ÅRSMELDING Ålesund kommunale Eiendom KF. Organisasjonsnummer

Transkript

1 ÅRSMELDING 2009 Ålesund kommunale Eiendom KF Organisasjonsnummer

2

3 Innhold: 1. Organisering 2. Styret/styresaker 3. Drift Økonomi/regnskap Skarbøvik Ungdomsskole, gymnastikksal opprustet og tatt i bruk august

4 4

5 1. ORGANISERING Organisasjonsplan med tilhørende funksjonsfordeling ble vedtatt under styresak 15/2003, og er fortsatt gjeldende. Ålesund kommunale eiendom KF Organisasjonsplan med funksjonsfordeling 5

6 2. STYRET Eiendomsforetakets styre har 8 medlemmer, sammensatt av 5 politisk valgte representanter, 2 representanter for brukerne/ leietakerne og 1 representant for de ansatte. Alle med personlige varamedlemmer. For valgperioden har styret slik sammensetning: Medlemmer Personlige varamedlemmer Svein Tømmerdal, leder Inger Marie Sperre Grethe K. Hansen, nestleder Arne Rongve Arne B. Danielsen Bjørg Riksfjord Anders Alm-Ingebrigtsen Camilla Halkjelsvik Åse-Marie Myren Arne M. Walderhaug Nina Rabben Astrid Ous Larsen Brit Andreassen Ronny Frekhaug Birger M Hjelle Gunnar Skuseth Styret har i løpet av 2009 avholdt 6 styremøter, og har behandlet i alt 63 saker. Det nåværende styret er valgt for perioden Fremmerholen Barnehage, siste byggetrinn tatt i bruk desember

7 Foto: Catherine B. Hessen Disponible budsjettmidler til løpende drifts- og vedlikeholdsoppgaver har over lang tid ligget betydelig under anerkjente normtall, og styret har presisert at det med nåværende driftsramme ikke er mulig å oppfylle forutsetningen om en faglig og forretningsmessig forvaltning av eiendomsmassen. 3. DRIFT 2008 Bemanning/tilsettinger Ved utgangen av 2009 har eiendomsforetaket 19 fast ansatte medarbeidere, samt en prosjektmedarbeider i engasjementstilling (finansiert over kapitalbudsjettet) Som følge av et stramt arbeidsmarked i 2008 ble det vanskelig å få ansatt nye medarbeidere med ønskede kvalifikasjoner som sivilarkitekt/ sivilingeniør, og vi valgte i stedet å ansette 2 yngre bygningsingeniører. Disse har begge vist seg å være motiverte, og de gjør en god jobb. Samtidig har de yngre medarbeiderne også tilført selskapet ekstra IT-kompetanse. Nåværende ingeniør- og arkitekt-bemanning er fortsatt på et minimums-nivå i forhold til summen av de prosjekt som årlig skal gjennomføres. For å effektivisere vår virksomhet er det besluttet å investere i ny programvare (FDVU) som kan samkjøre både prosjekt-administrasjon, forvaltning/ utleie, drift/ vedlikehold og renhold. Det vil bli inngått avtale om kjøp av slik programvare primo For 2009 fikk vi ikke godkjent noen generell økningen av vedlikeholds-budsjettet. Der imot fikk vi aksept for en justering av driftsramma knyttet til konkrete tilleggs-ytelser, forskrifts-krav og etterslep på pris-stigning innen renhold, med i alt kr. 2,053 mill. Dette ga imidlertid ingen netto-effekt i form av økt mengde vedlikehold. Akkumulert vedlikeholds-etterslep/bygnings messig forfall Konsekvensene av at disponible budsjettmidler til løpende drifts- og vedlikeholdsoppgaver over lang tid har ligget betydelig under anerkjente normtall, har de senere årene satt sitt tydelige preg på bygningsmassen. Avstanden mellom ønsket og faktisk standard på bygninger og innemiljø har blitt stadig større. Dette resulterer i mange avvik fra gjeldende forskrifter, og vil medføre at flere bygg mister sin formelle godkjenning fra Kommuneoverlegen. Sykefravær Den generelle målsettingen for Ålesund kommune er å få redusert sykefraværet til 5%. Statistikken for eiendomsselskapet viser i 2009 et samlet fravær på 2,79%, fordelt med 1,01% korttids-fravær og 1,78% langtidsfravær. Resultatet for 2009 vurderes som tilfredsstillende, og ligger godt innenfor det generelle målet i kommunen. Etter invitasjon fra KS deltok vi i 2008 i en landsdekkende undersøkelse av akkumulert etterslep på vedlikehold av offentlig bygningsmasse. Resultatet av denne undersøkelsen viste et akkumulert vedlikeholds-etterslep på i størrelsesorden kr.800 mill for ca 70% av den totale bygningsmassen vår. Vi håpet at dokumentasjonen fra KS-rapporten ville medvirke til en betydelig økning av vedlikeholdsbudsjettet, for å forhindre at kommunens realkapital forvitrer ytterligere, men foreløpig uten ønsket effekt. Driftsramme Også i 2009 satte kommunens økonomiske situasjon klare begrensninger for selskapets driftsbudsjett, etter som vår driftsramme i vesentlig grad er basert på intern-leier fra de kommunale virksomhetene, og dermed er koblet direkte opp mot kommunens driftsbudsjett. 7

8 Moduler/midlertidige løsninger Etter at vi i løpet av de siste årene har kjøpt og montert moduler for nærmere kr. 50 mill, er det vår vurdering at kommunen nå har nådd en smertegrense mht antall moduler, både i forhold til plassering med mulighet for fremtidig permanent utbygging, og også i forhold til verdier ved fremtidig salg av modulene. Dette gjenstår likevel å se om kommunen makter å holde tritt med det akkumulerte behovet for vedlikehold, og behovet for arealutvidelser ved skoler og barnehager, uten innkjøp av enda flere moduler. Leieinntekter eksternt Selskapets eksterne leieinntekter kommer i hovedsak fra utleie av kommunale boliger. Og det arbeides bevisst, med tett oppfølging for å sikre at leietakerne betaler husleien på forfall. Intensjonen er at tett samarbeid med Namsmann og kommunal innfordring skal gi kortere responstid, slik at summen av utestående husleiekrav holdes på et nivå der de fleste leietakere skal ha en mulighet for å kunne gjøre opp for seg. Vi har 2009 sendt 18 begjæringer om utkastelser til Namsmannen. Av disse er 10 tilbakekalt etter at det er inngått nedbetalingsavtaler, 5 leietaker har måttet flytte ut, og 3 saker er ennå ikke avsluttet. Tendensen viser et økende antall begjæringer og utkastelser. Med bakgrunn i de grupper av boligsøkende som vi primært skal betjene, er det likevel ikke til å unngå noen leieforhold må avsluttes, uten at vi oppnår full husleie-dekning. Ordningen med intern husleie-garanti fra NAV, når det er ønske om å prioritere boligsøkere med særlig liten betalingsevne, er videreført også i 2009, og dette fungerer greitt. Samlede leieinntekter fra boligene våre utgjør i 2009 totalt kr Samtidig avskrives husleierestanser med i alt kr Taps-avskrivningene utgjør således beskjedne 0,33 % av husleie-inntekten. Sett i sammenheng med de søkergrupper vi primært skal betjene, er denne taps-avskrivningen marginal. Arbeidsoppgaver/drift Stramt driftsbudsjett medfører betydelige utfordringer for foretakets bygningsingeniører, som skal foreta en streng prioritering mellom akutt-tiltak, nødvendige vedlikeholdsoppgaver, løpende drift, samt pålegg fra ulike tilsyns-myndigheter, inkludert krav/vilkår fra kommune-overlegen, med basis i Forskrift om miljørettet helsevern. Etter at alle faste drifts-utgifter (inkl. service-avtaler) er dekket, blir netto budsjettmidler som kan disponeres til vedlikehold svært begrenset. Av dette går mye med til å finansiere akutt-tiltak, og det blir derfor mindre igjen til å finansiere planlagt / forebyggende vedlikehold. På grunnlag av økonomi-rapport for 1.halvår 2009 fant vi derfor behov for å øke omfanget av vedlikeholdet i 2.halvår med kr.1,5 mill. primært til bruk på boligmassen vår. Budsjettposten til miljørettet helsevern ble i 2009 i hovedsak disponert til tiltak ved Hessa skole og Skarbøvik ungdomsskole. Omfattende rehabilitering av basseng og garderober ved Aspøy skole ble gjennomført i Sammen med innmeldinger fra skoler og barnehager, utgjør våre tilstandsrapporter for alle skolebygg og barnehager et godt grunnlag for de prioriteringer som gjøres i samarbeid med etablert Forum, i utvelgelsen av rehabiliterings-oppgaver finansiert med kapitalmidler. Prosessen representerte også for 2009 vanskelige valg mellom mange åpenbart nødvendige tiltak. Selskapets arkitekt-ressurser har i 2009 primært vært konsentrert om planlegging og gjennomføring av større kapitalprosjekt knyttet både til nybygg og utvikling av eksisterende bygningsmasse. De største av disse er rehabilitering / ombygging av Blindheim Ungdomsskole, ny idrettshall i Larsgården, utvidelse av Spjelkavik Barneskole, Storhaugen barnehage, Midtbyen barnehage, ny Legevakt, PU-boliger på Haug, påbygg Lerstad skole, PU-boliger Olav Sundes veg, samt tilbygg Fremmerholen barnehage. Foretaket har også medvirket i arbeidet med reguleringsplan for Stornespiren-Prestebrygga, innhenting og evaluering av tilbud for rehabilitering/ ny rådhusfasade, og har dessuten gjennomført en rekke utredningsoppdrag for rådmannen, som grunnlag for administrativ og politisk vurdering av fremtidige prosjekt. Det er i løpet av 2009 foretatt 70 tildelinger av kommunal bolig. Ytterligere noen tildelinger er resultat av rokkeringer pga salg eller ombygging, og noen er tildelt direkte pga særlige forhold. I forbindelse med våre annonseringer for utleie, ble det mottatt i alt 452 søknader. Antallet søknader indikerer at det totalt er 8

9 Boliger Breivikvegen (12 stk), bygget i 2009 behov for flere kommunale utleieboliger enn det eiendomsselskapet i dag kan tilby. Samtidig viser søkermassen at det er behov for ytterligere tilpasning av boligmassen vår, med en enda større andel mindre (2-roms) boliger. Vi har i 2009 hatt fokus på å få fristilt flere av de kommunale leilighetene, ved at vi kritisk gjennomgår søknadene til de som søker om å få forlenget botid. I de tilfellene der vi ser at det er mulig at leietakerne enten kjøper egen bolig eller leier bolig i privatmarkedet, gir vi avslag på ønsket om forlengelse av botiden. De får samtidig mulighet til å søke startlån i Husbanken. Ny prestebolig i Remvika ble kjøpt og overtatt fra utbygger-firma pr , men er ved årsskiftet ennå ikke innflyttet og tatt i bruk. Løpende husleie innbetales fra bispekontoret. Kommunens Husbank-funksjon, som også ligger i eiendomsselskapet, håndterer alle søknader om lån, tilskudd og bostøtte med statlige midler gjennom Husbanken. med totalt kr.96,8 mill. 19 søkere har fått innvilget i alt kr.4,1 mill i etablerings-tilskudd. Ytterligere 42 søkere har fått innvilget i alt kr som tilskudd til tilpasning av egen bolig (for fortsatt å kunne bo i denne). Til dekning av kommunens tap ved eventuelle mislighold av låneforhold er det ved utgangen av 2009 avsatt på fond i alt kr Vår Husbank-funksjon har dessuten videreformidlet statlig bostøtte til ca. 900 husstander med en samlet utbetaling på kr.16,2 mill. Det er således et betydelig beløp som er tildelt innbyggere i Ålesund i løpet av Nye regler knyttet til bostøtte-ordningen ble innført fra juli 2009, med justeringer / forenklinger som skal gjøre at flere husstander skal komme i posisjon til å få bostøtte. Dette merkes særlig på at saksmengden (antall søknader) har økt betraktelig. Det gjøres en løpende innsats med markedsføring av bostøtten, for å nå enda flere av kommunens innbyggere, som kan ha krav på statlig bostøtte. Det er i løpet av 2009 behandlet i alt 186 søknader om lån og tilskudd. Til 141 søkere er det innvilget lån 9

10 Salg av eiendommer 2009 Salg av byggeklare boligtomter i Storskjerva Boligområde ble videreført i 2009, i takt med fremdriften på maskinentreprenørens bygging av veger og ledningsanlegg. 52 boligtomter samt barnehage-tomta er nå solgt til priser som lå til dels betydelig over stipulert markeds-verdi. Salgsarbeidet for de siste 12 tomtene vil bli videreført i løpet av Maskinentreprenørens arbeider er i hovedsak fullført. Vi vil vente med siste lag asfalt til Vi har i desember 2009 også lagt ut for salg 3 boligtomter på Åsestranda. For nye boligområder på Hovdeneset og Vågslebakken arbeides det videre med regulering og tekniske planer. Byggeklare tomtene vil her tidligst bli lagt ut for salg i Planene for utvikling av nytt industriområde på Flisnes har stoppet opp, fordi de ulike interessentene ikke har blitt enige om en felles/samlet utbygging av teknisk infrastruktur. Kommunen kan derfor pt ikke tilby byggeklare tomter som er tilrettelagt for fremtidig industri-etablering. Dette er sterkt beklagelig. Kjøp av boliger 2009 På Moa har vi i løpet av 2009 hatt under bygging 12 nye utleieboliger i Breivikvegen, som innflyttes januar Vi har også kjøp et bolighus i Nybøbakken (Spjelkavik), som er klargjort for mottak av mindreårige flyktninger. Vi har også inngått avtale om bygging av 6 stk PUboliger på Moa (Olav Sundes veg), med byggestart februar Rekruttering/Lønnsnivå/Fullmakter I forhold til antall prosjekter som skal planlegges og bygges, har selskapet over tid hatt knapphet på personell-ressurser, særlig på nivå sivilarkitekt / sivilingeniør. I et stramt arbeidsmarked, med betydelig lønns-gap mellom privat og offentlig sektor, har vi likevel vært heldige og klart å beholde våre ansatte medarbeidere. Samtlige av våre stillinger er nå bemannet, sist ved ansettelse av 2 yngre bygningsingeniører, som begge har vist seg å være motiverte, og som gjør en god jobb. Lønnsgapet i forhold til privat sektor er fortsatt betydelig. Bystyret vedtok i sak108/07 en endring av selskapets vedtekter, som fratok styret / administrasjonen fullmakten til rådmann / personalsjef. Selv om vi fortsatt får komme med innspill til lønnsforhandlingene, har vi likevel formelt sett mistet et vesentlig element i prosessen for å beholde dyktige medarbeidere med bygningsteknisk / arkitektfaglig kompetanse. Buffert til fremtidige skadetilfeller Eiendomsselskapet inngår ikke lenger inngår i kommunens pool mht forsikringsmessige egenandeler, og foretaket har derfor gjennom 2005 og 2006 bygget opp en egen reserve for å møte fremtidige skadetilfeller. Dette kapital-fondet utgjør kr.2,5 mill, og vi har i 2009 ikke belastet dette fondet, og ser heller ikke behov for å øke fondet ytterligere. Utfordringer 2010 Det skal i løpet av 2010 planlegges og gjennomføres et betydelig antall prosjekt, både innenfor drift og kapital, og i tillegg til vi også skal videreføre igangsatte prosjekter fra 2009, inkludert de prosjektene som finansieres av ekstra statsmidler ( regjerings-pakken ). Summen av disse prosjektene representerer så store utfordringer på styring av både planleggings-prosesser og håndverksmessig utførelse på byggeplass, at vi i tillegg til egne ressurser også må leie inn ekstern kapasitet i betydelig omfang, for å håndtere alle disse prosjektene på en forsvarlig måte. Driftsbudsjettet for 2010 gir inndekning for faktiske kostnads-økninger på en del nye tiltak, men gir ikke rom for økt vedlikeholds-innsats, som vil være nødvendig for å kunne oppfylle forutsetningen om en forsvarlig faglig og forretningsmessig forvaltning av eiendomsmassen. Akkumulert vedlikeholds-etterslep på bygningsmassen er dokumentert gjennom KS-raporten fra Vi forventer minimal stigning på time-satser fra aktuelle håndverkere, samt bare beskjeden justering av prisene på byggevarer. Begrenset aktivitet i byggemarkedet gjør at vi heller ikke venter noen særlig økning i anbuds-prisene på større entrepriser i Imidlertid innføres stadig nye forskrifter, som innen ulike området påfører oss merarbeid og ekstra kostnader, som belaster et vedlikeholdsbudsjett som er stramt i utgangspunktet. 10

11 Svømmebasseng Aspøy Skole, total-renovert og tatt i bruk høsten 2009 Kommunen vil i løpet av 2010 ha fullført sitt program for utbygging av nye barnehage-plasser, og sammen med det som er bygget i privat regi vil det nå være full barnehagedekning. De kommunale investeringene vil da i enda sterkere grad bli konsentrert om skoler og omsorgssenter/ omsorgsboliger, med ny Nørvasund Skole, Hatlane Omsorgssenter, Spjelkavik Ungdomsskole, Blindheim Ungdomsskole og Lerstad Skole, som eksempel. For området Stornespiren-Prestebrygga skal det gjennomføres en arkitektkonkurranse, med mulig justering av godkjent reguleringsplan, før det i regi av eiendomsselskapet vil kunne ligge til rette for markedsføring og salg av de arealer som skal tilbys for utbygging i privat regi. Med bakgrunn i forskriften om miljørettet helsevern, og de vilkår kommuneoverlegen har stilt for godkjenninger, er det gjennomført konkrete målinger av inneklima-parametere på en rekke bygg. Vi har således nødvendig grunnlag for å prioritere rekkefølgen på de tiltak som skal gjennomføres. Arbeidet med fysiske utbedringer vil måtte pågå over flere år fremover, i takt med de bevilgninger som stilles til disposisjon. Vi må fortsatt tilstrebe å gi informasjon/tilbakemelding til de kommunale virksomhetene som er våre leietakere, både mht vedlikehold og rehabilitering som blir prioritert/utført, og også når vi ikke finner å kunne innfri innmeldte behov /ønsker. Etter vedtak i styret vil det i 2010 bli investert i et FDV-program, som vil rasjonalisere vårt arbeid innen utleie, forvaltning, drift og vedlikehold, samtidig som vi forventer at programmet også vil systematisere og styrke informasjonen/kommunikasjonen til alle våre leietakere. Vi forventer at deler av dette FDV-programmet vil være i aktiv bruk fra sommeren 2010, og programmet vil bli bygget ut med nye moduler senere. Reguleringsplanen for utbygging av boliger på Hovdeneset ble godkjent i 2009 og det ble der etter utarbeidet et forprosjekt for teknisk infrastruktur, som skal videreføres i 2010 for anbudsgrunnlag og etterfølgende opparbeiding. På boligfeltet i Vågslebakken (Tørla) har det tatt vesentlig lenger tid enn forutsatt å få fremmet reguleringsplanen for politisk behandling, men vi forventer nå at dette vil skje i løpet av våren 2010, slik at vi også der kommer videre med tekniske planer. 11

12 4. Økonomi/regnskap Drift Driftsregnskapet gjøres opp med et positivt netto resultat på kr ,66. Avvik mellom budsjett og regnskap mht brutto driftsresultat skyldes i hovedsak regnskapsmessige regler for føring av momskompensasjon og avskrivninger. Våre eksterne leieinntekter for boliger og havneeiendommer summeres til kr. 36,044 mill, som samlet ligger ca kr. 1,6 mill over budsjett. Det er særlig utleieboligene som har fått høyere leieinntekter, primært pga husleie-reguleringer, økt utleie-grad og større antall leiligheter klargjort for utleie. Av finanspostene fremgår at vi har hatt kapitalinntekter på om lag kr. 3,5 mill over budsjett, samtidig som vi har hatt rentekostnader som ligger om lag kr. 1,0 mill høyere enn budsjett. Etter en regnskapsmessig oppsummering pr.1. halvår besluttet vi å utføre noe mer vedlikehold på bygningsmassen vår enn opprinnelig budsjettert (innenfor en ramme på kr. 1,5 mill) I styresak 61/09 ble det vedtatt følgende disposisjoner: l kr til driftsfond for ekstra vedlikehold l kr til kapitalfond for innkjøp av FDVsystem, opplæring og datafangst l kr til kapitalfond for utskifting/kjøp av ny tjeneste-bil l kr til kapitalfond som egenkapital for kjøp/bygging av nye utleieboliger Det regnskapsmessige overskuddet for 2009 på kr ,66 foreslås avsatt på driftsfond, for bruk til ekstra vedlikehold på bygningsmassen. 4.2 Investering (kapital) Samlet budsjettramme til nye investeringer utgjorde totalt kr , der de største enkelt-postene var kr. 20 mill til videre rehabilitering av Blindheim Ungdomsskole, kr.15 mill til oppstart av rehab. Spjelkavik Ungdomsskole, kr. 40 mill rehabilitering av bygningsmassen, kr.25 mill til omstrukturering av barnehagene, kr.10 mill til Miljørettet helsevern, og kr. 6,0 mill til personalareal ved skolene. Supplert med senere vedtak i bystyret og styret i eiendomsselskapet ble samlet investeringsramme justert til kr Ventilasjonsanlegg Hessa skole, oppgradering ble et år med oppstart også av flere investeringsprosjekt som var planlagt / budsjettert foregående år, slik at vi hadde flere prosjekt under utførelse enn bare de som var budsjettert i Investeringsregnskapet viser derfor at det til nybygg og rehabiliteringsoppgaver i 2009 er disponert lånemidler i sum kr. 157, , i tillegg til bruk av tidligere års udisponerte midler, samt overføringer og fondsmidler, som samlet utgjør kr Selskapets langsiktige lånegjeld utgjør i alt kr Av disse ligger kr mill som langsiktige lån med tilsvarende forutsigbarhet mht rentekostnader, mens resten av lånebeløpet på ca kr. 386 mill er inngått med flytende rente. Gjennomsnittlig rentesats på denne låne-porteføljen er pt. på 4,28% Selskapets eiendeler er bokført med kr mens egenkapitalen utgjør kr Dette gir en egenkapitalandel på 24,6 %, som er på nivå med foregående år, og som vurderes å være tilfredsstillende, ut fra vilkårene knyttet til selskapets lånemasse. Selskapets arbeidskapital er i løpet av 2009 styrket med i alt kr. 150 mill. Med omløpsmidler på kr. 480,8 mill og kortsiktig gjeld på kr. 49,5 mill vurderes likviditeten i selskapet som tilfredsstillende. 12

13 DRIFTSREGNSKAPET Regnskap Reg. budsjett Oppr. budsjet Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger ,00 0,00 0,00 0,00 Andre salgs- og leieinntekter , , , ,50 Overføringer med krav til motytelse , , , ,36 Rammetilskudd 0,00 0,00 0,00 0,00 Andre statlige overføringer 0,00 0,00 0,00 0,00 Andre overføringer 0, , ,00 0,00 Skatt på inntekt og formue 0,00 0,00 0,00 0,00 Eiendomsskatt 0,00 0,00 0,00 0,00 Andre direkte og indirekte skatter 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum driftsinntekter , , , ,86 Driftsutgifter Lønnsutgifter , , , ,19 Sosiale utgifter , , , ,43 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , , , ,70 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon , , , ,05 Overføringer , , , ,70 Avskrivninger , ,00 0, ,00 Fordelte utgifter , , , ,96 Sum driftsutgifter , , , ,11 Brutto driftsresultat , , , ,75 Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak , , , ,66 Mottatte avdrag på utlån 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum eksterne finansinntekter , , , ,66 Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg , , , ,24 Avdragsutgifter , , , ,00 Utlån 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum eksterne finansutgifter , , , ,24 Resultat eksterne finanstransaksjoner , , , ,58 Motpost avskrivninger , ,00 0, ,00 Netto driftsresultat , , , ,17 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 0,00 0,00 0, ,78 Bruk av disposisjonsfond 0,00 0,00 0, ,00 Bruk av bundne fond 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av likviditetsreserve 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum bruk av avsetninger 0,00 0,00 0, ,78 Overført til investeringsregnskapet , , , ,23 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsetninger til disposisjonsfond , ,00 0, ,72 Avsetninger til bundne fond 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsetninger til likviditetsreserven 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum avsetninger , , , ,95 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk ,66 0,00 0,00 0,00 13

14 INVESTERINGSREGNSKAPET Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom ,00 0,00 0, ,00 Andre salgsinntekter 0,00 0,00 0,00 0,00 Overføringer med krav til motytelse ,00 0,00 0, ,00 Statlige overføringer , ,00 0, ,00 Andre overføringer , ,00 0, ,00 Renteinntekter, utbytte og eieruttak 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum inntekter , ,00 0, ,00 Utgifter Lønnsutgifter 0,00 0,00 0,00 0,00 Sosiale utgifter 0,00 0,00 0,00 0,00 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , , , ,68 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon ,88 0,00 0, ,00 Overføringer , ,00 0, ,51 Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 0,00 0,00 0,00 0,00 Fordelte utgifter 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum utgifter , , , ,19 Finanstransaksjoner Avdragsutgifter 0,00 0,00 0,00 0,00 Utlån 0,00 0,00 0,00 0,00 Kjøp av aksjer og andeler ,00 0,00 0, ,00 Dekning av tidligere års udekket 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsetninger til ubundne investeringsfond , ,00 0, ,86 Avsetninger til bundne fond ,10 0,00 0,00 0,00 Avsetninger til likviditetsreserve 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum finansieringstransaksjoner , ,00 0, ,86 Finansieringsbehov , , , ,05 Dekket slik: Bruk av lån , , , ,96 Mottatte avdrag på utlån 0,00 0,00 0,00 0,00 Salg av aksjer og andeler 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av tidligere års udisponert ,00 0,00 0, ,86 Overføringer fra driftsregnskapet , ,00 0, ,23 Bruk av disposisjonsfond 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av ubundne investeringsfond ,64 0,00 0, ,00 Bruk av bundne fond 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av likviditetsreserve 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum finansiering , , , ,05 Udekket/udisponert ,56 0,00 0, ,00 14

15 BALANSEREGNSKAP Regnskap 2009 Regnskap 2008 EIENDELER Anleggsmidler , ,55 Herav: Faste eiendommer og anlegg , ,55 Utstyr, maskiner og transportmidler , ,00 Utlån , ,00 Aksjer og andeler , ,00 Pensjonsmidler , ,00 Omløpsmidler , ,14 Herav: Kortsiktige fordringer , ,95 Premieavvik 0,00 0,00 Aksjer og andeler 0,00 0,00 Sertifikater , ,00 Obligasjoner , ,56 Kasse, postgiro, bankinnskudd , ,63 SUM EIENDELER , ,69 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital , ,36 Herav: Disposisjonsfond , ,36 Bundne driftsfond 0,00 0,00 Ubundne investeringsfond , ,99 Bundne investeringsfond ,10 0,00 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift 0,00 0,00 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest 0,00 0,00 Regnskapsmessig mindreforbruk ,66 0,00 Regnskapsmessig merforbruk 0,00 0,00 Udisponert i inv.regnskap , ,00 Udekket i inv.regnskap , ,00 Likviditetsreserve 0,00 0,00 Kapitalkonto , ,01 Langsiktig gjeld , ,00 Herav: Pensjonsforpliktelser , ,00 Ihendehaverobligasjonslån , ,00 Sertifikatlån ,00 0,00 Andre lån , ,00 Kortsiktig gjeld , ,33 Herav: Kassekredittlån 0,00 0,00 Annen kortsiktig gjeld , ,33 Premieavvik , ,00 SUM EGENKAPITAL OG GJELD , ,69 MEMORIAKONTI Memoriakonto , ,46 Herav: Ubrukte lånemidler , ,46 Andre memoriakonti 0,00 523,00 Motkonto for memoriakontiene , ,46 15

16 NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET 2009 Note 1 - Endring i arbeidskapital OMLØPSMIDLER Endring betalingsmidler Endring ihendehaverobl og sertifikater Endring kortsiktige fordringer Endring materialbeholdninger - - Endring aksjer og andeler - - ENDRING OMLØPSMIDLER (A) KORTSIKTIG GJELD Endring kortsiktig gjeld (B) ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B) ANSKAFFELSE AV MIDLER Inntekter driftsdel Inntekter investeringsdel Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler ANVENDELSE AV MIDLER Utgifter driftsdel Utgifter investeringsdel Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i regnskapsprisipp som påvirker AK Drift - - Endring i regnskapsprisipp som påvirker AK Investering - - Endring i arbeidskapital Forklaring avvik i endring arbeidskapital som fremkommer under hovedoversiktene: Endring i arbeidskapital - iht.anskaffelse og anvendelse av midler Endring i arbeidskapital - iht. oversikt omløpsmidler - kortsiktig gjeld Avvik - 16

17 Note 2 - Pensjonsforpliktelser PENSJONSKOSTNADER Årets opptjening Rentekostnad Brutto pensjonskostnad Forventet avkastning Netto pensjonskostnad Sum amortisert premieavvik Administrasjonskostnad Samlet kostnad (inkl. administrasjon) PREMIEAVVIK Forfalt premie (inkl. administrasjon) Administrasjonskostnad Netto pensjonskostnad Premieavvik PENSJONSFORPLIKTELSE ESTIMAT ESTIMAT Brutto påløpt forpliktelse Pensjonsmidler Netto forpliktelse før arb.avgift SPESIFIKASJON AV BRUTTO PENSJONSFORPLIKTELSE UB - ESTIMAT Brutto pensjonsforpl. IB estimat i fjor Årets opptjening Rentekostnad Utbetalinger Amortisering estimatavvik - forpliktelse Brutto pensjonsforpl. UB estimat Gjenstående amortisering - forpliktelser Brutto pensjonsforpl. UB estimat full amortisering SPESIFIKASJON AV BRUTTO PENSJONSMIDLER UB - ESTIMAT Brutto pensjonsmidl. IB estimat i fjor Innbetalt premie/tilskudd (inkl. administrasjon) Administrasjonskostnad Utbetalinger Forventet avkastning Amortisering estimatavvik - midler Brutto pensjonsmidler UB estimat Gjenstående amortisering - pensjonsmidler Brutto pensjonsmidler UB estimat full amortisering

18 AMORTISERING AV PREMIEAVVIK Beregnet premieavvik året før /15 av fjorårets premieavvik amortiseres Amortisering av premieavvik fra tidligere år Sum amortisert premieavvik til føring AVSTEMMING Balanseført netto forpliktelse IB Netto pensjonskostnad Administrasjonskostnad Amortisert premieavvik i år Innbetalt premie/tilskudd (inkl. administrasjon) Netto balanseført estimatavvik i år Balanseført netto forpliktelse UB MEDLEMSSTATUS Antall aktive Antall oppsatte 2 4 Antall pensjoner 1 1 Gj.snitts pensjonsgrunnlag, aktive Gj.snitts alder, aktive 52,48 51,88 Gj.snitts tjenestetid, aktive 13,22 13,38 Note 3 - Garantiansvar Viser til samme note i Ålesund Kommune sitt årsregnskap. Note 4 - Fordringer, langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld til kommune, KF er og IKS er Ålesund Kommunale Eiendom KF har ikke fordringer eller gjeld til Ålesund Kommune, KF er eller IKS er. Note 5 - Aksjer og andeler Antall Kostpris Bokført verdi Eierandel EGENKAPITALINNSKUDD KLP

19 Note 6 - Avsetninger og bruk av avsetninger DRIFTSREGNSKAPET: Avsetninger Dekning av tidligere års regskapsunderskudd - - Avsetning til disposisjonsfond Avsetnng til bundne fond - - Overføring til investeringsregnskapet Sum avsetninger Bruk av avsetninger Disponering av tidligere års regnskapsoverskudd Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond - - Sum bruk av avsetninger INVESTERINGSREGNSKAPET: Avsetninger Avsetning til ubundne investeringsfond Avsetnng til bundne investeringsfond - - Avsetning til likviditetsreserven - - Sum avsetninger Bruk av avsetninger Bruk av disposisjonsfond - - Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond - - Bruk av likviditetsreserven - - Sum bruk av avsetninger Avsetninger og bruk av avsetninger totalt: Avsetninger Bruk av avsetninger Til avsetning senere år - - Netto avsetninger

20 Note 7 - Kapitalkonto ( ) Inngående balanse Salg av fast eiendom og anlegg D Avdrag på utlån D - Avskrivning på utlån D - Bruk midler fra eksterne lån D Endring pensjonsforpliktelser D Av- og nedskriving utstyr/maskiner/transportm D Av- og nedskriving fast eiendom og anlegg D Aktivering utstyr, maskiner og transportmidler K Kjøp av aksjer og andeler K Oppskriving av aksjer og andeler K - Div. korrigering D - - Utlån K - Avdrag på eksterne lån K Endring pensjonsmidler K Utgående balanse Note 8 - Likviditetsreserve Det er ikke bokført likviditetsreserve i Ålesund Kommunale Eiendom KF sitt regnskap. Note 9 - Organisering av kommuen Ålesund Kommune er regnskapsmesig organisert på følgende måte: - Ålesund Kommune - Ålesund Kommunale Eiendom KF - Ålesund Brannvesen KF - MR sentralen KF Det føres særskilt regnskap for Ålesund Kommune, Ålesund Kommunale Eiendom KF, Ålesund Brannvesen KF og MR sentralen KF. 20

21 Note 10 - Spesifikasjon av varige driftsmidler Anleggsmiddelgruppe Avskrivingsplan Eiendeler Gruppe 1 5 år: EDB-utstyr, kontormaskiner og lignende Gruppe 2 10 år: Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidler og lignende Gruppe 3 20 år: Brannbiler, parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg og lignende Gruppe 4 40 år: Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier og ledningsnett og lignende. Gruppe 5 50 år: Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sykehjem og andre institusjoner, kulturbygg, brannstasjoner og lignende. Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Sum Inngående balanse Tilgang i regnskapsåret Avgang i regnskapsåret Avskrivninger i regns.året Nedskrivninger Reverserte nedskrivninger Utgående balanse Note 11 - Finansielle omløpsmidler Renterisiko Gj.snittlig løpetid Bankinnskudd Lav 0 mnd. Korte rentefond Lav 3 mnd. Obligasjonsfond Middels 36 mnd. Totalt Renterisiko og gj.snittlig løpetid: Indikerer hvor sensitiv plasseringen er mot stigende og fallende renter. Lengre løpetid betyr mer sensitivitet overfor stigende eller fallende renter. Note 12 - Langsiktig gjeld Rente Løpetid Rente Løpetid Fast rente ,95 % 4,52 år ,22 % 4,9 år Flytende rente ,00 % 3 mnd ,76 % 3 mnd. Totalt ,28 % 3,54 år ,51 % 4,03 år 77% av langsiktig gjeld er sikret i fastrenteavtaler. Gjennomsnittlig gjenværende løpetid på disse er 4,52 år ved siste årskifte. Lån med flytende rente rullers i hovedsak hver 3. måned, dvs. at ny rente fastsettes hver 3. måned. Gjennomsnittlig gjennværende løpetid til renteendringstidspunkt er 3,54 år for hele låneporteføljen. Utgiftsført avdrag i driftsregnskapet er 52,4 mill. kroner. Minimum avdragsbetaling etter regnskapsreglene er 38,6 mill. kroner. 21

22 REVISJONSBERETNING

23 Ålesund den

24