Saksbehandler: Anders Solheim Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 01/ Dato: 28. juli 2003

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anders Solheim Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 01/ Dato: 28. juli 2003 LEGEVAKTA FREMTIDIG ORGANISASJONSFORM INNSTILLING TIL: ADMINISTRASJONSUTVALGET/FORMANNSKAPET DRIFTSSTYRET FOR ØKONOMI- OG PLANSAKER/BYSTYRET Administrasjonens innstilling: 1. Drammen kommune stifter et interkommunalt selskap (IKS) for legevakt, Legevakta i Drammensregionen IKS, sammen med Lier, Svelvik og Sande kommuner. 2. Kommunen vedtar forslag til selskapsavtale, inntatt som vedlegg. 3. Fordelingen av eierandeler baseres på folketallet pr Eierne evaluerer denne fordelingen i hver kommunevalgperiode, første gang innen Eierstrategien er: a. selskapet skal være organisert og utstyrt til å gi fullverdig medisinsk legevaktstilbud til publikum. b. Selskapet skal framstå som en attraktiv arbeidsgiver. c. Selskapet skal bidra til å utvikle tilbudet av akuttjenester til publikum gjennom bl.a. tilbud om andre typer akuttjenester og samarbeid med andre helseforetak om akuttmedisinsk tilbud. Det forutsettes at selskapet i løpet av 2004, i samarbeid med Sykehuset Buskerud HF, vurderer muligheten for effektivisering og forbedret tilbud gjennom samarbeid med sykehuset både innen kliniske og merkantile funksjoner. Det forventes at selskapets organer ut fra dette utformer en konkret og operativ strategi for selskapet i løpet av Som kommunens representant i representantskapet velges:. Som vararepresentant velges 6. Kommunens innskudd i selskapet settes til kr Beløpet finansieres i forbindelse med behandlingen av budsjett 2004.

2 7. Samtlige medarbeidere ved nåværende legevakt tilbys stilling i det nye selskapet med grunnlag i reglene om virksomhetsoverdragelse, jfr. arbeidsmiljøl. kapittel XII A. Medarbeiderne beholder ved overføringen nåværende pensjonsordning og nåværende tariffbestemte forsikringsordninger, med uavbrutte rettigheter. 8. Kommunen overfører til selskapet sin myndighet i henhold til helselovgivningen, sentral avtale og ellers i alle spørsmål som gjelder legevakt. Dette inkluderer myndighet til å avgjøre alle spørsmål som gjelder arbeidsforholdet, som vaktplikt og fritak, vedtak av vaktplan, godtgjørelse m.v. 9. Vedtaket forutsetter at samtlige eierkommuner fatter tilsvarende vedtak. 10. Det tas sikte på at selskapet overtar ansvaret for legevakttjenesten fra Avtalen med Lier, Svelvik og Sande kommuner om interkommunal legevakt forlenges med 6 måneder, til Nils Fr. Wisløff, rådmann Tove Wangensten, kommunaldirektør

3 Saksutredning: Bakgrunn. Sommeren 2002 etablerte Drammen, Lier, Sande og Svelvik kommuner felles storlegevakt i Drammen, i lokaler i tilknytning til Sykehuset Buskerud HF. Drammen kommune er vertskommune for legevakta og står for driften etter avtale med de øvrige. Høsten 2002 tok Drammen kommune initiativ til å drøfte framtidig organisasjonsform for en felles legevakt. Et fellesmøte mellom kommunene, Sykehuset Buskerud HF og representanter for legevakta konkluderte med å etablere et prosjekt for å utrede samarbeidsmodeller og tilrå framtidig organisasjonsmodell. Lier kommune ble utpekt til prosjektførende kommune. Arbeidsgruppa har vært sammensatt av representanter for kommunene, legevaktas ledelse og ansatte, legene og Sykehuset Buskerud HF. Gruppa har utarbeidet disse dokumentene: 1. Forslag til felles saksframlegg for politisk behandling i kommunene. 2. Forslag til selskapsavtale. Foreliggende saksutredning m/vedlegg er praktisk talt identisk med nevnte dokumenter. Hvorfor omorganisering? Hovedgrunnene til å vurdere organisasjonsformen for legevakta er: 1. Kvalitet. En felles legevakt i tilknytning til sykehuset vil kunne være både langt bedre utstyrt enn det hver enkelt kommunal legevakt vil kunne være, og vil også kunne samarbeide raskere og lettere med sykehuset. 2. Arbeidsmiljø. Særlig de minste kommunene har hatt problemer med å gi et forsvarlig legevakttilbud. Få leger gir stor sårbarhet og erfaringsmessig stor bruk av vikarer i vakttjenesten. Med en interkommunal legevakt blir vaktbelastningen på den enkelte lege mindre og dessuten jevnere fordelt blant legene i distriktet. 3. Økonomi. Økonomi betyr ikke først og fremst at legevakttjenesten blir billigere. Helsemyndighetenes krav til standard på legevakttjenesten skjerpes jevnlig, og forventningene hos publikum følger rimelig nok med. Tjenesten må da organiseres slik at en får mest mulig legevakttjeneste igjen for bevilgningen. Hvilken organisasjonsform? Legevakt kan organiseres på flere måter: 1. Lokal (kommunal) legevakt. Dette alternativet er ikke utredet. Bakgrunnen for gjeldende legevaktavtale var nettopp store problemer med å organisere et legevakttilbud av god nok kvalitet i den enkelte kommune. Dette alternativet er derfor vurdert som uaktuelt.

4 2. Nåværende ordning: vertskommunemodell. Denne innebærer at en av kommunene (vertskommunen) står ansvarlig for organisering og drift, og at de andre kommunene kjøper legevakttjeneste av vertskommunen. I en slik ordning vil vertskommunen være ansvarlig for utvikling og drift, mens avtalekommunene kjøper tjeneste av denne. Den egner seg derfor best der vertskommunen kan utvikle en tjenestepakke for eget behov og selge den, men ikke så godt der kommunene har felles ansvar for tjenesten og må utvikle en tjeneste i fellesskap. 3. Interkommunalt samarbeid organisert etter kommuneloven 27. Dette innebærer at kommunene oppretter et felles styre for samarbeidet og gir det en nærmere fastsatt myndighet til drift, eventuelt gjennom egne vedtekter. Dette gir mulighet for å etablere en noenlunde fast ramme rundt samarbeidet om selve tjenesten. Et slikt samarbeidstiltak vil imidlertid ikke kunne bli en selvstendig juridisk enhet, slik at en av kommunene fortsatt i praksis må ha rolle som vertskommune i forhold til personalet. 4. Interkommunalt selskap etter Selskapsloven av Dette innebærer at kommunene oppretter et eget selskap for virksomheten, med grunnlag i Lov av nr. 6 om interkommunale selskaper. Slikt selskap vil være en egen juridisk enhet. Eierne av selskapet velger et representantskap, som utpeker styret, som igjen tilsetter daglig leder. Fordelen med et slikt selskap er at alle deltakerne har felles rettigheter og plikter i forhold til selskapet, samtidig som selskapet er en egen juridisk enhet utad og kan opptre selvstendig. De viktigste begrensningene er: Selskapet kan heller ikke ha andre enn kommuner, fylkeskommuner og interkommunale selskap som medlemmer, f.eks. ikke sykehus eller andre statlige helseforetak. Kommunene vil heller ikke kunne styre et slikt selskap på samme måte som egen virksomhet, men må kanalisere sine ønsker gjennom representantskapet. Det er foreløpig liten erfaring med bruken av selskapsformen innenfor helsetjenesten. 5. Aksjeselskap. Dette innebærer at kommunene inntar rollen som aksjonærer og at driften organiseres etter Lov om aksjeselskaper. Denne formen er først og fremst innrettet på virksomhet som tar sikte på økonomisk utbytte. Dette utgangspunktet ligger til grunn for så vel regnskapssystem som organisering, som gir styret en svært sterk posisjon, mens generalforsamlingen (årsmøtet) har som hovedoppgave å evaluere resultatene og velge styre. Denne formen gir derfor svært beskjeden mulighet for politisk debatt og innflytelse. Den gir imidlertid mulighet for å ta inn også andre enn kommuner m.v. som eiere, f.eks. helseforetak. 6. Konkurranseutsetting.

5 Dette innebærer at tjenesten settes ut på anbud og kan bli overlatt til privat foretak. I dag er det tvilsomt om dette vil være lovlig for legevakt. Kommunen har i dag i medhold av kommunehelseloven og sentralt avtaleverk en rekke plikter og tilhørende myndighet som det er tvilsomt om de kan overføre til private. Dette alternativet er derfor ikke vurdert nærmere. Vurdering og konklusjon. Rådmannen konkluderer med å tilrå alternativ 4: Interkommunalt selskap. Rådmannen legger vekt på at dette er den formen som best: gir fast organisering og styring gir politisk innflytelse for eierne gjennom representantskapet er forankret i kommunal tilknytning på arbeidsgiversiden (KS) og kommunalt avtaleverk Formål. Det foreslås at selskapets formål skal omfatte å: ivareta legevaktstjenesten for eierne samarbeide med andre helseforetak med sikte på å etablere et best mulig akuttmedisinsk tilbud til publikum uavhengig av ansvarsnivå. Konkret er det her tenkt på muligheten for et samarbeid me Sykehuset Buskerud HF om akuttmedisinske funksjoner, som sykehuset har vist interesse for å få utredet. ivareta andre medisinske eller sosiale akuttjenester, som voldtektsmottak, barnevernsvakt, sosial vakttjeneste m.v. Dette må i så fall skje etter konkret avtale i hvert enkelt tilfelle, med særskilt vurdering av finansieringen. Eierstrategi. Som eierstrategi foreslås: 1. Selskapet skal være organisert og utstyrt til å gi fullverdig legevaktstilbud til publikum. 2. Selskapet skal framstå som en attraktiv arbeidsgiver. 3. Selskapet skal bidra til å utvikle tilbudet av akuttjenester til publikum gjennom bl.a. tilbud om andre typer akuttjenester og samarbeid med andre helseforetak om akuttmedisinsk tilbud. Det forutsettes at selskapet i løpet av 2004, i samarbeid med Sykehuset Buskerud HF, vurderer muligheten for effektivisering og forbedret tilbud gjennom samarbeid med sykehuset både innen kliniske og merkantile funksjoner. Det forventes at selskapets organer ut fra dette utformer en konkret og operativ strategi for selskapet i løpet av Selskapsform. Som selskapsform foreslås IKS etter Lov av om interkommunale selskaper. Hensikten med selskapet er primært å dekke deltakernes behov for å gi tilbud om legevakt. IKS sikrer medinnflytelse for samtlige eiere og innebærer et felles forpliktende, langsiktig samarbeid som er egnet til å sikre stabilitet og kontinuitet i driften.

6 Navn. Som navn foreslås Legevakta i Drammensregionen IKS. Dette åpner for at også andre nærliggende kommuner skal kunne delta i selskapet. Fordeling. Eierinteressene i selskapet foreslås fordelt på grunnlag av folketallet. Basert på folketallet pr gir dette slik fordeling: Drammen kommune 61 % Lier kommune 24 % Sande kommune 8 % Svelvik kommune 7 % Det foreslås at eierne skal evaluere denne fordelingen minst en gang i hver kommunevalgperiode, første gang innen Representantskapet. Antall medlemmer og fordeling. Etter Lov om interkommunale selskaper (selskapsloven) 7 utøver deltakerne i selskapet sin myndighet gjennom representantskapet. Dette er selskapets øverste myndighet og behandler selskapets regnskap, budsjett og økonomiplan og andre saker som etter loven eller selskapsavtalen skal behandles der. Det foreslås at representantskapet sammensettes med 1 representant for hver deltaker, med personlig vararepresentant, i alt 4 representanter, og at deltakerne har innflytelse i forhold til sin eierandel. Dette gir Drammen kommune en majoritetsposisjon i selskapet. For å sikre medinnflytelse for de øvrige medlemmene foreslås at minst to medlemmer må ha stemt for en beslutning for at den skal være gyldig. Valgperioden for representantskapet forutsettes å følge kommunevalgperioden. Det første valget vil derfor gjelde for resten av kommunevalgperioden Styret. Det foreslås et styre på 5 medlemmer, og at to av styremedlemmene utpekes av og blant de ansatte. Med det antall ansatte legevakten har når både vaktleger og fast tilknyttet personell regnes som ansatte, vil de ansatte ha krav på to representanter i styret, i henhold til selskapsloven 10, 9. ledd. Da skal også styret være på minst fem medlemmer, i henhold til 10, 1. ledd. Sammensetningen av styret må vurderes konkret i forhold til selskapets oppgaver og utfordringer til enhver tid. Det er representantskapets ansvar å sørge for at styret har den kompetanse det trenger til å lede selskapet i forhold til skiftende rammevilkår. Dette bør vurderes konkret i forbindelse med styrevalget det enkelte år. Det er nødvendig at et av styremedlemmene har tilknytning til sykehuset. Det foreslås presisert at styreleder og nestleder skal velges særskilt, selv om dette følger av loven 10, 3. ledd.

7 For de representantskapsvalgte medlemmene foreslås funksjonstid på to år, det samme som følger av loven, jfr. 10, 5. ledd. Det foreslås at halvparten av disse er på valg hvert år. I 2003 må dermed to av styremedlemmene velges for ett år og det resterende styremedlemmet for to år. Det foreslås at styreleder første gang velges for to år. Reglene om funksjonstid gjelder ikke for medlemmene valgt av de ansatte, i henhold til 10, 5. ledd. Det anses ikke nødvendig med varamedlemmer. Lokalisering. Det foreslås at selskapet får hovedkontor i Drammen. Det ligger da sentralt, og nært samarbeid med Sykehuset Buskerud HF forutsetter også lokalisering i tilknytning til dette. Ansattes stilling. Samtlige medarbeidere ved legevakta tilbys stilling i det nye selskapet med grunnlag i reglene om virksomhetsoverdragelse, jfr. arbeidsmiljøloven kapittel XII A. Konkret vil det bli inngått egen avtale mellom de ansattes organisasjoner, nåværende arbeidsgiver Drammen kommune og selskapet om overføringen. Medarbeiderne beholder ved overføringen nåværende pensjonsordning og nåværende tariffbestemte forsikringsordninger, med uavbrutte rettigheter. Myndighet som arbeidsgiver i forhold til vaktlegene. Etter kommunehelseloven 1-3 skal kommunen tilby bl.a. legevakttjeneste. Nærmere bestemmelser om kommunens og legenes plikter i forbindelse med legevakt framgår av den felles særavtalen SFS 2305 Sentral forbundsvis særavtale mellom Kommunenes Sentralforbund og Den norske lægeforening om vilkår for leger og turnusleger i kommunehelsetjenesten med arbeidsavtale, herunder leger i fastlegeordningen. For at selskapet skal kunne ivareta sin rolle som felles legevakt for deltakerkommunene, må det nødvendigvis ha den myndighet som kommunen i henhold til lov og avtale har til å organisere og administrere legevakttjenesten. Dette må skje på samme måte for samtlige kommuner og må dermed framgå av selskapsavtalen. Selskapet vil dermed være arbeidsgiver for den enkelte vaktlege. Motstykket er at selskapet er bundet av lov og avtale på samme måte som kommunene. I siste instans er kommunene ansvarlige for selskapets virksomhet gjennom sin rolle som eiere. Følgelig vil selskapet også være bundet til Kommunenes Sentralforbund som arbeidsgiverorganisasjon, i og med at dette gjelder et tariffområde under KS. Spørsmål som selskapet må følge opp. Bruk av interkommunalt selskap på kommunehelsetjenestens område er nytt, og lov og avtaleverk er ikke utformet med henblikk på dette. Arbeidet i arbeidsgruppen har derfor avdekket spørsmål som må løses av selskapet i oppfølgingen av stiftelsen, om nødvendig i samarbeid med eierne. Dette gjelder f.eks.: forholdet mellom legevaktens tilbud og fastlegetjenesten, inkludert informasjon til publikum. etablering av internkontrollen i selskapet, inkludert spørsmålet om en medisinsk-faglig rådgivningsfunksjon. behandling av enkeltsaker som i dag behandles i kommunene, f.eks. fritak for vaktplikt, samordning av ferieplan for fastlegeordningene og legevakten osv.

8 forholdet mellom selskapets organer og de kommunale samarbeidsutvalgene. Dette og andre aktuelle spørsmål må selskapets organer, først og fremst styret og daglig leder, ta opp og finne løsninger på, om nødvendig i samarbeid med eierne og avtalepartene Kommunenes Sentralforbund/Den norske lægeforening/norsk Sykepleierforbund. Årsbudsjett. Årsbudsjett skal vedtas av representantskapet. Årsbudsjett som forutsetter tilskudd fra eierne, er ikke endelig før kommunestyret har vedtatt kommunens årsbudsjett, i henhold til loven 18, 3. ledd. Finansiering. Det foreslås at nåværende inventar og utstyr ved legevakta overføres til selskapet. Ut over dette bør selskapet ikke ha behov for egenkapital av betydning, bortsett fra en viss reserve til disposisjon i forbindelse med at likviditetslån må gjøres opp ved hvert årsskifte. Det foreslås å sette denne egenkapitalen til kr i kontant innskudd fra deltakerne, fordelt etter eierandel. Dette gir slik fordeling: Drammen kommune kr Lier kommune kr Sande kommune kr Svelvik kommune kr Låneopptak. Myndighet for selskapet til å ta opp lån og utmåling av ramme for slikt låneopptak skal framgå av selskapsavtalen, jfr. selskapsloven 22, 1. ledd. Etter rådmannens mening har ikke selskapet behov for låneopptak ut over mulig kortsiktig likviditetslån. Rammen for slikt lån foreslås satt til kr , tilsvarende utgiftene ved tre måneders drift. Myndighet til å vedta låneopptak foreslås lagt til representantskapet. Forlengelse av gjeldende avtale. Gjennomføring av etableringen. Gjeldende avtale mellom kommunene om interkommunal legevakt utløper Det tas sikte på at det nye selskapet kan være ferdig etablert og overta driften av legevakta pr Rådmannen foreslår at avtalen forlenges ut 2003.

9 Vedlegg: Forslag til selskapsavtale for Legevakta i Drammensregionen IKS. 1. Selskapet. Legevakta i Drammensregionen IKS er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel i Lov om interkommunale selskaper. Selskapet har følgende eiere: 1. Drammen kommune 2. Lier kommune 3. Sande kommune 4. Svelvik kommune 2. Hovedkontor. Selskapet har hovedkontor i Drammen. 3. Formål og ansvarsområde. Selskapets formål er å: 1. Ivareta eiernes plikt til å ha legevaktsordning i samsvar med helselovgivningen og sentral avtale. 2. Samarbeide med andre helseforetak med sikte på å etablere et best mulig akuttmedisinsk tilbud til publikum uavhengig av ansvarsnivå. 3. Etter avtale ivareta andre medisinske eller sosiale akuttjenester, som voldtektsmottak, barnevernsvakt, sosial vakttjeneste m.v. Selskapet har ikke erverv til formål. 4. Eierandel. Eiernes andel er: 1. Drammen kommune 2. Lier kommune 3. Sande kommune 4. Svelvik kommune % % % % 5. Innskuddsplikt. Eiernes innskudd i selskapet settes til kr

10 Innskuddet fordeles på eierne slik: 1. Drammen kommune kr Lier kommune kr Sande kommune kr Svelvik kommune kr I tillegg skal Drammen kommune overføre inventar og utstyr ved nåværende legevakt til selskapet. 6. Grunnlaget for beregning av driftstilskudd fra eierne. Grunnlaget for beregning av driftstilskudd i henhold til eierandel er basislegevakt, dvs. legevakt for kveld/natt og helg/høytid. 7. Representantskapet. Representantskapet er selskapets øverste myndighet og består av 4 representanter med personlige vararepresentanter, en representant med vararepresentant for hver eier. Eierne har stemmerett i forhold til sin andel. Til gyldig beslutning kreves at minst to av representantene har stemt for. Ved første gangs valg til representantskapet velges representantene for den gjenstående delen av kommunevalgperioden. 8. Representantskapets møter. Ordinært representantskapsmøte skal holdes i 1. halvår innen og i 2. halvår innen Ordinært representantskapsmøte i 1. halvår skal behandle: 1. Årsberetning. 2. Regnskap. 3. Valg til styret. 4. Valg av revisor. Ordinært representantskapsmøte i 2. halvår skal behandle: 1. Økonomiplan for de fire neste budsjettår. 2. Årsbudsjett for kommende kalenderår. For øvrig skal representantskapet avgjøre: 1. Andre saker som i henhold til lovgivningen skal avgjøres av representantskapet. 2. Andre saker som styret ønsker å legge fram for representantskapet. Utskrift av representantskapets møtebok sendes eierne. 9. Styret. Selskapets styre består av fem medlemmer. To av medlemmene velges av og blant de ansatte i selskapet.

11 Funksjonstiden for medlem valgt av representantskapet er to år. Hvert år velges halvparten av medlemmene. Disse reglene gjelder ikke for medlem valgt av de ansatte, jfr. selskapsloven 10, 5. ledd. Representantskapet velger styrets leder og nestleder. Første gang velges styrets leder for to år. 10. Utlån og låneopptak. Selskapet kan ikke foreta pengeutlån. Selskapet kan ta opp lån til likviditetsformål med en samlet ramme på kr ved vedtak av representantskapet. 11. Arbeidsgivertilknytning. Selskapet skal være medlem av Kommunenes Sentralforbund. 12. Selskapets arbeidsgivermyndighet. Selskapet er arbeidsgiver for legene i forhold til tjenestegjøring i legevakt. Selskapet har den myndighet som tilligger kommunene i alle spørsmål som gjelder legevakt i henhold til helselovgivning, sentral avtale og for øvrig. 13. Forholdet til lovgivningen. For selskapet gjelder i tillegg til selskapsavtalen den til enhver tid gjeldende lovgivning om interkommunale selskaper. 14. Ikrafttreden. Selskapsavtalen trer i kraft når den er vedtatt av samtlige eiere.