Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 111/15 Reviderte retningslinjer for arbeidsplanlegging for undervisnings- og forskerstillinger Saksnr: 15/ Saksansvarlig: Halfdan Hagen, HR-direktør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Halfdan Hagen, HR-direktør Dokumenter i saken: Forslag til reviderte retningslinjer av Retningslinjer for arbeidsplanlegging datert Saken gjelder: I samsvar med vedtak i sak 88/15, virkemidler for resultatforbedring, legger universitetsdirektøren frem forslag til reviderte retningslinjer for arbeidsplanlegging for undervisnings- og forskerstillinger ved Universitetet i Stavanger. Vurdering: Med utgangspunkt i sak 88/15 har universitetsdirektøren valgt å fokusere spesielt på bruk av tid til forskning. Det vil si at det skal stilles krav til dokumenterbar forskningsproduksjon for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger. Forslaget til reviderte retningslinjer et tydelig med hensyn til at forskning er en oppgave som alle i slike stillinger skal levere på. Det er også lagt vekt på at lederne gjennom de reviderte retningslinjene skal få et enda tydeligere mandat til å gjennomføre differensiert arbeidsplanlegging enn før. Universitetsdirektøren ser det som viktig å videreutvikle arbeidsplanleggingsverktøyet Workplan slik at beregning av tid til ulike oppgaver gjøres likt i hele organisasjonen. Det er startet opp et arbeid med dette som er viktig å fullføre. Forslag til vedtak: 1. Styret slutter seg til forslag til reviderte retningslinjer for arbeidsplanlegging for undervisnings- og forskerstillinger ved Universitetet i Stavanger. 2. Styret ber universitetsdirektøren fullføre det pågående arbeidet med videreutvikling av arbeidsplanverktøyet Workplan. Stavanger, John Branem Møst universitetsdirektør 1

2 US 111/15 Reviderte retningslinjer for arbeidsplanlegging for undervisnings- og forskerstillinger Bakgrunn Vi viser til vedtak i styresak 88/15, virkemidler for resultatforbedring, pkt 1: «1. Styret ber universitetsdirektøren legge frem forslag til reviderte retningslinjer for arbeidsplanlegging til styrets møte i desember, med tydelig krav til variert ressursallokering ut fra vurdering av aktivitet og forventning om økt forskning.» Bakgrunnen for dette vedtaket var den negative utviklingen innenfor forskningspublisering. I styresak 88/15 er det pekt på noen mulige forklaringer. Det ble blant annet vist til at det er mange vitenskapelig ansatte som har avsatt tid til forskning på sin arbeidsplan, men som over tid ikke publiserer forskning eller publiserer lite. Dette har skjedd selv om retningslinjene fra 2008 er tydelig med hensyn til at det skal leveres på alle oppgaver, inklusive forskning, og at en må påregne at forskningstiden vil bli fylt med andre oppgaver dersom en ikke leverer på forskning. Videre har det fra ledere vært etterlyst tydeligere retningslinjer vedtatt i styret som verktøy for arbeidsplanleggingen. Hva menes med arbeidsplanlegging? Arbeidsplanlegging for undervisnings- og forskerstillinger ved UiS innebærer at det for hvert studieår settes opp en plan for hver enkelt ansatt som viser hvilke oppgaver den ansatte skal gjøre innenfor de tre hovedkategoriene undervisning, forskning og annet (administrative oppgaver, deltakelse i råd, utvalg, styringsorganer mv.) Planen skal beskrive dette med antall timer som settes av til de ulike oppgavene, spesifisering av hvilke emner som en skal undervise, hvor mange studenter som skal veiledes, hvilke forskningsprosjekter en skal arbeide med, administrative oppgaver, deltakelse i råd, utvalg osv. Alle arbeidsplaner skal legges inn i dataverktøyet Workplan. Det innebærer blant annet at vi har oversikt over alle individuelle arbeidsplaner og har muligheter til å ta ut rapporter på aggregert nivå, f. eks. hva vi totalt bruker av personellressurser på forskning. De gjeldende retningslinjene De gjeldende retningslinjene ble fastsatt av rektor og direktør etter en omfattende prosess i De ble lagt frem for styret til orientering på møte , sak 79/08. Oppfølging og implementering av retningslinjene var tema på flere rektormøter. Utgangspunktet for retningslinjene er at arbeidsplanleggingen er en viktig del av den aktive personalledelsen. Det er instituttlederne som ledere for de enhetene hvor universitetets primærvirksomhet foregår som utfører dette arbeidet og som dermed må praktisere retningslinjene. Retningslinjene tar altså utgangspunkt i at det ellers utøves en aktiv ledelse som blant annet innebærer å motivere, legge til rette, stille forventninger, følge opp resultater, gi anerkjennelse osv. Den årlige medarbeidersamtalen er ett av verktøyene lederne har i en slik sammenheng. Retningslinjene er en beskrivelse av universitetets policy når det gjelder fordeling og bruk av tid til de oppgavene de ansatte skal utføre (undervisning, forskning, formidling, innovasjon). De utgjør en ramme for arbeidsplanleggingen med sikte på at det skal være en felles tilnærming og praksis ved hele universitetet. Samtidig er de relativt overordnet og lite detaljerte ut fra intensjonen om at arbeidsplanene ikke må bli for rigide slik at det er en viss fleksibilitet for å ta uforutsette oppgaver. Retningslinjene er ganske tydelige på forventninger til ledere og medarbeidere med hensyn til levering og oppfølging. 2

3 Viktige elementer i retningslinjene er: Prinsippet om at undervisningen ved UiS er forskningsbasert Det er et utgangspunkt og prinsipp for arbeidsfordelingen at den ansatte over tid har like stor arbeidsinnsats innenfor forskning som undervisning når andre oppgaver er trukket fra Alle ansatte skal levere innenfor områdene undervisning, forskning, formidling og administrasjon Med avsatt tid til forskning følger plikt til publisering Ansatte som ikke kan dokumentere forskning må ta større del av andre oppgaver Ansatte må få opplæring eller hjelp til å komme i gang med forskning Ved alle institutt og senter skal det arbeides for å oppnå lik tid til forskning som undervisning Arbeidsplanene settes opp individuelt for den enkelte ansatte, det vil si at retningslinjene legger opp til at det vil være forskjell mellom ansatte hvor mye av arbeidstiden som er satt av til undervisning, forskning, formidling og administrasjon. I tiden etter at retningslinjene var fastsatt var det fra toppledelsen et sterkt fokus på oppfølging og implementering. Det gjaldt spesielt å gi de forskningsaktive like mye tid til forskning som til undervisning. For å få til dette var det nødvendig å ta forskningstid fra de som var lite forskningsaktive eller ikke leverte noe på forskning i det hele tatt. Fra 2010 ble en del av fokuset flyttet over på tiltaket «balansert omstilling for utvikling» (BOFU) hvor den samlede ressursbruken ved universitetet fikk større oppmerksomhet. I den sammenheng ble det senere bestemt å innføre arbeidsplanleggingsverktøyet Workplan. Hensikten var spesielt å gi oss et verktøy for mer enhetlig bruk av arbeidsplanene, innsyn i arbeidsplanene ved hele universitetet og mulighet for aggregerte rapporter om samlet tidsbruk for undervisning, forskning mv. Dette verktøyet er implementert. Det pågår nå et arbeid med å videreutvikle funksjonalitet og bruk av Workplan. Universitetsdirektøren har oppnevnt en arbeidsgruppe («Logaritmegruppen») under ledelse av professor Ragnar Tveterås som har som oppdrag å foreslå felles beregningsmåter for oppgaver som inngår i arbeidsplanene. Da kan vi unngå at tidsressursen f. eks. til undervisning i sammenlignbare emner beregnes ulikt i organisasjonen. Forslag til reviderte retningslinjer Forslaget som legges frem er en oppfølging av vedtak i styresak 88/15. Styresaken dreide seg om resultatforbedring innenfor utdanningene og forskningen ved universitetet. I saken ble det identifisert noen få områder som var relativt enkle å ta tak i og som kan bidra til resultatforbedring. Arbeidsplanlegging var av ett av disse områdene. Innenfor forskning har resultatutviklingen med hensyn til forskningspublisering vært negativ de siste årene. I den sammenheng har vi sett på tildelingen av tid til forskning opp mot publisering. Derfor er det forskningen som er blitt spesielt fokusert i denne saken selv om undervisning er en like viktig oppgave for universitetet. Det har vært en prosess med høring av forslaget ved fakultetene, behandling i rektormøte og i to møter med tjenestemannsorganisasjonene. Tilbakemeldingene har vært noe sprikende, men det er full enighet om at alle som har avsatt tid til forskning må kunne vise til forskningsproduksjon. Det gjelder også tjenestemannsorganisasjonene. Innspillene fra fakultetene har blant annet gått på hvordan de ulike arbeidsoppgavene plasseres inn i hovedkategoriene i arbeidsplanen, hvorvidt det er realistisk å gi like mye tid til forskning som til undervisning, bruk av publikasjonspoeng som utgangspunkt for tildeling av forskningstid mv. Fra tjenestemannsorganisasjonene ble forslaget generelt negativt tatt imot. Hovedinnvendinger var at selve saken om resultatforbedring og dermed forslaget om reviderte retningslinjer for arbeidsplanlegging har en negativ innretning mot de ansatte. Videre ønsker tjenestemannsorganisasjonene kollektive ordninger for arbeidsplanlegging, ikke individuell og differensiert arbeidsplanlegging slik vi har nå og som er foreslått videreført (vi viser også til referat fra møter med tjenestemannsorganisasjonene som er følger styresakene). 3

4 Den korte tiden fra forrige styremøte har ikke tillatt mer enn en revisjon av de gjeldende retningslinjene slik bestillingen var i vedtaket i styresak 88/15. Dermed har vi ikke gått i dybden på problemstillinger som kriterier for fordelingen av oppgavene og hva som inngår i de tre hoveddelene av arbeidsplanen (utdanning, forskning og administrasjon). Fokus har først og fremst vært på bruk av forskningstiden. Som det fremgår ovenfor pågår det et arbeid med videreutvikling av Workplan og når resultatet foreligger kan det bli aktuelt å ta opp en del problemstillinger på ny. Prinsippene i de gjeldende retningslinjene er i stor grad videreført i det foreliggende forslaget. I forslaget har vi lagt vekt på å være enda tydeligere på forventninger både til ledere og den enkelte medarbeider. Følgende forhold er vesentlig forskjellig fra det som gjelder nå: I forslaget er vi enda tydeligere enn før på at alle oppgaver som hører til stillingen skal utføres. Forskning er en av hovedoppgavene i kombinerte undervisnings- og forskerstillinger og da må det stilles krav til levering. I de gjeldende retningslinjene er det lagt opp til at ansatte som har fått avsatt tid til forskning, men som over tid ikke leverer, kan få andre oppgaver. I de fleste tilfeller vil det være undervisning som er mest aktuelt. Dette er ikke videreført i forslaget. Her er utgangspunktet at ansatte skal utføre alle oppgaver de er ansatt for å gjøre, og at en ikke skal gis andre oppgaver når en har unnlatt å utføre noen av dem. Derfor har vi vurdert det som nødvendig å være så tydelig som å skrive at manglende levering kan bli ansett som brudd på arbeidsavtalen. Tid til forskning har nok tradisjonelt vært betraktet som en rettighet og ikke som en oppgave hvor arbeidsgiver har klare forventninger til levering. Dessuten har det være lite lederoppfølging der hvor det har vært dårlig levering på forskning. Dette har skjedd på tross av at vi har hatt tydelige retningslinjer. Universitetsdirektøren innser at det kan bli krevende for ledere å håndtere tilfeller av manglende levering innenfor forskning som brudd på arbeidsavtalen. Derfor er det i forslaget tatt inn en overgangsordning frem til 2020 der det er åpning for å gi andre oppgaver til ansatte som har hatt tid til forskning, men som ikke har levert de siste tre årene. Det betyr at fra 2021 må alle levere resultater innenfor forskning. I de gjeldende retningslinjene står det at «Det er et utgangspunkt og prinsipp for arbeidsplanleggingen at den enkelte ansatte over tid har like stor arbeidsinnsats innenfor forskning som undervisning når andre oppgaver er trukket fra». Denne setningen er tatt ut i forslaget. Universitetsdirektøren ser denne formuleringen som et uttrykk for en ambisjon om å legge forholdene godt til rette for de forskningsaktive og gi samme vilkår som ved de gamle universitetene. I praksis har det vært vanskelig å gjennomføre dette. Den grunnleggende årsaken er at UiS har langt dårligere finansiering fra staten enn de gamle universitetene. Noe skyldes at intensjonen om å frigjøre tid ved å redusere forskningstiden til de som ikke er forskningsaktive ikke er blitt fulgt opp godt. Videre er mulighetene for ekstern finansiering og dermed rom for økt forskningstid ulik fra enhet til enhet ved universitetet. Forslaget er tydelig på at fordelingen av arbeidstid gjøres individuelt for den enkelte ansatte. Det er en videreføring fra de gjeldende retningslinjene og ledere har dermed fortsatt full dekning i retningslinjene for å drive differensiert arbeidsplanlegging. Vurdering I sammenheng med tjenestemannsorganisasjonenes innvendinger er det viktig å få frem at universitetsdirektørens oppfatning er at universitetets ansatte gjør en gjennomgående stor innsats og leverer gode resultater. Selv om universitetet samlet har en negativ resultatutvikling, finner vi fagmiljø og enkeltpersoner som har en god utvikling og leverer gode resultater. Vi har informasjon som viser at mange ansatte som har avsatt tid til forskning ikke har noe dokumenterbar forskningsproduksjon, men det er likevel ikke universitetsdirektørens oppfatning at ansatte «sluntrer unna». Tvert imot, inntrykket er at det jobbes hardt og mye. Forklaringen må altså være at forskningstiden brukes til andre oppgaver eller at arbeidet med forskning ikke fører til resultater. For de mange ansatte som har en god forskningsproduksjon vil ikke forslaget innebære noen endringer. Det er der hvor forskningsproduksjon ikke står i forhold til avsatt tid til forskning at universitetsdirektøren har forventninger om at forslaget vil innebære endring av praksis dersom det blir vedtatt. 4

5 Forslaget til reviderte retningslinjer for arbeidsplanlegging vil etter universitetsdirektørens vurdering gi lederne et bedre verktøy til å drive arbeidsplanlegging. Retningslinjene er tydelige på forventinger om at ansatte skal levere innenfor alle oppgaver. Videre får lederne med dette et enda tydeligere mandat i arbeidsplanlegging, blant annet når det gjelder å differensiere forskningstiden. Samtidig er det viktig ta med at ledernes oppgave er å skape resultater gjennom sine medarbeidere. Det krever aktiv ledelse overfor medarbeiderne og retningslinjene for arbeidsplanlegging er kun ett element i dette. Med relativt kort tid fra vedtaket i sak 88/15 i oktober, så har det ikke vært mulig å gå i dybden på alle elementene i arbeidsplanleggingen. Universitetsdirektøren har vurdert det som viktigst nå å konsentrere seg om bruk av forskningstiden. Forslag til vedtak: 1. Styret slutter seg til forslag til reviderte retningslinjer for arbeidsplanlegging for undervisnings- og forskerstillinger ved Universitetet i Stavanger. 2. Styret ber universitetsdirektøren fullføre det pågående arbeidet med videreutvikling av arbeidsplanverktøyet Workplan. Stavanger, John Branem Møst universitetsdirektør Halfdan Hagen HR-direktør 5

6 Retningslinjer for arbeidsplanlegging for undervisnings- og forskerstillinger ved Universitetet i Stavanger Revidert etter styrebehandling og drøftinger i sentralt hovedavtaleutvalg 16. og Erstatter retningslinjer gjort gjeldende fra Hensikt med retningslinjene Retningslinjene er laget for å beskrive de rammer og handlingsrom ledere har når de som ledd i sin personalledelse skal fordele oppgaver blant de ansatte innenfor utdanning, forskning, innovasjon, formidling og administrasjon. For den enkelte ansatte skal retningslinjene bidra til å beskrive arbeidsvilkårene, avklare hva som forventes og skape forutsigbarhet. Retningslinjene skal bidra til en felles policy og praksis i arbeidsplanleggingen ved universitetet. Retningslinjene gjelder for Retningslinjene gjelder for kombinerte undervisnings- og forskerstillinger. De gjelder også for rene undervisningsstillinger og forskerstillinger med hensyn til at oppgavene skal nedfelles i arbeidsplaner. Retningslinjene tas i bruk fra studieåret 2016/2017. Arbeidsplanlegging et ledd i personalledelsen Arbeidsplanlegging er et viktig ledd i aktiv personalledelse og skal normalt knyttes til gjennomføring av årlige medarbeidersamtaler med den enkelte ansatte. I medarbeidersamtalene skal resultatene for den enkelte medarbeider tas opp og mål for neste periode skal settes opp. Mål og forventninger må kommuniseres tydelig og nedfelles i oppsummeringen av samtalen. Gjennom arbeidsplanleggingen skal lederne sammen med den ansatte søke å legge til rette for at den ansatte lykkes med sine oppgaver og bidrar til universitets måloppnåelse. Det er grunnleggende at dette foregår i en dialog mellom leder og medarbeider. Samtidig er det klart at gjennom arbeidsgivers styringsrett så tar leder den avgjørende beslutning om fordeling av arbeidsoppgaver. Når det gjelder leders plikt til å avklare forventinger til den enkelte ansatte med hensyn til resultater innenfor forskning, er det universitetets målsetting for forskningsproduksjon (publisering, forretningsidéer, kommersialiseringer, ekstern finansiering av forskningsprosjekter og veiledning av doktorgradsstudenter) sammen med fakultets- og instituttvise målsettinger for forskningsproduksjon som danner utgangspunktet. Forventningen til den enkelte vurderes individuelt ut fra de ansattes forutsetninger og arbeidsvilkår, hvor den ansatte står i sitt karriereforløp mv. (se delen om fordeling av arbeidstid nedenfor). Det nedfelles i oppsummeringen fra medarbeidersamtalen hva som er som forventingen til den enkelte medarbeider innenfor de områdene hun/han skal levere på. Når det gjelder forskning, nedfelles det som publikasjonspoeng og/eller andre dokumenterte resultater fra forskning. Tilsvarende gjelder for forventninger til skapende kunstnerisk virksomhet. Forslag av Side 1

7 De ansattes oppgaver I samsvar med universitetets vedtatte stillingsstruktur skal det ansettes i kombinerte undervisningsog forskerstillinger. Bakgrunnen for dette er prinsippet om at undervisningen ved universiteter skal være forskningsbasert. Det er unntaksvis adgang til å foreta ansettelse i rene undervisningsstillinger (universitetslektor) og forskerstillinger (forsker). Oppgavene i kombinerte undervisnings- og forskerstillinger består av undervisning, forskning, formidling, og administrasjon. Innovasjon hører også med til oppgavene og kan ses i sammenheng med både forskning og undervisning. Ansatte i kombinerte stillinger skal derfor levere innenfor alle disse områdene. For undervisningsstillinger er oppgavene undervisning og administrasjon og for forskerstillinger forskning og administrasjon. Manglende levering skal følges opp av leder og kan bli ansett som brudd på arbeidsavtalen. I midlertidige kombinerte stillinger inngår normalt ikke forskning som en del av oppgavene. Forskning inngår heller ikke i undervisningsstillinger (universitetslektor). Fordeling av arbeidstid til å utføre oppgavene Ledernes planlegging og tilrettelegging skal ha som mål at medarbeiderne skal lykkes med å gjøre en god jobb med alle sine oppgaver og levere gode resultater. I planleggingen skal det blant annet tas hensyn til behovet for sammenhengende tid til å drive forskning. Fordelingen av arbeidstid gjøres individuelt for den enkelte ansatte. Hvor mye tid som skal avsettes til de ulike oppgavene vurderes individuelt for den enkelte ansatte og det skal tas hensyn til blant annet enhetens kapasitet innenfor de enkelte oppgavene, den ansattes personlige forutsetninger og arbeidssituasjon mv. Videre tas det hensyn til hvor mye den enkelte har publisert eller kan dokumentere av forskning ellers, når det gjelder hvor mye tid som skal settes av til forskning. Det skal også tas hensyn til om ansatte har skaffet ekstern finansiering til forskning. Arbeidsplaner Det skal settes opp en individuell skriftlig arbeidsplan for den enkelte ansatte som viser hvilke oppgaver den ansatte skal utføre i løpet av studieåret. Planene skal vise hvilke oppgaver innenfor undervisning, forskning, herunder innovasjon og nyskapning, formidling, administrasjon og eventuelle andre oppgaver den ansatte skal arbeide med. Videre skal det fremgå hvor mye tid som settes av til den enkelte oppgave. Arbeidsplanene skal settes opp slik at det er tilstrekkelig fleksibilitet til å gjøre endringer og ta inn uforutsette oppgaver. Ved oppsettet av arbeidsplaner skal det tas hensyn til alle oppgaver den ansatte har, uavhengig av hvilken enhet ved universitetet oppgaven utføres, om oppgaven gjelder institusjonsnivå, nasjonalt eller internasjonalt samarbeid og finansieringskilde. Alle oppgaver planlegges utført innenfor den ordinære arbeidstid på 37,5 timer. Alle arbeidsplaner tilpasses bruk av dataverktøyet Workplan og legges inn i dette. Arbeidsplanene skal foreligge til studiestart i høstsemesteret. Forslag av Side 2

8 Nærmere om planleggingen av oppgavene Plassering av oppgaver på arbeidsplanen Arbeidsplanskjemaet i Workplan inneholder hovedkategoriene «undervisning», «FoU» og «annet». De fleste oppgavene som skal utføres faller naturlig inn under en av disse hovedkategoriene. Nedenfor er det utdypet noe hva som kan ligge innenfor hovedkategoriene. Oppgavene skal så langt det er mulig, spesifiseres under en av hovedkategoriene. Undervisning Foruten undervisning og veiledning, inngår forberedelse og etterarbeid i undervisningsdelen. Inn under forberedelse og etterarbeid regnes alle gjøremål som har tilknytning til den undervisning og veiledning som er tildelt den ansatte. Utviklingsarbeid knyttet til undervisningen hører også inn her. Det samme gjelder oppgaver i forbindelse med studentene sin praksis. Tid til oppdatering og egenutvikling for å holde høy kvalitet på undervisningen regnes inn under undervisningsdelen av stillingen. Forskning Inn under forskningsdelen av stillingen hører foruten grunnforskning og anvendt forskning, også skapende kunstnerisk virksomhet. Innovasjon Innovasjon og nyskapning kan knyttes opp mot både undervisningsdelen og forskningsdelen av arbeidsplan avhengig av oppgavene den ansatte skal arbeide med. Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Formidling Det legges til grunn at oppgaver med formidling er integrert i arbeidet med forskning og undervisning, og derfor inngår i forsknings- eller undervisningsdelen av arbeidsplanen. Særskilte oppgaver i forbindelse med formidling skal tydeliggjøres på arbeidsplanen. Annet Inn under annet inngår administrative oppgaver. Ledere skal søke å legge til rette for at administrative oppgaver utgjør minst mulig av arbeidstiden. Under annet regnes også deltakelse i råd, utvalg, arbeidsgrupper, komitéer, tillitsvalgt, verneombud, ansattrepresentant i ansettelsesutvalg mv. Slike særskilte oppgaver spesifiseres på arbeidsplanen og det settes av tid ut fra en vurdering av det samlede omfanget oppgaver under annet utgjør. Det er fastsatt egne retningslinjer for frigjøring av tid på arbeidsplanen til vitenskapelig ansatte ved deltakelse i fakultetsstyrer, museumsstyret og institutt-/senterstyrer. Praktisering av retningslinjene i en overgangsperiode I en overgangsperiode frem til 2020 gjelder følgende med hensyn til levering fra de ansatte på de ulike oppgavene og fordeling av tid til oppgavene: Ansatte i kombinerte stillinger som har hatt avsatt tid til forskning på sin arbeidsplan, men som ikke har publisert forskning eller dokumentert forskning på annen måte i løpet av de tre siste årene før arbeidsplanen skal gjelde fra, gis ikke tid til forskning på arbeidsplanen og gis andre oppgaver. Fra 2021 må dermed alle kunne dokumentere forskningsproduksjon. **************** Forslag av Side 3

9 RETNINGSLINJER FOR ARBEIDSPLANLEGGING FOR UNDERVISNINGS OG FORSKERSTILLINGER - BRUK AV ARBEIDSPLANER 1. Retningslinjene gjelder for Retningslinjene gjelder for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger ved Universitetet i Stavanger erstatter lokale utfyllende regler til særavtalen fra 1997, pkt. 6, retningslinjer for fordeling av arbeidsplikter innenfor ordinær arbeidstid arbeidsplaner. 2. Generelt Arbeidsplanlegging er et viktig ledd i aktiv personalledelse og skal knyttes til gjennomføring av årlige medarbeidersamtaler med den enkelte ansatte. Gjennom arbeidsplanleggingen skal lederne sammen med den ansatte, søke å legge til rette for at den ansatte lykkes med sine oppgaver og bidrar til universitetets måloppnåelse. Hovedoppgavene til de ansatte i undervisnings- og forskerstillinger består av undervisning, forskning, formidling og administrasjon. Prinsippet om forskningsbasert undervisning er grunnleggende ved UiS. Det er et utgangspunkt og prinsipp for arbeidsplanleggingen at den enkelte ansatte over tid har like stor arbeidsinnsats innenfor forskning som undervisning når andre oppgaver er trukket fra. Utgangspunktet er også at alle vitenskapelig ansatte skal levere på fire områdene forskning, undervisning, formidling og administrasjon. Med avsatt tid til forskning følger plikt til publisering. Ansatte som begynte i stillingen på tidspunkt der det ikke ble stilt krav til forskning eller av ulike andre grunner ikke kan dokumentere forskning, må ta større del av de andre oppgavene. Ansatte som ønsker å drive forskning, men som så langt ikke har gjort dette, skal gis rimelig opplæring/hjelp som setter henne/han i stand til dette. Ved alle institutt og senter skal det arbeides for å oppnå lik tid til forskning som undervisning for alle ansatte. 3. Arbeidsplaner Alle oppgavene skal planlegges utført innenfor den ordinære arbeidstid på 37,5 timer per uke. Det skal settes opp en individuell skriftlig arbeidsplan for den enkelte ansatte som viser hvilke oppgaver vedkommende skal utføre i løpet av studieåret. Instituttlederne/senterlederne har det overordnede ansvar for at arbeidsplaner blir utarbeidet. Planene skal vise hvilke oppgaver innenfor undervisning, forskning, formidling, administrasjon og eventuelt annet den ansatte skal arbeide med. Videre skal det framgå hvor mye tid som settes av til oppgavene. Arbeidsplanene skal settes opp slik at det er rom for mindre endringer innenfor det som er satt opp. Ved arbeidsplanleggingen må det tas hensyn til alle oppgaver den ansatte har, uavhengig om oppgaven er knyttet til institutt, fakultet, institusjonsnivå, nasjonalt eller internasjonalt samarbeid. 1

10 4. Undervisning Foruten undervisning og veiledning, inngår forberedelse og etterarbeid til dette i undervisningsdelen. Inn under forberedelse og etterarbeid regnes alle gjøremål som har tilknytning til den undervisning og veiledning som er tildelt vedkommende. Tid til oppdatering og egenutvikling for å holde høy kvalitet på undervisningen regnes inn under undervisningsdelen av stillingen. Ved fastsetting av undervisningsdelen så skal det legges vekt på en rimelig og rettferdig fordeling av oppgavene mellom de ansatte. Likeledes er det en intensjon å gjennomføre arbeidsplanleggingen slik at urimelige forskjeller i arbeidsbelastning mellom institutter og mellom fakulteter unngås. I vurderingen inngår de forhold som påvirker arbeidsomfanget til den enkelte, som antall studenter, hvorvidt kurset er nytt og om det foreligger andre forhold som undervisningen ekstra arbeidskrevende eller lite arbeidskrevende mv. Til støtte for arbeidet med å fastsette undervisningsdelen, kan det innenfor det enkelte fakultet benyttes normer for å beregne hvor mye tid som går med til oppgavene. Det legges uansett til grunn at det skal foretas en individuell vurdering av undervisningsdelen. Det kan derfor gjennomføres en årlig gjennomgang av praktiseringen av arbeidsplanleggingen ved fakultetene. 5. Forskning Inn under forskningsdelen av stillingen hører foruten grunnforskning og anvendt forskning, også skapende kunstnerisk virksomhet og forsknings- og utviklingsarbeid (FoU). Det er et utgangspunkt for arbeidsplanleggingen at forskning over tid skal utgjøre en like stor del av arbeidsinnsatsen som undervisning, når andre oppgaver er trukket fra, jf. pkt. 2. Det skal legges vekt på å gi sammenhengende tid til forskning, f. eks. ved at det i noen tilfeller gis mulighet til å arbeide konsentrert kun med forskning i en periode mot å få mer undervisning i neste periode. All aktivitet knyttet til forskning, utvikling, faglig oppdatering, kunstnerisk virksomhet mv. skal dokumenteres gjennom registrering i ForskDok. Dette gjelder både registrering av nye, og pågående prosjekter og forskningsresultater. Hva som er gjennomført og oppnådd innenfor forskningen av den enkelte, tas opp i de årlige medarbeidersamtalene. Videre legges det ved medarbeidersamtalene en plan der det fastsettes mål for forskningen i neste periode som en del av arbeidsplanen. Ved tilsetting i kortvarige vikariater og andre midlertidige stillinger er hensikten med tilsettingen vanligvis å ivareta undervisningen i en avgrenset periode. I slike tilfeller settes det normalt ikke av tid til forskning på arbeidsplanen. 6. Formidling Formidling er en hovedoppgave for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger. Det legges til grunn at oppgaven er integrert i arbeidet med forskning og undervisning, og derfor inngår i 2

11 forsknings- og eller undervisningsdelen av arbeidsplanen. Særskilte oppgaver i forbindelse med formidling, kan tydeliggjøres på arbeidsplanen. 7. Administrasjon og andre oppgaver Det forutsettes at en minst mulig del av tiden brukes til administrative oppgaver. Inn under administrasjonsdelen regnes også deltakelse i råd, utvalg, arbeidsgrupper, komiteer, tillitsvalgt, verneombud mv. Slike særskilte oppgaver kan beskrives på arbeidsplanen. 3