Unjárgga gielda Nesseby kommune

Transkript

1 Unjárgga gielda Nesseby kommune TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Del 1- mål og strategidel Vedtatt av kommunstyre den xx.xxx2016

2 Innhold 1. INNLEDNING Forankring, mandat og prosess Rammer og føringer for arbeidet Finansiering og økonomi LOKAL BESKRIVELSE TRAFIKKSITUASJONEN I NESSEBY KOMMUNE Trafikksituasjonen i Nesseby kommune Gjennomførte trafikksikkerhetstiltak av betydning Ulykkessituasjon i Nesseby kommune MÅL I TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET I NESSEBY KOMMUNE Visjon (Med i innledningen) Hovedmål Delmål og strategier Evaluering PLANER OG TILTAK MED BETYDNING FOR TRAFIKKSIKKERHETEN I KOMMUNEN.. 11 Unjargga gielda / Nesseby kommune 1

3 1. INNLEDNING Stortinget har gjennom arbeidet med Nasjonal Transportplan (NTP) bedt regjeringen stimulere flere kommuner til å utarbeide handlingsplaner som en forutsetning for å få tildelt Fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler. Det er derfor nå et krav at kommunene utarbeider trafikksikkerhetsplaner og oppdaterer dem for å kunne søke om trafikksikkerhetsmidler. I forordet til den nasjonale tiltaksplanen for trafikksikkerhet står følgende vedrørende trafikksikkerhetsarbeid. «I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg er det bestemt at det skal lages årlige oppfølgingsrapporter om trafikksikkerhetsutviklingen. Rapportene skal vise hvordan vi ligger an i forhold til etappemålet i Nasjonal transportplan om maksimalt 500 drepte og hardt skadde i De skal også inneholde status for til sammen 19 tilstandsmål innen trafikantatferd, kjøretøyparken og vegnettet. Endring i tilstandene her vil kunne gi viktige bidrag til å redusere antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken.» Videre så tar Finnmark fylkeskommunes handlingsprogram for trafikksikkerhet på den nasjonale tiltaksplanen. Det er lagt opp til at Nesseby kommune sin trafikksikkerhetsplan skal være et bidrag til å oppnå nasjonale og regionale mål for trafikksikkerhet. Nesseby kommune vedtok første gang i 1998 en Trafikksikkerhetsplan for kommunen. I 2006 ble det gjennomført en meget grundig prosess som førte frem til en ny plan for tidsrommet Planen for perioden baserer seg tiltakene som ble vedtatt for planperioden Denne trafikksikkerhetsplanen gjelder for og er en rullering av gjeldene plan fra perioden For å effektivisere arbeidet er det bestemt å dele trafikksikkerhetsplan i 2 dokumenter, en strategidel og handlingsdel hvor handlingsdelen rulleres hvert 2. år. Del 1- Mål og strategidel Planen beskriver. Forankring, mandat, prosess og føringer for trafikksikkerhetsarbeidet. Finansiering av tiltak. Lokal beskrivelse av trafikksituasjonen i kommunen. Her under tiltak som bør iverksettes i kommunen. Hovedmål og delmål. Visjonen er at det skal være trygt å ferdes i Nesseby kommune og ingen skal bli drept eller alvorlig skadd Innholdet i mål og strategidelen er mer eller mindre fast. Det er handlingsdelen som rulleres annen hvert år. Del 2 - Handlingsplan Handlingsplanen utarbeides som eget dokument for to år av gangen. Ny handlingsplan gjelder for 2016 og Handlingsplanen utarbeides i egen prosess etter innspill fra skoler, velforeninger og enkeltpersoner. Kommunens egne prioriteringer over mindre trafikksikkerhetstiltak legges også inn her. Handlingsplanen beskriver i hovedsak trafikksikkerhetstiltak på kommunale veier og plasser og holdningsskapende arbeid. Kommunen har likevel ansvar eller medansvar for bygging av gang- og sykkelveier og veilys langs fylkesveier. Unjargga gielda / Nesseby kommune 2

4 1.1 Forankring, mandat og prosess Det er avgjørende for trafikksikkerhetsarbeidet at samspillet mellom offentlige myndigheter, frivillige organisasjoner og privatpersoner fungerer. I tabell 1.1 er oppgavene til de ulike aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet, opplistet. Tabell 1.1 Rolle /aktør /verv Ordfører Administrasjonssjef Plan og bygningsmyndigheter Helsetjenesten Beskrivelse av oppgaver Tar ansvar sammen med rådmannen for at kommuneplan ivaretar trafikksikkerhetsarbeidet. Sørge for at politisk utvalg kjenner til trafikksikkerhetsplan. Sørge for at trafikksikkerhetsarbeid blir prioritert i budsjett. Løfte trafikksikkerhet inn i kommuneplanen i samarbeid med ordfører. Sørge for utarbeidelse av trafikksikkerhetsplanen med påfølgende revidering. Sørge for egen administrasjon kjenner til trafikksikkerhetsplanen. Vurdere trafikksikkerhet i alle plan og byggesaker som berøres av trafikk av ulike slag. Implementere trafikksikkerhetstiltak i areal og reguleringsplaner. Bidra til arbeidet med trafikksikkerhetsplanen. Trafikksikkerhetsarbeidet tas med i folkehelsearbeidet. Jobbe med rusforebyggende tiltak. Bidra til arbeidet med trafikksikkerhetsplanen. Hjelpetjenesten Ha regler for reiser og transport i kommunens regi. Rusforebyggende arbeid. Teknisk virksomhet Oppvekstsenteret Kultur og idrett Innbyggerne i Nesseby (Private) Yrkessjåfører og bedriftseiere (Private) Statens vegvesen. Trygg trafikk. Politiet. Følge opp tiltak i handlingsplan for trafikksikkerhet. Bidra til arbeidet med trafikksikkerhetsplanen. Gjennomføre sine driftsoppgaver på egne veier som opprettholder trafikksikkerheten. Virksomhetsleder for oppvekstsenteret deltar i utarbeidelse av kommunens trafikksikkerhetsplan. Barnehage og skole synliggjøres i kommunens trafikksikkerhetsplan gjennom konkrete tiltak og rapportering. Utarbeide årsplaner for trafikksikkerhet. Ha regler for reiser og transport i kommunens regi. Inkludere frivillige organisasjoner i trafikksikkerhetsplanen. Stille krav til om regler for reiser og transport i sitt reglement for kulturstøtte. Være pådriver slik at frivillige organisasjoner har fokus på trafikksikkerhet innenfor egen virksomhet. Bidra selv til trafikken i kommunen. Deres atferd i trafikken har derfor stor betydning. Foreldre og foresatte må også i trafikal sammenheng stå frem som forbilder. Har et særlig ansvar for trafikksikkerheten. HMS tenkningen må innarbeides også her. Bedrifter bør nedfelle en egen transportpolicy som en rettesnor for hvordan ansatte skal opptre i trafikken. Slike rutiner bør nedfelles i bedriftenes HMS plan. Eksempler på innhold i HMS plan trafikk kan fås hos Trygg Trafikk. Mandat Trafikksikkerhetsplanen har status temaplan i kommuneplanen som vedtas av formannskapet og kommunestyret. Unjargga gielda / Nesseby kommune 3

5 Prosess Arbeidet med trafikksikkerhetsplanen er i regi av administrasjonssjefen. Avdelinger i tabell 1.1 har vært med internt og bidratt til innholdet i planen. Eksterne støttespillere er Statens vegvesen og Finnmark fylkeskommune. Etter høringsrunden er planen behandlet i formannskapet og vedtatt i kommunestyret. 1.2 Rammer og føringer for arbeidet Som nevnt skal trafikksikkerhetsarbeidet lokalt ha en «rød tråd» i arbeidet fra nasjonale via regionale til lokale planer. Følgende planer danner med dette grunnlag for det lokale trafikksikkerhetsarbeidet. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet i perioden på vei bygger på nasjonal transportplan (NTP). Nasjonal tiltaksplanen skal få frem hvilke utfordringer vi står ovenfor i trafikksikkerhetsarbeidet, og hvilke tiltak som i planperioden vil bli gjennomført for å nå regjeringens mål. Finnmark fylkeskommunes handlingsprogram for trafikksikkerhet (Handlingsprogrammet er vedlegg til regional transportplan ) 1.3 Finansiering og økonomi Kostnader og tiltak beskrives ikke i denne delen av trafikksikkerhetsplanen. Kostnader knyttes til handlingsplanen. Finansieringen av trafikksikkerhetsarbeidet i Nesseby kommune skjer på to måter. Enten gjennom søknad om årlige fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler eller gjennom avsatte midler i budsjett. I fylkeskommunens retningslinjer for bruk av de fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidlene gjelder følgende: (Gjengivelse av FFK sine retningslinjer) «Fylkeskommunen har i medhold til vegtrafikklovens 40 a et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. For å stimulere trafikksikkerhetsarbeidet i fylket har Kultur,- nærings- og samferdselsutvalget hvert år til disposisjon et beløp som fastsettes ved fylkeskommunens budsjettbehandling i desember. Midlene skal nyttes til spesielle trafikksikkerhetstiltak på fylkesvegnettet og til oppfølging av gjeldende trafikksikkerhetsplan. Prosjekttyper Fysiske tiltak på fylkesvegnettet/ og på kommunale veger som utbedring av vegkryss gang- og sykkelveger busslommer/parkeringslommer siktforbedring (kurveutretting, utflating av bakketopper) vegrekkverk veg- og gatebelysning skilting og oppmerking skredforebygging andre tiltak som vil forbedre trafikksikkerheten Unjargga gielda / Nesseby kommune 4

6 I spesielle tilfeller kan det gis planleggingstilskudd til fysiske tiltak, men begrenset oppad til 5 % av beregnede byggekostnader. Fysiske tiltak krever som hovedregel minimum 20 % egenfinansiering. Tiltak med forankring i gjeldende trafikksikkerhetsplan for fylket som pedagogiske tiltak samordnende / organisatoriske tiltak Tilskudd til pedagogiske tiltak kan gis med 100 % dekning av beregnede kostnader, eller inngå som delfinansiering sammen med andre tilskuddsordninger. Saksbehandling - Tidsfrister Tilskudd til trafikksikkerhetstiltak gis etter søknad fra kommunene. Også Statens Vegvesen Region Nord og trafikksikkerhetsforumet kan fremme forslag til tiltak. Tilskuddsordningen kunngjøres overfor kommunene i september, med forbehold om fylkestingets godkjenning av kommende års budsjettforslag. Søknadsfristen er 1. oktober året før budsjettåret. Søknadene fra kommunen må være tilstrekkelig utredet med hensyn til teknisk beskrivelse, kostnader og fremdriftsplan slik at man kan avgjøre om prosjektet kan gjennomføres innenfor den oppgitte tidsramme og kostnad. Søknadene behandles i hovedutvalget for kultur, næring og samferdsel (HU KNS) på første møte i budsjettåret. Fysiske prosjekter som får innvilget tilskudd, detaljplanlegges og utføres av vedkommende vegmyndighet. Andre avtaler kan inngås der dette er hensiktsmessig. Pedagogiske- og samordnede-/ organisatoriske prosjekter planlegges og utføres av den myndighet/organisasjon som får innvilget tilskudd etter forankring i gjeldende trafikksikkerhetsplan. Siste frist for gjennomføring av tiltak etter innvilget tilskudd, settes til utløpet av påfølgende år, regnet fra bevilgningsåret. Kultur-, nærings- og samferdselsutvalget kan, avhengig av prosjekttype, også vedta kortere tidsfrister.» Retningslinjene er lastet ned fra følgende nettsted: Unjargga gielda / Nesseby kommune 5

7 2. LOKAL BESKRIVELSE TRAFIKKSITUASJONEN I NESSEBY KOMMUNE Nesseby kommune kjennetegnes ved spredt bosetting langs riksveg i hele kommunen, uten ett stort senter. Hovedtyngden av kommunens befolkning er å finne i de regulerte områdene i Varangerbotn, Nesseby kirkested og Karlebotn. 2.1 Trafikksituasjonen i Nesseby kommune Varangerbotn veikryss er et viktig trafikk knutepunkt i Øst-Finnmark med gjennomgangstrafikk fra Tana, Vadsø/Vardø og Sør-Varanger. I tillegg er det anlagt flere hytteområder i kommunen. Samlet sett medfører dette stor gjennomgangstrafikk i tillegg til lokaltrafikken. Veilengde RV, FV og kommunale veier Følgende veistrekninger går igjennom Nesseby kommune. EV 6: 59,7 km (Fra Tana/Seidafjellet via Varangerbotn mot Kirkenes) EV 75: 30,9 km (Fra Varangerbotn mot Vadsø) FV 311: 2,8 km (Karlebotn) FV 355: 19,7 km (Fra Brannsletta mot Bugøynes) Kilde: data hentet ÅDT langs riksvegnettet (2015) EV 6: ÅDT 1206 (Fra Tana/Seidafjellet til Varangerbotn) EV 6: ÅDT 717 (Fra Varangerbotn til Vesterelv) EV 6: ÅDT 577 (Vesterelv Nyelv/Brannsletta) EV 75: ÅDT 1310 (Fra Varangerbotn lokalt og mot Nyborg) EV 75: ÅDT 1103 (Nyborg Nesseby) EV 75: ÅDT 1025 (Nesseby kommunegrense mot Vadsø) FV 311: ÅDT 120 (Karlebotn) FV 355: ÅDT 230 (Fra Brannsletta mot Bugøynes) Kilde: data hentet Snøscootere som en del av trafikken I likhet med andre kommuner i Finnmark, har antall snøscootere i Nesseby kommune økt betraktelig de seneste årene. Det er registrert nærmere 300 snøscootere i kommunen. I kommunen er det 13 løyper med en samlet lengde på 149 km. For mange er det blitt naturlig å benytte snøscootere ved ferdsel i naturen. De største problemene synes å være størst ved den ulovlige kjøringen, herunder kjøring utenfor løypenettet, ungdommer som ikke er gammel nok til å kjøre, samt kjøring i påvirket tilstand. Et fåtall av disse ulykkene blir registrert slik at det finnes store mørketall. Barn og ungdom I 2011 fikk Nesseby kommune et nytt og felles oppvekstsenter for hele kommune. Oppvekstsenter huser barnehage, SFO, 1-10 skole og grendehus. Et felles oppvekstsenter forenkler arbeidet med å planlegge trafikksikkerhetstiltak for rundt denne typen virksomhet. Mot tidligere 3 lokalisasjoner (Nesseby, Karlebotn og Varangerbotn), kan tiltakene konsentreres mot en lokalisasjon. Unjargga gielda / Nesseby kommune 6

8 Helsesenter Helsesenteret på Nyborg, ca 2,5 km fra Varangerbotn, huser alle helsetjenestene i kommunen. Herunder legetjenester, helsesøster, tannlege, alders- og sykehjem og hjemmesykepleie / omsorgsbolig Virksomheten generer mye trafikk mellom Varangerbotn og Nyborg. Avkjøringen til helsesenteret ligger i 60-sone. Museum Muséet i Varangerbotn har 2-3 ganger året arrangement som generer veldig mye trafikk. Det største arrangementet er Vuonnamarkan. Dette arrangementet medfører til at hele Varangerbotnområdet i en radius på m fra muséet blir en stor «parkeringsplass». Alt av mulige parkeringsarealer inkl. riksvegnettet blir benyttet. Elg og rein Vilt langs veistrekningen i Nesseby kommune er et stort problem vinterstid. Viltnemda og Statens vegvesen er aktive når det gjelder varsling i media. Det samme gjelder ambulerende skiltvarsling. Tiltak i enkelte områder kunne vært siktrydding / tynning av skog i områder hvor spesielt elgen oppholder seg. 2.2 Gjennomførte trafikksikkerhetstiltak av betydning I perioden ble ny G/S-vei bygget i fra Varangebotn til nedre Vesterelv bru, via boligområdet på Vesterelvnesset. Tidligere foregikk all G/S trafikk langs en sterkt trafikkert E6. G/S-veien var et etterlengtet tiltak for bosetting langs strekningen Varangerbotn nedre Vesterelv. Gatelysrekken er også utvidet og oppdatert med LED lys. Unjargga gielda / Nesseby kommune 7

9 2.3 Ulykkessituasjon i Nesseby kommune Tabell 2.2 Oversikt ulykker i Nesseby kommune 10 siste år Ulykkesdato Vegnavn og nr Uhellskode E Nesseby E E E Nesseby (Abelsborg) E75 Oppstigning til Seidafjellet E Vesterelv E E Bunes E75 Uhell med uklart forløp hvor enslig kjøretøy kjørte utfor vegen Påkjøring bakfra ved venstresving venstre side på rett vegstrekning venstre side i høyrekurve høyre side i venstrekurve høyre side på rett vegstrekning venstre side i høyrekurve venstre side i høyrekurve Uhell med uklart forløp / uhell som ikke faller inn under noen bestemt uh.kode Antall kjøretøy Antall lettere skadet Antall meget alvorlig skadet Antall drepte i ulykken Byluft E6 Møteulykke i kurve Varangerbotn E Nesseby E Varangerbotn E75 Karlebotn E6 venstre side på rett vegstrekning Venstresving foran kjørende i motsatt retning høyre side i venstrekurve Møting i kurve Uhell med uklart forløp hvor E6 enslig kjøretøy kjørte utfor vegen Nesseby E75 Enslig kjøretøy kjørte utfor på venstre side i venstrekurve Byluft E6 Påkjørsel bakfra Nesseby E75 Møteulykke i kurve Kilde: data hentet Unjargga gielda / Nesseby kommune 8

10 Kommentar til tabell 2.2 Som oversikten viser så er mesteparten av ulykkene langs landeveien, dvs i all hovedsak gjennomgangstrafikk. Ingen påkjørsler av myke trafikanter. Unjargga gielda / Nesseby kommune 9

11 3. MÅL I TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET I NESSEBY KOMMUNE 3.1 Visjon (Med i innledningen) Det skal være trygt å ferdes i Nesseby kommune og ingen skal bli drept eller alvorlig skadd. 3.2 Hovedmål Ingen drepte eller alvorlig skadde. Antall lettere skadde skal reduseres i forhold til tidligere år. 3.3 Delmål og strategier For å oppnå egne hovedmål, samt bidra til at fylkeskommunale og nasjonale mål oppnås, trafikksikkerhetsarbeidet i Nesseby kommune gjennomføres på følgende måte. Tabell 3.3 Strategi for kommunal trafikksikkerhetsarbeid. Nasjonale og fylkeskommunale mål Strategi Nesseby kommune Nasjonal tiltaksplan FFK Nesseby kommune Bruk av bilbelte og sikkerhetsutstyr for barn i bil Bruk av sikkerhetsutstyr for gående og syklende Redusere omfanget av ruspåvirket kjøring Gjennomføre minst en holdningskampanje ved skolene hvert år i perioden. Bilbeltebruk Trafikksikkerhet for barn Trafikksikkerhet for ungdom Gjennomføre minst en holdningskampanje ved skolene hvert år i perioden. Tiltak mot kjøring i ruspåvirket tilstand. Gjennomføre minst en holdningskampanje ved skolene hvert år i perioden. Overholdelse av fartsgrenser Fokus på fartsgrense. Gjennomføre minst en holdningskampanje ved skolene hvert år i perioden. Gjennomføring av fysiske tiltak Å få gjennomført minimum et fysisk tiltak pr. år i perioden Holdningskampanjer som utføres i regi av. Skole og barnehage Helsesøster Idrettslag Eldrerådet Holdningskampanjer som utføres i regi av. Skole og barnehage Helsesøster Idrettslag Eldrerådet Holdningskampanjer som utføres i regi av. Skole og ungdomsklubb Eldrerådet Rustjenesten (Linn) Holdningsskapende arbeid blant ungdom. Skole og ungdomsklubb Fysiske tiltak i regi av Nesseby kommune. Sikre områder rundt barnehage / skoletrafikk Sikre G/S veier Tiltak langs kommunale veier og plasser ihht kommunal veiplan. Unjargga gielda / Nesseby kommune 10

12 3.4 Evaluering For å sikre at ting blir gjort, og for å se om det gir resultat, er det viktig med årlig evaluering. Dette gjøres som en del av kommunens årsmelding. Det vil føre til at det blir enklere å følge opp om tiltak blir gjennomført. Formannskapet er kommunens trafikksikkerhetsutvalg og vedtar saker om trafikksikkerhet. Formannskapet holdes orientert om status på arbeidet 4. PLANER OG TILTAK MED BETYDNING FOR TRAFIKKSIKKERHETEN I KOMMUNEN Det vises til handlingsplanen hvor tiltakene er listet opp og beskrevet. I grove trekk følger handlingsplanen fylkeskommunale og nasjonale mål for trafikksikkerhet. Nesseby kommune skal jobbe med 5 overordnede tiltak som har betydning for trafikksikkerheten i kommunen. Holdningskampanjer for barn, ungdom og foreldre. Gjennomføres i regi av oppvekstsenteret og helsesøster. Dette gjennomføres årlig. Prosjekt barnetråkk. Kartlegging av barns ferdselsområder i kommunen. Gjelder alt fra skoleveier, busstrafikk, egne nærområder. Barna skal komme med innspill på tiltak som bør gjennomføres slik at dem kan ferdes trygt i sine ferdselsområder. Kartleggingen skal danne grunnlag for fysiske tiltak i vedlikeholdsplanen for kommunale veier. (se neste punkt). Vedlikeholdsplan for kommunale veier og plasser. Denne planen skal omfatte alle tiltak som skal opprettholde tilfredsstillende standard på kommunale veier og plasser. Veilys, siktrydding, skilting og fartsdumper (og vedlikehold av fartsdumper) som har betydning for trafikksikkerheten, medtas i denne planen. Trafikksikkerhetstiltak i denne planen overføres til trafikksikkerhetsplanens handlingsdel. Sikker adkomst til oppvekstsenteret. Det viser seg at trafikkavviklingen rundt oppvekstsenteret ikke er optimal. Parkering for ansatte, adkomst for gående barn og barn som kommer fra bussholdeplass samt foreldretrafikk, er ikke optimal med tanke på trafikksikkerhet. Før tiltak kan iverksettes må utnyttelse av utenomhusområdene vurderes på nytt. Det første tiltaket er å lage en utenomhusplan ved hjelp av LARK kompetanse. G/S vei mellom Varangerbotn og Nyborg. Arbeidet med å planlegge G/S vei mellom Varangerbotn og Nyborg igangsettes i perioden. Nesseby kommune har planer om å videreføre hovedvannledningen i fra Varangerbotn til Nyborg. Trase for ny vannledning og G/S sees i sammenheng. Nyborg er et område som vil generere økt gang og sykkeltrafikk mellom Varangerbotn. Det er flere småbarnsfamilier som har etablert seg på Nyborg. Det planlegges også å tilrettelegge for flere boligtomter på strekningen mellom Varangerbotn og Nyborg. Dersom det blir en realitet, må G/S være en del av planene for nye boligtomter. Unjargga gielda / Nesseby kommune 11