettelser. Norge er et lykkelig stilt land. Vi har muligheter de fleste andre land bare kan drømme om. Nå er det avgjørende viktig å bruke denne situasjonen til å ta noen viktige grep for framtiden. Det gjelder framfor alt i miljøpolitikken, og det gjelder noe så viktig som å sikre velferden for framtiden gjennom satsing på utdanning, forskning og entreprenørskap. For det er det nye, kunnskapsbaserte næringslivet som er basisen for framtidens frihet og velferd. Derfor trenger vi en aktiv næringspolitikk som forstår dynamikken i den globaliserte økonomien, og 10

11 som vet hva som kreves av oss av fleksibilitet, nyskaping og gründerkultur - en politikk som vet hvordan en sterk stat må legge rammer for en velfungerende markedsøkonomi, som vet hva som kreves av ny giv i hele utdanningssystemet og i forskningen, og som ser de enorme mulighetene som ligger i en framtidsrettet miljøpolitikk. I går la det såkalte Lavutslippsutvalget fram sine anbefalinger for Regjeringen. Utvalgets helhetsløsning består av i alt 15 ulike tiltak, blant anna knyttet til utvikling av klimavennlig teknologi, satsing på miljøvennlige biler og drivstoff, bruk av alternative oppvarmingskilder og utbygging av ny fornybar energi, for å nevne noe. Utvalgets anbefalinger er som å lese en avskrift av Venstres program. Dersom Regjeringen følger opp utvalgets anbefalinger, kan jeg love Venstres helhjertede støtte, men erfaringene så langt er heller at Regjeringen i beste fall er unnfallende i miljøpolitikken. Det så vi i saken om grønne sertifikater, og vi har sett det gjennom en rekke utspill denne sommeren knyttet til manglende vilje til CO 2 -rensing. I den innstillingen som ble overlevert i går, slås det fast at det er mulig å redusere klimautslippene med to tredjedeler innen 2050, og uten at det blir altfor dyrt. Hva om vi snur litt på utvalgets konklusjon? Å innfri et ambisiøst klimamål i 2050 kan bli lukrativt for norske bedrifter og det norske samfunn hele veien, fra nå og fram til målet. Muligheten er der, om vi våger og vil. Vil Regjeringen? Regjeringens trontale var så godt som blottet for gode nyheter for forskningen, for næringslivet og for dem som sysler med tanken om å investere i norsk næringsliv og norske arbeidsplasser Jeg har lyst til å si at stortingspresident Thorbjørn Jagland var inne på noe svært viktig da han for to dager siden oppfordret Stortinget til å bli et «talerør» for dem som ikke er godt organisert og tilhører grupper som kan «fakturere sine krav over statsbudsjettet», slik presidenten på en gnistrende måte formulerte det. La meg få gi uttrykk for at vi gjerne tar den utfordringen, med den tradisjon vi har for å være et parti uavhengig av særinteresser. Vi har lang sosial tradisjon for å bruke våre folkevalgte plasser til fordel for dem som trenger det mest, de som liten eller ingen stemme har. Det å ta ombudsrollen i politikken er noe av politikernes viktigste rolle. Dette skal vi bli enda tydeligere på framover. Venstre ble stiftet i kampen mot embetsmannsstaten. Mye tyder på at denne kampen må gis fornyet kraft. I kommuner, fylker, helseregioner og statlige etater har vi hatt en utvikling i retning av ekspertstyre og administrative fullmakter som har brakt folkestyret farlig nær en illusjon. Dette må det politiske ordskiftet handle om i et år hvor vi skal møtes til lokaldemokratisk valg. Dørum om skole og forskning: Odd Einar Dørum (V): Representanten Sponheim har tidligere i dag trukket opp den ideologiske plattform for Venstre: demokrati, rettsstat, det sivile samfunn og marked. I Venstres ideologi og politiske plattform er skolen - og en god skole - helt avgjørende for å kunne sikre at vi har demokrati, sikre at vi har verdiskaping, sikre at vi har et sivilt samfunn, og at vi har en rettsstat. I Venstre-statens historie, slik Rune Slagstad beskriver det, er det nettopp det store prosjektet å tilføre kunnskap og si at «kunnskap er makt» som sørger for at demokratiet vokser bredt fram i Norge. Derfor er det også slik fortsatt at det å satse på skolen, det å sørge for at skolen har høy status, og at lærerne har høy status, er et avgjørende prosjekt for Venstre. Det betyr en skole hvor vi har fokus på kunnskap, og hvor vi også har fokus på at elever, akkurat som voksne, er forskjellige mennesker. I denne sammenheng har jeg med interesse merket meg Arbeiderpartiets signaler om en ny kurs, presentert av representanten Huitfeldt på Arbeiderpartiets landsstyremøte, nemlig at Arbeiderpartiet nå vil satse på kunnskap i skolen. Det som gjenstår, er om partiet i praktisk politikk vil følge opp med bevilgninger og tiltak som gir mening til denne overskriften. For en god skolepolitikk skapes ikke ved retorikk, men den skapes ved de praktiske handlingene. For Venstre er nøkkelen til disse praktiske handlingene summert opp i tre slagord: lærere, lærere og lærere. Det vil med andre ord si at har vi gode lærere, har vi også et godt utgangspunkt. Det lærte våre nordiske naboer i Finland da de i 1970 valgte annerledes enn det vi gjorde i Norge. De høster nå fordelen av 35 års systematisk innsats. Vi ser hvordan det blir når det blir ujamnt, i samme tidsperiode. 11

12 For Venstres del føler vi oss sterkt forpliktet av den forskningsmeldingen som ble framlagt, opptrappingen av norsk forskning, både grunnforskningen, det å sørge for en anvendt forskning, gode møteplasser mellom forskere, næringsliv og de som vil skape noe, og en systematisk rekruttering av dem som har lyst til å gjøre den innsatsen. Summert opp med en uttalelse jeg så som et signal fra Europa: En tsjekkisk EU-politiker sier i dag at uten å satse på lærere, lærere og lærere klarer vi ikke i lengden å forsvare verken dannelsen, demokratiet eller verdiskapingen. Konsghaug om næringspolitikk: Leif Helge Kongshaug (V): For Venstre er en aktiv næringspolitikk, spesielt overfor de mange små bedriftene og gründerne, en av de aller viktigste sakene i det kommende året, nettopp fordi det er det nye kunnskapsbaserte næringslivet som er basisen for framtidens frihet og velferd, nettopp fordi det er småbedrifter og gründere som best sikrer bosetting og aktive og spennende lokalsamfunn i hele landet. Derfor trenger vi en aktiv næringspolitikk som forstår dynamikken i den globaliserte økonomien, som vet hva som kreves av oss av fleksibilitet, nyskaping og gründerkultur. Venstre fremmer i dag forslag om å nedsette en gründer- og nyskapingskommisjon, med oppgave å analysere Norges utfordringer i den globale økonomien og foreslå strategier og virkemidler for en sterkere gründerkultur og en mer nyskapende og fleksibel kunnskaps- og næringspolitikk. Dette er nødvendig dersom vi skal klare den omstillingen som den økte globaliseringen vil presse oss gjennom i de kommende årene. Løsningen er ikke en sterkere statlig styring og mer statlig regulering. Kvassheim om miljøpolitikken: Gunnar Kvassheim (V): Jens Stoltenberg overtok regjeringsansvaret, og gav tre konsesjoner for bygging av gasskraftverk uten krav om rensing. Det var et blindspor, og det førte til stopp i arbeidet med å fremme de rene løsningene, fordi utbyggerne trodde det var et politisk regime som ville akseptere gasskraft uten rensing. Så kom Soria Moria-erklæringen som kunne indikere at statsministeren hadde kommet på nye og bedre tanker. Gasskraft i Norge skulle kombineres med krav om rensing fra dag én. Senere har vi forstått at det som virket klart, ikke er så klart. Det viser seg at Soria Moria-erklæringen ikke er et avklart politisk arbeidsgrunnlag, men et politisk trekkspill som kan formes etter behov. Nå åpnes det for en periode uten rensing ved de gasskraftverkene som Regjeringen åpenbart er innstilt på å gi konsesjon til. Det betyr at en åpner for en lang periode og et svarteperspill om hvem som skal betale regningen, og hvilke løsninger som skal velges. I dag ble det lagt fram et opplegg som skulle være alternativet til grønne sertifikater. Statsministeren og Regjeringen har lovet at det alternativet skal være bedre enn opplegget med grønne sertifikater som ble skrotet. Det ble det ikke. I realiteten betyr det at en i de kommende årene stiller til rådighet 400 mill. kr mer til fornybar energiproduksjon. Grønne sertifikater ville utløst mellom 1,5 og 2,5 milliarder kr. Det som er alternativet, er altså betydelig dårligere. Resultatet vil bli at mange prosjekter med fornybar energiproduksjon stopper opp og ikke blir realisert. I går la Lavutslippsutvalget fram sin innstilling. Mange var begeistret, blant dem miljøvernministeren. En kunne tro av den reaksjonen som en så, at en ville følge opp de anbefalingene som var. I dag vet man at det ikke er rett. Fra dag én bryter en det som må være politiske opplegg for å kunne følge opp Lavutslippsutvalgets innstilling. De har nemlig klare anbefalinger om å støtte fornybar energiproduksjon på en måte som Regjeringen i dag ikke viser vilje til å gjøre det på. Lysklætt om forvaltningsreformen: Vera Lysklætt (V): Det offentlige Norge forvalter årlig over 300 milliarder kr. Dagens fylker forvalter bare 6 % av disse. Vi er derfor enig med regjeringspartiene i at mellomnivået trenger en reform, men ikke en geografisk reform. I Venstre vil vi heller snakke om det nye fylket, om hvilken myndighet mellomnivået skal ha, hvilke ressurser det skal rå over, hvordan dette nivået skal finansieres og hvilke oppgaver som skal ligge der. 12

13 Venstre vil også styrke lokaldemokratiet og kommunene som den primære tjenesteleverandør. Større regioner vil etter Venstres syn bare skape enda større avstand til folk. Dagens fylkes- og kommunegrenser kan gjerne justeres, men det er i første rekke mer myndighet, flere oppgaver og mer penger som er svaret - og ikke et større geografisk forvaltningsområde. Venstres oppfordring er derfor å oppgi drømmen om storregionene og heller gjennomføre en mindre, men viktigere reform med grunnlag i dagens fylker. Ludvigsen om lokalsjukehus og omsorg: Gunvald Ludvigsen (V): Venstre er uroleg over utviklinga i sjukehussektoren. Det er med rette stor merksemd på dei store og aukande underskota ved sjukehusa. Ved utgangen av året vil det samla underskotet vere på formidable 7,5 milliardar kr. Men det kostar å behandle pasientar. Og når fokuset og krava er at sjukehusa må behandle fleire pasientar, så inneber dette naturleg nok at kostnadene aukar, og følgjeleg at underskota aukar. Dei som trur at fleire pasientar kan redusere utgiftene til sjukehusa, har etter mitt skjøn forstått lite. Sjølvsagt kan sjukehusa bli meir effektive, men ein kjem ikkje utanom at behandling av fleire pasientar betyr auka utgifter. Det er ikkje butikk å drive sjukehus. Lokalsjukehusa må få ei avklaring på kva slags funksjonar dei skal ha. Lokalsjukehus kan ikkje berre vere vegger og tak, dei må ha eit avklara innhald. Og særleg må akuttfunksjonen avklarast. Det trengst ei betre samhandling mellom lokalsjukehusa og helsetenestene i kommunane. For at det skal fungere som ei samanhengande kjede av behandling, må partane vere klar over rollene sine. Her er det intensjonar, men lite substans. Dersom ein heller ikkje no greier å fastsetje innhaldet i lokalsjukehusa, har ein igjen spelt frå seg eit viktig kort. Eg la merke til at statsministeren i dag rangerte eldreomsorga som det viktigaste fokusområdet i tida framover, og det er vi i Venstre veldig glad for. Men korleis skal utfordringane møtast? Omsorgsmeldinga har ein grundig gjennomgang av utfordringane. Men eg må berre seie at det er lite nytt for oss å lese i meldinga når det gjeld løysingar. Fleire eldre betyr fleire sjuke eldre, fleire eldre med demens, fleire eldre med angst, osv. Omsorgsmeldinga har mange planar, men manglar stort sett vilje til å prioritere. Larsen om utenrikspolitikken: Anne Margrethe Larsen (V): Det sosialliberale målet om økt frihet for alle innebærer en kamp for global omfordeling av ressurser. Målet for Venstres utenrikspolitikk er en mer rettferdig global fordeling og en styrking av menneskerettigheter og demokrati og å fremme respekt for internasjonal lov og rett. Bistand er nødvendig for å hjelpe fattige land ut av fattigdommen. Venstre ønsker en særlig fokusering på kampen mot hiv/aids, og bistanden bør særlig styrke kvinners situasjon, rettigheter, utdanning og helse. Utfordringene er store når det gjelder barnefødsler og mødredødelighet, foruten vold og traffickingproblemer. 13

14 6. Profilområde SOSIALT ANSVAR Statsbudsjettet: Mer til dem som trenger det mest Et velferdssamfunn måles etter hvordan vi tar vare på de svakeste. I Norge er det ikke lenger viktigst å gi mer til alle, men å hjelpe enkeltmennesker som trenger det. Venstre har som mål å innføre en borgerlønn, en garantert minsteinntekt for alle som av ulike årsaker ikke kommer inn i det ordinære arbeidslivet og dermed ikke kan forsørge seg selv. Samtidig skal ikke en ordning med borgerlønn føre til passivisering og hindre aktiv jobbsøking for mottakerne. Forslaget forutsetter en personlig handlingsplan som bør være vidt definert. Venstre ønsker som et første steg å prioritere en prøveordning som gir langtidsmottagere av sosialhjelp en borgerlønn på 2G. Prøveprosjektet ønskes utført i 10 kommuner, med en ramme på 60 millioner. Venstre ønsker bedre styring av helseforetakene og en større bevilgning til pasientrettede tiltak innen helseforetakene, særlig knyttet til rehabilitering. Stadige rapporter om høyt sykefravær innen helsesektorene tyder på at mange ansatte er utslitt av høyt press i stadige omstillingsprosesser og lever med konstante underbemanninger. Vi vil også prioritere en større satsing på barne- og ungdomspsykiatri. Venstre prioriterer til sammen 100 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Venstre mener de som er avhengige av rusmidler først og fremst trenger behandling. Målet må ikke bare være rusfrihet, men også et verdig liv for dem som ikke klarer å bli rusfrie. Vi foreslår derfor å øke bevilgningene til ulike tiltak for rusmisbrukere med 25 mill. kroner. Venstre mener det er urimelig at tannbehandling er adskilt fra annen medisinsk behandling og ønsker en offentlig refusjonsordning på lik linje med fastlegeordningen. Vi foreslår en gradvis overgang til en offentlig refusjonsordning hvor utsatte grupper blir prioritert i første omgang. Tabell: I Venstres forslag vises denne profilen bl.a. gjennom økte satsinger på 797 mill.: SUM HELSE/SOSIAL 797, Flere tiltaksplasser for yrkeshemmede 28,0 200 flere plasser Prøveprosjekt, borgerlønn (ny post) 60,0 Ny post. Prøveprosjekt under NAV Tiltakspakke for bostedsløse 15, Stønad enslige foreldre 15, Forskning allmennmedisin 5, Forskning alderspsykiatri 2, Styrking av helsesøstertjenesten 15, LAR og andre rustiltak 25, Tannhelse 170, Vaktmestertjeneste til eldre hjemmeboende i kommunene, gradvis innfasing 20, Helseforetak 100,0 Herunder økt satsing på barneog ungdomspsykiatri 14

15 Rehabilitering, Helse Sør 12, Rehabilitering, Helse Vest 68, Tilskudd til frivillige organisasjoners informasjonssentre for helserettet info 4, Medisinsk rehabilitering 70, Forskning ADHD 5, Fjerne trygdeavkortingen for arbeidsinntekt for personer mellom 67 og 70 år. 182,5 Forskuttering av pensjonsreformen SUM FAMILE: 94, Rett til pappapermisjon til fedre der mor ikke har jobbet nok til opptjening for barn født etter Øke fedrekvoten med en uke for barn født etter ,0 Gjelder anslagsvis 8000 fedre i året. Lite proveny første år (ca. 250 mill. årlig deretter) 5,0 Lite proveny første år (ca mill. årlig deretter) Stønad enslige foreldre 15, Samlivskurs 3, Øke adopsjonsstøtten til 1G 43,4 1G = , Passgebyr for barn, redusert med 107 kr, fra 420 kr til 313 kr 20,0 Tilpasning av gebyr til kostnad Arbeids- og sosialkomiteen (André N. Skjelstad) Budsjettdebatten Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Arbeids- og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 7 og 15) (B.innst.S.nr.15 ( ), jf. St.prp.nr.1 ( ) og St.prp.nr.1 Tl.04 punkt 3.2 ( )) Behandlet i Stortinget André N. Skjelstad (V): Venstre understreker at hver enkelt borgers mulighet til å skape det gode liv for seg og sine er målet for samfunnsutviklingen. Mennesker er ulike og trenger ulike løsninger. Velferdstilbudene må alltid bygge på respekt for det enkelte menneskes integritet og i størst mulig grad tilpasses den enkeltes ønsker og behov. For Venstre handler velferdspolitikken om en sterkt offentlig velferdsstat, som gir like muligheter og tør å prioritere dem som trenger det mest. Venstre merker seg at Regjeringen viderefører arbeidet med NAV-reformen, som ble vedtatt igangsatt under Samarbeidsregjeringen, der Venstre var med. En vellykket reform vil være en viktig forutsetning for en bedre og mer målrettet velferdspolitikk, spesielt overfor dem som trenger det mest. Venstre har merket seg at Arbeiderpartiets motstand mot skreddersøm er forlatt, og at Regjeringen i all hovedsak følger den forrige regjeringens linje i kampen mot fattigdom. Venstre ønsker å gi ros til Regjeringen for at den går inn for mer individuelle løsninger for sosialhjelpsmottakere. Men etter angrepene som i forrige periode kom mot Bondevik-regjeringen fra de nåværende regjeringspartiene, hadde Venstre forventet en revolusjon for de aller fattigste. 15

16 Venstre har som mål å innføre en borgerlønn, en garantert minsteinntekt for alle som av ulike årsaker ikke kommer inn i det ordinære arbeidslivet og dermed ikke kan forsørge seg selv. Samtidig skal ikke en borgerlønnsordning føre til passivisering og hindre aktiv arbeidssøking for mottakerne. Tilknyttet borgerlønnen skal det være en personlig handlingsplan, som bør være vidt definert. Den enkelte bruker skal selv være med på å sette et mål for sin aktivitet, som ikke må være ensbetydende med lønnsarbeid, men som kan romme aktiviteter som gir den enkelte mulighet til å hjelpe seg selv til en bedre og mer stabil tilværelse. Venstre mener at en løsning med borgerlønn vil bidra til å hindre at folk føler seg som klienter, motvirke passivitet samt gjøre det enklere for den enkelte å vite hva man har krav på av minimumsytelser fra det offentlige. Borgerlønn skaper utvilsomt mer verdighet og rettferdighet i sosialpolitikken, for det åpner for mer individorienterte løsninger, som er Venstres visjon. Ulike mennesker med ulike problemer krever nye og individuelle løsninger. Venstre er klar over at dette ikke løser alle fattigdomsproblemene, men det vil være et første steg til å prioritere en prøveordning som gir langtidsmottakere av sosialhjelp en borgerlønn på 2 G. Prøveprosjektet ønskes gjennomført i ti kommuner og med en ramme på 60 mill. kr. Arbeidslinjen for alle vil etter Venstres mening ikke fungere. Regjeringens forslag til kvalifiseringsprogram har mange gode intensjoner, slik vi har sett det skissert hittil, men det tar ikke tilstrekkelig hensyn til dem som ikke er i stand til å hjelpe seg selv. Derfor mener Venstre at ordningen med borgerlønn er bedre - en garantert minsteinntekt for alle, kombinert med en personlig plan for den enkelte, som gir mulighet til å ta kontroll over eget liv og skape en best mulig tilværelse. Det finnes en gruppe mennesker som faller utenfor sosiale ordninger, nemlig de som betegnes som bostedsløse. Det finnes i dag rundt mennesker uten noe bosted, og mange av dem blir definert som uten boevne. De som i dag faller utenfor, har ofte komplekse og sammensatte problemer. Venstre har tillit til at noe av denne problematikken kan møtes av en tredje sektor. Venstre vil derfor styrke overføringene til frivillige organisasjoner som har mulighet til å drive et lavterskeltilbud, og som vet hva slags hjelp man må gi. Venstre ønsker å bidra til å få de bostedsløse vekk fra gaten og gi dem et verdig tilbud. Dette er en gruppe mennesker som i liten grad forholder seg til det offentlige støtte- og hjelpeapparatet, og derfor er det viktig at hjelpen kommer på en så ubyråkratisk måte som mulig. Venstre foreslår derfor i sitt alternative budsjett å øke bevilgningen til frivillige organisasjoner med 15 mill. kr for å styrke tiltakene for de bostedsløse. Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre: Forslag 3 Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007, og i etterkant av Stortingets behandling av St.meld. nr. 6 ( ) om Seniorpolitikk, å komme tilbake til Stortinget med en egen sak som omhandler hvordan man kan sikre at flere seniorer og funksjonshemmede kan inkluderes i arbeidslivet. Forslag 4 Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag slik at ordningen med ventelønn for nye tilfeller avvikles fra 1. januar Forslag 5 Stortinget ber Regjeringen snarest mulig sørge for at ordningen med garantibevis og ordningen med tilretteleggingsgaranti gjøres kjent både i NAV og blant de aktuelle brukergrupper. Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre: Forslag 6 Stortinget ber Regjeringen snarest mulig fremme forslag om endring i lov 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. for å kunne videreføre samme bevilgning til lønnsgarantiordningen som i Forslag 7 Stortinget ber Regjeringen om å utferdige en forskrift til folketrygdloven kap. 8 som presiserer at gradert sykmelding skal brukes med mindre det er åpenbare medisinske grunner til 100 % sykmelding. Forskriften bes trådt i kraft snarest og senest innen 1. januar

17 Like trygderettigheter Forslag fra H om å likestille bestemmelser om trygderettigheter ved svangerskap, fødsel og barneomsorg for selvstendig næringsdrivende med reglene som gjelder for andre arbeidstakere (Dokument nr. 8:113 ( ), Innst. S. nr. 41 ( )) Behandlet i Stortinget André N. Skjelstad (V): Jeg viser til mitt tidligere innlegg i budsjettdebatten i dag der jeg tok opp forhold som dekning av sykepenger under svangerskap, svangerskapspenger, fødsels- og adopsjonspenger, omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger. Samtlige endringer som jeg har vist til tidligere i dag, må gjennomføres uten at trygdeavgiften for den gruppen økes. En finansiering av endrede ordninger gjennom økt trygdeavgift for selvstendig næringsdrivende vil framstå som en ekstra «fødsels-/kvinneskatt». Endringene må gjøres for å ivareta hensynet til barns behov for omsorg fra foreldre, hensynet til likestilling mellom menn og kvinner i arbeidslivet og nærings- og innovasjonspolitiske målsettinger, herunder distriktspolitiske. Velferdsmeldingen Arbeid, velferd og inkludering (St.meld. nr. 9 ( ), Innst. S. nr. 148 ( )) Behandlet i Stortinget André N. Skjelstad (V): Venstre er i all hovedsak positivt til det som er meldingens hovedinnhold, særlig det vi oppfatter som en ny grunnholdning, nemlig at det fokuseres på hva mennesker kan og kan være i stand til, i stedet for det de ikke kan. Venstre er opptatt av at rommet for den enkeltes frihet utvides og gir nye muligheter til menneskelig vekst. Samtidig må vi finne fellesskapsløsninger som virker, og som tar vare på både frihet, ansvar og solidaritet. Venstre vil understreke at hver enkelt borgers mulighet til å skape og leve det gode liv for seg og sine er målet for samfunnsutviklingen. Mennesker er ulike og trenger ulike løsninger. Velferdstilbudene må alltid bygge på respekt for det enkelte menneskes integritet og i størst mulig grad tilpasses den enkeltes ønsker og behov. For Venstre handler velferdspolitikk om en sterk offentlig velferdsstat som gir like muligheter og tør å prioritere dem som trenger det mest. Venstre er positivt til at Regjeringen viderefører arbeidet med NAV-reformen, som ble vedtatt og igangsatt under Samarbeidsregjeringen, der Venstre var med. En vellykket reform vil være en viktig forutsetning for en bedre og mer målrettet velferdspolitikk, særlig overfor dem som trenger det mest. Venstre er positivt til at Arbeiderpartiets motstand mot «skreddersøm» er forlatt, og at Regjeringen i velferdsmeldingen åpner for større fleksibilitet og individuelle tilpasninger. Det må være tillatt å si at forventningene om en helt ny politikk, som de rød-grønne lovte, ikke er blitt innfridd, men så lenge Regjeringen bygger sin politikk på rammeverket som den forrige regjeringen la opp til, er vi fornøyd. Venstre er bekymret for at den kompetansen som kreves for gjennomføring av velferdsreformen, ikke vil komme brukerne til gode, fordi førstelinjetjenesten blir tappet for ressurser ved en sentralisering. Hvis dette skjer, blir poenget med en dør inn i NAV-systemet borte. Venstre vil understreke at arbeidsrettsreglene må reformeres slik at fleksibilitet og mottakelighet oppmuntres. Dagens fiksering på en eneste ansettelsesform - den faste - trenger automatisk ut mennesker uten fast ansettelse i håpløst svake posisjoner. Den som har arbeid og er med i fagforening, prioriteres. Systemet er ikke til for dem som er på utsiden. Venstre er opptatt av at arbeidet med å modernisere arbeidsrettsreglene må fortsette. Muligheten til å prøveansette noen må utvides fra seks til tolv måneder. Også bedriftenes muligheter til å ansette midlertidig ved arbeidstopper må utvides fra seks til tolv måneder. Da øker sannsynligheten for at bedrifter våger å ansette folk som ikke tidligere har vært etablert på arbeidsmarkedet. En stor andel sosialklienter har sammensatte lidelser knyttet til rus og psykiatri. Disse må få den nødvendige hjelp til å mestre sine liv. Det må på plass en ny grunnholdning i sosialpolitikken basert på et positivt menneskesyn der det tas i bruk positive virkemidler som inkluderer, motiverer og 17

18 ansvarliggjør brukeren til å ta i bruk egne evner og krefter for virkeliggjøring av egne mål og muligheter. Venstre støtter ikke kvalifiseringsprogrammet, fordi vi mener at det kun gagner de mest ressurssterke av de svake gruppene. Å komme seg ut av fattigdomsfella handler ikke bare om å få tilført mer penger, men om å komme seg ut av den situasjonen en befinner seg i, enten det er rusproblemer, psykiske plager eller lignende. Tett oppfølging for dem som trenger hjelp, og mindre rigid regelverk for dem som har behov for stønader, er viktig for å frigjøre ressurser ved det enkelte NAV-kontor, slik at de ansatte kan gjøre det de er opplært til, nemlig å hjelpe folk. Dette er løsninger som etter Venstres mening kan realiseres ved å ta i bruk borgerlønn. Venstre har som mål å innføre en garantert minsteinntekt for alle som av ulike årsaker ikke kommer inn i det ordinære arbeidslivet og dermed kan forsørge seg selv. Samtidig skal ikke en ordning med borgerlønn føre til passivisering og hindre aktiv arbeidssøking for mottakerne. Tilknyttet borgerlønn skal det være en personlig handlingsplan som bør være vidt definert. Den enkelte bruker skal selv være med på å sette mål for sin aktivitet, som ikke må være ensbetydende med lønnsarbeid, men kan romme en type aktivitet som gir den enkelte mulighet til å hjelpe seg selv til en bedre eller mer stabil tilværelse. Venstres løsning med borgerlønn vil bidra til å hindre at folk føler seg som klienter, motvirke passivitet samt gjøre det enklere for den enkelte å vite hva man har krav på av minimalytelser fra det offentlige. Borgerlønnen skal ligge på 2,5 G og regnes som skattbar inntekt. Borgerlønn skaper mer verdighet og rettferdighet i sosialpolitikken, fordi det åpner for mer individorienterte løsninger, som er Venstres visjon. Ulike mennesker med ulike problemer krever nye og individuelle løsninger. Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre: Forslag 1 Stortinget ber Regjeringen vurdere å utvide dagens klageordning for brukerne av NAV, og melde tilbake til Stortinget på egnet måte. Forslag 2 Stortinget ber Regjeringen snarest mulig komme tilbake til Stortinget med konkret forslag til lovbestemmelse som implementerer en arbeidsevnevurdering av brukerne i arbeids- og velferdsforvaltningen. Forslag 3 Stortinget ber Regjeringen legge frem sak med gjennomgang og forenkling, eventuelt avvikling, av de arbeidsrelaterte ytelsene, ventestønad, ventelønn og vartpenger. Forslag 4 Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som innebærer at den reformerte stønaden for tidsbegrenset inntektssikring i folketrygden gir opptjeningsrett for fødsels- og adopsjonspenger. Forslag 5 Stortinget ber Regjeringen inngå et nærmere samarbeid med de aktuelle frivillige organisasjonene hvor disse får et langt større ansvar for informasjonen om hvilke tiltak staten dekker i forbindelse med ansettelse av personer med nedsatt funksjonsevne overfor næringslivet. Forslag 6 Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til økonomisk kompensasjon for økte utgifter unge med nedsatt funksjonsevne eller alvorlig sykdom påføres ved gjennomføring av studie, samt foreta nødvendige endringer slik at man tetter hullene mellom ordinær studiefinansiering og yrkesrettet attføring. Forslag fra Venstre: Forslag 14 Stortinget ber Regjeringen iverksette en prøveordning i regi av den nye Arbeids- og velferdsetaten som gir langtidsmottakere av sosialhjelp rett til en borgerlønn på 2,5 G. I første omgang bør prøveprosjektet utføres i 10 ulike kommuner innenfor en ramme på 60 mill. kroner i året. Uføresaker Forslag fra H om alternative modeller for vurdering av søkernes funksjonsevne og medisinske forhold i uføresaker (Dokument nr. 8:106 ( ), Innst. S. nr. 138 ( )) Behandlet i Stortinget

19 André N. Skjelstad (V) sa bl. a: Forslagsstillerne peker på at utviklingen er svært bekymringsfull, og stiller krav til utprøving av nye virkemidler for å stanse den langvarige veksten i antall uføretrygdede. Jeg mener at det er nødvendig og ønskelig å foreta en gjennomgang av alternative modeller for vurdering av funksjonshemmende og medisinske forhold ved behandling av søknad om uføreytelser, herunder bruk av rådgivende leger og legespesialister. Vi vil at det ikke først og fremst skal være et spørsmål om ressurser, men om samfunnets vilje til å gi folk som faller utenfor, en ny mulighet i arbeidslivet. Det er viktig at det enkelte menneske får den oppfølging og uavhengige vurdering som det burde få, når spørsmålet er om dette menneske kan delta med sine ressurser i arbeidslivet eller ikke. Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre: Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget om alternative modeller for vurdering av søkernes funksjonsevne og medisinske forhold i uføresaker, herunder bruk av rådgivende leger og legespesialister. Pensjonsreformen Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden (St.meld. nr. 5 ( ), Innst. S. nr. 168 ( )) Behandlet i Stortinget André N. Skjelstad (V): Dagen i dag er historisk. Vi behandler det som mange har omtalt som denne stortingsperiodens viktigste sak, den framtidige pensjonsmodellen, som skal gjelde fra 2010 og forhåpentligvis i lang tid framover. Vi sluttfører på mange måter en lang og viktig reise, som startet med at Jens Stoltenbergs første regjering satte ned en pensjonskommisjon, hvis anbefalinger i NOU 2004:1 ble fulgt opp av forrige regjering gjennom St.meld.nr.12 ( ), Pensjonsreform - trygghet for pensjonene, som endte i et forlik mellom Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet våren 2005, som vi i dag sluttbehandler. Jeg er stolt over den grundige prosessen som vi har vært gjennom. Det er en seier for det norske demokratiet, alle er blitt hørt. Alle er kanskje ikke like godt fornøyd, men det brennes ikke dekk i gatene i protest mot de vedtakene som vi gjør i dag. Det sier også noe om hvilken lykkelig situasjon vi faktisk er i. Den opptjeningsmodellen for folketrygden som vi i dag vedtar, er god. De fleste av hovedelementene stemmer overens med Venstres primærstandpunkter, men det er ingen hemmelighet at vi gjerne så en modell med en bedre opptjeningsprofil for dem med høy utdanning, enten gjennom et høyere opptjeningstak eller gjennom pensjonspoeng for fullførte studier - eller en kombinasjon av disse elementene. Det er viktig for å sikre legitimiteten til og oppslutningen om folketrygden også i framtiden. Spesielt for kvinner med høy utdanning er det en ulempe. For Venstre er det også viktig å sikre en tredje pilar i pensjonssystemet, individuell pensjonssparing med skattefordel. Mulighetene for dette er som kjent avviklet av regjeringspartiene i forbindelse med budsjettet for inneværende år, etter en prosess som med respekt å melde ikke var spesielt god. Det er derfor bra og riktig at det som et resultat av forhandlingene skal innføres en ny modell for individuell sparing fra og med Det er også viktig å understreke at Venstre sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti står fritt til å foreslå et høyere sparebeløp, og til å foreslå en videreføring av ordningen med individuell og kollektiv livrente...derfor varsler jeg på vegne av Venstre allerede nå at vi kommer til å fremme forslag om et høyere beløp for pensjonssparing - og det skal fortsatt lønne seg å spare. Det viktigste for Venstre har vært å få en folketrygd som er robust over tid, og vissheten om at vi har sittet med ansvar for en så stor og viktig sak, har vært utslagsgivende for at Venstre har vært med på pensjonsforliket. Ingen er tjent med at rammene for pensjonssystemet blir satt i spill av skiftende regjeringer. Seniorpolitikk. Seniorane - ein viktig ressurs i norsk arbeidsliv (St.meld. nr. 6 ( ), Innst. S. nr. 200 ( )) Behandlet i Stortinget

Velkommen til debatten.

Velkommen til debatten. Velkommen til debatten. Adresse: Venstres Hovedorganisasjon, Møllergt. 16, 0179 Oslo Tlf.: 22 40 43 50 E-post: venstre@venstre.no Faks: 22 40 43 51 Internett: www.venstre.no Venstre tar utgangspunkt i

Detaljer

Innst. O. nr. 61. (2007 2008) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Ot.prp. nr. 51 (2007 2008)

Innst. O. nr. 61. (2007 2008) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Ot.prp. nr. 51 (2007 2008) Innst. O. nr. 61 (2007 2008) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Ot.prp. nr. 51 (2007 2008) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om lov om endringer i folketrygdloven (svangerskaps-

Detaljer

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Innst. 88 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 88 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 88 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:97 S (2013 2014) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Venstres visjon. Hovedsak: Skole En skole for kunnskap og like muligheter. Venstre vil ha et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn

Venstres visjon. Hovedsak: Skole En skole for kunnskap og like muligheter. Venstre vil ha et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn BOKMÅL Dette er Venstre Venstre er Norges sosialliberale parti. Vår politikk forener personlig frihet med ansvar for fellesskapet og hverandre. Vi legger særlig vekt på fire politiske hovedområder: Skole,

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Disposisjon Utfordringer Virkemidler NAV-reform IA-avtalen Vekst- og Attføringsbedriftene

Detaljer

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007)

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Innst. 214 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:6 S (2010 2011)

Innst. 214 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:6 S (2010 2011) Innst. 214 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:6 S (2010 2011) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Innst. O. nr. 28. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Dokument nr.

Innst. O. nr. 28. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Dokument nr. nnst. O. nr. 28 (2002-2003) nnstilling til Odelstinget fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen Dokument nr. 8:10 (2002-2003) nnstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om forslag

Detaljer

Innst. 398 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling

Innst. 398 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling Innst. 398 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:95 S (2014 2015) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 246 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:16 S (2012 2013) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Innst. 142 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:9 S (2012 2013)

Innst. 142 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:9 S (2012 2013) Innst. 142 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:9 S (2012 2013) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

1. Sammendrag. 2. Komiteens merknader

1. Sammendrag. 2. Komiteens merknader Innst. X S (2015 2016) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Kirsti Bergstø om å sikre full behandling av trygdeoppgjøret i Stortinget slik sakens

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse

Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse 28.01.2009 Fire utviklingstrekk i norsk velferdspolitikk 1) Brukernes valgfrihet

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Innst. 327 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 327 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 327 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:44 S (2012 2013) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje

Detaljer

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først.

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Eddy Robertsen førstekandidat for Venstre i Vestfold 110891_Brosjyremal A5 8-sider 2013.indd 1 25.06.13 11:00 Eddy Robertsen førstekandidat

Detaljer

Innst. 279 L. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 79 L (2012 2013)

Innst. 279 L. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 79 L (2012 2013) Innst. 279 L (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Prop. 79 L (2012 2013) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om endringar i folketrygdlova (utviding av stønadsperioden

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

Stortingets spørretime 15.4.2015

Stortingets spørretime 15.4.2015 Stortingets spørretime 15.4.2015 Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:40:34]: Regjeringen har hatt ett svar på alle utfordringer i offentlig sektor. Det er sammenslåinger og sentralisering. Jan Tore Sanner

Detaljer

Innst. S. nr. 184. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen. Dokument nr. 8:27 (2004-2005)

Innst. S. nr. 184. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen. Dokument nr. 8:27 (2004-2005) Innst. S. nr. 184 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen Dokument nr. 8:27 (2004-2005) Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Signe Øye, Karl Eirik

Detaljer

Folk først. Mennesker er viktigere enn systemer. Samfunnet utvikles gjennom å satse på menneskene. Derfor setter Venstre folk først.

Folk først. Mennesker er viktigere enn systemer. Samfunnet utvikles gjennom å satse på menneskene. Derfor setter Venstre folk først. Folk først Mennesker er viktigere enn systemer. Samfunnet utvikles gjennom å satse på menneskene. Derfor setter Venstre folk først. Finn Venstre i din kommune: www.dinkommune.venstre.no Terje Breivik nestleder

Detaljer

Innst. 202 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 202 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 202 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:162 S (2010 2011) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Ivar Leveraas: Utgangspunkt:

Ivar Leveraas: Utgangspunkt: Ivar Leveraas: Momenter til innledning om: Innovasjon i omsorg eldre og frivillighet på konferanse om samme tema, Fredrikstad, 28.11.2012. Arrangør: Fredrikstad kommune. Utgangspunkt: Takk for invitasjonen

Detaljer

Sykefraværet IA, NAV og legene

Sykefraværet IA, NAV og legene Sykefraværet IA, NAV og legene Politisk rådgiver Liv Tørres Mo i Rana 5. mai 2011 Antall årsverk med en helserelatert ytelse og andel av befolkningen 600 600 18 500 500 16 Legemeldt sykefravær 14 400 400

Detaljer

Innst. S. nr. 45. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Dokument nr. 8:102 (2007 2008)

Innst. S. nr. 45. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Dokument nr. 8:102 (2007 2008) Innst. S. nr. 45 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Dokument nr. 8:102 (2007 2008) Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen,

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Som grunnlag for den nye regjeringens politikk i den kommende stortingsperioden ligger:

Som grunnlag for den nye regjeringens politikk i den kommende stortingsperioden ligger: NOTAT Til: Styret LFH og ledere for LFH Markedsgrupper Fra: Hartvig Dato: 04.12.13 Nye politiske rammer og Statsbudsjettet 2014 Nye politiske rammer Som grunnlag for den nye regjeringens politikk i den

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Innst. 194 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:33 S (2014 2015)

Innst. 194 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:33 S (2014 2015) Innst. 194 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:33 S (2014 2015) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Innst. S. nr. 137 (2001-2002)

Innst. S. nr. 137 (2001-2002) Innst. S. nr. 137 (2001-2002) Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen og Per Erik Monsen om å forlenge dispensasjonen fra forhøyelse av vektgrensen fra 5

Detaljer

Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering

Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering Flere i arbeid, færre på stønad AVI-meldingen er et viktig grep i en helhetlig politikk, og må ses i sammenheng med: NAV-reformen Pensjonsmeldingen

Detaljer

Politisk regnskap 2007-2008. Venstres Stortingsgruppe. 125 år

Politisk regnskap 2007-2008. Venstres Stortingsgruppe. 125 år Politisk regnskap 2007-2008 Venstres Stortingsgruppe 125 år 1 Venstres stortingsgruppe. Politisk regnskap 2007-2008. Innhold: 1. Stortingsgruppen.. 3 2. Venstres prioriteringer og alternativt statsbudsjett..

Detaljer

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt

Detaljer

Innst. 59 L. (2010 2011) Innstilling til Storrtinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Komiteens behandling. Komiteens merknader.

Innst. 59 L. (2010 2011) Innstilling til Storrtinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Komiteens behandling. Komiteens merknader. nnst. 59 L (2010 2011) nnstilling til Storrtinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:142 L (2009 2010) nnstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Uføretrygd 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Fra leger til NAV I dag spiller legens vurdering en sentral rolle

Detaljer

Innst. S. nr. 134. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Dokument nr. 8:130 (2007 2008)

Innst. S. nr. 134. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Dokument nr. 8:130 (2007 2008) Innst. S. nr. 134 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument nr. 8:130 (2007 2008) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV.

Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV. NAVs kontakt med arbeidsmarkedet og arbeidsgiver Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV. NAV er helt avhengig av et godt samarbeid med

Detaljer

Innst. 388 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag

Innst. 388 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag Innst. 388 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:114 S (2014 2015) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 06/1689-8-KIM 19.06.2007 UTTALELSE I KLAGESAK - ATTFØRINGSPENGER SOM GRUNNLAG FOR RETT TIL FORELDREPENGER

Vår ref. Deres ref. Dato: 06/1689-8-KIM 19.06.2007 UTTALELSE I KLAGESAK - ATTFØRINGSPENGER SOM GRUNNLAG FOR RETT TIL FORELDREPENGER Barne- og likestillingsdepartementet Vår ref. Deres ref. Dato: 06/1689-8-KIM 19.06.2007 UTTALELSE I KLAGESAK - ATTFØRINGSPENGER SOM GRUNNLAG FOR RETT TIL FORELDREPENGER Likestillings- og diskrimineringsombudets

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

ASD, kap. 634, post 77: Tilskudd til varig tilrettelagt arbeid

ASD, kap. 634, post 77: Tilskudd til varig tilrettelagt arbeid ARBEID Generelt på innsats for å gi flere med nedsatt funksjonsevne og kroniske sykdommer mulighet til å prøve seg i arbeidslivet Kommentar: Regjeringen satser generelt på arbeid, aktivitet og omstilling.

Detaljer

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen Velferdskonferansen 2. mars Disposisjon Behov for arbeidskraft Velferd og arbeid IA-avtalen Raskere tilbake Arbeidsevnevurdering og møte med brukere Kvalifiseringstiltak

Detaljer

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring 2006 1 Velferdsstaten Rettigheter og plikter Det norske samfunnet er et velferdssamfunn. Samfunnet er avhengig av at alle bidrar med

Detaljer

NAV i tall og fakta 2014. Dato: Foreleser: Foto: Colourbox

NAV i tall og fakta 2014. Dato: Foreleser: Foto: Colourbox NAV i tall og fakta 2014 Dato: Foreleser: Foto: Colourbox Dette er NAV NAV, 01.06.2015 Side 2 Så mye av statsbudsjettet betalte NAV ut i 2014 Statsbudsjettet: 1 320 mrd. kroner NAV 32% NAVs budsjett: 420

Detaljer

Statsbudsjettet 2014. FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS FINANSKOMITÉ

Statsbudsjettet 2014. FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS FINANSKOMITÉ Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon SOLIDARITET INNFLYTELSE LIKESTILLING DELTAKELSE Statsbudsjettet 2014 FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS FINANSKOMITÉ 04.11.2013 Meld St. 1 (2013-2014) Nasjonalbudsjettet

Detaljer

Innst. 197 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:31 S (2014 2015)

Innst. 197 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:31 S (2014 2015) Innst. 197 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:31 S (2014 2015) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Ny kurs nye løsninger. om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet

Ny kurs nye løsninger. om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet Ny kurs nye løsninger om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet Statssekretær Laila Gustavsen Velferdskonferansen 6. mars 2006 Temaer Verdier, bakgrunn og utfordringer Samarbeid

Detaljer

KJØNN Den spurtes kjønn 1 Mann 2 Kvinne 9 Ubesvart. ALDER Hva er din alder? Svarene er oppgitt i hele år.

KJØNN Den spurtes kjønn 1 Mann 2 Kvinne 9 Ubesvart. ALDER Hva er din alder? Svarene er oppgitt i hele år. NASJONAL MENINGSMÅLING GJENNOMFØRT 1.-4. SEPT. (uke 36) 1997 AV NORSK GALLUP INSTITUTT A/S FOR NORSK SAMFUNNSVITENSKAPELIG DATATJENESTE (NSD), SKOLEVALG 1997. Representativt utvalg av befolkningen medstemmerett

Detaljer

Nye politiske føringer

Nye politiske føringer Nye politiske føringer Elementer fra: 1. Samarbeidsavtale mellom Venstre, Krf, Frp og Høyre 2. Regjeringserklæringen (politisk plattform) for Solberg-regjeringen 3. Regjeringen Solberg 4. Statsbudsjettet

Detaljer

Innst. S. nr. 140. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Dokument nr. 8:7 (2007-2008)

Innst. S. nr. 140. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Dokument nr. 8:7 (2007-2008) Innst. S. nr. 140 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument nr. 8:7 (2007-2008) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

STEMMER FRA GRASROTA INNLEDNING

STEMMER FRA GRASROTA INNLEDNING 12 Visjon INNLEDNING Den nye sosiale revolusjonen vil på sikt endre velferdsstatens politiske prioriteringer, arbeidsmåter, verdier og mål. De sosiale entreprenørene har en visjon og et indre behov for

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Venstre vil gi gratis barnehage til alle fattige barn

Venstre vil gi gratis barnehage til alle fattige barn Venstre vil gi gratis barnehage til alle fattige barn Venstre ønsker å innføre en ordning med gratis kjernetid i barnehage for alle 3-5 åringer fra lavinntektsfamilier. Undersøkelser viser at barn fra

Detaljer

Vi gir mennesker muligheter. Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV

Vi gir mennesker muligheter. Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV Vi gir mennesker muligheter Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV Bekymring Psykiske lidelser er en viktig årsak til utstøting

Detaljer

Innst. S. nr. 127. (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Dokument nr. 8:20 (2005-2006)

Innst. S. nr. 127. (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Dokument nr. 8:20 (2005-2006) Innst. S. nr. 127 (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument nr. 8:20 (2005-2006) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Journaldato: 25.11.2013, Journalenhet: SJ - Felles journalenhet for Stortinget, Dokumenttype: I,U,n,x, Status: J,A. Dok.dato: 24.10.2013. Dok.

Journaldato: 25.11.2013, Journalenhet: SJ - Felles journalenhet for Stortinget, Dokumenttype: I,U,n,x, Status: J,A. Dok.dato: 24.10.2013. Dok. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert:, Journalenhet: SJ - Felles journalenhet for Stortinget, Dokumenttype:,,n,x, Status: J,A 26.11.2013 Protokoll fra komitémøte 221013 - møte nr 2 FK - Finanskomiteen

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Innst. 224 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 224 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 224 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:43 S (2013 2014) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Bakteppe for tilskuddsordningene: Ulike rapporter og undersøkelser viser: Dårlig helsetilstand hos personer med rusmiddelproblemer og Mangelfullt tjenestetilbud

Detaljer

Meld.St 17 (2012-2013)

Meld.St 17 (2012-2013) Meld.St 17 (2012-2013) Byggje-bu-leve Ein bustadpolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS KOMMUNAL- OG FORVALTNINGSKOMITÉ avgitt 30. april 2013 30.04.13

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Innst. S. nr. 160. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Dokument nr. 8:3 (2007-2008)

Innst. S. nr. 160. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Dokument nr. 8:3 (2007-2008) Innst. S. nr. 160 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument nr. 8:3 (2007-2008) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens

Detaljer

Innst. 175 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:79 S (2013 2014)

Innst. 175 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:79 S (2013 2014) Innst. 175 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:79 S (2013 2014) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Ot.prp. nr. 51 (2007 2008)

Ot.prp. nr. 51 (2007 2008) Ot.prp. nr. 51 (2007 2008) Om lov om endringer i folketrygdloven (svangerskaps- og foreldrepenger med 100 prosent dekning for selvstendig næringsdrivende) Tilråding fra Barne- og likestillingsdepartementet

Detaljer

Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD. Ord: ca 1900

Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD. Ord: ca 1900 1 Innlegg på konferansen Du skal få en dag i mårå Universell utforming erfaringer utfordringer og løsninger. 24.10.13, kl 09.40, Scandic Hotell, Vangsveien 121, Hamar Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD.

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Redusert netto utbetalt uførepensjon Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Dokument nr. 8:52. (2006-2007) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson og Ulf Leirstein

Dokument nr. 8:52. (2006-2007) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson og Ulf Leirstein Dokument nr. 8:52 (2006-2007) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson og Ulf Leirstein Representantforslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson og Ulf Leirstein om å innføre

Detaljer

Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling

Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling Bjørn Halvorsen Trygdeforskningsseminaret 2014 Bergen 1 2. desember, Folketrygdens

Detaljer

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401

Detaljer

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Utviklingen i NAV Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Satsningsområder for regjeringen Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet Flere

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Næringslivets Hus, 3. februar 2014. Arbeid på resepten. Joakim Lystad, arbeids- og velferdsdirektør

Næringslivets Hus, 3. februar 2014. Arbeid på resepten. Joakim Lystad, arbeids- og velferdsdirektør Næringslivets Hus, 3. februar 2014 Arbeid på resepten Joakim Lystad, arbeids- og velferdsdirektør Innhold 1. Endelig mandag (grasrotkommentar) 2. Hva er NAV? 3. Utfordringer i lys av perspektivmeldingen

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no?

Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no? Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no? Den viktigaste komiteen for lokalpolitikken 2 Kommunalkomiteen Ansvarsområder: Kommuneøkonomi Kommunereformen IKT Innvandringspolitikk

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Innst. 151 L. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:12 L (2009 2010)

Innst. 151 L. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:12 L (2009 2010) Innst. 151 L (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:12 L (2009 2010) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantlovforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Overenskomsten for godstransport

vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Overenskomsten for godstransport MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2006-006, 2006-010, 2006-011 og 2006-014 mellom NORSK TRANSPORTARBEIDERFORBUND OG YRKESTRAFIKKFORBUNDET på den ene side og NORGES LASTEBILEIER - FORBUND på den annen side

Detaljer

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Dagens tema Hva er NAV Virkemidler og tiltak Kvalifiseringsprogrammet Aktuelle tiltak NAV, 18.03.2012 Side 2 Hva er NAV? Arbeids- og velferdsetat

Detaljer

vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Overenskomsten for transportselskaper i Norge

vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Overenskomsten for transportselskaper i Norge MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2006-005, 2006-008, 2006-012 og 2006-013 mellom NORSK TRANSPORTARBEIDERFORBUND OG YRKESTRAFIKKFORBUNDET på den ene side og TRANSPORTBEDRIFTENES LANDSFORENING på den annen

Detaljer

Venstres stortingsgruppe. Politisk regnskap 2005-2006.

Venstres stortingsgruppe. Politisk regnskap 2005-2006. Venstres stortingsgruppe. Politisk regnskap 2005-2006. Innhold: 1. Valget og ny stortingsgruppe.. 2 2. Venstres forslag og resultater.. 2 3. Regjeringen og Stortinget 5 4. Venstres profilområder... 7 5.

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Hordaland og Vestlandet sin representasjon i den politiske leiinga i departementa og i stortingskomiteane 2009-2013

Hordaland og Vestlandet sin representasjon i den politiske leiinga i departementa og i stortingskomiteane 2009-2013 Hordaland og Vestlandet sin representasjon i den politiske leiinga i departementa og i stortingskomiteane 2009-2013 November 2009 AUD- rapport nr. 14-09 1 2 Hordaland og Vestlandet sin representasjon i

Detaljer

Ny Regjering - ny politikk?

Ny Regjering - ny politikk? Ny Regjering - ny politikk? Ny regjering - ny politikk? Partienes programmer Regjeringserklæringen Politiske signaler (utspill m.m.) Oppsummering Arbeiderpartiet Ruste opp bibliotekene slik at de tilfredsstiller

Detaljer

2 Folketrygdloven 11-6

2 Folketrygdloven 11-6 Høringsnotat om forslag til endring i regelverket til arbeidsavklaringspenger i folketrygdloven 11-6 som en oppfølging av Sivilombudsmannens uttalelse i sak nr. 2014/1275 av 19. desember 2014 1 Innledning

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer